Nr 6 -august Etter 22. juli: Umulig å glemme. Side 4 6. Morsmålslærere diskrimineres side 8 Skeive Dager side 12 13

Transkript

1 Nr 6 -august 2011 Etter 22. juli: Umulig å glemme Side 4 6 Morsmålslærere diskrimineres side 8 Skeive Dager side 12 13

2 min mening Fagbevegelsen inn i skolen! Skal vi vinne kampen om framtidens arbeidsliv, må vi nå framtidens arbeidere. De sitter i dag på skolebenken, men der lærer de fint lite om fagbevegelsen og sine rettigheter. I læreplanen for samfunnsfag for ungdomsskolen er det fastslått at elevene skal kjenne sine rettigheter som forbrukere, men ingenting om at de skal kjenne sine rettigheter som arbeidere. De lærer altså hva de skal gjøre hvis de kjøper en ødelagt vare i butikken, men ikke hva de skal gjøre hvis noe er feil på jobben. Resultatet er at mange unge er sårbare for å bli utnyttet av kyniske arbeidskjøpere. Fagbevegelsen må ta grep for å sørge for at alle elever lærer sine rettigheter og vet hvor viktig det er å organisere seg for å sikre gode lønns- og arbeidsforhold. Det planlegges for tiden et nytt arbeidslivsfag for ungdomsskolen. Dette er en glimrende anledning til å få bedre opplæring i rettigheter og forhold i arbeidslivet. Fagbevegelsen må ikke la den muligheten gå fra seg! Derfor må fagbevegelsen presse regjeringa til å endre læreplanen, slik at alle elever skal kjenne sine arbeidsrettigheter innen de går ut av 10. klasse. I tillegg må man sørge for at fagbevegelsen reiser på faste skolebesøk til alle ungdomsskoler og videregående skoler. Ingen er bedre til å lære elever om arbeidslivsrettigheter enn fagbevegelsen selv. NHO er allerede til stede i skolen, gjennom elevbedrifter og gründerkurs i Ungt Entreprenørskap. Da kan ikke fagbevegelsen ta sjansen på å stå på sidelinja. GEIR ALLAN STAVA Leder i LO Haugesund og Omegn. Medlem av forbundsstyret til Skolenes landsforbund Terrorofre Ingen medlemmer av Skolenes landsforbund er blant de døde i terrorangrepene på Oslo og Utøya. Representanter fra forbundsstyret og fylkesstyrer har deltatt i begravelser og minnehøytideligheter for ofre og for barn av tillitsvalgte og medlemmer som ble drept både i Regjeringskvartalet og på Utøya. Uskadd Ingen ansatte eller tillitsvalgte var til stede på forbundskontoret til Skolenes landsforbund i Folkets hus klokken fredag 22. juli da bomben eksploderte i Regjeringskvartalet like i nærheten. Det er betydelige skader på huset, men kontorene til Skolenes landsforbund er uskadd. VISTE DELTAKELSE: På vegne av medlemmer i Skolenes landsforbund undertegnet forbundsleder Stein Grøtting og nestleder Anne Finborud kondolanseprotokollen i Universitetets Aula mandag 25. juli. Foto: SIDSEL VALUM «I djup respekt for og med inderleg medkjensle med ofra og deira kjære lovar vi å aldri gje opp kampen for fridom, likheit, menneskeverd og demokrati.» For Skolenes landsforbund Stein Grøtting og Anne Finborud 2 I skolen

3 I_Skolen_0611.indd I skolen FOTO: ANITA ARNTZEN Vanskelig skolestart Side 4 6 Yrkesfagsatsing 6 Forbundslederen mener 7 Forbundsnytt 8 TV-aksjonen Tillitsvalgt i SL 11 Tanker etter 22. juli 14 og 17 Spør SL 19 FOTO: SIDSEL VALUM FOTO: SIDSEL VALUM Nr 6 -august 2011 Etter 22. juli: Umulig å glemme FOTO: ANITA ARNTZEN Side 4 6 SL i homoparaden Side I skolen Ny forbundssekretær Side 20 Morsmålslærere diskrimineres side 8 Skeive Dager side FORSIDEN: Ny leder i Elevorganisasjonen Andreas Borud og resten av sentralstyret sørger over venner som ble drept på Utøya. Men de gleder seg over at elever i hele landet sier de brenner etter å engasjere seg i det nye skoleåret. Adresse: Keysers gate 15, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Abonnementspris øvrige: kr 100 pr år. ISSN: Layout/trykk: LO Media. Tlf MILJØMERKET Trykksak Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg Tlf: , Fax E-post: knut.berg@mil-tek.no 683 Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 11. august 2011 Neste nummer: 14. september 2011 Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 Aktuelt 4 I skolen

5 Aktuelt Tror på ny giv Det nye sentralstyret til Elevorganisasjonen (EO) hadde så vidt tatt fatt og fikk bråstopp i arbeidet 22. juli. Nå har de politisk engasjerte ungdommene sakte men sikkert kommet i gang igjen, og spår ny giv i engasjementet. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ANITA ARNTZEN Vi møter den nye lederen av Elevorganisasjonen (EO), Andreas Borud (20), på dagen en uke etter at bomben smalt i Regjeringskvartalet på den andre siden av Akersberget i Oslo. Akkurat da satt han ved skrivebordet sitt her i lokalene til Elevorganisasjonen nederst i Akersbakken. Han forteller at smellet knapt var merkbart bak tykke vegger av betong. Hele sentralstyret var her, bortsett fra to stykker som akkurat hadde gått ut døra. Vi hatt internett og Twitter oppe og ringte til de to med en gang da vi skjønte hva som hadde skjedd, men de var ikke i nærheten av Regjeringskvartalet, sier Andreas. Det nye sentralstyret valgt i vår av Elevtinget (landsmøtet til Elevorganisasjonen), tiltrådte 1. juli og har vært på jobb i sommer for å forberede virksomheten skoleåret ELEVENES TALSMANN: Ny leder Andreas Borud (20) og resten av sentralstyret i Elevorganisasjonen er i gang med arbeidet igjen uken etter terroraksjonen. Bråstopp i arbeidet Da terroren slo til mot Norge, holdt han og de andre i kontoret på med å forberede saker som skulle sendes ut til elever og tillitsvalgte omkring i landet til skolestart. I marerittet som utspant seg på Utøya i timene som fulgte, har mange av dem mistet venner og kjente. Blant dem tidligere leder av Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus (21). Terrorangrepet på Utøya var et målrettet angrep på et politisk ungdomsmiljø. De som jobber med ungdomspolitikk i Norge, utgjør et lite miljø. Alle kjenner noen som er rammet av våre tillitsvalgte var på Utøya. Blant våre elevrådsmedlemmer kjenner alle noen av navnene til drepte og kan se for seg ansikter. Alle i vårt sentralstyre er sterkt preget av det som har skjedd, sier Andreas. Han forteller at de samlet seg hjemme hos hverandre den første helgen, og at de gradvis har kommet i gang med arbeidet igjen i uken som fulgte. Når vi er på besøk, er kontoret fullt av ungdommer som sitter foran hver sin pc. Vi begynner hver dag med å snakke om hvordan vi har det, og forsøker å være her for hverandre. Folk sørger på forskjellige måter. Alle har ikke greid å ta opp igjen arbeidet for fullt. Da vi skulle sende ut 850 konvolutter med brev i som skulle brettes tre ganger, var det åtte stykker som meldte seg! forteller han. Spår ny giv På agendaen i året som kommer står flere viktige utdanningspolitiske saker for EO. Blant sakene Andreas Elevorganisasjonen (EO) Partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever i ungdomsskolen og videregående opplæring 350 medlemsskoler over hele landet med til sammen rundt medlemmer I skolen

6 Aktuelt Borud nevner er en landsomfattende aksjon om vurdering, bedring av rådgivningstjenesten og tilbud om et alternativt løp med opplæring i bedrift til elever som ikke får læreplasser i yrkesfaglige utdanningsprogram. Kampen mot frafallet i videregående opplæring skal fortsatt stå høyt på dagsorden. Jeg tror vi kommer til å oppleve en ny giv i engasjementet også i Elevorganisasjonen. Vi har snakket med nesten alle av våre 250 tillitsvalgte omkring i fylkene. Det er veldig mange som forteller at de gleder seg til året som kommer og sier de har lyst til å være aktive. Jeg tror vi kommer til å se styrket deltakelse i vårt arbeid, sier han. Spesiell skolestart Hvordan bør skolene og lærerne ta imot elevene etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli? Jeg tror det er om å gjøre å være ekstra oppmerksomme når det gjelder elever som er særlig rammet. Lærerne trenger ikke nødvendigvis stille direkte spørsmål til dem som var på Utøya om det som skjedde der, men de bør informere om at det finnes et støtteapparat, og at kontaktlærere, rådgivere og skolehelsetjeneste er der når de trenger det, sier Andreas Borud. Han mener samtidig det er viktig å la elevene få tid og rom til å sørge og å minnes venner som de mistet i terrorangrepene. Jeg tror det er viktig ikke å dekke over det som har skjedd. Det må skapes rom for markeringer og for at elevene kan styrke sitt fellesskap og kunne vise at de er der for hverandre. Det nytter ikke å prøve å glemme dette, og skolene bør heller ikke overstyre hvilke former for markeringer det skal være, men lytte til elevenes ønsker, sier han. Halvorsen vil styrke yrkesf Flere norsktimer, færre engelsktimer og mer praktisk opplæring. Slik vil Kristin Halvorsen styrke yrkesfagene. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: SIDSEL VALUM For å få ned frafallet blant elevene som begynner på yrkesfaglige studieprogrammer på videregående skole, vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen kutte i antall engelsktimer og satse enda mer på yrkesspesialisering. Kun 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, har gjennomført med full kompetanse i løpet av fem år. For yrkesfagelever er det dermed langt større frafall enn for elever som begynner på studieforberedende, hvor 80 prosent gjennomfører. Nødvendig med tiltak Kunnskapsministeren erkjenner at yrkesfagene ikke ble ivaretatt godt nok i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet var en reform som i for liten grad innrettet seg mot dem som ønsket en yrkesfaglig grunnopplæring. Mens vi venter på full evaluering, som foreligger i 2012, må vi gjøre nødvendige endringer, sier Kristin Halvorsen i en pressemelding. Satser på norsk Regjeringen har i år øremerket 230 millioner kroner til tiltak som skal NYE GREP: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen greie å gjennomføre yrkesfaglig opplæring på videre gi flere en ny sjanse. Nå blir det obligatorisk med dobbelt så mange norsktimer som i engelsk, for å styrke lese- og skriveopplæringen. Engelskeksamen vil dessuten bli endret. Elever som går yrkesfag, vil få lokale eksamener i engelsk som tilpasses de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Halvorsen vil også vurdere om enkelte utdanningsprogram skal deles for å gi mer yrkesspesialisering. Fellesfagene skal yrkesrettes, og det bevilges 10 millioner kroner til å gi lærerne økt 6 I skolen

7 forbundslederen mener agene fremmer forslag som hun håper vil hjelpe flere til å gående. kompetanse og til utvikling av læremidler for yrkesretting av fellesfag. Kunnskapsministeren vil dessuten gi yrkesfagene en høyere status ved å samarbeide med arbeidslivet om å motivere flere elever til å velge yrkesfag. Forslagene sendes nå ut på høring og endringene vil tre i kraft fra og med høsten Samtidig forsterker vi oppfølgingen av dem som sliter med mestring og motivasjon, slik at flere får hjelp til å fullføre utdanningen. Vi trenger mange dyktige fagfolk med fagbrev i årene som kommer, sier Halvorsen. Å aldri gi opp Starten på dette arbeidsåret vil være annerledes for oss alle på grunn av det voldsomme og ufattelige angrepet hele nasjonen ble utsatt for gjennom drapene på Utøya og bomben i regjeringskvartalet 22. juli. Noen av dere har mistet barn, noen har kanskje familiemedlemmer eller kolleger som er skadet. Andre har familiemedlemmer eller bekjente som er kommet fra de to angrepene uten fysiske skader, men som har med seg fryktelige opplevelser. Noen av dere vil komme tilbake til et klasserom eller verksted der en pult eller arbeidsplass står tom etter en ungdom som har mistet livet. Barn og ungdom vi arbeider med har behov for hjelp til å bearbeide det ufattelige. Alt dette kaller på vår evne til å være der for hverandre til å holde fagbevegelsens og arbeiderbevegelsens ideer høyt: Å aldri gi opp kampen for solidaritet, «De partiene og kandidatene som støtter fagbevegelsens krav, fortjener vår støtte og våre stemmer i kommune- og fylkestingsvalget 12. september» Stein Grøtting, leder i sl frihet, menneskeverd, mellommenneskelig forståelse og demokrati! Valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget har vært satt på vent, men er i full gang når dette leses. Tonen i valgkampen vil ventelig bli litt annerledes enn vi har blitt vant til, og det er grunn til å håpe at politikkens innhold vil bli mer vektlagt enn desibelnivået. Fra et oppvekst- og utdanningspolitisk utgangspunkt blir lokale beslutninger viktigere enn noen gang tidligere, nå som de fleste viktige nasjonale ressursbestemmelser i skolesektoren er opphevet og overlatt til det kommunale- og fylkeskommunale beslutningsnivået. Lokalpolitikerne må bli utfordret på, og i så fall hvordan, de konkret vil få til for eksempel økt lærertetthet, svømmeopp læring i basseng med vann i, utbedring av helseskadelige lokaler og å gi SFO et godt innhold til en akseptabel pris. Det er svaret på disse utfordringene som må telle. Det holder ikke å si «bedre skole» flest ganger og med høyest stemme! Adecco-saken og de påfølgende avsløringene har vist hvordan kommersielle aktører profiterer på våre velferdstjenester ved å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte. Store kommersielle aktører i barnehagesektoren trekker store summer i såkalt konsernbidrag. Store summer av fellesskapets midler havner på private konti og i private lommer. Avgjørende spørsmål i valgkampen handler om å ta tjenestene tilbake og å hindre ytterligere privatisering, konkurranseutsetting og sosial dumping. Det handler om å avvise de private og spekulative «løsningene» på velferdssamfunnets utfordringer. Det handler om å slå ring om fellesskapsløsningene. De partiene og kandidatene som støtter fagbevegelsens krav, fortjener vår støtte og våre stemmer i kommune- og fylkestingsvalget 12. september. FOTO: BO MATHISEN I skolen

8 Forbundsnytt Morsmålslærerne diskrimineres Skolenes landsforbund skal utarbeide en egen plan for tiltak for å styrke morsmålslærernes stilling. Tekst og foto: SIDSEL VALUM I flere kommuner har vi erfart at morsmålslærere ofte har grunn til å oppleve at de har litt mindre trygge tilsettingsvilkår enn andre, sa nestleder Anne Finborud da hun innledet til debatt 10. juni i forbundsstyret til Skolenes landsforbund om morsmålslærernes stilling. Diskriminering Bakgrunnen for saken er at forbundet har fått flere henvendelser om at morsmålslærere er blitt utsatt for en ofte urettmessig personalpolitikk. «Forbundet har bistått en rekke tillitsvalgte i slike saker og viser til at det gjøres mye bra arbeid av de lokalt tillitsvalgte,» står det i saksframlegget til forbundsstyret. TRISTE HOLDNINGER: - Det er verre enn jeg har trodd, sier nestleder Anne Finborud om en rekke saker forbundet har vært engasjert i hvor morsmålslærere har blitt diskriminert Det er leit å observere hva en del av morsmålslærerne har opplevd, og det er verre enn hva jeg har trodd. Jeg mener det går på holdninger, og det er trist, sa Anne Finborud. Jeg tror vi skal oppfordre morsmålslærerne til å se igjennom sine arbeidsavtaler sammen med tillitsvalgte, sa forbundsleder Stein Grøtting blant annet. Han understreket at samlet kompetanse skal legges til grunn i tilfeller hvor det er overtallighet. Etnisk bredde ønskelig Det er helt imot nåværende regjerings plattform at noen skal støtes ut fordi de har et annet morsmål eller en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Målet må være å ha etnisk bredde i personalet og å motvirke utstøting, sa Stein Grøtting. Forbundsstyret vedtok at Arbeidutvalget skal utarbeide en plan for tiltak som kan styrke morsmålslærernes stilling, som skal legges fram for forbundsstyret i november. Det skal også lages en veiledning for tillitsvalgte. Ny brosjyre fra SL Vi ønsker å motivere alle medlemmer til å ha fokus på temaet, sier nestleder Anne Finborud om den nye brosjyren om mobbing som er sendt ut til alle plasstillitsvalgte. Utdanningspolitisk utvalg i Skolenes landsforbund la fram forslag for forbundsstyret tidligere i år om å produsere den tosidige brosjyren, for å vekke medlemmer til økt innsats i kampen mot mobbing. Brosjyren sendes ut med skolestartpakken, og er klar til utdeling for å synliggjøre SLs tilnærming som fagorganisasjon når sentrale parter i Manifest mot mobbing arrangerer kampanje mot digital mobbing i uke 36. Mellomledere og personalansvar Avdelingsledere i skolen har ansvar for personaloppfølging av skoleansatte gjennom for eksempel medarbeidersamtaler og tilsetting av vikarer ved sykdom. Skolenes landsforbund har i flere tilfeller, sammen med Utdanningsforbundet, gitt klart uttrykk for at dette ikke er det samme som å «inneha et selvstendig delegert budsjett-, økonomi-, og personalansvar», slik det står i kapittel i Hovedavtalen. Spørsmålet er aktuelt fordi flere fylkeskommuner ved gjentatte anledninger har ønsket å flytte alle mellomledere over fra kapittel 4c til Kan det regnes som selvstendig personalansvar når man ikke har anledning til verken å tilsette eller å avskjedige noen på sin avdeling? Hva ligger i det å ha selvstendig personalansvar? Ønsker SL at mellomledere skal flyttes over til kapittel 3.4.2? Terje Moen la fram saken til foreløpig drøfting i forbundsstyret i juni. 8 I skolen

9 TV-aksjonen Om minerydding for skoler Barn som lever med trusselen fra landminer og klasebomber er tema for et todelt undervisningsopplegg for trinn og trinn, som kan lastes ned fra internett. Tv-aksjonen går i år av stabelen 23. oktober, og inntektene går til Norsk Folkehjelps arbeid mot miner og klasebomber. Undervisningsressursen som kan lastes ned fra nettsiden fra og med 15. august, er laget for at elever skal lære mer om barn som lever med trusselen fra landminer og klasebomber. Det er utarbeidet egne oppgaver med utgangspunkt i kompetansemålene for fagene norsk, samfunnsfag, RLE og kroppsøving. Mødre i land som Laos advarer barna sine mot de livsfarlige klasebombene før de går til skolen. Historien om Keota er en historie om samhold. Den viser hvordan klasebomber kan ramme en hel familie, men også hvordan en familie kan reise seg igjen fra en tragedie og støtte hverandre. Undervisningsopplegget for trinn tar utgangspunkt i et utdrag fra Henning Mankells roman «Ildens Hemmelighet» om Sofia. Romanen er basert på en sann historie og gir et godt innblikk i landminefaren sett fra et barns synspunkt. I tillegg er det utarbeidet en kort film som gir en enkel framstilling av problematikken rundt miner og klasebomber. Kilde: Norsk Folkehjelp TRYGT: Inne i landsbyen Ban Lavi i Laos er det trygt for barna å leke, men i skogene rundt ligger livsfarlige bomber. FOTO: ØYSTEIN SASSEBO BRYHNI/ NORSK FOLKEHJELP FORSIKRINGER MED BEDRE DEKNING Gjennom LOfavør får du forsikringer i som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på lofavør.no eller medlemstelefon: , SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til I skolen

10 Ildsjelpris 2011 Bruk stemmeretten Færre midlertidig ansettelser Ja Nei Nei til privatisering av offentlig virksomhet Ja Nei Solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte i kampen mot sosial dumping Ja Nei Lovfestet rett til heltid Ja Nei Økt skattefradrag for fagforeningskontingenten Ja Nei Tekst: SIDSEL VALUM 10 I skolen Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget. Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter og din jobbtrygghet.

11 Tillitsvalgt i SL Fra kjøttdisk til kateter I fritida elsker Petur Halldorsson (55), den nye fylkeslederen i Østfold, å diske opp for familien. I sommer har den kunstinteresserte pølsemakeren og læreren hatt nok å gjøre med sju barn, svigerbarn og tre barnebarn som har vært samlet rundt fars gryter. Utdannet pølsemaker fra Island flyttet Petur Halldorsson i en alder av 24 år til Norge den 30. desember Jeg reiste ut på eventyr, det var vel damene som lokket, kom til Sarpsborg og her har jeg blitt, forteller Petur Halldorsson, som snakker perfekt norsk med en sjarmerende islandsk aksent. Estetikk for ganen og øyet Petur forteller at han aldri har kjent seg som en fremmed i Norge. I begynnelsen syntes han det var litt vanskelig å skjønne enkelte norske dialekter, men også morsomt å oppdage at noen dialekter, i Telemark for eksempel, har mange felles røtter med islandsk. På skolen i Island lærte Petur dansk som andrespråk, og lærebøkene hans i pølsemakerfaget var på dansk. I Norge fikk han jobb som avdelingsleder for kjøttavdelingen på et matsenter i Rakkestad. Deretter tok han norsk artium og utdannet seg til lærer i kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark på Notodden. Jeg har en miks av fag som ikke er helt vanlig, men jeg liker den miksen. Begge fagene mine er estetiske fag. Kunst og håndverk er estetikk for øyet, mat er estetikk for ganen, sier han. På årsmøtet til Østfold fylkeslag av Skolenes landsforbund i mai ble han valgt til fylkesleder, etter to år som nestleder. Han avløser fra høsten av Daniel Lien, som har vært leder de siste to årene. Fylkeslaget velger leder og nestleder for ett år av gangen. Petur har også tidligere vært leder for fylkeslaget. Hvorfor SL? Fordi det et LO-forbund. Jeg har vært medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Da jeg ble lærer visste jeg ikke at SL eksisterte, og ble derfor først med i Norsk lærerlag, men jeg Petur Haldorssen. meldte meg over FOTO: PRIVAT straks jeg fikk vite om SL. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir masse glede å kunne jobbe for medlemmer. Vi har et stort fellesskap i SL, og er som en stor familie. Største utfordringen som tillitsvalgt? Forhandlinger og konfliktløsninger. Jeg ønsker helst at vi forhandler sentralt, men vi må også forhandle lokalt. Det blir litt lokale forhandlinger til høsten, men ikke mye. Hovedtillitsvalgt Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune? Ja, jeg har vært hovedtillitsvalgt for SL i Sarpsborg i cirka ti år og er ikke redd for å markere meg. Jeg deltar på informasjonsmøter med kommunen, og har fått igjennom en del ting. Når jeg får gjennomslag for at medlemmer får betalt for den kompetansen de faktisk har, blir jeg fornøyd. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Verving er hovedsak i året som kommer. Vi skal bli større. Vi er cirka 250 SL-ere i fylket, og må i hvert fall greie å bli over 300. Jeg tror potensialet er stort. Målet mitt er å gjøre SL mer kjent. Vi skal ha vervekampanjer sammen med LO på høyskoler i Østfold i høst. I tillegg må vi finne fram til dem som har gått seg vill i Utdanningsforbundet, men som ideologisk hører hjemme hos oss. Som fylkesleder, ønsker jeg dessuten å reise rundt og pleie kontakten med alenemedlemmer på skolene. Kokebøker Hvilken bok leste du sist? Kokebøker av Eyvind Hellstrøm og Ingrid Espelid Hovig. Jeg elsker å fordype meg i kokebøker og leser dessuten mye faglitteratur, både innen didaktikk og kunst og håndverk. I en fagforening må man også hele tiden være oppdatert på saker som gjelder tariff, spesielt etter hovedforhandlinger og mellomoppgjør. Gir media et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? Nei, lærerne har mistet status og får skylda for det meste som er galt med unge i samfunnet. Media er med på å bidra til det. Skoleverket er underernært, vi trenger ressurser i form av økonomi og videreutdanning for å gi unge det de trenger. Utviklingen skjer så raskt, se bare på hva som har skjedd innen ikt de siste årene. I stedet skal vi spare hele tiden. Petur Halldorsson Tekst: SIDSEL VALUM Alder: 55 Sivilstatus: Gift med Svala, sju voksne barn i alderen 24 til 36 år Arbeidsplass: Lærer i fagene mat og helse og kunst og håndverk på Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg Tillitsverv: Ny fylkesleder i Østfold fylke, hovedtillitsvalgt i Sarpsborg kommune, plasstillitsvalgt på Kruseløkka ungdomsskole og medlem av landsstyret I skolen

12 SL-fanen i homoparaden

13 Homoparade Skolenes landsforbund var blant flere LO-forbund som var synlige i årets homoparade under Skeive Dager i Oslo i slutten av juni. Tekst og foto: SIDSEL VALUM To lærere på byggavdelingen ved Sogn videregående skole sørget for at fanen til Skolenes landsforbund var med i den fargerike homoparaden. Årets parade fra Grønland til Rådhusplassen var større enn noen gang. Ifølge arrangørene deltok over mennesker fordelt på 42 seksjoner. Viser støtte Vi fikk invitasjon fra LO til å være med, og ønsker å vise støtte til kolleger og elever som er homofile, sier lærerne Petter Mortensen (51) og Lars Skaraa (41). Ingen av oss er homofile, men vi kjenner andre medlemmer av Skolenes landsforbund som er det. Det er ikke alle arbeidsplasser hvor det er lett å stå fram som homofil, og jeg tror Åpen på jobb det kan være vanskelig å være homofil lærer, sier Petter Mortensen. Det er ikke lett å være homofil som elev heller. På Sogn videregående skole har vi en tredagers tur når skoleåret begynner hvor vi snakker mye om holdninger og respekt. Homofili er et tema som det er naturlig å ta opp da. Vi opplever for eksempel ikke sjelden at «homo» brukes som skjellsord, og det bør vi lærere slå ned på, sier Lars Skaara. LOs Homoutvalg De to håper flere SL-ere blir med på den årlige homoparaden neste år for å vise at Skolenes landsforbund har en åpen og inkluderende holdning til homofili. SL har vært til stede på møter i LOs Homoutvalg. Vi tar gjerne imot innspill fra våre medlemmer, sier forbundssekretær Bjørn Henriksen. Ikke anta at alle du møter er heterofile Vær bevisst dine egne holdninger. Husk at homovitser kan virke ekskluderende, selv om de ikke er vondt ment Ha nulltoleranse for homohets Bruk et mest mulig kjønnsnøytralt språk. I stedet for «dama di» eller «typen din» si heller samboeren, partneren eller kjæresten Gi positiv respons hvis noen kommer ut av skapet Det antas at ca 3 5 prosent av befolkningen er lesbiske, homofile eller bifile. Det betyr i praksis at ca av Norges befolkning er homofile, lesbiske eller bifile, altså så mange som 1 av prosent av alle barn som fødes hvert år, har såkalte intersexfaktorer, med andre kromosomsammensetninger enn XX og XY. Det er usikkert hvor mange transpersoner som finnes. Forskerne mener at både biologi og miljøfaktorer i et samspill avgjør om man blir heterofil eller homofil og hvilken kjønnsidentitet man utvikler. Homofili har eksistert overalt og til alle tider, og er en naturlig variant av det å være menneske. Også i dyreverden finnes det både heterofile, homofile og bifile dyr. Kilde: Brosjyren «Åpen på jobb», LO. Skeive Dager Også regjeringen bidro til å feire Skeive Dager i Oslo. Tekst: Per Flakstad Da likestillingsminister Audun Lysbakken åpnet arrangementet, sa han at regjeringen går inn for å utarbeide et forslag til ny lov mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Lysbakken deltok i homoparade, der han også fikk følge av Oslos ordførerkandidater og byrådslederkandidater. Mangelfullt vern Dagens juridiske vern for seksuell orientering finnes bare i arbeidsmiljøloven og i boligloven. Ifølge likestillingsministeren er ikke dette godt nok. Han mener det er behov for en diskrimineringslov som gjelder alle samfunnsområder. Det kan ikke aksepteres at mennesker nektes adgang til utesteder fordi de har kjæreste av samme kjønn, eller at de får psykiske lidelser på grunn av trakassering, sa Lysbakken. Det skal være rom for alle til å vise sin identitet og kjønnsuttrykk på ulike måter, mente han. Derfor vil regjeringen innføre kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i den nye loven. Dette vil blant annet innebære at mennesker med diagnosen transseksualitet og transpersoner vil få et vern. Årlig arrangement Skeive dager arrangeres hvert år i Oslo i slutten av juni, og er Norges største kulturarrangementet for landets skeive publikum. Formålet er å synliggjøre skeiv kultur og bidra til aksept og respekt for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. I skolen

14 Leserbrev Åpenhet og demokrati ford Etter mer enn førti år i norsk skole stort sett i realskole, gymnas og videregående, har jeg ikke bare lært, men faktisk blitt oppdratt til å forholde meg til unge mennesker. Det er en oppdragelse man holder seg ung av. Det er en oppdragelse man lærer å lytte av. Ikke bare til den oppskrytte alderdommens visdom, men til unge menneskers entusiastiske, håpefylte og som regel blåøyde tanker og visjoner. Men ingen lytting uten betroelser. Og ingen betroelser uten tillit. På fornavn med læreren En av de varmeste og næreste formene for denne tilliten var bruken av fornavn. Jeg følte meg aldri tryggere som lærer i klasserommet enn da elevene brukte fornavnet mitt. Dette var en kultur som ikke skolen skapte eller som utviklet seg i skolen det var en omgangsform som barna og ungdommen brakte med seg utenfra og inn i skolestua. En slags reform som kanskje var den viktigste av alle skolereformene som myldret fra departementene på og 90-tallet. Aldri hadde verden der ute vært i større forandring enn i denne tiden, og skolen hang som vanlig etter. Det var ungdommen selv som gjorde noe med dette. Blant annet ved å rive slipset og den krittstøvete lagerfrakken av den autoritære læreren, se ham djervt i hvitøyet og kalle ham ved fornavn. For de fleste av oss lærere var det som en demning ÅPENHET: At elevene er på fornavn med læreren og velgerne med top politikerne våre, er et tegn på tillit, mener Per Kveseth (bildet under). ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM brast under trykket av en veldig norsk vårflom. Norsk skole har alltid vært opptatt av å integrere eleven i skolesystemet. Tilpasse og omforme. Få eleven til å trives. Det er selvsagt viktig. Men vi har aldri tenkt på elevens behov for å integrere skolen i sitt liv. Ved å bruke lærerens fornavn er det nettopp det eleven gjør og med det sier «Du er min venn, jeg stoler på deg». En vanskelig elev La meg illustrere med en historie fra mitt eget klasserom. En av mine elever var av den vanskelige sorten. Adferdsbeskrivelse: Tverr, innelukket, fjern, mistenksom, unnasluntrer med lekser og annet skolearbeid, usolidarisk mot så vel lærere som medelever, ga villig løfter om forbedring, men fulgte dem aldri opp, sviktet på de fleste punkter, så meg aldri i øynene, brukte aldri fornavnet mitt, ga stort sett fa en i alt. Det hører absolutt med til historien at han var innvandrerbarn, og utgangspunktet for en lykkelig utgang i norsk skole var ikke de aller beste. Men han satt nå der blant sine klassekamerater, ble behandlet som dem og fikk sine muligheter til samarbeid og oppfølging gang på gang gjennom skoleåret. Det tæret av og til hardt på tålmodigheten, men mange år i skolestua disiplinerer en til ikke å overdrive utbruddene mot elevene. Tillit til læreren Og en dag skjedde det et lite under. Under en samtale løftet han plutselig blikket og brukte fornavnet mitt. Mange år i skolestua utvikler også et visst flegma, og blikket hans fortalte tydelig at han satte meg på en prøve. Noe var modnet og han ville sette det ut i livet. Kunne jeg takle hans 14 I skolen

15 rer tillit adferdsendring uten å lage for mye oppstuss? Var det ikke greit at han som alle andre kunne utvikle seg uten at det skapte stor overraskelse og halle lujastemning? Jeg besto tydeligvis prøven, for det hadde oppstått noe helt nytt i forholdet mellom oss mellom elev og lærer, og dette nye var tillit. Jeg vet ennå ikke helt om jeg virkelig hadde gjort meg fortjent til denne tilliten. Dette er ingen solskinnshistorie han var fortsatt en svært vanskelig elev, og jeg vet intet om livet hans etter skole tiden. Jeg vet heller ikke om hans liv før han kom til Norge. Om mulige traumatiske opplevelser i hans første hjemland, om mulige traumatiske opplevelser i hans andre hjemland med fremmedfiendtlighet, utstøting og manglende tilhørighet. Ikke annet enn at han oppførte seg som et såret barn uten tillit til sine omgivelser. Vårt lille land Og så til dagens klipp. I et intervju med Morgenbladet den 29. juli 2011 sier nestleder i Oslo AUF, Vegard Grøslie Wennesland: «På Utøya fikk vi besøk av Gro, Jens og Jonas. Ikke av tidligere statsminister Brundtland, statsminister Stoltenberg og utenriksminister Støre. I det åpne, frie samfunnet vi har nå, kan vi være på fornavn med toppolitikerne i landet vårt. Jeg vil ikke at de skal være gjemt bak murer og bak pansrede vinduer.» Og la oss sakse en uttalelse fra en annen politiker: «Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man bør takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden. Jeg har aldri sett noe lignende.» Barack Obama. Takk Vegard. Takk Barack. Per Kveseth Vikarbyråer i Bergensskolen Tidlig høsten 2010 inngikk Bergen kommune en avtale med fire vikarbyråer om levering av pedagogisk personell. I skriv fra kommunaldirektøren til arbeidsplassene ble det blant annet vist til at rammeavtalen var «meget god i forhold til pris». Skolenes landsforbund (SL) har lenge prøvd å få vite hva det betyr. Bergen kommune hevder nemlig at den følger tariffavtalen, mens vi som er ute i skolen og har snakket med vikarene, vet at de betales under tariff. SL mener at med denne avtalen bedriver Bergen kommune sosial dumping. SL stilte allerede høsten 2010 spørsmål om Bergen kommune med åpne øyne hadde gått inn på avtaler der hovedtariffavtalen ikke følges, men det kom aldri et klart svar. Da oppslag i media rundt vikarbyråenes tariffbrudd i helsesektoren begynte å komme, fikk vi bekreftet at det var riktig å stille dette spørsmålet. Kommunen har nå hatt en gjennomgang av avtalene og har konkludert med at «pedagogene får betalt over tariff»! Skolenes landsforbund vet at dette ikke er korrekt når det gjelder vikarer for lærere. Skal skolen være lojal mot kommunens avtaler med vikarbyråer, eller skal vi sikre kvalitet og rettferdige lønnsbetingelser? Vikarene betales under tariff, da byråene faktisk ikke følger Hovedtariffavtalens bestemmelser. Vikarene tar ikke til motmæle. Enten er de redde for å miste jobben eller de vet ikke om hvilke rettigheter de har. Vi stiller derfor spørsmålet om Bergen kommune har løpt fra sitt ansvar ved å overlate både kvalitetsvurdering og lønnsbetingelser for vikarer i skolen til private aktører med profittmotiver. Hvordan samsvarer dette med intensjonen om å gjøre Bergen kommune til «landets beste» på skole? Og hvordan samsvarer dette med kommunens påstand om at den følger tariffavtalen? Rune Nielsen hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Bergen I skolen

16 Debatt Skolebehovsplan i Oslo Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund har styrebehandlet Utdanningsetatens høringsdokument om skolebehovsplanen for tidsrommet , og sier seg enig i at det vil bli stort behov for nye skoleanlegg på grunn av elevtallsprognosene som foreligger. Vi er videre enige i at investeringer i elevplasser på barnetrinnet bør prioriteres, men vil advare mot at man bryter opp eksisterende fagligpedagogiske miljøer på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Vi mener for eksempel at det vil være svært uheldig å skille utdanningsprogrammene for elektrofag (EL) og teknisk og industriell produksjon (TIP) på Etterstad videregående ved å flytte disse programmene til hvert sitt alternative skoleanlegg. TIP og EL m/automasjon og maritime fag har nære tilknytningsmomenter og det er mange kryssløp som bør ivaretas på en felles skole. I så måte vil det bli mest hensiktsmessig og kostnadsbesparende å beholde begge programmene på Etterstad. Det kreves ikke store økonomiske ressurser for å sette skolens verkstedbygninger i forsvarlig stand. Kryssløpene vi tenker på, fører til yrker som er svært etterspurt i Osloområdet. Det er åtte felles linjer på Vg2 som fører til 47 ulike fagbrev. Industrimekaniker rekrutteres for eksempel fra både TIP og EL, og er ifølge Statistisk sentralbyrå et av de mest etterspurte yrkene i landet. Dette faget og automasjon er blant de fagene som er godt representert i det som er igjen av industri i Osloområdet. Generelt vil vi si at etaten så langt ikke har funnet den rette balansen mellom det å spre videregående tilbud til flest mulig bydeler og det å samle faglige miljøer i størst mulig Ulrich Vollmerhaus. FOTO: HEIDI STEEN grad. Det er etter vårt syn problematisk å flytte så mange av tilbudene til sentrum eller sentrumsnære områder som det legges opp til. Riktignok ønsker mange ungdommer en plass på en av sentrumsskolene, men en stor gruppe elever vil ha behov for å gå på en videregående skole som ligger i nærheten av der de bor. Når det gjelder grunnskolen leser vi høringsdokumentet slik at en del av 1-10-skolene skal omstruktureres til rene barneskoler. Dette mener vi bør vurderes nøye før vedtak fattes. På skoler med både barne- og ungdomstrinn er det relativt lett for de ansatte å supplere hverandre i de pedagogiske oppleggene. Å ha pedagoger fra både barne- og ungdomstrinnet samlet på ett og samme personalrom kan ha sine fordeler. En slik modell må ikke gå tapt i Osloskolen. For øvrig vil planen gi mange ungdomsskoleelever betraktelig lengre reisevei enn i dag. I og med at man tenker seg å samle ungdomstrinnene fra mange sentrumsskoler, spesielt skoler i sentrum øst, på store ungdomsskoler, virker det nesten som man beveger seg bort fra bostedsskoleprinsippet som skal sikre alle grunnskoleelever å gå på skole i nærmiljøet. Politiet har ved tidligere anledninger advart kraftig mot for store ungdomsskoler fordi det kriminalitetsforebyggende arbeidet kan bli vanskeligere. Avslutningsvis vil vi bemerke at vi ikke kan kommentere flere detaljer fra høringsdokumentet. Dette beklager vi, men høringsfristen er for knapp til at vi skal kunne si noe mer konkret om forslagene for hver enkelt region. Vi regner imidlertid med å kunne komme tilbake med synspunkter på detaljplan under den politiske behandlingen av saken. Leder Ulrich Vollmerhaus Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund Redaktør for I skolen Sidsel Valum er ansatt som redaktør for I skolen fra 1. juli. Hun har vikariert i stillingen siden august Stillingen har vært utlyst av Fagbladet, og det var tretten søkere. 16 I skolen

17 Debatt Et lite, men riktig steg All ekstremisme, enten den kommer fra ytterste høyre eller venstre fløy i politikken, er negativ. All religiøs fanatisme enten den er muslimsk, jødisk eller kristen er farlig. All urettferdighet eller utestengelse kan skape kulde og gi grobunn for hat. Hat kan føre til desperasjon. Det kan igjen føre til hevnlyst, og i neste omgang grusomme handlinger. Verden er full av urettferdighet. En kan kanskje forstå at en lutfattig somalier som står uten hjem og håp, kan være villig til å plyndre båter fra Europa. En kan til og med forstå palestineren, som i ekstrem undertrykkelse og fattigdom på Gazastripen, lar seg rekruttere til en terrorgruppe. En kan forstå raseriet og hatet til regnskogindianeren som ser multinasjonale selskaper kjøpe opp jorden og rasere det som har vært livsgrunnlaget til familien gjennom generasjoner. En kan også forstå at fattige mennesker hater de rike i Vesten. Derimot er det umulig å forstå at en gutt fra vestkanten i Oslo kan være i stand til å hate så mye at han kan utføre det grusomste av alt: med kaldt blod å drepe uskyldige, unge mennesker. Leser jeg mediene rett, falt massemorderen A.B.B. tidlig utenfor «det gode selskap». Han ble en outsider og holdt seg stadig mer for seg selv i ungdomstiden. Etablerte få eller ingen varige vennskap. Faren forlot familien tidlig. Selv om familien hans tilsynelatende fungerte, må en brist ha oppstått. Gutten må ha følt seg ensom og utestengt. Kanskje mislykket. På ett eller annet tidspunkt har han bestemt seg for å slå tilbake mot noen eller noe. I hans tilfelle ble målet Arbeiderpartiet. De siste dagers markeringer har vært rørende og oppmuntrende. Norge blomstrer av nestekjærlighet og empati. Vi bryr oss om hverandre. Vi viser at vi ønsker et varmere samfunn. Vi tar avstand fra meningsløs vold. Vi holder rundt hverandre og tenner lys. Men favner vi om alle? Klarer vi å holde denne sterke følelsen av samhold ved like i hverdagene framover? Her ligger enkeltmenneskets viktigste utfordring. Vi viser lett at vi bryr oss om våre nærmeste, familie, venner, åndsfeller og kolleger, spesielt når det verste rammer oss direkte. Like viktig blir det at vi i tiden som kommer bryr oss om de som faller utenfor fellesskapet. Særlig de unge som i disse dager går i bresjen for en nasjonal «varmebølge», kan vise vei. Alle må få være med i lenken. Vi har alle sett jenta eller gutten som går alene på skoleplassen. De som ikke blir invitert i bursdagsbesøk, på fest eller blir tatt med i andre sosiale settinger. De som blir mobbet enten anonymt eller direkte. De som blir oversett. De som blir ensomme og stenger seg inne og/eller begynner å begå merkelige handlinger for å få oppmerksomhet. Faller unge mennesker utenfor i ungdomstiden, kan de være delvis eller helt ødelagt for livet. Følelse av mislykkethet, selvforakt og for noen også hat til omverdenen er resultatet. Mye av nøkkelen ligger i medmenneskelighet. Unge mennesker kan bli snillere mot hverandre. Ta hånd om hverandre. Alle må få være med, ikke bare de vi liker. Snakk med og ta kontakt med dem som er alene. Få dem med. Løft dem opp med framsnakk. Ikke baksnakk og mobb. Unge mennesker bruker sosiale medier til mye positivt. Fortsett med det. I ungdomstiden er mennesker særlig sårbare og trenger mange positive tilbakemeldinger hver eneste dag, ikke minst fra sine jevngamle. Voksne har et like stort ansvar. I ord og handlinger kan vi vise at negative holdninger til andre mennesker eller grupper av mennesker ikke aksepteres. Stå opp mot fanatisme og ekstremisme. Konfronter personer eller grupperinger som fyrer opp under hat og frykt. Vis toleranse for omverdenen, bygg broer mellom mennesker, ikke murer. Lær barn og unge at alle mennesker har en unik betydning og at alle trenger omsorg ikke minst de svakeste og minst påaktede blant oss. Hvert liv er like viktig. Politikerne får ta fatt i nasjonal og internasjonal urettferdighet. Vi andre kan bruke ytringsfriheten og stemmeretten vår til å påvirke samfunnsutviklingen i den retning vi ønsker. I hverdagen kan vi umiddelbart gripe fatt i urettferdighet. Med et varmere lokalsamfunn har vi sannsynligvis tatt et lite steg i riktig retning mot et bedre samfunn og en rettferdigere verden. Slik kan vi forhåpentligvis unngå flere groteske og uforståelige handlinger som den som rystet oss alle 22. juli RUNE NIELSEN Hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Bergen Aksjon for Utøya Forbundsstyret i Skolenes landsforbund behandler på møte i august, etter at dette nummeret av I skolen går i trykken, som egen sak bevilgning av støtte til gjenoppbygging av Utøya gjennom Utøyas Venner. Eventuelle bidrag kan gis til Utøyas Venner på kontonummer I skolen

18 Kontakt SL Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse: Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Gateadresse (privat):... Postnr./-sted:... Arbeidssted:... Lønnskontor:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Mieke Magnusson, Engerdal barne- og ungd.skole Hedmark, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, 2. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 4. Arne M. Sirevåg, Bergen Maritime v.g.skole Hordaland, 5. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 6. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g.skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gunnvor Sen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Anna Christine Stenersen Hovet, Bestum skole, /anna.hovet@bestum.gs.oslo.no Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Marit Gislesen, Buskerud fylkeskommune. T: / , marit.gislesen@skole.bfk.no Finnmark: Matti Sipinen, Tana v.g.skole, 9845 Tana, T: , matti@sipinen.net Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , asbjoern.pettersen@troms.vgs.no Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: /70, M: , an-olaf@online.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com 18 I skolen

19 spør sl Kontaktlærers oppgaver Rektor pålegger oss kontaktlærere stadig flere oppgaver. Er det noen sentrale føringer for hva som skal ligge i en kontaktlærers oppgaver? Hilsen kontaktlærer SVAR: Det finnes ingen sentral instruks for kontaktlærer utover det som står i opplæringsloven: «8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper. I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» (Min utheving) Det er derfor opp til skolen hvilke oppgaver kontaktlæreren skal utføre, men rektor kan ikke bare pålegge kontaktlæreren en uendelighet av oppgaver. Tillitsvalgte bør derfor ta initiativ til å tidfeste de forskjellige oppgavene og påvise at det blir for mye på den tiden som er avsatt (38 timer (NB! 45 minutters-timer!) i året.) Lykke til! Brit Langvik Fortrinnsrett? Har en vikar fortrinnsrett til en stilling? Undrende SVAR: Vikarer har ingen fortrinnsrett, med mindre de har vært vikar hos Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no samme arbeids giver i mer enn fire år sammenhengende - og følgelig er å regne som fast ansatte. (Fast ansatte deltidsarbeidere og folk som er oppsagt på grunn av overtallighet kan ha en fortrinnsrett. Virksomhetsoverdragelse vil også gi ansatte fortrinnsrett.) Husk at bruk av midlertidig tilsetting (vikariat) følger bestemte regler. Bjørn Henriksen Gro Tove Andersen Telefon: Tur for seniorer og pensjonister til oljeraffineriet på Mongstad I begynnelsen av mai arrangerte Skolenes landsforbund i Hordaland tur til Oljeraffineriet på Mongstad og Utvandrermuseet på Sletta på Radøy. Dette var andre turen foreningen har arrangert for denne medlemsgruppen. I fjor var det tur til museet på Sotra. 20 seniorer og pensjonister dro med buss fra Bergen om morgenen og mellomlandet på Utvandrermuseet på Radøy. Her fikk vi en meget god orientering om det arbeidet som interessegruppen for museet har utført for å bygge opp igjen en kirke, sammen med andre ulike bygninger som har POPULÆR TUR: Seniorer i Skolenes landsforbund i Hordaland på tur. Foto: privat stått i USA. Dette som et minne om utvandringen fra Norge til USA. Deretter bar turen til oljeraffineriet på Mongstad der vi fikk omvisning om raffineriets produksjon. Vi fikk en meget bra orientering om prosessen for olje- og asfaltproduksjon, hvordan en kan få olje ut av det som i utgangspunktet skal bli til asfalt, etc. Siden foreningen sponset bussen og billettene til Utvandrermuseet, og nå har lagt en slik tur inn i budsjettet, vil dette bli en årlig foreteelse. Deltakerne uttrykte at de allerede nå ser fram til neste tur som skal arrangeres neste vår. Sigfred Rosvold Seniorutvalget til Forening videregående skole av Skolenes landsforbund I skolen

20 Returadresse: I skolen, Skolenes Landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo B Ny på forbundskontoret 1. august begynte Gro Tove Andersen (47) som forbundssekretær i Skolenes landsforbund i nyopprettet stilling. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Hun blir den fjerde forbundssekretæren i staben til sekretariatet i Skolenes landsforbund, som med ansettelsen av Gro Tove Andersen styrker innsatsen med å gi råd og støtte til medlemmene. Den viktigste oppgaven min blir å serve medlemmene og hjelpe dem med å løse problemer, veilede og gi svar på spørsmål. Jeg er opptatt av at vi også har mange assistenter og fagarbeidere i SFO og skolen blant medlemmene våre, som vi ikke må glemme, sier Gro Tove Andersen. Ekte Drøbak-jente Gro Tove bor i Drøbak, hvor hun er født og oppvokst. Hun har voksne barn, en datter og en sønn. I slutten av juni er hun innom forbundets kontor i Folkets hus i Oslo for å si hei og forberede seg til sin nye jobb. Dagen før sa hun morna til «hjertebarna» sine, som hun kaller dem, elevene på fjerde trinn i Dyrløkkeåsen skole i Frogn kommune, som hun har vært kontaktlærer for og fulgt fra de begynte i første trinn. Jeg måtte love dem å komme på besøk, forteller hun, og innrømmer at det alltid er litt vemodig å ta farvel med barn hun har fulgt så lenge. NY PÅ LAGET: Gro Tove Andersen har begynt på sin nye jobb som forbundssekretær, og gleder seg til å bistå medlemmene i Skolenes landsforbund med råd og veiledning. Dyrløkkeåsen skole har 544 elever i 1. til 10. trinn, og rundt 50 lærere. Av dem er 18 medlemmer i Skolenes landsforbund, og mange av dem har Gro Tove Andersen vervet. Erfaren tillitsvalgt Gro Tove Andersen ble ferdig utdannet allmennlærer i Hun har vært medlem av SL siden 2004, og har vært plasstillitsvalgt ved skolen sin, i tillegg til at hun har vært hovedtillitsvalgt i Frogn kommune de siste to årene. Gro Tove er inne i sin andre periode som medlem av styret til Akershus fylkeslag av SL. Hun er også med i Utdanningspolitisk utvalg i SL. Som forbundssekretær blir hun involvert i saker SL jobber med politisk i forhold til sentrale myndigheter. Hvilke saker engasjerer deg mest? Jeg er opptatt av lærernes tidsbruk. Lærere pålegges for mange oppgaver i tillegg til undervisningen. Dessuten synes jeg det er viktig å jobbe for å stoppe mobbing i skolen. Hvis barna ikke trives, går det ut over alt annet, sier Tove Gro Andersen.