Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Transkript

1 Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen Merknaden gjelder Dyrøy Kommune Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Vi tør håpe på positive svar. Med hilsen Lars F. Øvergaard Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS Mobil Mail Vedlegg: Merknad til Kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen, for Dyrøy kommune.

2 Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms DYRØY KOMMUNE, April

3 Merknad til Kystsoneplanen i Midt- og Sør Troms området, for Dyrøy kommune. Fra: Utarbeidet av: SalMar nord AS Lars Øvergaard, Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS 1. Merknad til Dyrøy kommune SalMar Nord har følgende merknader til Kystsoneplanen: Vi ber om at Skogshamn- ID 1927-A03 opprettholdes som akvakulturområde i Kystsoneplanen. SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden nord, Tranøy og Dyrøy kommune: Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune). Skogshamn - ID 1926-A02 (Dyrøy kommune) Området er et viktig driftsområde for SalMar Nord. Dette er begrunnet i vedlegg 1. Vi ber om at Storvika - ID 1926 A03, opprettholdes som akvakulturområde i Kystsoneplanen samt at arealet utvides noe. SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden sør, Tranøy og Dyrøy kommune: Lekangsund - ID 1927-A03 (Tranøy Kommune) Storvika - ID 1926 A03 (Dyrøy Kommune) Området er et viktig driftsområde for SalMar Nord. Dette er begrunnet i vedlegg Overordnet begrunnelse for merknaden Regjeringen har som mål å videreutvikle Nord-Norge som en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Nord-norsk havbruksnæring utvikler seg positivt og vokser raskt, og mulighetene for fremtidig vekst er svært gode. Det sees en positiv trend med tanke på lokalitetenes bærekraft i forhold til organisk utslipp (ref kap: «Miljøforhold under anleggene»), noe som skyldes at stadig mer eksponerte lokaliteter tas i bruk. Disse lokalitetene tåler utslipp bedre og restitueres hurtigere. Den siste tids ekstremvær har også vist at oppdrett i Nord-Norge er godt rigget for å tåle ekstreme værforhold da det ikke er rapportert noen havari eller rømninger etter orkanen «Ole». Nasjonale myndigheter viser til at sjømatnæringen er en av landets viktigste næringer og beskriver en vekst i havbruksnæringen på i snitt 4 % de neste årene. Regionale myndigheter, ved Troms Fylkeskommune beskriver også at sjømatnæringen er en av Troms Fylkes viktigste næringer og beskriver en vekst i havbruksnæringen på i snitt 4 % de neste årene. Med en årlig vekst på 4 % så vil næringen doble seg innen 16 år. SalMar Nord har et fokus på å skape ringvirkninger lokalt av vår virksomhet, noe som vi mener bør være et tungtveiende argument for å tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede akvakulturområder i kommuneplanens arealdel. Se for øvrig vedlegg 6 som kort viser til etableringer og ringvirkninger av SalMar Nord. Oppdrettsnæringen i Nord-Norge er mindre utsatt for sykdom og lus på grunn av gunstige klimaforhold. Se vedlegg 5 som omtaler avlusningsmidler som kan benyttes av SalMar Nord. Oppdrettsnæringen er svært arealeffektiv, og beslaglegger mindre en 1 % av kystområdene i Troms og 2

4 Finnmark. Det kan nevnes at på et anlegg så produseres det like mye kg mat som hele landbruket og reindriften til sammen i Troms og Finnmark. For å imøtekomme en slik fremtidig vekst er det svært viktig å avsette, tilstrekkelige med lokaliteter i kystsoneplanen. Planarbeidet er hjemlet i lov om planlegging og byggesaksbehandling av 26. juni 2008 nr. 71 («plan og bygningsloven» eller «pbl.») 11-6, jfr annet ledd nr. 6. Rammene for den konsekvensutredning som er foretatt i Kystsoneplanen følger av pbl. 4-2, der det heter at man skal vurdere planens virkninger for miljø og samfunn. I vedlegg 5 har legger vi til grunn at begrepet «bærekraftig utvikling» omfatter så vel miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske vurderinger for utviklingen av akvakulturområder. Alle 3 kriterier må være på plass for at et område skal være bærekraftig. Oppdrettsnæringen og spesielt SalMar Nord har lenge arbeidet med å finne områder som er bærekraftige. Lokalitetene som har fått merknader fra SalMar Nord ansees som bærekraftige lokaliteter. Dette fordi disse lokalitetene: Har svært gode strømningsforhold Har tilstrekkelig god dybde Har bølgehøyde innenfor kravet til teknisk utrustning av anleggene Har infrastruktur som bredbånd, vei og landbase, samt mulighet for strømtilkobling. Har tilgjengelig arbeidskraft Kan inngå i driftsområde med andre anlegg Har driftsmessige forhold som muliggjør en god driftsøkonomi 3. Konkret begrunnelse for merknaden Kystsoneplanen inngår i Dyrøy kommune sin kommuneplans arealdel. Planen fastsetter framtidig arealbruk for området og setter derved rammer og bindinger for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jfr. pbl Det er derfor grunn til å påpeke at i de tilfeller der SalMar Nord AS allerede er gitt en lokalitetstillatelse vil ikke vedtakelsen av nærværende plan kunne etablere noen begrensninger i forhold til de rammer som er gitt i tillatelsen. Formuleringer i KU om at «lokaliteten anbefales videreført», vil i slike tilfelle være noe misvisende. I de tilfeller der tillatelse er gitt og virksomhet er etablert vil det også være i alles interesse at det nå planmessig legges til rette for at disse lokalitetene også fremover gis nødvendige utviklingsmuligheter. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn, i samsvar med de politiske føringer for drift som nå foreslås lagt på næringen. Større driftsområder gir mulighet for tryggere drift, og det vil være mindre risiko for sykdomsspredning for man blant annet slipper å flytte fisk over større områder. Driftsområder og større lokaliteter har flere og større ressurser for å ivareta driften på et bærekraftig driftsgrunnlag. Brakklegging kan ikke gjøres på kun en lokalitet, uten store driftsmessige ulemper. Ved å samle lokalitetene i driftsområder, og med større lokaliteter, oppnår en flere drift fordeler. Det gir muligheter for bedre beredskapsplaner og kvalitetssystemer. Se vedlegg 1 for nærmere omtale av driftsområder for Midt- og Sør-Troms. 3

5 Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar Nord har kartlagt disse driftsområdene med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Denne kunnskapen gir trygghet for bærekraftig drift av lokalitetene. Dagens situasjon Solbergfjorden sør SalMar Nord har to lokaliteter i driftsområdet Solbergfjord Sør, henholdsvis Lekangsund 2 og Storvika. Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å videreutvikle disse lokaliteten. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi i all hovedsak som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Vi ønsker likevel en mindre utvidelse av arealet på Storvika både med tanke på fortøyninger og overflateareal. Videreutvikling av driftsområdet Solbergfjorden sør. Senja-sør driftes i dag som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter genererer 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt, noe som er etablert pr i dag i Valvågen. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene ved Lekangsund 2 og Storvika opprettholdes stor sett slik de har vært i høringsrunden, men at Storvika sine areal utvides noe i forhold til forslaget som har vært på høring (iht beskrivelser i kart nr 1). Vi påpeker at utvidelsen i fortøyningsarealet ikke vil ha noe å si for farleden da trossene er på over 300m dyp, og at vi ikke vil ha opphalere montert til hinder for ferdsel. Dagens situasjon i Solbergfjord Nord I driftsområdet Solbergfjord Nord har SalMar Nord to lokaliteter henholdsvis Kvitfloget og Skogshamn. Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å videreutvikle disse lokalitetene. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Videreutvikling av driftsområdet i Solbergfjord Nord 4

6 Solbergfjord Nord driftes som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt noe vi allerede har etablert. For øvrig henvises det til vedlegg 4 for en mer detaljert beskrivelse av lokalitetene. Avslutningsvis vil vi nevne at lokalitetene Skogshamn og Storvika er bærekraftige lokaliteter med: Svært gode strømningsforhold Gunstige temperaturer Liten miljøpåvirkning Planlagt i gode driftsområder Gunstig bunntoppografi. 4. Positive konsekvenser og funn ved etablering av lokalitetene SalMar Nord har laget en oversikt i avsnittene under over positive konsekvenser og funn ved etableringa av nye akvakultur lokaliteter Ringvirkninger fra havbruksnæringen I vedlegg 2 har SalMar Nord hentet frem informasjon som viser til ringvirkninger for havbruksnæringen, men også at oppdrettslaksen er sunn og god mat. Vedlegget viser blant annen til 2 rapporter utarbeidet av Nofima som viser til ringvirkninger fra næringen både nasjonal (Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen rapport 49/2014) og regionalt i Troms (Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms rapport 28/2012). Rapportene viser til at havbruksnæringa bidrar til å skape mange arbeidsplasser og det legges igjen en betydelig sum for kjøp av tjenester lokalt. Til eksempel skaper næringen store ringvirkninger gjennom salg, innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Næringen kjøpte for 34,3 milliarder NOK i Analyser viser at næringen i 2011 kjøpte inn varer og tjenester i Troms for over 3 milliarder kroner. Av dette kjøper næringen lokalt for 2,5 milliarder kroner. Oppdretterne i Troms kjøpte produksjonsutstyr for 255 millioner kroner i 2011, av dette ble 95 millioner brukt i Troms. Oppdrettslaksen er sunn og god mat. Den ble det publisert en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som viser til råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Rapporten slår fast at konsum av norsk laks, er sunt, trygt og viktig. Havbruksnæringen har over de siste år redusert bruken av antibiotika mot et null-nivå og VKM slår fast at nytteeffekten av å spise norsk laks oppveier alle eventuelle negative effekter. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. 5

7 Laksen er blant vår mest undersøkte matvare og det gjennomføres årlig mellom prøver av laksen. Havbruksnæringen er under streng offentlig kontroll, og Norge har flere program for omfattende kontroll og overvåkning av all sjømat. Se vedlegg 1 for mer informasjon om rapporten til VKM og Offentlig kontroll av næringa Miljøpåvirkning SalMar Nord har en plan for forebygging og bekjempelse av lakselus, og det overordnede målet er å benytte så lite medikamentelle midler som mulig. Pr i dag er det 5 forskjellige virkestoffer som er godkjent av Statens Legemiddelverk til bruk i norske akvakulturanlegg. SalMar Nord bruker pr i dag 3 av disse stoffgruppene. SalMar Nord kommer ikke til å benytte kitinhemmere i sjø for å bekjempe lakselus i akvakulturanlegg. Årsaken er mulige skadevirkninger på reker og andre krepsdyr, samt at dette virkestoffet har begrenset effekt ved så lave sjøtemperaturer som er i Nord-Norge. Vurdering for bruk av de 3 stoffgruppene for avlusing gjøres av eksternt fiskehelsepersonell, og iht. gjeldende regelverk. Se vedlegg 3 - bruk av avlusningsmidler, for nærmere omtale av avlusingsmetoder hos SalMar Nord Miljøforhold under anleggene Havbruksnæringen er pålagt overvåkning av miljøforholdene ved oppdrettsanleggene. Effektene av organisk materiale overvåkes i hovedsak gjennom to typer undersøkelser, B- og C-undersøkelser i henhold til NS B-undersøkelsen er en trendovervåkning som måler organisk påvirkning under anleggene. På strømsvake lokaliteter vil mesteparten av det organiske materialet samle seg der. C- undersøkelsen måler organisk påvirkning i et område utover fra anlegget. En gjennomgang av B-undersøkelser viser at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2014 har over 90 prosent av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». Totalt ble det rapportert inn 520 undersøkelser i Det er ingen nevneverdige forskjeller i lokalitetstilstandene regionalt. Tabell 1 viser økningen i lokalitetstilstanden. Lokalitetstilstand Meget god 70,1 % 72,1 % 70,4 % 75,4 % 2 God 19,9 % 19,8 % 22,5 % 18,8 % 3 Dårlig 8,8 % 6,7 % 6,3 % 5,3 % 4 - Meget dårlig 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,5 % 100 % 100 % 100 % 100 % 6

8 Tabell 1: Lokalitetstilstanden på bunnen under matfiskanlegg i Norge etter innrapporterte B- undersøkelser fra 2011 til Tall per ref Fiskeridirektoratet ( ). Utviklingen regnes å komme av økt bevissthet om miljøforholdene hos oppdrettsselskapene, men henger nok også sammen med at nye lokaliteter som regel ligger mer eksponert til med gode strømforhold. 5. Konklusjon I hht plan og bygningsloven 4-2 skal planer som legger til rette for fremtidig utvikling ha en konsekvensutredning som beskriver og vurderer planens virkninger for miljø, økonomi og samfunn. SalMar Nord har et fokus på bærekraftig drift, og å skape ringvirkninger lokalt av vår virksomhet, noe som vi mener burde være et tungtveiende argument for å ta inn merknadene i kystsoneplanen. Konklusjonen i begrunnelsene for merknadene at det er langt flere positive konsekvenser enn negative konsekvenser etter en samlet vurdering av de tre bærekraftselementene. Videre vil fordelene ved å ta inn merknadene, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, av miljø, økonomi og samfunn. På bakgrunn av dette ber vi om at merknadene våre imøtekommes. VEDLEGG VEDLEGG 1: VEDLEGG 2: VEDLEGG 3: VEDLEGG 4b og 4c: VEDLEGG 5: VEDLEGG 6: Driftsområder i Sør- og Midt-Troms Ringvirkninger fra havbruksnæringen Bruk av avlusningsmidler SalMar Nord Driftsområde Solbergfjorden nord og Solbergfjorden sør i Dyrøy Kommune Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen Om SalMar Nord 7

9 VEDLEGG 1 Driftsområde i Sør og Midt Troms SalMar Nord sine driftsområder for akvakultur i Sør og Midt Troms Driftsområde 1: Mefjord, Berg Kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift på Nord Senja Berg kommune. Indre Bringeneset og Kvalvika ID 1929-A01 (Ytterst av de to lokalitetene) SalMar Nord ønsker drift på en ny lokalitet innerst i Mefjorden. Berg Kommune. Vindhammarneset ID 1929-A01 Driftsområde 2: Driftsområde Nord Senja, Lenvik kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift på Nord Senja-Lenvik kommune i dag: Skårliodden- ID 1931-A08- Dette er en midlertidig lokalitet som SalMar Nord ønsker permanent. Trettevika - ID 1931-A07 Driftsområde 3: Driftsområde Solbergfjorden nord, Tranøy Kommune og Dyrøy kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden nord, Tranøy og Dyrøy kommune: Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune). Skogshamn - ID 1926-A02 (Dyrøy kommune) Driftsområde 4: Driftsområde Solbergfjorden sør Tranøy Kommune og Dyrøy kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden sør, Tranøy og Dyrøy kommune: Lekangsund 2 - ID 1927-A03 (Tranøy Kommune) Storvika - ID 1926 A03 (Dyrøy Kommune) Driftsområde 5: Driftsområde Senja Sør, Tranøy kommune SalMar Nord vil ha to nye lokaliteter i drift Senja Sør, Tranøy kommune Stongodden - ID 1927-A04 Lemmingvær - ID 1927-A06 Driftsområde 6: Driftsområde Vågsfjord, Harstad Kommune SalMar Nord har en lokalitet i drift Vågsfjord, Harstad Kommune Sandsøya Øst (Oterneset) AK 1903-A09 SalMar Nord vil ha to nye lokaliteter i drift i Vågsfjord, Harstad Kommune Skjellesvika (3,25 km2) ID 1903-A16 Sandsøya Øst (Molvika) AK 1903-A09 1

10 VEDLEGG 1 Driftsområde i Sør og Midt Troms Begrunnelser for Driftsområder Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn. Større driftsområder gir mulighet for tryggere drift, og det vil være mindre risiko for sykdomsspredning for man blant annet slipper å flytte fisk over større områder. Driftsområder og større lokaliteter har flere og større ressurser for å ivareta driften på et bærekraftig driftsgrunnlag. Havbruksnæringen har en meget arealeffektiv matproduksjon. I tillegg så resulterer et rullerende produksjonsregime med brakklegging og adskilte generasjons utsett, kun produksjon på % av lokalitetene i løpet av 1 år slik at bunnen skal få restituert seg. Brakklegging kan ikke gjøres på kun en lokalitet, uten store driftsmessige ulemper. Lokale ringvirkninger ved driftsområder Driftsområder gir muligheter for flere lokale ringvirkninger. Et driftsområde med 2-3 lokaliteter vil generere faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører behov for leie av bosted og kaianlegg lokalt. Lokal leverandørindustri sikrer rask leveranse og benyttes dette gir positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Den nye strukturen går gjerne på tvers av kommunegrenser og har i størst grad fokus hvor de beste områdene befinner seg som har ideelle strøm og bunnforhold. Bedre og mer rasjonell drift ved driftsområder Ved å samle lokalitetene i driftsområder, og med større lokaliteter, oppnår en flere drift fordeler. Det gir muligheter for bedre beredskapsplaner og kvalitetssystemer. Utarbeidede beredskapsplaner og et omfattende kvalitetssystem ligger til grunn for driften av ethvert oppdrettsanlegg. SalMar Nord har et velfungerende kvalitets- og avvikssystem som kan gis innsyn i om ønskelig. I tillegg til dette er det et offentlig regelverk som er strengt regulert og som alle oppdrettsselskap plikter å forholde seg til. Fortøyninger, poser og merder er meget godt dimensjonerte, noe som skal hindre uønskede hendelser. Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar Nord har kartlagt disse driftsområdene med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Denne kunnskapen gir trygghet for bærekraftig drift av lokalitetene. 2

11 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen rapport 49/2014 Det at havbruksnæringen bidrar til å skape nye arbeidsplasser, har fått avgjørende betydning for opprettholdelse og videreutvikling av mange større og mindre kystsamfunn. Tilgangen på lokaliteter har blitt en flaskehals i forhold til å kunne videreutvikle næringen i tråd med nasjonale ambisjoner. Tilgangen er foreløpig ikke mangel på fysisk plass, men hva politikere og samfunnet aksepterer. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn. Havbruksnæringen har en meget arealeffektiv matproduksjon. I tillegg så resulterer et rullerende produksjonsregime med brakklegging og adskilte generasjonsutsett, kun produksjon på % av lokalitetene i løpet av 1 år slik at bunnen skal få restituert seg. Stadig mer av den tradisjonelle røkteroppgaven overtas av spesialiserte leverandører (notbehandling, forankring, utlegg av anlegg og dykkertjenester med mer). I tillegg skapes det ringvirkninger relatert til spesialiserte tjenester innen fiskehelse, overvåking, rapportering, miljøundersøkelser, sertifisering, lokalitetsklassifisering og lignende. Noen nøkkeltakk fra rapporten: Et havbruksanlegg på sjøen av gjennomsnittlig størrelse bidrar alene til 42 årsverk i Norge (primærledd og i leverandørindustrien lokalt og nasjonalt). Havbruksnæringen samlet sysselsetter direkte ca årsverk innenfor stamfisk, administrasjon, settefisk, oppdrett, slakteri, viderefordeling og salg. Sysselsettingen i avledet virksomhet av havbruksnæringens kjøp er årsverk. Hvert årsverk innen matfiskproduksjonen bidro i med en gjennomsnittlig verdiskapning på 3,5 millioner kroner i Havbruksnæringen er en særdeles arealeffektiv matprodusent. Til eksempel produseres ca 59 tonn mat på et areal på ca 1 mål. Næringen skaper store ringvirkninger gjennom salg, innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Næringen kjøpte for 34,3 milliarder NOK i Havbruksnæringen hadde en samlet skattekostnad på 3,2 milliarder kr. Havbruksnæringen er utvilsomt en vesentlig bidragsyter til å skape nye private arbeidsplasser i kyst-norge. Så godt som alt av innkjøp fra primærleddeet gjøres innenlands slik at ringvirkningen i hovedsak kommer lokalt, regionalt og nasjonalt. Havbruksnæringen eksporterte for 42 milliarder NOK i Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms rapport 28/2012 Havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester i Troms. Dette kommer frem i en rapport utarbeidet av Nofima. (Havbruksnæringens 1

12 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen ringvirkninger i Troms 28/2012). Analyser viser at næringen kjøper inn varer og tjenester i Troms for over 3 milliarder kroner, dette basert på data fra Av dette kjøper næringen lokalt for 2,5 milliarder kroner. Oppdretterne i Troms kjøpte produksjonsutstyr for 255 millioner kroner i 2011, av dette ble 95 millioner brukt i Troms. Næringen opplyser at det er rasjonelt å handle lokalt da responstiden ofte er kort. Undersøkelsen viser at en stor andel av leverandørene er relativt små og lokale leverandører, som leverer varer og tjenester som det meste av næringslivet kjøper, som f. eks matvarer, rekvisita, transport, regnskapstjenester med flere. Havbruksaktørene kjøpte inn slik utstyr i 2011 for vel 15 millioner. Næringen bidrar også med midler til mange lokale idrettslag, ungdomslag og foreninger. I 2011 utgjorde beløpet vel 690 tusen kroner i Troms. Konsentrasjonen av færre og større lokaliteter innebærer en mer industrialisert drift. I forhold til sysselsetting utgjør slakting og foredling den aktiviteten som skaper flest årsverk. Rapporten konkluderer med at mange kommuner i Troms har store direkte ringvirkninger av havbruksnæringen. En bred sammensatt leverandørnæring er utviklet lokalt i kommuner og regioner som helhet, og leverandørindustrien har et stort potensiale for videre vekst, ikke minst i takt med utviklingen av næringens primære aktiviteter. Leverandører benyttet av SalMar Nord Et driftsområde med 2-3 lokaliteter vil generere faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører behov for leie av bosted og kaianlegg lokalt. Lokal leverandørindustri sikrer rask leveranse og er ønskelig å bruke. Det er også aktuelt å bruke lokal konsulentbistand i forbindelse med lokalitetssøknader, tekniske, miljømessige og økonomiske vurderinger. For øvrig kjøpes det inn rekvisita, drivstoff og annet utstyr lokalt. Havbruksnæringen skaper ringvirkninger i hele landet på grunn av nye spesialiserte tjenester, og aktiviteter kommer gjerne på tvers av kommuner. Noen typer avledete tjenester som kjøpes av næringen: Fôrleverandør Produksjonsutstyr, spesielt automatisering, Settefisk Slakteri og foredling Utstyrsleverandør og service: Arbeidsbåter, Nofi, Refa og andre Tjenester: Rengjøring av nøter, inspeksjon, utplassering av fortøyninger, dykkertjeneste, Konsulenttjenester; Multiconsult, Asplan Viak, Juridisk bistand Bygg-, anlegg-, elektro og VVS Transporttjeneste: brønnbåt for levering av smolt, sortering og avlusing, trailer for transport av fisk, paller og kasser til slakting. Fiskehelse og analyse: Helse- og veterinærtjenester. Energi og drivstoff Offentlige avgifter/kostnader Handel lokalt; Dagligvare, 2

13 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen IT og kommunikasjon Forskning og undervisning Forening og sponsor Kontor og rekvisita Regnskap, bank, forsikring Oppdrettsnæringen produserer sunn og god mat Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har som oppgave å gjøre uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Vurderingene brukes til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og når Mattilsynet og Miljødirektoratet gir innspill til departementene. Nytte- og risikovurderingen som ble publisert 15. desember 2014, viser til råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Vurderingen er en oppdatering av tilsvarende undersøkelse i 2006,men VKM har tatt utgangspunkt i ny og oppdatert kunnskap om innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer i fiskefôr og fisk.. En oppsummering av funnene i forhold til havbruksnæringen følger i teksten under. VKM konkluderer at rester av medisiner som antibiotika og lakselusmidler i oppdrettsfisk ikke utgjør noen helserisiko. Årsaken er at eventuelle restmengder er meget lave og ofte så lave at de ikke lar seg påvise. All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter av ulike typer og mengder. I 2006 var det miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen, men VKM konkluderte med at fiskeinntaket til nordmenn flest ikke utgjorde noen helserisiko. I den nye vurderingen har disse miljøgiftene vært nøye vurderte. Nivået av miljøgifter i oppdrettsfisk i 2006 var betydelige høyere enn i dag. Det tilgjengelige tallmaterialet for 2015 er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk. Bruk av mer planteråstoff i fiskeôr gir nye utfordringer. En av disse er andre uønskede stoffer. Blant disse stoffene er plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner). Imidlertid er nivåene av stoffene svært lave og påvises ofte ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. I tillegg har fisken et godt system for å bryte ned mange av disse stoffene, slik at eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre. VKM mener derfor at disse andre stoffene i oppdrettsfisk trolig ikke utgjør noe mattrygghetsproblem. Fisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde. Det er godt dokumentert at fisk er sunt og helsebringende. Oppdrettslaks inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer enn i 2006, fordi 3

14 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen laksefôret inneholder mer planteråstoff (i gjennomsnitt 70 prosent) og mindre fiskeolje. Innholdet er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer. I 2006 tok VKM på grunn av miljøgiftinnholdet et forbehold og sa at de som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for det som var trygt. På grunn av nedgangen av miljøgifter i oppdrettsfisk er det ikke lenger grunnlag for å begrense inntaket. VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner. Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran. Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. Offentlig kontroll Det gjøres mye arbeid for å sikre mattryggheten for laksen. Laksen er blant vår mest undersøkte matvare og det gjennomføres årlig mellom prøver av laksen. Havbruksnæringen er under streng offentlig kontroll, og Norge har flere program for omfattende kontroll og overvåkning av all sjømat ( ). Alle aktørene på området er med for å kvalitetssikre og trygge dette arbeidet. Mattilsynet er den sentrale kontrollmyndigheten Det utføres jevnlige risikovurderinger o Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) foretar risikovurderinger for matvarer. Forhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat langs hele matkjeden risikovurderes av komiteen. For å sikre integritet er VKM organisert uavhengig av Mattilsynet. Forskning på ernæring og helse o Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) driver rådgiving til støtte for myndigheter, næring og forvaltning i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat fra fiskeri og havbruk. Overvåking av kysten o Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og hele den norske kystsonen er under Havforskningsinstituttets overvåkning. Veterinærinstituttets bidrag til trygge matvarer o Gjennom overvåking, rådgiving og beredskap skal Veterinærinstituttet ivareta forbrukeren. Datainnsamling og analyse o Norsk zoonosesenter fremskaffer data om sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Dette for å forebygge eventuell smittespredning gjennom fôr, mat, dyr og dyreprodukter. Koordinering av overvåking av antibiotika forbruk- og resistens innen 4

15 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen veterinærmedisin inngår i dette arbeidet. Arbeidet dekker fisk, sjømat og marine bakterier. Legemiddelverket godkjenner legemidler o Legemiddelverket godkjenner bruk av legemidler. I havbruksnæringen innbefatter dette blant annet vaksiner og midler mot lakselus. Legemiddelverket fører oppdaterte lister over alle lovlige legemidler. Legemiddelverket gir anbefalinger for tilbakeholdelsestider før slakting for alle legemidler. Overvåking av forurensning o Det er Miljødirektoratet som gjennomfører statlige programmer for forurensningsovervåking i Norge. Blant annet overvåkes miljøgifter langs norskekysten, i havner og fjorder og i ferskvannsfisk. Egenkontroll o Selskapene som produserer sjømat er selv ansvarlig for mattrygghet og skal kontrollere denne selv. Alle norske matprodusenter er pålagt å ha en egenkontroll av produksjonen basert på HACCP-metoden (Hazard Analysis and Critical Control Point). HACCP er en vitenskapelig metode for å sikre trygg mat. HACCP inkluderer i tillegg til overvåking av bakterier i produksjonslokalene og på produktene, at bedriften skal dokumentere hvordan man sikrer hygienisk produksjon gjennom for eksempel vaskeog desinfeksjonsrutiner. Systemer for sporbarhet o Sportbarhetssystemer gjør at man vet hvor fisken er fra og kjenner fiskens helse. I 2012 ble en ny standard (NS9405) etablert. Med det felles strekkodesystemet kan paller og emballasje merkes på en måte som alle ledd i verdikjeden kan benytte for å kunne spore fisken tilbake til der den kom fra. Informasjon hentet fra 5

16 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nords akvakulturanlegg SalMar Nord har en plan for forebygging og bekjempelse av lakselus, og det overordnede målet er å benytte så lite medikamentelle midler som mulig. Pr i dag er det fem forskjellige virkestoffer som er godkjent av Statens Legemiddelverk til bruk i norske akvakulturanlegg. SalMar Nord bruker pr i dag kun tre av disse stoffgruppene. Hydrogenperoksid og flubenzuroner (såkalte kitinasehemmre) benyttes ikke. 1. Pyretroider Bad, produkter tilgjengelig: Alphamax og Betamax) 2. Azamethifos Bad, produkter tilgjengelig: Salmosan Vet og Trident Vet. 3. Emamectin Fôr, Slice Vet.) 4. Flubenzuroner Fôr. Produkter tilgjengelig: Release og Ektobann) 5. Hydrogenperoksid Bad Virkestoffers miljøpåvirkning på miljøet og planlagt bruk i SalMar Nord. 1. Pyretroider. Virker inn på krepsdyrs nerveimpulser. Behandling mot lakselus skjer i lukket presenning i merd (eller brønnbåt). Virkestoffet fortynnes fort etter behandlingen er ferdig. Brytes fort ned i sjøvann. Det er gjort en rekke forsøk på mulige miljøskader på nærliggende krepsdyr ved bruk av pyretroider i akvakulturanlegg. Forsøk ved hold av reker i tilknytning til behandlet anlegg viser ingen signifikant negativ effekt/dødelighet. Bruk i SalMar Nord: Pyretroider vil bli brukt for å bekjempe lakselus i de tilfeller det er nødvendig. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. 2. Azamethifos Et organofosfat. Behandling mot lakselus skjer i lukket presenning. Azametifos fungerer som en nervegift for lakselus og andre krepsdyr. Det må tas hensyn til potensielle skader på miljøet. Avlusningmiddelet gis i form av bad og vil, i likhet med pyretroidene) raskt fortynnes i vannmassene når behandlingen avsluttes. Azametifos brytes hurtig ned i sjøen og gjentatt bruk ikke har vist seg å være til skade for miljøet (ref. rapport fra EcoTox). Bruk i SalMar Nord: Azametifos vil bli brukt for å bekjempe lakselus i de tilfeller hvor det er nødvendig. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. 1

17 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord 3. Emamectin Et oralt lusemiddel som gis til fisken gjennom fôret. Behandlingen gjennomføres når fisken er liten, og mengde fôr (og mulig fôrspill) vil derfor være relativt liten. Forsøk gjort i felt og på laboratorium viser at det ikke er noen negativ effekt på bentisk evertebrat fauna, til tross for en viss sedimentering like i etterkant av kur/behandling. Artikkel fra et forsøk hvor en lokalitet ble miljøovervåket 12 mnd etter en behandling: Bruk i SalMar Nord: Emamecin vil bli brukt i de tilfeller hvor det er nødvendig, men kun første året i sjø. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. SalMar gjør imidlertid tiltak for å unngå denne typen medikamentell behandling ved bruk av alternative bekempelsesmetoder som luseskjørt. 4. Flubenzuroner Ofte omtalt som kitinhemmere eller kitinasehemmere. Kitinhemmere virker inn på krepsdyrs skallskifte og kan påvirke marine skalldyr i sediment. Flubenzuroner har i tillegg lang halveringstid og brytes ikke lett ned i naturen som de øvrige avlusningsmidlene. Av hensyn til marine krepsdyr (spesielt like før og under skallskiftet) er det derfor frarådet å benytte flubenzuroner i sommermånedene. Flubenzuronene har i tillegg dårlig effekt på lakselus ved temperaturer under 9 grader, og er på den måten lite egnet som avlusningmiddel i nordområdene. På grunn av mulige miljøpåvirkninger og begrensninger i bruk, vil ikke SalMar Nord benytte seg av disse avlusningmidlene. Bruk i Salmar Nord: Nei. SalMar Nord kommer ikke å benytte kitinhemmere i sjø for å bekjempe lakselus i akvakulturanlegg. 5. Hydrogenperoksid (H2O2) er et oksyderende middel. Eksakt virkning på lakselusa er ukjent. Behandlinger med hydrogenperoksid gjøres i brønnbåt eller lukket presenning imerd. Hydrogenperoksid er ansett for å være et miljøvennlig middel, da det raskt omdannes til vann og oksygen når det kommer i kontakt med vann. Bruk i SalMar Nord: Nei, ikke foreløpig. Det har ikke vært benyttet hydrogenperoksid i SalMar Nords anlegg. For å redusere brukes av andre legemidler og for å redusere utvikling av 2

18 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord resistente lakseluspopulasjoner, er det planlagt å ta i bruk dette stoffet hvis det blir nødvendig. Tone Ingebrigtsen Fiskehelseansvarlig/biologisk controller SalMar Nord 3

19 Vedlegg 4b: Driftsområde Solbergfjord Sør Anlegg for akvakultur (laks, ørret og regnbueørret) i Driftsområdet Solbergfjord Sør, Tranøy og Dyrøy kommune. Lokalitet Lekangsund 2 (eksisterende) og Storvika (eksisterende) SalMar Nord ønsker å videreutvikle driftsområdet Solbergfjord Sør. Se kart 1 som viser plassering av anleggene. Kart nr. 1. Plassering av anlegg. Grønt areal er akvakulturareal som har vært lagt ut på høring. Sirkler definerer anleggets mulige overflateareal for Lekangsund 2. Arealet øst for gul linje ønskes avsatt til overflateareal. Dagens situasjon SalMar Nord har to lokaliteter i driftsområdet Solbergfjord Sør, henholdsvis Lekangsund 2 og Storvika. Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å videreutvikle disse lokaliteten. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi i all hovedsak som SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

20 hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Vi ønsker likevel en mindre utvidelse av arealet på Storvika både med tanke på fortøyninger og overflateareal. Videreutvikling av driftsområdet. Senja-sør driftes i dag som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter genererer 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt, noe som er etablert pr i dag i Valvågen. Kartlegging av området miljøundersøkelser Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar har kartlagt området med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Målingene viser at arealene er meget godt egnet til produksjon av laks. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene ved Lekangsund 2 og Storvika opprettholdes stor sett slik de har vært i høringsrunden, men at Storvika sine areal utvides noe i forhold til forslaget som har vært på høring (iht beskrivelser i kart nr 1). Vi påpeker at utvidelsen i fortøyningsarealet ikke vil ha noe å si for farleden da trossene er på over 300m dyp, og at vi ikke vil ha opphalere montert til hinder for ferdsel. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

21 Vedlegg 4c: Driftsområde Solbergfjord Nord Anlegg for akvakultur (laks, ørret og regnbueørret) i Driftsområdet Solbergfjord Nord, Tranøy og Dyrøy kommune. Lokalitet Kvitfloget (eksisterende) og Skogshamn (eksisterende). SalMar Nord ønsker å videreutvikle sitt eksisterende driftsområde Solbergfjord Nord. Se kart 1 som viser plassering av anleggene. Kart nr. 1. Plassering av anlegg. Lyseblått areal er fortøyningsareal som har vært lagt ut på høring. Rosa areal definerer anleggets mulige overflateareal. Dagens situasjon I driftsområdet Solbergfjord Nord har SalMar Nord to lokaliteter henholdsvis Kvitfloget og Skogshamn. Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å videreutvikle disse lokalitetene. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

22 Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Videreutvikling av driftsområdet Solbergfjord Nord driftes som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt noe vi allerede har etablert. Kartlegging av området miljøundersøkelser Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar har kartlagt området med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Kvitfloget hadde siste B- undersøkelse i september 2014 beste tilstand 1, etter en utfôret mengde på tonn noe som indikerer at lokaliteten er svært velegnet for oppdrett. Ved Skogshamn fikk lokaliteten tilstandsgrad 2 (God) i september 2014 etter å ha fôret ut 5600 tonn, samt at den ved tidligere undersøkelser har fått tilstand 1 etter brakklegging. Dette indikerer at også Skogshamn har en god evne til å restituere seg både under og etter produksjon. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene ved Kvitfloget og Skogshamn opprettholdes slik de har vært i høringsrunden da dette gir oss anledning til å videreutvikle lokalitetene. Som vi har påpekt overfor både sektormyndigheter og Tranøy kommune vil den omsøkte arealutvidelsen av Kvitfloget ikke medføre annet enn marginale endringer i arealbeslaget gjort av fortøyningene mot øst. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

23 VEDLEGG 5 Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen Når en skal vurdere hvor det skal avsettes områder for akvakulturanlegg er det en selvfølge at bærekraftig utvikling legges til grunn for vurdering av området. Dette er det intensjonal og nasjonal politisk føring på, blant annet henvises dette til i Tveteråsutvalget (NOU-2014:16). Med bærekraftig utvikling, så legges det til grunn at miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske vurderinger for utviklingen av akvakulturområder. Alle 3 kriterier må være på plass for at et område skal være bærekraftig. Oppdrettsnæringen og spesielt SalMar Nord har lenge arbeidet med å finne områder som er bærekraftige. Eksempel på forhold i en bærekraftige akvakulturlokaliteter: Har svært gode strømningsforhold Har tilstrekkelig god dybde Er mindre utsatt for ekstremvær Har bølgehøyde innenfor kravet til teknisk utrustning av anleggene Har infrastruktur som bredbånd, vei og landbase, samt mulighet for strømtilkobling. Har tilgjengelig arbeidskraft Kan inngå i driftsområde med andre anlegg Har begrenset risiko for spredning av lus og sykdom (jmf vedlegg 7 rapport fra Akvaplan Niva) Har driftsmessige forhold som muliggjør en god driftsøkonomi Sjømatnæringen konkurrerer i globale markeder som er svært komplekse og dynamiske. Dette gjør det vanskelig å utforme en politikk og innrette virkemidler mot spesifikke produkter, markeder, organisasjonsformer og teknologier. En må sikre næringen fleksibilitet og robusthet til å håndtere endringer i markeder og verdikjeder. Det er næringsaktørene som har mest kunnskap om, og føler effektene av, endringer i markeder, teknologier, fiskebestander og priser. Fremtidens politikk må gi næringsaktørene det nødvendige handlingsrom til å møte og tilpasse seg nye muligheter og utfordringer innenfor miljømessige, økonomiske og sosialt bærekraftige rammer (ref NOU-2014:16). Bærekraftig utvikling Det finnes en innbyrdes vekselvirkning mellom de økonomiske, sosiale og miljømessige sidene ved enhver handling. Hvis man kun interesserer seg for ett av disse aspektene, blir bedømmelsen feilaktig og resultatet «ikke bærekraftig». Kjerne i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av å behandle 3 grunnpilarer samtidig samfunn, miljø og økonomi, se figur 1. Figur 1: Bærekraftig utvikling 1

24 VEDLEGG 5 Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen En bærekraftig utvikling er en prosess som knytter det som skjedde i fortiden, til det vi gjør nå, som igjen har konsekvenser for fremtidens alternativer og resultater. Nøkkelideen bak en bærekraftig utvikling er sammenkoblingen mellom den nåværende generasjonens og fremtidige generasjoners velferd. Enkeltprodusentene eller forbrukerne har generelt små muligheter til å endre ting. Det offentliges evne til å virke inn på handlingsmønstre og koordinere tiltak, kan være avgjørende for å produsere bærekraftige resultater. I forsøk på å gjennomføre en bærekraftig utvikling må målsettingene, strategiene og virkemidlene som brukes være bærekraftige. De må være kraftige nok til å fungere effektivt, men fleksibelt nok til å kunne tilpasse seg endrede omstendigheter og prioriteringer. Bærekraftig forvaltning av havmiljøet En bærekraftig forvaltning av havmiljøet er en sentral forutsetning for økt lønnsomhet og verdiskaping i norsk sjømatnæring, også fordi opinion og kunder stiller stadig større krav om dokumenterte bærekraftige produkter. Akvakultur benytter det marine miljøet i kystsonen. En god forvaltning av ressursene skal gi en økonomisk avkastning utover det normale en ressursrente som vil komme samfunnet til gode gjennom økt verdiskapning. Sjømatnæringen konkurrerer i globale markeder. Det er ikke ett, men mange sjømatmarkeder. Verdikjedene som leder frem til disse har stor diversitet når det gjelder produkter, kundekrav, teknologier og organisering. Mange av de best betalende markedene og kundene er svært krevende å betjene. De stiller høye krav til volum, kontinuitet, kvalitet, planlegging, kostnadseffektivitet og dokumentasjon gjennom hele verdikjeden. Markedene og verdikjedene er svært dynamiske. Det skjer forandringer i f.eks. forbrukernes preferanser, reguleringer og handelsbarrierer, innovasjoner i produkter og prosesser, nye konkurrenter etablerer seg og betydelige biologiske variasjoner endrer tilgang på råstoff. Som følge av alt dette endrer priser og kostnader seg ofte og i betydelig grad. Dette fordrer stor fleksibilitet og omstillingsevne i bedrifter og verdikjeder. Det norske samfunnet er globalt en suksess gjennom at det har gitt høye inntekter og en rekke offentlig finansierte tjenester til befolkningen. Dette medfører at også norsk sjømatnæring er lønnsledende globalt. Det norske arbeidsmarkedet må forventes å opprettholde sitt høye lønnsnivå i årene fremover. Derfor vil næringen også i fremtiden ha et lønnsnivå som er betydelig høyere enn andre OECD-land, og flere ganger høyere enn mange konkurrentland i andre verdensdeler. Det norske samfunnets krav til skatteinntekter fra bedriftseiere og arbeidstakere vil fortsatt være større enn i mange av våre konkurrentland. Høy lønn og høye skatter vil isolert sett gi næringen en vedvarende konkurranseulempe i fremtiden. De nevnte rammebetingelsene gir betydelige implikasjoner for en overordnet politikk som skal sikre lønnsom vekst i verdiskapingen på like vilkår med øvrig næringsliv. Det er svært krevende å forutsi hvilke produkter, markeder og distribusjonskanaler i norsk sjømatnæring som vil ha konkurransefortrinn og vekstmuligheter i fremtiden. 2

25 VEDLEGG 5 Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen De globale sjømatmarkedene er svært komplekse og dynamiske. Dette gjør det vanskelig å utforme en politikk og innrette virkemidler mot spesifikke produkter, markeder, organisasjonsformer og teknologier. Vi må sikre næringen fleksibilitet og robusthet til å håndtere endringer i markeder og verdikjeder. En politikk som legger få restriksjoner på struktur og produksjon i fiskeri, oppdrett og fiskeindustri vil derfor være mest effektiv over tid. Det er næringsaktørene som har mest kunnskap om, og føler effektene av, endringer i markeder, teknologier, fiskebestander og priser. Fremtidens politikk må gi næringsaktørene det nødvendige handlingsrom til å møte og tilpasse seg nye muligheter og utfordringer innenfor miljømessige, økonomiske og sosialt bærekraftige rammer (ref NOU-2014:16). 3

26 VEDLEGG 6 Om SalMar Nord SalMar Nord AS er et heleid datterselskap av SalMar ASA. SalMar er den fjerde største produsent av laks i verden, og den tredje største i Norge, med 100 heleide konsesjoner og ei omsetning på totalt 7,2 milliarder (2014). SalMar er verdens største produsent av økologisk laks, og opptatt av en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Noen stikkord om omsetning og drift i SalMar Nord: - Matproduksjon i 8 kommuner i Troms og Finnmark ansatte i 15 kommuner (29 ansatte i 2006). - Omsetning: 1,4 milliarder (2014) - Slaktet tonn sløyd vekt i Forventer volumet økt til over tonn sløyd vekt i dette tilsvarer over 225 millioner måltider, altså over måltider pr dag - Startet i 2014 bygging av nytt settefiskanlegg i Tranøy kommune som vil få en kapasitet på 15 millioner smolt. Totale investeringer: 500 millioner kroner. - Benytter slakteri på Skjervøy og står for over 50 % av volumet som slaktes der. SalMar Nord bidrar dermed til økt sysselsetting i området. I SalMar Nord fôrer vi alle våre enheter fra et felles fôrsenter. Det vil si samtlige lokaliteter fra Harstad kommune i sør til Lebesby kommune i nord. Å fôre gjennom fôrsenter vil si at man har skjermbilde fra alle merder, og fôrer via internett. Dette skaper ekstra trygghet på drift av anleggene. SalMar Nord handlet varer og tjenester for 1 milliard kroner i Lokale og regionale leverandører er viktig for SalMar Nord. Viktige bransjeaktører for SalMar Nord er verftsindustri, mekaniske verksted, transport, fôrproduksjon, slakteri, entreprenører og dagligvare. SalMar Nord har et ønske om ytterligere organisk og strategisk vekst i nord.