Fagskolen Rogaland Helsefag SOTS. Studieplan Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg

Transkript

1 Fagskolen Rogaland Helsefag SOTS Studieplan Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg

2

3 Innhold Innhold Presentasjon av Fagskolen Rogaland Generelt om fagskoleutdanning Samfunnsutvikling og etterspørsel på kompetansehevende tiltak Helse, aldring og aktiv omsorg en tverrfaglig fagskoleutdanning Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg Hovedmål for fagskoleutdanning Kompetanse og arbeidsområde Studieplanens faglige profil og struktur Studieplanens faglig profil Fagplanens struktur Fagskolestudiets omfang og innhold Digitalt læringsmiljø / IKT støttet læringsmiljø Modul A... Feil! Bokmerke er ikke definert. Litteratur modul B Litteratur modul C Litteratur Modul E Praksis Arbeidstid i praksisperiodene Obligatorisk studiedeltaking praksis Veiledning Veiledningsprosessen Organisering av veiledning i praksis Mål og krav til praksisundervisningen Vurdering av praktisk dyktighet Prinsipper for vurdering Samhandlingskompetanse Halvtidsvurdering Sluttvurdering Ansvarlig for karaktersetting Retningslinjer ved ikke bestått praksis Arbeidsformer / pedagogiske prinsipper Aktuelle pedagogiske metoder Mappemetodikk Mappevurdering It s; learning Årsplaner/undervisningsplaner / timeplaner Veiledningssamtaler Studiets teoretiske innhold, vurdering og arbeidskrav Obligatorisk studiedeltaking - teori Vurdering / vurderingsformer Rammer for obligatoriske arbeidskrav Generell informasjon om arbeidskrav Etiske retningslinjer for arbeidskrav Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Vedlegg Vedlegg

4 Eksamensreglement Fagskolen Rogaland Reglement for vurdering og eksamen Vurderingsskjema for praksis:... 40

5 1.0 Presentasjon av Fagskolen Rogaland Fagskolen Rogaland har et bredt tilbud innenfor fagskoleutdanning. 2 videregående skoler i Rogaland gir tilbud om studier på fagskolenivå i helsefag. SOTS, Stavanger offshore tekniske skole Teknisk fagskole Helsefag Karmsund vgs Maritime fagskole 2.0 Generelt om fagskoleutdanning Lov om fagskoleutdanning trådte i kraft (rev.2007) og sier blant annet: - Fagskoleutdanningen er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. - Fagskoleutdanningen kan ha et omfang på minimum et halvt studieår og maksimum to studieår, og er på nivå over videregående opplæring. - Fagskoleutdanningene skiller seg ut fra høyere utdanninger ved at de skal være korte og yrkesrettete; altså skal gi kompetanse som arbeidstakeren skal kunne ta i bruk i praksis uten særlige opplæringstiltak. - Fagskoleutdanningen kan tilrettelegges som heltidsstudie, deltidsstudie, nett/fjernstudie. 2.1 Samfunnsutvikling og etterspørsel på kompetansehevende tiltak Helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. De siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel av alle typer helseog sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt - samt beholde kompetent personell. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialtjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og planer i denne tjenesten. Helse- og sosialarbeidernes daglige arbeid påvirkes m.a.o. av samfunnsutviklingen. Vi opplever endring i miljø og levekår, og det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand. De siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer, og en kan slå fast at Helse- og sosialsektoren står foran store utfordringer også i årene som framover. Målrettede og kompetansehevende tiltak er viktige virkemidler for å imøtekomme denne utfordringen. Felles for flere yrkesgrupper er imidlertid at det ikke settes av tilstrekkelige midler til målrettet kompetansehevning. Det er derfor en utfordring for utdanningsinstitusjonene å tilrettelegge videreutdanningstilbud på en slik måte at de som ønsker det gis en mulighet. Blant annet vil bruk av IKT som virkemiddel gi flere en mulighet til å kunne følge utdanningen i kombinasjon med å være i jobb. Det er viktig at det gis opplæring i den spesielle kompetansen yrkesgruppene trenger for å kunne ivareta spesialiserte arbeidsoppgaver. Dette er nødvendig for at brukerne/pasientene skal få de tjenester de har behov for og rett på. Brukerne stiller store krav til kvalitet og egen medvirkning, og dette må det tas hensyn til i utdanningen av helsepersonell. Samfunnet endrer seg raskt, og blir stadig mer komplekst. Samhandlingsreformene fra vil gi store endringer, som krever en helt nye tenke og handlingsmåter. Dette fordrer en

6 kontinuerlig utvikling av velferdstjenestene. Det er viktig at ansatte også får delta i denne utviklingen, og både grunn- og videreutdanning må reflektere samfunnsutviklingen. Dette fordrer at ansatte som deltar i et utdanningsløp får tid til bearbeiding og refleksjon, og det fordrer at opplæringsinstitusjonene er i forkant når det gjelder planlegging av aktuelle kompetansehevende tiltak. En nær dialog med de utøvende myndigheter og samfunnsorienterte tilretteleggere er derfor en forutsetning for å treffe markedet. Foruten å heve kompetansen imøtekommes også lovverket der arbeidsgiver er pliktig til å legge til rette for at arbeidstaker får holde seg faglig oppdatert, og der arbeidstaker plikter å holde seg faglig oppdatert. Mange utdanningstilbud kan bli godkjent som fagskoleutdanninger dersom kvaliteten er god nok. Fagskoleutdanningen legger blant annet tilrette for videreutdanning for personer med videregående helse- og sosialfaglig yrkesutdanning. Studieplanen gir rammer og innhold i fagskoleutdanningene. Siktemålet må være å sikre et ensartet faglig nivå, og sørge for at fagskoleutdanningene innen hvert fagområde blir likeverdige i hele landet. 2.2 Helse, aldring og aktiv omsorg en tverrfaglig fagskoleutdanning Fagskoleutdanningen i helse, aldring og aktiv omsorg, skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanningen i helse, aldring og aktiv omsorg er derfor tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng, menes at den er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene i videregående opplæring. En felles videreutdanning for yrkesgrupper på samme nivå vil kunne bidra til at en opparbeider seg ny kompetanse, utvikler kunnskap og forståelse i en felles referanseramme. Tilstrekkelig felles faglig kunnskap og forståelse for faget vil øke sannsynligheten for god kommunikasjon og godt samarbeid. Samtidig vil det legges tilrette for et tverrfaglig samarbeid som setter bruker / pasient i fokus, og øker dennes mulighet for medinnflytelse. Studieplan for helse, aldring og aktiv omsorg er en av flere fagskoleutdanninger innen helseog sosialfaget. Alle utdanningene er bygget over samme lest, der Modul A er felles for alle. Fag- og emneområdene i Modul A danner basis og skal videreføres i den enkelte fagspesifikke modul. 3.0 Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg 3.1 Hovedmål for fagskoleutdanning Hovedmålsettingen for videreutdanning i helse- og sosialfag: Videreutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre tjenesteytere og brukere (Ref. Fagskoleutdanning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring)

7 Helse- og sosialsektoren har planlagt og gjennomført flere store reformer de siste årene. Dette har blant annet medført at kommunenes helse- og sosialtjenester har fått ansvar for tunge og ressurskrevende brukergrupper. Rett kompetanse har vært en klar forutsetning for å i ettertid kunne si at en lyktes i gjennomføringen. Hovedintensjonen for fagskoleutdanningene er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte fagskoleutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. De er således nasjonale styringsmidler for sosial- og helsemyndighetene. Fremtidens utdanningstilbud må ut fra det ovennevnte gjenspeile samfunnets utvikling. Kvalifisert personell er i så måte den viktigste ressursen i helse- og sosialsektoren. De ulike fagskoleutdanningstilbudene bør derfor organiseres på en slik måte at alle ansatte gis mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Hovedintensjonen må være å sikre et forsvarlig nivå på tjenestetilbudet også i små lokalsamfunn uten utdanningstilbud innen nær rekkevidde Læringsutbytte: Gjennom studiet Helse- aldring og aktiv omsorg skal studentene tilegne seg: Kunnskap kunnskaper i gerontologi og geriatri; om aldersforandringer, eldres levekår, livskvalitet, ressurser, funksjonssvikt, behov, forebyggende arbeid, rehabilitering, aldersdemens, sykdommer, eldre som brukere av helse- og sosialtjenester og samfunnets rammebetingelse Har forståelse for hvordan ulike menneskesyn kan få konsekvenser for yrkesutøvelse i forhold til eldre mennesker Har kunnskaper om yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for egen yrkesutøvelse Ferdighet Kan anvende kunnskapene i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende, gjelder også eldre med spesielle behov(aldersdemens, rehabilitering) Kan drive helsefremmende og forebyggende arbeid ved å vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på eldres livssituasjon Kan iverksette i samarbeid med andre yrkesgrupper rehabiliterende tiltak Kan ta initiativ til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig måte Har utviklet forståelse og respekt for eldres livserfaring og livssituasjon og ta utgangspunkt i dette arbeidet med eldre Har forståelse for hvordan ulike menneskesyn kan få konsekvenser for yrkesutøvelse i forhold til eldre mennesker Kan begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle Generell kompetanse Videreutdanning i helse- aldring og aktiv omsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard og kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeider og andre yrkesgrupper innenfor fagfeltet. Studiet skal bidra til at studentene etter endt utdanning har gode kunnskaper om den normal aldringsprosessen og hvordan det oppleves å bli gammel Studentene skal tilegne seg kunnskaper om behandling og rehabilitering av eldre. Dessuten skal de ha kunnskap om forebygging av sykdom, lidelse og funksjonssvikt hos eldre

8 Videre legges det vekt på at studentene utvikler evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og at de i samarbeid med de eldre og deres pårørende blir dyktige i forhold til planlegging og beslutninger som gjelder eldre mennesker 3.2 Kompetanse og arbeidsområde Hovedfokuset i fagskoleutdanningen i Helse, aldring og aktiv omsorg er å styrke den nødvendige kompetansen blant yrkesutøvere innen eldreomsorg som virksomhet. Målet med utdanningen i Helse, aldring og aktiv omsorg er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper. Fagfeltet eldreomsorg/eldrepolitikk er et sentralt og viktig fagområde i dagens og morgendagens samfunn. Fagområdet krever engasjerte og kunnskapsorienterte utøvere. Dette krever en spesiell faglig fordypning når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Tjenestene innen fagområdet eldreomsorg skjer hovedsakelig gjennom interaksjon mellom bruker/pasient, pårørende og yrkesutøver. Det forutsetter at hver enkelt student tilegner seg fagkunnskaper, og arbeider med å videreutvikle sin egen personlige profil og relasjonskompetanse. Yrkesutøver anvender sin kompetanse i forhold til eldreomsorg/eldrepolitikk i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private virksomheter. 3.3 Studieplanens faglige profil og struktur 3.3.1Studieplanens faglig profil Arbeidstakere innen fagfeltet eldreomsorg har en faglig referanseramme for sin yrkesutøvelse som er hentet fra flere fagområder: Medisinske fagområder Sykepleiefaget Forebyggende arbeid Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid Etikk og filosofi Samfunnsvitenskap og jus Pedagogikk Psykologi Fagsammensetningen i utdanningen gir store utfordringer med hensyn til å formidle kunnskap fra fagområdene. Studentene skal klare å integrere de ulike fagområdene og se disse i sammenheng med sin yrkesutøvelse. Det vil kreve kjennskap til sentrale helsefaglige problemstillinger innen helse, aldring og aktiv omsorg og viten om hvordan kunnskap fra ulike fagområder kan bidra til å gi ulike perspektiv på disse problemstillinger. Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. Helsefremmende arbeid er Den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawacharteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å

9 redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg: Omfatter alle typer helse- og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester på tvers av sektorer. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at det tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi: Begrepet dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri: Begrepet brukes om sykdommer og funksjonssvikt knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. Eldreomsorg innebærer direkte arbeid med en eller flere brukere/pasienter. Det kan for noen også innebære deltagelse i endringsarbeid på organisasjons- og samfunnsnivå. I fagplanen for helse, aldring og aktiv omsorg legges det opp til undervisning og arbeidsoppgaver som i hovedsak starter med å ta utgangspunkt i kompetanseheving på samfunnsnivå, (makronivå), og avslutter med å vektlegge yrkesutøverens kompetanse på individnivå, (mikronivå). Det er likevel ikke ønskelig med en konsekvent og atskilt tenkning på makro- mikronivå gjennom utdanningsprogrammet. Makro- mikro perspektiv på eldreomsorg vil alltid måtte forstås med to perspektiv som gjensidig påvirker hverandre. Den faglige profilen vil i denne sammenhengen si å vektlegge ulike temaer med utgangspunkt i den spesielle kompetanse, egenart og oppfatning av hva som vil være viktig innenfor eldrepolitikk og eldreomsorg i framtiden. De problemstillingene som yrkesutøveren møter er sammensatte, og det er viktig at de kan analysere yrkesfaglige problemstillinger med utgangspunkt i ulike faglige perspektiv. Yrkesutøver vil arbeide i nært samarbeid med andre profesjonsarbeidere på ulike arenaer. Deres relasjonskompetanse vil danne utgangspunkt for kvaliteten på samarbeidet med de ulike samarbeidspartnere. I fagplanen innebærer dette et fokus på den enkelte students egenutvikling når det gjelder relasjonskompetanse. I samhandling med andre uttrykkes både personlig egenskaper, kunnskap, ferdigheter og holdninger. Dette vil være temaer som drøftes gjennom hele utdanningen Fagplanens struktur Studiet er modulbasert og modulene bygger på hverandre. Studiet legges opp med en presentasjon av temaene i den rekkefølge de er satt opp i fagplanen. Modul A er fellesmodul for alle videreutdanningene og vil ha hovdefokus på grunnelementene i helse- og sosialfagarbeidet, blant annet veiledning og veiledningsteori,

10 etikk og kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Samfunnsfaglige emner, blant annet stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi. Modul B og C helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, behandling, pleie og omsorg ved sykdom,skader og funksjonsnedsettelse Modul D er praksis Modul E omhandler organisering, system og ledelse. Modul F er en fordypningsarbeid/prosjekt der studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Fordypningsmodulen avsluttes med en individuell muntlig eksamen Fagskolestudiets omfang og innhold Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på et år. Det legges opp til at studiet kan tas på deltid over to år eller som heltidsstudie over et år. Fulltidsstudium er totalt på 1530 timer. Dette inkluderer samlinger 233 timer nettstøtte / veiledning, 630 timer (undervisning, forelesning og samlinger), 385 timer praksis (12 uker) og 282 timer pålagt selvstudium og nettundervisning/veiledning. Studentene er pålagt innleveringsoppgaver for hver modul, samt en avsluttende fordypningsoppgave med etterfølgende muntlig eksamen. For praksis kommer andre arbeidskrav i tillegg. Praksis er en obligatorisk del av studiet, og skal utgjøre 25 % av samlet studietid. Mer om praksis kommer under eget pkt 4.0 Det vises også til praksismappe som er utarbeidet for modul D. Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på et år. Fagskolen Rogaland organiserer gjennomføringen av studiet på følgende måte: Studiet består av to deler: Del 1: (modul A) som er felles for alle helsefaglige videreutdanninger. Del 2: En fagspesifikk del (modul B F). Modulene bygger på hverandre og det legges derfor opp til at de tas i den rekkefølge som er satt opp. Man må bestå arbeidskravene i en modul for å kunne fortsette studiet. Studiet er deltids studie som går over ca. 2 år som gir 60 fagskolepoeng. Antall uker på moduler og fagskolepoeng: Modul A: 12 uker 14 fagskolepoeng Modul B: 14 uker - 8 fagskolepoeng Modul C: 9 uker - 14 fagskolepoeng Modul D: 12 uker - Praksis Modul E: 12 uker - 10 fagskolepoeng Modul F: 10 uker - 14 fagskolepoeng Totalt 60 fagskolepoeng

11 Modul Innhold i modulene Fordeling av timer A Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse-og sosialfagene Læringsutbytte: Kunnskap: har kunnskap om helse - og sosialfagenes utvikling og den betydning dette har og har hatt for egen yrkesrolle har kunnskap om yrkesetiske prinsipp og retningslinjer for egen yrkesutøvelse har kunnskap om mellommenneskelige relasjoner, oppnår selvinnsikt i forhold til det for å kunne kommunisere profesjonelt har kunnskap om den offentlige forvaltningsstrukturen har kunnskap om lovverket som regulerer helse-og sosialsektorens virkefelt, med særlig vekt på bestemmelser som angår taushetsplikt og brukermedvirkning har kunnskap om hvordan mennesket og samfunnsstrukturen gjensidig påvirker hverandre,og om hvordan velferdsmessige problemer kan forklares i lys av sosiale prosesser og strukturer har kunnskap om rettigheter og retningslinjer slik de er nedfelt i de mest aktuelle lover og forskrifter Ferdigheter: har evne til å ta utgangspunkt i brukerens behov, planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder kan vurdere og analysere brukerens rettigheter i relasjon til egen yrkesutøvelse kan anvende og reflektere over bestemmelser som angår taushetsplikt og brukermedvirkning er i stand til å utvikle sine kommunikative evner og oppøve evne til samhandling og samarbeid tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidra til at den som trenger tjenester fra helse - og sosialsektoren får et egnet tilbud kan reflektere over egne kulturelle verdier og normer, og å utvikle en forståelse for andres livssituasjon, for å kunne vurdere og analysere sin egen og andres rolle i møte mellom ulike livsverdier kan se hvilke konsekvenser ulike omsorgspolitiske mål og ideologier får for den profesjonelle rolle Undervisning på skolen: 16 studiedager,7 timer pr.dag 2 samlinger a 6 timer. Totalt 124 timer Selvstudie 31 timer Nettbasert støtte/veiledning 25 timer Arbeidskrav: 1. Individuell / gruppe oppgave. Antall ord: Individuell oppgave. Antall ord: Refleksjonsnotat Antall uker: 12 Fagskolepoeng: 14 Læringsaktiviteter: Forelesning Gruppearbeid / diskusjon Refleksjonsnotat Nettstøtte basert læring Nettbasert veiledning Problembasert læring Selvstudie

12 Generell kompetanse: har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket, og være bevisst egen yrkesrolle og forståelse for at arbeidet skal være preget av grundighet og nøyaktighet har respekt for andre profesjoner og kan bygge relasjoner med de ulike faggruppene og arbeide tverrfaglig utfører arbeidet etter utvalgte målgruppers behov utvikler arbeidsmetoder og tjenester av relevans for yrkesutøvelsen Sentrale tema: 1. Arbeidsformer og metoder i studiet - Studieteknikk - Prosjekt- og utviklingsarbeid - Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging - Refleksjon og refleksjonsmodeller - Aktiv læring - Informasjonsteknologi 2. Helse og sosialfagene i samfunnet - Helse - og sosialfagenes historie og utvikling - Teorier og begreper innen helse - og sosialfagene - Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 3 Etikk - Menneskesyn og menneskeforståelse - Verdier og verdioppfatninger, livssyn - Menneskerettighetene - Etikk og moral, etiske dilemmaer - Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller - Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i Helse - og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer - Yrkesetikk - Taushetspliktens etiske sider - Brukermedvirkning - Samtykkekompetanse- makt, tvang og kontroll 4 Kommunikasjon og samhandling - Kommunikasjonsteori. - Konflikthåndtering -Tverrkulturell kommunikasjon - Kommunikasjon i smågrupper og i organisasjoner. - Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv - Relasjonskompetanse - Veiledning og veiledningsteori. 5 Stats- og kommunalkunnskap, helse - og sosialpolitikk.

13 - Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helseog sosialpolitiske prioriteringer - Levekår og folkehelse - Lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt. - Helse og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå - Offentlig og privat ansvar og omsorg - Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren - Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling - Kunnskapsbasert praksis 6 Sosiologi og psykologi - Familien som sosial og kulturell institusjon - Helse- og sosiale ulikheter - Kulturelt mangfold - Makt avmakt,roller - Emosjoner, behov og motivasjon - Forsvarsmekanismer og kriseteori - Utviklingsteorier - livsløpet B Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Helse og aldring Rehabilitering Læringsutbytte: Kunnskaper: har kjennskap til synet på aldring og eldre mennesker i et historisk perspektiv har kunnskap om betydningen av individets erfaringer for alderdommen har kunnskap om sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse og aldring har kjennskap til befolkningsutvikling i et sosialt, demografisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om psykologiske, fysiske, sosiale og kulturelle sider ved aldring har kunnskap om eldres levekår og livskvalitet har kjennskap til eldres posisjon og påvirkningsmuligheter i politikk og samfunnsliv har kunnskap om eldres bruk og misbruk av legemidler har kunnskap om forebygging av ulykker, overgrep og vold mot eldre har kunnskap om sorg og sorgreaksjoner hos den eldre og deres pårørende har kunnskap om mestring og mestringsstrategier knyttet til alderdom har kunnskap om betydningen av sosialt nettverk har kjennskap til metoder for faglig veiledning Undervisning på skolen: 13 studiedager a 7 timer. Totalt 112 timer Selvstudie 60 timer Nettbasert støtte/veiledning 53 timer Arbeidskrav: 1.Individuell oppgave, 1 dags hjemme/ skole. Innlevering på It`s learning 2.Individuell oppgave. Case Antall ord: Refleksjons notat Læringsaktiviteter: Forelesning Gruppearbeid / diskusjon Refleksjonsnotat Nettstøtte basert læring Nettbasert veiledning Problembasert læring Selvstudie

14 har kunnskap om viktigheten av å støtte og oppmuntre den eldre til egenomsorg og livsutfoldelse har kunnskap om hvilken betydning det sosiale nettverk har som helsefremmende faktor har kjennskap tll planlegging og organisering av rehabiliteringstiltak for eldre i egen helseregion har kunnskap om brukerorganisasjoners betydning i rehabiliteringsarbeidet, - samt brukerperspektivet har kunnskap om hvordan tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi kan brukes som hjelp til selvhjelp Antall uker : 14 Fagskole poeng : 8 Ferdigheter: har innsikt i den betydning tverrfaglig samarbeid har i forhold til rehabilitering/habilitering og hvordan dette arbeidet kan utøves i samhandling med den eldre har innsikt i betydningen av å utnytte den eldres fysiske egenaktivitet kombinert med tilrettelegging av miljøet for å oppnå deltagelse og mestring kan planlegge, organisere og iverksette rehabiliteringstiltak og vedlikeholdsarbeid blant eldre være bevisst problemet med mishandling og overgrep blant eldre kan møte den eldre og deres pårørende i sorg og krise med forståelse og adekvat omsorg forstår viktigheten av hvilken betydning det sosiale miljøet har for den eldre, og ha evne til å samarbeide med /gjøre seg nytte av dette miljøet til det beste for brukeren kan bidra til å sikre den eldre et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud samarbeide med brukerorganisasjonene, og informere om likemannsarbeid veilede og rettlede i forhold til anskaffelse av tekniske hjelpemidler Generell kompetanse: Har kunnskaper om og kan anvende prinsipper for forebyggende, rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid i forhold til eldre Har innsikt og forståelse for eldre menneskers behov for meningsfull og aktiv deltakelse og behov for omsorg og verdighet Sentrale tema:

15 1 Helse og aldring - Det friske eldre mennesket - Aldring og aldringsteorier - Livskvalitet - Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse - Eldre som pårørende - Mestring og mestringsstrategier - Aktivit - Ensomhet og isolasjon - Søvnforstyrrelser - Bruk og misbruk av legemidler - Overgrep og vold mot eldre - Sorg og sorgreaksjoner - Krise og tapsreaksjoner 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid - aktiv omsorg - Empowerment - Ernæring - Tannhelse - Fysisk aktivitet og trening - Intellektuell og mental aktivitet - Åndelig og eksistensielle behov - Sosialt nettverk og nettverksarbeid - Bolig og boformer - Kultur og kreativ omsorg - Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader - Helse i plan og universell utforming - Velferdsteknologi 3 Rehabilitering - Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt - Rehabilitering og habilitering - Universell utforming og tilpassing - Motivasjonsteori - Undervisning, veiledning og rådgivning - Trening for å gjenvinne ferdigheter - Tekniske hjelpemidler - Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker - Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø- - Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper - Bruker og interesseorganisasjoner

16 C Modul C Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Undervisning på skolen: 15 studiedager a 7timer uker Totalt 105 timer Selvstudie 60 timer Læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om den geriatriske pasienten(den skrøpelige eldre, multisykdommer og sammensatt behov, geriatrisk utredning) Har kunnskap om eldre mennesker med funksjonshemming Har kunnskap om eldre mennesker med psykisk utviklingshemming Har kunnskaper om de vanligste akutte sykdommer og skader hos eldre, diagnostikk, behandlingsprinsipper og sykepleietiltak Har kunnskaper om progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk, behandlingsprinsipper og sykepleietiltak Har kunnskaper om de vanligste akutte sykdommer som infeksjoner, hjerte/kar/lunge sykdommer og brudd Har kunnskaper om utvikling av ulike typer demensbehandling og sykepleietiltak Har kjennskap til ulike metoder for utredning av demens sykdom Har innsikt og forståelse for mekanismer som fører til utfordrende adferd demente Har kunnskaper om de ulike kommunikasjonsmodeller i forhold til å kommunisere og samhandle med den demente Har kunnskaper om psykiske lidelser og forvirringstilstander hos eldre Har kunnskaper om medikamenter og medikamenthåndtering Har kunnskaper om viktigheten av å vektlegge personlig hygiene hos eldre Har kjennskap til eldre og rusproblematikk Har kjennskap til årsaker som kan føre til selvmord hos eldre Har kunnskaper om hvordan gi god omsorg ved livets slutt Nettbasert støtte/veiledning 53 timer Arbeidskrav: 1..Gruppeoppg. m. muntlig høring. Antall ord: Refleksjons- notat Læringsaktiviteter: Forelesning Gruppearbeid / diskusjon Refleksjonsnotat Nettstøtte basert læring Nettbasert veiledning Problembasert læring Selvstudie Antall uker : 9 Fagskolepoeng : 14

17 Ferdighet Kan observer symptomer på akutt sykdom Kan observere og vurdere sykepleietiltak ved akutt sykdom Kan observere virkning, bivirkning og rapportere medikamentell behandling Kan delta i kartlegging av smerter og observere virkning av smertebehandling hos eldre Kan benytte kunnskaper om prinsipper og teorier i behandling av og omsorgen for demente og eldre med psykiske lidelser Kan gi god omsorg og pleie til eldre med forvirringstilstander og depresjoner Kan gjenkjenne rusproblematikk/medikamentmisbruk hos eldre Kan identifisere kjennetegn som kan føre til selvmord blant eldre Kan gi god omsorg ved livets slutt Generell kompetanse Studenten har kompetanse til å delta i utredning, behandling og tiltak av den geriatriske pasienten Studenten skal observere, vurdere og ivareta tiltak til pasienten med sammensatte behov for omsorg og pleie Studenten skal delta i tverrfaglig team for å ivareta pasientens behov for helhetlig pleie og omsorg Studenten har kompetanse til tilrettelegge gode miljøtiltak som gir trygghet og trivsel for demente Studenter har kompetanse til å vurdere hjelpetiltak, hjelpemidler og tilrettelegging for eldre med kronisk sykdom Sentrale tema 1 Den geriatriske pasienten - Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon - Skrøpelige eldre - Multisykdommer og sammensatte behov - Geriatrisk utrening

18 2 Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre - Sansesvikt - Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle - Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper - Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter - Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper - Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer - Medikamenter og medikamenthåndtering, observasjon og bivirkninger - Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon - Smerte og smertelindring - Omsorg ved livets slutt 3 Forvirringstilstand (delirium) - Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 4 Demens -Biologiske, psykologiske og miljømessige aspekter ved demens, utredning og diagnostikk - Personsentrert omsorg - Kommunikasjon og samhandling - Miljøbehandling - fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter - Forståelse av utfordrende atferd - Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer - Samarbeid med pårørende 5 Psykiske lidelser hos eldre - Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk - Medikamentell og ikke-medikamentell behandling - Miljøbehandling psykososialt miljø, metoder og aktiviteter - Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer - Selvmord - Rusmisbruk D PRAKSIS Læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om sykepleieprosessen som problembasert metode har kunnskap om sykepleiedokumentasjon som arbeidsredskap Praksisforberedende undervising på skolen : 14 studiedager Totalt 98 timer Praksis 10 uker a 35 timer/u inkl. 10 timer veiledning

19 har kunnskap om tverrfaglig samarbeid har kunnskap om viktigheten av å støtte og oppmuntre den eldre til egenomsorg og livsutfoldelse har kunnskap om hvordan sykdom og helsesvikt påvirker den eldre og pårørende sin livssituasjon har kunnskap ulike tilnærmingsmåter og kommunikasjonsformer til eldre med forskjellig funksjonsnivå har kunnskaper om hygieniske prinsipper og retningslinjer har kunnskaper omaktuelle lover og forskrifter, deriblant taushetsplikten Ferdighet Kan benytte sykepleieprosessen som problemløsende metode i vurdering og utøving av sykepleie til eldre brukere med svikt i grunnleggende behov Kan benytte sykepleiedokumentasjon som arbeidsredskap og grunnlag for utøving og faglig forsvarlig sykepleie Kan etablere kontakt /relasjoner som kan fremme mestring hos den eldre bruker og familie i forbindelse med akutt og langvarig helsesvikt Kan anvende hygieniske prinsipper og arbeide etter hygieniske retningslinjer Motivere og veilede den eldre i å være delaktig i forhold til sin egenomsorg Kan samarbeide med brukere, pasienter, beboere og pårørende Kan vise evner til å kommunisere med bruker/pasient i ulike situasjoner og med ulikt funksjonsnivå Kan overholde taushetsplikten og arbeide i tråd med gjeldende lover, forskrifter og allmenne og yrkesetiske retningslinjer Kan vise innsikt i egen atferd, vurdere hvordan egen atferd virker inn på samarbeidet med uhensiktssmessig atferd Generell kompetanse Studenten har kompetanse til å møte brukeren ut i fra et helhetlig menneskesyn og utøver sykepleie i tråd med faget sitt verdigrunnlag, ulike prinsipper og lovverket som regulerer yrkesutøvingen Planlegger, prioritere og reflektere over eget arbeid og å kunne justere faglig utøving av sykepleie under veiledning av sykepleier Anvender problemløsende metoder som terapeutisk hjelpemiddel i aktiv samhandling med bruker/pasient og pårørende Har evne til å vise empati, faglig bevissthet og aktivt personlig engasjement i planlegging, prioritering, gjennomføring og Totalt 280 timer Samling med framlegg fra praksis : 2 dager a 7 timer. Totalt 14 timer Selvstudie 31 timer Nettbasert støtte/veiledning 25 timer Arbeidskrav: 1.Praksisrelatert oppgave ( pleieplan, tiltaksplan, prosjekt) Antall ord: Maks Presentasjon av praksisstedet og framlegg 3. Refleksjonsnotat Antall uker : 12 Bestått / ikke bestått Læringsaktiviteter: Forelesning Gruppearbeid / diskusjon Refleksjonsnotat Nettstøtte basert læring Nettbasert veiledning Problembasert læring Selvstudie Studietur til Danmark a 4 dager. Besøk på ulike tilbud i forhold til eldreomsorg. Program utarbeides hvert år i samarbeid med besøks kommune i Danmark.

20 vurdering av tiltak i tråd med brukerens/pasientenes og pårørendes behov, ønsker og ressurser E Organisering, system og ledelse Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskaper om lovgiving og rundskriv som regulerer helseforetakene og kommunehelsetjenesten Har kunnskaper om ulike tilbud i kommunehelsetjenesten Har kunnskaper om bruk av individuelle planer Kunnskaper om hvordan 1. og 2. linjetjenesten er organisert, hvordan disse samarbeider og hvordan Samhandlingsreformen påvirker tilbudet Kjenner til hvordan de offentlige tjenester/nivåer er organisert og gjennom dette kan sørge for at bruker og pårørende opplever det offentlige som helhetlig tjeneste Har kunnskaper om frivillige organisasjoners betydning som nettverk Har kjennskap om bruker og pårørende perspektiv som pårørende skoler Har kunnskaper om betydningen av tverrfaglighet og kjenne egen rolle i dette samarbeidet Har kjennskap til metoder for faglig veiledning og grunnleggende prinsipper Har kunnskaper om menneskesyn, etiske teorier og etisk refleksjon sett i sammenheng med yrkesutøvelsen Ferdighet kan finne frem i de viktigste helse- og sosiallovene og kunne bruke disse til beste for bruker og pårørende kan de viktigste saksbehandlingsregler og med dette bidra til at når saker skal belyses slik at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud kan arbeide i henhold til de standarder og krav som er satt i lovverk, forskrifter og Undervisning på skolen: 18 studiedager a 7 timer 2 samlinger a 6 timer. Totalt 126 timer Selvstudie 64 timer Nettbasert støtte/veiledning 53 timer Arbeidskrav: 1.Individuell/gruppeoppgave med muntlig høring. Antall ord: Refleksjonsnotat Antall uker : 12 Fagskolepoeng : 10 Læringsaktiviteter: Forelesning Gruppearbeid / diskusjon Refleksjonsnotat Nettstøtte basert læring Nettbasert veiledning Problembasert læring Selvstudie

21 rundskriv har evne til å ta utgangspunkt i brukerens behov, planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de menneskene det gjelder kunne anvende og reflektere over bestemmelser som angår taushetsplikt og brukermedvirkning ser viktigheten av betydningene det sosiale miljøet har for den eldre, og ha evne og vilje til å samarbeide med/gjøre seg nytte av dette miljøet til beste for brukeren kan i samarbeid med bruker og andre utarbeide individuelle planer ta ansvar for sin egen utvikling og kan anvende denne i tverrfaglig samarbeid Generell kompetanse Studenten skal kjenne sin yrkesutøvelse og se sin rolle i et tverrfaglig samarbeid Studenten skal ta ansvar for daglig ledelse o mindre grupper og enheter Studenten ha kompetanse til å delta og gjennomføre veiledning av medarbeidere, brukere og pårørende Studenten har kompetanse til å delta i vurdering av helhetlig tilbud Studenten skal delta i endringsprosesser på en positiv og utviklende måte Sentrale tema 1 Aktører i pasientforløpet - Familieomsorg - Hjemmebaserte og integrerte tjenester - Lovregulerte og tilrettelagte boliger - Institusjonsbaserte tjenester - Geriatriske og psykiatriske spesialisthelsetjenester - Frivillige organisasjoner 2 Organisering av eldreomsorgen - Organisering og ledelse - Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten - Nettverksorganisering - Flerfaglig arbeid - Samarbeid med familie og frivillige organisasjoner 3 Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy - Yrkesrolle og identitet - Relasjonskompetanse og gruppeprosesser - Kulturmangfold og yrkesutøvelse - Arbeidskultur, kreativitet og endingsvilje - Individuell plan - Pårørendeskoler - ehelse

22 - saksbehandling 4 Kommunikasjon og veiledning - Kompetanseutvikling - Organisasjonsutvikling - Metoder for faglig veiledning - Grunnleggende pedagogiske prinsipper - Etisk refleksjon F Avsluttende eksamen Fordypningsarbeid/hovedprosjekt med påfølgende muntlig eksamen Oppgaven kan skrives individuelt eller i basisgruppen, det legges opp til påfølgende individuell muntlig eksamen.. Eksamensforberedelser på skolen: 3 studiedager a 7 timer. Totalt 21 timer Selvstudie 155 timer Nettbasert støtte/veiledning 25 timer Arbeidskrav: Fordypningsoppgaven gruppe/ individuell Antall ord : 6000 Individuell muntlig eksamen (1 dag) Digitalt læringsmiljø / IKT støttet læringsmiljø Studenter ved Fagskolen Rogaland vil være tilknyttet læringsplattformen It s; Learning. Dette er en plattform hvor alle studentene vil få et eget brukerområde. Alle studenter får tilbud om opplæring i IKT (tekstbehandling og bruk av It s; Learning) It s learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer og gir elever og studenter kontroll over egen læring. It's learning er en arena for kommunikasjon og samarbeid, samt et verktøy for administrasjon, evaluering og oppfølging av elever/studenter. it's learning er læringsstedet der du og dine elever/studenter møtes, arbeider og tilegner dere kunnskap. It s; Learning kan blant annet brukes til å lagre filer, for eksempel hjemmearbeid. Studieveilederne kan legge ut fagstoff, arbeidsoppgaver, løsningsforslag, periodeplaner osv, og studenten kan levere inn besvarelse på arbeidskrav og oppgaver..

23 3.4 Litteraturliste Modul A Forfatter Tittel Sidetall Forlag Befring, A.K.(2015) Jus i helse og sosialtjenesten 179 s. Damm Dalland, Olav (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter Gyldendal Akademiske Grasaas m.fl.(2014) Hansen, I. (2007) Etikk og kommunikasjon Helsefagskolen Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn 221 s. Høyskoleforlaget Kpt.1,3,4,5.s Gyldendal Akademisk Kristoffersen, Lillevi Berg(2012) Anbefalt litteratur Helgesen L.A..m.fl Psykologi og etikk for helseog sosialfag Ca.268 s. Universitetsforlaget Psykologi og sosiologi For fagskoleutdanningene s.210 Cappelen Damn Akademiske Litteratur modul B Forfatter Tittel Sideantall Forlag Daatland og Solem.(2011) Aldring og samfunn Kpt.1 s Kpt.2 s Kpt.6 s Kpt.7 s Kpt. 11 s Kpt. 12.s Kpt. 13s Kpt 14 s Fagbokforlaget Tuntland H. (2006) Forebygging, rehabilitering og omsorg S1-59 S S Damm

24 Kirkevold, Brodtkorb og Ranhoff(2010) ISBN Geriatrisk sykepleie s Gyldendal Akademiske Rustøen, T. (2001) Håp og livskvalitet Kpt. 2 og 3 s Kpt.7 s Gyldendal Akademisk Dalland,Olav (2007) ISBN Anbefalt litteratur Heap K. Kompendier (2007 Metode og oppgaveskriving for studenter Samtalen i eldreomsorgen Kompendier for fagskole i eldreomsorg. Modul 2,3 og 4 Gyldendal Akademiske Kommuneforlaget Gyldendal Litteratur modul C Forfatter Tittel Sideantall Forlag Berentsen, Vigdis Drivdal (2008) ISBN Demensboka Lærebok for pleie- og omsorgspersonell 224 s. Forlaget Aldring og helse Cars og Zander (2002) Samvær med demente 147s. Fagbokforlaget Kirkevold, Brodtkorb og Ranhoff(2010) ISBN Geriatrisk sykepleie s Gyldendal Akademiske Dalland,Olav (2007) ISBN Tuntland H. (2006) Metode og oppgaveskriving for studenter Forebygging, rehabilitering og omsorg s Gyldendal Akademiske Damm Anbefalt litteratur: Møller Jensen og Havelund (2006) Reminisens og livshistorie Munksgaard, København Engedal, Knut(2000) Urunde hjul Nasjonal Kompetansesenter for aldersdemens

25 Litteratur Modul E Forfatter Tittel Sideantall Forlag Daatland og Solem(2000) Aldring og samfunn s Fagbokforlaget Larg Gunnar Lingås og Nina Martinussen (2006) Dalland,Olav (2007) ISBN Anbefalt litteratur Organisering og yrkesutøvelse Metode og oppgaveskriving for studenter s Damm Gyldendal Akademiske Kompendier (2007) Kompendier for fagskole i eldreomsorg, modul 2,3,og 4 Diverse artikler knyttet til det enkelte tema Gyldendal Undervisning 4.0 Praksis Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå læreplanens målsettinger. For å kunne arbeide sammen med ulike grupper i omsorgskjeden må studentene ha kunnskap om samarbeid, teamarbeid, egen og andres kompetanse og yrkesutøvelse. Brukermedvirkning står sentralt i denne sammenheng. Praksis utgjør 25 % av studiet. Praksis har en varighet på 10 uker Målet for praksisen er at studenten utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt og brukeren / pasientens liv og prioriteringer og at studenten får styrket sin selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. I tillegg skal praksis bidra til at studenten opplever seg selv som en viktig del av tilbudet til eldre. Studenten skal tilegne seg en forståelse av både helheten og enkeltdelene i eldreomsorgen. Dette må gjenspeiles i utdanningens praksis. Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson med tilsvarende eller høyere utdanning. Praksis kan gjennomføres på eget arbeidssted. Valg av praksisstedet skal godkjennes av fagskolen. Aktuelle praksis steder: Sykehjem Skjermet avdeling Rehabiliteringsavdeling Intermediær avdeling Hjemmebaserte tjenester Geriatrisk avdeling, sykehus Seniorsenter/aktivitetssenter for eldre Kommunale og private

26 4.1Arbeidstid i praksisperiodene Studentene skal gjennomføre 10 ukers obligatorisk praksis og i disse ukene skal studenten ha en arbeidstid på 30 timer pr. uke, fordelt på 4 dager pr.uke. Studentens arbeidstid/turnus settes opp i samarbeid mellom student og praksisveileder. 4.2 Obligatorisk studiedeltaking praksis Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå videreutdanningens målsetting. Praksis skal utgjøre minimum 25 % av samlet studietid (i sum minimum 10 uker). Fravær i praksis må ikke overstige 20 %. Dersom fraværet (inkludert sykefravær og permisjon) overskrider 20 % av tiden i den enkelte praksisperiode, må studenten ta praksisperioden på ny. Det kan søkes om dispensasjon i særlige tilfeller. 4.3 Veiledning Veiledningsprosessen Med sykepleiefaglig veiledning mener man læren om, og gjennomføringen av den læring og oppmerksomhet som en mer erfaren veileder gir en mindre erfaren og bevisstgjort kollega. Veiledning innebærer at veilederen hjelper studenten med å sette i gang og gjennomføre en vekst og utviklingsprosess, og er studentens følgesvenn gjennom læringens ulike faser. Veilederen er med og styrer prosessen, slik at studenten får hjelp og blir vist vei i de vanskelige situasjonene. Veilederen skal gi studenten den hjelp, støtte og utfordringer hun/han trenger for å finne fram til det beste i seg. Studenten må også være villig til å arbeide med seg selv på det faglige og personlige plan. Det å motta veiledning er en personlig prosess, selv om den ofte foregår i en liten gruppe. Studentens egeninnsats er derfor avgjørende for resultatet. Når samarbeidet med veileder går over en lang periode, kan studenten oppleve veilederen som en modell. Både bevisst og mer ureflektert vil studenten ta i bruk det hun/han lærer gjennom veiledningen i direkte arbeid med pasienten. Det er derfor av avgjørende betydning at veilederen har et godt forhold til studenten, i tillegg til de nødvendige kunnskaper og ferdigheter i sykepleie. I løpet av veiledningsprosessen skal studenten bli kjent med, og reflektere over seg selv som yrkesutøver, og dermed få en helere og bedre forståelse av seg selv som yrkesperson. Denne innsikten øker muligheten til å forstå pasienten/brukeren bedre. Veiledning er en god mulighet til å hjelpe studenten til å se sammenhengen mellom teori og praksis. I veiledningen av studenter vil en ha med både undervisning, forklaring og rådgiving. Veilederen må kjenne studentens behov for læring på ulike nivå i utdanningen Organisering av veiledning i praksis Studenter ved Fagskolen Rogaland skal motta individuell veiledning. Det skal oppnevnes en veileder fra praksisplassen som skal ha ansvar for den faglige oppfølgingen av studenten som er i praksis, samt bistå i vurderingen av studentens praktiske og teoretiske ferdigheter. Praksisveiledningen skal være planlagt og målrettet og veileder må ka kompetanse på fagskolenivå eller høyere. Studenten må være sikret kyndig veiledning på flere nivå: - I den ferdighetsmessige treningen - I faglig refleksjon og bearbeiding av kunnskaper - I en holdnings- og følelsesmessig bevisstgjøring - I kommunikasjon og samarbeid med andre

27 Ved oppsett av mer fagspesifikke mål for de enkelte praksisperiodene skiller man mellom studentenes faglige / ferdighetsmessige lærebehov i forhold til den konkrete praksisplassen, og lærebehov knyttet til den holdningsmessige utviklingen studenten gjennomgår i løpet av utdanningen. Før praksisperioden starter, skal studenten utarbeide foreløpige mål på disse områdene og drøfte dem med studieveileder. Etter ca. 2 ukers praksis setter så studenten i samarbeid med praksisveileder opp et veiledningsdokument som spesifiserer konkrete mål og arbeidsoppgaver som studenten skal arbeide med i løpet av praksisperioden. Målene tar utgangspunkt i praksisperiodens målsetting, spesifikke forhold og arbeidsoppgaver på den aktuelle praksisplassen og studentens foreløpige lærebehov. Det settes av fast tid til veiledning 1 gang pr. uke, i tillegg til eventuell fortløpende evaluering i situasjonen. 4.4 Mål og krav til praksisundervisningen En viktig forutsetning for praksis er at den teoretiske og praktiske undervisningen belyser og utfyller hverandre. Praksisundervisningen innebærer en prosess hvor samspillet mellom teori og praktiske erfaringer i møte med bruker / pasient og andre samarbeidspartnere gir muligheter for utvikling, personlig vekst og bearbeiding av egne kunnskaper, verdier og holdninger. Se mål for praksis i skjematisk oversikt, side Vurdering av praktisk dyktighet Vurdering er en veilednings- og vurderingsprosess. Det vil si at en vurderer en kvalitet, en situasjon og/eller en persons presentasjoner i forhold til oppsatte mål. Samtidig er det et videre begrep enn karaktersetting, fordi veiledningsaspektet er en viktig del av det. Vurderingen av studenter bør rettes mot alle sider av studentens utvikling som skal fremmes ifølge skolens / utdanningens mål Prinsipper for vurdering Følgende prinsipper for vurdering skal legges tilgrunn: - hensikten med vurdering er å frembringe vekst - læring foregår lettere når faktorene i læresituasjonen utvikles med stigende vanskelighetsgrad - en progresjon - læreaktiviteten må tilpasses studentens tempo og følge hans/hennes innsikt i stoffet - vurderingen skal være kontinuerlig - reaksjoner/korreksjoner gis i nær tilknytning til den aktuelle situasjon. - vurderingen skal bygge på styrke, ikke på svakhet - læring foregår best når undervisningen er stimulerende og oppmuntrende, ikke kommanderende og dominerende - vurderingen skal være målrettet og realistisk. - utdanningens mål og studentens egne mål må være utgangspunktet. - studenten deltar i prosessen - selvvurdering er basis for evalueringsprosessen Samhandlingskompetanse Krav til vurdering av studentens samhandlingskompetanse skal medvirke til å utvikle studenter som er skikket til å virke som fremtidige yrkesutøvere i arbeidet med eldre. Fagskolen Rogaland anser det å være samhandlingskompetent som særlig viktig i en helhetlig vurdering av studentens skikkethet.