Presentasjon av redaksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presentasjon av redaksjonen"

Transkript

1

2 Presentasjon av redaksjonen Redaksjonen består ikke av journalister. I tillegg til våre jobber skriver vi artikler og inviterer andre fagfolk til å skrive i Sexologi. Det betyr mye at fagfolk og medlemmer av NFKS sender inn stoff. Tekster kan sendes til som er redaksjonssjef. Stine Kühle-Hansen er utdannet lærer fra Høgskolen i Oslo (1995). Hun studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Østfold (2010). Følger en master i museumsformidling. Arbeidserfaring fra barnehage, grunnskolen og barnevern. Produserer undervisningsmateriell og lager sexologiske utstillinger for skoler, museer og konferanser. Har bl.a. laget utstillingene, Touch, De fire livsfaser, Lyst - en vandreutstilling for ungdomskolene og Berør meg friskere for sykehusmuseum. Arbeider i dag som daglig leder ved Amoroteket - et sexologisk museum med arkiv og bibliotek. Gøril Brevik Melbye er nytt medlem i redaksjonen. Gøril er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Hun studerte Sexologi og funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Østfold (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning og botiltak. Arbeider i dag ved Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. Peter Zachariassen er utdannet psykolog fra Universitetet i Århus, Danmark (1989). Spesialist i klinisk psykologi (2002). Arbeidserfaring fra HVPU, habiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatri. Utviklet heftet og kartleggingsmateriell "SexKunn", som er ment å kartlegge hva mennesker med utviklingshemning vet om temaet samliv og seksualitet. Arbeider i dag ved avdeling for nevrohabilitering ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og han er tilknyttet Høgskolen i Akershus som underviser i Sexologi og Funksjonshemning. Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (1997). Spesialist i klinisk psykologi (2005). Fordypning i psykoterapi med barn og ungdom og i familieterapi. Arbeidserfaring fra blant annet BUP, barnevern, sengepost i psykisk helsevern for barn og unge, helsestasjon for unge, sikkerhets, - fengselspsykiatri og rettspsykologi. Arbeider nå som assisterende seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs Hospital og har en deltids privatpraksis i Trondheim. Utgitt boka Selvskading en praktisk tilnærming (2006), har skrevet flere kapitler i lærebøker og publisert en rekke artikler i ulike tidsskrifter. Han har en fagblogg på psykologivirkeligheten.blogspot.com. Øverland er tilknyttet Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen BI. Andreas Persson Andreas Persson er utdannet sykepleier fra Sverige ved Høgskolen Göteborg og psykiatrisk sykepleier fra Karolinska Institutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus og helsestasjon for ungdom i Sverige. Tar fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i Helse Bergen (SOS-pol.), ved Engen helsestasjon for ungdom. Persson har privatpraksis på Agora psykologkontor som sexologisk rådgiver. Jack Lukerz er Sexologis "korrespondent i Malmø". Han er utdannet sosionom, fil. mag. og er NACSgodkjent spesialist i sexologisk rådgivning. Jack jobber på RFSU Malmø der han blant mye annet har vært med på å utarbeide den aktuelle rapporten "Dundermycket sexualundervisning" om seksualundervisning med en tydelig forskningsmessig tilknytning (se Han er medforfatter til ett av kapitlene i den nye utgaven av boka "Sexologi" fra Sverige (Liber Forlag). Jack er også styremedlem i den svenske sexologiforeningen (Svensk Förening för Sexologi). 2 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

3 INNHOLD 2 Presentasjon av redaksjonen 4 Sexologis første temanummer om seksualundervisning 5 Klitoris usynliggjort i fagbøker SKOLE 6 Hva har lærerne selv gjort? 8 Syv av ti ungdomsskoleelever bruker Tellus 9 Østlandsk lærerstevne fylte 75 år i Eureka i seksualundervisningen 12 Trigger i seksualundervisningen 14 Seksualundervisningen er for personavhengig 15 Seksualundervisningens 12 bud 16 Hva kjennetegner god seksualundervisning? 18 Trekant besøker Asker-skole 19 Boka: Samliv og seksualitet 20 Sex et upresist ord 21 WHOs definisjon av seksualitet 22 Uke Sex en kampanjeuke 23 Ny landskonferansetradisjon? 24 Ny ressursperm for ungdom 26 Fire sider om porno fra staten 27 Hefte om seksualundervisning som skapte debatt BARN OG UNGDOM 30 Ungdommers sitater 31 Samhandlingskompetanse 32 Friskmelding av onani 34 Ny fagbok om gutters og menns seksualitet 35 Oppslagsbok for ungdom ungdommers meninger 36 Gutt i kjole! 38 Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen 40 Sexpositiv ungdomsbok 40 Erotisk roman fra Jens Bjørneboe 41 Jenter som kommer 42 Selvskading; noen please do og do nots FORELDRE 44 Foreldre som seksualoppdragere 46 Bok anbefalt for foreldre 47 Barns seksualitet 48 FUG Foreldreutvalget for grunnopplæringen HELSE 50 RFSU mye mer enn kondomer! 52 Helsestasjon og gutter 55 Er helsetjenesten fordomsfri? 55 Ressursbok for helsestasjoner 56 Helsestasjon med over 40 års erfaring 58 Legestudent i klasserommet 59 Gjør sexologi obligatorisk for medisinstudenter! 60 LLHBT gir seksualundervisning TILPASSET OPPLÆRING 62 Vernepleieren tar ordet 64 Seksualitet og utviklingshemning 64 ESS en opplæringspakke 65 Seksualitet på alvor 65 Utviklingshemmede og overgrep 66 Ungdom med lettere utviklingshemming 68 Samtale om seksualiteter 69 Seksualundervisning for døve 70 SexKunn en kartlegging 73 Nettverk; Funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) OVERGREP 74 Date rape flest overgrep begås av venner og kjærester 76 Fellesskap mot seksuelle overgrep SEXOLOGISK NETTVERK 78 Nytt pedagogisk sexologisk fagforum 80 Sexologiske utdanninger i Norge 81 Sexologi-bladets arkiv 85 Sexologi er det eneste fagbladet for vitenskapen sexologi i Norge 86 Innmeldingsskjema for NFKS Sexologi : Seksualundervisning,

4 Foto: Artchive.com S exologis første temanummer om seksualundervisning TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE OG STINE KÜHLE-HANSEN Det tidsskriftet du leser nå er Sexologis første temanummer om seksualundervisning. Bakerst i dette bladet kan du se listen over tidligere utgaver, artikler og skribenter fra 2003 og frem til i dag. Utgivelsen av dette nummeret sammenfaller med NFKS sin opprettelse av Pedagogisk Sexologisk fagforum. Fremover vil dette nye fagforumet ha en fast spalte i Sexologi. Les om forumets tverrfaglige gruppe på side 78. Sexologi er først og fremst et medlemsblad for NFKS. Norsk Forening for Klinisk Sexologi ble etablert i 1982 av psykologene Elsa Almås og Thore Langfeldt for å styrke og kvalitetssikre det kliniske fagfeltet. Det var derfor lenge flest terapeuter og leger blant medlemmene. Etter at Almås etablerte studiet sexologi ved Universitetet i Agder i 2001 har det kommet flere medlemmer fra også andre profesjoner. Sykepleiere er det flest av. De merker kanskje mer enn andre behovet for seksualopplysning, da de ofte jobber tett på mennesker. Les om flere sexologistudier på side 80. Sexologi er det eneste fagblad for vitenskapen og profesjonen sexologi i Norge. Det som kan sies om dette temanummeret er at det har fokus på seksualundervisning for ungdom. I denne omgang har vi lyttet til lærerne, legene, sykepleierne, psykologene, vernepleierne, foreldrene og ikke minst ungdommene. Det har blitt en tradisjon å kritisere seksualundervisningen, spesielt skolens og helsestasjonens. Vi håper at dette bladet kan gi mer kunnskap og flere nyanser på den saken. Mye spennende har skjedd og skjer innfor fagfeltet pedagogisk sexologi. Helsestasjonene har en solid tradisjon. Det er spesielt to nye undervisningsopplegg for skoleungdom som det er verdt å følge med på. UkeSex er et pilotprosjekt hentet fra Danmark og Ressurspermen fra Sør-Trøndelag. Les om disse på side 22 og 24. Den offentlige debatten og synsingen om hva og hvem som skal gjøre seksualundervisningen, har vi parkert. Profesjonsstrid tjener ikke ungdom på. Vi har valgt å ha fokus på hvor og hvordan. Ulike profesjoner får presentere sine opplegg i dette bladet. Mye har blitt produsert i Norge siden 50-tallet. Det skinner nok igjennom at vi i redaksjonen mener samarbeid mellom profesjoner og tverrfaglighet er det som virkelig gir kvalitet til seksualundervisningen. Vi håper at dette temanummeret kan tydeliggjøre undervisningsfeltet. På den måten markeres skillet mellom undervisning og forebyggende arbeid, og hva som er terapi og behandling. Redaktør for dette nummeret: Stine Kühle-Hansen Medredaktør: Gøril Brevik Melbye Ansvarlig redaktør: Peter Zachariassen IT og layoutansvarlig: Johan Hovda Forside: Gunnar Kühle-Hansen (www.kuhle.no) Leder i NFKS: Anne Kristin Dobbe Kontakt: 4 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

5 Foto: Artchive.com Mer enn noen gang er det behov for å tydeliggjøre og anerkjenne hverandres profesjoner og fagfelt. Da NRKs tv-serie Trekant ble omtalt som seksualundervisning protesterte pedagogene. At NRKs opplysnings-serie hadde og har en nytte er det ingen tvil om. Les om Trekant på side 14 og 18. Da NRKs dokumentar Kvinnene på Toten fikk Gullruten i 2010 følte mange at verden gikk fremover. Les om ulike syn på kjønn på side Vi ønsker debatter og ulike meninger velkomne i bladet. Det tror vi at barn og ungdom vinner på! Vi vil takke alle som har bidratt til dette temanummeret! Amorotekets store boksamling og arkiv har gjort det mulig å få en bred oversikt over norske bøker og ressurser som er blitt produsert i Norge. Samarbeidet mellom Amoroteket og redaksjonen i Sexologi har gjort dette temanummeret mulig! Takk til deg som leser nå. Vi hører gjerne din mening om dette temanummeret. Send mail til: La kunnskap om gammel og ny seksualundervisning inspirere oss til å ville bli oppdaterte på området. God lesing! Hilsen ansvarlige for dette temanummeret Gøril og Stine Klitoris usynliggjort i fagbøker TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN I dette temanummeret er det en rekke bokomtaler. Norge er rik på fagbøker innen seksualundervisning. Vårt mål er synliggjøring. Vi har sett spesielt på to ting: hvordan onanikunsten er fremstilt og hvordan kvinnens kjønnsorgan klitoris er illustrert i fagbøkene som er ment for seksualundervisning. Skulptur: Amoroteket Skulptur: Amoroteket Det viser seg dessverre at nesten ingen fagbøker innen seksualundervisning har oppdaterte illustrasjoner på klitoris sin størrelse og form, selv om klitoris sin anatomi har vært kjent siden 50-tallet. Hvis korrekte fakta om klitoris hadde blitt prioritert i undervisningsbøker med illustrasjoner og omtaler hadde kanskje flere visst mer om kvinnens seksualitet. I dag vet de fleste hva ereksjon i forhold til penis er, men få vet at klitoris også kan bli erigert. Det er ikke bare seksualitetens fysiologi som er forsømt også seksualitetens psykologi er mangelfull. Det gis fremdeles lite kunnskaper om seksualitetens hvordan. Minst prioritert er hvordan kvinner kan få lubrikasjon (våt skjede). Klitoris har 8000 nerveender Onani er for de aller fleste ungdommer den tryggeste og mest kjente seksuelle aktiviteten. Slik handlingskompetanse burde vært viet mer plass og fakta i fagbøker ment for seksualundervisning! Det at nesten ingen av fagbøkene nevner at onani kan gjøres side om side med partner tar vi som et tegn på at vi må fortsette å jobbe for å fjerne tabuer. Onani bør ikke bli fremstilt som kun en soloaktivitet. Alle har rett til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser ifølge WHO (World Health Organization) og De seksuelle Rettigheter fra Penis har 4000 nerveender Sexologi : Seksualundervisning,

6 Foto: Privat SKOLE H va har lærerne selv gjort? INTERVJU MED MARIE-ANNE RAMUZ EVENSEN TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Det er mye historieløshet rundt skolens seksualundervisning i Norge! En av lærerne som har jobbet mest for og med ungdom skapte et valgfag i videregående skole i 1986 og en fagbok i seksualundervisning i Ungdom som hadde tatt valgfaget, ble populære i ungdomsgruppene og på festene. De satte i gang heftige diskusjoner rundt valg og seksualitet. I 2006 ble seksualundervisning tatt ut av Læreplanen. Leser ikke skolemyndigheter forskning om ungdoms seksualitet og date rape? Hvem vet at Norge hadde et eget to-timers valgfag og lærebok for videregående som het Samliv og seksualitet? Videregåendelærer Marie-Anne Ramuz Evensen stod bak det hele. Hun er lektor, cand. polit. og spesialpedagog og hadde kurset seg i sexologi på Oslos pedagogisk senter allerede i 1978, og ved Rigshospitalet i København i Da Gudmund Hernes, undervisningsminister under L 97 hørte henne tale ble han så begeistret at faget hennes ble ett av fire nasjonale valgfag fra Hun har forelest for hundrevis av lærere og helsepersoner over hele landet, og minst 50 skoler hadde faget. Ungdommene elsket det, men så ble alle valgfag fjernet med ny læreplan i 2006 som ble innført av kunnskapsminister Kristin Clemet. Hadde ikke ministeren kontakt med ungdommer på videregående trinn? Redaksjonen i Sexologi har besøkt Ramuz Evensen som har kjempet mange alvorlige kamper. Da hun åpner døren kommer en 15 år gammel katt ut. Lærerinnen ser fransk ut med brune gnistrende øyne og nett figur. Håndtrykket er bestemt. Hun sørger for at kvelden blir lattermild og lærerik. Hvorfor har du arbeidet med seksualundervisning for ungdom i over 35 år? -Fordi det er veldig moro! Det kan være mye drama i ungdomstiden, og mye knytter seg til følelser og relasjoner til jevnaldrende. Det kan aldri bli nok seksualundervisning. Behovet for kunnskap og refleksjon er enormt stort, og vi vet at ungdom vokser når de får tid og tillit. Hva er denne aldersgruppen største utfordring? -Grenser og aksept. Det å kunne skille egne følelser fra andres, og å kunne stå opp for seg selv uten å tråkke på andre. De modnes i ulik takt, og de har forskjellige sosiale erfaringer. Mange står overfor forventninger som er vanskelige å Marie-Anne Ramuz Evensen innfri. Normene i ungdomskulturen er i stadig endring, og de kan være nådeløse. Forskning avdekker at mange seksuelle overgrep mot personer under 18 år blir begått av jevnaldrende, enten kjærester eller kjente. Det kalles også 6 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

7 Foto: Office.com date rape. Ungdom nikker gjenkjennende når dette temaet taes opp. Bitching og nettmobbing er blitt mer påtrengende i en digital hverdag. Det har alltid vært et behov for å nå denne aldersgruppen med seksualundervisning, fordi de fleste får sine første seksuelle erfaringer med partner i denne livsfasen. Og de fleste syns det er herlig. Det må vi ikke glemme. Alvor og humor det er en god pedagogisk mix. sex er ikke relevant i videregående, liksom. Det er et ikke-tema inntil en katastrofe dukker opp Du har gjort mye for seksualundervisningen. Har du fått anerkjennelse for dette? -Det er jo fornøyde ungdommer som har motivert meg hele veien. Slik artister og kunstnere gjerne lytter mer til publikums applaus enn kollegaenes. Du er den første i Norge som har fått tildelt NACS autorisasjon som Authorized Sexuality Educator and Sexual Health Promoter. Hva har det betydd? -Det har betydd mye å bli anerkjent av det faglige nettverket i Norden. Jeg mener alle pedagoger som jobber for seksualundervisning skal bli sett, hørt og tatt med i betraktningen når beslutninger skal tas. Det som hadde gledet meg mer var om ungdommer på videregåendetrinn hadde fått tilbake sin seksualundervisning og da ikke som valgfag, men som et obligatorisk fag. Lærere vet at kunnskap og ferdigheter etableres og modnes over tid. Det er derfor det er så viktig at seksualundervisning tilrettelegges for skolearenaene. Her kan slike læringsprosesser skje og bli til det som før het; livslang læring. Nå heter det grunnleggende ferdigheter og handlingskompetanse. Nå er det opp til hver enkelt lærer hvor mye de integrerer etikk, følelser, empati og seksualitet i de enkelte fag. Temaet seksualitet taper for alle andre temaer. Det elevene skal bli eksaminert i til eksamen, utkonkurrerer stort sett alt annet. Hva gjør at seksualundervisning ikke blir prioritert fra skolemyndigheter og politikere? -Det koster kanskje for mye å utdanne lærere i sexologi. Eller er det kanskje noen som profiterer på å hevde at lærere er for teite og blyge for dette her, slik at andre må inn? Det har vært mange happeninger og kortsiktige tiltak. Det hjelper så lite. Svært få kan undervise i matte uten realfagsstudier. Uten pedagogikk og didaktikk kan det gå riktig galt. Det samme gjelder for sexologi. Mange mener at seksualitet er ferdig gjennomgått i ungdomsskolen. Sex er ikke relevant i videregående, liksom. Det er et ikke-tema inntil en katastrofe dukker opp: økning graviditeter, aborttall, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), hiv, overgrep og russetid. Da kommer advarslene og kondomene i mengder. Men elevene vil ha skikkelig og grundig seksualundervisning av lærere med masse kunnskap (om alt) og en avslappet stil. Det er mange spørsmål som fortjener svar, og det er mange problemstillinger som fortjener å bli drøftet. Slik at de kan senke skuldrene og møte livet litt tryggere og litt mer kompetente enn før. Og ikke minst veldig mye modigere. Antall elever og lærere i Norge Grunnskolen Elever Skoler 2957 Lærere Videregående skole Elever Skoler 442 Lærere oktober er FNs Internasjonale lærerdag Sexologi : Seksualundervisning,

8 SKOLE S yv av ti ungdomsskoleelever bruker Tellus BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Forlaget Aschehough tilbyr læreverket Tellus for 8, 9 og 10 trinn i naturfag for ungdomstrinnet med digitale læringsressurser og fagnettsteder. sentrale i lærestoffet. Sammendrag og ordforklaringer. Læreverket er rikt illustrert. Kapittelet om homofili fikk en pris for god tekst i mai 2009, i regi av Utdanningsforbundet. Det er mange bilder og øvelser som får støtte i lærerveiledninga. Onani blir tatt opp som et eget tema og at det er en viktig erfaring og glede, men det nevnes ikke at man kan gjøre dette sammen. Ikke oppdatert bilde av klitoris anatomi. Det er register bak i boka. De har eget nettsted med oppgaver, ordbok og animasjoner. De henviser også til ung.no som er det mest kjente offentlige nettstedet og informasjonskanalen for ungdom. Ung.no driftes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Forsiden på naturfagboka Tellus, for 8. trinn kapittelet om homofili fikk en pris for god tekst i mai 2009 Elevbok, Lærerbok og veiledning er forfattet av lektorene Ekeland, Johansen, Strand, Jenssen, alle med mange år innen undervisning. Adjunkt Rygh lager animasjonene på Tellus-nettstedet. Kapittelet om seksualitet i boka er på 47 sider og er skrevet etter siste læreplan (K06). Her er temaer som forelskelse, filer, kåthet, orgasme, sex uten samleie, kjønnsorganer, fosterutvikling, prevensjon, kjønnssykdommer. Læreverket legger til rette for differensiering gjennom merking av vanskelighetsgrad og stor variasjon i oppgavedelen. Klare læringsmål i starten av hvert kapittel, og fokusspørsmål underveis i teksten, gjør det dessuten lettere å trekke ut det Per Roar Ekeland, Odd-Ivar Johansen, Siri Busengdal Strand, Odd Rygh, Ann-Beate Hesenget. (2008). Tellus 10, Naturfag for Ungdomstrinnet. Aschehough. 269 sider totalt. 34 sider om seksualitet. ISBN: Sexologi : Seksualundervisning, 2011

9 LÆRERROMMET Ø stlandsk Lærerstevne fylte 75 år i 2010 TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Østlandsk Lærerstevne er skolenes største møteplass. De har jevnlig invitert foredragsholdere som har kunnet noe innen seksualundervisning, seksuelle overgrep og forskning om dette. De er en ideell organisasjon med styre, forretningsfører og andre frivillige som årlig samler skolefolk, barnehagepersonell og andre interesserte til kurs, orienteringer og drøftinger av aktuelle skole- og utdanningsspørsmål. I 1931 var det 650 deltagere. I 2009 var det over 9000 fagfolk som deltok på stevnet. På Østlandsk Lærerstevne tilbys ca. 200 kurs og ca. 80 utstillere presenterer læremidler og undervisningsmateriell. Tanken er å speile den aktuelle, pedagogiske debatten i skoler og barnehager. Stevnet foregår i Høgskolen i Oslo sine lokaler i Pilestredet og i lokaler i nærheten. Lærerstevnet blir alltid arrangert fredag og lørdag i uke 44. For 2011 innebærer dette at kursene foregår fredag 4. november og lørdag 5. november. Lærerne har et godt nettverk for å synliggjøre nyheter innen undervisningsmateriell! Foto: Pressesenter HIO Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46 Sexologi : Seksualundervisning,

10 Foto: Office.com SKOLE E ureka i seksualundervisningen BOKOMTALE: LISE LAHN-JOHANNESSEN For forlagets del er det viktig å følge fagplanen. Å bidra til bedre undervisning, støtte lærere og være av relevans for elever. Dette har vi forsøkt å få til ved å ha faglig fokus, en nøktern formidlingsform, ikke diskriminerende språkbruk, begrepsbruk og fokus på hva som er relevant for elever og en tydelig forankring til læreplanen og samfunnet. Eureka! er Gyldendal undervisnings naturfagverk for årstrinn. Verket består av en grunnbok, et arbeidshefte og en lærerveiledning til hvert årstrinn. Verket er utviklet i forbindelse med K06 (Læreplanen, Kunnskapsløftet 2006). Eureka! følger kompetansemålene i fagplanen for Naturfag. Kapitelet om seksualitet er på 45 sider og rikt illustrert. Bilde av klitoris kun forfra, men kvinnens ulike typer orgasmer er med. Forlaget har valgt å plassere de avmerkede kompetansemålene (*) i Kropp og helse på 9. årstrinn. Kompetansemålene er plassert på 9. årstrinn ut fra kunnskapen om at gjennomsnittsalderen for samleie- debut er tett opp under 17 år. Dette er gjort etter innspill fra lærere som underviste i naturfag og en vurdering av læreverk utgitt ved forrige reform (L97). Fagplanen er delt inn i følgende områder, Forskerspiren, Mangfold i naturen, Kropp og helse, Verdensrommet, Fenomener og stoffer, Teknologi og design, så det er mange hensyn å ta. Temaet pubertet behandles også på mellomtrinnet, og i Gyldendal undervisningsverk Gaia er temaet lagt til 5. Emnet Kropp og helse har følgende kompetansemål (referanse fra gjeldene Læreplan; K06): drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner* forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen* forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen* beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår* gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene trinn. Kjønn omhandles som tema på 7. trinn. Konsulenten som ble brukt på 5. trinn heter Mette Hvalstad, hun er lege på Ullevål Universitetssykehus. Hun har vært leder for Senteret for Ungdom, Samliv og Seksualitet (SUSS). I utviklingen av Eureka! har forlaget brukt fagkonsulenter og lærere som underviser i faget. Forfatterne er erfarne fagfolk, og i biologi for 9. trinn har det ikke vært nødvendig med en ekstern fagkonsulent. Forfatteren av biologi på 9. årstrinn er Morten Munkvik. Han er lege, utdannet fra Universitetet i Oslo. Han har jobbet med helseformidling og opplysningsarbeid i forhold til unge helt fra studietiden på 90-tallet. Munkvik er aktiv på Senter for Ungdom, Samliv og Seksualitet (SUSS) og på det som den gang het Klinikk for seksuell opplysning (KSO, nå Sex og Samfunn). Han har jobbet med dette 10 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

11 fagfeltet i media, spesielt for NRK, hvor han har jobbet i Newtonkulissene. Han har også vært på TVskjermen ved flere anledninger. Nå sist som "Doktor M". På radio var han med på NRK P3's juntafilprogram i et år. Munkvik har doktorgrad på muskelfysiologi. Nå jobber han med ungdom som lege i allmennpraksis i Stavanger. Morten Munkviks fagkunnskaper og kjennskap til ungdommens verden var helt nødvendig for å skape en tekst som tok elevene på alvor og i tillegg styrket lærernes fagkompetanse. på nettstedet er det flere oppgaver, lenker, animasjoner og korte informasjonsfilmer Forlaget har god kjennskap til hvordan naturfag undervises i fordi man er aktiv i naturfagsmiljøet, redaksjonen har lærerbakgrunn og det brukes alltid lærere som konsulenter. I tillegg holder forlaget kurs i bruk av læreboka. På kursene møter forlaget lærere som underviser i faget, og i tillegg til å markedsføre verket, så får man en dialog og utfordringer i skolehverdagen avdekkes. "Sex og sånn" kalte lærene temaene for 9. trinn, og dette var temaer som en del lærere ikke underviste i, men de fikk helsesøster, samfunnsfagslærer eller MSO (Medisinernes seksualopplysning) til undervise. Mange lærere følte seg usikre på temaet; De trakk fram at de ikke hadde fagkompetanse, temaene ble for private for mange og at mye handlet om verdispørsmål, og ikke naturfag. Mange lærere trodde dessuten at elevene var eksperter på sex og samliv, og undervisningen var unødvendig. Forsiden på naturfagboka Eureka, for 9. trinn Sett i samfunnsperspektiv skal seksualundervisningen blant annet forebygge Hiv, SOI, uønsket graviditet, informere om og skape gode holdninger til seksualitet. Munkviks bakgrunn som formidler og arbeid med ungdom var særs viktig, og innspillene fra flere lærere og fysikk og kjemiforfatter sikret et syn på seksualitet som tyder på faglighet og ikke et bestemt ideologisk ståsted. En skolebok skal ikke velge side i for eksempel abortspørsmålet, men slå fast hva som er dagens lovgivning. Det er lærere som velger hvilken lærebok de skal kjøpe, og et tema som seksualundervisning er en utfordring å behandle for forlagene. Senest i oktober 2010, på Landskonferansen om seksualundervisning i skolen, ble det lagt fram forskning som sier at fordommer om minoritetsgrupper fortsatt er utbredt blant lærere og at det er en åpen og skjult homonegativisme i skolen. (Åse Røthing, forsker ved UiO, og Stina Helena Bang Svendsen, stipendiat ved NTNU). Læreverket ønsker å ta avstand fra et slikt syn, men samtidig nå ut til lærerne for å skape bedre undervisning. Lærebokteksten er sentral, men vel så viktig er illustrasjonene og bildetekstene, spørsmål, oppgaver og aktiviteter. Illustrasjonene ble utarbeidet med tanke på å være informasjon, støtte til teksten og faglig fordypning. Eureka! har vektlagt anatomiske illustrasjoner (for eksempel av kjønnsorganer, menstruasjonssyklus), faglige fotografier (for eksempel fødsel, prevensjonsmidler, befruktning, SOI, homofili). I tillegg er det fotografier og illustrasjoner som er knyttet til drøftinger og redegjørelser om abortloven, kjærlighet og homofili. Ungdom lurer på hvor klitoris er, så derfor har vi illustrasjoner som viser det. Det er lettere å forklare menstruasjonssyklusen ved å studere en illustrasjon av syklusen enn ved bare bruk av ord. Spørsmålene og oppgavene varierer fra å være rene repetisjonsspørsmål til diskusjonsoppgaver eller undringsoppgaver. I lærerveiledningen er det fasit og veiledning til hvordan man kan undervise og ikke minst utdypende fakta. Den utdypende faktateksten i lærerveiledningen inneholder blant annet informasjon om alt fra hvor lang en gjennomsnittlig erigert penis er, til jenter og masturbasjon, omskjæring av kvinner, forslag til tverrfaglig arbeid. På nettstedet er det flere oppgaver, lenker, animasjoner og korte informasjonsfilmer. Dette bygger på det som finnes i trykket format. Kapitlene i Eureka! 9 har fått titlene; Pubertet, sex og samliv, Svangerskap, Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Merete Hannisdal, John Haugan, Morten Munkvik. (2007). Eureka! 9, Grunnbok. Gyldendal Norsk Forlag. 280 sider totalt. 45 sider om seksualitet. ISBN: Sexologi : Seksualundervisning,

12 SKOLE T rigger i seksualundervisningen BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Naturfagsatsingen fra forlaget Cappelen Damm Undervisning heter Trigger. Verket består av en grunnbok, et arbeidshefte og en lærerveiledning til hvert klassetrinn på ungdomskolen. Forfatterne ble nominert til Brageprisen i åpen klasse. Bak kapitelet på 38 sider om seksualitet står dr. philos. Hanne Finstad leder av Forskerfabrikken, og lærerne Jørgen Kolderup og Thor Heyerdahl. Ole André Sivertsen er redaktør for naturfagboka å engasjere og trigge. Bokverkets mål er å være døråpner til naturfagets spennende fenomener og sammenhenger. Kjennetegn som går igjen er aktiviteter med beskjedne materiellkrav, bilder og enkle visuelle framstillinger. Fagstoff illustreres og eleven inviteres til diskusjon. Trigger klarer å formidle naturens kompleksitet på en leken måte, og pøser energi og entusiasme inn i et av skolens mest omfattende og kanskje vanskeligste fag. -Juryens begrunnelse, nominasjon til Brageprisen i åpen klasse, oktober Trigger har framstått som et bidrag til fornying av skoleboktradisjonen Forsiden på naturfagboka Trigger, for 10. trinn fra Cappelen Damm. Professor Dagrun Skjelbred og ressursgruppa fra Høgskolen i Vestfold bidro i Trigger forenklet utgave. Mange elever, lærere og fagfolk forteller at Trigger lever opp til navnet fordi Trigger lykkes med Forfatterne av Trigger er glade for at det jevnlig debatteres om skolens seksualundervisning og lærebøker. Norsk ungdom har rett på god seksualundervisning. Både undervisning og lærebok må ta utgangspunkt i læreplanmålene og situasjonen i dagens naturfagundervisning. Et tett samarbeid mellom lærebokforfattere, lærere og elever gir gode lærebøker. Underveis med Trigger samarbeidet de med professor i gynekologi Babil Stary Pedersen ved UiO og de benyttet også SUSS for meningsutveksling om innhold, forteller redaksjonssjef i Cappelen Damm, Espen Skovdahl. 12 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

13 Foto: Office.com I 2009 hadde forfatterne av Trigger et debattinnlegg på De sier at kjønn og sex også kan betraktes som en sentral del av vår biologi, et perspektiv som er sentralt når man skal undervise i naturfag. I dag er norsk skole mer tverrfaglig. Dette synes blant annet ved at faglærere samarbeider mye mer om temaer. En helhetlig tilnærming til seksualitet blir det hvis man ser naturfag, RLE, samfunnsfag og ikke minst norsk i sammenheng. Forelskelser og grensesetting er ikke glemt. Det har både lærebøker og lærere tatt opp med elevene under temaer som egne valg og dilemmaer. I dagens skole opplever de fleste lærere det helt uproblematisk og ikke flaut å undervise om seksualitet. Skolebøkene avspeiler denne åpenheten. Det har ikke alltid vært slik, men de fleste som har vokst opp på 80-tallet eller senere har en helt annen holdning til det å snakke om seksualitet enn lærerne de selv hadde, sier forfatterne av Trigger. Under overskriften Kroppen passer ikke inn i tiden vi lever i, starter kapittelet med å si at ungdom som vil ha sex, sjeldent ønsker barn. Kapittelet tar for seg de utfordringene et slikt dilemma byr på. Ungdom får kjennskap til hvordan egen kropp fungerer og hva som må til for å beskytte seg mot uønskede svangerskap og kjønnssykdommer. Dette er ungdom veldig interessert i. Ingen ønsker kjønnssykdommer eller å bli foreldre i denne alderen. Trigger skal vekke elevens nysgjerrighet og leselyst ved hjelp av bilder og hverdagsnære innfallsvinkler. Forslag til aktiviteter og refleksjonsoppgaver skal gi variasjon til undervisningen. I tillegg er det produsert en egen forenklet utgave av Trigger som gjør at elever med behov for enklere tekst også kan følge pensumet i naturfag. Trigger Forenklet utgave er utviklet i samarbeid med Senter for Pedagogiske Tekster, Høgskolen i Vestfold. Innholdet og aktivitetene i Trigger er de samme, men språket er forenklet, den vanskeligste teorien er tatt ut. Det er brukt større fonter og linjeavstand. Erfaringer viser at opptil 1/3 av elevene vil ha nytte av en forenklet utgave. Triggerserien har fått mye oppmerksomhet både for tekstenes innhold og måten de er skrevet på. Sammen med et rikholdig bildemateriale og spennende design har Trigger framstått som et bidrag til fornying av skoleboktradisjonen. For hvert hovedtema er det ideer til hvordan man kan åpne akkurat denne undervisningsbolken. Hvilke områder i læreplanen som er dekket i kapitlet og hvordan deler av pensum kan brukes flerfaglig. Underveis får lærer også tips og linker til andre ressurser og oppdatert forskning. Til sist i hvert kapittel finner du svar på alle oppgavene i elevbøkene. Register og alfabetiske ordforklaringer er samlet bakerst i bøkene. Finstad, H. Kolderup, J., Heyerdahl, T. Sivertsen, O. A. (2008). Trigger 10, Elevbok. Cappelen Damm. 336 sider totalt. 38 sider om seksualitet ISBN: http:// Sexologi : Seksualundervisning,

14 Foto: Tor Bjørnar Holmlund SKOLE S eksualundervisningen er for personavhengig INTERVJU MED STINE KÜHLE-HANSEN TEKST: TOR BJØRNAR HOLMLUND Lærer og sexologisk rådgiver Stine Kühle-Hansen mener seksualundervisningen i den norske skolen i dag er for personavhengig. Med det mener Kolsås-kvinnen at undervisningen blir styrt av personlige preferanser og for lite av kunnskap om sexologi og pedagogikk. Skal ungdom få en reel handlingskompetanse må den voksne ha kunnskap om hva, hvorfor og hvordan gjøre en seksualundervisning. godt forbilde i denne sammenhengen. Anonymisering og profesjonelt språk tillater alle temaer noe ungdom stadig etterlyser. Publisert onsdag 01. desember 2010 på budstikka.no. Det er for få av lærerne som har sexologisk kompetanse. Og vi skal ikke skylde på lærerne av den grunn. I deres studie finnes det ikke noe skikkelige sexologitilbud. Her er det skolemyndigheter og politikere bør sette inn midler og fagfolk fra det norske sexologiske fagfeltet, sier Kühle-Hansen. Uten formell kompetanse på seksualitet og forankring i vanlige undervisningsprinsipper er faren at man drar personlige preferanser inn i undervisningen. Jeg mener at det blir helt feil, for klasserommet er et offentlig rom som ikke skal styres av personlige erfaringer eller et privat språk, sier hun. Vi vet at mange ungdommer gjør sine første seksuelle erfaringer med medelever, så det er alfa og omega at ungdommenes privatliv ikke blir tema i en såkalt åpen samtale. Trekant er intet Stine Kühle-Hansen det er alfa og omega at ungdommenes privatliv ikke blir tema i en såkalt åpen samtale I FNs menneskerettigheter står det: enhver har rett til meningsfrihet uten inngrep", "enhver har rett til ytringsfrihet og ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. 14 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

15 S eksualundervisningens 12 bud TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Når vi har seksualundervisning, er det like viktig å avlære feilinformasjon som å legge til ny oppdatert kunnskap. Slik hindrer vi at tabuer og myter går i arv. Vi må kontinuerlig oppdatere oss. Vanlige feil 1. Du tør ikke snakke om erogene soner, seksuell lyst og orgasmer! 2. Du tror at alle kan lære bort dette enkle faget. Det er jo så naturlig! Dine egne preferanser styrer timene. 3. Du tror du må være ung, sexy og bruker slanguttrykk for at ungdom skal like deg og le. 4. Du snakker og snakker. Timene ligner en monolog eller et show. Elevene blir passive tilskuere eller tilhørere. 5. Du er åpen og privat om ditt seksualliv og stiller private spørsmål. Elevers privatliv blir utlevert. Det skjer brudd på personvernet vi skal følge på skolen. 6. Du bruker ordet sex om alt seksuelt. Elevene vet ikke konkret om du snakker om onani, kyssing, samleie, penetrering, runking. 7. Du er heteronormativ og bruker han og henne i alle eksempler. Og du bruker vi og de andre noe som ekskluderer enda mer seksuelle minoriteter. 8. Du snakker om hva som er normalt. Elevene blir fiksert på hva som er normalt og unormalt. Noen blir også utrygge. 9. Du referer masse fra statistikk! Elevene lærer å generalisere og stigmatisere hverandre. 10. Du snakker mest om farer og alt ungdom må passe seg for. Skremselshistorier endrer ikke atferd, og moralisering skjuler faktakunnskap. 11. Du dropper å snakke om onani i ditt fokus på samleie, kjønnssykdommer, mensen, prevensjon, svangerskap og hvordan være kjærester. 12. Du forteller om skam, gamle tabuer og gamle seksualfiendtlige holdninger. Ungdom går ut av timen med mer skamfølelse enn før de gikk inn. Løsninger Det går an å snakke om seksualitet uten å bli kåt. Dette er fagkunnskap ikke underholdning! Vær fagorientert i språket! Ungdom liker best timer som ikke er personavhengige. Skal elevene få kvalitetstimer må underviseren være forberedt i faget og lese sexologisk faglitteratur. Norge har mye faglitteratur. Elevene får tillit til en som har ro og fagkunnskap uavhengig av alder. Humor er viktig i alle fag. Vis gøyale tegneserier som viser situasjoner som elevene kan kjenne seg i igjen i. Seksualundervisning følger som alle andre fag pedagogiske prinsipper: dialog, repetisjon, visualisering, aktivisering, konkretisering, tilpasset undervisning osv. Dette kan lærere! Klasserommet er et offentlig rom, ikke et legekontor. Formuler deg faglig og bruk generelle ord som: man, personer, gutter og jenter. Lær elevene å anonymisere spørsmål og innspill. Et tydelig språk inneholder sjelden ordet sex. Kall aktivitetene med deres rette navn. Tydelighet i språk gir tydelighet i tanker (og handlinger). Når du bruker ordet partner inkluderer du flere seksuelle praksiser og seksuelle orienteringer. Slike ordvalg viser i praksis at du kjenner og respekterer de seksuelle rettighetene. Bruk heller ordene vanlig og ikke ofte. Understrek at alle er individuelle og at det alltid er variasjoner. Det gjør elevene trygge på egen kropp og seksualitet. Bruk ny forskning, men fortellinger og anonymiserte case fra virkeligheten gjør at elevene lettere kan identifisere seg. Du skal tillate alle temaer! Både de positive og de destruktive sider av seksualiteten må ungdom vite om. Ha fokus på at seksualitet er verdifullt! Det man er stolt av passer man bedre på. Onanitabuet kan hindre ungdom i å velge gjensidig onani. Onani er den enkleste måten å gi hverandre nytelse og også den tryggeste måten. Kvinner får lettere orgasme med onani. Formidle et positivt syn på seksualitet. Prioriter å snakke om bra forbilder. Elevene trenger å koble stolthet og glede til egen seksualitet, kroppsvæsker og kropp. Sexologi : Seksualundervisning,

16 Foto: Office.com SKOLE H va kjennetegner god seksualundervisning? RAPPORTOMTALE : GØRIL BREVIK MELBYE Det er mange myter om seksualundervisning. Utvikling av seksualundervisning bør heller ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Seksualundervisning har som oftest mål å påvirke adferd. Før ble psykologiske og holdningseffekter målt, nå måles i større grad effekt på adferd. Det utføres færre svangerskapsavbrudd nå enn på og 1990-tallet. På 1980-tallet ble det utført om lag 22 aborter per kvinner i aldersgruppen år, på 1990-tallet var raten om lag 19, mens tallet i 2005 altså var 15,4. 1 Er dette en indikasjon på at dagens seksualundervisning er bedre enn tidligere? I 2007 publiserte NOVA en rapport om ungdommers holdninger til og erfaringer med seksuelle overgrep, utarbeidet av Mossige, Ainsaar og Svedin. Rapportens funn var blant annet at; I underkant av 10 % av jentene har opplevd minst et tilfelle av samleie mot sin vilje. For aldersgruppa 19 år ligger tallet på hele 17,5 %. i underkant av 10 % av jentene har opplevd minst et tilfelle av samleie mot sin vilje 8 % av guttene har opplevd samleie mot sin vilje. For 19 åringene er tallet 10 % høyere enn det som tidligere har vært kjent. 84 % av de som har opplevd uønskede seksuelle hendelser, er jenter, mens 16 % er gutter. Gjennomsnittsalderen for når ungdom ble utsatt for seksuelle overgrep første gang, er for jenter 14 år og for gutter 15 år. Når jenter ble utsatt for uønskede seksuelle hendelser, var utøveren nesten alltid en gutt. Når en gutt ble utsatt for uønskede seksuelle overgrep var utøveren en jente i litt mer enn halvparten av tilfellene. 2 Kan disse urovekkende tallene peke mot at dagens seksualundervisning har for mye fokus på prevensjon og for lite fokus på følelser og personlige grenser? Ifølge Ingela Lundin Kvalem ved Psykologisk institutt i Oslo er ikke undervisningen tilstrekkelig om målet er for eksempel at ungdomsjenter skal si nei til et uønsket samleie. Hun sier at norsk seksualundervisning bør fornyes og tilpasses virkeligheten ungdommene befinner seg i. Så hva kjennetegner en god seksualundervisning? Kvalem har sett på Kirby, Laris og Rolleri s (2005) oversikt over evaluering av 83 studier som har fokusert på effekt av seksualundervisning. 16 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

17 Foto: Office.com Foto: Office.com Foto: Office.com For at seksualundervisning skal ha noen effekt må det legges til rette for følgende: Fokusere på noen få temaer som for eksempel HIV, SOI eller uønsket graviditet. Kartlegge og diskutere hva slags adferd som fører til for eksempel HIV, SOI eller uønsket graviditet. Drøfte med elevene hvilke forebyggende tiltak som finnes, som for eksempel å gi elever strategier for å unngå situasjoner som fører til sex. Sørge for et trygt læringsmiljø for å motivere elevene til å delta. Utforme et variert og relevant aktivitetstilbud som er tilpasset til alder, kjønn og seksuell orientering. Bruk av samtaler individuelt og i grupper, kartlegging av egen atferd, brosjyrer og rollespill. Utarbeide et logisk pedagogisk opplegg - fra teori til praktiske øvelser. Hva kjennetegner seksualundervisning som ikke har noen effekt: det ser ut til at det som skiller den effektfulle undervisningen fra den effektløse er et spesifikt fokus på atferd Fokus på fysisk utvikling og reproduksjon Fokus på risiko og farer Interpersonlige ferdigheter og relasjonsferdigheter Det ser ut til at det som skiller den effektfulle undervisningen fra den effektløse er et spesifikt fokus på atferd. 3 Fakta og myter om effekt av seksualundervisning i skolen stod i sin helhet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side Forfatter og psykolog Ingela Lundin Kvalem er ansatt som forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Kvalem har publisert forskning innen sosialpsykologi, ungdom og utviklingspsykologi. Hun har også skrevet fagbøker for høgskolestudenter i grunn- og videreutdanninger. Tematikken der er ungdom og psykisk helse. utarbeide et logisk pedagogisk opplegg - fra teori til praktiske øvelser Fotnote 1 Fotnote 2 Fotnote 3 index.php?seks_id=51991&a=2 Sexologi : Seksualundervisning,

18 Foto: Skjermdump, NRK Nett-TV SKOLE T rekant besøker Asker-skole INTERVJU MED STINE KÜHLE-HANSEN TEKST: TOR BJØRNAR HOLMLUND I onsdagens Trekant-program (1. des. 2010) på NRK 3 får Bleiker-elevene seksualundervisning av programleder Marie Kinge. Stine Kühle-Hansen fra Kolsås mener ungdommen må lære å kjenne sitt sexliv. Hun er rådgiver i onsdagens program. Ungdommen har krav på å få en skikkelig seksualundervisning, sier Stine Kühle-Hansen. Hun er museumsformidler, lærer, sexologisk rådgiver og leder for Amoroteket, Norges første sexologiske museum. Hun gir også selv seksualundervisning for ulike aldersgrupper. I kveldens program er hun rådgiver for det femte TV-programmet i den meget omtalte sexserien Trekant på NRK 3. Da programleder Marie kom på skolen for å undervise skoleelevene, fikk hun utdelt en hel koffert full av sexleketøy av NRK. Og Marie skulle undervise klassen ikledd en sexy latekskjole. Jeg syntes slettes ikke at dette var den riktige måten å gjøre det på, ettersom hendene er ungdoms viktigste "verktøy". Mekanisering av sexlivet ser vi tendenser på også innen pornofilmer, sier Stine Kühle-Hansen. Erogene soner Hendene og hjernen er jo blant våre viktigste erogene soner, mener Kühle- Hansen. Vi må rive ned tabuene. Ordet "sex" UNDERVISER: Trekant-programleder Marie Kinge underviser Bleiker-elever. er i seg selv et feigt ord som vi har adoptert fra USA. Det er et ord som er som skapt til å lage misforståelser om temaet. Hva er egentlig sex? Vi må knytte ordet sex til et mye tydeligere språk. Sex kan jo være så mangt, mener Kühle-Hansen. hendene er ungdoms viktigste verktøy Hun er opptatt av at ungdommen må lære seg nytelse og det å tilfredsstille seg selv, fremfor bare å tenke penetrering. Kühle-Hansen mener som mange at Trekant-serien kun viser noen smakebiter uten å gå særlig i dybden. Vi må ha tillit til at ungdom selv kan google på tema å fordype seg. Bra med Trekant Kolsås-kvinnen mener likevel at NRKprogrammet Trekant absolutt har sin misjon. Vi får ta det som det er; underholdning og seksualopplysning light. Jeg er kjempefornøyd med at NRK bringer mange temaer på banen. Men jeg synes de er litt overfladiske og at de ikke tar opp temaet som for eksempel språkbruk på fagfeltet. NRK er ikke alene om å benytte ordet sex der andre mer konkrete ord godt kunne vært brukt. Akkurat samme tendensen ser vi 18 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

19 Foto: Stine Kühle-Hansen Foto: Office.com hos de fleste som snakker om seksualitet. Ordet sex har nesten tatt monopol på vårt eget språk om nytelse og nyanser. Bleiker Da onsdagens program ble spilt inn på Bleiker videregående skole, hadde Kühle-Hansen en tett dialog med programledelsen om hennes rolle. Jeg brenner virkelig for dette, og sexologer vil ikke bli presentert som om vi kommer med lettvinte og feilaktige opplysninger, sier Stine Kühle- Hansen. Jeg synes også NRK gjorde en feil i serien da de begynner med rulleteksten "skal ikke ses sammen med foreldre og besteforeldre". Det er synd at man tror at noen blir opphisset når man prater om seksualitet på en faglig måte, sier Stine Kühle-Hansen. Dette igjen viser hvor viktig det er å ta språket om følelser og seksuell lyst på alvor. Hvordan snakker vi egentlig om seksualitet, er vi blitt fattig på ord og er vi blitt fattig på sosial kompetanse som sier når vi kan snakke privat og når vi kan snakke offentlig? Kühle-Hansen er bekymret for manglende språkvett på dette feltet. Intervjuet ble publisert onsdag 1. des Trekant-programmet ble vist på NRK 3 onsdag 1. des. klokken Nrks premiérefest 2. november 2010 Boka: Samliv og seksualitet BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Dette er boka som ble mest brukt av ungdom under forrige læreplan. Da den kom ut høsten 1997 ble den omtalt i Dagsrevyen som den første i sitt slag i Norge. Den ble skrevet av lektor Marie-Anne Ramuz Evensen som har æren for at det ble et nasjonalt valgfag som het Samliv og seksualitet for videregående elever. Valgfaget ble allerede startet i 1986 under navnet Samlivslære. Boken ble brukt i valgfaget på videregående skole fra L97 til K06. At boka og valgfaget forsvant med ny lærerplan i 2006 var en skolepolitisk tabbe. I denne boka finner vi det ungdom etterlyser i seksualundervisning i dag. Her er det fritt for moralisering. Det er spennende refleksjonersoppgaver og masse kunnskap om ung seksualitet som kan gjøre dem i stand til å ta reflekterte valg og nyte sin egen seksualitet. departementet i 1997 skrev at det er sjeldent å lese en lærebok som så godt kjenner målgruppa. Her får ungdom fakta om biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle sider ved seksualiteten. At det står en pedagog bak boka kan man se av de mange relevante pedagogiske oppleggene. Det er konkrete elevoppgaver både individuelle, gruppeoppgaver og klasseoppgaver. Bokas språk er inkluderende og tilpasset også lesesvake elever slik at alle får tilgang til stoffet. de fritt for tabu og vanetenkning. Onani blir ikke kun presentert som en solo-aktivitet ei heller som et forspill før samleiet. Avsnittet om jenters seksualitet forklarer hvorfor skjeden blir våt ( lubrikasjon). Lubrikasjon omtales som verdi i seg selv og til jenters glede ikke som en nødvendighet for at penis skal ha lett tilgang. Ungdoms følelser og seksualitet blir tatt på alvor av forfatteren. De kan finne mange tekster om hvordan skille på egne følelser og anders følelser. De kan finne fakta-tekster om flere veier til orgasmer. Boka har register bak og blir derfor et godt oppslagsverk. I Helsetilsynets blad fikk boka god omtale når den kom ut. Forfatteren er lektor og har utdanning i sexologi. Hun har undervist ungdom på videregåendetrinn siden 80-tallet. Tekstene preges av helhetlig tilnærming og var forut for sin tid. Konsulenten som skulle godkjenne den for Boka gir et solid faglig grunnlag både for lærere og elever når de skal jobbe med temaer innen seksualitet og relasjoner. Kapitelet om onani er befrien- Samliv og Seksualitet, Marie Anne Ramuz Evensen, 195 sider, NKI Forlaget (1997) ISBN: Sexologi : Seksualundervisning,

20 SKOLE S ex et upresist ord TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Sex hva betyr det? Ordet sex er et angloamerikansk ord som kom til Norge på 60-tallet. Siden har ordet blitt tatt i bruk av de fleste profesjoner. Sex kan både vise til begrepene kjønn og samleie, og brukes i tillegg i mange generelle betydninger. Ordet kom inn i de nordiske språk på 60-tallet og det har nesten gått inflasjon i å bruke det. Det er liten tvil om at ordet sex har gjort en viktig jobb som døråpner i de siste 50 årene. Vagheten i betydningen kan ha gjort det enklere å bruke, og dermed bidratt til en større åpenhet. Men ordets vaghet har også sin bakgrunn i amerikansk og engelsk kultur som tradisjonelt har vært preget av skyhet og hemninger til seksualitet. I disse kulturene er seksualiteten preget av skam. Av hemninger og skam som de nordiske land ikke har vært så preget av. Så la oss være stolte av det. La oss være stolte av de nordiske språkene og sexologiens kunnskap. Vi må ta vare på dette. barn og unge forlanger tydelighet En måte å ta dette videre på er å unngå å understøtte hemninger og vaghet gjennom bruk av et ord som nettopp formidler utydelighet. Selv innen forskning er betydningen av ordet sex ofte uklar. I spørreundersøkelser om seksualvaner kan du lese spørsmål som: når hadde du sex sist? Hva motiverer deg til å ville ha sex? Hvor mange ganger har du sex i løpet av uken? Hva spørres det om: onani, samleie eller orgasme? siden det ikke er entydig, er det ikke egnet til å bruke i seksualundervisning Barn og unge forlanger tydelighet. De behøver tydelighet. De fortjener tydelighet. Om du ikke formulere deg presist og konkret om seksualitet, vil de bli usikre. Og de vil si i fra, men vel og merke kun dersom de er trygge på deg. Siden ordet sex ikke er entydig, er det ikke egnet til å bruke i seksualundervisning. Tydelighet i ord gir større sannsynlighet for tydelighet i handling. Hvis ikke elevene lærer å kommunisere tydelig, hvordan kan de da sette grenser og forstå andres nyanser og grenser? Hver gang du bruker ordet sex vil du derfor kunne bidra til et kamuflert samleiepress. Seksualitet er så mye mer enn samleie. Alt for mye av seksualundervisningen og våre samtaler med egne barn fokuserer på husk å bruke prevensjon når du skal ha sex! Men ungdom vil ikke alltid ha samleie. Og det finnes også så mye mer! Vi trenger å ta tilbake kroppen og berøringene med egne ord på våre egne nordiske språk. Ordet sex er helt uegnet til bruk i seksualundervisning. Ordet sex gjemmer nyanser og får oss til å glemme det viktigste. Ordet hindrer oss i å formidle kunnskap om seksualitet. Hvis vi vil snakke om samleie eller onani, så må vi si det. Men gjør det samtidig tydelig at seksualitet er så mye mer. Fortell om og vis den uendelige mengden og uendelige gleden av de seksuelle berøringene vi kan gjøre med hverandre. vil vi snakke om samleie eller onani, så må vi si det Min appell er - bruk et tydeligere språk og mer konkrete formuleringer. 20 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

21 Foto: Stine Kühle-Hansen Foto: Amoroteket Foto: Stine Kühle-Hansen Fra skoleutstillingen LYST! Når jeg som lærer og seksualunderviser har vært tydelig om dette, har jeg bare opplevd positiv tilbakemeldinger fra mine elever. De blir lettet når jeg ikke kamuflerer ulik seksuell praksis inn i ett ord. Elevene lærer å spørre alle de voksne hva mener du når du sier sex i denne sammenhengen? og Hva mener du med at det er viktig at ungdom må beskytte seg når de har sex? hva formidler det av holdninger? La oss ta to vanlige råd til ungdom om sex : Det er viktig at ungdom kan starte med sex når de er modne til det og det er ikke vanlig å alltid ha lyst på sex. Hva betyr det? Hva formidler det av holdninger? Hva mener du når du sier det slik. Hva forstår de når de hører deg si det slik? Hva er det de mister? Lysten på å onanere, lysten på å ha samleie? Lysten på å fantasere? Jeg ser bare en god grunn til å bruke ordet sex. Det er som overskrift på notater, dokumenter og forskningsrapporter. Det gjør tekstene lettere tilgjengelig for søkeverktøy og internett for øvrig. Men om vi blir tydeligere til å kommunisere at seksualitet er så mye mer enn sex, så kan sexologien bli mer interessant enn alt det andre banale og useriøse som ligger på internett. La sexologien ta ordene og seksualitetens nyanser tilbake. Hva mener du med at det er viktig at ungdom setter grenser når de skal ha sex? Hva mener du når du sier at det er viktig at ungdom må beskytte seg når de har sex? Hva mener du egentlig når du sier at det er så viktig at ungdom skal bli fri til å ha sex? Språk og ord går i arv. Fra skoleutstillingen LYST! Stine Kühle-Hansen er daglig leder av Amoroteket.no som produserer sexologiske utstillinger for skoler, museer og konferanser. I utstillingstekstene og formidlingen er ordet sex erstattet med mer konkrete ord. WHOs definisjon av seksualitet Seksualiteten er en integrert del av personligheten til alle: menn, kvinner og barn. Det er et grunnleggende behov og et aspekt av å være menneske som ikke kan være atskilt fra andre aspekter ved menneskenes liv. Seksualiteten er ikke synonymt med samleie, og det er ikke om hvorvidt vi har orgasmer eller ikke, og det er ikke summen av vårt erotiske liv. Seksualitet er så mye mer: det er i den energien som motiverer oss til å finne kjærligheten, kontakt, og å føle varme. Intimitet er uttrykt i den måten vi føler, lytter, berører og blir berørt; det handler om å være sensuell og seksuell. Seksualitet påvirker tanker, følelser, handlinger og interaksjoner og dermed våre mentale og fysiske liv. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens sexologiforening (WAS) utarbeidet universelle rettighetene for seksuell helse 26/ Seksualitet ble vidt definert! Fra skoleutstillingen LYST! Sexologi : Seksualundervisning,

22 SKOLE U kesex en kampanjeuke TEKST: GRY STORDAL Uke Sex er et nytt gratis undervisningsmateriale for trinn, hentet fra Danmark. Det er et undervisningskonsept til undervisning om seksualitet i skolene, og består av fire undervisningshefter og en egen nettside for elevene. Konseptet er basert på og faglig forankret i Uge Sex, utarbeidet av Sex og Samfund i Danmark. Det norske Uke Sex-materialet er tenkt som et supplement til skolenes egne bøker om temaet. Materialet gir øvelser og metoder til undervisning og dialog med elevene om blant annet seksualitet, kjærlighet og prevensjon. Øvelsene har som mål å gi elevene økt kunnskap og grunnlag for å ta reflekterte valg omkring egen og andres seksualitet. Innholdet og øvelsene er også valgt ut for å bidra til og utvikle elevenes kompetanse i å samhandle med andre mennesker. Dette innebærer blant annet respekt for andres grenser og evne til å ta gode valg i seksuelle situasjoner. Uke Sex har også som mål å gi undervisere morsomme, enkle og effektive verktøy til bruk i undervisningen. Uke Sex er tilpasset klassetrinn. Øvelsene er nøye beskrevet for underviseren og forklarer mål, tidsbruk, materialbruk, forberedelser og tips til underviseren. Uke Sex tar utgangspunkt i en aktiv og involverende pedagogikk og benytter en stor variasjon av undervisningsmetoder, som dialog, rollespill, quiz og aktiviteter på egen nettside. Nettsiden kan brukes både av elevene alene og som materiale i felles klasseromsundervisning. På siden kan elevene finne svar på en rekke spørsmål og dilemmaer de kanskje ikke vil eller tør stille i et åpent rom. Siden kampanjen startet i Danmark i 2008, har den høstet svært positiv respons fra både undervisere og elever. I tilbakemeldingene er det særlig blitt vektlagt at materialet er gjennomarbeidet, lett å anvende og at det tiltaler både undervisere og elever ved å være litt annerledes enn den vanlige seksualundervisningen. Skjermbilde av den danske elevnettsiden Fra 2008 til 2010 økte antall påmeldte elever i Danmark fra til Sex og Politikk (Norsk forening for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter) har med støtte fra Helsedirektoratet mulighet til å tilby Uke Sex i Norge som et pilotprosjekt i I fjor høst sendte vi ut informasjon med mulighet for påmel- 22 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

23 Foto: Office.com Foto: Stine Kühle-Hansen ding til landets grunnskoler! Seksualundervisning i en kampanjeuke i uke 6. Erfaringene fra Danmark viser at det er hensiktsmessig å legge seksualundervisningen til en bestemt uke for å få satt fokus på et timeløst fag. Deltakelse i selve kampanjeuken gir den enkelte skolen mulighet til å ha flerfaglig undervisningsprosjekt og til å ta opp emnet i fellesskap med skoler fra hele landet. Den enkelte underviser kan benytte materialet når og hvordan det best passer egen undervisning og elevgruppe. Uke Sex 2011 har 450 påmeldinger fra lærere og skolehelsetjenesten. De har oppgitt at det er ca elever som vil få undervisning fra Uke Sex. Over av disse fikk undervisningen i selve kampanje-uka, uke 6. Vi i Sex og Politikk er svært fornøyd med den positive responsen Uke Sex har høstet og at det er blitt en landsomfattende undervisningskampanje. Les mer om Uke Sex på Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Sex og Politikk er en frivillig organisasjon som arbeider for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi vil at mennesker skal gis tilgang til helsetjenester og rettigheter uavhengig av deres økonomiske, sosiale og geografiske posisjon. Vårt formål er å bevare og beskytte de rettighetene vi har, og kjempe for å utvikle og styrke seksuelle og reproduktive rettigheter. Les mer om Sex og Politikk på I budsjettinnstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til statsbudsjettet for 2011, ble det øremerket én million kroner til prosjektet. I løpet av våren vil alle påmeldte motta et spørreskjema. Informasjonen vil brukes til å evaluere og videreutvikle Uke Sex til Ny landskonferansetradisjon? I 2009 ble det arrangert landskonferanse om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Vestfold. I 2010 ble samme tema koblet til dagens seksualundervisning. Konferansen var vellykket. Det var påfallende flere helsesøstre enn lærere blant deltakerne. Den tredje konferansen blir sannsynlig holdt i Trondheim i slutten av oktober Det er Sør-Trøndelag fylkeskommune som vil bli vert for denne konferansen. Det gjenstår å se om denne nye konferansetradisjonen for seksualundervisning vil gå fra fylke til fylke. Det vil i så fall bli en berikelse for fagfolk og distrikts-norge. Konferansens målgrupper er skoleledere, lærere, helsesøstre og andre som til daglig arbeider med ungdom. Kim Haugen som konferansier 2010 i Larvik Om konferansen på: Sexologi : Seksualundervisning,

24 SKOLE N y ressursperm for ungdom TEKST: BENTE NOODT Nytt undervisningsopplegg i Sør Trøndelag utarbeidet av et tverrfaglig team. Ressurspermen er for ungdomsskole og videregående skole. Trondheim kommune/llh 2010 startet i 2009 et tverrfaglig prosjekt for å bidra i forhold til undervisning om seksualitet. Ressurspermen er utarbeidet i forbindelse med prosjektet "Seksualisert trakassering og undervisning og seksualitet" i Trondheim. Permen inneholder 18 delkapitler knyttet til seksualitet, identitet og grenser. Hensikten med permen er å gjøre det lettere å ha fokus på seksualitet, normer og grenser i flere fag, og å få tips til ulike måter å reflektere rundt temaene. Undervisning om seksualitet i ungdomsskole og videregående skole Undervisning om seksualitet - undervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunnskole og videregående skole er ferdigstilt i mars 2010 på grunnlag av et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og LLH Trøndelag. Permen har 16 tema som kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon. I tillegg finnes to tema som tar for seg spesielle utfordringer i forhold til undervisning for funksjonshemmede (med kognitiv svikt) og minoritetsspråklige. Den enkelte lærer, helsesøster eller skole velger selv hvordan undervisningen legges opp tidsmessig, og hvilke temaer og oppgaver de ønsker å gjennomføre. Slik kan undervisningen tilpasses for den aktuelle klassen eller elevgruppen med hensyn til alder, hva man har hatt om tidligere og lignende. Strategier for undervisningspermen Foto fra Sør-Trøndelags ressursperm Samordne krav i læreplanen og Helsedirektoratets satsinger på å hindre SOI og uønskede svangerskap Spesielt fokus på minoritetsspråklige eleverbasiskunnskap og begrepsforståelse Fokus på positiv seksualitet Utfordre heteronormen Skolens innsats og helsepersonells innsats er samkjørt 24 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

25 Undervisningsopplegget består av følgende temaer: 1: Å ha sex 2: Forelskelse og kjærester 3: Variasjon i seksuell orientering 4: Prevensjon 5: SOI seksuelt overførbare infeksjoner 6: HIV/AIDS 7: Uplanlagt graviditet 8: Abort 9: Myter om kroppen - Hva er normalt? 10: Normer i forhold til kjønn og seksualitet 11: Kjønnsuttrykk; transpersoner, transseksualitet, transvestitter 12: Grenser og grensesetting 13: Seksuell trakassering 14: Seksuelle overgrep 15: Internett som sosial arena 16: Pornografi 17: Undervisning for funksjonshemmede 18: Undervisning for minoritetsspråklige Aktuelle nettsider Bidragsytere Hele undervisningspermen kan lastes ned på Fokus på handlingskompetanse Mye kunnskap trenger ikke å bety høy handlingskompetanse. Likevel er handlingskompetanse et svært viktig fokus i undervisning om seksualitet, for å hindre uønskede svangerskap, for å øke bruken av prevensjon og for å legge grunnlaget for at alle skal ha et godt seksualliv. Metoder for økt handlingskompetanse er for eksempel å engasjere klassen i diskusjoner/samtaler, å bruke film eller andre visuelle hjelpemidler, å gjøre praktiske oppgaver og øvelser. Permen inneholder 18 temakapitler knyttet til seksualitet, identitet og grenser. Den er utarbeidet i samarbeid med Ungdommens bystyre i Trondheim og fagfolk på temaene: LLH Trøndelag, sexologer, ansatt ved St. Olavs hospital og HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag, Kirkens bymisjon Trondheim: Ungpro og Leve med Hiv, SMISO Sør- Trøndelag, Amathea Trøndelag, Medisinerstudentenes seksualopplysning Trondheim, lærerrepresentant, helsesøstre og miljøterapeut fra Barne- og familietjenesten, representanter fra fylkeskommunen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Presentasjon av den enkelte bidragsyter finnes bakerst i permen. Hensikten med denne permen er å gjøre det lettere å ha fokus på seksualitet, normer og grenser i flere fag, og å få tips til ulike måter å reflektere rundt temaene. Temaene finnes i fagplaner på alle trinn i ungdomstrinnet og også i tidligere trinn. Fordi temaet seksualitet kan formidles av både lærere og annet personell som helsesøstre, håper vi at denne permen kan bidra til videre samarbeid om temaet. Innholdet i temakapitlene er primært tenkt brukt i ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er i tillegg mulig å bruke utvalg av stoffet i undervisning i barnetrinnet i skolen. Utdanningsdirektoratet distribuerte i desember 2009 ressursheftet: Undervisning om seksualitet. Et ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen til alle grunnskoler i Norge. Denne permen er et konkret redskap for å kunne nyttiggjøre seg ressursheftet på en enkel og effektiv måte. Hvert temakapittel gir pedagogisk bakgrunnsstoff, faktaopplysninger og forslag til konkrete undervisningsopplegg. Temaene kan benyttes i undervisningen enkeltvis eller i kombinasjon, som én undervisningstime eller som en del av et større prosjekt i skolen. Foto fra Sør-Trøndelags ressursperm Sexologi : Seksualundervisning,

26 Foto: Tor Bjørnar Holmlund SKOLE Sør Trøndelags ressursperm var et Pilotprosjekt i 2009 Prosjektet har i løpet av 2009 tilbudt undervisning om seksualitet i ungdomsskolene i Trondheim. Det finnes 18 kommunale ungdomsskoler i Trondheim. 7 undervisningsdager ved 6 skoler er gjennomført, med målgruppe hele 9. trinn. Undervisningen er gjennomført i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe av fagpersoner. Hver enkelt skole og helsesøster ved skolen har vært ansvarlig for gjennomføringen av disse temadagene. Når prosjektet avsluttes i Trondheim kommune i juni 2010, vil skoler og helsesøstre tilknyttet skolene videreføre innsatsen og bruken av undervisningspermen i ungdomsskolene. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil videreføre innsatsen for seksuell helse og mot seksuell trakassering, i samarbeid med helsesøstre i videregående skoler. mye kunnskap trenger ikke å bety høy handlings-kompetanse Foto fra Sør-Trøndelags ressursperm Fire sider om porno fra staten BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Samliv og seksualitet en ressursbok for lærere føyer seg inn i rekken av tykke bøker om seksualundervisning ment for skolen. Samliv og seksualitet en ressursbok for lærere føyer seg inn i rekken av tykke bøker om seksualundervisning ment for skolen. Denne ble i 2001 utarbeidet av en tverrfaglig gruppe i regi av Læringssenteret på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet. Stortinget ønsket å styrke undervisningen om samliv, seksualitet og prevensjon på ungdomstrinnet og videregående opplæring. Boka har få bilder og illustrasjoner. Boka var ment for alle voksne som drev med seksualundervisning. Boka er full av tips til øvelser og refleksjonsspørsmål, så man kan absolutt lese denne fremdeles. Temaet porno er heller ikke glemt. Hele fire sider er viet til pornografi. Eget kapitel om holdninger til onani på 4 sider, men lite om ulike teknikker. Når det ikke er register bak blir dette ingen enkel oppslagsbok. Forsiden til boka Læringssenteret, Sosial- og helsedep. i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdep. (2001). Samliv og seksualitet en ressursbok for lærere. 245 sider ISBN Sexologi : Seksualundervisning, 2011

27 Foto: Privat H efte om seksualundervisning som skapte debatt INTERVJU MED ÅSE RØTHING TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Åse Røthing har forsket på hvordan heteroseksualitet og homoseksualitet framstilles i undervisning på ungdomsskolen. I 2009 bisto hun og ni andre aktører Utdanningsdirektoratet i arbeidet med et ressurshefte på 73 sider. Heftet skapte intens debatt. Åse Røthing har de siste årene jobbet som seniorforsker på forskningsprogrammet CUL- COM (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på hvordan norskhet skapes i skolen, spesielt i forbindelse med forventninger og forestillinger knyttet til kjønn og seksualitet. Før dette gjennomførte hun et forskningsprosjekt om hvordan heteroseksualitet og homoseksualitet framstilles i undervisning på ungdomsskolen. I 2009 bisto hun Utdanningsdirektoratet i arbeidet med et ressurshefte for undervisning om seksualitet og dette heftet skapte en intens diskusjon om heteronormativt språk i skolens lærebøker. Vi har invitert Åse til å si litt om disse diskusjonene. Hvem står bak boka Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning (296 sider), som kom på Cappelen forlag våren 2009? -Den har jeg skrevet sammen med Stine Helena Bang Svendsen. Vi arbeidet sammen på CUL- COM og hun er nå PhD-student ved NTNU i Trondheim. Boka bygger delvis på min forskning på undervisning om seksualitet på ungdomsskolen som innebar klasseromsobservasjoner og intervjuer med lærere, og delvis på arbeidet vi har gjort Åse Røthing sammen, inkludert analyser av lærebøker og læreplaner. Hvem står bak Ressursheftet for lærere i grunnskoleopplæringen,(73 sider) fra høsten 2009? -Heftet er utgitt av Utdanningsdirektoratet og det er de som er ansvarlige for innholdet. Svendsen og jeg ble, i likhet med en rekke andre fagfolk og interesseorganisasjoner invitert av Utdanningsdirektoratet (Udir) til å bidra til dette heftet. I forordet til heftet framgår det hvem som har bidratt. I tillegg ble jeg leid inn som konsulent/ekstern redaktør. Men jeg er altså ikke forfatter av heftet, som enkelte stadig har hevdet. Jeg har bidratt med en del tekst, etter ønske fra Udir, men jeg har i stor grad redigert og språkvasket andres tekster, i et forsøk på å lage et helhetlig hefte som forholder seg til de relevante kompetansemålene i læreplanen. Ressursheftet ble sterkt kritisert når det kom ut, var det noe i heftet du selv var uenig i? -Det er mye i heftet som jeg ikke har skrevet, spesielt gjelder det tekstene om naturfaglige emner, for dette er ikke mitt kompetanseområde. Men jeg har altså tilpasset tekstene til læreplanen på oppdrag fra Udir. Det er Udir som har hatt Sexologi : Seksualundervisning,

28 SKOLE siste ordet med hensyn til innhold og de gjorde endringer i sluttfasen, etter at jeg hadde avsluttet mitt arbeid, så det er altså helt misvisende når jeg stadig blir omtalt som forfatter av dette heftet. Det er jo ellers typisk media å fokusere på kritikk og det som kan skape debatt. Men det er jo ikke overraskende at kristne ledere er kritiske, de er jo for eksempel motstander av den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsloven som nesten avskaffet formell forskjellsbehandling av homofile. Ressursheftet legger i tråd med dette vekt på at undervisning om seksualitet bør unngå ekskludering og forskjellsbehandling. Etter hva jeg har skjønt er mange lærere godt fornøyd med ressursheftet og det er jo det viktigste siden det er dem det er laget for. det er jo ikke overraskende at kristne ledere er kritiske Hvem andre har bidratt med tekster til Utdanningsdirektoratets Ressurshefte? -Andre bidragsytere er blant andre Aleneforelderforeningen, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), medieforsker Lin Prøitz ved det Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO. Helseutvalget Sammen for bedre homohelse, Hemilsenteret ved Universitet i Bergen, Foreningen for transpersoner (FTPN), Sex og Samfunn. Helsedirektoratet har også bidratt med innspill. Dette er nevnt i forordet av direktør Petter Skarheim ved Utdanningsdirektoratet. Hvordan ble boka Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning, mottatt? -Jeg har møtt en hel del folk som sier de liker boka svært godt. Men jeg vet ikke om noen anmeldelser så jeg kan ikke si noe mer generelt om mottakelsen. Men boka er oversatt til svensk og kommer ut på et stort forlag i løpet av våren/ sommeren, så det kan vel ses som et tegn på at boka holder bra faglig nivå. Hvem er boka ment for? Bilde fra Ressursheftet -Seksualitet i skolen retter seg spesielt mot lærerstudenter og lærere i arbeid i skolen, men den kan med fordel også leses av foreldre, helsesøstre, skoleledere, ungdomsarbeidere og andre som i jobb eller hverdag forholder seg til ungdom. Hva er hovedmålene med boka? -Vi håper at boka vil bidra til bedre undervisning om seksualitet og kjønn i skolen og til mindre trakassering, diskriminering og mobbing relatert til dette. I boka presenterer vi analyser av hvorfor perspektivene i skolens undervisning og lærebøker ikke i stor nok grad hindrer trakassering og marginalisering relatert til seksualitet og kjønn. Samtidig skisserer vi nye perspektiver som kan gi bedre undervisning. Bilde fra Ressursheftet jeg er altså ikke forfatter av heftet, som enkelte stadig har hevdet 28 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

29 Foto: office.com Foto: office.com Forsiden av Ressursheftet Forsiden av boka Seksualitet i skolen Et ressurshefte for lærere i grunnskolen er utgitt av Utdanningsdirektoratet med innspill fra: Helsedirektoratet, forsker Åse Røthing ved Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM), ved Universitet i Oslo, Helseutvalget Sammen for bedre homohelse, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Hemilsenteret ved Universitet i Bergen, Foreningen for transpersoner (FTPN), Sex og Samfunn, Aleneforeldreforeningen, mediaforsker Lin Prøitz ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), ved Universitet i Oslo, Stipendiat Stine Helena Bang Svendsen ved NTNU. (2009). 73 sider Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. Røthing, Å. og Svendsen, S. H. B. (2009). Cappelen Akademisk 291 sider. ISBN Sexologi : Seksualundervisning,

30 BARN OG UNGDOM U ngdommers sitater TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Kanskje er det de fornøyde ungdommene vi skal lytte mest til hvis vi skal lære om hva som kan fungere i en samtale om seksualitet. Skal du lære deg å spille gitar ser du ikke på feilgrep, men du ser og hører på de beste grepene om igjen, og om igjen. Et bokprosjekt og en utstilling har samlet noen av gullkornene. Ungdom har blitt spurt i flere årtier om hva de mener om foreldrenes, skolenes og andre aktørers seksualundervisning. De gir oftest terningkast 1. Her er noen av de positive omtalene av foreldre, helsesøstre og lærere. Når samtalene fungerer kan de gi ungdommene gode minner for livet. Sitatene er hentet fra et bokprosjekt og utstillingen LYST! Sagt av gutt 16 år: Vi hadde en slags gutteklubb. Vi fikk tilgang til fakta fordi en av gutta hadde en ung mor selv om hun hadde grått hår. Han fikk svar på alt fra henne og dette tok han med til oss. Tre ting var veldig viktig. Et jentekjønn skal behandles forsiktig og en kvinnes klitoris og skjede må aldri bli stimulert tørt, og spytt er et bra smøremiddel for alt. Nå viste det seg at kompisen min er homofil, men vi spør han fremdeles fordi han vet så mye. Sagt av gutt 17 år: Jeg fikk vite alt jeg ønsket av min storesøster. Hun fikk vite det meste av vår mor. Da jeg skulle pule for første gang var jeg forberedt. Først kilte og slikket jeg henne til orgasme. Det var skikkelig kult. Det som var mindre kult var at jeg samtidig spruta på dyna hennes. Jeg ble så kåt av det hele. Dama syntes allikevel at jeg var den beste. Sagt av gutt 18 år: Jeg hadde en lærer som hadde en tendens til å gjenta alt. Han sa bruke hender, bruk dem å bli konger i senga! Først trodde jeg at han mente runking, men kompisen min sa at han mente vi skulle bruke henda på damer. Når jeg så en jente for første gang naken ble jeg skrekkslagen, vet ikke hvorfor, men jeg hørte lærerens ord - bruk henda bli konger. Etter at jeg hadde følt meg frem, fant jeg en skikkelig fin og våt fitte. Hun kom, etterpå smilte hun. Sagt av jente 16 år: Jeg fikk min første orgasme med en venninne. Vi fingra og sånn. Da jeg skulle ha mitt første ligg med en gutt sa jeg at han måtte slikke meg først. Det ville han ikke. Vi ble ikke kjærester. Jeg fikk en ny som kunne dette. Han hadde hørt av en helsesøster at 69 var å anbefale! Sagt av jente 17 år: Det var 9. mars da jeg fikk mensen første gang. Moren min sa at nå skulle vi på shopping. Jeg tror hun var inspirert av 8. mars. Jeg var den eneste jenta i klassen som ble feiret da jeg fikk mensen. Jeg kommer også til å feire mine døtre når de får mensen. Det er stort da! Sagt av jente 19 år: Mitt første møte med en pikk var kult. Typen og jeg hadde kjent hverandre i fem uker. Heldigvis hadde jeg to brødre og jeg hadde sett litt av takten de hadde gjort under dyna. Typen min ble veldig fornøyd og sa at han aldri hadde blitt runka bedre før! Det tror jeg han på. Han tar det skikkelig seriøst på meg også. 30 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

31 S amhandlingskompetanse TEKST: JOHN TORE VIK, RÅDGIVER I SØR-TRØNDELAG, REGIONAL UTVIKLING Etter at prosjektet Seksualisert trakassering og undervisning om seksualitet avsluttet i Trondheim kommune, ble prosjektet videreført av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen og LLH Trøndelag. Målet er å spre ressurspermen Undervisning om seksualitet og å gi økt kunnskap til resten av kommunene og videregående skole. Modellen med at Trondheim kommune med sine ressurser stod for utvikling av ressurspermen og at fylkes-leddet overtar spredningen til resten av kommunene var hele tiden med i en langsiktig plan. Videre arbeid vil kreve god samhandling mellom de ulike nivåene som fylke- kommune, men også mellom de ulike sektorer/profesjoner som skole- helse. Vi er avhengig av et nært og tett samarbeid og at kunnskap kan deles på denne måten. Trondheim og regionen har et stort og mangfoldig kunnskapsmiljø og i dette arbeidet har vi vært helt avhengig av dette. At "det offentlige" greier å samhandle med frivillige organisasjoner som her LLH er også avgjørende for dette prosjektet. Vi møter noen ganger litt skepsis og argument som, " skal dette også inn i skolen, alt skal jo inn i skolen." Jeg tenker at dette allerede er i skolen og har vært det i all tid. Skolen er et sted unge tilbringer mye tid. Mye av den tiden tenker de på andre ting enn lekser og kompetansemål. For den sosiale omgangen mellom ungdom handler mye om vennskap, om det å bli likt og om forelskelse. Ungdom blir eksponert for seksualitet gjennom ulike medier. Dette har skolen tatt konsekvenser av, men det er likevel slik at mange mener at dette området ikke holder høy nok kvalitet. Og særlig kommer denne tilbakemeldingen fra ungdommen selv. Det kan også understøttes av fagmiljøer. Derfor ligger det tverrfaglige samarbeid bak ressurspermen. Samarbeid skal sikre god nok kvalitet på undervisningen. I Sør-Trøndelag har vi et politisk vedtak om å arbeide mot seksuell trakassering. Det er laget en handlingsplan. I forkant av den ble det bestilt en undersøkelse Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående. Den viste at seksuell trakassering er utbredt ved videregående skoler. Det skjer mange overgrep mot gutter og spesielt jenter, men også minoritetsgrupper blir utsatt for seksuell trakassering og overgrep. I forhold til en bred tilnærming handler dette om medmenneskelig omgangsform; etisk samhandlings-kompetanse eller et godt skolemiljø. Et godt skolemiljø vil også legge grunnlag for et godt læringsmiljø. Det er ikke vanskelig å tenke seg at uønsket seksuell oppmerksomhet kan gå utover skoleprestasjoner og da er vi inne på frafall fra videregående skoler, noe fylkeskommuner landet over er svært opptatt av. Skolen er opptatt av å formidle kunnskap med god kvalitet. Effekten av opplæringen har sammenheng med hvilken grad læreren har kunnskap og kompetanse samt lykkes med å skape gode relasjoner i gode læringsmiljø. Kunnskap på dette området gjelder ikke bare den tradisjonelle lærerrollen, men omfatter også helsesøster og elevtjeneste. Samarbeid på alle nivå og forankring i skolevirkeligheten gir prosjektet og ressurspermen kvalitet. Den involverer de som blir berørt. Sør-Trøndelag fylkeskommune forsøker å øke kunnskapen om seksuell helse og seksuell trakassering. Vi er i en tidlig fase og det gjenstår å se om vi lykkes. Les mer om dette prosjektet og seksualundervisningen på side 24. Sexologi : Seksualundervisning,

32 Foto: Tor Bjørnar Holmlund BARN OG UNGDOM F riskmelding av onani TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Når prevensjonsmidler er på plass er det lettere å slappe av og nyte sitt seksualliv. Noen ildsjeler i Norge har kjempet for at dette skal være lett å skaffe. Har vi ikke prevensjon i en situasjon er gjensidig onani et godt alternativ! Det er mange ulike fagfolk som står bak timer med seksualundervisning og fagbøker i Norge. Noen få gjør begge deler, utformer undervisningopplegg i tråd med gjeldene læreplan og står i elevenes virkelighet. Andre er enten fagbokforfattere eller undervisere. Først i verden Norge var med Sverige de første land i verden som fikk obligatorisk seksualundervisning. I sin tid het det forplantningslære. I dag er flere u-land der vi var på 30- tallet. I mangel av ressurser prioriteres seksualopplysning og hjelp til prevensjonsmidler og annen beskyttelse. Det anses som fremskritt å få innpass i en fremmed kultur å drive seksualopplysning. I Norge drev radikale leger og kvinnesaksforkjempere med omfattende opplysningskampanjer i forrige århundre. På 30-tallet var det fire hovedsaker som pekte seg ut: Retten til prevensjon, retten til frivillig seksualitet og retten til å tilfredsstille seg selv og retten til å elske hvilket kjønn man vil. Homofilikampen startet tidlig her i landet. Uverdig med pliktsex Katti Anker Møller kjempet for rettigheter for ugifte mødre. Hun talt høyt om hvor uverdig pliktsex var allerede 1919 og tok initiativ til å gi ut den aller første læreboken om seksualopplysning i Norge i Hun startet kampen for at kvinner kunne få prevensjon og selvbestemt abort i 1915, men selvbestemt abort fikk ikke norske kvinner før Lyder det kjent for oss i 2011, at det er lettere å slappe av å nyte når prevensjonen gir beskyttelse og trygghet? Usynliggjøring av klitoris Hvordan er klitoris avbildet? Er kvinnens lystorgan anatomisk korrekt? Dette er noe man bør se etter når man skal bruke faglitteratur i seksualundervisningen. I dag er fremdeles kvinnens seksualitet usynliggjort på ulike måter. Kvinnens klitoris er fremdeles ikke illustrert i fulle og hele form. Allerede i 1950 fant man ut at klitoris var i gjennomsnitt like lang som penis, men denne kunnskap kom ikke lenger enn en publikasjon. At klitoris har to ben som ligger innover i kroppen på hver side av urinrøret ble grundigere dokumentert av gynekologen Hellen O`Connell i Australia i Fremdeles har få fagbøker og ingen skolebøker oppdaterte illustrasjoner av anatomien til klitoris. Jenter skal vel få vite hvordan kjønnsorganet deres ser ut innvendig og at det kan bli erigert. 32 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

33 Foto: Tor Bjørnar Holmlund På 30-tallet kom legen Karl Evang med sitt hefte om onani. Han og Sosialistiske legers forening hadde en agenda om å friskmelde seksualiteten og fjerne tabu rundt homofili, abort og det å tilfredsstille seg selv. I dag 80 år etter Evang, hvor naturlig kan vi ligge side om side og onanere med egen hånd på eget kjønn? Like viktig er det hvor langt vi kommet i vårt språk om onanikunsten. Hører ungdom fra oss voksne at onani side om side er en verdifull handlingskompetanse? Karl Evang var hovedredaktør for Tidsskrift for Seksuell opplysning som ble publisert på 30-tallet i Norge. Det kom ut 8 ulike hefter. De ble enormt populære og Tidsskriftene ble trykt opp i flere opplag. Våre besteforeldre og oldeforeldre leste ofte heftene i smug. Senere ble alle åtte heftene samlet og utgitt i bokform. Det første heftet var unikt i det at det viet temaet onani med hele 30 sider. Detaljert om selvtilfredsstillelse.... det hele kan foregå bevisst eller ubevisst, målet er å oppnå seksuell lystfølelse og nytelse. side 28. Her er språket om seksualitet konkret og kvinnens onani og muligheter for serieorgasmer er nevnt. Karl Evang hadde et mer vitenskapelig og konkret språk om blant annet onani enn det mange har i dag. Tekstene hans inneholder ikke ordet sex, her er det derimot presise og konkrete formuleringer. Evang før Kinsey Tidsskriftet brøt med tradisjonelle religiøse og konservativisme holdninger til seksualitet, og tok opp onani, abort, homoseksualitet og kvinnelig seksualitet. Språket her er medisinsk og vitenskapelig og mindre preget av moral. Han var den første i Norge som på grunnlag av spørrespalter laget seksualopplysningsbøker. Evang var ti år tidligere ute enn den amerikanske forskeren Alfred Kinsey som prøvde å alminneliggjøre seksualitet med rapportene om Mannens (1948) og Kvinnens seksualitet (1953). Karl Evang fikk en rekke politiske verv og stillinger i Norge og utlandet. Verdifullt helsepersonell Onanitabuet Siden mye av seksualopplysningen har blitt drevet frem av helsepersonell har spesielt den biologiske og kliniske siden av seksualiteten blitt tatt grundig vare på. Mange ungdom kan lettere slappe av å nyte sin seksualitet og sine etterlengtede orgasmer når de vet hvilken prevensjon som hindrer sykdommer eller graviditeter. Spesielt har manglende prevensjon rammet heterofile jenter og deres mulighet til å nyte. Bekymringen for å bli gravid har nok mange ganger utkonkurrert seksuelle følelser. Når kvinner med egen hånd kan tilfredsstille seg selv med sin kjære til stede da har likestilling, likeverdet og språket om kvinners seksualitet kommet i langt. Hvor langt er du kommet med ditt språk om onanikunsten i tosomhet? Dr Karl Evang, Dr Otto Galtung Hansen, Dr Carl Viggo Lange. (1932). Tidsskrift for Seksuell opplysning. Fram Forlag Alle har rett til å massere og kjærtegne sin egen kropp som de selv vil ifølge WHOs seksuelle rettighet om autonomi; selvstyring. det hele kan foregå bevisst eller ubevisst, målet er å oppnå seksuell lystfølelse og nytelse Sexologi : Seksualundervisning,

34 BARN OG UNGDOM N y fagbok om gutters og menns seksualitet BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Haakon Aars sin bok Menns seksualitet er en kjærkommen bok. Den bygger på forfatterens over 30 års erfaring som lege, psykiater, sexolog, underviser og kontakt med internasjonale forskningsmiljøer. Dette er først og fremst en innføringsbok for fagfolk, men alle som er interesserte i å få innsikt i menns seksualitet kan få stor nytte av den. Fagboka kan berike praksis for terapeuter og helsepersonell. Den er pedagogisk lagt opp med caser og eksempler på systematiske tilnærminger til ulike problemer som man kan møte i sexologisk arbeid. Se bare på skjemaene bakerst i boka. Et ryddig og flott oppslagsverk. Boka kan bidra til å fjerne fordommer som for eksempel at menn har få problemer og bekymringer i løpet av sitt liv som seksuelt vesen. Boka kan bidra til at færre gutter og menn blir oversett. Nå kan de lettere få hjelp takket være Haakon Aars. Kapitlene speiler også menns rike seksualliv, mangfold og potensiale. Boken vil garantert sette mannlig seksualitet på dagsorden i fagmiljøer og kunne gi økt kompetanse for blant annet legestudenter og psykologistudenter. Denne boken bør også ligge i venterommet på helsestasjoner for ungdom. Den kan gi gutta den ekstra grunnen de trenger for å besøke helsestasjonene. Boka er en kilde til kunnskap, respekt og forståelse i forhold til alle menn i alle aldre og i alle livssituasjoner. Her er noen av temaene fra boka til Aars: Hva er mannlig seksualitet? Hvordan kommuniserer menn om seksualitet? Hva er seksuell lyst og tenning? Hva med penisstørrelsen? Hva skjer når varig sykdom kommer i veien for seksualiteten? Hvordan kan seksuelle problemer og lidelser behandles? Hva kan man selv gjøre for den seksuelle lysten, gleden og nytelsen? Bokas forside Haakon, A. (2011). Menns seksualitet. Cappelen Damm Akademisk AS. 310 sider ISBN: Illustratør: Marta Emaus Haakon Aars Har menn overgangsalder hvordan arter i tilfelle den seg? Hva om penis ikke vil? 34 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

35 O ppslagsbok for ungdom BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Sex og sånt er en hendig bok av legen Anders Danielsen Lie og psykologen Maria Øverås. Boka er ment som er et oppslagsverk beregnet på ungdom mellom år. Den fikk Kulturdepartementets barnelitteraturpris i klassen sakprosa i Voksne som har seksualundervisning kan også ha stor nytte av denne ryddige faktaboka med presise svar. De har tatt utgangspunkt i de vanligste spørsmålene som blir stilt på helsestasjoner og til anonyme opplysningsfora om sex, følelser, kroppsbilde, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, menstruasjon, fertilitet og lignende. Den mangler oppdatert illustrasjon av klitoris sin anatomi. Forfatterne representerer fagfeltene medisin og psykologi, og har gjennom flere år konsultert ungdom og unge voksne gjennom ulike informasjonskanaler. Boka har også rikelig med henvisninger til andre ressurser. Den fikk Kulturdepartementets barnelitteraturpris i klassen sakprosa i 2007 og ble nominert til Brageprisen 2007 i åpen klasse. Den har register bak. Lett å bruke! Maria Øverås Danielsen L. A., Øverås, M. (2007). Sex og sånt. Gyldendal. 238 sider ISBN: Anders Danielsen Lie 50 ungdommers meninger Redd barna står bak heftet Sex og sånn, fra Heftet er på 40 sider og presenterer 50 ungdommers meninger om seksual-undervisning. Sex og sånn må ikke forveksles med boka med samme tittel. Sex og sånn er også tittelen på et hefte laget for og med ungdom. Det har tatt utgangspunkt i prosjekt der 50 ungdommer mellom år ble intervjuet om deres forhold til seksualitet og seksualundervisning. Bak prosjektet Sex og sånn står Heidi Brynhildsen Grande fra Redd Barna. Heftet er på 40 sider. Det er ment for alle som er opptatt av hva ungdom mener om seksualundervisningen. Her kan du lese 50 ungdommers meninger. Gøyale tegninger og alvorlige appeller. Flere av ungdommene gjentar i heftet at de voksne må være kunnskapsrike, ellers spiller det ikke så stor rolle hvem det er som har seksualundervisningen. Heftet har ikke register bak. Sexologi : Seksualundervisning,

36 BARN OG UNGDOM G utt i kjole! TEKST: VICTOR VALDERAUNE NRK2 sendte våren 2010 dokumentarserien Jentene på Toten. Den handlet om 10 personer som var født menn, men som ønsket å være kvinner. Dokumentaren presenterte flere måter å være kjønn på. Noen av mennene ønsket kjønnskorrigerende operasjon andre ikke. Serien på åtte episoder vant Gullruten 2010 i kategorien beste dokusåpe. Den fikk også tildelt Homofrydprisen. Mye annet i kulturen vår legger opp til en to-kjønnsmodell. Noen barn føler seg som det motsatte av sitt biologiske kjønn. Skal barnet få bestemme hvem det er? Transe...jeg? - Nei, jeg er bare meg selv jeg! Det ville antakelig vært svaret om jeg hadde spurt Håvard om det var det han følte seg som. Nå kom jeg aldri dit at jeg spurte hva han følte seg som, for det svaret ga seg egentlig selv etter jeg hadde snakket med foreldrene til Håvard. Det er selvfølgelig ikke hans opprinnelige navn. Jeg kaller han Håvard slik at han kan fortsette å være seg selv, uten å bli forstyrret av en nysgjerrig omverden som vil se han som annerledes. han kan fortsette å være seg selv, uten å bli forstyrret av en nysgjerrig omverden Jeg møter foreldrene til Håvard hjemme på kjøkkenet. I mine øyne, en vellykket familie selv etter norsk standard. Huset bærer preg av nøkternhet, men gjennomført stil og kvalitet. En mor med akademisk utdanning og en far som er bedriftsleder i en mellomstor bedrift. våpen er farlige - kjoler er ikke Før intervjuet ringte mor meg og spurte om jeg mente hun burde fortelle sønnen at det kom en på besøk som ville snakke med dem om han. Ja, for problemet er, forteller hun. -Han vil ikke forstå hvorfor noen skulle komme og snakke om han fordi han ser ikke på seg selv som noe spesiell i det hele tatt. For ham er jo dette naturlig. Det er bare slik han er. -Det at han blant mye annet liker kjoler og rosa er naturlig for han, han har alltid vært slik. Mor og far beskriver en sønn som har en del uvanlige behov, men som mor poengterer så har han blitt møtt og tatt på alvor i forhold til sine behov. Og en del av de behovene går på tvers av det som vi kjenner som den vanlige kjønnsdikotomiseringen (dikotomisere = todeling, red.). Håvard elsker å kle seg i kjoler, han digger havfruekostyme og har et nydelig rosa rom enhver standard jente ville misunnet han. Håvard er bevisst sine valg. Han er bestemt, og vet hva han vil. -Det har han gjort hele veien, forklarer far. -Men hva med det bilde en far har av sin sønn da, spør jeg. -Tja, jeg måtte gå en liten ekstra runde for meg selv da jeg innså det faktum at kjoler ikke var for skøy, men at det faktisk var det han forlangte å gå i, men det viktigste er jo at han blir tatt på alvor. -Vi måtte stoppe han i å gå i kjole på skolen den første tiden, men det regulerer han selv nå. Han ser hvilke klær han kan bruke på de ulike arenaer. Jeg opplevde det ikke verre enn at jeg av og til hadde styrt hvilke klær datteren vår har på seg når hun går på skolen, sier mor med et smil. På spørsmål om Håvard tegner, svarer hun. Jada, Håvard er glad i å tegne. Hun kommer ned fra loftet med en bunke tegninger med lyse og duse farger. Det er havfruen som er in nå, masse tegninger av hus og havfruer og vann i godt samstemte farger, de aller fleste lyse farger er brukt. 36 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

37 Foto: Office.com -Men jeg har noe jeg må vise deg, sier mor. Det er et bilde av gutten i prinsessekjole fra Disneyland. Her fikk han gå i kjole flere dager, og jeg tror nok at dette var en ferie han vil huske. Vi kjøpte en prinsessekjole til han første dagen, og han skinte som ei sol de dagene vi var der. -Vi er klar over at det kommer dager hvor han vil møte mennesker som ikke forstår han, men så langt så har de utfordringene vært minimale. Skolen og nabolaget møter 8 år gamle Håvard som den han er, og ønsker han velkommen som hvilke som helst andre barn. Håvard er en av flere som fra tidlig av viser atferd og behov som ikke møter samfunnets krav til normativitet. Foreldrene var tidlig i kontakt med lege og spesialist i klinisk sexologi Esben Ester Pirelli Benestad for å få rådgivning omkring hvordan de skal forholde seg til dette. De sier at han var med på å ufarliggjøre dette. Dr. Pirelli Benestad sa - Det er ikke gutten som har problem - han har jo et talent. Våpen kan være farlige - kjoler er det ikke! Mora beskriver at Håvard selv får bestemme noe, andre ting hjelper vi for 100 år siden kunne ikke damer gå i bukse heller han med å bestemme, akkurat som de gjør med hans større søsken. Det er vel slik de fleste er, spør hun uten å vente noe svar. Det at barn leker og kler seg ut som det motsatte kjønn er i og for seg ikke veldig uvanlig. Hos de aller fleste starter det ikke før i 4-5 års alderen og varer ikke lenge. - Håvard har gått inn i jenterollen siden han kunne gi uttrykk for egen vilje, og det ser ikke ut til at det er noe som bare går over, sier mor. Det er en utfordring som vi tar, sier foreldrene sammen med et lunt smil. Håvard kommer og smyger seg i mors favn, bare for å kose litt... Jeg har en følelse av at denne gutten har et godt grunnlag for å møte verden! Ser vi på kulturen rundt er det heldigvis flere og flere androgyne popidoler som viser mangfoldet. Haakon Ars skriver i sin nyeste bok at den tyske sexologen Hirsfeld i 1923 beskrev transseksualitet som en tilstand hvor en mann eller kvinne føler at det er et misforhold mellom deres biologiske kjønn og deres mentale kjønnsidentitet. 1 Han skriver videre at den transseksuelle opplever kroppen sin som fremmed. Om en ser på tilfellet med Håvard, har han ikke kommet dit at kroppen blir fremmed, og kanskje vil det aldri bli slik. Det blir opp til Håvard å bestemme, eller kjenne om det blir slik. Diagnosekriteriet i ICD-10, F64.2: Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen 2 vil ikke kunne dekke Håvard sin situasjon. Et av kriteriene er at denne skal kjenne et vedvarende og intenst ubehag ved eget kjønn, og så langt jeg forstod denne familien var ikke utfordringene på det feltet. Håvard har verken ubehag eller forstyrrelse ut fra eget perspektiv. I tillegg krever F64.2 at det skal være et intenst ønske om å tilhøre det annet kjønn. Håvard er seg selv han, hva han vil føle fremover i tid er ikke godt å si, noen utfordringer vil det nok bli når puberteten kommer. Da blir presset utenfra større. Vi blir sortert etter kjønn hele veien. En skal liksom bli mann eller kvinne. Det er ikke stor aksept for å være begge deler eller en blanding i vår kultur. Det er de tradisjonelle oppfatningene som råder. Det som er sikkert er at Håvard vil ha all nødvendig støtte fra foreldrene! Kritikken mot disse kriteriene er mangfoldig og angriper behandlingssystemet, som sies å ha et for entydig syn på transseksualisme ut fra en normalitetsforståelse om at det bare finnes to kjønn og at de kan ikke være tilstede i en og samme kropp. Noen livshistorier fra barn og voksne kan gi oss innsikt i variasjoner. Vi trenger å lytte til dem. Noen androgyne personer forteller eller synger ut at det går fint å leve med to kjønn i en kropp. Hvis miljøet og kulturen tillater flere kjønn i en kropp vil færre ønske å operere seg da? 4 Fotnote 1 Aars, H. Menns seksualitet. (2011: 222) Fotnote 2 Diagnosekriteriet (www.kith.no) Fotnote 3 Folgerø, T. et al og Fotnote 4 Kjønnskorrigerende kirurgi, på link: seks_id= Helsedirektoratet bestemte i notat i februar 2010 at diagnosen transseksualisme hos voksne (F 64.0) og kjønnsidentitetsforstyrrelser i barndommen (F64.2) blir stående i den norske versjonen ac ICD-10. ICD-10 betyr International Classification of Mental and Behavioural Disorders. Transseksualisme er ikke det samme som transvestisme (transvestisme er definert som trangen til å iføre seg det annet kjønns tøy (latin: vestis = klær). Androgyn er en person som har både kvinnelige og mannlig personlighetstrekk og egenskaper. Fra er diagnosen F 64.1, transvestisme, fjernet fra den norske versjonen ac ICD-10. Sexologi : Seksualundervisning,

38 BARN OG UNGDOM K jønnsidentitets-forstyrrelse i barndommen TEKST: TONE MARIE HANSEN, SOSIOLOG OG LEDER VED HARRY BENJAMIN RESSURSSENTER Behandlingen for kjønnsskiftepasienter ble startet opp på Rikshospitalet i Det var først i 1979 behandlingen ble formalisert ved en arbeidsgruppe. Det er cirka 500 kjønnsopererte kvinner og menn som har fått behandling på Rikshospitalet. Det blir henvist rundt 50 pasienter hvert år til seksjon for transseksualisme og omtrent 20 personer får diagnosen transseksualisme. Gjennomsnittsalder er i dag år når man blir operert. Landsfunksjoner Tone Marie Hansen I Norge får denne gruppen offentlig behandling på Rikshospitalet. Myndighetene prioriterer denne sårbare minoriteten ved landsfunksjonen for transseksualisme. 1 Det er etablert 38 landsfunksjoner i Norge for sjeldne diagnoser. Landsfunksjoner omfatter sjeldne lidelser der det ut fra en samlet vurdering av kvalitet, befolkningens behov, spesialiseringsgrad og kostnader kun skal gis tilbud på ett sykehus i landet. Landsfunksjonene skal bygge på etablert behandling med et godt vitenskapelig dokumentert kunnskapsgrunnlag. Henvisning til Rikshospitalet Seksjon for transseksualisme er tredjelinje poliklinikk for utredning og behandling av transseksualisme. Pasienten skal henvises av andrelinjetjenesten. Fastlege kan henvise til psykolog eller psykiater. Hva skal henvisningen inneholde? Klienten henvises til seksjon for transseksualisme med en generell psykiatrisk undersøkelse av en psykiater eller psykolog. Det kreves ingen forkunnskaper om kjønnsidentitetsproblemer. 2 Utredning og behandling på Rikshospitalet Utredning og behandling på Rikshospitalet utføres av en tverrfaglig gruppe. 3 Det er 3 klinikere som gjør utredningen. Utredningen tar vanligvis ikke mer enn 1 år. I det året får pasienten gjennomsnittlig timer hos seksjon for transseksualisme. Utredningen er delt i to I fase 1 brukes mange skjema, og klinikerne kommer frem til en foreløpig diagnose. Fase 2 består av kliniske vurderinger, altså oppfølging av pasienten: hvordan utvikler den seg, hvordan går real -life testen? Hvis ønskelig kan klinikeren øke intervallet mellom timene. Etter fase 2: endelig diagnose, eventuelt henvisning til endokrinolog. Under hormonbehandling vil pasienten bli satt opp til operasjoner. Utredning og behandling på Rikshospitalet er individuell, som kan medføre kortere eller lengre behandlingstid for enkelte pasienter. Det må i dag påregnes minst 3-5 år før pasienten er ferdig behandlet på Rikshospitalet. Barn og unge 30 % av pasientene som blir henvist hvert år til Rikshospitalet er under 16 år. Barn under 16 år som blir diagnostisert får diagnosen F64.2: Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen. 4 Lidelse som debuterer i tidlig barn- 38 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

39 dom og alltid i god tid før puberteten, kjennetegnet ved et vedvarende og intenst ubehag ved eget kjønn, sammen med et ønske om eller insistering på å tilhøre det annet kjønn. De fleste barn med kjønnsidentitet problemer viser seg å være homofile, eller transvestitter. 5 Studier har vist at de fleste barn som opplever kjønnsidentitetsproblemer i tidlig barndom som regel ikke fortsetter med det når de blir eldre. Studier antyder at det er bare ca. 20 % av barna som har synliggjort at de har kjønnsidentitets problemer som opplever at dette er noe som vedvarer, og som får diagnosen F64.2 eller F64.0. Diagnosen transseksualisme I ICD-10 er transseksualisme (F64.0) 6 beskrevet som et sterkt ønske om å leve og bli akseptert som tilhørende det annet kjønn. Følelse av avsky for, og ofte utilstrekkelighet ved, eget anatomisk kjønn ledsager vanligvis lidelsen. Ønske om kirurgisk eller hormonell behandling for å gjøre kroppen i mest mulig samsvar med det foretrukne kjønn, er vanlig. Det er en svært stigmatiserende diagnose og den er også meget uklar i forhold til hvordan terapeuten skal kunne forstå og forholde seg til diagnosen og gruppen den sikter til. Det er viktig at diagnosen gjenspeiler årsaken til transseksualisme og i dag har man så mye det er viktig at diagnosen gjenspeiler årsaken til transseksualisme vitenskapelig kunnskap om dette fenomenet at det blir både diskriminerende og stigmatiserende overfor denne gruppen å fremstille årsaken som en psykisk lidelse. Innenfor fagmiljøet i Norge og i en del andre land er det enkelte som mener det ville være mer riktig med en nevrobiologisk diagnose. 7 En del forskere, blant andre professor Dick Swaab 8 fra Instituttet for Neuroscience i Nederland og biologen Milton Diamond 9 fra universitetet på Hawaii, mener kjønnsidentiteten blir programmert allerede i mors liv og at diagnosen transseksualisme kan være en nevrobiologisk tilstand. Den kan ha en del av sitt utgangspunkt i hjernen, og en del forskere tror pregningen i fosterlivet og forholdene rett etter fødselen har betydning for utviklingen av diagnosen transseksualisme. Undersøkelser i Norge Det er meget begrenset fokus som forskningen har hatt på denne tematikken. Den første undersøkelsen om kjønnsopererte i Norge er fra Undersøkelsen var begrenset til de 5 første mennene som ble operert i Norge fra Gjennomsnittsalder var 24 år. Undersøkelsen viste til at alle hadde problemer med den psykiske helsen når de søkte hjelp, og at de fungerte dårlig i samfunnet. Det var mennesker med et eksistensielt behov fra barndom og pubertet for å få hjelp til å kunne leve som det kjønn de grunnleggende oppfattet seg som. Undersøkelsen viste også at selv om alle hadde hatt store psykiske utfordringer i sitt liv før de fikk hjelp, så ble den psykiske helsen betydelig bedre etter hormonbehandling, kirurgi, nytt navn og riktig kjønnsbetegnelse på pass etc. Det er også utført en etterundersøkelse på de første 65 kjønnsopererte kvinne til mann og mann til kvinne i Norge som ble operert på Rikshospitalet 11 fra Konklusjonene er helt i tråd med undersøkelsen fra 1968: Det handler om et eksistensielt behov fra barndom og pubertet som medførte at veldig mange fikk store psykiske problemer før de fikk hjelp fra helsevesenet. Omtrent % hadde forsøkt å ta sitt liv før de var ferdig i behandlingen. Fotnote 1 fagnytt/ landsfunksjoner_i_spesialisthelsetjenesten_ Fotnote 2 Seksjon for transseksualisme, seksjonsoverlege Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Fotnote 3 Seksjon for transseksualisme, psykolog Muirne Paap, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Fotnote 4 sokeverktoy/icd10/html/kv_7.htm Fotnote 5 Cohen-Ketenis & Friedemann Pfäfflin(2003). Transgenderism and Intersexuality in childhood and adolescence: Making choices. Saga Publications, United Kingdom Fotnote 6 sokeverktoy/icd10/html/kv_7.htm Fotnote 7 Diamant & Kipnis, 1998; Grønn, 1999; Kruijver et al, 2000 Fotnote 8 Dr. Swaab, Dick F, and Dr. Alicia Garcia-Falgueras,CIC Edizioni Internatzionaly Fotnote 9 Kipnis K and Diamond M, (1998) Pediatric ethics and the surgical assignment of sex, J Clinical Ethics, 9(4) Fotnote 10 Vogt, 1968 Aker Sykehus, Dept. of Internal Medicine, Oslo, Norway Fotnote 11 Etter undersøkelsen i Norge ble ledet av psykiater Alv Dahl (universitetet i Oslo) og ble foretatt i tidsrommet høsten 1988 til vår 1991 Sexologi : Seksualundervisning,

40 Foto: Office.com Foto: Office.com BARN OG UNGDOM Sexpositiv ungdomsbok BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Målene med boka var å ha et gjennomført positivt språk og å bidra til å utsette samleiedebuten blant ungdom. Kjærlighetsboka en bok for unge om sex er skrevet av allmennlærer og sosiolog Hanne Grasmo. Hennes hovedfagsoppgave handlet om samlivsspalter. Hun har lang erfaring som redaktør i det anerkjente norske erotiske magasinet Cupido. Denne boka har en egen positiv språkstil. Ungdomsboka er rikt illustrert. Boka kan brukes i seksualundervisningen eller brukes som supplement til hjemmelekser. Teksten tar utgangspunkt i ungdoms egen seksualitet og gir tips om hvordan utvikle handlingskompetanse videre. Onanikunsten er viet mange sider. All tekst er preget av et positivt seksualsyn. Et av målene med den kreative vinklingen er å gi ungdom flere alternativer enn samleie. Tydelige tegninger av klitoris forfra, men ikke oppdatert anatomisk illustrasjon. Boken har ikke register bak. Grasmo, H. (1994). Kjærlighetsboka en bok for unge om sex. Pax Forlag. 128 sider. ISBN-13: Erotisk roman fra Jens Bjørneboe BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Bjørneboe skrev mye om rettferdighet i sine romaner. Han skrev Uten en tråd for å blant annet bidra til frigjøring av seksualiteten. Kanskje er denne romanen noe ungdom skal lese! Les forordet i romanen her. Hva du ellers gjør, - når du ikke skader noen ved det raker ingen andre enn deg selv og den du er sammen med. Å avstå fra seksuelle fornøyelser er ikke mere moralsk enn å avstå fra å plukke blomster eller lese bøker eller å gå på ski. Folk bruker et ord som heter Seksual moral, men det er et galt uttrykk. Det finnes ingen spesiell seksual-moral! Uansett hva du gjør med deg selv, - om du ligger med piker eller gutter eller hva i all verden du kan finne på å gjøre med dem og med deg; så finnes det på det område ingen annen moral enn den som gjelder på alle områder av livet: redelighet, mot og alminnelig menneskelighet og hensynsfullhet. Som i alle andre forbindelser gjelder bare at også i kjønnslivet er det galt å skade andre. Det er den eneste seksualmoral som finnes; du skal ikke bruke kjønnet ditt til å få makt eller innflytelse over andre, du skal ikke skade dem, og du skal ikke gjøre dem unødvendig ondt. Forordet i boka Uten Tråd, av Jens Bjørneboe, fra Sexologi : Seksualundervisning, 2011

41 J enter som kommer BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Jenter som kommer er den første norske boken som tar for seg jenters seksualitet. De to forfatterne kaller den for en pulefri bok. Jenter som kommer (2008), er en opplysningsbok på ungdom premisser. De sier selv at boka er for alle som har sex med damer, inkludert damer som har sex med seg selv. Her får du mange praktiske råd uansett kjønn. Jenter som kommer er den første norske boken som tar for seg jenters seksualitet. Hvordan ser kjønnene våre ut? Hva tenner oss? Hvordan får vi orgasme? Hvilke type orgasmer kan vi få? Hvilke sexleketøy er giftfrie. Ida Sofie S. Jackson Maren Kristiane Solli Bak boka står forfatterne Maren Kristiane Solli og Ida Sofie Søland Jackson. De har et konkret og gøyalt språk om seksuell opphisselse, onani, seksuelle hjelpemidler. De vil berike leserne og klarer nok å knekke noen myter om kvinners seksualliv. De har blant annet skrevet om at det trenger ikke alltid være så estetisk for at kvinner skal bli kåte. Sex er ikke interiør design. Mange helse -bøker og sexbøker gjengir myter om hva kvinner liker og ikke liker. Slik som at kvinner trenger en romantisk stemning og roseblader før de skal onanere. En annen myte de knekker er troen på at kjønnssykdommer ikke smitter mellom to jenter. Sexleketøy og kjønnssekret overfører bakterier i like stor grad som penis i skjeden. Dette er blitt en bok som dekker alle temaer og teknikker utenom det tradisjonelle, heterofile samleiet. Boken vil også være av interesse for menn som vil overraske kvinnen positivt. De er tydelige på at hvis jenter ikke får orgasme på egen hånd så er det liten sjanse for at de får det med en partner. Deres mål med opplysningsboka er ikke å være moralistiske, men å få jenter til å komme! Solli M. K., Jackson, I. Jenter som kommer. (2008). Spartacus forlag. 224 sider. ISBN: ( ) Sexologi : Seksualundervisning,

42 BARN OG UNGDOM S elvskading; noen please do og do nots INTERVJU MED SVEIN ØVERLAND TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Forskning på selvskading antyder at det er et økende psykisk helseproblem for ungdom i industrialiserte land. Et sted mellom 10 og 20 % av ungdom i Norge anslås å ha skadet seg selv en eller flere ganger. De fleste rapporterer at de skadet seg første gang i års alderen. Psykologspesialist Svein Øverland skrev den første boken om selvskading i Norge i Begrepet selvskading har både en snever og utvidet betydning. I 1992 definerte den amerikanske psykiateren Armando R. Favazza selvskading som en direkte og intendert ødeleggelse eller endring av sitt eget kroppsvev uten selvmordsintensjon, for eksempel kutting, brenning, stikking og slåing. Den vanligste formen for selvskading er kutting. Smitteeffekten blant jevnaldrende er stor. Psykologspesialist Svein Øverland skrev den første boken om selvskading i Norge i 2006; Selvskading. En praktisk tilnærming, Bergen: Fagbokforlaget. Der definerer han selvskading som En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon. Mens man for kun få år siden forstod selvskading som uttrykk for en alvorlig psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse, er det i dag stor enighet om at selvskading er et forsøk på å mestre vanskelige følelser. Selvskading kan ta svært mange former både innen kroppslig skade, risikoatferd og innen seksualitet. Svein Øverland ble bedt om å gi Sexologi noen enkle råd. Her følger de: -Vi vet langt mer om selvskading nå enn for bare 10 år siden. Men likevel ikke nok. Det skyldes nok at det finnes like mange grunner til å skade seg som det finnes personer som gjør det. Og at følelsene i forkant, under og etter skadingen er så godt som umulig å beskrive med ord. Jeg har tatt opp selvskading som tema i fagbok, artikler, essays, i teater, film og dikt. Men jeg kommer aldri til å forstå det fullt ut. DO NOT 1: Mitt første råd til deg som ønsker å forstå og hjelpe personer med selvskading er at du aldri kommer til å forstå det fullt ut. Så prøv, men med vissheten og respekt om at du aldri vil klare det fullt ut. Det har med respekt om at vitenskap og empati har sine begrensinger, og med respekt ovenfor den du vil hjelpe om at hvert enkelt tilfelle er unikt. Når de ikke selv klarer å beskrive og forstå det, da skal du være rimelig tøff i trynet eller arrogant dersom du skal gjøre det for dem. 42 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

43 Foto: Svein Øverland Foto: Tor Bjørnar Holmlund Foto: Privat DO NOT 3: Ikke gi opp. Ikke si at selvskading er en kronisk, uhelbredelig tilstand. Ikke ta fra de som selvskader det Kristin Ribe kaller resthåpet. Ikke si det, ikke vis det på kroppsspråk. Ikke tro det. For det er feil. DO 3: Forsøk å hjelpe selv om du blir sliten. Si det gjerne. Si: Jeg har så lyst å hjelpe deg. Noen ganger blir jeg mindre optimistisk, men jeg kommer ikke til å gi opp. Du er for viktig for det. Jeg synes du er tøff som holder ut. Da skal jeg gjøre det også. Dette er enklere å si enn å gjøre. Det er enklere å gi råd enn å hjelpe. Ord banaliserer. Less is more. Les mer om det. Les noe av Kristin Ribe, noe av Finn Skårderud, noe av Per J. Isdahl, les bloggen til Lise Hetland (liseliten.com) eller les noe jeg har skrevet. DO 1: Den gode nyheten er at du trenger ikke å forstå fullt ut, så lenge du viser at du prøver å forstå. Akkurat som italienere og grekere setter pris på at du forsøker å snakke språket deres selv om uttalelsen din er helt feil. DO NOT 2: Ikke forklar selvskading med psykose, personlighetsforstyrrelse eller oppmerksomhetsforsøk før du er sikker på at andre forklaringer er bedre eller like god. Vi gjør selvsagt alle mye dumt for å få oppmerksomhet, men oftest gjør vi det ved å legge på litt fordi andre ellers ikke bryr seg. Men om du overdriver ryggplagene dine eller magesmertene dine, betyr det at du ikke har vondt i det hele tatt? Nei, som regel ikke. DO 2: Men selvskading er farlig. Ta det på alvor. De fleste som skader seg, dør ikke av selvmord. Men personer som skader seg har en statistisk økt risiko for å dø av selvmord og ulykker. Og jo flere alvorlige episoder av selvskading og selvmordsforsøk, dess verre er risikoen. Ta tak i hvert enkelt tilfelle. Ikke bagatelliser det. Selv ikke når den som skader seg forsøker å overbevise deg om at han/hun har full kontroll. Mitt kapittel om behandling av selvskading og ustabilitet i Håndbok i kognitiv terapi. Mitt kapittel i den kommende boken om kognitiv terapi for barn og unge. produktid= Eller gå inn på bloggen min: Øverland, S. (2006). Selvskading. En praktisk tilnærming. Fagbokforlaget. 269 sider ISBN: Svein Øverland Sexologi : Seksualundervisning,

44 Foto: Peter Zachariassen FORELDRE F oreldre som seksualoppdragere INTERVJU MED ELSA ALMÅS TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Allerede i 1981 som ung psykologistudent var Elsa Almås opptatt av vitenskapelige tilnærminger til seksualitet. Hennes hovedfagsoppgave var en pilotundersøkelse blant 64 foreldre hvor fokuset lå på forholdet mellom foreldres holdninger, kunnskap, og skyldfølelse i forhold til seksualitet. Et annet fokus lå på foreldres egen seksuelle oppdragelse og deres nåværende seksuelle verdi- og kunnskaps-systemer. Funnene kastet lys over foreldres evne og vilje til å fungere som seksualoppdragere for sine barn. Vi sitter på kontoret hos Elsa Almås i Oslo, en rakrygget foregangskvinne. Hun ser sterk ut på alle måter. Hun er ikke bare psykolog, familieterapeut og spesialist i klinisk sexologi (NACS). Hun er mor bak universitetsstudiet Sexologi i Agder, som har videreutdannet nesten 180 fagfolk siden Elsa kler sitt navn. Noen vil huske familiefilmen Løvinnen Elsa, fra 1966 (den fikk en Oscar for praktfulle naturscener) som tok opp oppdragelse og kultivering av natur; løveungene hos menneskene. Vår Elsa Almås er og opptatt av natur og kultivering. Hvorfor valgte du dette temaet som hovedfagsoppgave i 1981? Jeg skrev hovedoppgaven sammen med Bjørn Helge Gundersen på psykologistudiet, som allerede hadde vært med på undersøkelser der de hadde intervjuet foreldre og barnehagepersonale omkring barns seksualitet. Det vakte stor oppmerksomhet, og til dels protest at man viste at barn var seksuelle vesener. Vi som studenter var inspirert av psykolog Thore Langfeldt, som var en internasjonal kapasitet når det gjaldt forskning på barns seksualitet, og vi så at det var mye ugjort arbeid på dette feltet. Elsa Almås Hva motiverte deg til valg av temaet? 1970-tallet var en tid der det ble åpnet opp for å snakke om seksualitet, og seksualiteten gjennomgikk en frigjøringsprosess. Vi følte vel at vi var del av et prosjekt som hadde som formål å hente seksualiteten frem fra mørket, fjerne tausheten og bidra til mer kunnskap omkring seksualitet. Vi tenkte nok at det er viktig å starte med barndommen, og bidra til at barn får bedre forhold å utvikle sin seksualitet under. Det hadde allerede vært fokusert på barnehagene, nå tenkte vi at vi måtte se på hjemmet som arena for seksuell opplysning og oppdragelse. Fikk du noen reaksjoner på oppgavens funn fra kollegaer, foreldre eller presse? Den viktigste reaksjonen var nok at vi ble brukt som foredragsholdere rundt omkring. Oppgaven som sådan ble ikke gjort offentlig kjent, men temaet var generelt under debatt. Kunne undersøkelsen din blitt publisert på nytt i dag? Tja, det har jeg ikke tenkt på. Som hovedoppgave er den preget av at den er et lærestykke. Vi skulle lære å lage spørreskjemaer, behandle data, gjøre statistiske analyser, bruke relevant teori, diskutere funnene og så videre. Hvis den skulle vært publisert på nytt i dag, måtte man nok skrevet den på en annen måte. Funnene er imidlertid rele- 44 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

45 Foto: Office.com Foto: Stine Kühle-Hansen vante, idet de, i samsvar med lignende undersøkelser, viser at foreldrenes egne erfaringer som barn var viktige i forhold til hvordan foreldrene oppdro sine barn. Det vil si, var foreldrene vant til at det ikke ble snakket om seksualitet, snakket heller ikke de om det. Var det hender oppå dyna da foreldrene var barn, var det hendene oppå dyna for deres barn også. Jeg vil tro at foreldre i dag er langt mer bevisst disse mønstrene, og at mange foreldre også bevisst gjør noe annet enn de gjorde den gangen, da det ikke hadde vært noen offentlig debatt på dette området. Vi hadde som formål å utvikle kurs for foreldre, basert på en teori om at dersom foreldre blir mer bevisstgjort på disse mønstrene, så ville det være lettere å endre på dem. var foreldrene vant til at det ikke ble snakket om seksualitet, snakket heller ikke de om det Har du vurdert en oppfølgerundersøkelse for å se på eventuelle endringer? Nei, det har jeg faktisk ikke. Det hadde vært interessant å gjøre. Jeg er redd for at det ikke har vært noen kontinuerlig positiv utviklingsprosess i de årene som har gått. Vi har imidlertid gjort undersøkelser på holdninger til seksualitet over tre ti-år, og det ser ut til en utvikling som var markert fra 1980 til 1990 stoppet opp og til dels reverserte frem til neste undersøkelse i På mange områder ser det ut til at det var en bevisstgjøringsprosess, for eksempel i forhold til kjønnsroller, på 1970 og 80-tallet, men at mindre oppmerksomhet og mindre fokus har bidratt til at gamle holdninger som innebærer en skarp kjønnstodeling på alle felt har kommet tilbake. I dag er det ganske sjokkerende å se hvor dikotomiserte (dikotomisere = todele, red.) kjønnsrollene fremtrer i lekebutikker og butikker med barneklær. Har du fått endret ditt syn på foreldrenes rolle nå etter mange år som psykolog? Ja, det har nok blitt endret på den måten at jeg har fått en dypere forståelse for betydning av den følelsesmessige tilstedeværelsen i forhold til barn, og jeg må nok si at jeg tror det er en brutal sannhet at barna ble ofret på kvinnefrigjøringens arena på tallet. Oppdragelse av barn er krevende, og vi ser i dag at barna har en veldig sentral plass i familien. Mange foreldre blir jo også karakterisert som curlingforeldre som setter livet sitt på vent for å legge forholdene til rette for barna sine. Det er fremdeles en utfordring for samfunnet å legge forholdene til rette for at det skal være lettere for foreldre å være til stede for barna sine, uten at de skal måtte sette egne interesser til side. Jeg tror også at det er større forskjeller i forhold til barneoppdragelse, det vil si det finnes gode, mindre gode og dårlige foreldre. noen foreldre nærmest invaderer barna sine i sin iver etter å være kule og kameratslige Jeg synes det er et farlig tegn når det blir brukt som argument for at barn bør gå i barnehage, at foreldre ikke er i stand til å gi barna den omsorgen og den stimuleringen barna trenger. Barnehage er et positivt tilbud for barna, men jeg mener at samfunnet burde legge til rette for at foreldre kan bruke mer tid sammen med barna sine også. Man kunne for eksempel lovfeste at begge foreldrene skal ha 6-timers arbeidsdag. Jeg begrenser ikke dette til småbarnsforeldre, fordi foreldrenes Sexologi : Seksualundervisning,

46 FORELDRE tilstedeværelse ikke blir mindre viktig med årene. Et ressurssterk hjem er ikke et hjem der det er mange materielle goder, men et hjem der foreldre og barn snakker sammen om viktige ting. Mange foreldre sier de sliter med å være seksualoppdragere. Hvilke råd har du til dem? Jeg tenker at det er viktig å være til stede og legge grunnlag for at barna synes det er ok å snakke med foreldrene når de har problemer. Det er nok også viktig å lære seg å snakke om seksualitet, og kanskje øve seg på andre voksne før en snakker med barna. Barna merker fort om dette ikke er noe som det er greit å snakke om. Hvordan syntes du selv det var å være foreldre og seksualoppdrager? Det kan være vanskelig og ikke være for ivrig og pågående. Det er viktig å respektere barnas grenser og akseptere at barn også kan være sjenerte og kan synes det er flaut å snakke om seksualitet med foreldrene. Vi har prøvd å finne metoder der vi ikke tvinger ungene til å blottlegge seg selv og sitt følelsesliv, men heller bruke historier om andre som kan illustrere det temaet vi vil ha frem. Vi kunne for eksempel snakke om noen som ble gravide som tenåringer fordi de ikke brukte kondom, eller om noen som følte seg presset til sex, fordi de var redde for å gå på tvers av det de trodde alle andre gjorde. Folk er forskjellige ulike fremgangsmåter kan passe for forskjellige foreldre og forskjellige barn. Jeg ser at noen foreldre nærmest invaderer barna sine i sin iver etter å være kule og kameratslige. Vi må huske på at barna har et eget prosjekt de må gjøre, uavhengig av foreldrene, og at de må få oppbakking, men ikke bli leid av foreldrene på den ferden. Almås, E. (2006). Sexologi i praksis, 2. utg. Universitetsforlaget. 397 sider. Almås, E. (2004). Sex og sexologi. Universitetsforlaget. 187 sider. Elsa Almås sier at seksuell helse omfatter: Evne til å oppfatte og fortolke egne emosjonelle og følelsesmessige signaler. Evne til å oppfatte egne og andres uttrykk for seksuelle behov. Evne til å kommunisere omkring egne og andres seksuelle behov og uttrykk. Evne til å gi tillatelse og sette grenser for egne seksuelle uttrykk og andres seksuelle forventninger og krav. Evne til å gi og ta imot kjærtegn. Forståelse av seksualitetens plass i kulturen. Grunnleggende kunnskap om disse temaene. Bok anbefalt for foreldre BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Dette er navnet på boken om følelser og seksualitet som er ment for ungdom. Bak står psykolog og spesialist i klinisk sexolog Dagfinn Sørensen og seksualforsker Bente Træen. De har skrevet flere lærebøker om sex og samliv. Denne boka ble skrevet til skolen og var tilpasset læreplanen i 1997 og til det nasjonale valgfaget som da het Samlivslære. Boka har mange lange tekster. Elevøvelsene i boka er lite variert. Det er stort sett diskusjonsoppgaver så her er det tillit til at læreren selv har kompetanse i pedagogikk og variert undervisning. Boka fikk flott omtale fra Den norske legeforeningen og de mener den både er en fulltreffer av en lærebok og leseverdig for foreldre. Tegningene av klitoris og penis i oppdatert form og størrelse er et bra supplement til skolen. Boka er lett å slå opp i. Den har register bak. Sørensen, D., Træen, B. (1999). Elske deg, elske med deg... En lærebok i sex og samliv. Gyldendal. 220 sider. ISBN: Sexologi : Seksualundervisning, 2011

47 Foto: Truls Melbye Foto: Stine Kühle-Hansen B arns seksualitet BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Vi blir født som seksuelle vesener sier barnepsykolog Thore Langfeldt. I januar 2011 ble Langfeldt tildelt Kongens St. Olavs Orden for sin innsats i norsk psykologi, sexologi og terapi. Han har kjempet for barns rett til eget seksualliv. Boka Barns Seksualitet er unik. Forfatteren Thore Langfeldt er spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi. Boka ble oppdatert i 2000, men kom første gang ut i I løpet av 95 sider får du innsikt i barns seksuelle utvikling. Forfatteren understreker at barn må få utvikle sin egen seksualitet på egne premisser. Tekstene om barns onani og sosialisering setter ord på hvordan barn etablerer handlingskompetanse. Det er produsert en film med samme navn. Den har unikt materiale, blant annet barneintervjuer. Bok og film burde være pensum for alle som jobber med barn og unge. Langfeldt har hatt privatpraksis som psykolog siden 1983, og startet Institutt for klinisk sexologi og terapi i Han er kanskje den i verden som har skrevet og talt mest for barnas seksualitet. Thore Langfeldts fagbok bør stå i alle hyller i de norske hjem. Boka føyer seg inn i rekken av opplysningsbøker om seksualitet som friskmelder onani, som anerkjenner barnet som seksuelle vesener. Boka sier noe om hvor viktig det er at barn får ha sin seksualitet i fred slik at den kan utvikle seg på egne premisser. Norge er et foregangsland med tanke på kunnskap og anerkjennelse av barn seksualitet takket være blant annet innsatsen til Thore Langfeldt. Han mottok som den første og foreløpig eneste nordmann Golden Medal i 2009, som er den høyeste utmerkelse man kan få av the World Association for Sexual Health (WAS). Utmerkelsen er en ærespris til den som kan vise til et livslangt bidrag til fagområdet sexologi eller nærmere bestemt arbeid innenfor seksuell helse, undervisning, forskning, rådgiving eller som på annen måte har talt og kjempet for seksuelle rettigheter i en årrekke. foreldrenes reaksjon er Langfeldt, T. (2000). Barnas seksualitet. Pedagogisk Forum. 95 sider. av stor betydning Thore Langfeldt ble tildelt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk psykologi, sexologi og terapi. 19. januar 2011 ISBN: ( ) Sexologi : Seksualundervisning,

48 Foto: Stine Kühle-Hansen FORELDRE F UG Foreldreutvalget for grunnopplæringen TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, STYREMDLEM, KOMMUNALT FORELDREUTVALG BÆRUM Læringsplakaten og FNs menneskerettigheter understreker at hovedansvaret for oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. Dette er definert i barneloven og opplæringsloven. FUG arbeider for at disse lovbestemmelsene får et reelt innhold, og at skolen legger til rette for at foreldrene får reell medvirkning. Foreldrene har hovedansvaret for barnas opplæring og oppdragelse frem til de fyller 18 år. Det er derfor viktig at foreldres ståsted og synspunkter blir tydeliggjort i forhold til politikere, lærere og skoleadministrasjon i forhold til seksualundervisning. FAU kan være en pådriver i forhold til elevenes trygghet. FAU kan være en pådriver til at skolene årlig oppdaterer sitt personale i prosedyrer som for eksempel hvordan gå frem når en mistenker at et barn eller ungdom blir utsatt for seksuelle overgrep. Med ny læreplan (K06) i norsk skole er det Fug endret navn fra Foreldre Utvalget Grunnskolen i 2009 til Foreldre Utvalget Grunnopplæringen for å styrke samarbeidet med videregående skole. Foreldrerådene på de enkelte skolene velger sine arbeidsutvalg (FAU) som er foreldrestemmen overfor skolen. Slike råd finnes på samtlige skoler i Norge og disse samarbeider om elevenes læringsmiljø. Det psykososiale læringsmiljø, paragraf 9a-3 har blitt flere skolers satsningsområde. Som et eksempel har Bærumskolen elever og FAU representerer nesten dobbelt så mange foreldre. I Bærum har kommunens foreldreutvalg to satsningsområder: mobbing og seksuell helse. Seksuell helse er noe foreldre i forlengelse av FAU kan bidra til at skolene prioriterer. Det handler like mye om å sette fokus på seksualitetens lyse sider som de mørke sider av seksualiteten. Elevene skal også kunne bli kunnskapsrike og lykkelige på dette feltet, slik kan de bli best rustet til å møte utfordringer i løpet av sitt liv. Ideelt skal skolen stå for den faglige åpenheten og hjemmet for den private åpenheten. Fra skoleutstillingen LYST! bedre kår for seksualundervisning på grunnskolenivå, for videregående skole derimot er seksualundervisning mindre prioritert enn noen gang. Dette er tankevekkende når vi vet fra forskning at denne aldersgruppen er aller mest utsatt for å oppleve uønskede seksuelle handlinger, seksuell trakassering, kjønnssykdommer, ufrivillig svangerskap, 48 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

49 Foto: Office.com Foto: Truls Melbye grooming og date rape. Det er ikke bare skolemyndigheter, men også foreldre må ta på alvor den kulturen barn og ungdom vokser opp i. Det er behov for å få mer fokus på seksualoppdragelsen hjemme og å få mer fokus på seksualundervisningen på skolen. Begge deler er like viktig. På dette området er det også viktig å få etablert et godt samarbeid og oppfølging. Barn og ungdoms seksuelle helse, både den fysiske, psykiske og sosiale blir best ivaretatt når ansvarsfulle voksne og fagfolk rundt dem tar sin del av et felles ansvar. Og foreldre har det største ansvaret. Det er blitt stadig flere aktører som formidler kunnskap og syn på seksualitet. For å være motvekt til ufaglært eller useriøs formidlingen må foreldreutvalgene og skolene etablere et bedre samarbeid. Kanskje skal foreldre forlange obligatorisk seksualundervisning? Be skolemyndigheter om å gi prøver og karakterer slik at elevenes kunnskap og kompetanse blir målbar. Dette kan være et tiltak for å kvalitetssikre at seksualundervisning blir prioritert av skolen. seksuell helse er noe foreldre i forlengelse av FAU kan bidra til at skolene prioriterer Alle elevar har ei lovfesta rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. 9a Vedtektene slår fast at alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Loven skal sikre elevene sin rett til et godt læringsmiljø og den styrker foreldra og elever sin rett til å klage. Samtidig har skolen fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet. Arbeidsmiljøloven er en del av Opplæringslova. FUG oppnevnes av Kongen i statsråd for perioder på 4 år og består av leder, nestleder, 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. FUGs sekretariat består av 10 ansatte og holder til i Oslo. Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i skolen. Medlemmene skal ha arbeidet aktivt som foreldrerepresentanter i FAU, på skole- eller kommunenivå. FUG ble opprettet i 1976 og er lovhjemlet i opplæringsloven Det nåværende FUG ble oppnevnt 14. januar Sexologi : Seksualundervisning,

50 HELSE R FSU mye mer enn kondomer! TEKST: CHRISTIAN HALLAN Helsestasjoner, foreldre og lærere bør ta en titt på RFSU sine nye nettsider. Der er det blant annet nye filmer, en sex-ordbok og morsomme tiltak for kåte russ. Vi har spurt Christian Hallan, vikarierende markedssjef i RFSU Norge, om han kan fortelle litt om deres historikk og hva de gjør for norske ungdommer i dag. RFSU NORGE AS er nok mest kjent som kondomprodusent, men de færreste vet at vi er eiet av en ideell stiftelse og at seksualopplysning har vært og fremdeles er drivkraften! Gjennom utdanning og opinionsdannelse ønsker vi å stikke hull på fordommer, utbedre kunnskapsbrister og øke kvaliteten på den seksuelle helsen, både i Norge og internasjonalt. Vi kom i fjor med nytt materiell! Last ned gratis på: Norsk/RFSU/ Foto: RFSU ved århundreskiftet endret man strategi, og byttet ut pekefingeren med en humoristisk tilnærming Salg av kondomer var et stort tabubelagt område da RFSU Norge startet opp. Man søkte snart om å etablere et samarbeid med Helsedirektoratet slik at man i fellesskap kunne arbeide med å påvirke det norske folk til å benytte kondom som prevensjonsmetode. RFSU Norge AS, er et datterselskap av RFSU AB som eies av den ideelle organisasjonen RFSU, Riksförbundet för Sexuell Upplysning. I Norge arbeider vi både ideelt med holdningskampanjer og opplysning om sikker og lystfull sex, og kommersielt med salg og markedsføring av våre produkter. Alt overskudd fra den kommersielle delen er med på å finansiere den ideelle delen. RFSU i Norge gjennom tidene RFSU Norge AS startet opp sin virksomhet og etablerte kontorer i Oslo i juni Porteføljen bestod kun av kondomer den første tiden. 50 En av de første og mest kjente kampanjene fra det første tiåret i Norge var kampanjen: I natt får 36 nordmenn gonoré. Denne kampanjen ble kjørt i Sexologi : Seksualundervisning, 2011

51 Foto: Office.com Foto: Office.com 1976 og vakte mye oppsikt, men det nyttet. Norge lyktes, som ett av de første landene i verden, å minske smitten av gonoré. I de tre årene kampanjen ble kjørt i Norge minsket gonorétallene drastisk fra ca til og tallene holdt seg lave. Tallene er fortsatt lave, men de siste årene har vi igjen sett noe oppblomstring. I dag utgjør fortsatt kondomer størsteparten av salget vårt, og vi er en sterk markedsleder i Norge og Norden. Glidemidler og intimprodukter utgjør også en stor del av vår omsetning. RFSU jobber kontinuerlig med produktutvikling og det planlegges flere nyheter fremover. Produktutvikling har et hovedmål for øye skape ytterligere salg som igjen skaper mer overskudd til våre ideelle prosjekter. RFSU har produsert brosjyrer om prevensjon, kjønnssykdommer og generell seksualopplysning. For fremtiden vil informasjon bli konsentrert rundt internett grunnet både miljøbesparelsene og økonomi. Primo 2011 lanserer RFSU Norge på sine hjemmesider, oppdatert informasjon om emner som prevensjon, kjønnssykdommer og hiv, graviditet og abort, kropp og kjønn, sex i praksis, seksuelle problemer, sex gjennom livet og sex-abc. Sidene er diskret illustrert og skal være i et format som personell ved helsestasjoner kan skrive ut eller privat i egne hjem. Innholdet er skrevet i en lett og nøytral tone og er godkjent av styret. Styret består av Dr. Britt- Ingjerd Nesheim, Dr Kjell Olav Svendsen, Katarina Knutz og Tone-Berit Lintho. Norsk/RFSU-Norge/RFSUs-historie-i-Norge/ Kampanjen huskes den dag i dag, og denne typen pekefingerkommunikasjon ble brukt videre i kommunikasjonen gjennom 80- og 90-tallet. Ved århundreskiftet endret man strategi, og byttet ut pekefingeren med en humoristisk tilnærming. RFSU Norge AS jobber med å markedsføre RFSU og påvirke til økt kondombruk i Norge. Dette gjøres både gjennom rene kommersielle kanaler, og via opplysningsvirksomhet. Vi er tilstede på festivaler og russetreff med gratis kondomer og brosjyrer. Verdens Aidsdag og Verdens Prevensjonsdag er også to arrangementer vi er dypt engasjert i. Fra WHOs seksuelle rettigheter: Retten til å foreta frie og ansvarlige valg. 1. desember er FNs internasjonale AIDS-dag. 25. september er FNs internasjonale prevensjons -dag. RFSU i dag Sexologi : Seksualundervisning,

52 Foto: Privat HELSE H elsestasjon og gutter INTERVJU MED ANDREAS PERSSON TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN OG GRETE LIND I tillegg til skolens seksualundervisning kan ungdom få informasjon og hjelp fra egne helsestasjoner. Hvilke ungdom benytter seg av slike tilbud? I følge Helsedirektoratet skal alle kommuner i Norge ha en Helsestasjon For Ungdom, HFU. De skal være et supplement til den obligatoriske skolehelsetjenesten. Helsestasjonene har røtter helt tilbake til 1914 da Norske Kvinners Sanitetsforening etablerte sine stasjoner. Disse var et resultat av kvinnenes kamp for like rettigheter og retten til seksualopplysning for alle. gjennomsnittsbrukeren av HFU ei jente mellom 16 og 20 år som ønsker råd om prevensjon Det er ikke lovpålagt hvor mange timer helsesøster skal bruke til seksualundervisning på skolene. Det er opp til hva hver enkelt skole ønsker at helsesøstrene skal bidra med. I dag hender det at en ansatt ved en HFU vet mer om ungdommenes kjærester og prevensjonsvalg enn foreldrene. I tillegg til fastlegen, helsestasjon og skolehelsetjenesten har ungdom i aldersgruppen (24) år et gratistilbud. Vi har per i dag 331 HFU i Norge. Åpningstidene varierer mye, noen har for eksempel åpent bare en kveld i uken. I følge tiltaksplaner for skolehelsetjenesten og HFU er målet: å arbeide for å fremme den totale helse blant ungdom; fysisk, psykisk og sosialt å forebygge uønsket svangerskap og abort Tjenestene er organisert av kommunehelsetjenesten. De fleste HFU driftes av helsesøster, som er en sykepleier med spesialutdanning. De aller fleste HFU har lege tilknyttet. Noen har også personell fra kommunal psykiatrisk tjeneste. Mange av helsestasjonene opplever kø på venterommet. De ønsker å utvide tilbudet, da behovet er tilstede der. Ildsjeler ansatt på HFU søker stadig om å få bedre økonomiske rammer fra kommunene. Gjennomsnittsbrukeren av HFU er ei jente mellom 16 og 20 år som ønsker råd om prevensjon. I de kommunene der skolehelsetjenesten på videregående skoler er styrket, ser det ut til at flere under 16 år og flere over 20 år benytter HFU tilbudet. Guttene er i mindretall. Problemstillingene som presenteres er variert. Noen ungdom- mer trenger prevensjon og klamydiatesting, mens andre sliter med psykososiale problemstillinger. Andreas Persson Hvordan få flere gutter til å bruke HFU? I følge noen spørreundersøkelser ønsker guttene ikke egne dager/ kvelder. Mange steder har forsøkt egne guttekvelder uten at dette har ført til økt besøk. HFU for gutter i Asker er et unntak. HFU i for eksempel Sandvika hadde 4589 ungdommer på helsestasjonen i 2010, av dem var det 427 gutter. Gutter har og behov for å kommunisere om forelskelse, identitet, seksualitet, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), problemer i hverdagen og rus. Men hvor og hvordan gjør de det? De høye klamydiatallene blant 52 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

53 Foto: Office.com Foto: Office.com som har åpent alle hverdager, der fagpersoner jobber heltid og på den måten kan tenke langsiktig. Dette kan legge bedre grunnlag for utviklingsarbeid og eventuell forsking. Har vi mer tid og kontinuitet kan vi treffe andre ansatte på HFU og samordne arbeidet. Man kan også rette arbeidet mot grupper med ungdommer med spesielle behov. Alt dette er tidkrevende, men for viktig til ikke å bli prioritert. HFU i Norge trenger å få mer ressurser helt enkelt! ungdom blir ikke redusert hvis guttene ikke tester seg. Hvordan kan man nå ut til flere gutter med informasjon om at klamydia ofte er symptomfri, og lett kan testes med en urinprøve? De fleste ansatte på HFU er kvinner. Sykepleier, sexologisk rådgiver og kjønnsviter Andreas Persson har erfaring fra helsestasjoner i Sverige (Ungdomsmottagning). I dag jobber Andreas Persson på Engen Helsestasjon i Bergen. De hadde 5910 konsultasjoner i Samme tall for 2009 var Antallet gutter for 2009 var 856, og samme tall for 2010 var Det vil si 19 % av alle besøk var gutter. det finnes samtidig mange måter å være mann på Andreas, hva er de største forskjellene på norske og svenske helsestasjoner for ungdom? Tilgjengelighet. I Sverige har helsestasjonene åpent dagtid mandag til fredag. Ofte også som kvelds-helsestasjon en gang i uken. De fleste besøk er også avtalt, men det finns også alltid akutttimer. Det er ansatt en sekretær som ordner timebestillingene. Det gjør arbeidssituasjonen mer oversiktlig. Som personell vet du at du har 30 minutter til en samtale med den gutten eller jenta innen neste besøk kommer. For pasientens del innebærer det mindre venting. Norge har egne nettsider for ungdom (http://klara-klok.no/), har Sverige tilsvarende tilbud? Ja, ungdom i Sverige har også en egen webside (umo.se). Der legges det ut informasjon og videoer hvor innsendere får svar på deres spørsmål. Dette gjør at vi når de ungdom som ønsker anonymitet eller har andre kommunikasjonsmønstre enn å besøke en HFU. Fordeler i Norge er at personell som arbeider i Skolehelsetjenesten også ofte er ansatt på HFU, noe som innebærer en kontinuitet i oppfølgingen av mange ungdommer over flere år. Samtidig er det enkelte ungdommer som er mer komfortable med tilbudet når stasjonen ikke er tilknyttet skolen. Er det noen utfordringer du vil si noe om med tanke på norske og svenske HFU? Jeg tror at man kan ha en mer helhetlig tilnærming på en helsestasjon mange steder har forsøkt egne guttekvelder uten at dette har ført til økt besøk I Sverige hadde vi også et nettverk med mannlige HFU-ansatte som traff hverandre hver måned og diskuterte ulike tema. Det var utviklende og lærerikt. Hva er tallene i dag på antall registrerte klamydiatilfeller i Sverige kontra Norge? Norge ligger noe høyere enn Sverige. Årsaken kan være at det er en mye strengere smitteoppsporing i Sverige. Hvorfor tror du det er færre gutter enn jenter som bruker HFU? For å ta det mest åpenbare først: mange jenter kommer til HFU for å få p-piller. De behøver også komme tilbake for å fornye resepten. Dette er jo aldri et tema for gutter. Men årsakene er flere. Sexologi : Seksualundervisning,

54 Foto: Svein Øverland HELSE Om du som gutt kommer inn på en helsestasjon og det bare sitter jenter i venterommet og alle som jobber der er kvinner, så opplever nok ganske mange gutter at det her er kanskje ikke rett plass for guttespørsmål. Det gjelder å skape et miljø som gjør at guttene føler seg velkomne. Man skal være klar over at unge prater mye med hverandre, jungeltelegrafen skal ikke undervurderes. Jeg tror også at gutter og menn, dessverre, har en større sperre for å søke hjelp. En jente får under oppveksten kanskje høre av sin mor at det er viktig og regelmessig gå til en gynekolog, men hva sier foreldre til guttene? Hvilke signaler gis han under oppveksten? Mange gutter savner et språk som de kan bruke når de vil prate. det finnes ingen raske enkle løsninger for å få opp besøkstallet for gutter. Man må jobbe på flere plan og langsiktig spørsmål som guttene ikke stiller til en kvinnelig sykepleier. Og omvendt så hadde kanskje jentene hatt en barriere for noen spørsmål hvis alle ansatte på helsestasjonen var menn. Brosjyrer og informasjonskampanjer for gutter skal ha all ære, men det kan ikke erstatte det personlige møtet. Det finnes ingen raske enkle løsninger for å få opp besøkstallet for gutter. Man må jobbe på flere plan og langsiktig. Har du noen undersøkelser som viser at dette tiltaket har fungert? Helsestasjonene i Skåne er ett bra eksempel på dette. Der har HFU fått mannlige sykepleiere og besøkstallene for gutter har økt. Jeg tror ikke det er gjort en undersøkelse med kontrollgruppe i forhold til dette. Mitt inntrykk fra besøkstallene fra Skåne tyder på at der man ansetter en mann stiger antallet gutter etter en tid. Noen lover, rapporter og forskrifter: Lov om helsetjenesten i kommunene, 19. november 1982 nr 66. Lov om vern mot smittsomme sykdommer 5. august 1994 nr 55. Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr 74. Forskrift 3. april 2003 nr 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forebygging av uønsket svangerskap og abort. Handlingsplan (1-1096B) Rundskriv 1-1/2006. Innføring av fast bidragssats for dekning av utgifter til hormonell prevensjon. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Oversikt fra Barne- og Likestillingsdep. Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder Opplæringslova og forskrifter kap 9a elevenes skolemiljø. Forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse. Samtidig hører vi ofte at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn en har som helsepersonell, bare det går an å snakke med personalet! Det ligger noe i det, men jeg mener at menns erfaringer usynliggjøres i dagens system. Det finns samtidig mange måter å være mann på. Dette kan jeg formidle til guttene jeg treffer. Utvide de rammer vi forventes å leve i som menn. Sette spørsmålstegn i forhold til stereotype maskuliniteter som hindrer personlig vekst og helse. Jeg etterlyser et kjønnsperspektiv, ikke bare på HFU, men i helse og helsesektoren generelt. Her finnes veldig mye viktig arbeid å gjøre. Er det ikke et spørsmål om kvalifikasjoner og egnethet? Jo, men jeg tror at jeg får en del 54 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

55 Foto: Office.com Er helsetjenesten fordomsfri? BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Hovedforfatterne av denne viktige fagboka har bakgrunn i henholdsvis sosionomutdanning og allmennmedisin. Boka består av en rekke fagartikler som tar opp hvordan møte alle uten fordommer. Du vil sannsynligvis ha et mindre heteronormativt språk etter å ha lest denne boka. Boka er ment for de som jobber på helsestasjoner og deres samarbeidspartnere i skole og helsetjenesten. Lite om onani, og klitoris er ikke avbildet i oppdatert anatomi. Boka har ikke register bak. Ohnstad, A., Malterud, K.(2006). Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta. Samlaget. 183 sider. ISBN: Ressursbok for helsestasjoner BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Boka henvender seg først og fremst til fagfolk. De 208 sidene er skrevet av to erfarne helsesøstre med tilleggsutdanning i pedagogikk. Boka er ment for de som jobber på helsestasjoner og de som samarbeider med i skolehelsetjenesten. Tekstene viser til nasjonale mål, rutiner og praksis. En flott bok for de som vil vite om helsestasjonenes arbeid for ungdom. Dette er nyttig for dem som driver seksualundervisning. I boka er det derimot ikke nevnt at onani kan være en strategi for blant annet å utsette samleiedebut. Det er lite om den positive seksualiteten og det er ingen illustrasjon av klitoris i oppdatert form og størrelse. Boka har register bak. Økland, T., Glavin, K. (2005). På ungdommens premisser, Helsestasjon for ungdom. Akribe. 208 sider. ISBN: ( ) WHO Seksualiteten er en integrert del av personligheten til alle: menn, kvinner og barn. Det er et grunnleggende behov og et aspekt ved å være menneske som ikke kan sees atskilt fra andre aspekter ved menneskenes liv. Seksualiteten er ikke synonymt med samleie, og det er ikke hvorvidt vi har orgasmer eller ikke, og det er ikke summen av vårt erotiske liv. Seksualitet er så mye mer: det er energien som motiverer oss til å finne kjærligheten, kontakt, føle varme. Intimitet er uttrykt i den måten vi føler, lytter, berører og blir berørt; det handler om å være sensuell og seksuell. Seksualitet påvirker tanker, følelser, handlinger og interaksjoner og dermed våre mentale og fysiske liv. Sexologi : Seksualundervisning,

56 Foto: Privat HELSE H elsestasjon med over 40 års erfaring TEKST: SIV GAMNES SEX og SAMFUNN er ingen typisk helsestasjon. Denne har over besøkende. Redaksjonen har invitert daglig leder, sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning Siv Gamnes til å fortelle om deres seksualundervisning, og om hva de gjør for å få flere gutter til å benytte seg av klinikken. Redaksjonen gratulerer landets største klinikk for ungdom og seksualitet. De har 40-årsjubileum i år! De har røtter tilbake til den sosialistiske bevegelsen på 70-tallet som blant annet kjempet for kvinnens rett til selv å velge prevensjon og abort. De kjemper for seksuelle rettigheter i dag også. Sex og samfunn er ikke bare en stor ressurs i hovedstaden, men også i landet for øvrig. De er et kompetansesenter på ung seksualitet og arbeidet drives gjennom tiltak som poliklinikk, telefon-/ mail-tjeneste, undervisning og hospitering, deltagelse i samfunnsdebatten og utarbeidelse av bøker, brosjyrer og undervisningsmateriell for ungdom. Daglig leder, sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning Siv Gamnes får ordet: Unges seksuelle helse er det overordnede mål for vår virksomhet. Metodene vi bruker er kveldsklinikk, seksualpolitisk arbeid og undervisningen. Viktige forutsetninger for seksuell helse er at den unge har tilstrekkelig kunnskap til å ta informerte valg og handlinger, og selvtillit og styrke nok til å tro på egen evne til å velge og handle. De trenger lett tilgjengelig prevensjon og helsehjelp og å bli møtt med åpenhet og respekt omkring seksualitet. Siv Gamnes Undervisningsplan 10. klasse Personalet som jobber med undervisning på senteret har utarbeidet en undervisningsplan for 10. klasse, undervisningen er utviklet fra de erfaringene vi har gjort i de 18 årene vi har hatt undervisningstilbud hos oss. En undervisningsplan er viktig for profilering av det vi arbeider med. Den er viktig for effektiv kvalitetssik- ring, evaluering, forskning, fagutvikling og presentasjon av undervisningen for myndigheter og brukere. For å fremme mer målrettet undervisning er det utarbeidet nye målformuleringer som vektlegger de unges vekstog kompetansemuligheter og seksuallivets lysere sider. Undervisningsplanen beskriver undervisningens plass i senterets totale virksomhet, undervisningens mål, innhold og metoder. Planen er organisert rundt fire hovedtema: selvbestemt seksualitet, selvbestemt gravid, seksuell trivsel og sikrere sex. Ny publikasjon, Seksualundervisning, en veileder Med utgangspunkt i den nye undervisningsplanen har den gamle undervisningspermen blitt erstattet av en ny publikasjon som vi har kalt Seksualundervisning, en veileder. Veilederen består av undervisningsplanen hvor undervisningens innhold og metoder er detaljert beskrevet med illustrasjoner. Hensikten med veilederen er å være en hjelp til lærere og andre som skal undervise i emnet, uten å ha lang erfaring og mye kunnskap 56 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

57 Foto: Amoroteket Foto: Amoroteket om seksualitet. All innhold i veilederen ligger på en minnepinne som følger med permen. Veilederen kan bestilles hos oss. Seksualundervisning 10. klasse Siden 1992 har alle 10.-klasser i Oslo fått tilbud om 2 ½ times seksualundervisning ved senteret de siste to årene obligatorisk. Skoleåret 2009/10 har vi undervist drøyt 160 klasser. Ved Sex og samfunn er det seks ansatte på dagtid som deler på undervisningen. Alle seks er i utgangspunktet sykepleiere, men med ulike videreutdanninger som helsesøster, psykisk helse eller sexologisk rådgiving. Opplæringen av nye undervisere skjer via observasjon av noen erfarne. De som underviser bruker undervisningsveilederen som mal, men alle setter etter hvert sitt eget preg på hva som sies, hvordan og i hvilken rekkefølge. Ved jevne mellomrom evalueres undervisningen og vi gjennomfører personalmøter der vi tar opp tematikk, problemstillinger og gir hverandre tilbakemeldinger på undervisningsopplegget. Vi har også besøkt steder i Norge og i utlandet der vi ser og lærer hvordan andre underviser i seksualitet. Årlig har vi besøk av hospitanter (helsepersonell som har ansvar for seksualundervisningen i sin jobb) som overværer undervisningen vår. Seksualundervisning videregående skole De siste to år har alle videregående skoler i Oslo fått tilbud om frivillig seksualundervisning for sine avgangselever. Undervisningen tar utgangspunkt i undervisningsplanen for 10. klasse. I tillegg er det mer vekt på elevaktive metoder og på temaene selvbestemt seksualitet og kommunikasjon om sex. Vi er tatt godt imot på skolene, og elevenes skriftlige evaluering viser meget høy tilfredshet med undervisningen. Vår seksualundervisning kan være ett bidrag til at ungdommen får økt kunnskap, selvtillit og styrke til å ta egne valg. Måten vi er i undervisningssituasjonen og hvordan vi responderer på elevenes innspill, kan bidra til å fremme respekt og åpenhet omkring ung seksualitet. Sex og samfunn ligger litt over landsgjennomsnittet med tanke på antall besøk av gutter. I 2009 var det 78 % jenter og 22 % gutter. Totalt hadde de besøk i Gjennomsnittlig per kveld kom det 61 ungdommer. Sex og samfunn ble besøkt av 2580 gutter i Bemanning per kveld består av 3 leger, 2 sykepleier/ helsesøster, 1 sexologisk rådgiver og en resepsjonist. De har åpen kveldsklinikk mandager til torsdager mellom kl og for ungdom under 25 år som befinner seg i Oslo i åpningstiden. Redaksjonen har stilt Siv Gamnes noen spørsmål: Hva tenker du er grunnen(e) til at gutter er i mindretall på helsestasjoner? Hvor mange gutter kommer til dere utenom skolebesøkene? -De tallene som er nevnt over, er tall utenom skolebesøkene. Skolebesøk kommer i tillegg til de besøkene som ble registrert i I 2010 hadde vi konsultasjoner ved kveldspoliklinikken. Av dem var det gutter, ~22 %. Hva er din erfaring, betyr det mye for guttene at helsestasjonen kan stille med en mannlig ansatt? -Jeg tror nok at det har betydning for en del gutter. Kanskje de mener seg bedre forstått av en av samme kjønn? Men vi har også eksempler på det motsatte; gutter som ønsker kvinnelig lege/ sykepleier. Fordelen hos oss er at alle kan velge kvinnelig/ mannlig ansatt stort sett hver åpningskveld uten å måtte forklare hvorfor. Hvor mange menn har dere ansatt? -Vi har 15 menn ansatt av totalt 45 ansatte Hvilke tiltak gjør dere for å få flere gutter til å benytte deres tjenester? -Vi har ingen spesifikke tiltak for å få gutter hit. Det vi fanger opp av signaler fra gutta, er at de opplever det som positivt å komme hit for her får de svar på akkurat det de spør om og hjelp til det de ber om, raskt og effektivt. Jeg tror det er svaret på å få gutter til å benytte tjenesten hjelp dem med det de ber om og ikke noe snikk-snakk. Les mer: 7. april er Verdens helsedag Sex og Samfunn. (2010). Revidert Metodebok. Seksualundervisning en veileder. 198 sider. Bestilling sendes per e-post til Sexologi : Seksualundervisning,

58 HELSE L egestudent i klasserommet TEKST: MSO TROMSØ MSO (Medisinernes Seksual Opplysning) er en partipolitisk og religiøst uavhengig studentorganisasjon drevet av medisinstudenter. MSO ble opprettet i 1973 og finnes ved alle de fire medisinske fakultetene i Trondheim, Tromsø, Oslo og Bergen. For å drive seksualundervisning i regi av MSO må du være medisinstudent, dette i følge Helsedirektoratet som støtter MSO. -Vi underviser for det meste skoleungdom i aldersgruppen år i Nord-Norge, hovedsakelig i Tromsø. I tillegg har vi hatt, og ønsker å ha, undervisningsopplegg for asylmottak, helsesøsterutdanningen og lærerutdanningen, samt andre interesserte institusjoner. Målet til MSO er å redusere antallet uønskede graviditeter, hindre spredning av seksuelt overførbare infeksjoner og å jobbe for at ungdom skal få et positivt forhold til sin egen og andres seksualitet. -Undervisningsopplegget utføres av to medisinstudenter i elevenes egne klasserom. I denne undervisningsdelen skal det ikke være lærere eller andre voksne, som elevene kjenner eller omgås, til stede. Meningen er at elevene skal møte noen fremmede som ikke vil konfrontere dem med deres kunnskaper og synspunkter i hverdagen. Ved å bruke unge medisinstudenter oftest en kvinnelig og en mannlig tror man at elevene lettere kan identifisere seg med underviserne. Håpet er også at underviserne i noen grad vil kunne gjøre legerollen og denne delen av helsevesenet til noe nærmere, mer konkret og mindre avskrekkende. -Et undervisningsopplegg varer enten tre eller seks skoletimer, og på denne tiden går vi igjennom følgende temaer: Pubertet/seksuell utvikling, grunnleggende anatomi/fysiologi på reproduksjonsorganene, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg tar vi opp en del temaer knyttet til seksualitet hvor man legger vekt på elevenes egne tanker og holdninger. Disse inkluderer: Forelskelse, homofili, samleiedebut, sex og rus, seksuelle overgrep og abort. Undervisningen legger her stor vekt på å få elevene selv til å delta i diskusjoner om de ulike temaene. Målet er å bevisstgjøre ungdommene og få dem til å gjøre seg opp holdninger og meninger om ulike situasjoner, slik at de er bedre forberedt dersom de skulle havne i en vanskelig situasjon eller stilles overfor viktige valg. Likeledes tror man at en del misforståelser blir oppklart gjennom diskusjonene, og at man får frem et helhetlig og nyansert bilde innenfor de ulike temaene. Underviserne bruker rollespill og historier for å innlede til, eller illustrere, ulike temaer. " Man kan kontakte oss ved å sende mail til: Alle MSO-avdelinger har egne hefter. Heftet til MSO Tromsø oppdateres jevnlig og er på 67 sider. Det er ment for undervisere på ungdomskolen og som ressurs internt i MSO. Heftets styrke er at det understreker også at onani kan gjøres sammen. De har ikke oppdatert anatomitegning av klitoris og lite illustrasjoner. 58 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

59 Foto: Nina Aldin Thune G TEKST: HAAKON AARS jør sexologi obligatorisk for medisinstudenter! Det er ikke bare lærerstudenter som er uten obligatorisk seksualvitenskap. Dette gjelder også medisinerstudentene. Det er bekymringsverdig at faget sexologi og seksuell helse som angår alle aldre og som betyr så mye for livskvaliteten for den enkelte ikke er mer obligatorisk på undervisningsplanene i Norge, sier spesialist i psykiatri Haakon Aars. Sexologi som fag og vitenskap vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet. Det er læren om kjønnene og kjønnslivet, altså seksualvitenskap. Det er læren om sentrale dimensjoner i alle menneskers liv som forplantning, tilfredsstillelse av biologiske behov, lyst og nytelse. Begrepet seksualitet definerer en personlighetsdimensjon og ikke bare menneskets erotiske kapasitet. Seksualitet handler om nærhet, både fysisk, følelsesmessig og intellektuell, om nytelse og sjenerøsitet, lekenhet, ømhet og begjær, og om seksuell undervisning og åpenhet om seksualitet kan bidra til å løse ting som ellers kan feste seg og skape problemer lyst. Og seksualitet handler om problemer som kan oppstå større, men også mindre som vi ofte trenger hjelp utenfra til å løse. Opplysning, undervisning og åpenhet om seksualitet kan bidra til å løse ting som ellers kan feste seg og skape problemer, både for par og den enkelte. Seksuelle problemer vil alltid forekomme som en integrert del av de aller fleste kroniske sykdommer og funksjonshemninger. Seksualiteten må det derfor alltid tas hensyn til, og den må tas med som en del av den helhetlige behandlingen ved slike tilstander, for eksempel ereksjonsproble- Hippokrates, legekunsten far, i undervisning medisinerstudiet for noen år tilbake. mer ved diabetes, anejakulasjon etter Det henstilles til de ulike fakulteter og operasjon av cancer prostata eller faglige miljøer i Norge å bringe dette nedsatt seksuell lyst ved hypogonadisme. Det er derfor med stor be- faget tilbake som en obligatorisk del av undervisningen av medisinerstudenterkymring man opplever at faget sexologi og seksuell helse ikke lenger står på undervisningsplanene for legestudiet ved de fleste medisinske fakulte- Haakon Aars er Spes. i psykiatri. Master of Public Health (MPH). Spes. i ter i Norge. Så langt undertegnede vet klinisk sexologi (NACS). Han har drevet forkommer det bare sporadisk undervisning innen sexologi på noen fakul- Norge og internasjonalt. Aars kom i med undervising i en årrekke både i teter. Tidligere var det i det minste et 2011 ut med Europas første fagbok ett-dags seminar om sexologi for medisinerstudenter ved Universitetet i om menns seksualitet. Oslo, noe som ble tatt bort fra undervisningsplanen etter omlegging av Sexologi : Seksualundervisning,

60 HELSE L hbt på timeplanen TEKST: LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) sitt mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. Å hjelpe skolen og helsevesenet med etablering av gode holdninger til lhbt, er en viktig del av LLHs hverdag. Derfor har vi i en årrekke, sammen med vår egen ungdomsorganisasjon - Skeiv Ungdom, drevet utstrakt besøksvirksomhet i skoleklasser over hele landet. Skeiv Ungdom drifter også Ungdomstelefonen, et tilbud til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, seksuell orientering, forelskelse, aktivitetstilbud eller sikrere sex. I forhold til skolen har LLH både jobbet med å få inkludert lhbt-perspektivet i planene for fagene, samt evaluert nye skolebøker i den hensikt å fremme ikke-heteronormative læremidler gjennom LLHs lærebok-pris. LLHs fylkeslag i Trøndelag har også vært med på å utvikle undervisning om seksualitet, et undervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunnskole og videregående skole - Rosa kompetanse er et helseprosjekt i regi av LLH. Målet med prosjektet er å hjelpe de ulike profesjonene i helsevesenet til å nærme seg temaet homofili på en måte som gjør at homofile og lesbiske kan være åpne i sitt møte med helsevesenet. Sammen med et stort nettverk av fagfolk fra helsesektoren har prosjektet utarbeidet et undervisningsopplegg som tilbys til profesjoner, kommuner og arbeidsplasser innen helse- og sosialsektoren over hele landet. Metodisk jobber vi med utgangspunkt i at det er den enkelte ansatte som selv vet best hvordan han eller hun vil nærme seg tema. Vi tilbyr noen perspektiver som den enkelte yrkesutøver selv velger å bruke på den måten de kjenner seg mest komfortable med. Gjennom kunnskapsøkning, øvelser og refleksjon har flere hundre helse- og omsorgsarbeidere over hele landet fått økt sine ferdigheter i forhold til å møte homofile og lesbiske med forståelse, innsikt og åpenhet. Ønsker du å vite mer? Fra WHOs seksuelle rettigheter: Retten til seksuell frihet betyr også retten til å elske hvem man vil. 60 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

61 Sexologi : Seksualundervisning,

62 Foto: Privat TILPASSET OPPLÆRING V ernepleieren tar ordet INTERVJU MED BERNT BARSTAD TEKST: SVEIN ØVERLAND Bernt er en stor fyr. Du merker at han er i rommet. Han følger med på det du sier, og du merker raskt at han er til stede både i rommet og samtalen. Han er en fin fyr, en fyr som vil andre vel. En fyr som lenge har vist vei for hvordan man kan hjelpe sårbare grupper til å få et bedre seksualliv. Bernt Barstad har lang fartstid både innen sexologi og habilitering, og var utdannet på det første kullet i sexologi i Agder i Hans spesialområde er utviklingshemming og sexologi, men hans kompetanse og interessefelt går langt utover dette. Du kan møte Bernt på habiliteringstjenesten i Sør-Trøndelag, i hans privatpraksis i Trondheim, lese intervju av ham i VG, som dykker på dypet av Trondheimsfjorden, som talsmann for "Redd ridderne" og " Jamtlandicums venner", eller på konsert som ihuga fan av en mengde obskure band i Trondheimsregionen. Uansett; Bernt gjør seg bemerket. Han er en stor og fin fyr på mange måter og på mange ulike arenaer. - Både ja og nei. Det som er felles for alle gruppene er at de ofte er sårbare og har ofte kommet skeivt ut i forhold til seksualitet. I gruppe vil de ofte dele hemmeligheter, men de gir forskjellig kontakt og informasjon om man snakker med dem i en gruppe eller ikke. Jeg husker for eksempel ei jente jeg jobbet med på en barneverninstitusjon som sa alle de tøffe tingene i gruppa. Dette var en jente som gikk for å være svært hetero-erfaren, men som når vi var alene fortalte hun at hun var lesbisk. de snakker mindre utilslørt og mer direkte enn oss andre Intervjuet foregikk på følgende måte: Jeg sendte ham en mail på søndag kveld. Han svarte mandags morgen. Jeg spurte når det passet, han svarte "en gang i løpet av dagen", jeg ba ham komme innom når vi begge hadde tid, og klokka ett var alt i boks. Sånn kan det gjøres når man både er åpen, fleksibel og effektiv. Du arbeider både med utviklingshemmede, ikkeutviklingshemmede og ungdom med atferdsvansker. Er det stor forskjell på hvordan du møter disse gruppene? Bernt Barstad Men uansett gruppe, så er de alle forskjellig, og mer ulike enn like i forhold til "sin" gruppe. Når det gjelder utviklingshemming, så er det dessuten viktig å skille mellom grader av utviklingshemming. Ofte ligger de jeg snakker med i grenseområdet for utviklingshemming og normalområdet. 62 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

63 Foto: Office.com I forrige nummer var et av temaene hyperseksualitet. Historisk har ofte kvinner med utviklingshemming blitt beskrevet som hyperseksuelle og umoralske. Hva synes du om det? -Jeg opplever ikke at de er mer hyperseksuelle enn andre. Men når man snakker med personer med utviklingshemming kan det ofte virke som om de er mindre påvirket av negative opplevelser. Om en opplevd voldtekt kan de for eksempel si at "sånn Tenker du at det å snakke om dette og seksualitet generelt er veldig forskjellig fra disse grupper og andre? -Ja, det tror jeg. Innen habiliteringsfeltet har man nå også fått mer kontakt med personer med autismespekterlidelser. Felles for disse og de andre gruppene er at man må kommunisere mer tydelig, mer konkret. Mye av terapi og sexologi benytter seg av metaforer. Det vil ikke være effektiv her. Man må også forklare, undervise og demonstrere mer. Så du tenker at sexologisk kompetanse er nødvendig for å få det til? skjer jo av og til når jeg er full". Hva mener du med virker? Tenker du at det er slik eller at de fremstår som om det er slik? -Det er vanskelig å svare på. Det er vel heller slik at utviklingshemmede gjør de samme gærne tingene som andre. Men ofte er de bare mindre bluferdige, de snakker mindre utilslørt og mer direkte enn oss andre. Ofte er det vel heller såkalte "moralske" personer som utnytter de utviklingshemmede enn at de er hyperseksuelle. Men jeg opplever at utviklingshemmede ofte opplever vanskeligheter på det sosiale området først når de kommer i puberteten. De er usikre på det sosiale og kan da bruke sin seksualitet for å holde på kontakten eller øke statusen sin. Og slikt kan vel ødelegge for dem på sikt? -Ja, og det ser man tydeligere nå med bruk av de sosiale mediene. Etter hvert som utviklingshemmede og andre sårbare grupper har fått tilgang til PC og internett, vil mange kunne bruke for eksempel Facebook og MSN til slik kontakt. Jeg tror det er en stor usikkerhet i hjelpeapparatet om hvordan man skal forholde seg til dette. -Ja, det tenker jeg. Jeg tenker at det her også er viktig å kjenne skillet mellom seksuell erfaring og seksuell kompetanse. Mange utviklingshemmede kan for eksempel ha lang seksuell erfaring, men mangle kompetanse på for eksempel onani. Med å veilede på onani og sensitivitet, kan de få et langt bedre seksualliv. Tilsvarende kan det her være nyttig å veilede personalet rundt den utviklingshemmede om slikt. Du har jo også vært med å utvikle undervisningspakken Etikk, Seksualitet og Samliv (ESS). Var det en av grunnene? -Ja, det kan du si. Vi ville gi kunnskap på en ikkeinvaderende måte, kunnskap som både personal og den utviklingshemmede kunne bruke. Og med hjelp fra bekjentskaper, så ble det utviklet en pakke som vi ble ganske fornøyd med. Du kan lese mer om ESS på side 66. Bernt var Sexologibladets første redaktør. Han ga ut boka Utviklingshemming og seksualitet, i 2006, og du vil nok høre mer både fra og om Bernt i tiden som kommer. Bernt er en fin fyr. Han har en skarp tunge, men snille øyne. En god kombinasjon, synes jeg. 2. april er FNs Verdens dag for bevissthet rundt autisme 3. desember er FNs Internasjonale dag for funksjonshemmede Sexologi : Seksualundervisning,

64 TILPASSET OPPLÆRING Seksualitet og utviklingshemning TEKST: BERNT BARSTAD Bernt Barstad har skrevet boka Seksualitet og utviklingshemning Boka er skrevet for tjenesteytere og andre som ønsker å ta psykisk utviklingshemmedes seksualitet på alvor. Boka viser gjennom teori og eksempler hvordan en kan legge til rette for et seksualvennlig miljø der en vektlegger nytelse og forebygger overgrep. Boka er tilrettelagt for samtaler og egenarbeid ved refleksjonsspørsmål, med sentrale tema som: Boka koster kr. 289,- og kan bestilles via via bokhandel eller Universitetsforlaget. egne holdninger til seksualitet seksualopplæring seksuelle hjelpemidler prevensjon og graviditet forebygging av overgrep Barstad, B. (2006). Seksualitet og utviklingshemning. Universitetsforlaget. 200 sider. ISBN ( ) ESS en opplæringspakke TEKST: BERNT BARSTAD Opplæringspakke/DVD ESS består av en dvd inndelt i ulike kapitler. Dvd'en har en menyoppbygging som gjør det enkelt å hoppe mellom de ulike kapitlene og tema. De ulike kapitlene spenner fra folkeskikk til seksualitet, hvert kapittel tar for seg ulike tema, med filmeksempler og kommentarspor. De mest følsomme kapitlene (for eksempel onani og samleie), har både spillefilm og enkel animasjon. I tillegg til dvd følger også et lettlesthefte med pakken. ESS koster kr 695,- og kan bestilles via Se også link med oversikt over pedagogisk metode/verktøy: funksjonshemming kropp, følelser og seksualitet. Barstad, B., Neset, B. (2004). ESS en opplæringspakke - Exben DA. 66 sider. Ca 60 minutter 64 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

65 Foto: Office.com Seksualitet på alvor BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Fagboka er pedagogisk og praktisk lagt opp for helse- og sosialarbeidere som daglig møter etiske utfordringer. Forfatterne er henholdsvis ergoterapeuter og barnevernspedagog. Boka er pensum på flere utdanningsinstitusjoner for studenter innen blant annet helsefag. Slik kan de få mer kunnskap om hvordan løse seksualrelaterte problemer på en profesjonell måte. Det er lite bilder i boka, men masse tekst, caser, fortellinger, rollespill og diskusjonsoppgaver. Boka gir fagfolk tips til å takle etiske dilemmaer på arbeidsplassen. For eksempel - hva gjør du som fagperson når to av ungdommene låser seg inne på rommet for å onanere hverandre? Boka tar grundig opp hvordan snakke om onaniteknikker og seksuelle hjelpemidler. Det er ikke noe om oppdatert bilde på klitoris. Boka har heller ikke register bak. Derimot har den en omfattende litteraturliste. Boka ble tildelt Fagbokprisen i Juryens begrunnelse var at den gav faglige, etiske, juridiske og politiske synspunkter på en profesjonell måte. Johansen, M., Thyness, E. M., Holm, J. (1998). Seksualitet på alvor, Etiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Fagbokforlaget. 185 sider. ISBN: ( ) Utviklingshemmede og overgrep TEKST: HILDE KRISTIANSEN Habiliteringstjenesten i Helse Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark har utarbeidet håndboken Utviklingshemmede, seksualitet og tiltak for å forebygge og varsle seksuelle overgrep. Alle kommunene i Finnmark har fått håndboken som skal finnes i alle avlastnings- og barneboliger, og den gjelder for dem som mottar tjenester etter Sosialtjenesteloven. Håndboken skal være en del av internkontrollen i kommunene. I håndboken legges det vekt på forebygging av seksuelle overgrep, og for å forebygge trenger man kunnskap. Håndboken kan lastes ned fra Helse Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark sine hjemmesider. Vi ønsket å lage en håndbok som er tilgjengelig for alle tjenesteyterne, både de med og uten formell utdanning. Håndboken tar opp følgende hovedtemaer: Utviklingshemming Seksualitet Holdninger knyttet til seksualitet Hva er seksuelle overgrep Hva gjør man ved mistanke Vedlikehold av kunnskap/oppfølging Gry Bogetun, Fylkesmannen i Finnmark Hilde Kristiansen, Habiliteringstjenesten for voksne, Helse Finnmark Torunn Ovrid, Barnehabiliteringen, Helse Finnmark (fagfolk overgrepsveileder) (søk på håndbok ) Sexologi : Seksualundervisning,

66 TILPASSET OPPLÆRING U ngdom med lettere utviklingshemming TEKST: HEIDI KAROLINE LAPPEGÅRD, PROSJEKTLEDER Nordlandssykehuset, avdeling for voksenhabilitering har laget et kurshefte om kropp, identitet og seksualitet for ungdom med lettere utviklingshemming. Prosjekt periode sep sep.2008 Vi har holdt kurs for 50 ungdommer mer enn vi lovet (totalt 135) da vi søkte direktoratet om midler. (Spesialisthelsetjenesten og folkehelsedelen) Habiliteringsteamet for voksne i Bodø har også bidratt betydelig til dette prosjektet. Anne og Marius er sentrale personer i materialet. Det er små historier om dem i ulike kapittel. I tillegg er det andre historier under kapittelet om identitet som skal være gjenkjennbar for mange i målgruppen. Mange faller utenfor den vanlige folkeopplysningspakken. Mange faller utenfor sosialiseringsprosesser i ungdomsgruppen blant jevnaldrende. Ungdommene er ikke alltid i stand til å søke informasjon om hva de kunne ha nytte av selv. Målgruppen har utviklet seg til å bli ungdommer med funksjonsnedsettelser - med hovedvekt på ungdommer med lettere utviklingshemming. enkelt ungdom øker forståelse og ferdigheter i forhold til bevissthet om sin egen kropp og seg selv. Vi har gjennom prosjektet og møte med ungdom fått en sterk visshet om at informasjon og fokus på temaene gir økt forståelse for egen kropp og bevissthet om seg selv. Økt bevissthet om seg selv kan gi flere muligheter for den enkelte. Gjennom disse kursene med ungdommer og deres tilbakemeldinger har kursmaterialet blitt til steg for steg. Tilstede på kursene vi har holdt, har det vært like mange nærpersoner som har evaluert kursene. Vi har også lagt til grunn våre tidligere erfaringer som klinikere. Utfordringen har vært å lage et tilrettelagt og spesifikt materiale til en stor og uspesifikk målgruppe. Dette til forskjell fra å lage noe spesifikt til en kjent målgruppe. Da vi skrev prosjektsøknaden vår i 2005 var målgruppen ungdom med moderat utviklingshemming mer i våre tanker. Fordi vi gjennom møte med denne gruppe lett utviklingshemming ser at det er de som strever mest i forhold til tema kropp, identitet og seksualitet. Denne målgruppen streber så veldig etter å være normal! Vi vil med dette kursmaterialet bistå til at hver 66 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

67 Foto: Office.com Målsetting: Tilrettelegge og gjennomføre kurs på tema Kropp, Identitet og Seksualitet Lage kursopplegg på tema kropp, identitet og seksualitet som andre kan undervise og veilede målgruppen ut i fra. Temaer i materialet er: Kropp Identitet Venner og kjærester Nordlandssykehuset. Avdeling for voksenhabilitering. Arbeidsformen i prosjektperioden: Vi jobber direkte mot målgruppen i samarbeid med fagfolk i kommunene. Tilstede på kurs har ungdommen hatt med seg en nærperson som lærer, spesialpedagog, assistent eller helsesøster. Alle som har vært med på kurs har gitt evaluering på innhold og kursform. Vi har under hele prosjektperioden gjennomført pilotutprøvinger for enkeltungdom eller små grupper i tillegg til de organiserte kursene. Brukt egne erfaringer. Seksualitet Prevensjon/kjønnssykdommer Sette grenser Mobil og internett Andre tema og tilleggsstoff: hygiene, følelser, erting, mobbing, seksualtekniske hjelpemidler, leve uten barn, seksuelle overgrep og diverse ekstra filmklipp. Undervisningsmaterialet skal være et bidrag til at målgruppen kan utvikle en trygg identitet og et godt seksualliv. Materialet kan også brukes av andre. Materialet skal formidles til habiliteringstjenester, skoler, helsestasjoner og andre interesserte. Materialet blir å få tak i ved å henvende seg til Habiliteringsteamet for Voksne ved Nordlandssykehuset. Til ferdigstillelse av produkt: Arbeidet med å få på plass materiell som er rikholdig nok, med valgmuligheter innenfor alle temabolkene har vært utfordrende. Rettighetsavtaler som er gjort har en tidsramme på 10 år fra prosjektets slutt. Vi har søkt støtte i nærliggende litteratur som er skrevet om de aktuelle tema. Det finnes en referanseliste bakerst i kurskonseptet. Bak kurs og veiledningsmaterialet står: Heidi Karoline Lappegård - Prosjektleder - Psykiatrisk sykepleier og familieterapeut Hege Nilsen Prosjektmedarbeider Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Grethe Rønvik Faglig veileder Fysioterapeut og Spesialist i klinisk sexologi, NACS. Produktet består av: CD med tegninger, bilder og filmer. Manual med tekst og historier på 199 sider. Hvordan ta i bruk materialet. Referanser Sexologi : Seksualundervisning,

68 TILPASSET OPPLÆRING S amtale om seksualiteter TEKST: TONE GULLESEN GRUDE Jeg Lurer På? er et norsk produsert pedagogisk kunnskapsspill for gjøre samtaler om seksualitet lettere. Bak står spesialpedagogene Vigdis Morvik Larsen og Tone Gullesen Grude som har videreutdanning i sexologi og er konsulenter ved Sørlandet sykehus, Arendal Avd for voksenhabilitering. "Jeg lurer på" - et pedagogisk verktøy for helsepersonell som jobber med mennesker med spesielle opplæringsbehov. Verktøyet er produsert og i daglig bruk. Det er stor interesse for "Jeg lurer på" i hele Norden. Verktøyet har blitt presentert på en rekke landskonferanser, blant annet for NFSS (Nettverk; Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv). I Danmark og Sverige er det også miljøer som ønsker å ta verktøyet i bruk. TalkPed AS ønsker å oversette verktøyet til engelsk. Jeg lurer på? er en samtalegenerator/et verktøy som skal gjøre det lettere å snakke om vanskelige tema. Verktøyet er utformet som et spill der hver deltaker trekker et kort med et spørsmål på, som igjen besvares i gruppen som sitter sammen. Kortene gir en innfallsvinkel til å snakke om det som det spørres om, for eksempel: Hva er å være gravid? eller Hva er en deodorant? Det er fire temaer vi er innom, og de har hver sin farge; gul, rød, blå og grønn, som henholdsvis har spørsmål rundt temaene; sosiale ferdigheter, kropp og seksualitet, hygiene og venner og kjærester. Jeg lurer på? skal brukes i samarbeid med veileder som et hjelpemiddel for formidling av viktig kunnskap, for å gi opplæring og kunnskap om egen kropp, hygiene og hvordan man omgås andre mennesker uten å bli utsatt for uheldige situasjoner. Vi har også etter hvert konkludert med at denne metoden, Grude/Larsen metodikken, vil være en unik metode for førskoler, barneskoler, ungdomsskoler og mennesker fra andre kulturer. Vi mener at veilederne får en kickstart ved å benytte Grude/Larsen metodikken. Mange har sett og har hørt om Grude/Larsen metodikken og samtalegespillet kan gjøre det lettere å snakke om vanskelige temaer Vi startet med kurs for mennesker med utviklingshemning om kropp og seksualitet i Det vi ønsket å formidle viste seg å være vanskelig, og flotte moderne hjelpemidler fungerte ikke slik vi ønsket det i denne sammenheng. Vi ønsket oss et verktøy for å kunne gjøre samtalen vår lettere med våre brukere. Dette ble fødselen til samtalegeneratoren Jeg lurer på?. Sykehusdirektør, Jan Roger Olsen. Vigdis Morvik Larsen og Tone Gullesen Grude 68 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

69 Foto: TalkPed AS Foto: Office.com neratoren/verktøyet Jeg lurer på? for formidling av kunnskap. Mer informasjon om TalkPed AS kan finnes på vår hjemmeside (opr ) I 2006 fikk vi sykehusets innovasjonspris på kr ,- for vår kreativitet. Vi i TalkPed AS, ønsker å bidra til utvikling av flere pedagogiske verktøy/hjelpemidler til bruk i samhandling med mennesker med spesielle opplæringsbehov. Samtalegeneratoren skal gi handlingskompetanse til mennesker med spesielle opplæringsbehov i for hold til temaene: kropp, seksualitet, venner, kjærester og grensesetting. De fikk innovasjonsprisen på Sørlandet sykehus Seksualundervisning for døve BOKOMTALE: STINE KÜHLE-HANSEN Om kjærlighet og seksualitet heter dette lille heftet og gøyale dvden med tegnspråk. Sosialhelsedepartementet og rådgivningskontoret for hørselshemmede står bak. Heftet er på 28 sider. I Norge er det over 4000 tegnspråklige personer. Heftet supplerer dvd og er ment for de som skal undervise i seksualundervisning for hørselshemmede. Tekst og elevoppgaver tar opp de fleste temaer innen flørting og seksualitet. En elevkonkurranse går for eksempel ut på å notere flest måter å ha sex på uten samleie. Anatomisk korrekt bilde av klitoris er ikke oppdatert. I heftet refereres det til andre kilder som også er relevante for denne målgruppen. Heftet har ikke register bak. Sosial-helsedepartementet og rådgivningskontoret for hørselshemmede. (2005). Om kjærlighet og seksualitet tegnspråk. 28 sider. I Norge er det hørselshemmede. Det anslås at det er 0,1 % av befolkningen som er døve tegnspråkbrukere. De fleste (90 %) velger en partner som også er døv. Norsk tegnspråk er et eget språk og barn og unge har rett på undervisning i og på tegnspråk. Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er interesseorganisasjonen for ungdom med hørselshemming. De har over 1200 medlemmer i alderen 0-35 år. Målet deres er å skape et samfunn der unge hørselshemmede har samme muligheter som alle andre. Sexologi : Seksualundervisning,

70 TILPASSET OPPLÆRING S exkunn et kartleggingsredskap TEKST: WENCHE FJELD OG PETER ZACHARIASSEN I 2000 forelå SexKunn-testen - et redskap for kartlegging av kunnskaper om seksualitet og samliv hos mennesker med psykisk utviklingshemning. (Fjeld, Zachariassen & Fiske, 2000) Testen er inndelt i temaene: Kjønn og kroppsdeler, Pubertet, Hygiene, Følelser, Sex, Holdninger og Prevensjon. Den består av i alt 50 spørsmål, de fleste av disse besvares ved at testpersonen peker på bilder. Kriterier for skåring følger med testen. Det kreves ikke spesiell opplæring for å gjennomføre testen, men vi anbefaler at den fortrinnsvis utføres av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Dette er basert på etiske vurderinger samt erfaring på at gjennomgang av testen i visse tilfeller kan avdekke seksuelle overgrep. Testen bør derfor ikke brukes av personer uten helse-/sosialfaglig utdanning. Habiliteringstjenesten i Hedmark arrangerer introduksjonskurs som gir et sertifikat som kvalifiserer deltageren til å bruke testen på beste måte. Vår erfaring med å bruke SexKunn-testen tilsier at den har en nytteverdi som en kartlegging i forkant av eventuelle pedagogiske intervensjoner (pretest), der en kan gjøre målvalg basert på resultatene av testen. Videre kan den brukes i evaluering av effekt av undervisning (posttest). Vi har også funnet at testen er en effektiv og ufarlig måte å komme i dialog med utviklingshemmede på temaet seksualitet. Introduksjon til kartleggingen er at vi for eksempel sier: Vi har noen spørsmål om dette med venner og kjærester, kropp og seksualitet som vi gjerne vil stille deg. Vi lurer på hva du tenker om dette. Noen av spørsmålene vil du sikkert synes er enkle og andre er nok litt vanskeligere. Det er du som bestemmer hva du vil svare. Vi bruker sjelden ordet test da mange av våre brukere har negative assosiasjoner til dette ordet. Ofte vil vi etter avtale med testpersonen og deres representant gå gjennom resultatene av Sex- Kunn med sentrale tjenesteytere eller pårørende. Dette kan være en viktig læring for disse, idet vi ofte ser at nærpersoner har overvurdert den utviklingshemmedes kunnskaper. Der en slik overvurdering skjer er det også stor risiko for at man gir informasjon om seksualitet som personen ikke er i stand til å nyttiggjøre seg, fordi helt grunnleggende kunnskaper (for eksempel om navn på kroppsdeler og deres funksjoner) er mangelfulle. Illustrasjoner fra SexKunn 70 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

71 SexKunn-testen tar stort sett for seg helt basale kunnskaper, tilsvarende hva en person i starten av tenårene kan forventes å ha. SexKunn er ikke et normert kartleggingsredskap. Det vil si at den ikke sier noe om hvordan personen skårer i forhold til normalpopulasjonen eller i forhold til gruppen av mennesker med utviklingshemning. Vi opplever likevel testen som nyttig når vi skal vurdere en utviklingshemmet persons kjennskap til temaet. Pris: Kr. 2000,- Temahefter om hygiene og menstruasjon Temahefte om kvinner og personlig hygiene. Billedheftet omhandler hårstell, dusjing, om stell av hender og føtter og om hudpleie og sminking. Heftene viser trinnvis handlingskjede konkretisert med bilder. Temahefte om menn og personlig hygiene. Heftet handler om hårstell, om dusjing, om vask av tiss og rompe, om barbering og om stell av hender og føtter. Temahefte om mens og hygiene. Billedhefte om mensen. Hvor man kan kjøpe bind, om ulike bind, hvordan ulike bind brukes, hvor ofte man må skifte bind og hvordan vaske deg for å unngå vond lukt. Pris: Kr. 50,- pr. stk. Bilder om sæd/onani KroppKunn testen Illustrasjoner fra SexKunn Et tilpasset kartleggingsredskap for å se hva barn og unge vet om egen kropp og spesielle temaer i forhold til utvikling (tilsvarende SexKunn, men i barneutgave ). Bildene som ble benyttet i programmet var fra Sex Alene -heftet utgitt av Habiliteringstjenesten i Hedmark. Heftet handler om onani og viser bilder av en handlingskjede hvor onani konkretiseres. Pris: Kr. 150,- Kr. 500,- Samlivsspillet Samlivsspillet er et stigespill hvor x antall deltagere kan være med. Deltageren slår en terning og flytter sin brikke framover til plasser med ulike farger. Han velger så et kort som matcher fargen på plassen han står på med brikken sin. Deltageren, eller hans hjelper, leser høyt spørsmålet som står på kortet. Deltageren kan svare på spørsmålet selv, si pass eller åpne for at de andre deltagerne kan svare. Deltagerne kan komme med forslag til spørsmålskort selv, eller spill-lederen lager tilpassede spørsmål til gruppen. Noen av spørsmålene er fra, blant annet, TV-serien Hotel Cæsar, og disse må selvsagt endres etter hvert. Spørsmålene er i samsvar med temaene og innholdet i SexKunn-testen og Veileder til opplæringsprogram; Utviklingshemmede, samliv og seksualitet. Samlivsspillet er utviklet av ansatte i kommuner i Hedmark Fylke i samarbeide med Habiliteringstjenesten. Pris: Kr. 250,- Illustrasjoner fra SexKunn Illustrasjoner fra SexKunn Sexologi : Seksualundervisning,

72 TILPASSET OPPLÆRING Veileder til opplæringsprogram Veilederen er på 91 sider og inneholder foruten en pedagogisk plan for opplæringsprogram, også en instruktiv og illustrert veiledning av hver enkelt kursøkt. Veilederen er skrevet med det formålet at den skal være så kortfattet og instruktiv som mulig. Temaene i SexKunn er de samme som i Veilederen. Veilederen inneholder også et kartleggingsmateriell som viser hva nærpersoner mener at klientene kan om samliv og seksualitet. Temaer i opplæringsprogrammet er blant annet å forebygge seksuelle overgrep og å veilede utviklingshemmede til ikke å bli gravide. I den forbindelse inneholder veilederen et forslag til saksgang ved mistanke om seksuelle overgrep og en veileder til bruk ved steriliseringssaker. Pris: Inkludert ved kjøp av SexKunn. Kr. 200,- (farger) Kr. 100,- (svar/hvitt) Kr. 250,- (CD) ma 2: Følelser an ta e? Tema 2: Følelser Hvordan kan man ta på en kjæreste? SexKunn-testen - et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet. Fjeld, W., Zachariassen P. (2000). Kartlegging av kunnskaper om seksualitet hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Zachariassen, P. (2002). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, Nr. 2, SexKunn-testen Er tilpasset psykisk utviklingshemmede personer med begrenset språklig kapasitet. Den er primært tenkt anvendt for voksne, men kan også anvendes på ungdom og større barn aldersgrupper. Er oppdelt i tema 1: Kroppen med undertemaene Kjønn og kroppsdeler, Pubertet og Hygiene ; tema 2: Følelser ; tema 3: Sex ; tema 4: Holdninger ; og tema 5: Prevensjon. Inndelingen reflekterer den pedagogiske grunnplanen for de kursene, som vi i Hedmark fylke har igangsatt og gitt veiledning i forhold til. Dette er de områder, som vi har erfart som de mest sentrale i dette arbeidet - områder der målgruppa vår ofte utviser kunnskapsmangler. Administreres individuelt. Målperson bør ha med en kjent person eller pårørende som støtte og eventuelt tolk, men denne personen må instrueres om ikke å gi hjelp til selve besvarelsen av spørsmålene. Er først og fremst tenkt å anvendes som et utgangspunkt for en samtale rundt temaet seksualitet og samliv, for å avdekke hvor mye personen vet om dette området. Dvs. at tester kan gi en del hjelp (ev. omformulere spørsmål, stille utdypende spørsmål osv.) og gi god tid til besvarelsene. Det må være et mål å få gravd frem viten ved hjelp av ulike typer hjelpebetingelser. Men husk å notere på skjemaet, hva slags hjelp som er gitt i hvert enkelt tilfelle (se neste punkt). I den grad støttespørsmål/omformulering anvendes, bør disse skrives så ordrett som mulig på skåringsarket. Særlig viktig er det å få frem, hvorvidt det er brukt spesielle ord vedr. temaet, som avviker fra de som er brukt i testen. Kilde: SexKunn-testen - et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet (Fjeld, Zachariassen & Fiske, 2000). Illustrasjon fra kartleggingsmaterialet 72 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

73 N ettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE Fagfolk i NFSS har mer enn noen jobbet for å tilrettelegge undervisningsmateriell om seksualitet. Nettverket ble etablert i 1998 av ildsjeler fra habiliteringstjenesten. NFSS har årlige konferanser i mars. At ner med funksjonshemming? Hva kan seksualundervisning bør følge vanlige du si til ungdomsgutten som vil gi undervisningsprinsipper som andre fag klem til alle? Hvordan følger du opp for å gi størst læringseffekt, det vet vi. dette? Når du skal nå ungdom som trenger Fagfolk i NFSS har mer tilrettelagt undervisning enn noen jobbet for å må innsikten i pedagogikk tilrettelegge undervisvære enda bedre. NFSS sitt ningsmateriell om seksuanettverk er forbilledlig litet. Nettverkets første fordi de oppdaterer medkonferanse ble arrangert i lemmene på pedagogiske 1998 hvor habiliteringsopplegg og produserer eget team fra 16 av landets 19 NFSS logo undervisningsmateriell. fylker møtte opp. Dette Hvordan kan du møte en var starten på en konferanse som har funksjonshemmet som sårt ønsker seg blitt holdt hvert år siden på ulike kanen kjæreste? Hvordan legge til rette for ter av landet. NFSS er et møtepunkt seksualtekniske hjelpemidler for persofor ansatte i habiliterings- og rehabilifoto: Office.com Foto: Office.com Sexologi : Seksualundervisning, 2011 teringstjenesten som arbeider med seksualitet. Det har blitt presentert mye undervisningsmateriell på konferansene til NFSS, som er utviklet spesielt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nettverkets formålsparagraf Nettverkets formål er å formidle generell kunnskap om seksualitet og samliv og spesiell kunnskap om funksjonshemmede og seksualitet. Nettverket skal bidra til kompetanseøkning i habiliteringstjenestene på dette fagfeltet. Ved nettverkets start i 1998 var det kun noen habiliteringsteam i landet som kunne tilby veiledning på seksualitet. I dag tar alle fylker imot henvisninger som omhandler dette. Mer informasjon på NFSS sin nettside: 73

74 Foto: Stine Kühle-Hansen OVERGREP D TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN ate Rape flest overgrep begås av venner og kjærester De fleste seksuelle overgrep begås av jevnaldrende, og jenter er mest utsatt, sier psykolog Svein Mossige. Gruppen foreldre, steforeldre, besteforeldre og søsken står for 10 % av seksuelle overgrep mot barn. De fleste seksuelle overgrep derimot blir begått av venner og kjærester. Dette har fått navnet date rape. Denne gruppen står bak halvparten av de uønskede seksuelle handlingene. Dette samsvarer med funn fra andre nordiske rapporter. De fleste seksuelle overgrep er såkalte date rape. Det betyr at tiltak for ungdom må prioriteres. Slike tiltak kan være seksualundervisning med nettopp øvelser i å takle samtaler og situasjoner. Denne aldersgruppen gjør sine første seksuelle erfaringer i tosomhet og hvor vellykket dette blir er avhengig av mange faktorer. Kroppsspråk og ord kan lett føre til misforståelser. Noen ungdommene tror at om man har sagt A må man gjøre B. Har man kledd seg naken har man forpliktet seg til samleie. Ungdom bør få kunnskap om at man de når som helst kan ombestemme seg. Seksualundervisning med konkrete problemløsningsoppgaver kan gi slik handlingskompetanse. Empati og grensesetting fra hjemmet kan også gi ungdom den sosial kompetanse de trenger når de skal vise hensyn til alle jevnaldrende. Virkeligheten er verre. Hver tredje jente og nesten hver fjerde gutt forteller at de har erfaring med uønskede seksuelle hendelser. Her telles med alt fra milde overgrep som kyss til alvorlige overgrep som voldtekt. Svakheten med undersøkelsen fra NOVA er at den har hentet svar fra elever i tredje klasse på videregående, og ikke inkluderte problembelastede ungdommer som har falt ut av skolen før denne tid. Tallene hadde sannsynligvis vært høyere hvis flere ungdom utenfor skolesystemet hadde blitt spurt, sier psykolog Svein Mossige. Han forsket mye på disse temaene da han var ansatt ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Media blåser stort opp når trenere, lærere og ungdomsarbeidere begår seksuelle krenkelser mot barn og unge, men denne gruppen står kun for 2 % av de uønskede seksuelle handlingene. Voldtekt Når du blir tvunget til seksuell omgang ved bruk av trusler, vold eller medikamenter så er det voldtekt. Stadig flere voldtekter blir anmeldt. Få seksuelle overgrep får konsekvenser for overgriper. Date rape eller voldtekt begått av kjæreste eller venn topper statistikken. Skal vi komme til bunns i problemet må vi tillate et modigere og tydeligere språk om seksualitet. Både den lovlige og ulovlige seksuelle atferden må diskuteres mer i norsk skole. Hva er egentlig Norge god på innen dette feltet? Behandling finnes I Norge arrangeres det flere konferanser om seksuelle overgrep. Norge har kommet langt innen dette området. I 2010 var Norge blant annet vertsland for verdenskonferansen til IATSO (The International Association for the Treatment of Sexual Offenders). Når barn og unge får høre at en overgriper kan 74 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

75 Foto: Stine Kühle-Hansen behandles blir det lettere å anmelde det seksuelle overgrepet. Jo bedre den misbrukte kjenner overgriper, jo viktigere er det å formidle at fengsel ikke er den eneste løsning. Voldtektsmottak Oslos voldtektsmottak var Nord- Europas første voldtektsmottak og har nå over 20 års erfaring. Kvinnebevegelsen etablerte dette i sin tid. Mottakets overlege Helle Nesvold mener det tverrfaglige samarbeidet gjør mottaket velfungerende tross arbeidspresset. 30 sykepleiere er tilknyttet observasjonsposten til voldtektsmottaket. Her i landet er det 20 voldtektsmottak. De er oftest tilknyttet legevakten eller gynekologisk avdeling på et sykehus. Hvordan kan voldtekt og seksuelle misbruk forebygges, møtes og behandles? Overlege Helle Nesvold sier at det er gjort mye forskning, skrevet mange rapporter og oppnevnt mange utvalg gjennom tidene, slik at nå gjenstår handling. Incestsentrene Barnevernet Vennligst forstyrr samlet til folkemøte og politisk debatt i Operaen i Oslo 18. juni 2010 I hver kommune er det en barneverntjeneste. Den kan kontaktes hverdager på dagtid. Barnevernvaktene har akuttberedskap på kveldstid og i helger. De arbeider etter loven om barneverntjenester. Det varierer noe hvor tilgjengelige de er og hva de kan bistå med. I hver kommune er det en barneverntjeneste. Den kan kontaktes hverdager på dagtid. Barnevernvaktene har akuttberedskap på kveldstid og i helger. De arbeider etter loven om barneverntjenester. Det varierer noe hvor tilgjengelige de er og hva de kan bistå med. Vennligst forstyrr I fjor avsluttet Redd Barna sin toårige nasjonale kampanje Vennligst forstyrr. Kampanjens mål var - å gi kunnskap til å handle i forhold til mistanke om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Kampanjen bestod av kursopplegg og ressursmappe som barnehager og skoler kunne bestille. Ungdomskoler bestilte færrest og barnehager bestilte flest Vennligst forstyrr-opplegg. De fleste ordførere har undertegnet på Vennligst forstyrr kampanjen. Der har de forpliktet seg til å bidra til barn og unges trygghet. Politiet Politiet har en viktig rolle når barn og ungdom opplever seksuelle overgrep. Uansett hvor du er i landet kan du nå din lokale politimyndighet på telefon Kripos har også opprettet tiltak for å hindre grooming via nett i Den såkalte Rød knapp kan lett installeres på datamaskinen av alle familier slik at det blir lettere for politiet å spore overgripere som bruker nettet. Slik kan grooming forbygges. Link til Rød knapp: https://tips.kripos.no/cmssite.asp? c=1&h=24&menu=2 Landsdekkende telefon Åpent for samtaler 24 timer i døgnet og 7 dager i uka FNs konvensjon om barns rettigheter Her artikkel 19 og 34: 19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak nasjonalt og internasjonalt. 2. oktober er FNs Internasjonal dag for ikke-vold Mange av incestsentrene i Norge besøker skolene i tilhørende fylke. Der holder de foredrag og viser filmer som setter ord og bilder på barns rettigheter. Etter slike besøk får sentrene alltid en telefon fra barn og unge som vil snakke mer. Hvis du tror at et barn er blitt utsatt for seksuelt overgrep: Gjør følgende: Tro på barnet Forhold deg rolig Vis interesse Vis at du bryr deg Ta affære Kontakt barnevernet eller politiet Ikke gjør dette: Press ikke barnet Ikke få panikk eller overreager Ikke konfronter overgriper Ikke gi noe skyld til barnet Ikke overøs barnet med spørsmål Sexologi : Seksualundervisning,

76 Foto: Svein Øverland OVERGREP F ellesskap mot seksuelle overgrep TEKST: FMSO FMSO ønsker samordning mellom incestsentrene i Norge. I dag er det 16 sentre i fellesskapet. Fra 1. februar er FMSO samlokalisert med SMI Oslo. FMSO har i tillegg som formål å være medlemssentrenes talerør ut i media, og ønsker å være en høringsinstans om aktuelle saker som omhandler seksuelle overgrep. Alle sentrene som er medlemmer praktiserer brukermedvirkning og hjelp -til-selvhjelpsmetodikk. FMSO samarbeider med Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS), for å utarbeide statistikk og evaluere sentrene. Nedenfor gir FMSO og NKVTS noen råd. Hvilke rettigheter har barn for beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep? Barn har rett på et liv fritt for alle typer vold og overgrep. Om barn opplever fysiske eller seksuelle overgrep, har de rett på behandling og rehabilitering. Dette slås fast i FN s konvensjon om barns rettigheter. For og nå et slikt mål må samfunnet vise null-toleranse for vold og overgrep mot barn, noe som innebærer en aktiv innsats for å motarbeide alle typer vold. Kan barn beskyttes mot seksuelle overgrep? Det er satt i verk noen spesifikke tiltak for å sikre barn mot overgrep. Et slikt tiltak er at personer som arbeider med barn i offentlige institusjoner må levere politiattest og dermed vise at de ikke er straffet for slike forhold. Slike tiltak er selvsagt ikke tilstrekkelig for å hindre alle overgrep. Den sikreste måten å beskytte barna på er å snakke med barna og gi informasjon og kunnskap tilpasset barnets modenhet og utviklingsnivå. Derfor må voksne erkjenne at seksuelle overgrep skjer mot barn, også der hvor barn i utgangspunktet skal være trygge - som i hjemmet, på skolen eller i barnehagen. Hvem er overgriperen? De aller fleste overgripere er menn, en mindre andel er kvinner. Vanligvis kjenner overgriper barna fra før, og barna som blir utsatt har ofte stor tillit til overgriper. Det kan være venner av familien, foreldre, søsken, slektninger, naboer, barnevakter, ledere i fritidsaktiviteter eller andre som kjenner barnet på en eller annen måte. De færreste overgripere er fremmede mennesker som forgriper seg på barn de ikke har 76 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

77 kjennskap til. Noen overgripere har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, andre har ikke hatt slike opplevelser. Noen overgripere er ute av stand til å ha et vanlig voksent seksualliv med voksne partnere, andre har ikke slike problemer. Svært ofte utsetter en overgriper barn for gjentatte overgrep. Omtrent 1/3 av alle seksuelle overgrep mot barn under 18 år er overgrep fra jevnaldrende eller ungdommer. Er det vanlig at barn ikke forteller om seksuelle overgrep? Mange ulike forhold virker inn på hvordan og i hvilken grad et barn kan eller vil fortelle om seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep er et tabubelagt tema som både barn og voksne har vanskelig for å snakke om. Tema er forbundet med skyld og skam som sterkt bidrar til å hemmeligholde hendelsene. Mange barn vegrer seg derfor for å fortelle om seksuelle overgrep, og dersom de gjør det velger de ofte å fortelle det til jevnaldrende. Barnet kan også være usikker på om de har ansvar for det som har skjedd, og om de kommer til å bli trodd når de forteller. Noen barn opplever at voksne ikke vil høre på dem når de forsøker å fortelle om seksuelle overgrep. Forskning viser at bare rundt en tredjedel av de som misbrukes rapporterer om det mens overgrepene pågår, det vil si at langt de fleste holder overgrepene skjult. Hva bør foreldre gjøre ved mistanke om seksuelle overgrep? Selv om det ikke er lett for bekymrede foreldre, er det svært viktig å forholde seg rolig og støttende for barnet i situasjonen. En forelder bør ikke spørre barnet ut om detaljer og kreve at barnet svarer på alt som har skjedd eller hvem som har forgrepet seg på barnet. Det er viktig å forsikre barn om at de ikke klandres for hendelsene og la barnet fortelle så godt de kan. Barna er oftest svært fortvilte når de først avdekker en slik hemmelighet og trenger foreldrenes støtte og trøst. Foreldre bør kontakte fagpersonell for hjelp hvis de er bekymret for at det har skjedd seksuelle overgrep, og barnevernet skal i mange tilfeller varsles. Aktuelle offentlige instanser som kan bistå er: barnevern, helsestasjoner, fastleger, PPT og barne- og ungdomspsykiatrien. Det er opprettet Barnehus av regjeringen i Bergen, Hamar, Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand for barn utsatt for seksuelle overgrep: Trenger alle barn som utsettes for seksuelle overgrep behandling? Selv om ikke alle barn eller ungdom som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep trenger behandling, kan slike overgrep føre til betydelige psykiske, sosiale og helsemessige vansker. Hva slags symptomer barnet utvikler og hva slags hjelp barnet trenger vil som regel være avhengig av hva de har opplevd, varigheten av overgrepene, hvem som har utsatt dem for overgrep, barnets individuelle reaksjon på dette og barnets muligheter for å få støtte av sine omsorgspersoner. Det brukes mange ulike terapiformer for å hjelpe barn med ettervirkninger av vold eller seksuelle overgrep. Dette inkluderer individualterapi, familieterapi og gruppeterapi. Terapiteknikkene som benyttes er hentet fra et vidt spekter av psykologiske teorier som psykodynamisk teori, atferdsteori, kognitiv teori, innsiktsorienterte teorier, og strukturerte og strategiske teorier innen familieterapi. Uansett teoretisk orientering må ethvert hjelpetiltak ta hensyn til omstendighetene rundt overgrepene, barnets utviklingshistorie, kjennetegn ved familien, og den sosiale og kulturelle kontekst barnet og hendelsene inngår i. Hva er de psykologiske reaksjonene barn kan få etter seksuelle overgrep? Seksuelle overgrep mot barn er mange ulike hendelser og gir derfor ulike opplevelser og reaksjoner. Like etter hendelsene opplever mange posttraumatiske stressreaksjoner som kan gå over uten videre tiltak. En del barn vil trenge oppfølging av fagpersoner som har erfaring med seksuelle overgrep, andre vil komme over hendelsen med god støtte og forståelse fra foreldre og andre nære personer. Noen barn, særlig de som har opplevd gjentatte overgrep kan utvikle mer alvorlige psykiske lidelser og ha behov for hjelp i lang tid. Barn som har vært utsatt for overgrep fra voksne, vil i tillegg kunne ha store vansker med å stole på andre voksne. Trenger barn som er utsatt for seksuelle overgrep medisinsk undersøkelse? De fleste seksuelle overgrep mot barn og ungdom etterlater ikke fysiske spor, og det er svært sjelden medisinske funn kan "bevise" overgrep. Akutt kan man for eksempel finne genetisk materiale (DNA) og observere fysiske skader. Fravær av medisinske funn kan ikke utelukke overgrep. Barnets beskrivelse av hva som har skjedd, er viktig for å forstå betydningen av eventuelle funn eller mangel på funn. Les mer: Her finner du oversikt over overgrepsmottak i Norge: side=87 Sexologi : Seksualundervisning,

78 Foto: Office.com SEXOLOGISK NETTVERK N ytt pedagogisk sexologisk fagforum TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN Styret i NFKS opprettet i 2010 fagforumet pedagogisk sexologi etter initiativ fra lærer og sexologisk rådgiver Stine Kühle-Hansen. Hun hadde blitt inspirert av to binds-verket Pedagogisk sexologi til Preben Hertoft som i 1971 var resultat av et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom blant annet helsepersonell og pedagoger. Hertoft er dansk psykiater og blant de fremste i verden innen sexologisk arbeid. Slike tverrfaglige tradisjoner må bringes videre og kan bidra til økt gjensidig anerkjennelse mellom ulike profesjoner og deres ulike arbeidsområder. Det nye fagforumet skal bidra til brobygging. Det er mye som skjer innenfor seksualundervisning (skoler og institusjoner) og utdanning (høgskoler og universiteter). NFKS har mange medlemmer som enten vil ha nytte av å bli oppdatert på disse nyhetene eller som selv kan gjøre seg gjeldene. Fagforumets formål: Å skape et forum for medlemmer som ønsker å styrke feltet pedagogisk sexologi Å legge frem relevante forskningsresultater og publikasjoner for NFKS Å presentere relevante nyheter fra politisk hold Å være kritiske markører i forhold til nye reformer og prosjekter i skole og utdanning Å synliggjøre medlemmer av NFKS sitt profesjonelle arbeide innen dette feltet Å bidra med råd for dem som ønsker undervisningsmateriell og faglitteratur Å styrke kontakten med andre pedagogiske fagmiljøer utenfor foreningen Å invitere eksterne forskere, forelesere innen feltet til for eksempel NFKS årsmøter Fagforumets oppgaver i året som kommer: Å skrive en artikkel om fagforumet i relevante fagtidsskrift blant annet Utdanningsnytt Å delta med stand og temablad på konferanser Å synliggjøre medlemmenes pedagogisk arbeid Å ta imot forslag om saker fra medlemmer og andre ressurspersoner det nye fagforumet skal bidra til brobygging 78 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

79 Presentasjon av medlemmene i pedagogisk sexologisk fagforum: Marie-Anne Ramuz Evensen: Authorized Sexuality Educator and Sexual Health Promoter (NACS), Cand.Polit. og lektor på Sandvika videregående skole, Lang arbeidserfaring med seksualundervisning for blant annet ungdom, helsepersonell og lærere i grunnskole og videregående. Hun laget valgfaget Samliv og seksualitet og lærebok for bruk i seksualundervisning (Samliv og seksualitet. NKI Forlaget 1997). Artikler og undervisningsmateriell om russetid og seksualitet; kvinner og hiv; jenter og sex. Haakon Aars: er psykiater og spesialist i klinisk sexologi (NACS). Arbeider ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo. Cand.med fra Dublin. Spesialist i allmennmedisin fra 1986 og spesialist i samfunnsmedisin fra Master of Public Health Forskningsprosjekt 1989 Kronisk sykdom og seksualitet, og flere publiserte artikler i Tidsskrift for Den norske Lægeforening. Medforfatter av 3 lærebøker. I år (2011) som eneforfatter av fagboka Menns Seksualitet. Styremedlem over flere år i Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Har i over 30 år hatt spalter i magasiner, aviser, TV og radio om samliv og seksualitet; for tiden programmet Pepper og Pasjon på NRK P1. Han er også sexolog på helsenettstedet Lommelegen.no. Margrete Wiede Aasland: førskolelærer og sexologisk rådgiver (NACS) ( ). Lang arbeidserfaring fra klinikk, og seksualundervisning blant annet for barn, ungdom og lærere. Utgitt hefter og fagbøker om blant seksuelle overgrep. Stine Kühle-Hansen: grunnskolelærer, videreutdanninger i museumsformidling ( ), sexologi ved Universitetet i Agder ( ), og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn ved Høgskolen i Østfold (2009). Arbeidserfaring med seksualundervisning, sexologiske utstillinger og undervisningsmateriell beregnet for grunnskolenivå og konfirmanter. Victor Valderaune: psykiatrisk sykepleier, med utdanninger i Høgskolepedagogikk, Mastergrad i Helsevitenskap, og Sexologistudiet fra Universitetet i Agder ( ). Arbeidserfaring med seksualundervisning på høgskolenivå. Grete Lind: klinisk spesialist helsesøster innen ungdomshelse, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) ( ). Arbeidserfaring med seksualundervisning fra skolehelsetjenesten, både på ungdomskoler og videregående skoler. Gøril Brevik Melbye: vernepleier med videreutdanninger i Sexologi og funksjonshemming fra Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn ved Høgskolen i Østfold (2011). Arbeidserfaring fra habiliteringssenter for barn og seksualundervisning på institusjonsnivå. Sexologi : Seksualundervisning,

80 SEXOLOGISK NETTVERK Sexologiske utdanninger i Norge TEKST: PETER ZACHARIASSEN OG STINE KÜHLE-HANSEN Det finnes per i dag tre selvstendige utdanningstilbud innen sexologi og sexologisk relevante tema i Norge. Dette er utdanningsforløp som ikke er del av annen utdanning (for eksempel psykologi) og som kan søkes av alle som er kvalifiserte etter de kravene som den enkelte utdanningen stiller. Den første og mest omfattende av disse er Sexologi videreutdanning ved Universitetet i Agder. Sexologi videreutdanning er et to-års deltidsstudie som gir 60 studiepoeng. Søkere må ha minimum treårig universitets- eller høgskoleutdanning innen relevante fagområder, samt minst ett års yrkeserfaring etter avslutning av den utdanningen som er grunnlag for søknaden. Søker med annen utdanning kan tas inn etter individuell vurdering. Undervisningen er organisert med til sammen 10 ukesamlinger og med arbeid i basisgrupper ca. en dag per uke. Etter endt utdanning kan en søke godkjenning som sexologisk rådgiver gjennom NACS (Nordic Association for Clinical Sexology). Nettsted: Sexologi og funksjonshemming ved Høgskolen i Akershus er et deltidsstudium over to semestre som gir 15 studiepoeng. Opptakskrav er 3-årig helsefaglig, sosialfaglig eller pedagogisk høgskoleutdanning, men søkere over 25 år kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Søkere med relevant praksis etter grunnutdanning (minimum to år) vil bli prioritert. Undervisningen omfatter tre samlinger á inntil fire dager. I tillegg legges det opp til nettstøttet undervisning/veiledning mellom samlingene. Nettsted: Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn er en ny videreutdanning over to semestre (30 studiepoeng) ved Høgskolen i Østfold, avdeling Fredrikstad. Opptakskrav er bestått bachelorgrad og to års relevant praksis etter endt utdanning. Studiet vil bli organisert som klasseundervisning, med vekt på forelesninger og gruppearbeid. Nettsted: ID=16745&lang=nor&displayitem=682&module=studieinfo&type=studieue&subtype =1 Ved Universitetet i Bergen inngår sexologi som et 1,5 studiepoengs kurs under profesjonsstudiet i psykologi. For å ta dette kurset kreves årsstudiet i psykologi (60 studiepoeng). Nettsted: Også Universitetet i Tromsø tilbyr kurs i sexologi som del av psykologistudiet. Kurset gir 10 studiepoeng. Videre tilbyr universitetet kurset Sexologi og seksuell helse (10 studiepoeng) som kan tas som enkeltemne mastergradsnivå, 1, 2 eller 3. semester. Nettsted: Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk, (nytt studie fra 2011), går over 4 semestre (60 studiepoeng) ved Høgskolen i Nesna, ved avdeling for pedagogikk og sykepleie. Opptakskrav er fullført bachelor. Studiet er organisert i 3 samlinger a 5 dager hvert semester. Det benyttes forelesning, workshops, gruppearbeid, veiledning, drama og refleksjonslogg. Til hvert semester innleveres et omfattende essay. Nettsted: 80 Sexologi : Seksualundervisning, 2011

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter www.fanapsykolog.no E-post: akde@broadpark.no mandag 19. april 2010 Hva er NFKS?

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Scandic hotell Prinsen i Trondheim 10. 12. mars 2009 PROGRAM Tirsdag 10. mars. Kl. 1000-1100 Registrering

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep?

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Konferanse om seksuell helse 4 april 2013 Torhild Olsen Husby http://byavisa.no/2012/12/04/sex-er-sunt-2/

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning 1 Samtalegrupper for ungdom med Barnehabilitering og voksenhabilitering. Ungdom med utviklingshemning/ kognitive vansker Tilrettelagt informasjon og samtalegruppe utviklingshemning 2 Målgruppe Ungdom med

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010 Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser En manual NFSS 2010 En instruksjonsmanual for pårørende til mennesker med utviklingsforstyrrelser. Skrevet av DiAnn L Baxley og Anna Zendell Første

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN!

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! Hvordan skape et seksualvennlig miljø rundt mennesker med utviklingshemming? 6.12.2012 Hvordan skape et seksualvennlig miljø Laila rundt A.

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Innledning for NRK Kringkastingsrådet 8. desember 2011 i forbindelse med behandlingen av programserien "Trekant".

Innledning for NRK Kringkastingsrådet 8. desember 2011 i forbindelse med behandlingen av programserien Trekant. Innledning for NRK Kringkastingsrådet 8. desember 2011 i forbindelse med behandlingen av programserien "Trekant". ----- Takk for invitasjonen til å fortelle om mitt syn på programmet Trekant! Mitt navn

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Målgruppe: Alle ansatte i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene Årskonferanse Grand Terminus hotell Bergen 23.-25.

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Seksualtekniske hjelpemidler og Steriliseringsrådet

Seksualtekniske hjelpemidler og Steriliseringsrådet Seksualtekniske hjelpemidler og Steriliseringsrådet www.nav.no/1073743417.cms NFSS- konferansen i Stavanger- mars 2015 Mette Wallace, spes sykepleier, spesialist i sexologisk rådgivning NACS, HABU Sykehuset

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen Og den Normale Utviklingen Er bestemt av spermen Rundt uke syv i svangerskap starter dannelse av fysiske kjønnsorganer https://www.youtube.com/watch?v=jfh4isty

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Akersveien 4, 0177 OSLO Ingebjørg Bjorvand Hillestad og Karin Macé Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

Heterosex og homoidentitet

Heterosex og homoidentitet Selektiv inkludering i naturfagsbøker: Heterosex og homoidentitet av åse røthing Skolens undervisning om seksuell orientering springer ut av gode intensjoner om å bidra til toleranse og synliggjøring,

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

VEILEDNING TIL UKE 6 UKE 6 FOR UNDERVISERE. Uke 6, Lærerveiledning 1. Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

VEILEDNING TIL UKE 6 UKE 6 FOR UNDERVISERE. Uke 6, Lærerveiledning 1. Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter VEILEDNING TIL UKE 6 FOR UNDERVISERE UKE 6 Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Uke 6, Lærerveiledning 1 INNHOLD HVA ER UKE 6? 3 ÅRLIG KAMPANJE I UKE 6 4 UNDERVISNINGSMATERIELL.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Seksuell helse og kreft Retningslinjer for fagpersonell

Seksuell helse og kreft Retningslinjer for fagpersonell Seksuell helse og kreft Retningslinjer for fagpersonell Mai 2005 Bakgrunn: Kreft er en av våre mest alvorlige og utbredte sykdommer. Årlig rammes ca 22 500 personer her i landet (Kreftregisteret, 2002).

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse i Hamar. 9.- 11. april 2013 Scandic hotell

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse i Hamar. 9.- 11. april 2013 Scandic hotell NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse i Hamar 9.- 11. april 2013 Scandic hotell NFSS Organisasjonsnummer 994186183 Tirsdag 9. april- 2013

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VEILEDNING TIL FILMEN SEX PÅ KARTET

VEILEDNING TIL FILMEN SEX PÅ KARTET VEILEDNING TIL FILMEN SEX PÅ KARTET Om filmen Sex på kartet er en 28 minutter lang tegnefilm som er delt inn i seks deler. Det går utmerket an å vise filmen stykkevis og delt og følge opp hver del med

Detaljer

Innledning om seksualitet?

Innledning om seksualitet? Innledning om seksualitet? Vanskelig tema Ingen spørsmål Tabu Vekker interesse og nysgjerrighet Språk? Støte andre Historikk? Undertrykket del av menneskets eksistens Kontroll Hva er seksualitet? Kåt Lek

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn

Barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn Barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning Institutt for klinisk sexologi og terapi as Institutt for pedagogisk sexologi og terapi

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer