Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:15 Sted: Savalen Fjellhotell & Spa, Tynset

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:15 Sted: Savalen Fjellhotell & Spa, Tynset Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 218/16 16/15761 Høringssvar kommunal planstrategi for Ringsaker kommune /16 16/15748 Høringssvar kommunal planstrategi for Åmot kommune /16 16/15963 Høringssvar kommunal planstrategi for Trysil kommune /16 16/15466 Strategisk arrangementsutvikling Glåmdalsregionen 222/16 16/15974 Innspill om utvikling av den statlige idrettsanleggspolitikken 223/16 16/15393 Søknad om støtte til Idrettsgallaen /16 16/16546 Tv-aksjonen NRK Røde Kors oppfordring til bidrag 225/16 16/15694 Prosjektering og utvikling av bioøkonomisenter 226/16 16/14296 Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune videredelegasjon fra fylkesrådet

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 218/16 Høringssvar kommunal planstrategi for Ringsaker kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 218/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ringsaker kommune har utarbeidet en gjennomarbeidet, god og offensiv planstrategi, som er tydelig på hvordan kommunen ønsker å prioritere framover. I forbindelse med revisjon av samfunnsdelen blir det viktig at utfordringsbildet i enda større grad tydeliggjøres og drøftes. Det er positivt at det jobbes aktivt med å vurdere miljøaspektet i all kommunal planlegging. Dette bør også gjelde for de folkehelseutfordringene, som framkommer i kunnskapsgrunnlaget kommunen har utarbeidet. Det er lite omtalt hvordan kommunen ser for seg et samarbeid med nabokommunene og resten av regionen. Et økt samarbeid om samordnet areal- og transportutvikling på tvers av kommunegrenser i regionen er viktig både for å løse transportarbeidet best mulig og for å redusere utslipp. Vedlegg: - Høringsutkast til kommunal planstrategi for Ringsaker kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 218/16 Saksutredning Høringssvar kommunal planstrategi for Ringsaker kommune Innledning og bakgrunn Vi viser til brev mottatt fra Ringsaker kommune med vedlagt høringsutkast til kommunens planstrategi. Høringsfrist er I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 framgår det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Videre står det: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden». For å få oversikt over sentrale utfordringer i samfunnsutviklingen og oppnå prioriterte mål, er det viktig med en god kobling mellom de nasjonale forventningene presentert av regjeringen, regional planstrategi og de kommunale planstrategiene. Saksopplysninger fakta Ringsaker kommune starter innledningsvis sin planstrategi med en gjennomgang av lovgrunnlaget. Deretter gjennomgås nasjonale og regionale føringer. I tillegg nevnes noen regionale planer og temaer regionrådet for Hamarregionen arbeider med, som også gir føringer for kommunens planarbeid. Ringsaker kommune er medlem i Osloregionens Europakontor og fra 1. januar 2017 blir kommunen også medlem av Osloregionen. I innledningen er Ringsaker tydelig på sin overordnede strategi. Hovedmålet er å oppnå minst en befolkningsvekst på landsgjennomsnittet, det vil si innbyggere innen Strategien er stikkordsmessig oppsummert under overskriftene: Den attraktive kommunen! Den næringsvennlige kommunen! Oppvekstkommunen! Kommunen med det gode tjenestetilbudet! Kommunen med orden i sakene! Kommunens intensjon er at innholdet i planstrategien skal legges til grunn for alle planer og alt arbeid. Dokumentet har en gjennomgang av befolkningsutviklingen og sammensetningen. Ut over dette henvises det til det kunnskapsgrunnlaget, som består av data produsert i forbindelse med utarbeidelsen av andre plan- og styringsdokumenter. Med utgangspunkt i det utfordringsbildet og forslaget til planstrategi, har kommunen valgt å foreta en grundig gjennomgang av temaområder, planer og planbehov framover.

5 Sak 218/16 Vurderinger Generelt Ringsaker kommune har utarbeidet en gjennomarbeidet, god og offensiv planstrategi, som er tydelig på hvordan kommunen ønsker å prioritere framover. Mange viktige og sentrale tema med tilhørende planer er beskrevet i temakapitler, noe som gjør planstrategien oversiktlig og gir en god struktur. I forbindelse med revisjon av samfunnsdelen, blir det viktig at utfordringsbildet i enda større grad tydeliggjøres og drøftes, slik at det kan danne en tydelig overbygning for den kommende samfunnsdelen. Demografi Ringsaker har over mange år hatt en positiv befolkningsutvikling og målet er fortsatt befolkningsvekst. I den forbindelse kunne det vært nevnt noe om hvilken innsats som må til for å nå målet. Å oppnå den forventede befolkningsveksten krever en aktiv tilflyttings- og bosettingsinnsats. Det er derfor viktig, som det står i planstrategien, at dette arbeidet har høy prioritet i planperioden. På lik linje med andre kommuner i Hedmark er Ringsaker i økende grad blitt flerkulturell. Det er derfor positivt og viktig at kommunen ønsker å prioritere arbeidet med integrering og inkludering. Kommunen har gjennom flere år gode erfaringer både med bosetting og integrering av innvandrere og flyktninger. Planstrategien kunne derfor vært mer tydelig på kommunens utfordringer, framtidsbehov og hvilke prioriteringer som skal gjøres i den forbindelse. Dette er et sentralt tema, som bør vektlegges i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. I planstrategien påpekes det at det vil skje en fordobling av eldre over 80 år innen Den høye andelen eldre i befolkningen gjør at omsorgsbyrden øker og det krever at det må tenkes nytt. Muligheter innenfor velferdsteknologi bør løftes fram og det må tas høyde for et økt behov for rekruttering til omsorgsyrkene. Dette er en vesentlig problemstilling for kommunen, som med fordel kan nevnes. Fylkesrådet vil nevne at innovasjon i offentlig sektor er et av temaene i fylkeskommunens arbeidet med regional plan for kompetanse- og næringsutvikling. Næring og kompetanse Kommunen legger stor vekt på og gjør en stor innsats med tilrettelegging for næringsutvikling både i fjellområdene og i tettstedene. Fylkesrådet er derfor positiv til at strategisk næringsplan skal revideres i perioden. Planstrategien peker på at kommunen trenger flere kompetansearbeidsplasser. Det er derfor nødvendig at kommunen får en oversikt over hva slags kompetanse som er etterspurt og i hvilken grad. I neste omgang trengs det å arbeide aktivt med å tilrettelegge for å tiltrekke folk med ønsket kompetanse. Det er derfor viktig og positivt at kommunen vurderer å utarbeide en strategisk kompetanseplan, og det kan være behov for å se denne planen i sammenheng med strategisk næringsplan.

6 Sak 218/16 Det er lite omtalt hvordan kommunen ser for seg et samarbeid med nabokommunene og resten av regionen. Nærheten til Hamar og den veksten som har vært i Brumunddal- og Furnesområdet nevnes, både i forhold til bosetting og næringsutvikling. Men kommunens vurdering av denne utviklingen, og hvordan den skal håndteres i framtiden, kan tydeliggjøres. Et økt samarbeid om samordnet areal- og transportutvikling på tvers av kommunegrenser i regionen er nødvendig framover. Dette påpekes fra Hamar kommune i deres forslag til planstrategi og i forslaget til ny regional planstrategi for Hedmark En av målsetningene kommunen har satt opp er styrket attraktivitet, og det kan være nyttig å se på pendlingsmønsteret. Er Ringsaker en utpendlings- eller innpendlingskommune? Det sier noe om hvilken type kommunene Ringsaker er, om den er attraktiv for bosetting eller arbeid eller både og, og hvordan kommunen bør satse fremover. Slike drøftinger bør være sentrale i arbeidet med ny samfunnsdel. Folkehelse I planstrategien er det generelt løftet fram utfordringer som sosial ulikhet, trivsel, bokvalitet, utdanningsnivå og en økende andel eldre. Kommunen arbeider godt med mange områder som har betydning for innbyggernes helse, og det er positivt at det nylig er utarbeidet og vedtatt et oversiktsdokument for befolkningens helsetilstand (sak 46/2016). Det er viktig at denne oversikten over folkehelseutfordringene inngår som grunnlag og drøftes i arbeidet med kommunens planstrategi og i videre planarbeid. I et folkehelseperspektiv, men også med tanke på blant annet klima og miljø, er økt gange og sykkelbruk til skole, arbeid og på fritiden ønsket. Det blir derfor viktig for kommunen å tilrettelegge for dette gjennom samordnet areal- og transportplanlegging og en egen sti- og løypeplan. Klima og energi Planstrategien skal også si noe om miljøutfordringer. Det er positivt at kommunen har klima og energi som eget tema i planstrategien, og en intensjon om å jobbe aktivt med å vurdere miljøaspektet i all kommunal planlegging. Endrede krav og forutsetninger gjør at et helhetlig arbeid med klima og miljø gir behov for revisjon av energi- og klimaplaner. Både i sammenheng med by og tettstedsutvikling, boligutvikling og næringsutvikling vil et fokus på klima, miljø og energibruk være viktig. Men det er også et sentralt tema for «oppvekstkommunen» og i arbeidet med barn og unge. By- og stedsutvikling I planstrategien er det tatt stilling til blant annet boligutvikling gjennom fortetting og utvikling av tettsteder og bygdesentre. Mye positivt gjøres med byutvikling i Ringsaker, og det er forbilledlig den tverrfaglige jobben kommunen har gjort med aktiv tilrettelegging for sentrumsnære boliger for alle. Med tanke på at Ringsaker er en av landets største hyttekommuner, er det bra at kommunen synliggjør et bevisst forhold til ytterligere hytteutbygging. Av planstrategien framgår det at det

7 Sak 218/16 ikke er behov for revisjon av kommunedelplanen for Ringsakerfjellet fra Det er helt avgjørende at videre utbygging gjøres med kvalitet, og det bør kanskje drøftes om planverktøyet slik det ligger, er godt nok til å håndtere disse krevende prosessene. Konklusjon Ringsaker kommune har utarbeidet en gjennomarbeidet, god og offensiv planstrategi, som er tydelig på hvordan kommunen ønsker å prioritere framover. I forbindelse med revisjon av samfunnsdelen blir det viktig at utfordringsbildet i enda større grad tydeliggjøres og drøftes. Det er positivt at det jobbes aktivt med å vurdere miljøaspektet i all kommunal planlegging. Dette bør også gjelde for de folkehelseutfordringene, som framkommer i kunnskapsgrunnlaget kommunen har utarbeidet. Det er lite omtalt hvordan kommunen ser for seg et samarbeid med nabokommunene og resten av regionen. Et økt samarbeid om samordnet areal- og transportutvikling på tvers av kommunegrenser i regionen er viktig både for å løse transportarbeidet best mulig og for å redusere utslipp.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 219/16 Høringssvar kommunal planstrategi for Åmot kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 219/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Åmots planstrategi er kort og komprimert, med en offensiv visjon. Det fremstår likevel noe uklart hvordan kommunen skal jobbe for videre vekst. Frafall fra videregående skole er en vesentlig utfordring, som det er nødvendig å arbeide videre med. Utfordringen kan ha betydning for f.eks. kompetansetilfanget i kommunen og den generelle holdningen til hvorvidt kompetanse er viktig. Å utarbeide en strategiplan for Åmotskolen er en viktig del av dette arbeidet. Planoversikten i nåværende forslag omfatter mange planer og planrevisjoner. Det bør gjøres en tydelig prioritering, slik at den endelige tidsplanen for planutviklings- og revisjonsarbeidet er godt avstemt med tilgjengelige ressurser. Vedlegg: - Høringsutkast til kommunal planstrategi for Åmot kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 219/16 Saksutredning Høringssvar kommunal planstrategi for Åmot kommune Innledning og bakgrunn Vi viser til brev mottatt fra Åmot kommune med vedlagt høringsutkast til kommunens planstrategi. Høringsfrist er I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 framgår det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Videre står det: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden». For å få oversikt over sentrale utfordringer i samfunnsutviklingen og oppnå prioriterte mål, er det viktig med en god kobling mellom de nasjonale forventningene presentert av regjeringen, regional planstrategi og de kommunale planstrategiene. Saksopplysninger fakta Første del av dokumentet har Åmot kommune viet en gjennomgang av nasjonale føringer og regional planstrategi fra Hedmark. Deretter er det et kapitel om utfordringer, utviklingstrekk og muligheter som innholdsmessig er identisk med tilsvarende kapitel i kommuneplanens samfunnsdel ( ). Resten av dokumentet inneholder en vurdering av planbehovet og en opplisting av planer. Vurderinger Generelt Åmots planstrategi er kort og komprimert, og inneholder det vesentligste. Nasjonale forventinger og utfordringer identifisert i regional planstrategi for Hedmark er nevnt i starten, men gjenspeiles i mindre grad videre i tekstdelen av planstrategien. Visjonen er offensiv og signaliserer tydelig Åmots ønske om vekst, men planstrategien mangler etter fylkesrådets vurdering drøfting av hvordan det skal jobbes videre med visjonen. Det pekes på noen utfordringer, men det beskrives ikke nærmere hvordan kommunen vil jobbe med disse. Fylkesrådet mener derfor at det er behov for en tydeliggjøring mellom utfordringsdelen av dokumentet og planbehovet i inneværende periode. Satsningsområdene fra kommuneplanens samfunnsdel kunne med fordel vært nevnt i denne sammenhengen. Utfordringsbildet sier en del om nasjonale og globale trender. Det bør vurderes om dette også skal brytes ned på kommunalt nivå.

10 Sak 219/16 Demografi Åmot kommune har siden år 2000 hatt en svak befolkningsvekst, og visjonen signaliserer et fortsatt ønske om vekst. Det er viktig at det synliggjøres noen tanker rundt hvordan kommunen kan stimulere til økt tilflytting. Hvilken målgruppe er aktuell for tilflytting og hva trenger kommunen å gjøre for å tilrettelegge for dette? I tillegg til ansatte i forsvaret er for eksempel studentene på Rena en potensiell gruppe. Når det gjelder økt bosetting, legges det vekt på at kommunen skal framstå attraktiv gjennom godt servicetilbud, sentrumsmiljø, kulturtilbud og boligtilbud og det er viktig. Arbeid for ektefelle eller samboer er ofte vesentlig, når folk velger bosted, av den grunn vil det være nyttig med en gjennomgang av arbeidsplassutviklingen i kommunen. Næring og kompetanse Som det står i planstrategien; "Mye bra, og bedre skal det bli", og i den påfølgende tekst nevnes mye av det positive som har vært gjort. Men hva tenker kommunen videre hva skal bli bedre? Det er fylkesrådets vurdering at dette i den endelige versjonen bør fremgå tydeligere. Det er positivt at kommunen er bevisst på at den gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, kan bidra til økt verdiskaping. Videre er det bra at kunnskap og bevissthet om næringsutvikling og entreprenørskap fremheves. En vurdering av hvordan kommunen kan samarbeide med næringslivet eller hvordan de kan sikre at næringsutvikling og entreprenørskap får større plass, vil være nyttig for det videre arbeidet. Åmot kommune viser til at de er en av landets største skogkommuner. Det kunne med fordel vært vurdert hvilke muligheter som ligger i dette, ikke minst inn mot det grønne skiftet, jfr. forslag til ny regional planstrategi for Hedmark. Planstrategien viser til at mobil- og bredbåndsutbygging er nasjonale satsningsområder som må komme hele kommunen til gode. Dette er et viktig satsingsområde hvor også Åmot kommune har et ansvar. Kommunen har i mange år hatt utfordring med stort frafall fra videregående skole. Dette problematiseres etter fylkesrådets vurdering kun i mindre grad i foreliggende forslag til planstrategi, og da primært under overskriften folkehelse. Frafallsutfordringen kan også ha betydning for f.eks. kompetansetilfanget i kommunen og den generelle holdningen til hvorvidt kompetanse er viktig. Det er derfor bra at kommunen prioriterer å utarbeide en strategisk skoleplan i perioden. Folkehelse Det er positivt at folkehelseutfordringer er identifisert i planstrategien og drøftet. Det samme gjelder sentrale områder som har påvirkning på befolkningens helse. Men hvordan kommunen skal sikre at folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer på helse blir inkludert i det framtidige tverrsektorielle planarbeidet, fremgår i mindre grad tydelig i foreliggende forslag.

11 Sak 219/16 Integrering Integrering er ikke gjort til et tema i planstrategien. Det er viktig å sette bosettings- og integreringsarbeidet i sammenheng med kommunens behov for vekst og utvikling, i tillegg til behov for kompetanse og arbeidskraft i framtiden. Planstrategien peker på at flyktninger trenger tilpasset bolig og det samme gjelder flere vanskeligstilte innbyggere. En boligpolitisk handlingsplan er derfor nødvendig. Men kommunen bør også vurdere å se bosetting i en større sammenheng, om flere skal bosette seg i Åmot. Det er derfor viktig med en helhetlig boligpolitisk handlingsplan, som ikke kun omfatter det boligsosiale. Klima All utvikling bør skje på bærekraftige premisser jfr. nasjonale føringer. Både i sammenheng med by- og tettstedsutvikling, boligutvikling og næringsutvikling vil et fokus på klima, miljø og energibruk være viktig. Planstrategien sier ikke noe om temaer som klimatilpasning, energibruk, utslipp, avfall, og håndtering av dette. Det er derfor positivt at kommunedelplan for klima og energi skal revideres i perioden, og den bør få et bredt klima- og miljøfokus, inkludert klimatilpasning. Planer Det er positivt at kommunen skal i gang med en kulturminneplan. Denne vil trolig fange opp og ivareta det aller viktigste inne feltet. Planoversikten omfatter mange planer og planrevisjoner, og fremstår derfor som mindre tilgjengelig for «førstegangsleseren». Kommunen bør i tillegg vurdere om dette er gjennomførbart i forhold til tilgjengelige ressurser, eller om det bør gjøres en tydeligere prioritering og beskrive en tydeligere rekkefølge for når hvilke planer skal revideres. Konklusjon Åmots planstrategi er kort og komprimert, med en offensiv visjon. Det fremstår likevel noe uklart hvordan kommunen skal jobbe for videre vekst. Frafall fra videregående skole er en vesentlig utfordring, som det er nødvendig å arbeide videre med. Utfordringen kan ha betydning for f.eks. kompetansetilfanget i kommunen og den generelle holdningen til hvorvidt kompetanse er viktig. Å utarbeide en strategiplan for Åmotskolen er en viktig del av dette arbeidet. Planoversikten i nåværende forslag omfatter mange planer og planrevisjoner. Fylkesrådet er av den oppfatning at det bør gjøres en tydelig prioritering, slik at den endelige tidsplanen for planutviklings- og revisjonsarbeidet er godt avstemt med tilgjengelige ressurser.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 220/16 Høringssvar kommunal planstrategi for Trysil kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 220/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Trysil kommune har laget en gjennomarbeidet og god planstrategi med stor vekt på å få fram utfordringsbildet på utvalgte områder. Kommunen har noen utfordringer, og jobber godt med blant annet næringsutvikling. Dokumentet kunne vært tydeligere på mulighetene som finnes i Trysil-samfunnet, og blant annet trukket fram de mulighetene som ligger i samarbeidet med de svenske grensekommunene og SITE. Vedlegg: - Høringsutkast kommunal planstrategi for Trysil kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 220/16 Saksutredning Høringssvar kommunal planstrategi for Trysil kommune Innledning og bakgrunn Vi viser til brev mottatt fra Trysil kommune med vedlagt høringsutkast til kommunens planstrategi. Høringsfrist er I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 framgår det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Videre står det: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden». For å få oversikt over sentrale utfordringer i samfunnsutviklingen og oppnå prioriterte mål, er det viktig med en god kobling mellom de nasjonale forventningene presentert av regjeringen, regional planstrategi og de kommunale planstrategiene. Saksopplysninger fakta Forordet til Trysils planstrategi omtaler selve arbeidet med planstrategien, involvering internt og kort om erfaringer fra forrige planstrategi. Kommunes arbeid med planstrategien har vært ledet av en tverrfaglig arbeidsgruppe med assisterende rådmann som leder. Trysil kommune starter innledningsvis sin planstrategi med en gjennomgang av hva planstrategi er, og deretter kort om nasjonale forventinger og regional planstrategi. En stor del av dokumentet er viet fakta om Trysil. Faktadelen baserer seg i stor grad på en minirapport om befolkningsutviklingen, arbeidsplasser, attraktivitet og et utvalg nye scenarier. Rapporten ble utarbeidet av Telemarksforskning ved Knut Vareide. Videre inneholder dokumentet egne kapitler om helse og omsorg, barn og unge, natur og kultur. Avslutningsvis gjøres det en gjennomgang av prioriterte planoppgaver med en oversikt over særskilt prioriterte planer for perioden. Vurderinger Generelt Trysil kommune har laget en gjennomarbeidet og innholdsrik planstrategi. Det er positivt at dokumentet starter med et forord som synliggjør selve prosessen og hvem som har vært involvert internt. Strukturen i dokumentet er god, men for oversiktens skyld kunne faktadelen med fordel vært kortet ned med litt mer oppsummerende tekst framfor bruk av mange figurer. Dette for å gi et tydeligere helhetsbilde av her-og-nå situasjonen i Trysil. Kildehenvisningen på siste side er nyttig for den som ønsker mer utdypende informasjon. Faktadelen viser at trysilsamfunnet har noen utfordringer. Figurene viser nedadgående tendens blant annet innenfor både befolknings- og arbeidsplassutvikling. Likevel skjer det mye positivt i

14 Sak 220/16 Trysil, og det er viktig å synliggjøre dette og se mulighetene. Av scenariene som er nevnt i planstrategien, er det interessant å vite hvilke scenarier kommunen tar sikte mot. Dette vil gi en god antydning på hvor kommunens innsats bør rettes. Integrering Det er positivt at planstrategien omtaler bosetting og integrering av innvandrere i kommunen. Planstrategien kan i større grad sette bosettings- og integreringsarbeidet i sammenheng med kommunens behov for vekst og utvikling, og behov for kompetanse og arbeidskraft i framtiden. Å drøfte utfordringer og velge strategiske satsningsområder i planstrategien, kan i større grad tydeliggjøre retning kommunen vil ta, for å oppnå kommunens målsetninger for integrering av innvandrere i lokalsamfunnet. Folkehelse Det er positivt at kommunen har laget et oversiktsdokument som løfter fram folkehelseutfordringene, og samtidig gjør en kort drøfting av disse i planstrategien. Det blir viktig at denne oversikten inngår som grunnlag for alt planarbeid, og særlig i arbeidet med revisjon av samfunnsdelen. Næring og kompetanse Det gjøres mye godt arbeid i Trysil innenfor næringsutvikling, inkl. reiseliv/opplevelsesnæringer. Blant annet er det en offensiv satsing på å skape helårs arbeidsplasser. Det jobbes også svært bevisst med bærekraftsertifisering av reiselivet i kommunen. Dette kunne vært nevnt i planstrategien. Under prioriterte planoppgaver er kompetanse trukket fram som et viktig område. Planstrategien kan forstås som at det kun er snakk om kompetanse som kommuneadministrasjon i Trysil har behov for, det vil si å "sikre tilstrekkelig kvalifisert personell til kommunale tjenester". Det er viktig å ha fokus på dette, men hva med kompetanseutfordringene i Trysilsamfunnet? En viktig del av dette er skoleutvikling og hvordan bedre resultatene i grunnskolen. Det er også nødvendig å se på samarbeidet mellom skole og næringsliv både innen grunnskole og videregående skole, og se det i forhold til kompetanseutvikling og rekruttering til lokalt næringsliv. I denne sammenheng kan også entreprenørskapsarbeid i skolen nevnes. Fylkesrådet vil med utgangspunkt i forslaget til ny regional planstrategi , understreke nødvendigheten av regionalt samarbeid, som kan gi styrket kraft og muligheter for utvikling i Trysil. Kommunen har allerede et utstrakt samarbeid på tvers av kommunegrenser inkludert blant annet de svenske grensekommunene, gjennom forskjellige Interreg-prosjekt som SITE. Dette kunne med fordel tydeliggjøres i planstrategien. Klima og miljø I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er blant annet tema som klima og bærekraftig areal- og samfunnsutvikling nevnt. I tillegg sier også lovteksten vedrørende planstrategiarbeidet at dokumentet bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg blant annet knyttet til miljøutfordringer. Dette nevnes i liten grad Trysil kommunes forslag til

15 Sak 220/16 planstrategi. Derfor er det positivt at en revisjon av klima- og energiplan skal gjennomføres i Den bør få et bredt klima- og miljøfokus, inkludert klimatilpasning. Planer Det er positivt at kommunen har gjort et tydelig valg over prioriterte planer. At de i tillegg til en tidsramme har fått en kostnadsramme, vil synliggjøre om det planlagte planarbeidet er gjennomførbart. Prioriteringene synes å være klart knyttet til kommunens utfordringer. En revisjon av samfunnsdelen vil være sentral, sammen med en strategi for fritidsbebyggelse og ny helhetlig boligplan. Det er i tillegg viktig at kommunen vil prioritere utvikling av et sterkt og vitalt kommunesenter gjennom en ny sentrumsplan. I den forbindelse bør det drøftes om kommunedelplan eller reguleringsplan er riktig verktøy. Konklusjon Trysil kommune har laget en gjennomarbeidet og god planstrategi med stor vekt på å få fram utfordringsbildet på utvalgte områder. Kommunen har noen utfordringer, og jobber godt med blant annet næringsutvikling. Dokumentet kunne vært tydeligere på mulighetene som finnes i Trysil-samfunnet, og blant annet trukket fram de mulighetene som ligger i samarbeidet med de svenske grensekommunene og SITE.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 221/16 Strategisk arrangementsutvikling Glåmdalsregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 221/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på nettverksutvikling og at ulike arrangementer samarbeider om felles oppgaver. Forstudien vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som tiltak. Fylkesrådet bevilger Kongsvinger kommune, Kultur og fritidsenheten, 2226 Kongsvinger, Org.nr: tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forstudien. Tilskuddet gjelder for perioden til Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Særskilte vilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes regionalt med alle kommunene i Glåmdalsregionen. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forstudien ikke automatisk medfører regional medfinasiering i evt. ny prosjektfase. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.

17 Sak 221/16 Vedlegg: - Søknad regionalforvaltning - Strategisk arrangementsutvikling og nettverkseffekter Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 221/16 Saksutredning Strategisk arrangementsutvikling Glåmdalsregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag I Glåmdalsregionen arrangeres en rekke små og store arrangement, men det mangler en form for nettverksorganisering som ivaretar kvalitative, økonomiske og markedsmessige aspekter. Det søkes om støtte til et forstudie som har til hensikt å utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen og oppnå stordriftsfordeler gjennom samarbeid. I utgangspunktet er det alle kommunene i Glåmdalsregionen som er initiativtagere til prosjektet, men Kongsvinger kommune står som søker. Kultursjefene ser dette som et mulig bedriftsnettverk for arrangementer og arrangører, og at en bedre kooordinering og gode løsninger kan gi økt besøk, lavere kostnader, økt kvalitet og samtidig styrke opplevelseseffekten av arrangementene. Innledning og bakgrunn Arrangementer genererer reisetrafikk hos flere grupper; yrkesreisende, ferie og fritidsreisende og kurs- og konferansemarkedet. Prosjektet skal jobbe med å stimulere til samarbeid mellom de ulike arrangement/aktører for å øke verdiskapningen. I dette ligger å redusere kostnader ved felles innkjøp og logistikk, (artister, innleie vakter, partyutstyr, lydutstyr, billettsystemer, booking mm.). På sikt er det naturlig å samarbeide om salg og pakketering inkludert overnatting og opplevelser. Saksopplysninger fakta Arrangementsutvikling, kompetanseheving og nettverksbygging innen arrangement har vært støttet av fylkesrådet i flere sammenhenger, bl.a. i juni 2016 der det ble gitt kr ,- til Hamarregionen Reiseliv til en forstudie «Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen» (sak 129/16). Fylkesrådet har også gitt støtte kr ,- til Tolga kommune for prosjektet «Kultur, natur og idrett som virkemiddel, fase 2» for å se på muligheten for å etablere en fast organisasjon som kan samle, drifte og utvikle en del arrangementer og aktiviteter innen kultur, natur og idrett i samarbeid med kommunene i Nord-Østerdal. (Fase 1 av prosjektet fikk kr i støtte i 2014, sak 287/14). I 2015 ble det gitt kr ,- i støtte til et forprosjekt i Elverumsregionen; Arrangementsnettverk Elverum (sak 300/14). Prosjektet gikk ut på å klargjøre hvordan aktørene i besøksnæringene kan samarbeid og utnytte hverandre og arrangementene bedre for å få til større, bedre og mer lønnsomme arrangement og derigjennom økt verdiskaping i lokalsamfunnet. En jobbet med et nettverk der også produsenter og leverandører av lokalmat var med. Videre har Grue kommune fått fylkeskommunal støtte til et liknende arbeid over kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet i 2013 (FRAD-sak 261/13). Støtten som i disse tilfellene er gitt har i stor grad vært rettet mot næringsperspektivet i forbindelse med arrangementsutvikling. Reiseliv og nye arbeidsplasser er sentralt. Aktivitet Forstudiens mål er å koordinere arrangementene i regionen og se på muligheten til å opprette en felles utstyrsbank. Det skal også jobbes med å samordne datainformasjon for kunder, salg og

19 Sak 221/16 markedsføring. I søknaden fremgår det at under forstudiet vil en knytte til seg Solørmartn, Kongsvingermarken, Finnskogmarken, Byen Vår, Kongsfesten, Morodalsfestivalen, ulike idrettslag som har turneringer og kulturorganisasjoner som har arrangementer av ulik størrelse. Forstudien vil ha en gjennomføringstid på inntil 3 måneder og prosjektet ser for seg å engasjere en prosjektmedarbeider til å gjennomføre kartleggingsoppgaver som omfatter: - hvordan organiseres arbeidet i dag og hvem gjør hva - hvilke databaser eksisterer - hvilke digitale plattform benyttes (www, sosiale medier, pressearbeid, utsendelser) - hvilke kunderelasjoner eksisterer og hvordan kommuniserer man med kundene - eksisterer det noen samarbeidskonstellasjoner - kan innkjøp og forbruk være tema for felles tiltak (teknisk utstyr, bord/stoler, telt etc.) - vekstpotensial og vekstmuligheter - besøksstruktur (lokale kunder, regionale kunder og overnattingskunder ) Kostnadsplan Tittel «2016» Arbeid kommunalt ansatte Kontor utgifter lønn prosjektmedarbeider Reisekostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel «2016» Hedmark fylkeskommune Kommunal egenandel Kommunalt ansatte Sum finansiering Vurderinger Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom arrangementene samarbeider om felles oppgaver. Det kan bidra til å redusere kostnader og øke besøkstallet. Utveksling av erfaringer er alltid fruktbart. Således er Kongsvinger kommunes initiativ til et arrangementsnettverk viktig. Et velorganisert nettverk, enten det dreier seg om kultur, idrett eller kommersielle events, kan også knytte destinasjoner tettere sammen. I et nettverk kan det være enklere å jobbe med innovativ utvikling. Nettverkssamarbeid kan skape nysgjerrighet og motivere til handling. En utfordring med nettverkssamarbeid er den innsats den enkelte velger å legge inn. Det å kunne påvise nytte blir avgjørende. Skal en lykkes med samarbeidet må arrangørene selv ta initiativ og ansvar. I det omsøkte prosjektet er det kommunene i Glåmdalsregionen som er initiativtagere, men enda viktigere blir at arrangementene/aktørene prioriterer tid og ser verdien av samarbeidet. Målsettingen for tiltaket burde komme tydeligere frem. I søknaden fremgår det at man skal utvikle en systematikk for

20 Sak 221/16 hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. For at effekten av tiltaket kan måles, bør omsetning og resultat tallfestes. En bedre forståelse av arrangementenes betydning for tilhørighet og stolthet, er viktig. Ungdoms OL 2016 bidro f.eks. til å gi ungdom arrangementserfaring ved å inkludere dem i arbeidet. Frivillighet bidro til sosial brobygging. De fleste arrangementer vet lite om hvilken verdiskaping arrangementet gir. Men for eksempelvis Birkebeinerarrangementene er det laget en slik kartlegging som viser totalomsetningen. I prosjektet det her er snakk om må man forstå arrangementenes struktur, besøksvolum og den enkeltes vekstambisjon. Et første grep bør være å kartlegge de arrangementer, festivaler og events som finnes og som kan være relevant i et nettverk. Arrangementer må datofestes i en kalender, eller et årshjul, slik at man forsterker og ikke svekker hverandres posisjon. Det må jobbes med å følge opp kunden med tanke på gjenkjøp, og reisepakker der bespisning, overnatting, transport og arrangementsbillett inngår. Det forventes at arrangementer i hele regionen inviteres inn i samarbeidet slik søker har intensjoner om. Fylkesrådet anbefaler at prosjektet ser på hvordan andre har løst liknende oppgaver. Hamarregionen Reiseliv (HARR) jobber med et liknende prosjekt, og det anbefales kontakt med HARR for evt. samarbeid/erfaringsutveksling. Om mulig bør man koble seg til større, geografiske samarbeid. Det er positivt at det allerede er opprettet dialog med kultursjefene i kommunene for å sikre eierskap. Videre blir det viktig at arrangører og reiselivsnæringen har tett dialog når det gjelder planlegging videre. I et fremtidig for- og hovedprosjekt er det naturlig at kommunene bidrar med økonomisk støtte. Det forutsettes at prosjektet fullfinansieres. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Arbeidet med arrangementsutvikling og nettverksbygging i regionen vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. De fleste arrangementer/festivaler er tilgjengelig for alle; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Posisjonering av arrangementene i forhold til å gjøre området attraktivt, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning. Kongsvinger kommune vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet og vurderes ikke som et foretak i denne sammenheng, hvor det gjøres en jobb for arrangementer i flere kommuner. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Søker oppfyller ikke vilkårene for statsstøtteforbudet, og det er derfor lovlig med offentlig støtte til prosjektet. Konklusjon Det omsøkte prosjektet vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som et tiltak. Arrangement er viktig fundament for reiselivet i Hedmark. I «samarbeidserklæringen» sier fylkesrådet at Hedmark skal være et naturlig førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Fylkesrådet ser at arrangementsutvikling kan være et positivt bidrag når det gjelder å øke attraktiviteten til et område. Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom de etablerte arrangementene samarbeider om felles oppgaver og øker sin samlede kompetanse arrangementkompetanse. Fylkesrådet går derfor inn for å støtte forstudien med det omsøkte beløp på kr ,-.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber SAK 222/16 Innspill om utvikling av den statlige idrettsanleggspolitikken Saksnr.: Utvalg Møtedato 222/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til anbefalingene vedrørende den statlige idrettspolitikken og fremhever følgende punkter som viktige: - Enerettsmodellen bør bestå. - Forenkle spillemiddelordningen for å motivere til utvikling av mindre anlegg, nyskapende anlegg og anlegg for uorganisert aktivitet. - Bidra med virkemidler for gjennomføring av anleggspolitikken på lokalt og regionalt nivå. - Tydeliggjøring av fylkeskommunens rolle i forhold til veiledning, koordinering og kompetanse for en god samordnet anleggspolitikk. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

22 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sak 222/16

23 Sak 222/16 Saksutredning Innspill om utvikling av den statlige idrettsanleggspolitikken Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn I januar 2015 nedsatte regjeringen et strategiutvalg for idrett (Fjørtoftutvalget). Utvalgets mandat var å identifisere utfordringer og utarbeide forslag til strategier som kan løse utfordringer på idrettsområdet. I juni 2016 avleverte utvalget sin første delrapport Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid til Kulturdepartementet. Den statlige politikken for anlegg for idrett og fysisk aktivitet har vært et sentralt tema for utvalget. Rapporten inneholder anbefalinger for å sikre en anleggspolitikk som best mulig ivaretar behovene for organisert idrett, egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv over hele landet. Saksopplysninger fakta Strategiutvalget anbefaler at Kulturdepartementet utarbeider en statlig overordnet politikk for å bedre behovsprøvingen og øke mangfoldet i byggingen av anlegg. Målsettingen er fysisk aktivitet og idrett for alle gjennom bruk av spillemidlene. Utvalget foreslår videre at følgende prinsipper og prioriteringer skal ligge til grunn for bruk av spillemidler til anlegg: Gjennomføre gode lokale og regionale behovsvurderinger basert på gode analyser og medvirkning. Sikre idretts- og aktivitetsmangfold, herunder hensynet til mindre idretter, egenorganisert aktivitet, kjønn, alder og universell utforming. Stimulere til at idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet i størst mulig grad plasseres ved skoler. Stimulere til økt satsing på interkommunale anlegg. Stimulere til nytenking på anleggsområdet som i større grad imøtekommer aktivitetstrender. Departementet ønsker kommentarer og innspill fra berørte parter til forslagene fra strategiutvalget, De ønsker også innspill og forslag til videreutvikling av den statlige anleggspolitikken. Fristen for skriftlige innspill er 1. oktober Hedmark fylkeskommune har fått utsatt frist til 17.oktober.

24 Sak 222/16 I starten av september gjennomførte Hedmark fylkeskommune to-dagers fagsamling med kommunene i Hedmark og Oppland, der tema var forslagene fra strategiutvalget. Innspill fra fagsamlinga gjenspeiles i denne uttalelsen. Den 13. september deltok Fylkeskommunen på innspillmøte i regi av Kulturdepartementet. Hedmark fylkeskommune var den eneste fylkeskommunen som uttalte seg om den statlige. Vurderinger Etter fylkesrådets vurdering legger strategiutvalget frem gode anbefalinger for fremtidens anleggspolitikk. Det er positivt at departementet åpner for andre innspill og forslag til videreutvikling av denne politikken. Ikke minst er det viktig at kommunene blir hørt i dette arbeidet. De står for den største innsatsen ressursmessig når det gjelder anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til anbefalingene og velger å fremheve noen punkter som vurderes som særlig viktige. Hedmark fylkeskommune konsentrerer sitt innspill i tre punkter: 1) Enerettsmodellen 2) Behov for forenklinger i spillemiddelordningen for å motivere til utvikling av mindre anlegg, nyskapende anlegg og anlegg for uorganisert aktivitet. 3) Virkemidler som gir grunnlag for gjennomføring av anleggspolitikken på lokalt/regionalt nivå. 4) Fylkenes rolle i anleggspolitikken 1) Enerettsmodellen en verdibasert garantist for norsk idrett Hedmark fylkeskommune støtter utvalgets anbefaling om bevaring og beskyttelse av enerettsmodellen, og at det ikke innføres en lisensordning for utenlandske spillselskaper. Enerettsmodellen er med på å sikre en forutsigbar finansiering av norsk idrett. Samtidig bygger modellen på en ansvarlig spillpolitikk. Dette samsvarer med høringsuttalelsen som ble vedtatt i Fylkesrådet i ) Behov for forenklinger i spillemiddelordningen for å motivere til utvikling av mindre anlegg, nyskapende anlegg og anlegg for uorganisert aktivitet. Fylkeskommunen erfarer at flere velger ikke å søke spillemidler når det skal bygges små og enkle anlegg fordi søknadsprosedyrene er kompliserte. Dette gjelder særlig anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. Dette er uheldig da dette kan føre til dårligere kvalitet og mindre holdbare anlegg. Den helhetlige og planmessige anleggsutviklingen i en kommune vil også kunne bli satt til side. En enklere søknadsprosess for mindre anlegg vil bidra til at man får flere og ikke minst bedre anlegg for egenorganisert aktivitet og friluftsliv. Dette vil gjøre det enklere for uorganiserte grupper å søke om spillemidler. En enklere søknadsprosess vil også være en fordel for friluftslivet, siden dette er enkle og mindre kostnadskrevende anlegg.

25 Sak 222/16 Det offentlige har et særlig ansvar for å imøtekomme anlegg for egenorganisert aktivitet. Det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig å gi sterkere føringer til kommuner/fylkeskommuner om deres rolle som anleggsbygger for denne typen anlegg. Fylkeskommunen er av den oppfatning at staten i større grad må ansvarliggjøre den organiserte idretten med tanke på lavterskel-/egenorganisert aktivitet og anleggsbygging. Det bør oppfordres til utbygging av nærmiljøanlegg og turstier i tilknytning til større idrettsanlegg. Idrettsanleggene vil da bli et samlingspunkt hvor søsken/foreldre til barn som er med på organisert trening også kan være aktive. Det bør vurderes om det skal gis sterkere føringer til skoleeierne om at elevene/studentene må ha tilgang til gode uteområder og mulighet for friluftsliv i nærheten av skolen. Det er mange barneskoler som har gode uteanlegg, mens ungdoms- og videregående skoler, høgskoler og universitet i stor grad mangler dette. Utvikling av slike uteområder må sees i sammenheng med tilbudet ellers i kommunen da anlegget også kan brukes av lokalbefolkningen utenfor skoletiden. Hedmark fylkeskommune mener derfor at et godt virkemiddel for å få gjennomført deler av anleggspolitikken er å forenkle spillemiddelordningen for rimelige anlegg. Nedre kostnadsgrense for anlegg som kan søke spillemidler bør holdes lav. Små tilskudd er viktige insitament til mindre lag og kommuner med tanke på anleggsutvikling. 3) Idrettsanleggspolitikken krever virkemidler som skaper grunnlag for gjennomføring på lokalt/regionalt nivå En vesentlig forutsetning for å lykkes med idrettsanleggspolititikken er at det finnes tilstrekkelig fagressurser på lokalt og regionalt nivå. Anbefalingene i rapporten forenkler ikke arbeidet og behovet for fagkompetanse er minst like stort som i dagens situasjon. Flere mindre kommuner har kun deltidsstillinger til å følge opp fagområdet, og fagkompetansen knyttet til dette arbeidet er også varierende. Den bør vurderes om virkemidler knyttet til kompetanseheving kan finansieres over spillemiddelordningen. 4) Fylkenes rolle i anleggspolitikken I dagens kommunestruktur har de små kommunene utfordringer både med tanke på kapasitet og kompetanse innen dette fagfeltet. Noen oppgaver bør flyttes til det regionale nivået (f.eks. den idrettsfaglige delen av idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning), og noen oppgaver bør i større grad løses interkommunalt (f.eks. behovsanalyse for større anlegg). Fylkeskommunenes veilederrolle er vesentlig, både i små og store kommuner. Dette gjelder både i anleggsutviklingen og i det konkrete arbeidet med spillemidler. Fylkeskommunen tar også en rolle ved å bidra med kompetanse og koordinere aktører som er viktig for en god samordnet anleggspolitikk. Fylkeskommunen har gode erfaringer med samarbeid med Hedmark Idrettskrets om regionale temamøter knyttet til anleggsutvikling, samt kontinuerlig arbeid med å styrke idrettsrådene sin rolle i lokal og regional anleggsutvikling.

26 Sak 222/16 Konklusjon Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til anbefalingene vedrørende den statlige idrettspolitikken og fremhever følgende punkter som viktige: - Enerettsmodellen bør bestå. - Forenkle spillemiddelordningen for å motivere til utvikling av mindre anlegg, nyskapende anlegg og anlegg for uorganisert aktivitet. - Bidra med virkemidler for gjennomføring av anleggspolitikken på lokalt og regionalt nivå. - Tydeliggjøring av fylkeskommunens rolle i forhold til veiledning, koordinering og kompetanse for en god samordnet anleggspolitikk.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 223/16 Søknad om støtte til Idrettsgallaen 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 223/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune bevilger et tilskudd på kr til Idrettsgallaen Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar, kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Idrett. Konto styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Det gjenstår etter dette kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 223/16 Saksutredning Søknad om støtte til Idrettsgallaen 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hamar Olympiske anlegg AS (HOA) er teknisk arrangør av Idrettsgallaen på Hamar 7. januar På vegne av Idrettsgallaen 2017 søker HOA om et bidrag på kr fra Hamar kommune og kr fra Hedmark fylkeskommune. Dette er det samme beløpet som ble omsøkt og innvilget i 2013 og Saksopplysninger fakta Det er forbundet med store utgifter å sende direkte et TV show, og eierne (Norges Idrettsforbund, NRK og Norsk Tipping) har for Idrettsgallaen 2017 økt sine bidrag for å heve kvaliteten ytterligere på arrangementet Slik HOA ser det er Idrettsgallaen svært viktig profilering av regionen, og den blir årlig sett av ca. 1,3 mill. seere. Regionrådet for Hamarregionen, Vikinglauget og Hamar Olympiske anlegg har ved tidligere idrettsgallaer delt garantiansvaret for billettsalget. Det forventes at de stiller tilsvarende garanti for Vurderinger Det er positivt for regionen at det legges store arrangement til området. Dette skaper positiv oppmerksomhet og omtale av både Hamar kommune og Hamarregionen. Dette er viktig med tanke på både attraktivitet og visjonen om innbyggere i Hedmark i At Idrettsgallaen arrangeres i denne regionen er også med på å befeste Hamar som idrettsbyen. Et slikt arrangement har positiv effekt for næringslivet i området. Konklusjon Hedmark fylkeskommune gir kr i støtte til Idrettsgallaen 2017.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Mona Stormoen SAK 224/16 Tv-aksjonen NRK Røde Kors oppfordring til bidrag Saksnr.: Utvalg Møtedato 224/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK Røde Kors Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2016: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost reduseres med kr ,- til kr ,- Vedlegg: - Oppfordringen fra fylkesaksjonsleder Tore Topp Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Sak 224/16 Saksutredning Tv-aksjonen NRK Røde Kors oppfordring til bidrag Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag TV-aksjonen NRK Røde Kors 2016 skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til mer enn to millioner mennesker som er rammet av krig og konflikt. Krig og vold skaper enorme lidelser. Mennesker blir drept, og ringvirkningene for lokalbefolkningen er katastrofale. De mangler vann, mat og medisiner, helsetilbudet svekkes, de må flykte fra hjemmene sine og har ingen jobb å gå til. Dette fører igjen til underernæring, helseproblemer, utrygghet og fattigdom. De innsamlede midlene går til Røde Kors sitt arbeid i ni land: Syria, Libanon, Sør Sudan, Afghanistan, Myanmar, Somalia, El Salvador, Guatemala og Honduras. Pengene går også til å hjelpe flyktninger som har kommet til Norge. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune er oppfordret om å bidra til TV-aksjonen 2016 som går til Røde Kors. Gjennom TV-aksjonen har NRK samlet inn penger til ulike formål siden Årets aksjon gjennomføres 23. oktober. Saksopplysninger fakta - TV-aksjonen er arrangert hver høst en søndag i oktober siden I år går TV-aksjonen av stabelen 23. oktober. - Siden 1974 har det norske folk samlet inn over syv milliarder kroner som har gitt titalls millioner mennesker livsviktig hjelp. - Flyktningrådet hadde den første aksjonen og samlet inn 125 millioner omregnet i 2013 kroner. - Fra 1978 ble selve innsamlingen arrangert av hver kommune med ordføreren i spissen. Nå ligger ansvaret hos over 500 kommune- og bydelskomiteer. - Den aller første gangen NRK stilte seg til rådighet for et veldedig formål var i februar 1946, for aksjonen Nasjonalhjelpen for krigens ofre og de falnes etterlatte. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har gitt et økonomisk bidrag til TV-aksjonen så lenge det har vært TVaksjon. Kommunene i Hedmark gir også et bidrag, og de har ambisjon om å gi kr 3,- pr. innbygger. Hedmark fylkeskommune mottar en del søknader om å bidra med penger til forskjellige humanitære organisasjoner og aksjon gjennom året. For å være mest mulig sikker på at bidrag fra Hedmark fylkeskommune kommer fram til formålet, og for å forenkle saksbehandlingen av slike søknader, har TV-aksjonen fått bidraget Hedmark fylkeskommune har å gi til humanitære tiltak. Konklusjon Høstens TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden. Fylkesrådet vil fortsette å gi et bidrag til TV-aksjonen. Fylkesrådet fastsetter beløpet til kr ,- for 2016.