Organisasjons- og personalhåndbok / Utredninger / Presbyterianisme på norsk 12.5 Presbyterianisme på norsk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisasjons- og personalhåndbok / Utredninger / Presbyterianisme på norsk 12.5 Presbyterianisme på norsk?"

Transkript

1 Organisasjons- og personalhåndbok / Utredninger / Presbyterianisme på norsk 12.5 Presbyterianisme på norsk? Presbyterianisme på norsk?

2 Presbyterianisme på norsk? Rapport og refleksjoner fra en studietur

3 1. Innledning Utgangspunktet for denne rapporten er en studiepermisjon i 1998, med det formål å finne belegg for den kontakt med Skottland som finnes i vår kirkelige litteratur, og å gå noe nærmere inn på hva innflytelsen med skotsk presbyterianisme førte til ved Den Evangelisk Lutherske Frikirkes (heretter Frikirken) dannelse og tidlige utvikling. Rapporten bærer preg av å være resultat av en relativt begrenset undersøkelse, og kildetilfanget er avgrenset av det som har kommet fram ved en gjennomgang av tidligere frikirkelige skrifter og et to ukers opphold i Skottland våren 1998 sammen med studieleder Arne Kristiansen. Tidsrammen, fem uker inkludert oppholdet i Skottland, har også begrenset mulighetene for noe mer bearbeidelse, og en del av avsnittene har vel så mye preg av å være en kildebase som et ferdig produkt. Noen av de avsluttende oppsummeringer kunne med fordel ha vært bearbeidet videre med en bredere basis. Og enkelte av de momenter som kom fram ved studium av skotske kilder bør på et senere tidspunkt kunne være interessante utgangspunkter for videre studier. Studieoppholdet i Skottland ga foruten nyttig kildeinnsamling også anledning til kontakt med noen av dagens skotske kirker, og med mennesker i disse kirkene. De mennesker vi møtte var til særdeles stor hjelp, og viste en uventet og gledelig entusiasme over å kunne bidra med noe av sin historie til mitt relativt beskjedne prosjekt. Uten disse menneskers hjelp ville prosjektet både vært adskillig vanskeligere å gjennomføre faglig, og studieoppholdet ville heller ikke kunne blitt den gode opplevelse av fellesskap med mennesker fra andre kirker som det ble. En nødvendig forutsetning for å gjennomføre dette var også Frikirkens stipendordning og den velvilje jeg møtte hos min arbeidsgiver, synodestyret. Et av mine utgangspunkter har også vært å etterprøve noe av den «historiske argumentasjon», særlig om Frikirkens presbyterianske struktur, som av og til dukker opp i våre nåtidige kirkelige diskusjoner. I den grad historien skal brukes som argument, bør slike argumenter kunne belegges og settes inn i en historisk kontekst. Dette har jeg nok fra tid til annen savnet i vår kirkelige debatt. Jeg mener primært at historie ikke bør brukes som argument, men derimot er svært nyttig som nøkkel til forståelse av hvorfor ting ble som de ble. Samtidig er historie ikke en objektiv vitenskap, og mine slutninger vil derfor naturlig nok være preget av min anvendelse av det grunnlagsmateriale som er tilgjengelig. Jeg har derfor lagt vekt på en relativt bred fremstilling av kildematerialet med tanke på mulig etterprøving av andre. Tittelen har blitt «Presbyterianisme på norsk?». Rapporten gir etter min mening grunn til spørsmålstegnet. Den kan også forhåpentligvis gi noen synsvinkler som kan bidra til forståelsen av hva slags kirke vi er - og ønsker å være? Terje Solberg Feil! Ukjent bryterargument. s. 2

4 2. Kontakter med Skottland Kontakten med Skottland i tiden rundt vår kirkes dannelse har vært vel kjent. Den er beskrevet, og til dels overtolket, i allmenne kirkehistoriske framstillinger, og i vår egen kirkes jubileumsskrifter. Den er også berørt i endel av de spesialavhandlinger og hovedfagsoppgaver som har vært skrevet om denne perioden 1. Et av de skrifter som satte sitt preg på debatten, var J. H. Merle d'aubignes bok "To Konger og to Kongeriker", oversatt til norsk av presten C. M. Eckhoff i Boka handler om striden rundt dannelsen av Free Church of Scotland (heretter Free Church) i Debatten rundt boka gir nok delvis et inntrykk av at bokas betydning på enkelte hold vel har vært noe overdrevet 2, og til dels mistolket ut fra ulike historiske og konfesjonelle kontekster i Skottland og i Norge. Påvirkningen bringer enkelte reformerte drag inn i debatten. Det spørsmål som særlig aksentueres, er Kristus som kirkens Herre, og om han kan være dette i en statskirke. Dette blir gjenstand for en rekke artikler i Luthersk Kirketidende fra høsten 1875 og utover i , hvor LK redaksjonelt meget sterkt hevder at kirkeforfatningsspørsmål er et hensiktsmessighetsspørsmål, og intet lærespørsmål. Om denne boka spilte en viss rolle både i debatten og for våre kirkestiftere, er det likevel overraskende får sitater i «Redegjørelsen». Det kan antagelig hevdes at boka spilte en rolle som inspirasjon, men ikke så mye på teologi. Frikirkens 50-årshistories beskrivelse av skottenes heroiske kamp er et eksempel på dette. Denne boka legger imidlertid så lite vekt på de konfesjonelle og historiske forskjeller at tolkningene blir nokså tilfeldige. Dette preger også en del artikler i Budbæreren fra samme periode, der det framgår så tydelig at forfatternes formål er å finne belegg for egne synspunkter, og gjør dette helt uten kritikk, at de blir ubrukelige som historiske dokumenter. De er imidlertid likevel historisk interessante i den grad de viser en tankegang som lå til bunn for den reformerte dreining som fant sted i Frikirken i perioden fra 1915 og utover, særlig når det gjelder en bibelsk argumentasjon om den eneste rette kirkeordning. Når det gjelder skriftlige nedslag om kontakten med Skottland, finnes dette i alle Frikirkens jubileumsskrifter, med henvisninger 4 til det samme kildetilfanget. Det dreier seg hovedsakelig om skrifter av/om Wettergreen, Munch og Tallaksen, og om artikler i bladene «Vidnet», «Broderbaandet» og «Budbæreren». Disse kildene har også vært mitt utgangspunkt. 2.1 Våre kilder Paul Peter Wettergreen Wettergreen skriver ikke selv mye om sine kontakter. Noe nevnes i hans artikler i bladene, dette tas opp under disse avsnitt. Det er likevel mye som tyder på at Wettergreens historie er utgangspunktet for kontaktene på Særlig Jon Arne Fredheim: «Frikirkens antagelse av den presbyterianske kirkeforfatning. Bakgrunn og forutsetninger.», Ragnhild Bakke Waale: «Den Evangelisk Lutherske Frikirke? En teologisk skisse av Frikirkens tilblivelse og utvikling.», Terje Solberg: «Prestene Munch og Wettergreen som veiryddere for Den Evangelisk Lutherske Frikirke.» 2 Aarflot, Andreas: Norsk kirkehistorie. Bind II. Oslo 1971, s. 491: Boka virket «som litt av en ideologisk grunnbok for frikirkebevegelsen». 3 Luthersk Kirketidende (heretter LK), 3. rekke, s. 148ff, 168ff, 182ff, 236ff, 261ff, 376ff, 395ff, 407ff og 421ff. 3. rekke , s. 9ff, 24ff, 102ff, 121ff, 186ff, 196ff, 367ff, 383ff, 400ff og 409ff. 3. rekke , s. 163ff, 185ff, 198ff, 213ff og 231ff. 4 I den grad dette finnes. Det er en gjennomgående svakhet ved disse skrifter at de så og si totalt mangler kildehenvisninger og noteapparat. Feil! Ukjent bryterargument. s. 3

5 tallet. Wettergreen var misjonær i Sør-Afrika for Det Norske Misjonsselskap fra Han møtte her misjonærer fra «den skotske frikirke», pastorene Morgan og Thomson 5, som gjorde sterke inntrykk. Hvilken kirke disse var fra framgår ikke av kildene, men det er overveiende sannsynlig at disse kom fra Free Church. Etter splittelsen i 1843 gikk så og si alle misjonærer over i denne kirken. Lund skriver at de tanker han møtte hos disse om «de troendes enhet» senere kom til å få betydning for Wettergreen Johan Storm Munch I Munchs bøker synes kontakten med Skottland å ha vært uvesentlig, og det finnes ingen belegg for kontakt før reisene sammen med Wettergreen på 1870-tallet. Munch var imidlertid prest for norsk-lutherske menigheter i Wisconsin fra 1855 til Det var på denne tiden sterke kontakter mellom presbyterianske kirker med skotske røtter i USA og en del nasjonale lutherske kirker, og dette preget blant annet noe av miljøet ved Augsburg College. For å tolke denne innflytelsen er forskjellen i amerikansk og skotsk kontekst helt avgjørende. For de amerikanske presbyterianere var stat-kirkeproblematikken ikke aktuell, mens nettopp dette var noe av stridsspørsmålet mellom de ulike skotske frikirker. Det er ut fra Munchs senere utvikling ikke urimelig å anta at han kan ha fått impulser fra skotsk-amerikanerne i denne perioden. Han viser etter hjemkomsten til Norge, blant annet under perioden som fengselsprest ved Botsfengselet, en oppmerksomhet rundt problematikken om skriftemål og nattverd, og muligheten for å øve kirketukt, som kan tolkes i sammenheng med presbyterianske kirkers praksis. Kontakten mellom Munch og presbyterianere i USA bør gjøres til gjenstand for nærmere undersøkelser Peder Tallaksen Kildestoff om Peder Tallaksen er hovedsakelig begrenset til boka til Andreas H. Holm 6, der kontakten med Skottland begrenses til opptrykk av Tallaksens reisebrev i BB Tidsskrifter Det er særskilt tre blader som er interessante i vår sammenheng, nemlig «Vidnet», utgitt av J. St. Munch i perioden , «Broderbaandet», utgitt av E. Hansen og V. M. Hancke i perioden , og «Budbæreren», Frikirkens offisielle organ som utkom fra En gjennomgang av disse tre organer gir noen holdepunkter for å lete etter kontakter med Skottland Vidnet «Vidnet» viser den skotske kontakten allerede i sitt første nummer. I «Udrag af et Brev fra den evangelisk-lutherske Frimenighed i Arendal til frikirkelige Venner» 7 gis et referat fra den første gudstjenesten Arendal Frikirke, og her gjengis også det ordinasjonsrituale som ble brukt. Det refereres også til et menighetsråd, bestående av eldste, diakoner og kasserer, som vedtok reglementer for menighetsrådet. Det sies i forlengelsen av dette at «Ligesom ved 5 Lund, Chr. H.: Pastor Paul Peter Wettergreens Liv og Virksomhed. Med Anførsel af hans Skrifter (Hovedsagelig gjengivet med hans egne Ord). Arendal 1890 s. 18f 6 Holm, Andreas H: Forstander Peder Tallaksens liv og virksomhet. Skrevet i korte træk. Forfatterens Forlag. Moss «Vidnet. Et kristeligt Ugeblad». Redigert og utgitt av J. St. Munch. Kristiania (heretter Vidnet) nr 1, 4. okt Feil! Ukjent bryterargument. s. 4

6 Indvielsen af de Ældste har vi ogsaa angaaende Bestemmelserne om Menighedens Ældste taget The United Presbyterian kirkeforfatning til vort Mønster.» 8 Brevet beskriver også velsignelsen ved å «have frit Textvalg», og en praksis med hele kapitler som utgangspunkt for prekenen. Dette samsvarer med fortsatt eksisterende praksis i alle fall Free Church. I neste nummer skriver Munch fra et møte i «Unge Mænds kristelige Foreninger» om at «Professor Cairns, den udmærkede scotske Videnskabsmand og Evangelist» 9 fortalte fra tilsvarende arbeid i Glasgow og Edinburgh. Cairns henviser også til vekkelsen ved Moody og Sankey, som fikk stort gjennomslag i Skottland. Disse to menns virke beskrives flittig både i «Vidnet», «Broderbaandet» og «Budbæreren» i de kommende år. I 1878 trykkes en relativt omfattende biografi over Cairns 10. Det vises også her til at han hadde besøkt Arendal, Risør, Skien og Kristiania høsten Videre finner vi en svært lang fremstilling av den skotske kirkes historie fra reformasjonens tid som løper gjennom de fleste nummer av bladet i 1878, og som aldri kommer fram til 1800-tallet før «Vidnet»s oppmerksomhet gradvis vendes mot Danmark og bladet senere går inn i «Vidnet» bringer også reisebrev fra Wettergreen 11 der han beretter om den reisen han og Munch foretok i Det inneholder blant omfattende skildringer av skotsk natur og historie et notis om et besøk hos pastor Georg Wilson i Glenluce. Hans kirketilhørighet nevnes ikke. Helge Utaker plasserer ham i United Presbyterian Church 12 På jakt etter Wilsons grav (heretter United Presbyterian), men dette stemmer ikke, jfr. avsnittet om skotske belegg Broderbaandet Også «Broderbaandet» gjengir reisebrev fra Wettergreen 13. Det er imidlertid det samme brevet som tidligere er gjengitt i «Vidnet», og bringer dermed heller ingen nye opplysninger. I «Broderbaandet» kommer imidlertid også den fortsettelse som var varslet i «Vidnet», og Wettergreen opplyser her at han og Munch deltok på synodemøtene både i Free Church og i United Presbyterian i mai Det finnes også et reisebrev fra Wettergreen i 1881, men dette omhandler turistbesøk i Maria Stuarts soveværelse og huset til John Knox. Utover dette finnes få spor av skotsk kontakt i «Broderbaandet», bortsett fra hyppige referater fra vekkelsene ved Moody og Sankey. 8 Ibid 1/1877, s Ibid 2/1877, s Ibid 5-6/ Ibid 6/ Kristus er Herre. Den Evangelisk Lutherske Frikirke Oslo 1977, s «Broderbaandet» , uoffisielt organ for Frikirken, ved E. Hansen og V. M. Hancke. Kristiania (heretter Broderbaandet) 13/ Ibid 15/1880 Feil! Ukjent bryterargument. s. 5

7 Budbæreren I «Budbæreren» hører vi igjen fra Wettergreen på besøk i Skottland høsten Hva han gjorde eller hvem han møtte framgår imidlertid ikke. I referatet fra synodemøtet i 1884 finner vi også et presbyterievedtak som indikerer en noe mer offisiell kontakt. Vedtaket lyder: «Mod 1 - en - stemme bestemte Presbyteriet at, om Gud vil, Formanden til næste Aar i Mai reiser til de presbyterianske Synoder i Edinburgh som Frikirkens Deputerede» 16. «Budbæreren» rapporterer ikke senere om dette besøket har funnet sted. I en rekke brev fra Peder Tallaksen 17 får vi imidlertid flere opplysninger. Han reiste til Skottland for å samle inn penger til kirkebygg i Kristiania. På grunn av et noe uheldig tidspunkt - de fleste velstående skotter var på ferie da han ankom 18 - ble reisen betraktelig forlenget. Store deler av reisebrevene fylles av inntrykk fra London 19 og fra historiske steder, men vi får også noen navn og steder direkte knyttet til skotsk frikirkelighet. Ved ankomst til Edinburgh møter han professor Cairns 20, og nevner også at Cairns var i Norge «for nogle Aar siden» og prekte i Arendal, Risør, Skien og Kristiania, med Wettergreen som tolk. I samme nummer nevnes også «Doktor A. Graham, som har boet i Indien og har gjort og endnu gjør saa meget for Santhalmissionen». Før avreisen til London talte han også i Barkly kirke hos pastor Wilson 21 for å samle inn penger til byggefondet. Mange nummer senere vender Tallaksen tilbake til Skottland i mai Han fortsetter der sitt oppdrag med å samle inn midler, og nevner særlig pastorene Greierson Scott, Robert Havie og dr. S. Scott som noen som fortjener særskilt takknemlighet 22. Her nevnes også kontakt med Norge 23. Tallaksen nevner videre menighetene i Helensburg, Greenock og Paisley 24. Noe senere nevner han at han var til stede på presbyteriemøtet der han blant annet hørte Cairns fortelle om sin reise til Norge og sitt kjennskap til Frikirken der 25. Budbærerens neste vitnesbyrd om skotsk kontakt finner vi i På forsiden finnes den første illustrasjon brukt i Budbæreren, med overskriften «De skotske brødre ved Presbyteriemødet i Skien». De som er avbildet er «Mr. Hugo Barnett, Rev. Buchanan og Mr. Dunn». Det meste av dette nummeret er referater fra de talene disse holdt på presbyteriemøtet i Skien. Rev. Buchanans tale tyder på tilhørighet til United Presbyterian, med røtter tilbake til Secession Church. Både historiske henvisninger og en prinsipiell avvisning av Statens styringsrett over kirken tyder på dette 27. Mr. Dunn taler om et vel utbygd skolesystem, med 15 «Budbæreren» Organ for de evangelisk-lutherske Frimenigheder (heretter BB) 3/ Ibid 14/ Ibid 2/1884 og framover 18 «da de fleste bemidlede Missionsvenner var ude paa sine Ferieture, blev jeg tilraadet at komme igjen senere, hvorfor jeg besluttede at reise til London» (BB 2/1884) 19 En beskrivelse av en gudstjeneste i St. Paul (Budbæreren 14/1884) gir en forståelse av det rådende liturgisyn i Frikirken: «Der var et Hav av Mennesker og mange tjenesteforrettende Præster, nogle iførte blaahvide, andre sorte eller hvide Uniformer, og de udførte en Liturgitjeneste, som man gjør bedst i at glemme. Aldrig havde vel Paulus, saa fortænkt, han var, kunnet ane, at Mennesker med kristent Navn kunde finde paa sligt. Her var Anledning til at se nogle af Aarsagene til at saa mange Tusinder af de levende Kristne i England har forladt Statskirken og dannet frie Kirkesamfund.» 20 BB 2/ Ibid 2/ Ibid 22/ «Pastor Havie kom just da fra Kristiania, som han hadde besøgt paa sin Feriereise, og hvor han havde opspurgt vor Frimenighed, hvortil han kom just tidsnok til at se Folket komme ud med sine Salmebøger i Hænderne og med andægtig Udseende, som livligt paamindede ham om Frikirkefolket i Skotland.» (Budbæreren 14/1884) 24 BB 14/ Ibid 14/ Ibid 17/ «..Kirken alene eier Retten til at dømme i aandelige Ting. Vi give Staten ingen Rettighed» (BB 17/1885) Feil! Ukjent bryterargument. s. 6

8 vekt på skolering av forstandere, og på andre kirkelige fellestiltak. Mr. Hugo Barnett har noen interessante betraktninger om styringsstrukturen på menighetsplan, og særlig de eldstes ansvar for å våke over nattverden. Etter 1885 blir det påfallende stille. I 1886 gjengir imidlertid Wettergreen i forbindelse med innkalling til synodemøtet en «Privat meddelelse» med en beskrivelse av framgangsmåte ved valg av eldste og pastorordinasjon i United Presbyterian 28. Dette er i forkant av det synodemøtet som behandlet Frikirkens første håndbok, med det første offisielle ordinasjonsrituale. I 1892 trykker «Budbæreren» en nekrolog over John Cairns, antagelig den enkeltperson fra Skottland som har betydd mest for både de kontakter som var og at de etterhvert ble trappet ned 29. Det hadde ikke vært uventet å finne omtaler av de store skotske kirkereformer i 1900 og 1929, dersom det fortsatt hadde vært utstrakte kontakter. Dette mangler, hendelsene omtales bare i små notiser. Sammenslåingen av Free Church og United Presbyterian i 1900 omtales bare i en kort notis, der sympatien helt tydelig ligger hos de som ikke ville gå med i unionen, altså den fortsatt eksisterende Free Church. I denne sammenheng omtales en pastor McKenzie fra Høylandet 30. Sammenslåingen av United Free Church of Scotland (heretter United Free) og Church of Scotland i 1929 omtales bare indirekte i en kort notis 31. I 1904 dukker det imidlertid opp noen korte notiser. Noe dreier seg om striden om eiendomsretten mellom den nye United Free Church og den gjenværende Free Church 32. Det meste er imidlertid en rekke reisebrev fra Håvard Røiseland i 1904 og Røiseland hadde fått et stipend til et seks måneders studium hos United Free Church i Edinburgh 34 Disse artiklene inneholder lite faktaopplysninger. Det er likevel interessant å lese hvordan Røiseland i sine brev bedømmer den kirkelige situasjon annerledes enn Budbærerens omtale av kirkesammenslåingen i Free Church omtales som et nokså stivnet kirkesamfunn, med liten vilje til å tilpasse seg en ny situasjon. Sympatien ligger klart hos United Free Church, og dette kan neppe bare leses ut fra at det var denne kirke som delte ut stipendet til Røiseland. I en artikkel etter hjemkomsten til Norge gir Røiseland en oversikt over presbyterianske kirkesamfunn i Skottland, som foruten The United Free Church of Scotland er «Reformed Presbyterian Church, Synod of United Original Seceeders, Free Presbyterian Church of Scotland» og «Free Church of Scotland» BB 6/ Ibid 12/ Ibid 6/ Ibid 48/ Ibid 18/ Ibid19-23/1904 og 1-6/ Ibid 16/ Ibid 10/1905 Feil! Ukjent bryterargument. s. 7

9 2.2 Skotske kilder Belegg Et av formålene med studiet var altså å finne belegg og tilleggsopplysninger om de personer, kirker og steder som nevnes i våre egne kilder. Hvem var de, disse skottene som hadde fått besøk og vært på besøk? Hvilke menigheter hadde våre menn vært i? Fantes det belegg i skotske kilder på at Munch, Wettergreen og Tallaksen hadde vært der? Det følgende er en oppsummering av de belegg som ble funnet ved gjennomgang av de kilder vi hadde tilgang til. Misjonær Morgan nevnes i biografien om Wettergreen. Han er ikke belagt verken i kilder fra Free Church eller United Presbyterian 36. Som tidligere nevnt kan likevel mye tyde på at han tilhørte Free Church. Det samme er tilfelle med misjonær Thomson, også nevnt i Wettergreens biografi. Det er en mulig hypotese at disse to misjonærer hadde tilknytning til Free Church og at denne forbindelse førte til at Georg Wilson ble den første kontakt vi hører om i Skottland. John Cairns nevnes av både Munch 37 og Tallaksen 38, og får som tidligere nevnt egne biografier i Vidnet og nekrolog i «Budbæreren». Cairns var ikke bare en sentral kontakt for våre folk, han var en sentral skikkelse i United Presbyterian, og ikke minst i de unionsforhandlinger som ble ført med Free Church gjennom store deler av 1870-tallet. John Cairns har fått en egen biografi 39 som gir en relativt utførlig beskrivelse av hans liv og virke. I denne biografien gjengis også brev fra Cairns der han beretter om sin Norgestur 40. Disse bekrefter de opplysninger som gis i «Vidnet» og «Budbæreren» om Cairns besøk i Arendal, Risør, Skien og Kristiania. Cairns beskrives som et språkgeni, som gjennom et månedlangt studium med sammenlignende bibelstudier som basis, var i stand til å preke til nordmennene på deres eget morsmål, om enn noe gebrokkent 41. Bortsett fra interessante kirkelige observasjoner, inneholder brevene til dels ganske fornøyelige beskrivelser av norsk natur 42. Med sin sentrale rolle er det heller ikke vanskelig å finne spor av Cairns i United Presbyterian s synodeprotokoller. Han nevnes gjentatte ganger i delegatlistene til denne kirken 43. Hans analyser av norsk kirkeliv behandles i neste avsnitt. Georg Wilson nevnes av Wettergreen som den første han og Munch oppsøkte i Skottland. Han er nevnt i oversikter over pastorer og menigheter i Free Church 44. Han er født i Berwickshire i 1823, ordinert i Glenluce i 1848, og ble der til han døde i Wilson var 36 Annals of the Free Church of Scotland Vol I og II. Edinburgh 1904 heretter (FCAnnals)/Small, Robert: The history of the Congregations of the United Presbyterian Church Vol I-II. Edinburgh 1904 (heretter Small)/Lamb, John A.: The Fasti of the United Free Church of Scotland Edinburgh Vidnet 2/1877 og 5-6/ Reisebrevene, BB MacEven, Alexander R.: Life and Letters of John Cairns. Hodder and Stoughton. London Ibid s. 651, Cairns beskriver dette selv med stor selvinnsikt og selvironi. MacEven s I alle fall for oss som er oppvokst i Oslo er det ganske rørende å lese beskrivelsen av utsikten fra Frogner: «the highest point of land near Christiania and was lost in wonder and admiration at the view.» Etter noen malende beskrivelser av skjønnhet og lysvirkninger avsluttes med følgende setning: «I have hardly seen anything grander even in Switzerland!» MacEven s Utsending fra Berwick Presbytery (Wilsons hjemsted) i hele perioden møter som professor, uten menighetstilknytning. Leverer også analyser av norsk kirkeliv etter sitt norgesbesøk. Nevnes også synodeprotokollene til Free Church i 1876 i forbindelse med unionsforhandlingene (Proceedings and debates of the general assembly of the Free Church of Scotland. Edinburgh (heretter FC ), s. 172) 44 FCAnnals/ Lamb, John A.: The Fasti of the United Free Church of Scotland Edinburgh 1956 s. 116 Feil! Ukjent bryterargument. s. 8

10 Wilsons kirke i Glenluce 1800-tallet. Church of Scotland var fremdeles eksisterende. United Presbyterians kirkehus, det desidert største, lå øde og forlatt i utkanten av byen. Free Church var omgjort til bilverksted, men bygningen sto fortsatt, med tydelig årstall fra innvielsen (1849). Kirken ble rundt 1900 oppkalt etter Wilson og ble kalt «Wilsons memorial». Noen år etter at Free Church gikk sammen med United Presbyterian i 1900, i 1911, ble imidlertid den opprinnelig Free Church nedlagt som kirkehus, og menighetene slo gudstjenestene sammen i den større United Presbyterian-kirken ved elva. Wilson kan neppe være gravlagt i Glenluce, det fantes i alle fall ikke gravstein med hans navn på kirkegården i byen. altså prest i Free Church, og ble ordinert etter at denne kirke brøt ut av Church of Scotland i Vi besøkte Glenluce på en form for pilegrimsferd for å finne denne kirken og byen der Munch og Wettergreen beskriver den første kontakt med Skottland. Byen ligger helt sørvest i Skottland, mot Irskesjøen. Den er i dag en nokså søvnig og liten landsby, beliggende i et område som befolkes av velstående ferieturister om sommeren. Stor har byen aldri vært. Vi fant likevel spor etter alle de tre dominerende skotske kirker fra siste halvdel av Georg Wilson er altså belagt og bekreftet, men likevel fortsatt en gåte. Hvorfor oppsøkte Munch og Wettergreen en prest i Free Church, og kom hjem med ritualer fra United Presbyterian? Spilte Wilson noen rolle i dette? Vi vet ikke, men det finnes belegg i synodeprotokollene fra Free Church som kan være et mulig spor. På 1870-tallet foregikk forhandlinger om sammenslåinger mellom Free Church og United Presbyterian. John Cairns var en sentral person i dette, og deltok av den grunn på Free Church s synodemøter. Georg Wilson satt i komiteen som hadde med disse forhandlingene å gjøre i 1876, samme år som Munch og Wettergreen møtte på begge disse kirkers synodemøter. Vi vet for lite om Wilsons synspunkter til å trekke slutninger. Cairns var en tilhenger av union, og hans linje led nederlag da disse forhandlingene strandet. Wilsons rolle som viktig kontakt med nordmennene er belagt i synodeprotokollene fra Free Church i 1877, det refereres til Wilson og et brev han har mottatt fra Wettergreen om hans utmelding av statskirken 45. Det vises også til avsnitt Dr. A. Graham nevnes av Tallaksen, som tidligere Indiamisjonær. Han kan ikke belegges med sikkerhet i delegatlistene. Det finnes her en rekke Graham, også en Andrew, men menighetstilknytning passer dårlig med Tallaksens reiserute. Pastor Wilson i Barkly gjenfinnes ikke, og har antagelig ikke vært delegat. United Presbyterian Church, Glenluce 45 FC , Report of the continental comittee 1877, appendix VII s. 3. Det gjeldende avsnitt lyder: «In a letter to the Rev. George Wilson of Glenluce, who has shown much kindness to these Norwegian brethren, Mr. Wettergreen says, «Yesterday, the 27 th March, I went to the Minister of the State Church, and declared, by signing my name in the Church Book, that I quitted the Establishment. It was rather with strange feelings, and anticipations of the great opposition which this one step will probably cause - and that from many good men - that I put my name in the Church Book; but I did it in Jesus name; and, as far as I can judge my own heart, in obedience to the Word of God; putting myself, my wife, and my children in the hands of my Heavenly Father. And, as I was writing slowly my name, I felt the peace of heaven streaming through my heart, and - praised be God in the name of Jesus - I am very Glad!» Feil! Ukjent bryterargument. s. 9

11 James Grierson Scott nevnes også av Tallaksen. Han møtte på samtlige synodemøter fra som prest i Renfield Street Congregation i Glasgow. Han var i samme tidsrom også medlem av komiteen for utenlandske kirker, samt redaktør av «UP-Magazine» 46. Robert Havie er også en av Tallaksens kontakter. Han har besøkt Kristiania som turist. Han gjenfinnes ikke som delegat, men i en fortegnelse over prester og misjonærer i Free Church 47 finner vi en Robert Howie, som også var medlem av kirkens hjemmemisjonskomite, og «kirkevekstkomiteen» i Glasgow Presbyterium. Ut fra den beskrivelse av gjenkjennelsen med Kristianiamenigheten som gis i Budbæreren 48 er det rimelig å anta at Tallaksens Havie kom fra Free Church, og er identisk med den omtalte Robert Howie. Dr S. Scott, også en av Tallaksens kontakter, er vanskelig å belegge som delegat eller prest i noen av kirkene, og har antagelig vært legmann. Tallaksen angir da heller ikke prestetittel på han. Det finnes imidlertid en Dr. Robert S. Scott, som var medlem av styret for «hjemmearbeidet» i 1877 og sekretær for samme komite i Dette kan være samme person. Hugo Barnett var en av utsendingene til Frikirkens synodemøte i Skien. Han gjenfinnes i delegatlistene til United Presbyterian, som eldste i Greyfriars Congregation i Glasgow. Han ble medlem av kirkens misjonskomite i 1878, og hadde fortsatt sete der i James Buchanan framstår som lederen av delegasjonen til Skiensmøtet. Han ble ordinert i 1863, og benevnes i 1877 som prest i samme menighet som Barnett. I 1883 benevnes han som medlem av misjonsstyret, og har da flyttet til Edinburgh. Fra 1883 er han sekretær i misjonskomiteen 49. Ralph Dunn er den siste av Skiensdelegatene. Han synes ikke å være ordinert, men oppgis å være medlem av komiteen for korrespondanse for utenlandske kirker. Delegasjonen som ble sendt til Norge var ut fra dette en relativt tung kirkelig komite, vant til å ha kontakt med øvrige kirker og gi sine vurderinger av disse. Murdoch McKenzie, som nevnes med sympati i notisen i Budbæreren i 1901 om motstanden mot kirkeunionen, var pastor i Inverness Free Church 50, en menighet som forøvrig fortsatt eksisterer som menighet innen Free Church, og som vi besøkte. Tallaksen nevner også navn på noen menigheter han besøkte. Det er et problem at noen av de betegnelser han benytter er navn på distrikter, og ikke enkeltmenigheter. Paisly and Greenock er et presbyterium nær Glasgow i United Presbyterian, mens Helensburg er en menighet innen dette presbyteriet. Både presbyteriet og menigheten er representert ved kirkens synodemøter. Med tanke på reisens formål, synes Helensburg å være et godt valg. Den beskrives som en stor menighet med velstående medlemmer 51. De skotske kilder viser altså at de kontakter våre folk hadde neppe bare var tilfeldige personlige bekjentskaper. Det var personer med posisjoner i sine kirker som nettopp hadde med slike kontakter å gjøre. Unntaket er Georg Wilson, som primært kan synes å ha fungert som en formidler av kontakt til de rette mennesker, kanskje særlig gjennom Cairns. Kontakten 46 Small I, s. 177 og II, s FCAnnals I s BB 14/ Jfr. Small II, s FCAnnals I s Small I, s. 236 Feil! Ukjent bryterargument. s. 10

12 har etter Wilson så og si utelukkende gått i retning av United Presbyterian, muligens med unntak av Havie/Howie. Mulige årsaker til dette omtales senere Bedømmelser av Den Evangelisk Lutherske Frikirke Nettopp fordi de kontakter som ble etablert hadde formelle posisjoner i sine kirker, ble også kontakten med Frikirken beskrevet i kirkenes formelle organer. Her viste protokollene fra synodemøtene et adskillig bredere materiale enn vi hadde ventet å finne, og de vurderingene som gis viser et bilde av Frikirken betraktet utenfra som tidligere ikke er beskrevet. Det tas derfor med relativt fyldige utsnitt fra de beskrivelser som er gitt. Hovedkildene er synodeprotokoller, særlig rapportene fra komiteene for kontinentale kirker Free Church Synod 1877 På denne synoden 52 omtales det tidligere nevnte brev fra Wettergreen til Wilson om sin utmeldelse av statskirken. Det kommer som avslutningen på en omtale av norske forhold. Det vises her til at kontakt med Norge ikke er noe nytt for Free Church, som både har hatt kontakt med Mr. Haerem 53, og «med den religiøse bevegelse generelt» 54. Free Church har via Hærem mottatt 20 til sin jødemisjon, og slike beløp er mottatt flere ganger. Rapporten omtaler imidlertid også noe nytt, nemlig den «friske impuls» som ble gitt på synodemøtet i 1876 via besøket fra Munch og Wettergreen. Disse to har helt tydelig bekreftet inntrykket av en presset situasjon for reformvennene i Norge 55. Det sies videre at reformbevegelsen ikke ser ut til å ha samlet seg, men at Wettergreen har fått en oppfordring fra femti familier i Arendal om å organisere en menighet utenom statskirken. Gjengivelsen av Wettergreens brev følger etter dette. Som en avsluttende kommentar til Norge heter det at det ikke er mulig å spekulere i om denne bevegelsen vil vokse, «but it is impossible to withhold a tribute of admiration from the faith and courage which sustained this heroic act» (Wettergreens utmeldelse). Det er forøvrig interessant å merke seg at omtalen av Norge i alle rapporter både i Free Church og i United Presbyterian har sin plass mellom omtaler av kirkelige situasjoner i andre land med sterkt press mot evangeliske kristne, som den franske protestantiske kirken i Aix- Les-Bains, og Valdenserkirken i Nord-Italia. Det bør undersøkes nærmere om denne parallelle kontakt kan ha gitt konsekvenser for kirkeordningsmessige spørsmål i andre kirker enn i Norge, og på hvilken måte, blant annet fordi disse øvrige kirker er klart reformerte Free Church Synod 1878 Året etter sier komiteen 56 at de hadde håpet å kunne melde om betydelig framgang i Frikirkedannelsen i Norge. Men dette har ikke skjedd, «The difficulties, however, are great and numerous; and much patient wisdom will be required to guide the action of the orthodox party, which greatly needs and desires the prayers of all the friends of the Gospel abroad». Og deretter synes kontakten å være over i forhold til Free Church, i de videre synodeprotokoller fram til 1886 nevnes ikke Norge med ett ord. 52 I «report of The Continental Committee», s 3 53 Sekretær Petter Hærem i Lutherstiftelsen 54 Må sikte til reformbevegelsen i Norge 55 «The state of doctrine and discipline - and especially the exaggerated Erastianism - widely prevailing in the State Church, made the position of the evangelicals all but intolerable. Abandonment of the State Church, however, it must be remembered, inolves in Norway a surrender of important civil rights and privileges, as well as the source of a minister s livelihood». 56 «Report of The Continental Committee», s. 4 Feil! Ukjent bryterargument. s. 11

13 United Presbyterian Synod 1876 I forhandlingsprotokollen 57 nevnes «Dr. Münch, Christiania and the Rev. Paul Wettergreen, Risoer» og deres hilsener til synoden. I rapporten fra «Committe of Continental Churches» 58 skriver den tidligere omtalte J. Grierson Scott om åpnere kommunikasjon med tilsvarende komite i Free Church. Dette kan være en link til United Presbyterian med tanke på våre folks tidligere kontakter med Free Church. I forbindelse med denne kontakten nevnes særlig kirken i Aix-Les-Bains, og med Norge. Munch har i et brev til Scott meddelt at han har trukket seg fra sitt presteembete. Selv om han fremdeles nominelt tilhører statskirken, ivrer han for opprettelsen av en fri kirke. Scott ber synoden gi Munch anledning til å informere synoden om de norske forhold, og denne anledningen har han ifølge forhandlingsprotokollen fått. Scott foreslår også at synoden skal utpeke en minister til å besøke Bergen, både for å holde gudstjeneste for de mange utlendinger der, og «to make any inquiries as to the condition of the Lutheran Church in Norway». Forholdene i Norge synes altså delvis å være kjent, men en viss usikkerhet kan gjøre nærmere undersøkelser nødvendige, sier Scott i komiterapporten United Presbyterian Synod 1877 Komiterapporten i følger opp med å rapportere om at Rev. George, Robson, Inverness, ble utpekt til å foreta Bergensbesøket. Robson rapporterer svært fordelaktig fra det første formålet med sitt besøk. Når det gjelder undersøkelsen av de kirkelige forhold, ber han synoden ta videre skritt for å gjennomføre dette. Komiteen mener denne rapporten er så betydningsfull at den gjengis i sin helhet i synodeprotokollen 60. Robson innleder med å si at statskirken omfatter så å si hele befolkningen, med unntak av den katolske kirke, som imidlertid primært arbeider blant utlendinger, samt kvekere og baptister. Disse har en viss innflytelse i enkelte byer langs kysten. Statskirken beskrives som «High- Lutheran», med en episkopal forfatning. Rapporten bemerker også at den norske kirkes biskoper ikke gjør krav på apostolisk suksesjon, biskopene er ganske enkelt «superintendents» i sine respektive bispedømmer. Bindingen til staten beskrives som svært sterk, «in fact, a department of the State». Resultatet av dette er langt fra tilfredsstillende verken for presteskap eller folk. Likevel beskrives statskirken, særlig på bygdene, som en kirke med et sterkt religiøst kirkefolk, og med en sterk posisjon for presteskapet. Robson synes ikke forklaringen er vanskelig: på disse stedene har man ikke så mye annet å ta seg til, og kirken er det eneste sosiale tilbud folket har. På tross av at prestene står sterkt i folks bevissthet, beskrives de nokså kritisk: «The larger portion of the clergy are rationalistic or coldly orthodox, and satisfied with the barest discharge of official acts.» I byene er situasjonen noe annerledes, sier Robson. Men også har her statskirken en sterk posisjon, også blant «those who are not distinctly Christian». Norge beskrives ellers som et samfunn noe i utkanten av kontinentet, der «tidsånden» ikke har grepet så sterkt som i mange andre land. Det særegne norske pressemangfold bemerkes som et tegn på et samfunn som fortsatt primært er et bygdesamfunn. På tross av alle konserverende elementer og statskirkens posisjon, skjer det imidlertid ting på det religiøse område. Robson angir Norges sterke maritime tradisjoner som noe av årsaken, de nye ting synes primært å skje i byene, og i de byer som er sterkest preget av sjøfarten. Misjonsorganisasjonene beskrives som et eksempel på dette, særlig NMS. Robson viser en 57 Proceedings of the Synode of the United Presbyterian Church (heretter UP ), s Ibid, Appendix, s Proceedings of the Synode of The United Presbyterian Church (heretter UP ), appendix, s Ibid, Appendix, s Feil! Ukjent bryterargument. s. 12

14 nokså detaljert kunnskap om dette, han bemerker i en parentes Schreuders brudd med NMS, og årsakene til dette. Også sjømannskirkene nevnes særskilt. Disse faktorer vektlegges i forklaringen av framvoksten av reformarbeidet, med indremisjonen i spissen. Robson nevner pastor Storjohann, prest Oftedal, Lutherstiftelsen (the Luther Stiftel) og Hærems rolle her. Han ser et visst håp for denne bevegelsen, fordi det er de unge som støtter opp 61. Etter denne innledningen, som gir noe av bakgrunnen for hans videre konklusjoner, går han mer direkte inn på reformarbeidet, og særlig stat-kirke spørsmålet. «..in all circles where the slightest religious interest exists, the foremost question is that of Church reform, of separation of Church and State». Robson beretter også at de skotske løsninger har vært diskutert, og har hatt prinsipielt god tilslutning. Men situasjonen synes uklar, og ting er fortsatt bare på diskusjonsstadiet, med til dels hard motstand fra ledende deler av geistligheten. «Meanwhile, the numerous aspirants for a free Church feel that there is no course open to them but to wait, watch, and pray.» Den siste siden av rapporten er viet Munch og Wettergreen og deres posisjoner i det norske landskapet. «What, then, of Mr. Münch, whose visit to the Synod attracted so much interest, and whose demission of office in a State-bound Church met with our sympathetic applause?». Slik innledes avsnittet. Robson går videre med å beskrive en almen anerkjennelse av Munch for hans karakterstyrke, fromhet, samvittighetsfullhet og fremragende evangeliske forkynnelse. Men bruddet kom «perhaps somewhat abruptly». Han beskriver Munchs problematiske forhold til presteeden 62 på en svært innsiktsfull måte, og også den skuffelse en del av reformvennene følte over at Munch ikke tok denne kampen innefor statskirken, men så og si overlot dem til seg selv. Robson avslutter fremstillingen av Munch med å fortelle om hans virksomhet som predikant på Stortingspensjon med store tilhørerskarer i Kristiania. Avsnittet om Wettergreen er adskillig kortere. Bedømmelsen går egentlig bare over en, etter min mening svært treffende, setning: «He is a most amiable man, of sincere piety and tender susceptibilities, who, in adopting the same position as Mr. Münch, has also preserved the esteem and affection of all who know him.» Hans analyse av Munchs og Wettergreens rolle i frikirkedannelsen og reformbevegelsen er også interessant, og legger nok premissene for den måten frikirkedannelsen senere betraktes på fra United Presbyterian-hold: «These two earnest men are more probably the pioneers than the leaders of an important movement in the Church. Having made a sacrifice for conscience s sake, and contending not only for fidelity and putity of discipline in the Church, but also for her spiritual independence, they deserve our warmest sympathy. But, at the same time, we ought to look beyond them to those desires for spiritual freedom which have found expression, and are struggling towards fulfilment, in the Church of Norway, and pray that the Lord may speedily free her from the yoke now bowing her to the dust, and may cause her in the day of her deliverance to put on her strength and her beautiful garments.» United Presbyterian Synod 1878 Også i protokollen for 1878 finnes omfattende materiale, denne gang hovedsakelig i form av en rapport fra John Cairns. I komiterapporten 63 nøyer Scott seg stort sett med å henvise til Cairns rapport. Han bemerker at det er opp til synoden å avgjøre om det skal sendes enda en delegasjon, enten til Bergen eller Kristiania, eller om det skal ytes pengehjelp til Munch og 61 «Characteristic of the conference (Lutherstiftelsens konferanse i Stavanger 1877) was the paucity of elderly ministers present; it is almost exclusivly amongst the younger ministers and laymen that an energetic religious life obtains» (Appendix s. 226) 62 Jfr Solberg, Terje: Prestene Munch og Wettergreen som veiryddere for Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Spesialavhandling MF 1981, s UP , Appendix s. 521 Feil! Ukjent bryterargument. s. 13

15 Wettergreen. Det kan uansett bare være av det gode med fortsatt kontakt mellom United Presbyterian «and so noble a country as Norway.» Cairns legger i tillegg til dette altså fram en omfattende rapport for synoden 64. Rapporten beskrives som en oppfølging av Robsons rapport, men denne gang med utgangspunkt i Kristiania. Formålet er noe av det samme som Robsons, delvis gudstjenester for engelsktalende i Kristiania, delvis innsamling av informasjon om kirkelivet i Norge. Cairns ankommer Kristiansand 18. august, og holder dagen etter en kort gudstjeneste på «Ernst s Hotel». Fra Kristiansand reiser han videre sammen med Wettergreen. De hadde møte i Arendal, der frimenigheten nå var etablert. Forsamlingslokalet var fullsatt, nesten sprengt, og Cairns formidler et svært godt inntrykk av både menigheten og dens ledere 65, og av et fromhetsliv han kjenner igjen. Det dreier seg blant annet om vakker korsang av oversatte Sankeysalmer. Han beskriver videre, med tilslutning, en tilstand av vennskapelige forhold mellom «statlutheranerne» og Frikirken, med en anerkjennelse av at skillelinjene var av en slik karakter at et fortsatt kristelig broderforhold skulle og burde eksistere. Neste dag går turen videre til Risør. Han beskriver her med noe undring den særnorske institusjon «Bede-huus», som var det sted han talte i Risør. Bedehuset, som på den tida fortsatt ble benyttet også av frikirkefolket, fyltes med hundrevis av mennesker, ivrige etter å høre om de skotske vekkelser. På bakgrunn av den overveldende tilslutningen, ba Wettergreen Cairns delta på møte også i Skien, der han skulle tale neste dag.. Skien beskrives som en by som i lang tid hadde vært et religiøst senter, og der Hans Nielsen Hauges sønn nå var prest. Også her ble møtet avholdt på bedehuset, Frikirken var forøvrig ikke etablert i byen. Også her får Cairns et fordelaktig møte av det religiøse liv. Etter møtet i Skien returnerer Wettergreen til Arendal, mens Cairns fortsetter til Kristiania. Naturen på reisen fra Skien til Kristiania beskrives med stor entusiasme. Cairns oppholdt seg i Kristiania i nesten en måned, og delte sin tid mellom reisens to hovedformål. Cairns hadde helt tydelig gode kontakter, også i det akademiske miljø. Hans engelskspråklige møter ble avholdt i Universitetets festsal, med tilhørere fra ulike engelskspråklige miljøer i Norge. Den andre delen av sitt virke beskriver han som en fortsettelse av møteserien sammen med Wettergreen, «only they Were not confined to Separatists from the State Lutheran Church». Han beskriver møter sammen med tre «partier», nemlig J. St. Munch, «who is associated with pastor Wettergreen in his separation», Pastor Storjohann, som også hadde vært i kontakt med Robson, og med «the Norwegian Methodists». Cairns forhold til Munch beskrives som «pleasant and cordial». Cairns innhenter gode vitnesbyrd om Munch fra andre hold, også fra de som ikke følger ham i hans utmelding av statskirken. Også Cairns beskriver med stor innsikt Munchs uttreden ikke så mye som prinsipiell handling som en personlig anfektelse over eget forhold til presteeden. Cairns opplever på nært hold Munch som evangelisk forkynner, fortsatt ikke som frikirkemann, med store tilhørerskarer. Han forteller om store evangeliske møter i «a very large hall in Klingenberg», som til daglig brukes som danselokale. Her samles hver søndag mennesker for å høre Munch. Det fortelles også om store friluftsmøter, og om andre møter, særlig for unge menn, i en «smaller but still large» bygning i Maribogaten. 3. september 1877 forteller Cairns om «a very important meeting» i Maribogaten, der den første nattverdnytelse av (fri)menigheten 66 skulle finne sted. Wettergreen hadde kommet fra Arendal for å forrette, 64 «Report on Visit to Norway in August and September 1877», UP , Appendix s «I conversed with some of the officebearers of this congregation, and formed a most favourable opinion of their intelligence, zeal, and liberality, in proof of which latter quality it may be said that they are self-supporting, and are about to erect a large and handsome church. 66 Menigheten i Kristiania var ikke formelt dannet på dette tidspunkt, men en del hadde allerede meldt seg ut av statskirken Feil! Ukjent bryterargument. s. 14

16 og ved siden av Munch og Wettergreen deltok også «a preacher who had joined the movement» 67. Selve nattverdsamlingen beskrives som «exeedingly simple», der de to pastorer delte ut elementene, og forsamlingen på mennesker «receiving the bread and wine in a sitting position». Cairns ble bedt om å si noen ord. «I did so, avoiding, however, every reference to the act of separation from he State». Cairns skriver også at han følte det rett å delta i kommunionen selv om han ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i grunnlaget for splittelsen, og var svært klar over at dette ville sette ham i et uheldig lys hos presteskapet i statskirken. Det største møtet Cairns deltok på i hovedstaden, fant sted i Klingenberg noen dager etter nattverdsamlingen i Maribogaten. Her deltok Munch, Wettergreen, og den ikke navngitte frikirkepredikant. Her berettet Cairns om de store skotske vekkelser. På bakgrunn av sine observasjoner oppsummerer Cairns på denne måten: «My whole impression of this movement (and I watched it carefully) is favourable, nor can I think otherwise than that it deserves the countenance of the Synod. The only difficulty, and I feel it not a little, is the strong opposition of some men in the Lutheran Church whom I greatly esteem and love, and with whom I should not like to see our Synod come into open antagonism; nor would it be well for the Separatist movement to appear in the eyes of the world at home too much indebted to foreign assistance. Still the movement is deserving of support on the ground of evangelistic usefulness, independently of its merits as a secession; and as pastor Munch, who has to leave the Klingenberg Saloon, requires to erect an iron church at the cost of 2000, his enterprise, if it is not judged advisable, which I leave to the Committee, for the Synod to help it directly, may be recommended to the private liberality of members of the Church.» Ved siden av Munch og frikirkebevegelsen, inneholder også rapporten avsnitt om Storjohann, og om metodistene. Storjohann beskrives som en kraftfull forkynner, og særlig omtales han andakter for arbeidere på de store fabrikkene, og studentmøtene. Metodistene får en god omtale særlig for sitt sosiale arbeid, men Cairns er ikke udelt begeistret over den finansielle støtten fra Amerika, som kan svekke metodistenes posisjon som nasjonal kirke. I sine avsluttende anbefalinger oppfordrer Cairns til fortsatt oppmerksomhet mot utviklingen i Norge, gjerne ved en ny delegasjon, med særlig oppmerksomhet rettet mot Wettergreen og Munch. Det bør samtidig legges vekt på å opprettholde gode relasjoner med statskirken, som framstår som en adskillig mer positiv størrelse hos Cairns enn hos Robson. Støtte til «separatistene» bør, om den gis, gis i en form som ikke kan tolkes som United Presbyterian mener bruddet er rett eller galt, den må begrunnes i hjelp til å spre evangeliet. Cairns er nok skeptisk til finansiell støtte i det hele, og bruker også Munch og Wettergreen selv som argumenter mot en innblanding som vil bære preg av et partsinnlegg 68. Cairns holdning er interessant. Hans undring over en enkle nattverdfeiring kan forklares. United Presbyterian var en rik kirke, med en helt anen holdning til ritualer og utsmykning enn Free Church. United Presbyterian var på mange måter det rike borgerskaps måte å vise både sin religiøse selvstendighet og sin rikdom på, både ved kirkehus og utsmykning. Holdningene til separatisme er mer kompliserte. Han kommer selv fra en kirke med et prinsipielt standpunkt mot statlig innblanding, med røtter tilbake til den første «Original secession Church» i Samtidig bruker Cairns «Secession» og «separatist» som negative begreper. Noe av nøkkelen ligger antagelig i Cairns egne økumeniske roller og holdninger. Han er 67 Herman Hundere var fortsatt den eneste forstander ved siden av Wettergreen, og kan være denne forkynneren 68 «I can bear testimony that Pastors Wettergreen and Munch desire no exclusive verdict in their favour, but will be satisfied with brotherly sympathy and co-operation; and I can earnestly hope that a similar spirit will revail in the Lutheran Church, even amidst the excitement og present controversy» Feil! Ukjent bryterargument. s. 15

17 sentral i en prosess for å slå sammen Free Church og United Presbyterian, og mye av hans argumentasjon dreier seg om samling som helbredelse av kirken. Dette kan være vanskelig å holde sammen med en positiv holding til en separatistbevegelse i Norge, selv om han forstår deres anliggende aldri så mye. Det skinner gjennom at han primært ville ønske en samlet bevegelse for reformer i den norske kirke, som ikke skapte splittelse mellom fromme mennesker med i hans øyne nokså sammenfallende mål United Presbyterian Synod 1884 Cairns oppfordringer om nye kontakter og delegasjoner i 1878 ble ikke fulgt av synoden. Det er ut fra Cairns rapport heller ikke urimelig å anta at Munchs tilbaketrekning fra frikirkebevegelsen i Norge gjorde kontaktbehovet mindre påtrengende. Både United Presbyterian og Free Church hadde dessuten brukt mye energi og ressurser på mislykkede sammenslåingsforhandlinger. Dette har i protokollene rundt 1880 i begge kirkene gitt seg utslag i noe mindre energi i samarbeid også med utenlandske kirker. Kontakten er imidlertid ikke helt brutt. Wettergreen har tydeligvis personlige kontakter, og skriver stadige brev, både med informasjon, og med bønn til United Presbyterian om å sende en ny delegasjon. I 1883 har også Tallaksens besøk antagelig bidrag til å vekke noe av interessen på nytt. Rapporten til synodemøtet i omtaler igjen Frikirken, for første gang på seks år. Frikirken omtales her som «the little Free Church in Norway», ikke lenger som «the movement», «separatist» eller lignende. Frikirken har satt seg, og omtales som en selvstendig kirke. Rapportene fra Norge forteller om ti menigheter, seks ordinerte pastorer, og et medlemstall på omtrent Wettergreen, «the chief originator of this movement» forteller om store vekkelser, særlig i Kristiansand. Rapporten har også en kort indirekte notis om Tallaksens kollektreise, og oppfordrer til å støtte dette formålet United Presbyterian Synod 1885 Komiterapporten 71 dette året forteller at Wettergreen gjentar sin oppfordring fra forrige år om å sende en deputasjon til Presbyteriet, som skal møtes i Skien. Komiteen beretter at den har dette spørsmålet under overveielse. Protokollen sier ikke noe om noe vedtak, komiteen har antagelig hatt fullmakter til å vurdere dette selv. Resultatet var i alle fall at deputasjonen ble sendt, og rapporterte til neste synode United Presbyterian Synod 1886 Synoden 1886 behandler rapporten fra deputasjonen til Skien i I forhandlingsprotokollen 72 henvises også til et brev fra Wettergreen med hjertelig takk for besøket. Rapporten fra Skiensbesøket legges fram som innledende del i et avsnitt fra komiteen for kontinentale affærer 73, «Deputations to Continental Churches». Det framgår her at deputasjonen hadde instruks om «not only to present the friendly greetings of our Church to the little seceding Church of Norway, but also make full inquiry both in regard to the Free Church itself, and also in regard to the state of religion generally in Norway. Deputasjonen beretter om en hjertelig mottagelse, både på presbyteriemøtet i Skien og i ikke navngitte 69 Proceedings of the Synode of the United Presbyterian Church (heretter UP ), Appendix s «Efforts are being made to obtain a suitable building for the Free Norwegian Church in Christiania, and any contribution towards this most deserving cause will be gratefully received.» 71 UP , Appendix s Proceedings of the Synode of the United Presbyterian Church (heretter UP ), s Ibid, Appendix s. 254 Feil! Ukjent bryterargument. s. 16

18 menigheter de besøkte. Det følger ingen lang rapport, deputasjonen legger nærmest bare fram sin konklusjon: «the Free Church of Norway is well deserving og our sympathy and regard, and such encouragement and help as we may from time to time be able to extend to them. Though drawing their members largely from the poorer classes, and though battling with many difficulties, they do not ask any pecuniar aid; but they long for brotherly sympathy and recognition, and are deeply grateful for such a visit as they were favoured with from the representatives of our Church.» Med dette er omtalen av norske forhold i United Presbyterian s protokoller slutt. Det skrives intet om besøk fra Wettergreen, jfr. presbyterievedtak i 1884, og det blir heller ingen flere visitter «fra tid til annen». Forklaringen finnes nok i stor grad i Cairns rapport fra 1878, og Munchs utvikling etter dette. Den eneste kontakten går gjennom Wettergreen, som man nok i utgangspunktet er noe mindre trygg på. I tida etter 1885 blir også forholdet mellom Wettergreen og Frikirken problematisk, og dette kan fra Frikirkens side ha ført til en viss tilbakeholdenhet overfor de kontakter Wettergreen hadde hatt. Feil! Ukjent bryterargument. s. 17

19 3. Skotsk bakgrunn 3.1 Innledning Enhver kirke, og dens historie, må forstås ut fra sin nasjonale historiske og sosiale kontekst. Det ville være langt utenfor denne rapportens rammer å forsøke å gi et tilfredsstillende bilde av de skotske kirkers ulike historier. Det henvises her til mer allmenne historiske og kirkehistoriske framstillinger. Det følgende blir en nokså summarisk oppsummering over de splittelser og samlinger i den skotske presbyterianske kirkefamilie som danner bakgrunn for den kirkelige situasjon på 1870-tallet, og for det skotske kirkebilde i dag. Det er i hovedsak bygget på forelesningsmanus av Prof. Hugh M. Cartwright, inntil sommeren 1998 professor i kirkehistorie ved Free Church College i Edinburgh 3.2 Splittelser og samlinger : «The Kirk» vokser fram Det skotske parlamentet forkastet i 1560 pavedømmet, forbød den katolske messe, og vedtok «Confessio Scoticana», en calvinistisk preget bekjennelse. «General Assembly» ble opprettet som kirkens øverste organ, og den vedtok i 1562 «Book of Common Order», en liturgisk håndbok utarbeidet av John Knox. Samtidig ble «Book of Discipline» godkjent. Denne inneholdt retningslinjer for etableringen av «a Reformed Kirk» i hele Skottland. Etter Knox død forfattet Andrew Melville, den skotske kirkes leder etter Knox, «Second Book of Discipline», vedtatt på General Assembly i Denne boka inneholder en presbyteriansk kirkeordning og beskriver hvordan «ministers» og «elders» gjennom en rekke hierarkisk oppbygde «courts» 74 skal våke over den rette lære og menighetslemmenes liv. Det var grunnleggende i denne ordning at kirken hadde frihet i forhold til statsmakten, Kristus alene var kirkens Herre og han hadde anordnet en måte, den presbyterianske, å ordne kirkestyret på. Samtidig hadde kirken et ansvar for nasjonen, og derfor skulle den også påtale alt som krenket Guds lov i samfunnet. Kongehuset forsøkte under John Knox henvisning til den kongelige absolutisme imidlertid å gjeninnføre episkopatet, men etter kraftig motstand fra kirken anerkjente kong James VI i 1592 kirkens selvstendighet og godkjente «Second Book of Discipline» Etter en periode med politisk og kirkelig strid med forsøk fra kronens side på å igjen få herredømme over kirken, sluttet skottene så og si samlet seg til «The National Covenant» i Ifølge denne forpliktet man seg til bekjempe alt som ville ødelegge den sanne reformerte religion og kirkens frihet. Som en følge av denne striden kom «The Solemn League and Covenant» i 1643, en forpliktelse til å gjennomføre en felles trosbekjennelse, liturgi og kirkeordning etter reformert-presbyteriansk mønster i hele England, Skottland og Irland. Ut fra dette utarbeidet «The Westminster Assembly» «Confession of Faith», «Directory for the 74 Kirk-Session, Presbytery, Synod, General Assembly Feil! Ukjent bryterargument. s. 18

20 public Worship of God», «form of Church Government», og en stor og en liten katekisme. Mens dette møtte motbør i England, ble disse skrifter vedtatt på «general Assembly» i Skottland, og de har fortsatt normativ gyldighet for den skotske kirke og dens datterkirker i Irland, Nord-Amerika og øvrige deler av verden. Striden mellom kirke og kongemakt fortsatte imidlertid. Charles II gjeninnførte episkopatet i Vel 270 prester nektet å anerkjenne dette, og ble avsatt. Andre, under ledelse av Richard Cameron, gjorde åpent opprør for å gjeninnføre «The National Covenant» fra Resultatet ble et blodbad med massehenrettelser av «the Covenanters», og medførte til slutt at det skotske parlament avsatte kong James II og valgte Wilhelm av Oranien til skotsk konge. Han trengte politisk støtte fra presbyterianerne, og gjennomførte under press fra disse i 1690 en presbyteriansk kirkeordning basert på «Second Book of Discipline». Samtidig ble patronatet, kronens rett til å utnevne prester, avskaffet, og menighetene fikk avgjørende innflytelse ved presteansettelsene. I tillegg ble «The Westminster Confession of Faith» stadfestet som den rette trosbekjennelse. Med dette hadde den skotske kirke etter mer enn hundre års religiøs og ikke minst politisk kamp fått sin definitive form. Den presbyterianske kirkes status som nasjonalkirke ble ytterligere befestet da unionen av England og Skottland til «United Kingdom» ble gjennomført i «The Kirk» ble etter dette også enda viktigere som nasjonalt symbol, ettersom det skotske parlamentet ble avskaffet. «General Assembly» har etter dette på mange måter fungert som Skottlands uoffisielle parlament /1743: Reformed Presbyterian Church Denne kirken har sitt utspring fra «the Covenanters» i Kirken var uhyre liten, og hadde ingen prester fra 1690 til 1706, da John M Millan gikk over fra Church of Scotland. Han var eneste prest fram til 1743, da han fikk selskap av Thomas Mairn, opprinnelig fra Church of Scotland, men hadde sluttet seg til Secederes i I 1743 dannet M Millan og Mairn sammen med noen eldste «Reformed Presbytery». Kirken dannet i 1811 «The synod of the Reformed Presbyterian Church in Scotland». Restene av kirken, etter at majoriteten sluttet seg til Harvey: Covenanters communion Free Church i 1876, eksisterer fortsatt som en svært liten kirke som betrakter seg som de egentlige bærere av tradisjonen fra den skotske reformasjon : Patronatsakten Striden om patronatet, i noe ulike former, er et stadig tilbakevendende stridsspørsmål i skotsk presbyterianisme. I 1712 var gjeninnførte parlamentet patronatet, på tross av bestemmelsene fra Kronen og adelen kunne dermed i realiteten besette de fleste presteembeter i Skottland. «General Assembly» protesterte, og en del prester og menigheter dannet selvstendige kirker, men «The Moderates» aksepterte patronatet, og vant etterhvert herredømme over kirkens «courts». En av deres grunner for å støtte patronatet var deres overbevisning om at kronen og adelen alltid ville foretrekke velutdannede og kulturåpne Feil! Ukjent bryterargument. s. 19

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Lovsangsseminar. Med Mary Elizabeth Vorrath

Lovsangsseminar. Med Mary Elizabeth Vorrath Lovsangsseminar Med Mary Elizabeth Vorrath Ta en dypere titt på hva tilbedelse er 1. Lovsang med åpenbaring 2. Lovsang i Ånd og Sannhet 3. Lovsang i Lydighet 4. Lovsang med Himmelen og Lede andre Lovsang

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM Innledning Når Den norske kirkes rettsgrunnlag igjen er under debatt ved begynnelsen av et nytt århundre, er det mye som tyder på at Den norske

Detaljer

Rotary Ungdomsutveksling

Rotary Ungdomsutveksling PETS Distrikt 2275 en 2016/2017 Ellen R.O. Strand DYEO Rotarys formål: Å arbeide for internasjonal fred og forståelse gjennom vennskap - mellom mennesker - over landegrensene fra alle yrker ens formål:

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo. 14. oktober 2005 kl 12:00

Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo. 14. oktober 2005 kl 12:00 Til aksjeeiere i Norgani Hotels ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Norgani Hotels ASA holdes på: Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo 14. oktober 2005 kl 12:00

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig!

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! DESEMBER 2010 Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! Det viktigste for oss i desember er å ta det med ro! Vi

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

JOHANNES` ÅPENBARING. Johannes møter Jesus (filmklipp) Jesus åpenbarer seg. Jesus åpenbarer seg 22.03.2012. Fortelling

JOHANNES` ÅPENBARING. Johannes møter Jesus (filmklipp) Jesus åpenbarer seg. Jesus åpenbarer seg 22.03.2012. Fortelling JOHANNES` ÅPENBARING Fortelling Del 2 «Jesus og de syv menighetene» Johannes møter Jesus (filmklipp) Fortelling 1 The unveiling (Sang) Hear the roaring at the rim of the world See what every eye shall

Detaljer

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET (Vedtatt på Misjonsforbundets generalforsamling 20.-23. mai 2004. Med endringer: Generalforsamlingen 13.-16. mai 2010) Vedtektene har status som generalforsamlingens

Detaljer

Del 2 Å lede seg selv

Del 2 Å lede seg selv Del 2 Å lede seg selv Eller Å leve som en leder Innledning I næringslivet kan ofte ledelse bli sett på som en teknikk noe man får til uavhengig av hvem man er. En sjef som oppnår gode resultater kan derfor

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF - Are you searching for Samlede Skrifter Books? Now, you will be happy that at this time Samlede Skrifter PDF is available

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Hvorfor skal vi lære grammatikk?

Hvorfor skal vi lære grammatikk? 120 www.gyldendal.no/steps Grammar Hvorfor skal vi lære grammatikk? Grammatikk forteller oss hvordan vi setter sammen ord. Den forteller for eksempel at man kan si Jeg liker denne hesten, men at jeg like

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet.

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet. DEN NORSKE KIRKE Webmaster ( 12.03.2002 ) I denne stilen skriver jeg om den norske kirke. Karakter: 5 Målform: Bokmål DEN NORSKE KIRKE 1 Hva ligger i begrepet statskirke? I begrepet staskirke mener man

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

0 INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdatert etter Synoden 2008.

0 INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdatert etter Synoden 2008. Organisasjons- og personalhåndbok / Innholdsfortegnelse 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdatert etter Synoden 2008. 0 Forord. 1 Bekjennelsesskrifter. 1.1 Den apostoliske trosbekjennelse. 1.2 Den nikenske trosbekjennelse.

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende:

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende: Stuntskriving Denne øvelsen er for at elevene skal få bedre oversikt og flyt i historiene de skriver. Den kan passe bra innenfor stil-skriving i alle språkfag. Stuntskriving er en god måte å komme i gang

Detaljer

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge?

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge? Fra: @bmeia.gv.at Til: Emne: WG: Artikkel til Wikipedia om ambassaden - trenger mer info og gjerne noen bilder Dato: 21. februar 2014 15:42:40 Dear Mr., After some research I now can come back to your

Detaljer

Oslo Karen Baptist Church

Oslo Karen Baptist Church Oslo Karen Baptist Church Meeting Report Place: Eh The Paw apartment Nedre Ullevål 11, 0850, Oslo Date: 06.03. 2010 Time: 16:00-19:00 Participants: (1) R.V Pastor Kaw Khu, (2) Pastor Toe Htoo, (3) Tana

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Microsoftkjennelsen - Amerikanske myndigheters tilgang til data Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Faktum Den 2. desember 2013 fremmet amerikanske myndigheter krav for domstolene i New York om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer