2015 I 2016 TURISTVEGARBEIDET

Transkript

1 2015 I 2016 TURISTVEGARBEIDET

2 3 Forord 5 Allmannajuvet ein særeigen attraksjon i Ryfylke 6 Turistveganleggene Nasjonale turistveger på Norsk Reiselivsmuseum 10 Utsikten eit nytt landemerke på Gaularfjellet 12 Ny samarbeidsavtale om Nasjonal turistveg Jæren 14 Turistvegarkitektur med internasjonal appell 16 Økonomi og framdrift 20 Bøker om Nasjonale turistveger 22 Å dra nytte av trender 2 Forsiden: Allmannajuvet. (Foto: Per Berntsen)

3 FORORD Arbeidet med å utvikle 18 vakre vegstrekningar til Nasjonale turistveger held stø kurs. Statens vegvesen er i rute mot målet om Nasjonale turistveger som fullført turistattraksjon innan 2024, så sant satsinga blir tilført nødvendige løyvingar dei kommande åra blir eit innhaldsrikt turistvegår med mange opningar som resultatet av kvalitetsbevisst innsats og godt samarbeid gjennom mange år. Dei største er Skjervsfossen i Hardanger, Utsikten på Gaularfjellet og Allmannajuvet i Ryfylke. Mindre tiltak finn ein på Jæren og langs vegen mot Havøysund. Dei mest utfordrande for tanken er kunstverka langs Atlanterhavsvegen og på Gaularfjellet. Takka vere regionale og lokale midlar i avtalte spleiselag, kunne Statens vegvesen i 2015 komma i gang med første byggetrinn på Vøringsfossen. Med tilsvarande avtalar på gang kunne vi også vidareføra planane for nytt servicebygg på toppen av Valdresflye og Gjende som nasjonalt reiselivsikon. Sognefjellshytta som blei opna sist haust, er eit godt eksempel på kva Statens vegvesen får til i samarbeid med ein kvalitetsbevisst og målretta privat aktør. Skjervsfossen viser korleis kompetanse og samarbeid på tvers i Statens vegvesen gir spennande resultat. Kvalitet og god standard på Nasjonale turistveger handlar også om nivået på drift og vedlikehald. Det er avgjerande at tiltak på vegnettet for auka framkomst og tryggleik blir planlagt og gjennomført med omtanke for opplevinga av natur og landskap. Med underskrivne avtaler i 2015 om drift, vedlikehald og forvaltning av Nasjonale turistveger mellom Vegdirektøren, fylkeskommunane og vegregionene, er det no lagt eit solid grunnlag for å tilby dei vegfarande gode reiser på Nasjonale turistveger. Jan Andresen Seksjonsleiar Statens vegvesen, Turistvegseksjonen Kleivodden, Nasjonal turistveg Andøya. (Foto: Roger Ellingsen) 3

4 4 Øverst: Det nye toalettbygget med parkering, sikring av fjell (over t.v.), og oppføring av Galleriet (over t. h.). (Foto: Harald Christian Eiken, Silja Lena Løken)

5 Allmannajuvet ein særeigen attraksjon i Ryfylke I eit trongt gjel, midt i den knudrete, rå og grøne Ryfylke-naturen, ligg Allmannajuvet. Området med sine nedlagde malmgruver frå slutten av 1800-talet har inspirert den verdskjente arkitekten Peter Zumthor til å skapa nok eit verk langs Nasjonale turistvegar. Visningsbygget, kafeen og toalettet med parkering, stiar og trapper kan takast i bruk sommaren 2016 etter ein lang og krevjande prosess. Arkitektar, ingeniørar, elektrikarar, målarar, snikkarar og andre fagfolk har gitt sine bidrag til eit arkitektonisk verk med utradisjonelle løysingar og kompromisslause krav til nøyaktigheit. Undervegs er det også gjennomført ei omfattande rassikring for å verna både arbeidarar, besøkande og anlegget. For Sauda kommune er Allmannajuvet eit viktig næringstiltak. Etter avtale med Statens vegvesen skal kommunen sørgja for at vegfarande turistar og andre får eit trygt og godt opplevings- og servicetilbod. Ansvaret omfattar drift og vedlikehald av bygningane, gruva, stiane og omgivnadene rundt attraksjonen. Ikkje minst må tryggleiken langs gruvestien takast vare på gjennom fysiske tiltak og rutinar for å stenga stien ved rasfare. Korleis må avklarast i det vidare arbeidet. FAKTA Sinkgruvene i Allmannajuvet var i drift frå 1882 til 1898, med tonn malm som utbytte dei 16 åra. Malmen blei skipa ut SNITT med B-B dampbåt langs Saudafjorden til Swansea i England, der han blei seld. Dei første åra måtte Snitt gjennom malmen den lengste fraktast delen av med kløv ned til fjorden. Hestane trappen, fra platformen til elementet på bar 100 kilo malm, og mennene 25 kilo kvar. toppen av På bakken. det meste talde arbeidsstokken 168 personar. Mot slutten av 1980-åra, 90 år etter at gruva var lagt ned, blei den gamle gruvevegen rusta opp av Sauda kommune. Det var ein tung jobb med gamle metodar utan maskinar. Sommaren 1989 sto den nyrestaurerte gruvevegen ferdig til bruk for guida gruveturar. I 2002 fikk den verdskjente arkitekten Peter Zumthor i oppdrag av Statens vegvesen å teikna eit turistveganlegg i Allmannajuvet. Dei første teikningane blei presentert på Sauda fjordhotell i februar 2004, inspirert av drifta og slitet i gruvene. Bygginga starta i Zumthor er også arkitekten bak minnestaden Steilneset langs Nasjonal turistveg Varanger. Dette blei opna i Arbeid med Galleriet. (Foto: Per Albert Rasmussen) 5

6 (Foto: Pål Hoff, Bjørn Andresen, Lars Grimsby, Jarle Wæhler, Tonje Tjernet / Illustrasjon: Haugen / Zohar Arkitekter og Inge Dahlman, Landskapsfabrikken) 6

7 Turistveganleggene Med en rekke åpninger blir 2016 et spennende turistvegår. I mai åpnes Skjervsfossen i Hardanger med tilbud om fossevandring, rast og toalett. Deretter kommer nytt toalett og parkering ved Orre på Jæren. I juni står den trekantede utsiktsplattformen på Gaularfjellet for tur. Til høsten åpnes attraksjonen Allmannajuvet i Ryfylke og kunstverkene Columna Transatlantica langs Atlanterhavsvegen og Mirage på Gaularfjellet. ÅPNET I 2015 Ersfjordstranda, Senja Parkering og toalett Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo AS Arkitekt: TUPELO arkitektur AS 4 Sognefjellshytta, Sognefjellet Varmestue, resepsjon, toalett og informasjon Arkitekt: Jensen og Skodvin Arkitekter Vadsø molo, Varanger Fuglekikkerskjul, parkering Arkitekt: Biotope ÅPNER I 2016 Allmannajuvet, Ryfylke Attraksjon, kunst og museum Arkitekt: Atelier Peter Zumthor & Partner Åpner: Høsten Skjervsfossen, Hardanger Toalett, fossevandring og rast Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo Arkitekt: Fortunen AS Åpner: Mai Utsikten, Gaularfjellet Utsikt, toalett og rast Arkitekt: Code Landskapsarkitekt: Dronninga Landskap AS Åpner: Juni 2016 Orre, Jæren Toalett og parkering Landskapsarkitekt: Brandsberg-Dahls arkitekter Arkitekt: Arkitektkontoret Schjelderup & Gram AS Åpner: Juni 2016 Vevang, Atlanterhavsvegen Kunst, parkering og sti Kunstner: Jan Freuchen Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS Åpner: Høsten 2016 Torsnesstølen, Gaularfjellet Kunst ved starten av Fossestien Kunstner: Marianne Heier Åpner: Høsten 2016 Storberget, Havøysund Utsikt, informasjon Arkitekt: PUSHAK AS Fullført 2016 GODT I GANG 5 Vøringsfossen, Hardangervidda Utsikt og parkering ved Fossli hotell Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk Første byggetrinn gjennomføres BYGGESTART Ureddplassen, Helgelandskysten Utsikt, parkering og toalett Landskapsarkitekt: LANDSKAPSFABRIKKEN AS Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter AS Skreda, Lofoten Oppgradering av rasteplass Arkitekt: manthey kula Torvdalshalsen, Lofoten Toalett Arkitekt: 70 N arkitektur Austnesfjorden, Lofoten Toalett Arkitekt: 70 N arkitektur Bukkekjerka, Andøya Rast, toalett og sti Arkitekt: Morfeus Arkitekter AS 7

8 8 Utstillingen av Nasjonale turistveger presenterer nyskapende arkitektur i vakker natur. (Foto: Trine Kanter Zerwekh)

9 Nasjonale turistveger på Norsk Reiselivsmuseum Når Norsk reiselivsmuseum i Balestrand åpner våren 2016 blir Nasjonale turistveger en del av norsk reiselivshistorie. Det nye reiselivsmuseet ligger vakkert til sentralt i idylliske Balestrand. Saget inn i en fjellknaus er dette praktbygget en attraksjon i seg selv. Hovedideen for bygget er aktiv bruk av fjellet i museets arkitektur. Veggene består av glattsaget fjell i granittisk gneis, bæreveggene er skåret ut og overlyset som sildrer ned mellom de viktigste bæreveggene gir utstillingsrommet helt spesielle kvaliteter. Utstillingen består av ni store, rullerende bildeskjermer med vakre arkitekturbilder. Den ni meter lange informasjonsveggen i det 100 m2 store rommet gir oversikt over de 18 vegene fra Varanger i nord til Jæren i sør. I museets foaje vises modeller av attraksjonene Stegastein (Aurlandsfjellet), Utsikten (Gaularfjellet), Vøringsfossen (Hardangervidda), Husøya (Senja) og Allmannajuvet (Ryfylke). Et bildespill om turistvegene kan sees i museets kinosal. Utstillingen skal stå ut 2018 og kurator for utstillingen har vært arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk. Norsk Reiselivsmuseums faste utstilling presenterer norsk reiselivshistorie og formidler utviklingen av Balestrand som reiselivsbygd. Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand er tegnet av arkitektfirmaet Askim og Lantto AS. (Foto: Trine Kanter Zerwekh) 9

10 10 Betongarbeid for vidarekomne. Arbeidet med Utsikten på Gaularfjellet byr på kompliserte armerings- og støypearbeid. (Foto: Lars Grimsby, Code arkitektur, Jarle Wæhler)

11 Utsikten eit nytt landemerke på Gaularfjellet Utsikten på Gaularfjellet ber namnet sitt med rette. Her, mellom meter høge fjell, kan vegfarande turistar nyta utsynet av eit kraftfylt landskap der vegen snor seg oppover fjellsida i slyng etter slyng. Frå 2016 vil eit stort trekanta betongflak med oppbretta hjørne ytterlegare styrka opplevinga. Det nye utsiktspunktet 700 meter over havet består av eit amfi, toalett og utsikt. Det er også lagt opp til at besøkande kan bevega seg ut i terrenget. Det norske arkitektfirmaet Code vann konkurransen om å planlegge Utsikten i Ambisjonen deira var å famna heile rasteseansen i eit stort grep. Rast og utsikt skulle gjerast meir mangfaldig ved å etablera fleire og ulike opphaldsstader og rørslemåtar. Som byggverk har Utsikten vore særs krevjande. Vêret i høgda er usikkert og transportvegen for betong, armering og anna materiell lang. Den spesielle konstruksjonen har stilt store krav til reisverk, forskaling og armering. Anleggsplassen har ikkje straum og har vore drive med dieselaggregat. Og ikkje minst, vegen er vinterstengt. Byggherre: Statens vegvesen, Turistvegseksjonen Arkitekt: Code arkitektur Entreprenør: Veidekke, distrikt Sogn og Fjordane MILEPELAR: Arkitektkonkurranse i 2008/2009 med tre deltakarar der Code vann Forprosjekt (Code) i 2010 Oppstart på reguleringsplan (Statens vegvesen) i 2010, planvedtak i sept Prøvestøyping av betong sommaren 2012 Byggeplan klar i 2013 Utlysing av konkurranse for byggearbeidet hausten 2013 Byggestart våren 2014 Opning våren 2016 FAKTA: Betongflaket er ca. 900m2 og 80 cm tjukt Betongvolum er ca. 500m3 Armeringsmengde meir enn 1000 tonn Utkraging ca. 20 m Høgde over havet 700m PROSJEKTERANDE: ARK: Code arkitektur v/eivind Nygaard og Bjarne Ringstad RIB: B consult v/steinar Bjercke og DIFK v/florian Kosche RIV: Sweco ved Liv Normann Andersen RIE: Kåre Skallerud / ÅF v/morten Jensen UTFØRANDE: Veidekke Entreprenør AS med underentreprenørar PRESENTASJONER: Utstilt i La Galerie d Architecture i Paris 2011 Presentert på Norsk Betongdag i 2015 Veidekkes skandinaviske betongpris i 2015 Skal stillast ut på Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand (modell) i

12 12 Øverst: Reve. (Foto: Roger Ellingsen). Over: Det nye toalettbygget ved Orre. (llustrasjon: Schjelderup & Gram arkitekter AS)

13 Ny samarbeidsavtale om Nasjonal turistveg Jæren Jæren, med sine steingardar, dyrka mark, sanddyner og strender i kanten av det endelause havet, er eit uvanleg og spesielt landskap sett med norske auge. Strendene, fyr og hamner byr på store opplevingar, enten det er sommar og sol eller haustleg ruskever. Nasjonal turistveg Jæren går frå Ogna i Hå kommune til Bore i Klepp kommune. Køyreopplevinga er prega av eit vidstrakt og veldrive kulturlandskap der ein skimtar havet i horisonten. Få stadar langs hovudvegen egnar seg som turistvegstopp og tiltaksprogrammet for turistvegen har derfor vore tynt. Hausten 2015 inviterte kommunane Statens vegvesen for å presentera sine idear til korleis Jæren-strekninga kan utviklast som turistveg. Eit grundig analysearbeid og konkrete illustrasjonar var gjort på førehand og presentert av ein entusiastisk landskapsarkitekt i møte og i marka. Kommunane sitt initiativ førte til at Turistvegseksjonen gjekk i tenkeboksen. Ein samarbeidsavtale om eit felles løft ligg no til politisk handsaming hjå dei to kommunane. Målet med avtalen er å sikra finansiering og framdrift av nye turistvegpunkt langs Jæren slik at strekninga kan forsvara sin plass som Nasjonal turistveg i For turisten som besøker Jæren er strendene den store opplevinga. Satsinga framover må derfor løfta fram havopplevingar og avstikkarane ut til strender, fyr og hamner. Samarbeidsavtalen innheld følgjande tiltak: Toalett, parkering og renovasjon på Borestranda, Refsnesstranda og Brusand strand Liten rasteplass på Hårr Turistvegpunkt med toalett og evt. kunst på Madland hamn Heilskapleg informasjonssystem for strekninga Revisjon av vegskiltinga Borestranda. (Foto: Helge Stikbakke) 13

14 (Faksimile av pressemateriell) 14

15 Turistvegarkitektur med internasjonal appell Norge har en lang tradisjon med å tilpasse bygninger til natur og topografi. Rasteplasser og utsiktspunkt som på hver sin måte tolker stemninger langs de nasjonale turistvegene vekker stor interesse i utlandet. Turistvegseksjonen mottar stadige henvendelser fra utenlandske arkitekter som ønsker å legge studieturer til Nasjonale turistveger. Målet er å se nærmere på sammenhengen mellom natur, kultur, historie og de arkitektoniske uttrykkene. Arkitektene viser stor begeistring for det norske intime og personlige forholdet til naturen som er fellesnevneren for turistvegstedene. Å fremme Norge og norske næringsinteresser i utlandet er en av utenrikstjenestens viktigste oppgaver. Utenriksdepartementet benytter turistvegarkitektur som ledd i arbeidet med å profilere Norge som en moderne og innovativ design- og arkitekturnasjon. Nasjonale turistveger presenteres gjennom forelesninger og utstillinger på en rekke kulturprogram ved ulike ambassader og konsulat. Temaer om design og arkitektur langs 18 nasjonale turistveger er i 2015/2016 representert med følgende utstillinger og foredrag: Generalkonsulatet i St. Petersburg. Nordisk uke. Oktober OECD, Leipzig, International Transport Forum. Mai Nordisk ministerråd. Nordisk seminar «Ny nordisk mad». København Mai Generalkonsulatet i Murmansk. Kulturfestivalen Arctic Bird. April Ambassaden i Moskva. Internasjonal design og arkitekturutstilling. Arch-Moscow. Mai Tsjekkia. Vandreutstilling Artscape Norway, Praha, Brno, Liberec. Mars-mai Ambassaden i Ottawa arbeider med utstilling som vises høsten OECD, Leipzig, International Transport Forum, mai (Foto: Trine Kanter Zerwekh) 15

16 Økonomi og framdrift Utviklinga av attraksjonen Nasjonale turistvegar starta opp i 1994 etter eit initiativ frå Stortinget om å sjå nærare på kombinasjonen veg og reiseliv. På bakgrunn av erfaringane frå eit prøveprosjekt ga Stortinget i 1998 Statens vegvesen klarsignal til å vidareføra arbeidet. Satsinga er sidan følgt opp av Regjeringa og Stortinget gjennom mange generasjonar Nasjonale transportplanar og dei årlege statsbudsjetta for Samferdselsdepartementet. I 2012 blei dei 18 strekningane skilta som Nasjonale turistvegar sjølv om ein var knapt halvvegs i satsinga. Målet er at alle tiltaka skal vera gjennomført og alle strekningane framstå som fullverdige deler av attraksjonen Nasjonale turistvegar i løpet av Statens vegvesen har teke initiativ til ei gjennomgripande opprusting og kvalitetsheving av i alt ti særskilte attraksjonar langs dei Nasjonale turistvegane. Dei fleste av desse har gjennom mange år vore nytta som fyrtårn i marknadsføringa av det norske reiselivsproduktet til tross for stor slitasje, mangelfull tilrettelegging og dårleg tryggleik. Planlegging og gjennomføring av dei ti særskilte attraksjonane er i 2016 kostnadsvurdert til 1285 mill.kr., finansiert med 1079 mill.kr. frå Nasjonale turistvegar og 206 mill.kr. frå andre offentlege aktørar (mill.2016 kr). 10 STORE ATTRAKSJONAR NASJONAL TURISTVEG FYLKE OPNINGSÅR Gudbrandsjuvet Geiranger-Trollstigen Møre og Romsdal 2010 Steilneset Varanger Finnmark 2011 Trollstigen Geiranger-Trollstigen Møre og Romsdal 2012 Steinsdalsfossen Hardanger Hordaland 2014 Eldhusøya Atlanterhavsvegen Møre og Romsdal 2014 Allmannajuvet Ryfylke Rogaland 2016 Vøringsfossen Hardangervidda Hordaland 2020 Gjende Valdresflye Oppland 2021 Torghatten Helgelandskysten Nordland 2022 Låtefossen Hardanger Hordaland 2022 RESSURSINNSATS FOR FULLFØRING AV NASJONALE TURISTVEGAR (MILL KR) Investert Innsats Innsats Sum Nasjonale turistvegar Ressursinnsats for fullføring av Nasjonale turistvegar Andre Sum

17 PLANLAGT FRAMDRIFT Strekning Lengde NT-midlar Investert til og med 2015, 2017 og 2020 (km) (mill kr) (prosent av ) Rondane Valdresflye Jæren Ryfylke Hardangervidda Hardanger Aurlandsfjellet Gaularfjellet Sognefjellet Gamle Strynefjellsvegen Atlanterhavsvegen Geiranger - Trollstigen Helgelandskysten Lofoten Andøya Senja Havøysund Varanger % 50 % 100 % Til og med UTVIKLING AV INNHALDET PÅ TURISTVEGSTREKNINGANE Type tiltak Antall fullførte tiltak ved utgangen av Store attraksjonar Rasteplassar/utsiktspunkt Kunstverk i regi av NT Andre tiltak Sum Fornyingar og vidareutvikling av gjennomførte tiltak kjem i tillegg og vil krevja stadig meir ressursar. Til og med 2013 har 15 av dei 129 tiltakspunkta fått eit løft. I fireårsperioden gjeld dette to turistvegpunkt. Dei fleste av desse stammar frå Reiselivsprosjektet Oppfølginga av dei store attraksjonane kjem i tillegg. Det gjer også arbeidet med utsetjing av turistvegmøblar og søplekassar på mindre stoppunkt samt utsiktsrydding. 17

18 TURISTVEGOMSETNINGA OG (2016-KRONER) 250 Nasjonale turistvegar Andre Midlar frå andre til og med 2013 er i stor grad knytt til dei store attraksjonane Gudbrandsjuvet, Trollstigen, Steinsdalsfossen, Eldhusøya og Allmannajuvet. I perioden handlar innsatsen frå andre på 138 mill.kr. Dette er turistvegrelaterte næringsprosjekt (15 mill.kr), ordinære vegløyvingar til rasteplassar og servicebygg med turistvegkvalitet (37 mill.kr.) samt tilskott til turistvegtiltak (85 mill.kr.). Dei største tilskotta er regionale og lokale bidrag til Vøringsfossen, Gjende og Flye 1389 (på toppen av Valdresflye). Nivået på NT-midlane bygger på tildelt budsjett til og med 2016 og at løyvingsnivået i 2016 blir vidareført i 2017 for å sikra rasjonell framdrift på Vøringsfossen. TURISTVEGSATSINGA FYLKESFORDELING (2016 KR) Fylke Lengde km mill.kr mill.kr mill.kr. Hedmark Oppland Rogaland Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Troms Finnmark Sum Den store satsinga i Møre og Romsdal, Hordaland, Oppland og Finnmark heng saman med utviklinga av i alt 8 av dei 10 store attraksjonane. Dei to siste finn ein i Oppland og Rogaland. Nordland er det fylket som har flest km turistveg. 18

19 STREKNINGAR OG LENGDER I 2015 Namn Nasjonal turistveg Lengde (km) Rondane Venabygdsfjellet - Enden Folldal, Sollia kirke - Enden 75 Valdresflye Garli Hindsæter med avstikkar til Gjende 49 Jæren Ogna Bore 41 Ryfylke Oanes Sauda Hordalia med ny veg over Sandsfjorden og avstikkar til Sand 183 Hardanger Granvin Steinsdalsfossen, Norheimsund Tørrvikbygd Jondal Utne, Kinsarvik Låtefoss 158 Hardangervidda Eidfjord Haugastøl 67 Aurlandsfjellet Aurlandsvangen Lærdalsøyri 47 Sognefjellet Lom Gaupne 108 Gaularfjellet Balestrand Eldalsosen Moskog, Eldalsosen - Sande 114 Gamle Strynefjellsvegen Grotli Videsæter 27 Atlanterhavsvegen Kårvåg Bud 36 Geiranger Trollstigen Langevatn Sogge bru 104 Helgelandskysten sør Holm Godøystraumen, med avstikkar til Torghatten 433 Lofoten Å - Raftsundet med avstikkarar til Nusfjord, Vikten, Utakleiv, Unstad, Eggum og Henningsver 230 Andøya Bjørnskinn Andenes 58 Senja Gryllefjord Botnhamn med avstikkar til Mefjordver og Husøya 102 Havøysund Kokelv Havøysund 67 Varanger Varangerbotn Hamningberg 160 Sum 2059 Av den totale lengda på 2059 km er 427 km riksveg og 1632 km fylkesveg. Frå 2016 er ferja mellom Sand og Ropeid erstatta med ny bru over Sandsfjorden. Nasjonal turistveg Ryfylke følgjer då fv. 46 fra Lovraeidet til krysset med fv. 520 ved Ropeid, mens rv. 13 fra Lovraeidet til Sand med tilhøyrande arm ned til tettstaden blir skilta som avstikker. Frå 2016 vil Skjervsfossen med tilhøyrande veg (tidlegare riksveg) langs rv. 13 mellom Granvin og Voss bli skilta som nasjonal turistveg. DISPONERING AV TURISTVEGLØYVINGA Fellesutgifter 22,6 22,3 Turistvegseksjonen 15,2 15,6 Rådgiving, kvalitetssikring, profilering 7,4 6,7 Tiltak på strekningane 122,4 152,7 Plan og anlegg stoppunkt 112,5 141,5 Turistveginformasjon og utstyr 4,4 3,9 Fornying av eks. stopp 5,4 6,8 Planbistand til andre aktørar 0,1 0,5 Løyving 145,0 175,0 Fellesutgiftene utgjer om lag 15 % av den årlege løyvinga. Fornying av eksisterande stopp er ein post som er aukande for å halda oppe kvaliteten på turistattraksjonen Nasjonale turistvegar etter kvart som tida går og stadig fleire anlegg står ferdig. 19

20 20

21 Bøker om Nasjonale turistveger «Detour Architecture and design Along 18 National Tourist Routes in Norway» ble første gang utgitt i 2006 som katalog i forbindelse med den internasjonale vandreutstillingen «Omveg/Detour». I 2016 kommer den femte versjonen av katalogen. Den nye utgaven utgis som selvstendig bok med nytt design. Her presenteres nye rasteplasser og utsiktspunkt, samt et utvalg tidligere turistvegstopp. Boken lages i samarbeid med Forlaget Press og kommer for salg i bokhandelen i løpet av høsten. Kunst er en viktig del av turistvegattraksjonen, og til hvert realiserte kunstverk hører en bok om verket og kunstneren. Bøkene er artikkelsamlinger med bidrag fra internasjonalt anerkjente kunstskribenter. Bøkene utgis på Forlaget Press og lanseres internasjonalt. Fire bøker om kunst langs de nasjonale turistvegene er gitt ut og den femte er under utarbeidelse: - «Steilneset Memorial», Louise Bourgois/Peter Zumthor, Varanger «Den» Mark Dion. Gaularfjellet «Rock on Top of Another Rock», Peter Fischli/David Weiss, Valdresflye «Columna Transatlantica», Jan Freuchen Atlanterhavsvegen «Mirage» av Marianne Heier. Gaularfjellet «Norges vakreste bilturer» ble utgitt i 2014 av Norges Automobil Forbund og er en samlet presentasjon av Norges 18 Nasjonale turistveger med kart og omtale av reisemål og severdigheter. «Utsikter - Norge sett fra veien » er dokumentasjonsboken fra en utstilling på Arkitekturmuseet med samme navn i Utgitt på Forlaget Press. «Architecture and Landscape in Norway» av den tyske fotografen Ken Schluchtmann ble utgitt i 2014 på Hatje Cantz forlag. 21

22 GJESTESKRIBENT. Gro Lundby var Fylkesordfører i Oppland og ordfører i Øystre Slidre kommune i perioden Å dra nytte av trender For et par år siden hørte jeg et interessant foredrag av markedssjefen i Color Line. Han la spesielt vekt på trendene i turismen, og dro fram «go culture» og «go architecture» som de viktigste. Og jeg har jo erfart det sjøl, som ordfører i en liten fjellkommune i Valdres og som fylkesordfører for fjellfylket Oppland. Turisten vil ha noe mer enn ei seng å sove i og en stor matsal. De vil ha opplevelser. De vil ha noe som rører ved dem. Vi har mye spektakulært å reise til i Norge. Men reisa i seg sjøl skal også gi en opplevelse som setter spor. Estetikk, dristighet, nysgjerrighet, overraskelse og spektakulær natur er stikkord for de nasjonale turistvegene jeg kjenner til. Det er artig å se folk stoppe ved en arkitektonisk eller kunstnerisk installasjon og heve øyebryn i overraskelse samtidig som diskusjonen går ivrig. Da har vi oppnådd mye. Da rører vi ved noe. Det er spennende å bli utfordra på det vi mener er fornuftig og pent og naturlig. Jeg har tru på å finne en streng i mennesket å spille på. Hvis reiselivsnæringa vet å arbeide profesjonelt og systematisk med å markedsføre og bygge opplevelsesprodukter rundt, så vil turistvegene gi flere fornøyde gjester. De vil dele på facebook og i familiemiddager. De vil komme igjen. Men kassaapparatene er det næringa som må sette opp. Og organisering av opplevelsene må næringa stå for. Turistvegene har gitt næring til en slik tankegang. Kreativitet smitter. Prosjektene krever store spleiselag. Valdresflye, Gjende og Sognefjellshytta er eksempler på at kommunene rundt, næringa som ser potensialet, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, og staten som eier prosjektene, må alle bidra. Fylkesmannen og andre instanser som forvalter naturinteresser må også gå inn i disse prosjektene med løsningsorienterte holdninger. Mye er mulig, bare prosess og dialog er god. At flere tar i bruk og har glede av norsk natur, er vårt felles prosjekt. Jeg er glad for at vi har fått til slike spleiselag i Oppland. At vi har utfordra hverandre til å strekke oss litt lenger for å få prosjektene realisert. Mange parter har diskutert. Det tar alltid tid. Men resultatet blir oftest et prosjekt flere føler eierskap til og stolthet over. Og på kjøpet får vi estetiske opplevelser som beriker livet. GRO LUNDBY 22 Valdresflyee (Illustrasjon: Knut Hjeltnes Sivilarkitekter MNAL)

23

24 MILJØMERKET Trykksak HAVØYSUND VARANGER SENJA ANDØYA LOFOTEN HELGELANDS- KYSTEN ATLANTERHAVS- VEGEN GEIRANGER- TROLLSTIGEN GAMLE STRYNEFJELLS- VEGEN GAULAR- FJELLET AURLANDSFJELLET RONDANE SOGNEFJELLET VALDRESFLYE HARDANGER HARDANGERVIDDA JÆREN RYFYLKE Forsidefoto: Roger Ellingsen