Prosjektbeskrivelse. 1 Innledning. referanse Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag dato , rev. 2.0 forfatter Øyvind Skogvold

Transkript

1 referanse Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag dato , rev. 2.0 forfatter Øyvind Skogvold Prosjektbeskrivelse 1 Innledning VRI Trøndelag er den regionale satsingen innenfor Norges forskningsråds program Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Dette dokumentet gir de overordnede målsettinger og strategier for VRI Trøndelag i perioden og en detaljert beskrivelse av samhandlingsprosjektet. Prosjektbeskrivelsen for VRI Trøndelag er basert på erfaringslæring fra første programperiode. En av fordelene med de fleksible virkemidlene i VRI-programmet er at korrektive tiltak kan iverksettes fortløpende, men overgangen mellom to programperioder er en god anledning til å oppsummere: VRI Trøndelag vil fortsette arbeidet med samhandlingsarenaer, men vi vil sikre at arenaene bygges opp rundt operative fora med tydelig definerte arbeidsområder. På denne måten sikres innovasjonsforum en arbeidsform som bidrar til konkrete utviklingsprosesser. Kompetansemegling skal fortsatt være det mest sentrale virkemiddelet for å etablere bedriftsprosjekter. Det skal fokuseres ytterligere på at disse prosjektene skal kvalifisere til nye forskningsprosjekter, for eksempel innenfor det nye regionale forskningsfondet. Den regionale satsingen i Trøndelag planlegges med et samhandlingsprosjekt og to forskningsprosjekter. Forskningsprosjektet Innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling (IVERS) har SINTEF Teknologi og Samfunn som prosjektansvarlig, og Trøndelag FoU og NTNU som samarbeidspartnere. Prosjektet er gitt egen bevilgning gjennom VRI-programmet. Forskningsprosjektet Kvalitetssikring og innovasjon i lokalbasert psykisk hjelpearbeid har HiNT som prosjektansvarlig og HiST og Høgskolen i Molde som samarbeidspartnere. Dette prosjektet inngår i et pilotprosjekt på offentlig sektor som finansieres utenfor VRI-programmet og som er en felles satsing sammen med VRI Møre og Romsdal. Prosjektbeskrivelsen finnes i vedlegg. Det tas forbehold om tilstrekkelig finansiering for dette prosjektet. Bak VRI Trøndelag står et bredt partnerskap som har inngått et bindende samarbeid gjennom en konsortieavtale knyttet til satsingen. Partnerskapet administreres og ledes av fylkeskommunene i fellesskap. Fra offentlig side for øvrig deltar Innovasjon Norge og fylkesmennene i begge fylkene, Trondheim kommune, samt Forskningsrådets regionale representant. Næringslivet er representert ved NHO Trøndelag og LO i Trøndelag. Dessuten skal det sitte representanter fra næringslivet i alle innsatsområder i prosjektets styringsgruppe. De tre regionale FoU-aktørene HiST, HiNT og Trøndelag FoU deltar sammen med NTNU og SINTEF. I tillegg er flere andre FoU-aktører i regionen, for eksempel Bioforsk, inne gjennom konkrete prosjekter. Felles fylkesplan for Trøndelag 1 gir den viktigste politiske forankringen av VRI Trøndelag. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv er ett av åtte innsatsområder i planen, og inneholder et mål om å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. Her er VRI Trøndelag nevnt spesielt som et viktig tiltak. På lengre sikt vil en regional FoU-strategi for Midt-Norge bli et viktig styringsdokument både for VRI Trøndelag og Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Arbeidet med en slik strategi vil gjennomføres i løpet av 2010 og VRI Trøndelag har i første programperiode hatt et relativt stort økonomisk omfang, både i samhandlingsprosjektet og i de to forskningsprosjektene. De økonomiske rammene har gitt muligheten til å bygge opp et prosjekt som oppfattes som en viktig aktør med gode virkemidler. Likevel er det innenfor alle tre innsatsområder slik at næringslivets behov for disse virkemidlene har vært større enn det som har vært mulig å 1 Felles fylkesplan Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett.

2 side 2 (15) tilby. Satsingen på VRI Trøndelag, både gjennom Forskningsrådets finansiering, den regionale offentlige finansieringen, og ikke minst den private medfinansieringen, har nådd et nivå som gjør at prosjektet utgjør en forskjell innen regional utvikling. Dette ønsker regionen å opprettholde gjennom å fortsette satsingen på samme nivå i neste treårsperiode. VRI Trøndelag planlegges derfor med et budsjett for perioden på 25,8 mill kr pr år. Forskningsprosjektenes andel av dette er 3,2 mill kr (IVERS) og 1,8 mill kr (Kvalitetssikring og innovasjon i lokalbasert psykisk hjelpearbeid) og samhandlingsprosjektets andel er 20,8 mill kr. Av totalbeløpet utgjør hele 7,9 mill kr regional offentlig finansiering og 10,7 mill kr privat eller annen regional finansiering, enten gjennom egeninnsats eller gjennom egenandeler og annen finansiering av bedriftsprosjektene. Norges forskningsråd har bevilget 7,2 mill kr, hvorav 5,6 mill kr til samhandlingsprosjektet og 1,6 mill kr til IVERS. VRI Trøndelag er et høyt prioritert program i regionen, noe den omfattende regionale medfinansieringen viser. Den offentlige delen oppnås gjennom bidrag fra begge fylkeskommuner, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i begge fylker, samt Trondheim kommune. VRI Trøndelag skal ta tak i VRI-programmets utfordringer om mangfold, internasjonalisering, samt læring, kommunikasjon og formidling. Dette gjøres gjennom en helhetlig satsing på de innsatsområdene og med de virkemidlene som beskrives i dette dokumentet. 2 Mål og strategier 2.1 Hovedmål VRI Trøndelag tar i bruk hovedmålet for VRI-programmet, men tydeliggjør at alle aktiviteter skal bidra til innovasjon og verdiskaping i næringslivet: VRI Trøndelag skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i Trøndelag for å fremme forskningsbasert innovasjon og verdiskaping i trøndersk nærings- og arbeidsliv. VRI Trøndelag skal med andre ord bidra til å ta forskning i bruk i trøndersk næringsliv! 2.2 Innsatsområder VRI Trøndelag har levert gode resultater, og et samlet partnerskap ønsker å ha et langsiktig fokus på satsingen videre. Derfor vil alle tre gjeldende innsatsområder videreføres i neste periode: Fornybar energi og miljøteknologi Verdikjede mat Opplevelsesnæringer Den politiske forankringen av innsatsområdene er meget god. Felles fylkesplan oppsummeres ved å si at planen har et sterkt fokus på klimautfordringene og hvordan vår region kan bidra til løsninger, samt at planen tar utgangspunkt i regionens spesielle fortrinn: Teknologi, forskning og utdanning. Kulturutfoldelse og opplevelser. Naturressurser og matsatsing. Det har dessuten blitt utarbeidet utfyllende regionale strategier 2, og disse gir viktige politiske føringer for arbeidet i VRI Trøndelag. Det har vært et stort engasjement fra næringslivet i alle tre innsatsområder, og regionen har sterke FoUmiljøer innenfor alle områdene. Dessuten gir de tre innsatsområdene et mangfold i satsingen, ved at til dels svært ulike bransjer inngår i satsingen. Blant annet bidrar valgene av innsatsområdene opplevelsesnæringer og verdikjede mat til en større andel kvinnebedrifter. Innenfor de enkelte innsatsområdene defineres det fokusområder for å spisse satsingen ytterligere. I tillegg til de tre innsatsområdene starter vi et pilotprosjekt innenfor offentlig sektor, med et spesielt fokus på innovasjon og verdiskaping innenfor kommunalt tjenestetilbud generelt, og helsesektoren spesielt. Dette prosjektet er et samarbeid mellom VRI Trøndelag og VRI Møre og Romsdal, og inneholder både samhandlingsaktiviteter og et felles forskningsprosjekt. Pilotprosjektet finansieres utenfor VRI-programmet, og startes opp for å være i forkant av programmets målsetting om utvidelse til offentlig sektor. Regionene ønsker 2 Blant annet Reiselivsstrategi for Trøndelag , Strategiplan for kulturnæringer. Trøndelag , Melding om kystskogbruket og Landbruksmelding for Trøndelag.

3 side 3 (15) å prøve ut hvordan mål og virkemidler fra VRI-programmet kan benyttes i offentlig sektor, og har som utgangspunkt at det vil være potensial for læring begge veier mellom privat og offentlig sektor. 2.3 Strategier VRI Trøndelag tar i bruk VRI-programmets strategier, og definerer regionale hovedstrategier, og om nødvendig delstrategier, under disse programstrategiene. Programstrategi 1: VRI-programmet skal stimulere til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører. Hovedstrategi 1.1: VRI Trøndelag skal bidra til god samhandling mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører i Trøndelag med hensyn til forskningsbasert innovasjon med regional relevans. Særlig viktige områder er (delstrategier 1.1.a - e): a) god samhandling basert på en komplett trippel helix, hvor de forskjellige partene kan spille sammen basert på egne styrker og muligheter b) god samhandling mellom ulike virkemiddelaktører og virkemidler, for eksempel Regionalt forskningsfond Midt-Norge, Innovasjon Norge, med flere c) god samhandling mellom regionens FoU-aktører, med et spesielt fokus på de regionale aktørene (HiST, HiNT og TFoU) d) økt mobilitet mellom bedrifter og FoU- og utdanningsaktører, med et spesielt fokus på regionens mange studenter e) økt læring om betydningen av forskning og nettverksbygging som viktige faktorer i verdiskapingen Hovedstrategi 1.2: VRI Trøndelag skal prøve ut VRI-programmets mål og virkemidler innenfor offentlig sektor. Programstrategi 2: VRI-programmet skal mobilisere og bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter og offentlige virksomheter, nettverk og regioner. Hovedstrategi 2.1: VRI Trøndelag skal bidra til å styrke utviklingen av nettverk og klynger, med et spesielt fokus på potensielle og nåværende Arena- og NCE-nettverk. Hovedstrategi 2.2: VRI Trøndelag skal bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i regionens bedrifter og andre virksomheter. Dette skal oppnås ved å bidra til (delstrategier 2.2.a - e): a) at flere virksomheter etablerer, opprettholder og videreutvikler samarbeid med FoU-aktørene b) styrket kompetanse og kapasitet hos FoU-aktørene til å tilføre forskningsbasert utviklingskompetanse til næringslivet, med et spesielt fokus på de regionale aktørene (HiST, HiNT og TFoU) c) styrket kompetanse og kapasitet i næringslivet til å ta i bruk FoU-kompetanse for å øke sin verdiskaping, med et spesielt fokus på teknologi, inklusiv bransjenøytral teknologi (for eksempel instrumentering) d) økt deltagelse i internasjonale FoU-prosjekter for trøndersk næringsliv og FoU-aktører, ref. Trøndelags internasjonale strategi 3 e) økt mangfold i prosjektorganisasjon og i etablerte prosjekter Programstrategi 3: VRI-programmet skal gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans. Hovedstrategi 3.1: VRI Trøndelag skal gjennomføre innovasjonsfaglig forskning som er tett knyttet opp mot samhandlingsaktivitetene i prosjektet. 2.4 Delmål Måloppnåelsen i forrige periode har vært god (ref. årsrapportene), spesielt med tanke på bidrag til nettverksbygging og megling av bedriftsprosjekter. Det har vært problemer med målbarheten på noen av målformuleringene (for eksempel bidrag til antall SkatteFUNN-prosjekter), og for neste periode har det vært fokus på å etablere godt målbare formuleringer ( tellekanter ). VRI Trøndelag definerer sine delmål for forankret i hovedstrategiene i forrige kapittel. Først defineres resultatmål som prosjektet enkelt kan måles på, og deretter defineres hvilke effektmål som dermed kan oppnås på vegne av regionen. 3 Internasjonal strategi for Trøndelag

4 side 4 (15) Virkemidlene som refereres blir nærmere beskrevet i kap Hovedstrategi 1.1 VRI Trøndelag skal bidra til god samhandling mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører i Trøndelag med hensyn til forskningsbasert innovasjon med regional relevans. 1) VRI Trøndelag skal ha trippel helix samhandlingsmodeller med innovasjonsforum og nettverksentreprenører for hvert fokusområde i prosjektet. 2) VRI Trøndelag skal gjennomføre minst 32 læringsarenaer innenfor innsatsområdene. 3) VRI Trøndelag skal gjennomføre minst ett kontaktmøte pr år med hver enkelt konsortiedeltager. 4) VRI Trøndelag skal minst ukentlig formidle resultater fra VRI-aktivitetene. 5) VRI Trøndelag skal ha en prosjektorganisasjon hvor hvert kjønn er representert med minst 40 %. Gjennom å nå disse målene skal VRI Trøndelag bidra til en bedre og mer reell samhandling i trippel helix. Alle samarbeidspartnere, inklusive regionens politikere, skal oppleve VRI Trøndelag som et viktig regionalt verktøy. Hovedstrategi 2.1 VRI Trøndelag skal bidra til å styrke utviklingen av nettverk og klynger, med et spesielt fokus på potensielle og nåværende Arena- og NCE-nettverk. 6) VRI Trøndelag skal bidra til minst ett nytt Arena-prosjekt i regionen. 7) VRI Trøndelag skal bidra til at minst to nye bedriftsnettverk kommer i posisjon for å søke nytt Arenaprosjekt. Gjennom å nå disse målene skal VRI Trøndelag bidra til mer modne bedriftsnettverk i regionen. Hovedstrategi 2.2 VRI Trøndelag skal bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i regionens bedrifter og andre virksomheter. 8) VRI Trøndelag skal gjennomføre minst 270 meglingsmøter med bedrifter innenfor innsatsområdene. 9) VRI Trøndelag skal etablere minst 75 bedriftsprosjekter 4. a) Minst 16 av bedriftsprosjektene skal mobilisere nye bedrifter (dvs. bedrifter med liten eller ingen FoUerfaringer) til å etablere samarbeid med FoU-aktører. b) Minst 16 av bedriftsprosjektene skal være kvalifiserende for videreføring til andre virkemidler. c) Tilsvarende minst 21 av bedriftsprosjektene skal videreføres gjennom andre virkemidler, for eksempel gjennom Regionalt forskningsfond Midt-Norge, SkatteFUNN og IFU/OFU og BIP, samt internasjonale programmer. (Videreføring til andre virkemidler kan også skje gjennom andre VRI-virkemidler.) d) Bedriftsprosjekter med en totalramme på opp mot kr skal, hvis mulig, også søke finansiering gjennom SkatteFUNN. e) Minst 22 av bedriftsprosjektene skal benytte FoU-kompetanse fra de regionale FoU-aktørene i Trøndelag. 10) VRI Trøndelag skal bidra til nye internasjonale kontakter for minst 1 av 4 virksomheter som det samarbeides med. 11) VRI Trøndelag skal etablere minst 270 mobilitetsprosjekter, herunder studentprosjekter med ekstern samarbeidspartner, omvendt mobilitetstiltak, andre mobilitetsprosjekter og internasjonale mobilitetstiltak. (Fordelingen mellom disse vil være avhengig av budsjettprioriteringer fra år til år.) 12) VRI Trøndelag skal etablere minst 540 koblinger mellom studenter og bedrifter. Gjennom å nå disse målene skal VRI Trøndelag bidra til at kvaliteten på forskningsbaserte innovasjonsprosjekter økes, og til at flere bedrifter tar i bruk forskningsbasert kompetanse i sine utviklingsprosjekter. Hovedstrategi 3.1 VRI Trøndelag skal gjennomføre innovasjonsfaglig forskning som er tett knyttet opp mot samhandlingsaktivitetene i prosjektet. 13) VRI Trøndelag skal analysere sine samhandlingsaktiviteter ved å koble forskningsprosjektet IVERS til minst 15 konkrete aktiviteter/tema i samhandlingsprosjektet. 14) VRI Trøndelag skal gjennomføre minst 5 læringsarenaer hvor forskningsresultater gjennomgås og diskuteres i fellesskapet mellom forskere, praktikere og representanter for det samlede regionale partnerskapet. Gjennom å nå disse målene skal VRI Trøndelag bidra til at kompetanse og kunnskap fra innovasjonsfaglig og organisasjonsfaglig forskning spres blant nøkkelpersoner i regionen. 4 Antallet er beregnet ut fra en forventet gjennomsnittlig bevilgning pr prosjekt. Dersom denne fordelingen endres, for eksempel ved at det bevilges flere store prosjekter ( kr), vil antallet prosjekter også endres.

5 3 Virkemidler for regional FoU og innovasjon 3.1 Innledning VRI Trøndelag Samhandlingsaktiviteter Analyse Megling Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag, rev. 1.0 side 5 (15) VRI Trøndelag gjør ingen vesentlige endringer i selve virkemiddelmenyen, men noen viktige justeringer basert på læring fra første programperiode: - Styrket fokus på vår trippel helix samhandlingsmodell, hvor koblingen mellom innovasjonsforum og nettverksentreprenør skal styrkes og benyttes innen mer fokuserte områder - Tydeliggjøring av virkemiddelmenyen rettet mot bedrifter og andre virksomheter (bedriftsprosjektene) - Tydeliggjøring av virkemiddelmenyen rettet mot UoH- og andre FoU-aktører (mobilitetsprosjektene) - Styrking av mobilitetsprosjektene, og i særdeleshet satsingen mot studentene. Det skal fokuseres på nye og innovative tiltak, hvor kobling mot studieplaner og faglærere skal prioriteres. Dessuten kommer virkemidlene i Regionalt forskningsfond Midt-Norge inn som svært viktige muligheter for videreutvikling av prosjekter fra VRI. VRI Trøndelag viderefører kategoriseringen av virkemidlene i fire virkemiddeltyper. Analyse, samhandlingsarena og megling defineres som tilretteleggende aktiviteter, mens bedriftsprosjekter og mobilitetsprosjekter defineres som utførende aktiviteter. Den relative økonomiske fordelingen mellom virkemiddeltypene videreføres også. Gjennom denne kategoriseringen ønsker vi å tydeliggjøre flere viktige poeng med Tilretteleggende aktiviteter VRI mobilitetsprosjekt Samhandlingsarena Regionalt forskningsfond SkatteFUNN VRI bedriftsprosjekt Utførende aktiviteter samhandlingsaktivitetene. For det første er det viktig med et sterkt fokus på tilretteleggende aktiviteter. Uten disse aktivitetene får vi ikke mobilisert bedriftene til konkrete FoU-prosjekter. For det andre er det like viktig å peke på at tilretteleggende aktiviteter nettopp er tilretteleggende, og at de skal initiere bedriftsprosjekter og/eller mobilitetsprosjekter. For det tredje er det viktig å få fram at bedriftsprosjekter og mobilitetsprosjekter kan og må være en del av samhandlingsaktivitetene. Uten de utførende aktivitetene er det stor risiko for at samhandlingsaktivitetene blir for diffuse og uinteressante. VRI Trøndelags komplette virkemiddelsett er gitt i vedlegg. 3.2 Virkemidlene Analyse VRI Trøndelag utførte analyser innenfor alle innsatsområder i løpet av første programperiode. Disse har økt kompetansen og bevisstheten om status innenfor aktuelle bransjer, og det er behov for å videreføre disse virkemidlene i neste periode. Analyseaktivitetene skal dessuten brukes til å koble samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet IVERS. IVERS vil utføre følgeforskning på samhandlingsprosjektet, og har satt av ressurser til å følge flere aktiviteter og områder tett. Detaljert planlegging av denne aktiviteten vil bli gjort av samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet i samarbeid. For å utfylle denne aktiviteten skal samhandlingsprosjektet initiere egne analyseaktiviteter. Disse kan kombineres med bruk av studentoppgaver og andre forprosjekter, og alle aktuelle FoU-miljøer kan benyttes, inklusive miljøene bak forskningsprosjektet IVERS. VRI Trøndelag skal benytte regional foresight til å utrede hvordan de mange studentene i regionen kan utnyttes bedre som en ressurs i regional utvikling. I løpet av høsten 2010 ferdigstilles et forprosjekt som har sett på hvilke interessenter som bør og kan delta i en slik analyse, og sikre forankring hos disse aktørene for prosjektet. Deretter starter hovedprosjektet opp Samhandlingsarena Denne virkemiddeltypen skal følge opp strategiene om samhandling i regionen. Vi har gode erfaringer med disse virkemidlene fra første programperiode, men har erfart at arenaene bør være mest mulig fokuserte og ha et mest mulig konkret innhold. Innovasjonsforum ble definert av VRI Trøndelag til forrige programperiode. Dette skal være en arena for operativ samhandling mellom næringsliv, FoU-aktører og offentlige myndigheter. Innovasjonsforum fungerer

6 side 6 (15) godt når det opprettes innenfor et veldefinert område og jobber med konkrete tiltak. Med en god og aktiv kobling mellom innovasjonsforum og nettverksentreprenør i tillegg, blir resultatet en meget god regional samhandlingsmodell. VRI Trøndelag vil derfor øke antallet innovasjonsforum for å oppnå det nødvendige fokus i arbeidet. Videre er det en klar erfaring at en god kobling til regionalpolitisk nivå gir forumet ekstra tyngde i arbeidet. Innovasjonsforaene har fungert godt som referansegrupper for prosjektlederne. I neste periode blir det viktig å sørge for at foraene videreutvikles slik at hver enkelt aktør opplever dem som nyttige verktøy og går inn i samhandlingsprosessene med en vilje til å inngå i regionale partnerskap med konsekvenser for egen atferd og ressursanvendelse (Finne 2007) 5. Læringsarenaene videreføres som et viktig virkemiddel for samhandling. Store læringsarenaer i første programperiode, som PROMOTrøndelag og Biogass2009 har alene samlet mange hundre deltagere fra ulike aktører, og har tatt tak i viktige og godt definerte problemstillinger. Det samme har mange små læringsarenaer som for eksempel om trygg ost (15 deltagere) og om pelagisk fisk (20 deltagere). Som for innovasjonsforum har vi erfart at et tydelig fokus på læringsarenaen er svært viktig. I forrige periode ble det gjennomført flere søkekonferanser i samarbeid med forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen. Også her var det tydelig at konferansen med tydeligst fokus (om kystskogbruket) fungerte best og ga mest konkrete resultater. Koblingen mellom samhandlingsarenaer og forskningsprosjektene fortsetter. Forskningsprosjektet IVERS vil gjennom følgeforskningen hente inn mye kunnskap om samhandlingsaktivitetene i VRI Trøndelag, og denne kunnskapen vil bli distribuert og diskutert i halvårlige læringsarenaer. Forskningsprosjektet Kvalitetssikring og innovasjon i lokalbasert psykisk hjelpearbeid vil ha tilknyttede nettverksmøter og dialogkonferanser i regi av samhandlingsprosjektet Megling Meglingsaktivitetene handler om å koble behov i næringslivet med kompetanse hos FoU-aktørene. Resultatet kan være et forprosjekt, men det kan også være et nytt og/eller forsterket samarbeid som på sikt kan utløse større prosjekter eller annet nettverksarbeid. Kompetansemegling er et virkemiddel hvor koblingen av bedriftens behov og forskningsbasert kompetanse blir tydelig konkretisert gjennom et forprosjekt (kompetansemeglingsprosjekt). Se kap for nærmere detaljer om dette. Megleren selv tar ingen rolle i selve kompetansemeglingsprosjektet hans/hennes rolle er kun å megle. I VRI Trøndelag har vi bransjenøytrale meglere (dvs. at alle meglere jobber innenfor alle bransjer) og vi har gode erfaringer med dette. Spesielt positivt blir det når den bransjenøytrale kompetansemegleren kobles sammen med en bransjefokusert nettverksentreprenør. Meglerne er pr i dag engasjert fra SINTEF Teknologi og Samfunn og fra Trøndelag FoU, men de megler prosjekter på tvers av alle institusjoner (dvs. at de er institusjonsnøytrale). Vi hadde i forrige periode en målsetting om flere kompetansemeglingsprosjekter hos høgskolene og hos NTNU, og vi ser en klar fremgang på dette feltet (ref. måltallene i kap. 2.4). VRI Trøndelag fortsetter derfor med bransjenøytrale og institusjonsnøytrale kompetansemeglere. Nettverksentreprenøren ble definert som et nytt virkemiddel i forrige periode av VRI Trøndelag, og erfaringen er at disse har spilt en meget viktig rolle (bl.a. gjennom forarbeidene til Arena-søknad på vindenergi, Interreg-søknad på trebasert produktutvikling, OFU-søknad på vannrensing og flere felles bedriftsprosjekter mellom VRI Trøndelag og Teknologi akvarena). Virkemiddelet dekker et stort behov i regionen, og skal videreføres og styrkes i neste periode. Styrkingen skjer blant annet ved å koble nettverksentreprenøren og innovasjonsforum tettere sammen, og ved at resultatene fra forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk nå skal diskuteres bredt i partnerskapet. Gjennom dette prosjektet har det teoretiske grunnlaget for virkemiddelet blitt vesentlig forbedret, og flere publikasjoner ventes høsten Virkemiddelet utformes og utøves av ulike personer i ulike bransjer, men Carlsson og Sletterød (2010) 6 antyder at to hovedstrategier alltid ligger i bunn, nemlig relasjonsbasert nettverksinkubasjon å bygge gode relasjoner, skape en sosial kapitalbase, og nettverksbasert relasjonsinkubasjon å koble aktører tettere sammen innen ett/flere eksisterende nettverk for å utnytte og å forløse 5 Håkon Finne (2007): Innovasjon i Trøndelag: samhandling, kreativitet og verdiskaping? Rapport utarbeidet gjennom prosjektet RIS- Trøndelag (EUs 6. rammeprogram), Arbeidet i prosjektet har blitt videreført i VRI Trøndelag. 6 Espen Carlsson og Niels Arvid Sletterød (2010). En utforskende teoretisering av virkemiddelet nettverksentreprenør i VRI Trøndelag. Under publisering.

7 side 7 (15) nettverkenes iboende sosiale kapital bedre. Virkemiddelet skal følges tett også av det nye forskningsprosjektet IVERS, og det legges opp til fortløpende og kontinuerlige læringsprosesser i regionen rundt denne aktiviteten. Virkemidlene deltakelse i europeisk og nordisk regionalt samarbeid og mobilisering av regionale FoU-aktører til deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid (fra forrige programplan) videreføres som et nytt virkemiddel internasjonal mobilisering. Den bedriftsrettede delen av dette videreføres gjennom bruken av teknologiformidlingstjenesten knyttet til Enterprise Europe Network. Over 90 trønderske bedrifter er pr dags dato brukere av denne tjenesten. Dette er med andre ord et viktig bidrag til internasjonalisering av næringslivet i Trøndelag, og samtlige bedrifter har blitt rekruttert av kompetansemeglerne. I forhold til de regionale FoU-aktørene vil dette virkemiddelet brukes til å mobilisere til nettverksbygging og deltakelse i internasjonale FoU-prosjekter. I forrige periode ble alle studentmobilitetstiltak definert som utførende FoU-aktivitet. For å tydeliggjøre virkemidlene, definerer vi nå virkemiddelet studentmegling som inkluderer all meglingsaktivitet fra lærestedene som har til hensikt å etablere studentprosjekter. Studentmegling inneholder igjen flere tiltak, og mange av dem er relatert til arbeidet med Idéportalen i Trøndelag. Gjennom VRI Trøndelag koordineres alt arbeid med Idéportalen i Trøndelag (men med NTNU i en særstilling med en hel stilling knyttet til arbeidet). VRI Trøndelag støtter lærestedene med studentmeglere som megler prosjekter mellom bedrifter og egne studenter, og følger opp innmeldte prosjektforslag på portalen. For å sikre god kontakt med studentmiljøene er deler av bevilgningen til studentmeglerne øremerket til studentassistenter. Høgskolene og NTNU har en vesentlig egeninnsats knyttet til dette arbeidet. Studentmegling videreføres i neste periode. VRI Trøndelag har utviklet andre tiltak som inngår i studentmeglingen og som benytter Idéportalen sitt merkenavn i markedsføringen. Idébussen er et tiltak for å ta med studenter fra campus og ut til bedrifter omkring i regionen. Tiltaket har vært prøvd ut i hele forrige periode, og har god effekt, blant annet med stor oppmerksomhet i lokale media. Idélunsj gir mulighet for små bedrifter til å komme i kontakt med studenter på campus. I samarbeid med en studentorganisasjon kan én eller flere småbedrifter inviteres til campus for å presentere seg selv og sin virksomhet for de kommende arbeidssøkerne i et lunsjmøte. Dette tiltaket har blitt foreslått fra studentene selv fordi de ønsker at også mindre bedrifter skal gis mulighet til å presentere seg i studentmiljøet. Idéathlon er et tiltak hvor studenter samles hos en bedrift eller et bedriftsnettverk for å gjennomføre kreative prosesser på produktutvikling. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Start-organisasjonene 7 ved NTNU, HiST og HiNT. Disse tiltakene videreføres i neste periode Bedriftsprosjekter og mobilitetsprosjekter VRI Trøndelag skal fortsatt fokusere sterkt på de utførende FoU-aktivitetene. Virkemidlene videreføres, men vi tydeliggjør hvilke virkemidler som er rettet mot bedriftene, og hvilke virkemidler som er rettet mot FoUaktørene. Dette gjøres for å få en tydeligere kommunikasjon utad mot både bedrifter og FoU-aktører, men også for å justere i henhold til endringer i prosedyrer for bevilgninger fra VRI-programmet til enkeltbedrifter. Bedriftsprosjektene er rettet mot bedriftene og medfører en bevilgning fra VRI Trøndelag til en eller flere bedrifter. De viktigste bedriftsprosjektene megles fram av kompetansemeglerne. I Trøndelag står kompetansemeglingen sterkt, og her benyttes derfor begrepet kompetansemeglingsprosjekt om disse prosjektene. Gjennom over 100 kompetansemeglingsprosjekter i første VRI-periode har dette virkemiddelet bidratt til mange koblinger mellom næringsliv og FoU-miljøene, og til mange konkrete resultater, både i form av nye produkter og tjenester og i form av nye foretak. Gjennom VRI Trøndelag kan bedriftene få bevilget mellom kr og kr til innkjøp av FoU-basert kompetanse, men ingen prosjekter starter uten at bedriftene selv går inn med en vesentlig egenandel (penger) og egeninnsats (arbeidstimer). Erfaringen er at bedriftens medfinansiering (i kr) sikrer at bedriftens behov for kompetanse er reelt og dette bidrar dermed til høy kvalitet på prosjektene. I første VRI-periode har bevilgningen fra VRI Trøndelag vært på drøye 8 mill kr, og samtidig har bedriftene selv bidratt med over 4,3 mill kr. 7 Start Norge ( er en studentorganisasjon som jobber for å fremme innovasjon, nyskaping og entreprenørskap blant studenter i Norge, og har lokallag på alle tre trønderske læresteder (Start NTNU, Start HiST og Start HiNT).

8 side 8 (15) Imidlertid vil terskelen for å ta i bruk virkemiddelet bli for høy for enkelte småbedrifter. Innen for eksempel opplevelsesnæringer og småskala matproduksjon vil kravet til egenandel nå kunne reduseres noe for mobiliserende prosjekter, men aldri falle helt bort. Alle kvalitetskriterier for oppstart vil være uendret. Kandidatmobilitet defineres også som et bedriftsprosjekt, fordi det er en bedrift som mottar bevilgningen som kan dekke deler av lønnen til den kandidaten som leies inn i bedriften. Også dette virkemiddelet videreføres, dog med et lite antall prosjekter. To studentrettede virkemidler defineres også som bedriftsprosjekter. I en studentkube leies en tverrfaglig gruppe studenter inn til en bedrift for å utføre et utviklingsprosjekt. Etter noe forsøksvirksomhet har VRI Trøndelag også etablert virkemiddelet student-til-leie hvor én eller flere studenter kan leies inn til en bedrift. Disse to studentrettede virkemidlene vil videreføres i neste periode, med et mindre antall prosjekter, gjerne i kombinasjon med kompetansemeglingsprosjekter. Hovedsatsingen mot studentene skal imidlertid gå på tiltak som forankres i studieplanene. Den andre hovedgruppen av utførende FoU-aktivitet er mobilitetsprosjektene, som inkluderer alle personmobilitetstiltak som medfører bevilgninger til lærestedene, og ikke til bedriftene. De studentrettede tiltakene skal i stor grad være forankret i studieplanene. På denne måten vil tiltakene i større grad bli institusjonalisert og kunne settes inn i en sammenheng av faglærere og ledelse ved lærestedene. VRI Trøndelag skal bidra til at flest mulig studenter får kontakt med næringslivet gjennom sitt studium, og enhver kontakt mellom student og bedrift defineres som en kobling. VRI Trøndelag vil videreføre sin satsing på de vanlige studentprosjektene som utføres i samarbeid med en virksomhet utenfor campus. Idéportalen og studentmeglerne ved lærestedene er viktige verktøy for å få etablert slike prosjekter, og de beste prosjektene har en sterk forankring hos faglærerne. VRI Trøndelag vil derfor bidra til å styrke faglærerens rolle i koblingen av studenter og bedrifter, for eksempel gjennom større faglige utviklingsprosjekter mellom lærested og bedrift. I første programperiode har vi for eksempel bidratt til å starte opp arbeidet med en ny ingeniørutdanning rettet mot vindkraft, i samarbeid med Windcluster Mid-Norway, og et forprosjekt for flytting av deler av et studium fra campus til et industrimiljø, FoU-noder i industrien. Dette forprosjektet har vært vellykket, og tiltaket skal prøves ut gjennom et pilotprosjekt i samarbeid mellom maskiningeniørstudiet ved HiST og tre viktige industrimiljøer i Trøndelag Orkdal, Leksvik og Fiborgtangen (Norske Skog). Et slikt tiltak vil gi en sterk kobling mellom mange studenter over lang tid (25 maskiningeniørstudenter sitter i industrimiljøet 2-3 dager av et helt semester), og vil også gi en sterk kobling mellom bedrift og fagmiljøet på høgskolen. I neste periode vil et samarbeid mellom samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet IVERS om praksisakademiet kunne bli et tilsvarende nytt og innovativt tiltak for kobling av studenter/lærested og næringsliv Mer om utviklingspotensial V RI Trøndelag skal bidra til å etablere, opprettholde og videreutvikle bedriftenes samarbeid med FoU-aktørene. Denne strategien er formulert ut fra en trapp av prosjektmuligheter en bedrift må forholde seg til og som ble definert i forrige programperiode av VRI Trøndelag. Denne forskningstrappa illustrerer at ethvert prosjekt bør settes inn i en sammenheng, slik at bedriften ser mulighet for å involvere seg i stadig mer omfattende FoUprosjekter hvor mulig gevinst i form av ny verdiskaping blir tilsvarende større. VRI Trøndelag skal også bidra til å styrke utviklingen av nettverk og klynger, og vi har gjennom forrige periode erfart at nettverksbygging kan illustreres med en tilsvarende trapp. Nettverkstrappa forteller at bedriften må finne riktig nivå for å starte sitt nettverksarbeid, men også at mulighetsrommet på lang sikt er mye større. prosjektets kompleksitet bedriftens modenhet nettverkets modenhet Internasjonale program Nasjonale program Regionalt forskningsfond IFU/OFU SkatteFUNN VRI bedriftsprosjekt VRI studentprosjekt Forskningstrappa (virkemidlene er kun eksempler) ARENA prosjekt ARENA forprosjekt Interreg prosjekt Bedriftsnettverk Felles fora/møtesteder Samarbeid om konkrete prosjekter NCE Nettverkstrappa (virkemidlene er kun eksempler) Strategiene om mer samarbeid mellom bedrift og FoU-aktør og om nettverks- og klyngeutvikling må også ses i sammenheng. Dette kan illustreres ved at en bedrift kan bevege seg horisontalt mellom de to trappene. Et kompetansemeglingsprosjekt kan føre til interesse for nettverksbygging, og nettverksarbeid kan ofte føre til interesse og motivasjon for stadig mer utfordrende FoU-arbeid. Det er viktig å påpeke at trappene viser et langsiktig bilde, og heller illustrerer et mulighetsrom enn en kortsiktig plan for enhver bedrift. tid tid

9 3.3 Trøndelags fortrinn og utfordringer innen innsatsområdene Innledning Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag, rev. 1.0 side 9 (15) Felles for innsatsområdene i VRI Trøndelag er en klar regionalpolitisk forankring, uttrykt direkte gjennom felles fylkesplan og andre politisk vedtatte strategier. Områdene har også for øvrig en sterk forankring hos regionale myndigheter og virkemiddelapparat, både politisk og administrativt. En felles utfordring i alle innsatsområdene vil være å bidra til en samordnet og god bruk av regionens samlede virkemidler. Det er viktig å komme fram til en god arbeidsdeling mellom ulike virkemidler, og avklare om ulike virkemidler skal støtte opp under samme satsinger (en spisset satsing) eller om ulike virkemidler skal støtte ulike satsinger (en breddesatsing). Innsatsområdenes fortrinn og utfordringer for øvrig er forskjellige når det gjelder industriell og næringsmessig basis, nettverksbygging og i hvilken grad FoU-aktørene bidrar til kunnskapsbygging innenfor områdene Fornybar energi og miljøteknologi Innenfor innsatsområdet fornybar energi og miljøteknologi har Trøndelag mange fortrinn, med de verdensledende forskningsmiljøene hos SINTEF og NTNU (med bl.a. seks av åtte norske FME-er tilknyttet) i en særstilling. Det er en økende innsats hos de regionale FoU-aktørene og UoH-ene, blant annet med forarbeid for en vindkraftutdanning i samarbeid mellom høgskolene og industrien. Det finnes flere store bedrifter som fungerer som lokomotiver i næringslivet, for eksempel Aker Verdal og Norske Skog. Med hensyn til nettverksbygging har det vært stor fremgang de siste årene, med NCE Instrumentation, Arena-prosjektet Windcluster Mid-Norway og Interreg-prosjektet Trebransjens utviklingssenter i Nordens grønne belte som gode eksempler. Her er det fortsatt et potensial for utvikling, kanskje spesielt innenfor vannteknologi og bioenergi. Analysen VRI Trøndelag gjennomførte i 2008 av FoU-innsatsen innen området 8, viste likevel at mange av de minste bedriftene har liten eller ingen FoU-aktivitet. SINTEF og NTNU leverer store FoU-bidrag til industrien, men de regionale FoU-aktørene har en utfordring i å møte de minste bedriftenes behov. Det har vært en positiv utvikling her i første programperiode av VRI Verdikjede mat Trøndelag er en stor og betydningsfull matregion i Norge. Råvareproduksjonen er stor, både på land og i sjø, og Trøndelag er en netto eksportør av matprodukter. I tillegg har regionen en sterk næringsmiddelindustri, samt et ledende kokkemiljø med stor interesse for lokal mat. Produsentene er imidlertid mange og små, og regionen har totalt sett en forholdsvis lav foredlingsgrad. Mange aktører har derfor behov for kompetanseheving innenfor produktutvikling, økonomi og markedsutvikling (inkl distribusjon). Spesielt peker behovet for økt foredling seg ut. Oppdrettsnæringa skiller seg ut fra dette bildet med et helt annet marked som gir volumproduksjon og lav foredlingsgrad. Trøndelag har mange og komplementære FoU-miljøer innenfor dette innsatsområdet, og samlet sett har regionen en unik FoU-kompetanse. VRI Trøndelag har bidratt vesentlig til at de ulike FoU-miljøene nå kjenner bedre til hverandre og har startet noen samarbeidsprosjekter (for eksempel samarbeidet mellom HiST og Bioforsk knyttet til kortreist mat). Mære landbruksskole er det midt-norske kompetansenavet innenfor Innovasjon Norge sitt verdiskapingsprogram for mat. Det har vært en positiv utvikling med hensyn til nettverksbygging i matsektoren. I blå sektor har styringsgruppen for Marin strategiplan Trøndelag i flere år bidratt til god samhandling mellom offentlig sektor og næringslivet. VRI Trøndelag har bidratt til at FoU-aktørene har kommet tettere på dette arbeidet, blant annet i samarbeid med Arena-prosjektet Teknologi akvarena. I grønn sektor har VRI Trøndelag samarbeidet tett med prosjektet Grønn forskning Midt-Norge, hvor næringas behov for forskning utredes. Prosjektet er forankret i en komplett trippel helix. Fra før har selskapet Oi! Trøndersk mat og drikke og kompetansenavet på Mære landbruksskole vært viktige nettverksaktører, og VRI Trøndelag har et nært samarbeid med disse to. 8 FoU-virksomhet innen fornybar energi og miljøteknologi i Trøndelag. Kartlegging av bedrifter og FoU-organisasjoner. VRI Trøndelag, 2008.

10 3.3.4 Opplevelsesnæringer Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag, rev. 1.0 side 10 (15) Opplevelsesnæringene består av mange små aktører, og noen få store. En god del bedrifter ligger i grenselandet mellom matnæringa og opplevelsesnæringer, og utfordringene for mange av de små aktørene er de samme i begge næringene. Det handler om produktutvikling, økonomi og markedsutvikling, samt organisasjonsutvikling (for eksempel på kvalitetsarbeid). Videre handler det om et stort behov for nettverksbygging. Trøndersk festivalnettverk ble fra starten av støttet av VRI Trøndelag og fikk i 2009 nasjonal finansiering gjennom KRD sin finansieringsordning for pilotprosjekter innen kulturbasert steds- og næringsutvikling. Trøndelag har aktører med svært høy kompetanse på festivaler og events, for eksempel Stiklestad Nasjonale Kultursenter med Spelet om Heilag Olav, og Olavsfestdagene i Trondheim. Videre må nevnes Rockheim og Rock City Namsos som nå bygges opp som nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock. Rockheim, med sin virtuelle webutstilling og utstrakte bruk av nyskapende teknologi i selve utstillingslokalene, kan også nevnes som et eksempel på bruken av teknologi innenfor opplevelsesnæringene. Trøndelag har ledende teknologimiljøer som er et sterkt fortrinn for disse næringene. 3.4 Målsetting og virkemiddelbruk i innsatsområdene Generelt Alle tre innsatsområder kan i utgangspunktet ta i bruk alle virkemidler. Virkemidlene nettverksentreprenør, kompetansemegling, studentmegling og innovasjonsforum krever en bemanning som til sammen utgjør den totale prosjektorganisasjonen for VRI Trøndelag. De viktigste tiltaksrettede virkemidlene er læringsarena, bedriftsprosjekter, mobilitetsprosjekter og internasjonal mobilitet. Analyseaktiviteter kan iverksettes etter behov. For alle innsatsområdene er det en felles utfordring å bidra til at flere bedriftsprosjekter videreføres gjennom andre virkemidler. For fornybar energi og miljøteknologi og verdikjede mat er videreføring til Regionalt forskningsfond Midt-Norge et viktig mål. Studentmegling og mobilitetsprosjekter skal generelt styrkes innenfor alle innsatsområdene. Det samme gjelder også internasjonal mobilitet Fornybar energi og miljøteknologi Mål VRI Trøndelag skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser innenfor fornybar energi og miljøteknologi for å fremme forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Bidrag fra VRI Trøndelag Innsatsen i VRI Trøndelag er satt inn på fire fokusområder (bioenergi, vindkraft, vannteknologi og trebasert produktutvikling), og dette har skapt muligheter for optimalisering av virkemiddelbruken. De fire fokusområdene videreføres. VRI Trøndelag skal bidra til å finne områder hvor store og små aktører har felles interesse av samarbeid. Et eksempel på dette er når store bedrifter tar rollen som lokomotiv i en satsing som også er rettet mot mindre bedrifter. VRI Trøndelags satsing innenfor bioenergi på Ørlandet, med energiselskapet FosenKraft i spissen, er et godt eksempel på dette. VRI Trøndelag skal bidra til at bedriftsnettverkene innenfor vannteknologi og bioenergi videreutvikles i neste programperiode. Andre nettverk kan komme til. Virkemiddelbruk VRI Trøndelag vil styrke de virkemidlene som har fungert best, og justerer derfor virkemiddelbruken noe. Disse justeringene skal gi oss en fortsatt prioritering av valgte fokusområder, en klargjøring av samhandlingsmodellen med innovasjonsforum og nettverksentreprenør for hvert fokusområde, og et økt fokus på mobilitetsordningene. Vi har erfart at nettverksentreprenørarbeidet har fungert meget godt (med bl.a. bidrag til Arenaprosjekt på vindenergi, bidrag til stort OFU-prosjekt på vannrensing og bidrag til Interreg-prosjektet innenfor trebransjen). Samhandlingsmodellen med innovasjonsforum og nettverksentreprenører videreutvikles og spisses, og innenfor dette innsatsområdet betyr det at det vil bli opprettet fire innovasjonsfora i stedet for ett overordnet. Dette

11 side 11 (15) vil gjøre arbeidet i disse foraene mer fokusert. Aktuelle samarbeidspartnere for de fire fokusområdene er Windcluster Mid-Norway for vindenergi, Fosen Næringshage for bioenergi, Leksvik Industriell Vekst for vannteknologi og Midt-norsk skog- og tresenter for trebasert produktutvikling. VRI Trøndelag vil formidle informasjon fra innovasjonsforaene til nasjonale og regionale prosjekter, samt relevante organisasjoner for øvrig. Aktuelle fora er blant andre Kystskogbruket, Biogass Trøndelag, Cleantech Mid-Norway og strategigruppen for næringsutvikling i Trondheimsregionen Verdikjede mat Mål VRI Trøndelag skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser innenfor verdikjede mat for å fremme forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Bidrag fra VRI Trøndelag Dette innsatsområdet dekker både blå og grønn sektor, og hele verdikjedene fra produsent til konsument. Innsatsområdet er derfor omfattende, og man finner for eksempel ulike næringsaktører, fra den enkelte bonde og det enkelte lakseoppdrettsanlegg til større næringsmiddelindustri og selvfølgelig et salgsledd med ulike typer matprodukter. I dette komplekse bildet skal VRI Trøndelag fortsatt bidra til å styrke den regionale samhandlingen, spesielt innenfor en komplett trippel helix. VRI Trøndelag skal fortsatt bidra til mer samhandling mellom ulike FoU-miljøer, for å gjøre FoU-miljøene enda bedre i stand til å svare på næringas behov. Virkemiddelbruk Virkemiddelbruken skal bare i liten grad justeres. VRI Trøndelag skal fortsatt fokusere sterkt på samhandling, basert på de to innovasjonsforaene knyttet til styringsgruppene for Marin strategiplan for Trøndelag (MST) og til prosjektet Grønn forskning Midt-Norge, samt nettverksentreprenørene for henholdsvis blå og grønn sektor. Et spesielt fokus skal det være på samhandling mellom de to nettverksentreprenørene, fordi erfaringen er at dette samarbeidet kan utgjøre en stor forskjell med hensyn til blå-grønt samarbeid. Den gode samhandlingen mellom VRI Trøndelag og Arenaprosjektet Teknologi akvarena skal fortsette og videreutvikles Opplevelsesnæringer Mål VRI Trøndelag skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser innenfor opplevelsesnæringer for å fremme forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Bidrag fra VRI Trøndelag VRI Trøndelag bidro i forrige programperiode til å løfte kompetansen om opplevelsesnæringer gjennom et analysearbeid av opplevelsesnæringene i Trøndelag 9. Vår definisjon av opplevelsesnæringer er hentet fra dette arbeidet, men i VRI Trøndelag skal fokus settes på kulturnæringene. Arbeidet skal relateres til Trøndelags kulturnæringsstrategi og tilhørende handlingsplaner. VRI Trøndelag skal fortsatt bidra til å øke kompetansen om opplevelsesnæringer i regionen. Det er gjennomført flere bedriftsprosjekter hvor bruken av ny teknologi har vært i fokus (for eksempel bruk av lokasjonsbaserte systemer og bruk av multimedieteknologi for markedsføring i reiselivet og bruk av digital video som tilleggsprodukt inn mot festivaler). Satsingen på anvendelsen av teknologi i opplevelsesnæringene vil fortsette. VRI Trøndelag skal fortsatt bidra til nettverksbygging innenfor innsatsområdet. Virkemiddelbruk Også innenfor dette innsatsområdet skal virkemiddelbruken justeres noe i henhold til erfaringene fra første VRI-periode. Det skal legges mer til rette for mobiliserende bedriftsprosjekter for de minste bedriftene. Det skal fokuseres enda mer på samhandlingsmodellen med innovasjonsforum og nettverksentreprenør, samt bruken av læringsarenaer for å spre ny kunnskap i regionen. 9 Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag. Kartlegging og eksempelstudier. Espen Carlsson (red.), TFoU-notat 2009:14.

12 side 12 (15) Innsatsområdet har mange små, men dyktige og utviklingsorienterte bedrifter. For å nå disse bedriftene bedre skal vi senke kravet til egenandel (i kr) for mobiliserende bedriftsprosjekter for denne gruppen bedrifter. Kravene til kvalitet, gjennomføringsevne og verdiskapingspotensial med flere skal selvfølgelig være like høye i alle prosjekter. Samhandlingsmodellen med innovasjonsforum og nettverksentreprenør innenfor fokusområdet skal struktureres og tydeliggjøres. I og med at det finnes kontaktforum som har ansvar for oppfølging av nevnte regionale strategi for kulturbaserte næringer, vil vi vurdere å ta i bruk dette forumet som innovasjonsforum for VRI Trøndelag. Behovet for et overordnet forum som kan diskutere bransjeovergripende tiltak kan vurderes nærmere. 3.5 Forskning i VRI Trøndelag Forskningsprosjektet Innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling (IVERS) er resultatet av en åpen invitasjon fra styringsgruppen i VRI Trøndelag til alle relevante FoU-miljøer i regionen om forskning på samhandlingsaktivitetene i VRI Trøndelag. Dette prosjektet ble valgt ut nettopp med bakgrunn i den meget tette integrasjonen mellom samhandlingsprosjekt og forskningsprosjekt som det ble lagt opp til. Her ligger det til rette for at prosjektene kan spille hverandre gode, og på trøndersk vis er forkortelsen av prosjektnavnet IVERS ikke helt tilfeldig Målet til prosjektet er: IVERS skal skape økt kunnskap om hvordan en bærekraftig samarbeidspraksis i og mellom bedrifter kan etableres og opprettholdes i innovasjonsprosessens ulike faser for derigjennom å bidra til økt verdiskaping. Integrasjonen av samhandlingsprosjekt og IVERS er for det første helt fundamental ved at forskningsprosjektet har samhandlingsprosjektets aktiviteter som basis. Derfor finnes det mange koblinger ved at forskningsarbeidet i IVERS bygger direkte på virkemidlene i samhandlingsprosjektet. IVERS er bygget opp rundt arbeidspakker, og nettverksentreprenøren vil bli fulgt gjennom flere av arbeidspakkene. Dette vil på grunn av den tette koblingen mellom nettverksentreprenør og innovasjonsforum også gjøre at innovasjonsforaene trekkes inn i forskningen. Samarbeidet mellom nettverksentreprenørene og kompetansemeglerne er også spesielt nevnt i IVERS. Men selv om det finnes mange helt konkrete koblinger mellom samhandlingsprosjektets virkemiddelbruk og forskningsprosjektet, er det likevel gjennom en egen arbeidspakke for følgeforskning av VRI Trøndelag at koblingen virkelig blir interessant. Gjennom denne delen av forskningsprosjektet gjøres samhandlingsprosjekt og forskningsprosjekt til to sider av samme sak. Forskningsprosjektet vil i utgangspunktet følge all aktivitet i samhandlingsprosjektet, men vil gjennom egne ressurser og samhandlingsprosjektets ressurser også gjøre grundigere analyser av enkelte virkemidler eller tiltak eller områder. På denne måten gjøres forskningsprosjektet til en særdeles viktig aktør for tilrettelegging av partnerskapets kontinuerlige læring gjennom aktivitetene i VRI Trøndelag. Prosjektet vil styres av samme styringsgruppe som samhandlingsprosjektet. Forskningsprosjektet Kvalitetssikring og innovasjon i lokalbasert psykisk hjelpearbeid inngår i et pilotprosjekt på offentlig sektor. Pilotprosjektet er en felles satsing mellom VRI Trøndelag og VRI Møre og Romsdal, og er et svar på programplanens ønske om at VRI-programmet kan bidra til å ta tak i utfordringene knyttet til forskning i og på offentlig sektor (ref. St.meld. nr. 7, ). Prosjektet finansieres i sin helhet utenfor VRI-programmet (både nasjonalt og regionalt), og prosjektbeskrivelsen er lagt ved som vedlegg til dette dokumentet.