Forskning på skader i orientering. Forebygging av idrettsskader og sykdom innen orientering. Forskning fortsetter. Forskning fortsetter

Transkript

1 .. Forebygging av idrettsskader og sykdom innen orientering Forskning på skader i orientering Johansson et al. (9). Sverige. Prospektiv 9 eliteløpere / studenter i mnd. % belastningsskader og % akutte skader Belastningsskadene bestod først og fremst av skader i eller nedenfor kne som akillessenebetennelse, beinhinnebetennelse, tretthetsbrudd og andre senebetennelser Tarjei Nicolaisen Akutte skadene bestod først og fremst av ankelovertråkk samt støt og kutt. Det var ett tilfelle av brudd. Forskning fortsetter Forskning fortsetter Linde et al. (9). Danmark. Prospektiv eliteløpere i mnd. % akutte skader og % belastningsskader Av de akutte skadene var % ankelovertråkk, resten var kutt og støtskader Belastningsskadene var alle lokalisert til underekstremitetene og bestod i hovedsak av beinhinnebetennelse, akillessenekjede-betennelse, senekjedebetennelse på fotens utside, og langdistansekne/løpers kne. Den årlige insidensen var, skade per utøver Johannsen (99). Sverige. Prospektiv utøvere - år. % akutte skader % belastningsskader % sykdom (infeksjoner) Ankelovertråkk var den vanligste akutte skaden og stod for % av akuttskadene hos damene og % hos mennene. Belastningsskadene var lokalisert til kne, lår, fot og korsrygg, hvor kne utgjorde %. Forskning på skader innen orientering Forskning fortsetter Kujala et al. (99). Finland9-99. Skadeinsidens på, skade per utøver, Flest skader i beina / underekstremitetene (, %). Skadene var oftest lokalisert til kne (, %) og ankel (, %). De vanligste typer skader var strekkskade i muskel, sene eller leddbånd (9, %), samt støtskade(, %). Creagh et al. (99). Storbritannia. kvinner elite o-løpere. mnd retrospektiv. % av deltakerne rapporterte en skade, hvor % av skadene var lokalisert til ankel og % var lokalisert til kne. Ankelovertråkk var den vanligste skaden og stod for, % av alle skadene

2 .. Forskning fortsetter - Idrettsskader hos unge utøvere Skaderegistrering på landslaget Maffulli og Shanmugan, SR. Økning i antall skader blant unge utøvere fra -tallet -% av skolebarn skader seg hvert år som følge av deltagelse i idrett (Iversen ) Gutter har dobbelt så stor sjanse for å skade seg som jenter Kontaktidrett og idrett som innebærer hopp har størst risiko for skade Definisjon av skade: Tidligere var man først skadet om man ikke kunne trene og/eller konkurrere. Nye anbefalte metoder for registrering av skader etter studie av Bahr 9. Resulterte i The OSTRC Overuse Injury Questionnaire ved Clarsen. Skaderegistrering på Norges Oritenringslandslag - (gammel men interessant metode) og sykdom og skader fra -d.d (ny trolig bedre metode) Interessant fra sesongen Utøvere (n) = stk Antall skader totalt = Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Totalt Belastningsskader 9 Sesongen Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Akutte Skadetype og skadested Terreng Hardt Variert Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt 9 Totalt Utøvere (n)= Akutte skader: Belastningsskader: Totalt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Belastningsskader

3 .. Interessant sesongen Nytt registreringsskjema, ukentlig. Utøvere (n) = stk. Relativt høy prevalens alle skader %, kun betydelige skader,% (per utøver per uke), % akutte skader og, % belastningsskader Mye akuttskader sammenlignet andre kondisjonsidretter. Orientering prevalens akutt,% andre %. Fikk vite mer om hver enkelt utøvers skade og sykdomsbilde enn vi visste tidligere. Alvorlighetsgrad 9 Utøver X 9 9 Uke Skade A Skade B Sykdom Ingen klare forskjeller mellom utøvere på elite og utviklingslag. Ingen klar sammenheng mellom antall skader og antall treningstimer. Fikk vite mer presist når skadene skjedde Sesongen 9,,9 Skadeprevalens Prevalens % Alle skader Akutte skader Betydelige akutte skader,,,,, 9 9 Uke,,,, prevalens totalt prevalens betydelig Forskjell i skader utvikling og elite Interessante men kostbare enkelttilfeller av langvarige betydelige skader 9 Utøver-X,,9,,,,,,,, Sesongen Skadeprevalens, UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE prevalens totalt prevalens betydelig

4 .. Sykdom på landslaget sesongen og Sykdomsprevalens, Sykdomsprevalens,,9,9,,,,,,,,,,,,,,,,,, UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE prevalens totalt prevalen betydelig prevalens totalt prevalens betydelig Skadeforebyggende tiltak spisset mot risikofaktorer Indre risikofaktorer unge utøvere Kartlegge indre og ytre risikofaktorer Kjenn dine styrker og bli bedre på dine svakheter Typiske indre risikofaktorer: tidligere skade, muskulær asymmetrisk svakhet i enkeltområde, stivhet i ledd eller muskel eller «løpsteknikk» Et skjelett i vekst Erfaring med unge utøvere i orientering og løping, vanlige skader Severs sykdom Mb.Schlatters Typisk skade indre og ytre risikofaktorer- ankelovertråkk Eks. på betydning av indre risikofaktorer Dame o-løper år Tidligere diffus belastningsskade hofte bakside lår. Screening viser nedsatt dynamisk og statisk hofte stabilitet og styrke, mer venstre side. Tiltak trene styrke og stabilitet hofte. Kontroll mnd. Betydelig bedret ved testing. Trapper ned styrke og øker treningsbelastning mnd ut i sesong reskade / overbelastning samme området

5 .. Basistrening - styrke og bevegelighet Oppvarmingsprogram i forhold til aktivitet og terreng God erfaring med trening av styrke og stabilitet - x per uke i ressursperioden. x per uke i sesong..spisset mot å utbedre svakheter Forberede kroppen på det som kommer klargjøring: Aktivere nevromuskulær kontroll Ta ut bevegelsesutslag som skal brukes.styrke aktuelle områder som har høy belastning (arbeidskrav). Hofte, ankel, lår, legger...styrke kjernemuskulatur mage/rygg/bekken Forebyggende tiltak - treningsplanlegging Typisk skade treningsplanleggingbeinhinnebetennelse Kjennskap til treningshistorikk Vi er forskjellige. Både som utøvere og som trenere Bygge opp treningstoleranse på flere felt Forebyggende fokus inn mot treningssamlinger og enkelte konkurranser Eks på betydning av treningsplanlegging Skadeforebyggende tiltak- Symptomkontroll Mann år Tidligere kjent beinhinneproblematikk Trener primært ski store deler av desember og januar. - økter løping per uke mølle og ute hardt underlag. Tendenser til økt spenning i legger etter et par løpeøkter i midten av januar. Lære kroppen og kjenne God erfaring med å endre treningsplan Kontakt ved behov Akuttskade: POLICE (protection, optimal load, ice, compression, elevation) Bergen sprintcamp månedsskifte jan/feb akutt forverring. Varighet til og fra mnd.

6 .. Typisk skade symptomkontrollakillessene betennelse Eks. på positiv symptomkontroll Utøver-Y sesong 9 NÅ: sykdomsforebyggende tiltak Trening og immunforsvar Hard trening reduserer immunforsvaret >9 minutter med høy-intensiv utholdenhetstrening kan gjøre utøvere mottakelig for sykdom < timer etter treningsøkten Redusere risiko for sykdom Stopp i tide og start riktig Unngå å fryse skifte raskt Ved symptomer Utøver Z Rett bekledning Hygiene tiltak Søvn Blodprøver Tommelfingerregel: like lang tid på opptrapping som du har vært syk En dag symptomfri før trening UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE UKE9 UKE UKE UKE UKE UKE Eks. LI LI LI LI pluss x i

7 .. Sykdomsforebyggende på samling Flått og vaksine Etablere retningslinjer og rutiner i klubben. Alltid kontakt om symptomer! Under reise unngå smittekilder, bruk tyggegummi Fjerne flått tidlig Borreliose ved % av tilfellene Vaksine flåttbåren hjernehinnebetennelse: runder og oppfrisking hvert tredje år. Hjemreise ev isolering Ernæring Helseattest Blodprøver, eks Vitamin D og Jern Raffinerte karbohydrater reduserer immunforsvaret (sukker, hvetemel) Energibalanse og overskudd For utøvere som ønsker å representere Norge i internasjonale konkurranser Helse foran prestasjon Formål: Helseattesten skal avdekke om utøver har ernæringsutfordringer, spiseforstyrrelse eller om det foreligger andre forhold som er relevant for vurderingen av om utøver er helsemessig skikket til å representere. Overordnet: Sette fokus på et svært viktig tema, spiseforstyrrelser innen idrett..og bidra til det forebyggende arbeidet til sunn idrett Helseattest fortsetter Røde og gule lys To delt med egenerklæring og legeundersøkelse hos fastlege Frist var.april Behandles av Aasne ift gule og røde lys. Konkurransenekt ved rødt lys Anorexia nervosa (diagnostisk tilleggskriterium BMI <,) Andre alvorlige spiseforstyrrelser inkludert bulimia nervosa Alvorlige somatiske komplikasjoner av undervekt/manglende energitilgjengelighet

8 .. Fortsetter.. Oppgave A gule lys kan gi rødt lys: Kvinner: BMI under, og/eller fettprosent under % Amenorè Menn: BMI under, og/eller fettprosent under % Lavt testosteron Utøveren deltar ikke i samarbeid om behandling eller har ikke reell progresjon i behandlingen. Utøvers adferd har en klar negativ effekt på andre, spesielt i laget (eks: synlig restriktivt inntak av mat, lav vekt, sterkt fokus på slike forhold). Et særlig dilemma når utøvere over kortere eller lengre perioder faktisk presterer på et høyt nivå. Utøver klarer ikke å komme i en situasjon med en positiv energibalanse over tid, responderer ikke på trening, er slapp, sliten og orker lite. Du er trener i klubben for utøvere under - år. Det er høst og du legger planer for vinterens fellestreninger.. Hvilke idrettsskadeforebyggende tiltak legger du inn i fellestreningene?. Hvor mye tid setter du av til hvert tiltak? Redusert bentetthet, osteopeni el osteoporose Stressfraktur Idrettsaktivitetene opprettholder spiseforstyrrelsen.. Hvilke holdninger ønsker du å formidle til utøverne om skadeforebyggende arbeid denne sesongen? Annen grad eller type av somatiske komplikasjoner der deltakelse i konkurranser og trening - representerer helserisiko. Eksempler er elektrolyttforstyrrelser og anemi. Oppgave B Du har hovedansvar for klubbens vintersamling. Det er - utøvere i aldersgruppen + skal være med.. En utøver ringer to dager før avreise og sier at han har tett nese og litt sær hals, men har trent i dag og «det gikk fint». Han ønsker å være med. Hva sier du til vedkommende?. Dere er på samlingen og en morgen kommer en utøver bort til deg på frokosten og sier at hun har sovet dårlig, kjenner seg litt varm og uggen i magen. Hva gjør du?