LIVSSTILSSYKDOMMER HOS PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER. Klinisk ernæringsfysiolog Dijana Stupar

Transkript

1 LIVSSTILSSYKDOMMER HOS PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER Klinisk ernæringsfysiolog Dijana Stupar

2 Somatisk helse i psykiatrien år kortere levertid enn andre ved alvorlig og/eller langvarig lidelse KOLS Diabetes Hjerte- og karsykdom Høyt blodtrykk Dyslipidemi Overvekt/fedme Røyking Fysisk inaktivitet Dårlig kosthold Selvmord Unge (risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer) og kviner (diabetes og fedme) spesielt utsatt Astrid Brate Birkenæs (2007): Cardiovascular risk factors in patients with severe mental illness, doktorgradsavhandling, UiO

3 Somatisk helse i psykiatrien Nesten 60 % av overdødeligheten hos pasienter med psykisk sykdom kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging Pasienter med psykiske tilleggslidelser får forskrevet langt færre medikamenter for en spesiell lidelse enn pasienter uten psykiske problemer Risikoen for underbehandling av somatisk sykdom var 12 % høyere hos personer med schizofreni og 10 % høyere hos personer med affektive lidelser enn for kontrollgruppennr. Lien, L., Huus, G. og Morken, G. (2015). Psykisk syke lever kortere. Tidsskrift for Den Norske Legeforening. 3,135:

4 Schizofreni og livsstilsykdommer Estimert prevalens (%) og RR Fedme % (1,5-2) Høyt blodtrykk % (2-3) Diabetes % (2) Dyslipidimi % (5) Metabolsk syndrom % (2-3) The Lancet Psychiatry Volume 2, No. 5, p , May 2015

5 Hvorfor vektøkning? Kosthold/ernæring Økt inntak av fett Mer karbohydrater Mer kcal Nattspising Økt matlyst Økt sultfølelse Økt søtsug Økt tørstfølelse Redusert metthetsfølelse Stigmatisering Inaktivitet Isolasjon Lavere sosioøkonomisk status Høyere arbeidsledighet Vanskelig bosituasjon

6 Nevroleptika (antipsykotika) Vektøkning kan bidra til at pasienten slutter med behandlingen Riktig timet kostveiledning kan øke compliance Jeg var så sulten at jeg hadde vann i munnen og skalv. «Sulten» er også et altfor mildt begrep. Et ord som kanskje kan beskrive hva jeg kjente, er «ulvehunger». Ved bordet måtte jeg beherske meg slik at jeg ikke kastet meg over maten. I begynnelsen forsto jeg ikke at det var medisinene som var årsaken til ulvehungeren.

7 Antipsykotika og diabetes / glukose intoleranse Oppstår ikke bare sekundært til vektøkning Mekanismen er ukjent Økt insulinresistens Redusert insulinsekresjon β-cellesvikt?

8 Antipsykotika og hjerte- og karsykdom Diabetes Høyt blodtrykk Dårlig kosthold Fedme Dyslipidemi Røyking Rusmisbruk (alkohol, narkotika) Lite fysisk aktivitet Metabolsk sykdom Inflammasjon Cytokines (IL-6, TNF-alpha, IL-1beta, IFN, stnf-r1,il-12, IL-23, IL-1Ra, TGFbeta1, IL-4, and IL-10)

9 Viktige momenter Kunnskap om planlegging, matinnkjøp, matlaging og kjøkkenhygiene Lettvint og gjennomførbart Sosialt gunstig og økonomisk mulig Måltidsrutiner og porsjonsstørrelser Nøkkelråd for et sunt kosthold Nok omega 3 og vitamin D til alle 1-3 g omega 3 Andre vitaminer og mineraler kun ved behov Matvarerestriksjoner kun ved påvist intoleranse og allergi

10 Viktige momenter Livsstilsendringskurs Fokusere på langvarige endringer Unngå fokus på «diett» og «nei-mat» Opplysning og opplæring av helsepersonell/pasienter/pårørende Opplæring om sult, metthet, sug, tørste Søvnmønster <---> spisemønster Regelmessighet og porsjonsstørrelse Nøkkelråd for et sunt kosthold Kalorifattig drikke før og til maten Økt vann og fiber inntak Sukkerfrie alternativer

11

12 Virkemidler Praktisk trening Matlaging Handling Brukermedvirkning Visuelle virkemidler Matmodeller Internett Produkteksempler Næringsberegning Nøkkelhull Brødskala n Matpyramide Porsjonsstørrelser Kostplan Måltidsoversikt Middagsplan Kostdagbok Oppskrifter Skriftlig materiell Kjøkkenutstyr Matvarehygiene Kjøkkenhygiene Prislister Liste over basisvarer Handlelister Mat for én tips

13 Ernæringsarbeid på institusjoner Nøkkelrådskost anbefales som normalkost Vann som drikke mellom måltider Melk og juice kun til frokost og kveldsmat Grove brød og knekkebrød Salat til lunsj Skinke, kylling, ost, bønner, linser, kikerter Magre meieriprodukter Sunne planteoljer Olivenolje og rapsolje Lite sukker Dessert kun i helgene Unngå kjeks og kaker ved «kos» Servere fisk 2-3 ggr pr uke Vegetarmåltider 1-2 ggr pr uke Ha frukt og grønnsaker tilgjengelig på avdelingen Kaker/pannekaker/vafler siste fredagen i mnd

14 Hverdagskost 2 ALLMENNPSYKIATRISK POST VINDERN Matvaregruppe Anbefales Anbefales ikke Melk og melkeprodukter Skummet sur eller søt, eller ekstra lett melk, magre oster maks 17% fett, lett yoghurt, kesam H-melk, lettmelk, vanlig helfete oster, seterrømme, lettrømme, fløte, kaffefløte, matfløte, creme fraiche Egg Kjøtt og kjøttråvarer Fisk og fiskevarer Brød og kornvarer 2-3 egg per uke (f.eks 2 egg i matlaging og 1 kokt egg på søndager). Eggehvite kan brukes fritt Magert, rent kjøtt, kylling, kalkun, karbonadedeig, skinke- og kalkunpålegg, roastbiff, hamburgerrygg, kalverull, lett leverpostei Alle typer fisk og skalldyr, fet fisk anbefales. Røkt laks, makrell, makrell i tomat, fiskepudding, sild (obs høyt saltinnhold) Brød med høyt fiberinnhold, kornblandinger med høyt fiberinnhold, bakverk laget med olje eller soft soya, hveteboller Pølse, kjøttdeig, kjøtt med synlig fett, skinn på kyllingen. Salami, sylteflesk, fårepølse, morrpølse, servelat, danskepølse, leverpostei, fleskepølse Kaviar 1 gang per uke. Panert fisk Loff, og kaker bakt på harde margariner/meierismør, wienerbrød, formkaker, kremkaker

15 Hverdagskost 2 ALLMENNPSYKIATRISK POST VINDERN Matvaregruppe Anbefales Anbefales ikke Poteter Grønnsaker Frukt og bær Kokte, bakte, moste Alt av grønnsaker All frukt, bær, juice Gratinerte poteter, pommes frites Pasienter med forhøyede triglyserider (angis av avdelingen) bør være forsiktig med for mye frukt og bær, hermetisk frukt og bær, og syltetøy Spisefett Sukker og sterkt sukrete matvarer Olivenolje, rapsolje. Myke lette margariner til brødmat Harde margariner, meierismør Ikke daglig

16 Hjertefrisk prosjektet Bedre den somatiske helsen til pasienter med psykoselidelser Kardiometabolsk risikohåndtering Basert på en norsk versjon av en retningslinje som er tatt i bruk i flere andre land OUS samarbeider med flere andre sykehus i Norge Prosjektet har kontakt med bla UK og Australia Oppstart i slutten av 2016 Oppfølging frem til 2028

17

18 Somatisk helse i psykiatrien Fokus på somatisk helse kommer ofte for sent inn i behandlingen Et helsesystem som skiller mellom mental og kroppslig helse Vanskelig å kombinere behandling Livsstilsendringer vedr kosthold og fysisk aktivitet er sjeldent en del av behandlingen Bedre de siste 5-10 årene Flere prosjekter og mer data vi kan bygge på Stor belastning for pasientene Ønskelig med større sterkere fokus på livsstilsintervensjoner, røykeslutting, kostholdsrådgivning og fysisk aktivitet «Det som trengs er en bedre integrering av de somatiske og de psykiatriske tjenestene så man tar ansvar for hele mennesket. Det krever et bedre samarbeid mellom de ulike institusjonene i helsevesenet.» Astrid Brate Birkenæs (2007)