Originaltittel: The white queen 2011, Philippa Gregory 2012, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Guro Dimmen

Transkript

1

2 Originaltittel: The white queen 2011, Philippa Gregory 2012, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Guro Dimmen Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bazar Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel. ISBN: Produsert av Newcomlab S.L.L., Madrid

3 Til Anthony

4

5

6

7

8 I skogens mørke kunne den unge ridderen høre plaskingen fra fontenen lenge før han kunne se månelyset glitre på den stille overflaten. Han skulle akkurat til å gå bort til den, for han lengtet etter å dukke hodet og drikke av dens kjølighet, da han så noe mørkt bevege seg i dypet, og han måtte hive etter pusten. En grønnaktig skygge, nesten som en stor fisk, nesten som en druknet kropp, beveget seg gjennom den skålformede fontenen. Så reiste det seg opp, og han så at det var en badende kvinne, skremmende naken. Vannet flommet av henne, og han så at huden hennes var hvitere enn den hvite marmorskålen, og at det våte håret var mørkt som skygger. Hun er Melusina, vanngudinnen, og hun finnes i skjulte kilder og fosser i alle kristendommens skoger, også de som ligger så langt borte som Hellas. Hun bader også i de mauriske fontenene. Og i de nordlige landene, hvor innsjøene er dekket av is som knaker når hun stiger opp, kjenner de henne under et annet navn. En mann kan elske henne om han holder henne hemmelig og lar henne være i fred når hun vil bade, og hun kan elske ham tilbake til han bryter sitt løfte, slik menn alltid gjør. Da trekker hun ham med seg ned på dypet med fiskehalen sin, og gjør hans troløse blod om til vann. Melusinas tragedie, uansett på hvilket språk den fortelles, uansett med hvilke toner den synges, er at en mann alltid vil love mer enn han kan holde til en kvinne han ikke forstår.

9 Våren 1464 M IN FAR ER SIR RICHARD WOODVILLE, baron Rivers, en engelsk adelsmann, forpakter og forsvarer av Englands rettmessige konger, Lancaster-slekten. Min mor er etterkommer av hertugene av Burgund, og bærer av det vannrike blodet til gudinnen Melusina, som i sin tid grunnla kongehuset sammen med sin trollbundne adelige elsker, og som fremdeles dukker opp i vanskelige tider og roper advarsler over slottets tak når husets sønn og arving ligger for døden og familien er fortapt. Det er i alle fall det de sier, de som tror på slikt. Med et så motsetningsfylt opphav som mitt solid engelsk jord på den ene siden og franske guddommer på den andre kunne jeg ha blitt hva som helst: trollkvinne eller en helt vanlig jente. Det finnes de som sier at jeg er litt av begge. Men i dag, idet jeg kjemmer håret med særskilt omhu og setter det opp under mitt høyeste hodeplagg, for så å ta de to farløse sønnene mine i hånden og føre dem inn på veien mot Northampton, skulle jeg ha gitt alt jeg er for å være fullstendig uimotståelig, bare denne ene gangen. Jeg trenger å tiltrekke meg oppmerksomheten til en ung mann som rir ut i nok en kamp, mot en fiende som ikke lar seg beseire. Kanskje ser han meg ikke engang. Antakeligvis er han ikke i humør til tiggere eller flørt. Jeg må fremkalle hans medfølelse ved hjelp av min posisjon,

10 vekke hans forståelse for mine behov, og få ham til å huske meg lenge nok til at han gjør noe med begge deler. Men dette er en mann vakre kvinner kaster seg over hver eneste kveld i uken, en mann som har hundrevis av fordringshavere til hver eneste post i sin tjeneste. Han er en tronraner og tyrann, min fiende og min fiendes sønn, men jeg kjenner ikke lenger lojalitet overfor andre enn mine sønner og meg selv. Min egen far tok del i slaget ved Towton mot denne mannen som nå kaller seg Englands konge, selv om han ikke er mer enn en storkjeftet guttunge, og jeg har aldri sett en mann mer nedbrutt enn min far da han vendte hjem fra Towton, hvit i ansiktet og med et synlig blødende sår på sverdarmen. Han sa at denne gutten er en større hærfører enn noen annen vi har sett, og at vår sak er tapt og alt håp er ute så lenge han lever. Tjue tusen mann ble sablet ned ved Towton på denne guttens befaling; ingen har noensinne sett så mye død i England. Min far sa at det var mer som en høsting av lancastrianere enn et slag. Englands rettmessige konge, Henrik, og hans dronning Margaret av Anjou, måtte flykte til Skottland, knust av all døden. De av oss som ble igjen i England, ga oss ikke så lett. Kampen for å seire over denne falske kongen, denne guttevalpen fra York, bare fortsatte og fortsatte. Min egen mann ble drept da han ledet vårt kavaleri ved St. Albans for bare tre år siden. Og nå er jeg enke, og all den eiendom og formue jeg en gang besatt er beslaglagt av min svigermor med seierherrens velsignelse, nemlig guttekongens mester, den store dukkeføreren som alle kaller kongemakeren: Richard Neville, jarlen av Warwick, som har gjort konge av denne forfengelige gutten, som ikke er mer enn tjueto, og som kom til å gjøre England til et helvete for dem av oss som fremdeles støtter huset Lancaster.