Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Skole, kultur, omsorg-utvalget Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/26 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 16/27 Referatsaker RS 16/16 Svar på søknad om underskuddsgaranti i forbindelse 2013/440 med 17. mai arrangement 2016 RS 16/17 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 med "Damenes aften" den 11. mai Kjøkkenveien 3 DA RS 16/18 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 med privat arrangement 13. mai Kjøkkenveien 3 DA RS 16/19 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 med lukket arrangement - Kjøkkenveien 3 DA PS 16/28 Videreføring av regionrådet i Sør-Østerdal sitt 2016/576 prosjekt om velferdsteknologi PS 16/29 Skolegang i Folldal i stedet for Stor-Elvdal 2012/775 PS 16/30 Tilstandsrapport for grunnskolen 2015/ /37 Stor-Elvdal kommune, Jan Erik Hageler Lingjerde /s/ Utvalgets leder

3 PS 16/26 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 16/27 Referatsaker RS 16/16 Svar på søknad om underskuddsgaranti i forbindelse med 17. mai arrangement 2016 RS 16/17 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse med "Damenes aften" den 11. mai Kjøkkenveien 3 DA RS 16/18 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse med privat arrangement 13. mai Kjøkkenveien 3 DA RS 16/19 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse med lukket arrangement - Kjøkkenveien 3 DA

4 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2016/ /2016 Arkiv: 459 Vår saksbehandler: Britt Kveberg Direkte tlf Videreføring av regionrådet i Sør-Østerdal sitt prosjekt om velferdsteknologi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/28 Skole, kultur, omsorg-utvalget Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Komunikasjonsplan Rådmannen tilrår SKO utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Rådmannen anbefaler at for å videreføre prosjektet med innføring av velferdsteknologi engasjeres en regional prosjektleder/veileder i 100 % stilling i perioden Kostnadene for finansiering av prosjektleder/veileder i perioden for innføring av velferdsteknologi i Sør-Østerdalsregionen fordeles likt mellom deltakerkommunene. 3. Det opprettes en tverrfaglig ressursgruppe i hver kommune. IKT må være en del av kompetansen i disse gruppene. 4. I samråd med fagleder i hver av deltakerkommunene utarbeides en stillingsbeskrivelse for regional prosjektleder/veileder. 5. Prosjektgruppen som har arbeidet med forprosjektet fortsetter som styringsgruppe for prosjektleder/rådgiver. Prosjektgruppen rapporterer til Rådmannsutvalget. Bakgrunn Norge står over for store endringer i befolkningssammensetningen ved at andelen eldre øker uten at andelen yrkesaktive gjør det samme. Dette medfører at en innen helse og omsorgsområdet på et gitt tidspunkt vil komme i en situasjon hvor det blir mangel på arbeidskraft. Dagens måte å gi helse og omsorgstjenester på består av mye manuelt arbeid i pasientens hjem, og for å møte fremtidens tjenestebehov i befolkningen er det nødvendig å se på muligheten for at noen tjenester kan leveres på en mindre arbeidsintensiv måte. Velferdsteknologi er et begrep hvis innhold ikke nødvendigvis er innlysende, så innledningsvis benyttes den norske definisjonen hentet fra SINTEF sin rapport til Husbanken. «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

5 Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» revidert_ pdf?id= Regjeringen har et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi for perioden Prosjektoppfølgingen ble lagt til Helsedirektoratet og overført til Direktoratet for e-helse da dette ble opprettet Målet i dette programmet er: «Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen 2020». Trettito utvalgte kommuner er med i det nasjonale prosjektet, Stor-Elvdal er ikke en av disse, men resultatene er tilgjengelig for alle kommuner. I regi av regionrådet i Sør-Østerdal pågår et lokalt forprosjekt for å se på hvordan våre kommuner kan settes i stand til å ta i bruk ny teknologi. Prosjektet har arbeidet med en kommunikasjonsplan med fokus på opplæring og informasjonsmateriell til befolkningen, folkevalgte og ansatte med slagordet «Du kan bo hjemme lenger enn du tror» Fordelingen av de økonomiske ressursene fra den enkelte kommune er behandlet i Regionrådets arbeidsutvalg Denne saken er videre behandlet i rådmannsutvalget og rådmannens forslag til vedtak er synonymt med rådmannsutvalget sitt vedtak. 1. Om forprosjektet Det har siden mai 2015 vært gjennomført et regionalt forprosjekt for å avklare videre strategi for innføring av velferdsteknologi i kommunene. Forprosjektet avsluttes 30. juni 2016 og arbeidet er utført av en prosjektgruppe bestående av: Synne Guro Haugseng Britt Kveberg Jessica Blomsterlund Hege Rismoen Randi Hemstad Ruth Sørlie Terje Røe Engerdal kommune Stor-Elvdal kommune Elverum kommune Elverum kommune Trysil kommune Åmot kommune Regionrådet I løpet av prosjektperioden har prosjektgruppen opparbeidet seg kunnskap om velferdsteknologi generelt og om hvilke utfordringer den enkelte kommune i regionen står overfor i det videre arbeidet med å organisere og ta i bruk velferdsteknologi integrert i tjenesteproduksjonen. Det er utarbeidet en kommunikasjonsplan med kommunale og regionale tiltak som underbygger følgende målsetninger: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem - ansvarliggjøre innbyggere for planlegging for eget liv - bidra til å sette kommunene i stand til å møte morgendagens helse- og omsorgsutfordringer

6 2. Deltakerkommuner: Kommunene Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot og Elverum er alle med i prosjektet. Det varierer hvor langt den enkelte kommune har kommet i arbeidet med digitaliseringsprosessen og i hvilken grad kommunene har tatt i bruk velferdsteknologi i tjenesteproduksjonen. Det er tatt i bruk forskjellige løsninger for alarmoverføringer og noen av kommunene er i gang med å utprøve forskjellig teknologiske løsninger. Felles for alle er behovet for tverrfaglig samarbeid og behovet for å etablere en organisasjonsform som setter kommunene i stand til å ta i bruk og drifte dagens og framtidens teknologi på en god måte. Opplæring av ansatte og informasjon til brukere og innbyggere er en felles utfordring. 3. Videreføring av prosjektet: Etter at forprosjektet avsluttes 30. juni 2016 foreslår rådmannsutvalget at arbeidet videreføres ved at det opprettes en tverrfaglig ressursgruppe i hver kommune, og at det engasjeres en regional prosjektleder/veileder i 100 % stilling i perioden til Prosjektgruppen som har arbeidet med forprosjektet videreføres og fungerer som styringsgruppe for prosjektleder/veileder. Styringsgruppen rapporterer til Rådmannsutvalget. 4. Stilling som prosjektleder/veileder: Engasjementet skal bidra til økt bruk av velferdsteknologi, koordinering av ulike prosjekter og gjensidig læring mellom kommunene. Prosjektleder/veileder skal sammen med tverrfaglig ressursgruppe i kommunene legge til rette for variert og relevant utprøving av løsninger ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Prosjektleder/veileder skal ha kontakt med eksterne samarbeidspartnere og lokale leverandører. Videre skal prosjektleder/veileder ha ansvar for økonomistyring for igangsatte fellestiltak og rapportere framdrift og resultater til styringsgruppen. Prosjektleder/veileder må ha god kjennskap til offentlig forvaltning, regionalt samarbeid og oppdatert kunnskap når det gjelder satsing og forskning på området. For å beholde oppdatert kompetanse i regionen etter endt prosjektperiode, er det positivt om den som engasjeres som prosjektleder/veileder rekrutteres internt i en av regionkommunene. 5. Økonomi: I forbindelse med igangsettelse av forprosjektet ble det i 2015 bevilget kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmann i Hedmark (FMHE). Regionrådet bevilget kr ,- fra disposisjonsfondet og kommunene er bedt om å bidra med kr ,-. Totalt kr ,-. Etter at forprosjektet er avsluttet i 30. juni 2016 vil det av disse midlene gjenstå ca. kr ,-. FMHE har på forespørsel akseptert at ubrukte midler kan omdisponeres til å finansiere et engasjement som prosjektleder/rådgiver. Inkludert regionrådets disponering og kommunenes egenandel betyr det at det er grunnlag for å finansiere en videreføring av prosjektet ved å engasjere en prosjektleder/rådgiver. Arbeidsutvalget i Regionrådet (AU) vedtok i møte : «Kostnadene for finansiering av prosjektleder/veileder i perioden for innføring av velferdsteknologi i Sør-Østerdalsregionen fordeles likt mellom deltakerkommunene.»

7 Fordeling av årlige kostnader pr. kommune ved lik fordeling: Andel % Årlig kostnad (12 måneder) Kostnad 2016 Kostnad 2017 Kostnad 2018 Totalkostnad Elverum , , , , ,- Trysil , , , , ,- Åmot , , , , ,- Stor-Elvdal , , , , ,- Engerdal , , , , ,- Regionrådet ,- 0 0 FMHE ,- 0 0 SUM , , Kostnader i 2016 Det innbetales til prosjektet fra kommunene, Regionrådet og FMHE til sammen kr , til forprosjektet og resterende kr omdisponeres til valgt videreføring av prosjektet. Månedlig kostnad er beregnet til kr ,- (kr ,- : 12 mnd.). Med oppstart vil kostnaden i 2016 utgjøre kr ,- (kr ,- x 4 mnd.) Restbeløp i 2016 på kr ,- (kr ,- - kr ,-) overføres til Kostnader i 2017 Restbeløp i 2016 på kr ,- overført fra For finansiering av videreføringen er det behov for kr ,- (kr , ,-) som må dekkes av kommunene. Kostnader i 2018 Ved videreføring fra vil et 2-årig prosjektet avsluttes Totalkostnad som fordeles mellom kommunene kr ,- (kr x 8 mnd.) Vurdering Norske kommuner står overfor store fremtidige utfordring grunnet demografiske endringer som forrykker balansen mellom de eldre og den arbeidsføre delen av befolkningen. Regjeringen har beregnet at en i fremtiden ikke vil ha tilgang på nok arbeidskraft hvis kommunen fortsetter å levere sine helse og omsorgstjenester på samme måte som i dag. I den sammenhengen er ikke bruk av velferdsteknologi et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukerne og tjenestene, og for at fremtidige syke skal få nødvendige helse og omsorgstjenester. Den teknologiske utviklingen finner sted i alle bransjer og medfører at alle har en teknologisk plattform, hvor en del arbeidsoppgaver kan løses på en god måte, så også for helse og omsorgstjenesten. Dagens måte å levere helse og omsorgstjenester på er arbeidsintensiv tjenesteproduksjon og kan ikke bestå i sin nåværende form. Samtidig vil omlegging til bruk av annen tilnærming fordre store endringer i helsearbeideres tankesett, ny kompetanse må erverves og organisasjonen må fremvise endringsvilje.

8 Innføring og bruk av velferdsteknologi består av 80 % eller mer av organisering, og 20 % eller mindre som er teknologi. Det har en rasjonaliseringsgevinst som først og fremst medfører at kommunen kan mestre større pågang av pasienter uten å øke stillingsressursen, og at pasienten kan mestre eget liv, føle trygghet og få en økt livskvalitet. Norge ved Direktoratet for e-helse har definert hvilke standarder som skal benyttes for å sikre at de ulike tekniske løsningene «snakker» sammen. Velferdsteknologi er et marked i vekst hvor leverandørene ser mulighet for god inntjening, og med mange som gjerne vil selge sine produkter til kommunene. På nåværende tidspunkt er dette et uoversiktlig marked for de fleste kommuner, og for små kommuner er det krevende å ha kapasitet til å følge med på det som skjer i markedet. En ser derfor for seg at en interkommunal stilling kan gjøre grunnarbeidet og gi beslutningsstøtte slik at kommunene kan ta gode valg. Rådmannen tar utgangspunkt i at å ikke innfri regjeringens mål ikke er et alternativ for en ansvarlig kommune. De alternativene som gjenstår er interkommunalt samarbeid, eller å utføre alt arbeidet i egen kommune. Fordeler ved et interkommunalt samarbeid er at kommunene får et kontaktnett, innsikt i andres kompetanse og mulighet til å dele erfaringer i en klart definert sammenheng. Prosjektstilling kan drive informasjonsinnhenting og kompetanseutvikling som tilfaller de ansatte og innbyggerne i alle fem kommuner. Det vil gå noe tid til transport ved interkommunale løsninger, men alle kommuner har utstyr som tilsier at kontakten også vil kunne skje via videokonferanse. Alternativet er at kommunen må gjøre samme arbeidet selv og bære kostnaden ved dette alene. Noe som medfører større arbeidsinnsats og økte økonomiske kostnader. Konklusjon Velferdsteknologi er et stort og krevende arbeidsfelt, både juridisk og helsefaglig, og det medfører store endringer i organisasjonens handlemønster. Rådmannen er av den oppfatning at det vil være krevende for Stor-Elvdal kommune å stå alene både fra et faglig og et økonomisk perspektiv. Rådmannen tilrår interkommunalt samarbeid for å nå regjeringens mål om implementering av velferdsteknologi slik at det blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen år 2020.

9 INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem - ansvarliggjøre innbyggere for planlegging for eget liv - bidra til å sette kommunene i stand til å møte morgendagens helse- og omsorgsutfordringer Hovedmål med kommunikasjonsplanen: - et virkemiddel for å nå hovedmålene for prosjektet - øke kunnskap om velferdsteknologi

10 Oppdatert Målgrupper, kommunikasjonsmål og strategier Målgrupper Budskap og mål Strategier Kommunale tiltak Regionale tiltak Tidspunkt A. Ansatte: Budskap: 1. Øke kunnskap 1. Rådmann etablerer Forvaltningskurs for Tverrfaglige Saksbehandlere ved forvaltningskontor Ansatte skal forstå at velferdsteknologi er muligheter egenmestring tverrfaglige ressursgrupper saksbehandlere: Introduksjon: statlige ressursgrupper Hjemmebaserte tjenester supplerende bistand, og ikke skal erstatte behovskartleggi ng 2. E-læring (KS) 3. Nettbasert føringer, gode eksempler E-læring og ABC Ergo- og fysioterapeuter mennesker. Teknologi er kommet for å 2. Synliggjøre fordelene informasjon, lenker på hjemmeside Tverrfaglig arbeid Kartlegging / opplæring: Mars mai 2016 Andre ansatte i helse- og omsorg bli ved velferdsteknologi 3. Fokus på egenmestring 4. Starte opp ABCopplæring (KS) saksbehandling (i tråd med saksbehandleres behov)

11 Mål: Ansatte har grunnleggende kunnskap om velferdsteknologiske muligheter, slik at de informerer, veileder og legger til rette for bruk av velferdsteknologi Ansatte er positive og entusiastiske til velferdsteknologi Nettverkssamling/Dialog møte for tverrfaglige ressursgrupper Grunnleggende kunnskap om velferdsteknologiens muligheter Etablere regionalt nettverk «Hvordan organisere og implementere velferdsteknologi i kommunen?» Kurs for ressursgrupper: September 2016 B. Leger/fastleger Budskap: Legene forstår at ved å informere om velferdsteknologi kan de påvirke til og motivere til egenmestring og utsette behov for heldøgns omsorgsbolig Mål: Leger har kunnskap om velferdsteknologiske muligheter slik at de kan informere og motivere pasienten. 1. Sørge for at det finnes tilstrekkelig og lett tilgjengelig informasjon om velferds-teknologiske muligheter. 2. Bidra til at implementering av velferdsteknologi skjer i samarbeid med lege/fastlege og kommune. Invitere oss selv inn i LSU og relevante møtearenaer for gi legene informasjon om brosjyrer og venteromsfilm (Narvestad).

12 C. Innbyggere/brukere: Innbyggere som ønsker en enklere hverdag og vil ha nytte av velferdsteknologiske løsninger Fremtidens eldre Mennesker med sosiale, psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser Pårørende Budskap: Pårørende: Hvis jeg innhenter og deler informasjon om velferdsteknologi vil jeg med enkle tiltak kunne hjelpe mine med en tryggere hverdag. Brukere: Jeg vil bli tryggere og mindre hjelpeavhengig hjemme hvis jeg benytter velferdsteknologiske løsninger Fremtidens eldre: Jeg vil ta ansvar for egen alderdom med å bruke teknologi Mål: Innbyggere har kunnskap om velferdsteknologiske muligheter, og tar det i bruk i planlegging av livsløpet. 1. Sørge for at det finnes tilstrekkelig og lett tilgjengelig informasjon om hvordan velferdsteknologi kan understøtte egenmestring 2. Involvere relevante frivillige lag og foreninger Nettbasert informasjon Informasjonsmøte Få produsert en regional brosjyre hvor kan jeg finne informasjon Inspirasjon Bilder Engasjere ordførerne Film på kino og venterom: Narvestad, 3 min Egenprodusert film i samarbeid med Refleksfilm, Osen Brosjyre: Lage en brosjyre med relevant informasjon. Egen-produsert film: Juni 2016 D. Frivillige lag og foreninger Budskap: Lag og foreninger skal være et virkemiddel for oss for å nå ut til innbyggerne 1. Sørge for at det finnes tilstrekkelig og lett tilgjengelig informasjon om Nettbasert informasjon Informasjonsmøte Felles dialogmøte Felles powerpointpresentasjon April

13 E. Administrativ ledelse: Rådmann /ass. rådmann Rådmannens ledelse innen helse, NAV, Service og IKT, kultur, pleie- rehabilitering og omsorg, barnehage, skole, eiendom og teknikk og miljø. Mål: Relevante frivillige lag og foreninger, og frivilligsentraler har kunnskap om velferdsteknologiske muligheter, slik at de deler informasjonen med andre Budskap: Velferdsteknologi er et virkemiddel som kan understøtte behov hos brukere, i organisasjonen og hos ansatte. Teknologien tas i bruk som virkemiddel for innovasjon. Mål: Administrativ ledelse har grunnleggende kunnskap om velferdsteknologiens muligheter, slik at de legger til rette for implementering Velferdsteknologi er forankret i planverk velferdsteknologiske muligheter. 2. Bidra til at spredning av informasjon skjer i samarbeid mellom frivillige lag og foreninger og kommunen. 1. Organisering og tjenestedesign 2. Etablere tverrfaglige ressursgrupper 3. Sikre nødvendige ressurser for planlegging og gjennomføring 4. Øke kunnskap om teknologiske løsninger ved byggeprosjekter 5. Kunnskap om gevinstrealisering i forbindelse med å velge løsninger med lag/ foreninger e-læring Synliggjøre behov og kostnader En del av bygghåndbok Henvise til KS sine nettsider med oppdatert informasjon om VFT

14 F. Folkevalgt ledelse: Kommunestyret G. Utdanningsinstitusjoner Fagutdanning helse og omsorgsfag i videregående skole Høgskolen i Hedmark Budskap: Velferdsteknologi er et virkemiddel som kan understøtte behov hos brukere, i organisasjonen og hos ansatte. Teknologien tas i bruk som virkemiddel for innovasjon. Mål: Folkevalgte har grunnleggende kunnskap om velferdsteknologi, og er entusiastiske i forhold til muligheter som velferdsteknologien gir. Folkevalgte bidrar gjennom sin ombudsrolle til positive holdninger rundt velferdsteknologi Budskap: Velferdsteknologi er ett fagområde som må vurderes inn i studieplaner Mål: Kunnskap og nysgjerrighet for fremtidens løsninger Sørge for at folkevalgte får informasjon og nødvendig kunnskap om mulighetene som ligger i velferdsteknologiske løsninger Involvere folkevalgte i informasjonstiltak ovenfor de andre målgruppene Sikre informasjon inn i helse- og omsorgsfagene Sikre informasjon til praksiselever/lærling er ved arbeidsstedene Dialog mellom fagutdanning helse Orientering til kommunestyrene Film (Narvestad) Bruke aktuelle arenaer Sikre informasjon i introduksjon/opplæring for praksiselever/ lærlinger Informasjon til regionrådet Fagansvarlige ved utdanningsinstitusjonene inviteres til kurs/seminar i velferdsteknologi Informasjon til skolene: Mai/juni

15 og omsorgsfag i videre- gående skole og kommunen. H. NAV Hjelpemiddelsentral Budskap: Velferdsteknologi er et viktig virkemiddel for egenmestring Mål: Informasjon ut til bruker er samordnet, og skaper riktige forventninger Kompetanseutveksling Aktivt samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i prosjekt Invitere til våre prosjektgruppemøter Aktivt medvirkende i kursvirksomhet. I. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Budskap: Kompetanse er nødvendig for å lykkes med implementering av velferdsteknologi. Mål: Kompetanseutvikling og informasjonsspredning Samarbeid om informasjonsdeling/ spredning Utprøvingsarena Dialog Nettverk

16 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2012/ /2016 Arkiv: B11 Vår saksbehandler: Grethe Fjellberg Direkte tlf Skolegang i Folldal i stedet for Stor-Elvdal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/29 Skole, kultur, omsorg-utvalget Kommunestyret Rådmannen tilrår SKO-utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Stor-Elvdal kommune innvilger søknad om skolegang i Folldal for omsøkte elev. Eleven får fullføre grunnskolen i Folldal. Merkostnaden på ,- legges inn i budsjettreguleringen 2. tertial 2016 og belastes ansvar 1116, tjeneste 2020 og konto Kostnaden for 2017 er ,- og innarbeides i budsjettet. Bakgrunn Stor-Elvdal kommune har mottatt søknad fra et foreldrepar i Sollia som ønsker at sønnen skal få overgang til Folldal fordi han har vært den eneste gutten på skolen dette skoleåret og han har uttrykt at han savner å være sammen med jevnaldrende. Han begynner i 6. klasse til høsten. Foreldrene har fått flere tilbakemeldinger om at han ofte sitter alene i friminuttene når jentene leker med ting som interesserer dem. Foreldrene begrunner søknaden med at det er halvparten så langt til Folldal som til Koppang og at sønnen spiller i korps i Folldal og har blitt kjent med flere jevnaldrende der. Vurdering Det er vanskelig å komme med argumenter som taler mot foreldrenes argumentasjon i denne saken, da det ikke er flere gutter på hans alder på skolen i Sollia. Spørsmålet er hva er et godt læringsmiljø, og når blir det for lite med tanke på sammensetning i alder og kjønn? Samtidig er dette en prinsipiell sak som kan føre til presedens i lignende saker fremover. Det er også en fare for at grunnlaget for videre skoledrift i Sollia blir svekket fordi antall elever blir redusert. Det er lett å forstå at eleven savner kontakt med jevnaldrende gutter. Behovet for sosial tilknytning til jevnaldrende øker etter hvert som barnet blir eldre. Det er også flere elever som har fått innvilget skolegang i Folldal etter politisk behandling med samme argumentasjon. Å flytte eleven til Koppang vil medføre en bussreise som er omkring dobbelt så lang som til Folldal, noe som er vanskelig å forsvare for en elev på barnetrinnet. Når eleven begynner på ungdomstrinnet kunne man eventuelt vurdere saken på nytt da det er lettere å forsvare at en elev på ungdomstrinnet har en lengre bussreise. I følge busselskapet tar det en time og 28 minutter å kjøre fra hjemmet til skolen på Koppang og 40 minutter fra hjemmet til skolen i Folldal.

17 Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående finner rådmannen at det er grunnlag for at søknad om skolegang i Folldal kan innvilges for omsøkte elev. Eleven får fullføre sin skolegang i Folldal på bakgrunn av at skolegang på Koppang vil medføre at eleven må tilbringe tre timer i buss hver dag.

18 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2012/ /2016 Arkiv: B00 Vår saksbehandler: Grethe Fjellberg Direkte tlf Tilstandsrapport for grunnskolen 2015/2016 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/30 Skole, kultur, omsorg-utvalget Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forslag til Tilstandsrapport for grunnskolen 2015/ Pedagogisk kvalitetsmelding Koppang skole 3 Pedagogisk kvalitetsmelding SEUS Rådmannen tilrår SKO-utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Forslag til Tilstandsrapport for grunnskolen i Stor-Elvdal 2015/2016 vedtas med hjemmel i opplæringslovens Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

19 Vurdering Tilstandsrapporten gir et bilde av kvaliteten på opplæringen i Stor-Elvdal kommune, sammen med pedagogisk kvalitetsmelding for skolene. Vi har valgt å videreføre den pedagogiske kvalitetsmeldingen selv etter at prosjektet Læringslyst er over. Vi innfører også kvalitetsmelding i barnehagene fra 2017, slik at det henger sammen fra barnehage til grunnskole. Kommunen har fastsatt mål på hvordan kvaliteten skal være innen juni I den pedagogiske kvalitetsmeldingen er det lagt farge på de forskjellige indikatorene for å visualisere hvordan vi ligger an. På enkelte områder er vi på grønt når det gjelder måloppnåelse, det er imidlertid områder hvor vi er på rødt, der må vi intensivere arbeidet, om vi skal klare målsettingen. Stor-Elvdal kommune er med på Utdanningsdirektoratet sin satsing Vurdering for læring ( frem til høsten Satsingen er i tråd med det vi har arbeidet med i prosjektet Læringslyst. I forbindelse med satsingen har vi satt lokale mål for hva vi skal oppnå innen utgangen av skoleåret 2016/2017. Høsten 2016 deltar vi, sammen med hele regionen, i satsingen Ungdomstrinn i utvikling ( Barnehagene i regionen er med i prosjektet Lek gir Læring ( hvor det særlig er fokus på å utvikle kvalitet på innhold og prosess i det pedagogiske arbeidet. Vi har som mål å fremme organisasjonslæring og utvikling på tvers av organisasjonen fra kommunalt nivå og helt ut i hver enkelt barnehage. Konklusjon Forslag til tilstandsrapport legges frem for behandling i Hovedutvalg for kultur og oppvekst den , og til endelig behandling i Kommunestyret den

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Torsdag 26. mai, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Stor- Elvdal 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) x Organisasjonene x Skoler x Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen x Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen x Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmå l ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...28 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolen i Stor-Elvdal viser resultater fra Elevundersøkelsen og læringsresultater på nasjonale prøver og standpunktkarakterer i norsk, matematikk o g engelsk, samt grunnskolepoeng. Det kan være vanskelig å sammenligne resultater fra år til år med tanke på at vi har små kull. For eksempel er det 11 elever på 7. trinn på Koppang skole skoleåret 2015/2016. Stor-Elvdal kommune ligger nest nederst i Hedmark når det gjelder grunnskolepoeng de siste fem år. Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterer. Grunnskolepoeng er derfor en subjektiv størrelse fordi det i standpunktskarakterer er lærerens skjønn som ligger til grunn. Det er derfor interessant å se at vi er på 6. plass i Hedmark når det gjelder gjennomføring i videregående skole. For at vi skal klare å heve resultatene i skolene i Stor-Elvdal må det til målrettet innsats over tid. Vi er derfor glad for at vi har fått plass i Ungdomstrinn i utvikling fra høsten For at vi skal lykkes, betinger det en felles innsats fra alle aktører i oppvekstsektoren. Politikere, ansatte, foreldre og elever. Skole er viktig, og god barnehage og god skole er godt barnevern Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Målet på andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er 100% Stor-Elvdal kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 31,1 27,6 26,1 25,6 23,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 85,6 84,7 87,6 85,4 87,9 Stor-Elvdal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Tabellen viser at antall elever synker i Stor-Elvdal. Antall lærerårsverk går ned som følge av dette. Årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonell med godkjent utdanning øker, men det er fortsatt en vei å gå før det er 100%. Kommunen sliter med å rekruttere lærere med godkjent utdanning i alle fag. Det har særlig vært utfordrede i fremmedspråk Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen se ntralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Mål er ikke satt for indikatoren Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Lærertettheten varierer noe fra år til år. Det skyldes at antall elever også varierer. Ungdomstrinnet har større grupper inneværende år. Det kommer av nedbemanning fra Lærertettheten på barnetrinnet har økt noe. Dette skyldes at det er variasjon i antall elever og økning i elever med spesielle behov. På Koppang skole er lærertettheten i ordinær undervisning 13,8 på Sollia skole 3,7. Ungdomsskolen 16, Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til vurdering for læring skal kommunens score være bedre enn 4,0 på en skala fra 1-5. Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Målet er nådd på barnetrinnet med god margin. På ungdomstrinnet er målet ikke nådd. Tallet på elever som opplever mobbing er lavt, men det er nulltoleranse og noe vi alltid må jobbe med. Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Nulltoleranse Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Det er gledelig at vi ikke har noen elever som oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det kan allikevel være underrapportert og det er alltid behov for å ha fokus på elevenes trivsel og psykososiale læringsmiljø Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligda gse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestrings nivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på nivå 1 engelsk nasjonale prøver 5 trinn på skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 engelsk nasjonale prøver 5 trinn økes fra 24 % til 28 % Andelen elever på regning nasjonale prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 regning nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20 % til 26 % Andelen elever på lesning nasjonale prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 lesning nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20 % til 27 % Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Målene i engelsk er nådd med svært god margin. Målene i regning er nådd. Det er likevel grunn til å ha fokus på å løfte de elevene som befinner seg på nivå 1 i regning. Vi har nådd målet for nivå 3, men jobber med å få elevene som er på nivå 2 opp på nivå 3. Målene i lesing er ikke nådd. Andelen elever på nivå 1 er innenfor målet, men ikke for nivå 3. Vi har alt for mange elever på nivå 2 som burde ha vært på nivå Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på nivå 1 og 2 engelsk nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 i engelsk nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 1 og 2 lesning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale prøver 8.trinn økes til 40 % Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Målene i engelsk er nådd når det gjelder andel elever på nivå 1, men ikke nådd for nivå 4 og 5. Det må jobbes aktivt med å løfte elevene fra nivå 3 til 4 og 5. Målene i lesing er ikke nådd. Målene i regning er nådd for nivå 1 og 2, men det mangler litt på at målet på 35% er nådd for nivå 4 og 5, 33,3% er likevel akseptabelt Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Det er grunn til bekymring for resultatene i matematikk. Det er noe avvik mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Det kan se ut til at vi gir noe høyere karakterer i standpunkt enn det elevene får til eksamen. I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever med for eksempel lands- eller fylkesgjennomsnittet. Om vi likevel ser på våre elever kontra landsgjennomsnittet, så scorer i gjennomsnitt våre elever lavere enn landsgjennomsnittet. Vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner. SEUS har 13 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. De tilsvarende tallene for Hedmark fylke og Norge er henholdsvis 15,9 % og 19,2 %. Det er også slik at tidligere skolefaglige prestasjoner predikerer fremtidige skolefaglige prestasjoner. Ut fra disse indikatorene scorer våre elever som forventet, men det betyr også at vi som skole ikke klarer å løfte elevene det ekstra som er nødvendig for å få høyere resultater Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurd eres med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økes til 40,5. Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Målet er langt fra nådd. Vi er nest sist i Hedmark når det gjelder grunnskolepoeng, men på 6. plass når det gjelder gjennomføring i videregående skole. Vi sliter med å holde elevenes motivasjon oppe fra 5-10.klasse. Derfor er vi glad for at vi skal jobbe målrettet gjennom satsingen Ungdomstrinn i utvikling for å bedre resultatene i grunnskolen. Barnetrinnet skal også være med på denne satsingen slik at vi får en helhet på hele grunnskoleløpet. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer at skolene, med ledelsen og alle ansatte, deltar i utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolenes samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Ungdomstrinn i utvikling har som mål å øke elevenes motivasjon og mestring, og å gi bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning. Satsingsområdene er lesing, skriving og regning som grunnleggende ferdighet, og klasseledelse. Arbeidet skal øke motivasjon for læring og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, sikre god klasseledelse og vurderingspraksis. Side 25 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Stor-Elvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Stor-Elvdal kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 02 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 98,6 97,8 98,7 98,5 98,0 Hedmark fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,7 97,8 97,9 98,0 Stor-Elvdal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Alle elevene fra Stor-Elvdal starter med videregående opplæring etter fullført videregående. 75,4% av våre elever består videregående skole i løpet av fem år. Vi er på 6. plass i Hedmark. Side 26 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Skolene bruker PULS og Compilo som kvalitetssystemer. Skolene leverer pedagogisk kvalitetsmelding en gang pr. år. Barnehagene skal også det fra Side 27 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Det er viktig å holde læringstrykket oppe gjennom hele grunnskolen. Vi har tro på at satsingen Ungdomstrinn i utvikling vil bidra til dette. Kommunen har følgende tiltak for å opprettholde og forbedre resultatene: Fokus er flyttet fra «komme gjennom pensum» til de grunnleggende ferdigheter. Felles planleggingsdager med fokus på lokale læreplaner i fag. Bruk av strukturene i Cooperative Learning på barnetrinnet elevene lærer å samarbeide og være aktive i egen læring gjennom å bruke samarbeidsstrukturer. Trykk på vurdering for læring med mål, kriterier og elevenes egenvurdering Lærere sertifisert i å bruke LOGOS, alle elever som scorer lavt, testes, og tiltak se ttes inn før retest Skolenes rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver revideres årlig og følges. Ståstedsanalysen blir gjennomført på skolene. Videreutvikle lærende nettverk på tvers av skolene. Gjennomfører pedagogisk kvalitetsmelding hvert år for skolene. Kommunen deltar på ekstern skolevurdering. Side 28 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2016

48 Stor-Elvdal kommune Pedagogisk kvalitetsmelding KOPPANG SKOLE

49 INNHOLD Stor-Elvdal kommune 1. Pedagogisk kvalitetsmelding Faglig kvalitet Skolens faglige resultater...4 Resultater fra Udirs kartleggingsprøver...5 Resultater fra annen kartlegging Framdrift i Læringslyst Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier...8

50 Stor-Elvdal kommune 1. PEDAGOGISK KVALITETSMELDING 2015 Forord Årsmeldingen er en oppsummering av skolens arbeid med målene i Læringslyst og målene i Vurdering for læring. Det er viktig at denne har en bred forankring i skolens organisasjon. Hele skolens personale skal i så stor grad som mulig kunne bidra i vurderingen. Elever og foreldre skal også få bidra gjennom drøfting i skolens formelle fora; elevråd, foreldreråd og driftsstyre/ samarbeidsutvalg. Årsmeldingen skal gjøres på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver og på grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen skal også inneholde forslag til tiltak for forbedring. Skolens tiltak og planer overføres til konkrete målsetninger i skolens kommende årsplan. Årsmeldingen danner også grunnlaget for Tilstandsrapporten for grunnskolen. Med faktabasert kunnskap menes her dokumenterbare resultater av elevenes kompetanse. Eksempler på aktuell dokumentasjon er listet opp til slutt i dette dokumentet. Dokumentasjon skal ikke sendes inn. Årsmeldingen er delt inn i tre områder: 1. Faglig kvalitet 2. Framdrift i Læringslyst og Vurdering for læring 3. Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen For område 1 skal det gis a) beskrivelse av fakta og dokumentasjon, b) analyse av fakta og c) tiltak og planer for videre utvikling. Denne oppbygging er basert på Blooms taksonomi. Hva som ønskes rapportert under område 2 og 3 er nærmere beskrevet i innledning til disse. Ferdig utfylt årsmelding sendes elektronisk til sektorleder for oppvekst og kultur senest innen UNDERSKRIVES AV REKTOR OG DATERES

51 Stor-Elvdal kommune 2. FAGLIG KVALITET Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikator på dette er gode faglige resultater hos elevene. 2.1 SKOLENS FAGLIGE RESULTATER a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/ svake resultat? TABELL 1: MÅLSETTINGER GITT AV LÆRINGSLYST MED RESULTATOPPNÅELSE PÅ SKOLEN: Antall elever som får spesialundervisning skal ikke være mer enn: Andelen elever på nivå 1 engelsk nasjonale prøver 5 trinn på skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 engelsk nasjonale prøver 5 trinn økes fra 24 % til 28 % Andelen elever på regning nasjonale prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 regning nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20 % til 26 % Andelen elever på lesning nasjonale prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Regionalt mål 2016: Skolen 2015/2016 Skolen 2014/2015 Skolen 2013/2014 Skolen 2012/2013 8% 7,2 5,5 7,6 10,5 20% 5,3 10, % 31,6 21, ,9 20% 21,1 5, ,3 26% 21,1 42, ,12 20% 15, ,1

52 Stor-Elvdal kommune Andelen elever på nivå 3 lesning 27% 15, ,1 nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20 % til 27 % Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 34, engelsk nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 i 35% 24,1 29, engelsk nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 18,8 31, lesning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 40% 37,5 29, lesning nasjonale prøver 8.trinn økes til 40 % Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 16,7 35, regning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 35% 33,3 29, regning nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til vurdering for læring skal kommunens score være bedre enn 4,0 på en skala fra 1-5. *** 3,8 4,0 *** Tallene for 2015/2016 ligger ikke ute på skoleporten ennå Resultatindikator elever under kritisk grense i % Statlig kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Andel elever som skårer på eller under bekymringsgrense på delprøve; å lese er å forstå Statlig kartleggingsprøve i regneferdighet 1. trinn Andel elever som skårer på eller under bekymringsgrense på testen Statlig kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Andel elever som skårer på eller under bekymringsgrense på delprøve; å lese er å forstå Statlig kartleggingsprøve i regneferdighet 2. trinn Andel elever som skårer på eller under bekymringsgrense på Nasjonal kritisk grense 20 % 5,88 6,6 % 12,5 % 6,6 % 23,53 15,8 % 17 % 11,1 % 13,3 % 12,5 % 4,4 % 16 % 22,22 12,5 % 4,3 % 4 %

53 Stor-Elvdal kommune testen Statlig kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Andel elever som skårer på eller under bekymringsgrense på delprøve; Å lese og forstå Statlig kartleggingsprøve i regneferdighet 3. trinn Andel elever som skårer på eller under bekymringsgrense på testen Resultater fra annen kartlegging 9 % 14,2 % 5 % 16,6 % 4,5 20 % 23 % 25 % b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke resultater? Det kan være vanskelig å sammenligne resultater fra år til på så liten en enhet som Koppang skole. Elevtallet varier fra 30 elever til 11 elever. Skolen har bedre resultater i nasjonale prøver hvert år på 5. trinn enn på 8. trinn. Vi har i dag en stabil gruppe lærere på alle trinn. Vi har byttet matematikkverk, da lærerne meldte inn at verket vi brukte hadde lav progresjon. Skolen vurderer resultatene slik at vi må intensivere innsatsen fra på de grunnleggende ferdigheter. Lesing i alle fag, regning i alle fag og systematisk begrepsinnlæring. På mellomtrinnet opplever at vi ikke har vært dyktige nok til å holde motivasjonen oppe, resultater fra elevundersøkelsen viser at elevene på Koppang skole er mindre motiverte enn elever på landsbasis elevene synes heller ikke at skolen er så viktig som elever på landsbasis. Det tyder på at elevene ikke opplever at de er involverte i egen læring. c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner?

54 Stor-Elvdal kommune Lesing i alle fag: Vi følger opplegget «Leseløyper» fra Lesesenteret. Lærerne følger forelesninger på nettet og arbeider videre med stoffet på plantid/teamtid. Bruk av strukturene i Cooperative Learning elevene lærer å samarbeide og være aktive i egen læring gjennom å bruke samarbeidsstrukturer. Trykk på vurdering for læring med mål, kriterier og elevenes egenvurdering. Skolen deltar i «VFL» i regi av Høgskolen på Lillehammer over 2 år. Skolen arbeider med «Timeforskning» 3 lærere finner ut hva de vil forbedre/lære av økten ut fra overordnet mål Planlegger den perfekte time ut fra oppdraget Reflektere over hva og hvordan observere Èn gjennomfører, to observerer Diskutere/ reflektere Dokumentere Dele erfaringer Skolens rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver revideres årlig og følges. Det er satt av ressurser til kurs for elever som presterer lavt. Tilbakemelding til hjemmet om resultater vi har tatt i bruk Mobilskole Daglig leselekse.

55 Stor-Elvdal kommune 3. SKOLEN SOM LÆRENDE ORGANISASJON, SUKSESSHISTORIER Det skjer mye spennende og godt utviklingsarbeid ute på skolene gjennom Læringslyst og Vurdering for læring. Under utfordres skolene til å dele sine suksesshistorier. - Hva har dere gjennomført? - Hvorfor og hvordan ble dette en suksess? - Skaper suksesshistorien bedre praksis som vil bidra til økt læringsutbytte hos elevene? - Dokumenter med bilder av aktiviteter eller gode eksempler Timeforskning. For: Økt fokus på elevens læring Kollektiv skoleutvikling i klasserommet Forske på /reflektere over egen praksis Få ulike perspektiver fra kollegaer Opplegg fremfor person Vi har gjennomført en runde med grupper på 3 lærere. En ny runde gjennomføres i april måned. Alle lærere var enige om at det var en god metode for å forbedre sin undervisning, metoden er basert på felles planlegging og basert på felles evaluering. Flere lærere påpekte at det også hadde vært morsomt å arbeide så tett sammen. Cooperative learning - CL. Alle lærere arbeider med CL. Ledelsen bruker alltid en struktur på plantid. I tillegg deler lærerne erfaring med bruk av en strukturer i undervisningen. Elev på 3. trinn etter en skoledag med norsk og bruk av Cooperative learning overrasket og glad «Har det allerede gått tre timer det har vært morsomt!» Lærer på 3 trinn: «Jeg synes det er mye morsommere å undervise nå når jeg kan bruke Cooperative learning.»

56 Stor-Elvdal kommune Lesing i alle fag. I forbindelse med» Leseløype» fra læringssenteret er alle lærer blitt leselærere. Vi gjennomfører plantid med felles nettbaserte forelesninger og må alle gjennomføre aktivitetene i egen klasse. Etterpå har vi kollegadeling. Det har vært fokus på begrepstrening, tankeskriving, og lesing. VFL Skolen deltar i VFL et nettbasert opplegg i regi av høgsklolen på Lillehammer. Det er fagvegger på alle klasserom. De første fagveggene var svært «fine» - laget av lærerne. Nå skiftes stoffet på fagveggen ut kontinuerlig og elevene er involvert i arbeidet.

57 Stor-Elvdal kommune I alle klasserom er det tydelige og presise mål for en undervisnings økt, en oppgave eller en aktivitet. Det arbeides med lokal læreplan og nedbryting av mål. Utdrag fra et vurderingsfra 3 trinn i norsk. Eleven vurderer sjøl sin kompetanse. Navn: Dato Fag: Læringsmål: Jeg kan Lese en fagtekst Jeg kan skrive en fagtekst med Jeg kan søke etter relevant informasjon på internett Jeg kan finne relevant informasjon i bøker. Jeg vet hva stum d er og kan lese og skrive ord med stum d Lese fagtekst Kjennetegn på måloppnåelse Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Jeg kan lese ord for ord og lydere ved vanskelige og ukjente ord. Jeg kan lese med pause ved punktum og komma og lese enkel/-dobbelt konsonant rett. Jeg kan lese flytende med pauser og skiftende stemme (intonasjon) Jeg kan svare på noen spørsmål til teksten Jeg kan skrive faktasetninger under lesing, og fortelle hva teksten handler om. Jeg kan skrive faktasetninger til teksten og skrive en ny fagtekst. Skrive fagtekst Jeg vet forskjellen på fagtekst og Jeg kan forklare tre ting som er typisk Jeg kan forklare forskjellen mellom

58 Stor-Elvdal kommune fortelling. for fagtekst, og bruke dette når jeg skriver en fagtekst. en fagtekst og en fortelling, og bruke disse sjangetrekkene når jeg skriver en fagtekst. Jeg kan skrive en tekst på pc med overskrift og bilde og tre faktasetninger. Skrive en fagtekst med flere faktasetninger og sette inn bilder som passer til teksten. Skrive en saktekst med noen avsnittsoverskrifter. Sette inn bilde som passer til teksten Utsagn fra en elev: «Jeg synes egnetlig jeg kan ganske mye når jeg ser på alle kryssene jeg har satt.»

59 Stor-Elvdal kommune Pedagogisk kvalitetsmelding STOR-ELVDAL UNGDOMSSKOLE 2015

60 INNHOLD Stor-Elvdal kommune 1. Pedagogisk kvalitetsmelding Faglig kvalitet Skolens faglige resultater...4 Resultater fra Udirs kartleggingsprøver...5 Resultater fra annen kartlegging Framdrift i Læringslyst Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier...8

61 Stor-Elvdal kommune 1. PEDAGOGISK KVALITETSMELDING 2015 Forord Årsmeldingen er en oppsummering av skolens arbeid med målene i Læringslyst og målene i Vurdering for læring. Det er viktig at denne har en bred forankring i skolens organisasjon. Hele skolens personale skal i så stor grad som mulig kunne bidra i vurderingen. Elever og foreldre skal også få bidra gjennom drøfting i skolens formelle fora; elevråd, foreldreråd og driftsstyre/ samarbeidsutvalg. Årsmeldingen skal gjøres på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver og på grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen skal også inneholde forslag til tiltak for forbedring. Skolens tiltak og planer overføres til konkrete målsetninger i skolens kommende årsplan. Årsmeldingen danner også grunnlaget for Tilstandsrapporten for grunnskolen. Med faktabasert kunnskap menes her dokumenterbare resultater av elevenes kompetanse. Eksempler på aktuell dokumentasjon er listet opp til slutt i dette dokumentet. Dokumentasjon skal ikke sendes inn. Årsmeldingen er delt inn i tre områder: 1. Faglig kvalitet 2. Framdrift i Læringslyst og Vurdering for læring 3. Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen For område 1 skal det gis a) beskrivelse av fakta og dokumentasjon, b) analyse av fakta og c) tiltak og planer for videre utvikling. Denne oppbygging er basert på Blooms taksonomi. Hva som ønskes rapportert under område 2 og 3 er nærmere beskrevet i innledning til disse. Ferdig utfylt årsmelding sendes elektronisk til sektorleder for oppvekst og kultur senest innen UNDERSKRIVES AV REKTOR OG DATERES

62 Stor-Elvdal kommune 2. FAGLIG KVALITET Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikator på dette er gode faglige resultater hos elevene. 2.1 SKOLENS FAGLIGE RESULTATER a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/ svake resultat? TABELL 1: MÅLSETTINGER GITT AV LÆRINGSLYST MED RESULTATOPPNÅELSE PÅ SKOLEN: Regionalt mål 2016: Skolen 2015/2016 Skolen 2014/2015 Skolen 2013/2014 Skolen 2012/2013 Antall elever som får 8% 21 % 6 % 10 % 14 % spesialundervisning skal ikke være mer enn: Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 34 % 35 % 37 % 48 % engelsk nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 i 35% 24 % 30 % 26 % 11 % engelsk nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 23 % 31 % 14 % 30 % lesning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 19 % 5 % 28 % 11 % lesning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 40% 20 % 44 % 38 % 15 % lesning nasjonale prøver 8.trinn økes til 40 % Andelen elever på nivå 4 og 5 45% 38 % 50 % 44 % 41 % lesning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 17 % 36 % 43 % 37 %

63 Stor-Elvdal kommune regning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale prøver 9.trinn Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økes til 40,5. På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til vurdering for læring skal kommunens score være bedre enn 4,0 på en skala fra % 19 % 30 % 33 % 21 % 35% 33 % 30 % 14 % 18 % 45% 38 % 30 % 21 % 54 % 40,5 36,7 38,0 38,0 3,6 3,58 3,48 3,34 -

64 Stor-Elvdal kommune Resultater Kartleggeren 8. trinn Oversikt førtest august 2015 og ettertest januar 2016

65 Stor-Elvdal kommune Kartleggeren 9. trinn Oversikt førtest august 2015 og ettertest januar 2016

66 Kartleggeren 10. trinn Stor-Elvdal kommune Oversikt førtest august 2015 og ettertest januar 2016

67 Stor-Elvdal kommune Nasjonale prøver 8. trinn

68 Stor-Elvdal kommune Nasjonale prøver 9. trinn

69 Stor-Elvdal kommune Sammenligning (fremgang 8. til 9. trinn)

70 Stor-Elvdal kommune NP 8 høst 2014 Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing NP 9 høst 2015 Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Mestrings nivå 1 Mestring snivå 1 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 2 Mestrings nivå 3 Mestrings nivå 3 Mestrings nivå 4 Mestrings nivå 4 Mestrings nivå 5 Mestrings nivå 5 Snitt Poeng 0,0% 35,3% 35,3% 17,6% 11,8% 49,5 17,6% 5,9% 47,1% 17,6% 11,8% 48,5 6,3% 25,0% 25,0% 37,5% 6,3% 50,4 Snitt Poeng 0,0% 18,8% 43,8% 18,8% 18,8% 53,3 6,3% 12,5% 43,8% 25,0% 12,5% 52,2 b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke resultater? I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever med for eksempel lands- eller fylkesgjennomsnittet. Om vi likevel ser på våre elever kontra landsgjennomsnittet, så scorer i gjennomsnitt våre elever lavere enn landsgjennomsnittet. Vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner. SEUS har 13 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. De tilsvarende tallene for Hedmark fylke og Norge er

71 Stor-Elvdal kommune henholdsvis 15,9 % og 19,2 %. Det er også slik at tidligere skolefaglige prestasjoner predikerer fremtidige skolefaglige prestasjoner. Ut fra disse indikatorene scorer våre elever som forventet, men det betyr også at vi som skole ikke klarer å løfte elevene det ekstra som er nødvendig for å få høyere resultater. En annen årsak til forholdsvis svake skoleprestasjoner kan være elevenes manglende motivasjon her vist fra Elevundersøkelsen gjennom de siste 10 årene: Elevenes motivasjon for å gå på skolen spørsmål fra Elevundersøkelsen: 3) Er du interessert i å lære på skolen? 2) Hvor godt liker du skolearbeidet? 3) Jeg gleder meg til å gå på skolen

72 Stor-Elvdal kommune Det er en utfordring for skolen at mange elever mangler motivasjon for skolearbeidet. Likevel svarer de samme elevene at trives på skolen og får hjelp og støtte fra lærerne. Gjennom skolens analyseverktøy PULS har vi sett på sammenhengen mellom elevenes trivsel og motivasjon. Elevgruppen øverst til venstre viser elever som trives godt og synes livet med de andre elevene er topp, hadde det ikke vært for all undervisningen. De er ofte opptatt av sine rettigheter, men ikke like opptatte av sine plikter. De har nok ressursene som trengs, men velger å benytte dem til andre ting enn skolefaglig arbeid, og skolen blir et sted å være istedenfor et sted å lære. Flere av dem framstår som sosiale rollemodeller for andre elever. Denne elevgruppen får kanskje for mye innflytelse i klasseromssituasjonen? Ut fra forutsetninger og ståsted når vi får elevene til skolen er det stort sett en progresjon for de fleste elever i alle kompetanseområder vi har målingsdata på. Spesielt gledelig er fremgangen i regning. Likevel er det enkeltelever som ikke har den fremgangen som er forventet. Dette vises gjennom resultater fra Kartleggeren og Nasjonale prøver. c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner? Bred internasjonal forskning viser at lærernes vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læring. Flere rapporter, blant annet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS, NTNU 2015) 2, viser at det er til dels store variasjoner i praksis. De finner forskjeller mellom skoler og skoleslag, men også internt på skoler. Gapet synes å øke mellom de lærere og skoler som har en god vurderingspraksis, og de som ikke gir elevene de samme læringsmulighetene. Elevene selv mener at tydelige mål og det å være aktiv i egen og andres læringsprosess, bidrar til læring, motivasjon og mestring. Samtidig viser undersøkelser at graden av elevinvolvering er relativt lav på alle trinn. Hverken vurderingspraksis eller elevinvolvering har vært drevet som noe systematisk arbeid ved SEUS tidligere.

73 Stor-Elvdal kommune Dette har kommunen og skolene tatt tak i ved å delta i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i regi av Utdanningsdirektoratet. Det overordnede målet for satsingen er at skoleeiere og skoler skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Som resultatene under viser har vi et stort forbedringspotensial, men vi er på rett vei og vil fortsette vårt systematiske arbeid innenfor vurdering også kommende skoleår. 4.1 Vurdering for læring Stor-Elvdal ungdomsskole - - 3,34 3,48 3,58 Videre starter SEUS opp med skolebasert kompetanseheving gjennom Ungdomstrinn i utvikling fra høsten Det er en nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Ungdomstrinn i utvikling har som mål å øke elevenes motivasjon og mestring, og å gi bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning. Satsingsområdene er lesing, skriving og regning som grunnleggende ferdighet, og klasseledelse. Arbeidet skal øke motivasjon for læring og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, sikre god klasseledelse og vurderingspraksis.