Tema: Norsk/svensk hverdagsmat. Dette har jeg aldri prøvd før. Herre, gje meg dine auge. Side Nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Norsk/svensk hverdagsmat. Dette har jeg aldri prøvd før. Herre, gje meg dine auge. Side 4-10. Nr. 2-2011 75. årgang"

Transkript

1 Nr årgang Norsk/svensk hverdagsmat Side Dette har jeg aldri prøvd før Side 16 Herre, gje meg dine auge Side 17 Tema: Side 4-10 NKF på nett:

2 andakt Einar Nielsen. Tidligere lærer og inspektør på Nordhordland Folkehøgskule innhold Verdiskaping De siste årene har jeg vært på flere jubileum eller mimresamvær etter diverse skoleavslutninger. På ett av disse treffene fortalte en av pionerene fra oljeeventyret i Norge engasjert om det å ha vært med på den verdiskapning som oljealderen har bidratt til. Da jeg fikk ordet, var det med stor glede å kunne fortelle at jeg også hadde fått være med på verdiskapning i det norske samfunnet. Det var jo noen som syntes det var litt merkelig. Har ikke du arbeidet i folkehøgskolen da? Jo, nettopp derfor, var mitt svar, men det trengte faktisk en nærmere forklaring og førte til flere interessante samtaler på denne samlingen. Paulus sier: Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne evangeliet om Kristi ufattelige rikdom. Rom Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. Ef Forsidefoto: VEIEN VIDERE NKF og IKF er sammen i gang med et "framtidsverksted". Hvor går veien videre for de kristne folkehøgskolene, og hva er de viktigste oppgavene for NKF og IKF? Ett av resultatene vil være forslag til årsmøtet i NKF om et nytt prinsipprogram for de neste fire årene. Se reportasje side 4-7. FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Arbeidsseminar om den framtidige folkehøgskolen 4-7 Drømmeskolen Skråblikk: Om å lydsette taus kunnskap Internasjonalt utvalg Nytt fra NKF Mens oljebrønner og andre materielle verdiskapende kilder er begrenset, er de verdier og den rikdom som kommer med evangeliet og Kristi velsignelse ubegrenset. De har vært en kilde for generasjoner å øse av gjennom århundrene. Mange unge har reist fra et folkehøgskoleår rikere enn de kom. Mer verdt enn gull var tittelen på en bok om folkehøgskolen som kom ut for en del år siden. Å formidle verdiene fra Guds ufattelige rikdommer er kanskje viktigere nå enn noen gang. For en utfordring! For et privilegium. Norsk/svensk hverdagskost på Rønningen folkehøgskole Innspill / utspill Syng livet-songar Plukk og mixx Kalenderen Drømmen om folkehøgskolen i kunsterisk uttrykk. 20 Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG, Sagavoll (leder) JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2500,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik TERJE FLATEN, Valdres Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland GUNNAR BIRKELAND, FHS Sørlandet EDGAR FREDRIKSEN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, redaksjonelt Folkehøgskolen i framtida De eldste folkehøgskolene i Norge er over 100 år gamle. Det tallet har vokst seg til nesten 80 skoler i dag. Historien vet jo også å fortelle at mange skoler er blitt lagt ned eller blitt videregående skoler i denne tiden. Fremdeles er det flere som ønsker å starte opp nye folkehøgskoler. Det er derfor interessant å lese om hvordan pionerene satte i gang sine skoler, med stor entusiasme, vilje og tro på at dette er viktig og nyttig. Målet var å hjelpe og gi tilbud til ungdom uten andre muligheter. Man var bevisst på at skolene skulle styre seg selv, og det fantes skoler som i sin tid nektet å ta imot statstilskudd av frykt for innblanding fra offentlig hold. Etter å ha arbeidet i folkehøgskolen i omtrent 35 år først som lærer i 13 år, siden i NKF sitter man igjen med mange ulike opplevelser. Når man står midt i arbeidet, er det kanskje ikke så lett å se hvilken retning min skole tar. Vi forbedrer, videreutvikler og endrer på timeplaner, kurstilbud, reglementer og sosialpedagogiske tiltak. Elevene forandrer seg, omgivelsene forandrer seg og personale skiftes gradvis ut. Til slutt er skolen ikke til å kjenne igjen, men likevel er det en folkehøgskole. Vi som hadde vårt arbeid i folkehøgskolen for en del år tilbake med et helt annet faginnhold og reglement, syntes også vi drev god folkehøgskole slik de gjør i dag. Men hadde du spurt oss den gang om hva vi ville tro om folkehøgskolen i framtiden som for eksempel i dag ville det ganske sikkert blitt et annet svar enn slik man ser folkehøgskolen i dag. Så hvem er det som styrer utviklingen? Er det bare blitt sånn? Men hva er det som fremdeles gjør det til en folkehøgskole? Hvor mye kan vi endre på eller ta vekk uten å forandre eller ødelegge folkehøgskolen? Hva er dens bærekraft og intensjon? Hvorfor driver vi folkehøgskoler? Folkehøgskolen nyter i dag stor velvilje blant folk og styresmakter, elevene strømmer til, og staten opprettholder tilskuddene. På landsmøtet til sommeren skal det vedtas et nytt prinsipprogram. For å få innspill til dette har NKF og IKF gått sammen om et framtidsverksted. Nylig var det et arbeidsseminar på Gå Ut Senteret i Hurdal. De som deltar i dette verkstedet er styremedlemmene i NKF, IKF og sekretariatet. Prosjektleder er Tord Langmoen. Men her er også muligheter å komme med innspill til styringsgruppa og påvirke prosessen. Rapporten fra framtidsverkstedet vil bli lagt fram på landsmøtet til sommeren. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 2 SIDE 3

3 Drømmen om den kristne folkehøgskolen Arbeidsseminar om den framtidige folkehøgskolen Arbeidet i folkehøgskolen er ofte blitt sammenlignet med sjømannslivet, hvor den kristne folkehøgskolen er seilskuta, og de ansatte er mannskapet. To landsmøter har brukt slike uttrykk, som I samme båt og Alle mann på dekk. Men hvor kommer denne skuta fra, og hvor skal den seile? I hvilken retning blåser vinden? Folkehøgskolen har i dag medvind i seilene. Men å få medvind kan også være å styre skuta i den retning vinden blåser. NKF-skuta vet nok godt hvor den kommer fra, men hvor går seilasen? Er det nok å legge ut på det åpne hav? I tillegg til kart og kompass kan det være godt med en los om bord om farvannet blir uoversiktlig. NKF/IKF har nå hyret inn en los for TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Styremedlemmer i NKF og IKF, samt sekretariatet i NKF/IKF. Fra venstre: Jan Inge Wiig Andersen, Arvid Kopperdal, Tor Grønvik, Ørnulf Mathisen,Terje Flaten (Edgar Fredriksen - usynlig bak Tord Langmoen), Helge Kjøll jr., Johan Smit, Hilde Maria Espelid, Reidun Borøy, Jon Ilseng, Odd Haddal, Kjell Konstali, Hilde Haugen. FOTO: ARILD BØE. Tord Langmoen i Langmoen Rådgiving, er prosjektleder for NKFs "Framtidsverksted". I styringsgruppa er også Arvid Kopperdal og Tor Grønvik (nr 2 og 3 sittende fra venstre). Sittende helt til venstre er rektor på Nordhordland folkehøgskule, Jan Inge Wiig Andersen. å hjelpe til med manøvreringen videre utfra dagens farvann. Losen heter Tord Langmoen, han vokste opp i det nære grannelaget til Bjerkely folkehøyskole i Solør i Hedmark. Selv vil han fra dypeste innlandet være veldig forsiktig med sjøfartsmetaforene. Men faglige innspill vil han svært gjerne komme med. Han har arbeidet mye med strategier for bedrifter og næringsliv, og syntes det ville være veldig spennende å komme inn i en slik tradisjonsrik bevegelse som den kristne folkehøgskolen er. I tillegg vil han også se på hvordan de to organisasjonene NKF og IKF bør se ut. Som prosessleder for framtidsverkstedet forteller han her om det arbeidet som gjøres nå i denne første fasen, og på spørsmål om å bruke folk utenfor folkehøgskolen, var han ganske tydelig det og på sin rolle i prosjektet. Framtiden kan planlegges - Det kan være nyttig å knytte til seg eksterne prosjektmedarbeidere, da min erfaring er at det i ulike virksomheter er travle mennesker. Ikke minst ledere har for liten tid til å tenke langsiktig og har gjerne mer en nok med de daglige utfordringer. Det er viktig å sette av tid til å jobbe langsiktig, påpeker han. Framtiden kan og bør planlegges og tilpasses. I en slik tradisjonsrik organisasjon som folkehøgskolen, må man også ta vare på historien, finne inspirasjon til videre utvikling også i egen historie. Det finnes nok av handlekraftige ledere som ikke ser verdien i historien. Likevel er det også en bekymring knyttet til dette. Tradisjonene må ikke bli et fengsel som låser nytenkningen. For å si det billedlig: Kjenn dine røtter og strekk deg mot framtida. Ambisjoner - Hvilket ambisjonsnivå skal man legge seg på? Alle sier jo at folkehøgskolene er så bra, hvorfor og hvordan skal folkehøgskolene bli bedre? -Jeg mener folkehøgskolene skal ha høye ambisjoner. Hvorfor skal man ikke det? De som i sin tid skapte folkehøgskolene hadde veldig høye ambisjoner. Enda flere elever bør få sjansen til et år på folkehøgskole. Samtidig skal skolene være flinke til å ta vare på og dyrke sine egne verdier. - Hvor tydelig kommer verdiene fram i folkehøgskolen? - Folkehøgskolen har gjennom tiden klart å tilpasse seg samfunnsendringene samtidig som de har holdt på sine grunnleggende ideer om et verdibasert skoleslag for å utvikle det hele menneske. Det er disse kvalitetene som opprettholder skoleslagets begrunnelse, og det ser folk. Men det er myndighetene som i stor grad legger rammer for skoleslaget. Disse rammene kan komme til å forandre seg. For folkehøgskolene er det viktig å være aktive premissleverandører overfor myndighetene. - Hvordan kan den kristne folkehøgskolen synliggjøre sin virksomhet, sitt budskap og sitt innhold overfor politikere som kanskje ikke ser nytten av skoleslaget? - For det første må en kunne legge fram resultater. En SIDE 5

4 Drømmen om den kristne folkehøgskolen - Folkehøgskolens mangfold tror jeg er en styrke for skoleslaget. Skolene står jo i den situasjon at elevene velger mellom ulike skoler. Det betyr at de er konkurrenter til hverandre og ønsker dermed å profilere seg best mulig overfor søkerne med sine tilbud. Samtidig har folkehøgskolene noe felles, internat, pensum- og eksamensfrie skoler og sosialpedagogisk arbeid. Det er jo her folkehøgskolen skiller seg fra andre skoleslag. Hvordan dette drives er like viktig å få fram. En kristen folkehøgskole er også bærer av et livssyn som bør stå sentralt i arbeidet. Organisasjonskonsulent i NKF Arvid Kopperdal og styremedlem i NKF Reidun Borøy fra Viken folkehøgskole, er strålende fornøyd med sin tegning av hvordan de tenker seg folkehøgskolen i framtida. politiker spør gjerne etter nytteverdien. At skoleslaget har et godt renommé blir lagt merke til. Elever som står fram med gode skussmål om folkehøgskolen er meget verdifullt. Profil - Hva med folkehøgskolenes profil? Framtidsverksted på Gå Ut Senteret i Hurdal I løpet av to dager skulle ansatte på NKF/IKF-kontoret og styremedlemmene i de to organisasjonene drømme om folkehøgskolen de neste 10 år. Oppdraget var kort og godt: Min drømmefolkehøgskole. På ulike måter og fra ulike ståsteder skulle man beskrive den kristne folkehøgskolens sterke og svake sider, samt trusler og muligheter for skoleslaget. I grupper, i plenum og gjennom kunstneriske uttrykksmåter ble deltagerne utfordret på å se inn i framtiden. Reidun Borøy, lokallagsleder på Viken folkehøgskole og Stein Arne Bjørke, rådgiver ved Jessheim videregående skole hadde hvert sitt innlegg ved åpningen av seminaret. Reidun Borøy trakk fram at alt er jo så greit i folkehøgskolen, så hvorfor ikke fortsette slik? Men med utgangspunkt i handlingsplanen for NKF skal organisasjonen være attraktiv for alle, derfor er det også viktig at den kristne folkehøyskole må være aktuelt og framtidsrettet. Sentralt i de nærmeste år er at kompetansen må videreutvikles, sa hun. Stein Arne Bjørke innledet med at det nå tar lenger tid å bli voksen nå enn tidligere. Da representerer folkehøgskolen et godt alternativ med sitt medmenneskelige grunnsyn. Mange elever er usikre på veien videre. Folkehøgskolen kan gi viktige impulser for yrkesvalg. Elevene som kommer til meg er veldig Organisasjonen - Den kristne folkehøgskolen består i dag av 30 skoler, to organisasjoner, og et sekretariat. NKF er en fag- og idéorganisasjon og arbeider blant annet med skoleutvikling og med kurs for medlemmene på skolene. IKF er først og fremst et samarbeid mellom skolene om informasjon og markedsføring. Hva skal organisasjonene legge vekt på? - En sak som NKF og IKF må arbeide nøye gjennom er forholdet til HSH og Utdanningsforbundet. På hvilke områder skal NKF/IKF være unike? På hvilke områder skal man være bedre enn alle andre? Kanskje kan det oppfattes slik at organisasjonene blir for utydelige? For begge organisasjonene vil det være viktig å ha et veldig godt tilbud for medlemmene, bruke ressursene på det medlemmene og skolene har mest behov for. Målet må være å avklare hvilke roller de to organisasjonene skal ha, og hvilke oppgaver det er viktigst å løse. Og så gjelder det selvsagt å finne de beste måtene å løse dem på. Jeg tror begge organisasjonene framover skal tydeliggjøre rollene sine. forskjellige, så derfor dyrk mangfold og forskjellighet. Han la særlig vekt på at skolene ikke må bli like. Theodor Kittelsen: Soria Moria. En annen sak han Hvordan er drømmen om folkehøgskolen? nevnte var at elevene er mer opptatt av finansiering enn hvor skoleturene går. - Dette har vært et spennende og interessant oppdrag, sier leder i IKF, Kjell Konstali. Vi vet at skoleslaget kommer til å bli utsatt for motbør og vanskeligheter. Strategiprosessen gir oss et verktøy til å takle angrep. Framtidsverkstedet er også viktig fram mot 100-årsjubileet. Verkstedet skal gi oss motivasjon og energi til å skape en skole for morgendagens elever, sier Konstali Et dagsseminar vil bli gjentatt i mars før rapporten blir lagt fram på årsmøtet i NKF i juni på Grenland folkehøgskole. Det er sekretariatet sammen med de to styrene som utgjøre arbeidsgruppen. Prosjektleder er Tord Langmoen som også er i styringsgruppa sammen med organisasjonskonsulent Arvid Kopperdal og daglig leder i NKF/IKF Tor Grønvik. Sangen har sentral plass i folkehøgskolen. Fra høyre mot venstre: Jon Ilseng, Reidun Borøy, Hilde Maria Espelid, Johan Smit, Helge Kjøll jr., Edgar Fredriksen, Terje Flaten. Vind i seilene - Det er populært å gå på folkehøgskole for tiden. Hvorfor det, tror du? - Folkehøgskolen har veldig mye å skryte av. Det er stor trivsel, elevene føler de vokser, de blir utfordret på seg selv og sine egne meninger, holdninger og ferdigheter. Dessuten kan folkehøgskolen by på et godt sosialt fellesskap til alles beste. En kan vel også legge til at myndighetene ser verdien av dette. Folkehøgskolen har i dag fantastiske muligheter. Det er god vind i seilene. Men det er også viktig nå å fronte skoleslaget overfor politikere, ungdommene og ikke å forglemme eierne. Dette må markedsføres. Media må fôres med artikler. Men livet går i bølgedaler. Det minner meg om de sju feite og de sju magre år. Det er viktig nå å bygge opp og utruste skolene for å kunne stå imot når vinden snur. - Hvem skal folkehøgskolen være for? - Jeg håper den ikke bare skal være for vellykkede ungdommer. Skoleslaget bør være et tilbud til alle. Hvordan kan folkehøgskolene for eksempel være med å løse et stort samfunnsproblem, nemlig hjelpe elever som dropper ut av videregående skole? Regjeringen har kommet med konkrete invitasjoner til samarbeid overfor folkehøgskolene. Jeg tror organisasjonene og folkehøgskolene skal være offensive og komme med gode forslag som bygger på skoleslagets pedagogiske særpreg. Etter Hurdal - Det ble arrangert et arbeidsseminar i Hurdal nå i februar hvor temaet var folkehøgskolen om år. Hva kommer ut av et slikt arbeidsseminar? - Skal skoleslaget og skolene overleve, må de legge offensive planer for framtiden. I Hurdal kom det mange forslag til forbedringer for både NKF og IKF, sier Langmoen, som ønsker skoler og medlemmer velkommen med ideer og forslag til videre utvikling av NKF og IKF. Han vil også utfordre den enkelte skole til å kjøre gode strategiprosesser der man planlegger år framover. Langsiktig strategisk planlegging er ikke noe som bare en sentral organisasjon skal gjøre. Hver skole bør gjøre det. Kanskje kan det være en god idé at flere skoler kan samarbeide om en strategiprosess. Slik kan skolene ha godt utbytte av hverandre. Hvis kontakten mellom skolen og eierne er blitt for dårlig, er en strategiprosess en flott anledning til å trekke eierne mer med i skolens utvikling og tenkning. Veien videre - Det skal være en samling til i framtidsverkstedet i vår. Hva skjer så? - Det skal skrives en sluttrapport som vi håper skal bli både idébank og verktøykasse for tiden framover. Den første prøven på dette får vi når styret skal legge fram forslag til nytt prinsipprogram for de neste fire årene på landsmøtet i juni i år. Så må dette følges opp i de årlige handlingsplanene. Nå først er det avgjørende å få innspill fra skoler, lokallag og enkeltmedlemmer. Så kom med mange gode og kreative innspill, sier Tord Langmoen. _ Fra redaksjonen: Som en del av framtidsverkstedet blir både medlemmene og skolene invitert til å komme med innspill gjennom spørreundersøkelser. Innspill og forslag til framtidens NKF og IKF kan også sendes til Arvid Kopperdal - eller Tord Langmoen KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 6 SIDE 7

5 Drømmen om den kristne folkehøgskolen Drømmeskolen,, Drømmeskolen er å se varme hjerter og levende engasjerte elever og medarbeidere som har høstet ny erfaring og tatt nye steg ut fra sine forutsetninger. FOREDRAG PÅ ÅRETS REKTORMØTE Jeg har vært elev, lærer og rektor i folkehøyskolen til sammen nesten i 30 år. Opplevelsen er nokså forskjellig som elev, lærer og rektor, altså som bruker av tilbudet og å være ansvarlig for tilbudet. I løpet av disse tre tiårene har jeg besøkt kanskje 30 skoler. Min drømmeskole er en kombinasjon av: - det jeg har sett på egen skole - det jeg har sett og opplevd på andre skoler - det jeg har sett i mine drømmer Det jeg vil dele, handler altså ikke om Märtha Louises skoleideer, som i bunn og grunn er noe ganske annet! Jeg må starte med å si: Jeg er mer begeistret for og har mer tro på folkehøyskolen enn noen gang! Først noen stikkord innledningsvis som er sentrale i min drømmeskole: TEKST: HELGE AAS Rektor Hedmarktoppen folkehøyskole FOTO: HEDMARKTOPPEN FOLKEHØYSKOLE - et kreativt pulserende liv - hjertevarme og romslighet - solid faglig dybde og bredde - en åndelig dimensjon med plass både til undring, og beundring av skaperverket og Skaperen selv. - fargerikt fellesskap og ikke minst glede over rikdommen forskjelligheten gir! Vår visjon Hedmarktoppen folkehøyskoles visjon er: Tenne trene sende. Jeg tar det som utgangspunkt en stund videre og kombinerer mine erfaringer og mine drømmer for en skole jeg ønsker meg! Jeg ser drømmeskolen realiseres når gløden vekkes og engasjementet vokser både i det daglige og det nære, og i det store perspektivet for den kloden vi har fått å forvalte. Jeg ser drømmeskolen realiseres for skaperverket og for Han som skaper. Jeg ser drømmeskolen realiseres når engasjementet vekkes hos oss til å gå en ekstra mil med den eleven som trenger det så sårt, og som det ikke gir høy status å være med. Ikke minst drømmer jeg om å se mer av at valg og prioriteringer både jeg og de unge gjør, handler mindre om å dekke egne behov, og kanskje til og med forsake noe for andres beste! Aktivitet Jeg elsker å se gløden i stemmen og øynene hos elevene våre, for å lage en god skidag for barna på Stavsberg, naboskolen vår i Hamar, og stoltheten for samarbeidsavtalen vi har med Hamars stolthet, Storhamar Dragons hockey, når hele elevflokken heier dem fram til seier over spesielt Vålerenga. Eller når vi fyller minibussen og trener hockey valgfag på OLamfiens nyvannede is med et par av a-lagets idoler! Vise omsorg Drømmeskolen realiseres når hjertene våre berøres i Colombias eller Manilas fattigkvarter sammen med mennesker under forhold vi aldri har sett! Det gjør alltid noe med oss, og jeg skulle ønske det ikke var så fort gjort å glemme det, som når velstandens selvfølgelighet kommer og inntar meg! Flammen, brannen, engasjementet og grepetheten trenger ny ved hver dag, for den kan erfaringsmessig slukne veldig fort! Jeg har sett at den menneskelige varmen og den Gud-gitte kjærligheten ofte går hånd i hånd, men har også sett at det ikke alltid er sånn!! Drømmeskolen i mitt hode og hjerte handler mye om dette, og å se holdningsendring og vilje til forandring i de unges hjerter og ikke minst i mitt eget!! Jeg drømmer om å se resultater av det vi sår og formidler inn i de unges liv, se frukt av ymse slag og minner meg på at kanskje andre skal se og høste fruktene av det vi har sådd, slik vi får se hva andre har sådd før oss! Å våge På drømmeskolen min ser jeg at et spekter av talenter våger å tre fram, gjennom oppmuntring og treningstimer som gir nytt mot, som finslipes KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 8 SIDE 9

6 Drømmen om den kristne folkehøgskolen og endelig tar en 720! Eller en backflipp, våger en solo, lede en forestilling eller dele noe fra eget liv i offentlighet for første gang. Det er nydelig. Drømmeskolen er for meg også å bare være, kjenne rikdommen i fellesskapet uten tilsynelatende å skulle produsere noe fornuftig eller gjøre noe som er synlig eller målbart. Kanskje er det da vi gjør det aller viktigste når vi produserer nærhet og varme i noens hjerter og er til stede for noen nær meg, eller for mitt eget behov for akkurat det! I drømmeskolen handler det også om å bare ta tid sammen i dagligstua eller på bussen på skoletur, oppleve små fortrolige stunder med en av de unge eller en medarbeider, et øyeblikks helt spesiell hjertekontakt og tillit. Å utvikles Drømmeskolen er å trene, for å bli bedre og bli dyktigere, gjerne best på det jeg driver med, få større innsikt og høste ny og verdifull erfaring. Trene for å ta nye skritt faglig, sosialt og åndelig. Jeg er midt i drømmeskolen når han eller hun tar nye steg i sin personlige utvikling, ser på oppvekst og eget liv med nye øyne og ser muligheter og håp uansett ståsted! Det er gull når mennesker forteller om tilgivelsens under i eget liv og får en ny start! Det er et privilegium i folkehøgskolen å følge en elev gjennom et år og se at han eller hun gjennom fellesskapet på skolen, i møte med Gud vokser, blir trygg og fri og får fred. Drømmeskolen er å se hun som hadde få eller ingen venner, etablerer vennskap som bryr seg om det ekte og sanne og at kontakter til gode miljøer knyttes. På vårt ukemøte topp punkt ganske nylig var det ei jente som ikke visste noe om oss eller om folkehøyskole, men som opplevde at hun i møte med kreftsykdom i nær familie fikk fred og ro til å takle det i møtet med det varme miljøet hun er blitt en del av, og i tillit til at Gud ser henne! Det var sterkt! Drømmeskolen er når vi får følge de unge inn i nye erfaringer i møte med nye mennesker og nye kulturer som utvider forståelsen når de slipes og formes, også når de kjenner på smerten, skuffelsen og nederlagene!! Drømmeskolen har gjerne en del tårer med seg. Det kan være vondt og det kan være tøft, men det er en del av livet. Drømmeskolen er å se elevene utfolde seg eller høre dem dele åpent fra eget liv, det kan sprute av energi og livsglede eller være avdempet og litt stille. Livsnerven Inspirasjonen min hentes i stor grad der livet leves midt i skolehverdagen, der elevene er aktive og kreative, der de ler og gråter, der de mester første gang. Der er livsnerven i min drømmeskole. Jeg har fått følge noen tusen ungdommer gjennom mine år i folkehøyskolen og er dypt takknemlig for alt det har gitt meg. Jeg vet jeg har betydd noe for noen og at mange gjennom årene har betydd så mye for meg! Drømmeskolen er hverdagsopplevelser, som å inviteres av danselinja til premiere på danseforestilling i hverdagsrommet, loftet, i kafeen eller i aulaen. Eller når dramalinja inviterer til en premiere på Den spanske flue. Når jeg får lede elevkoret i en svingende gospel der musikere og sangere, med eller uten musikalsk erfaring, opplever gleden ved å skape noe sammen. Forståelse Drømmeskolen er å reise kort eller langt med elever og medarbeidere, og kjenne at vi berøres i møte med mennesker under helt andre forhold, uavhengig av religion, kultur eller status, og at det forhåpentlig får en konsekvens og skaper større forståelse, og et engasjement for alle som deler den kloden vi bor på. Drømmeskolen er når noen må tilbake, fordi de møtte noen på en reise som berørte hjertet, satte spor og fikk en konsekvens. Ny erfaring Drømmeskolen er å se varme hjerter og levende engasjerte elever og medarbeidere som har høstet ny erfaring og tatt nye steg ut fra sine forutsetninger. Dette er det verd å kjempe for dette gir det mening å stå opp til hver dag! Dette er drømmeskolen jeg har sett spor av og som jeg til dels lever midt i og gleder meg til å se mer av! SKRÅBLIKK Kunnskap er så verdifullt gods at det ikke må gjemmes bort eller hysjes ned. Gjennom realkompetansevurdering kan bortgjemt og taus kunnskap bli hørt i stadig flere sammenhenger. Om å lydsette taus kunnskap For tiden arbeider de nordiske landene med paradokset at folk vet og kan så mye som folk ikke vet om. Folk lærer mye i hverdagen. Vi må få vite hva det er. Når resultatene av hverdagslivets læring settes inn i formelle systemer, kan dette berike bildet av samfunnet. Noen kjetterske spørsmål melder seg umiddelbart. Den læringsarenaen jeg har lært mest på, er ekteskapet. Skal erfaringene fra slike personlige forhold settes i system til glede for arbeidsgiveren? Betyr det at de som har levd lenge sammen, er trauste arbeidstakere med gode ferdigheter i mellommenneskelig samhandling, mens folk som skiller seg, ikke håndterer konflikter like godt? Betyr det at de samboerne som skifter partnere ofte, kan fornye arbeidsmiljøet fordi de er kreative og sultne på nye utfordringer? Hva har arbeidslivet med dette å gjøre? Hvordan skal eventuelt slike kunnskaper settes inn i byråkratiske bokser? Og hvordan skal det eventuelt gi grunnlag for forfremmelse og høyere lønn? Uansett, noe taus kunnskap bør forbli taus. Det finnes selvsagt private sfærer som ikke skal dokumenteres. På samme måte finnes det mer offentlige områder som kan dokumenteres bedre enn i dag. Hele Europa arbeider med systemer for å formalisere den læringen som folk tilegner seg andre steder enn som lærlinger, på skole og i høyere utdanning. Slik kunnskap må ikke skusles vekk. Det som du allerede vet og kan, det som du ikke har lært deg i klasserom eller fagopplæring, skal kunne kartlegges og settes inn i rammer. Slik kan det komme samfunnet og arbeidslivet til gode. Det du har lært deg som menighetsrådsmedlem, styreleder i borettslaget eller ressursperson når verneverdige bygg skal vedlikeholdes, kan samles inn, registreres og beskrives med formelle begreper. Til fellesskapets beste, er tanken. Arbeidet presenteres som et winwin -tiltak. Den ene win en er en seier for den enkelte. Slike prosesser kommer deg som person til nytte fordi du kan bruke denne formaliserte beskrivelsen av kunnskapene dine når du skal søke deg inn på skoler eller når du søker jobb. Eller når du vil ha en bedre stilling eller høyere TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent, NKF lønn. Med et realkompetansedokument i hånden kan du be om at denne kunnskapen eller disse ferdighetene anerkjennes, at de får betydning når du vil videre fram i livet. Den andre win en som føres til torgs, er at dokumentasjonen kommer samfunnet til gode. Ikke nok med at skoler og arbeidsplasser får bedre oversikt over hvilke kunnskaper som faktisk finnes blant elever eller medarbeidere (og som kan brukes til eget beste), de kan også finne ut hva som mangler. De får bedre bakgrunn for å vurdere hvilke behov de har. Ett av systemene for å skape mening i alle forvirrende beskrivelser av kunnskaper og ferdigheter, er et europeisk initiativ om kvalifikasjonsrammer, EQF (European Qualifications Framework). Et norsk kvalifikasjonsrammeverk er også under utvikling. Den enkeltes tause kunnskap fra ikke-formelle og uformelle læringsarenaer skal få sin egen stemme og tale sin egen sak. Rammeverket oppretter nivåer som kunnskapene og ferdighetene kan plasseres inn i. Likevel, den innsikten som et langt ekteskap gir, vil nok havne relativt langt nede i rammeverkets hierarki, og læringen derfra vil neppe telle med i noen av kategoriene for avansert kunnskap. Hva med folkehøgskolen midt i alt dette? Et folkehøgskoleår er ikke noe ekteskap, men det kan være en skjellsettende opplevelse for livet. Fra én side sett bør skoleslaget ønske utviklingen velkommen med åpne armer. Er ikke dette et eksempel på at mye av læringen på en folkehøgskole nå oppvurderes og møter større aksept i samfunnet? Loven pålegger skolene å ha dokumentasjon tilgjengelig for elevene, og den må kunne brukes som grunnlag for realkompetansevurdering mot skoler og arbeidsliv. For de fleste skolene fyller vitnemålet denne funksjonen, men i hvor stor grad forteller det om den tause kunnskapen som elevene skaper og utvikler i løpet av et skoleår? Det er andre aktører, som det offentlige, arbeidsliv og skoler, som setter karakterer på kunnskapen og ferdighetene fra folkehøgskolen. Karaktersettingen overlater vi gjerne til andre, men bør vi gjøre mer av jobben selv? Hvor grundig arbeider vi med å lydsette den tause kunnskapen? KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 10 SIDE 11

7 Nytt fra (ICAE International Council for Adult Education) Øyvin Sønnesyn (t. v.) og Morten Eikenes (t. h.) skal beskrive deres vei til en miljøtårnsertifisering. Nytt forskningsog stipendfond TEKST: TERJE R. JOHANSEN Internasjonal sekretær i folkehøgskolen Ijuni arrangeres A world worth living in i Sverige. Formålet er å samle folkeopplysnings- og utdanningsorganisasjoner fra hele verden for å hevde retten til utdanning for alle og vise til nødvendigheten av folkeopplysning for å gi mennesker muligheten til å skape en bedre verden. Konferansen kommer til å samle 800 til 900 deltagere. Fra Norge vil blant annet Terje R. Johansen, Internasjonal sekretær, Øyvin Sønnesyn og Morten Eikenes delta. Denne trioen jobber med et felles nordisk folkehøgskoleprosjekt finansiert av Nordplus iverksatt av Nordisk folkehøgskoleråd. To skoler og to lærere har sagt seg villige til å representere Norge. Øyvin Sønnesyn på Sunnmøre folkehøgskule og Morten Eikenes på Ringerike folkehøgskole skal frem mot sommeren beskrive deres vei til en miljøfyrtårnsertifisering for deretter å dele erfaringer og tanker på verdenskonferansen i Malmø. Målet for prosjektet er en nordisk eksempelsamling med til sammen åtte beskrivelser av engasjement på ett av de fire temaene, som er: Kulturmøte: - hvordan kan vi motvirke etnosentrisme, rasisme og fremmedfiendtlighet for isteden å skape interkulturelle relasjoner som bygger på gjensidighet og respekt? Medborgerskap: - hvordan kan vi motvirke følelsen av maktesløshet og bidra til engasjement og deltagelse på lokalt, nasjonalt og globalt nivå? Bærekraftighet: - hvordan motvirke destruktive produksjons-, konsumeringsog kulturmønster og bidra til løsninger på klima- og miljøkrisen? Likeverd: - hvordan kan vi motvirke diskriminering og urettferdighet som bygger på kjønn, etnisitet, religion, seksualitet og funksjonshemminger og jobbe for alle menneskers verd? De åtte nordiske folkehøgskoleeksemplene vil bli tilgjengelige høsten 2011 til inspirasjon og motivasjon for andre. Reportasje fra verdenskonferansen med artikler og lenker vil komme i første blad etter sommerferien. I forbindelse med regnskapet for 2010 har styret vedtatt å legge fram forslag for årsmøtet om at kr av årsresultatet settes av i et eget fond til fremme av forskning og studier av temaer som er relevante for NKF s og de kristne folkehøgskolenes arbeid. Det skal kunne gis støtte til forskning og studier innenfor temaer som religion og samfunn, ungdomskultur, tro og trosformidling, verdibasert undervisning. Det blir også lagt opp til et samarbeid med aktuelle fag- og forskningsmiljøer på disse feltene. Tanken er både å få og formidle relevant, oppdatert kunnskap, og å tydeliggjøre de kristne folkehøgskolene som interessante arenaer og fagmiljøer på disse områdene. Det skal utarbeides nærmere retningslinjer for fondet. Tildeling av stipend fra NKF-fondet for 2011 Stipendfond for medlemmer i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF-fondet) I reglene for stipendet heter det blant annet: Fondet gir stipend til kurs og studiereiser. Kurset/studiereisen må skille seg fra vesentlig feriepregede opplegg og kan gis til medlemmer i NKF og til ansatte i organisasjonen. Medlemmer som har mottatt stipend kan ikke bli tildelt nytt stipend før tidligst etter tre år. Hvis det er mange søkere, vil de som ikke tidligere er tildelt stipend, bli prioritert. Styret i NKF tildeler stipend etter en samlet vurdering av søknadenes innhold, kostnadene ved reisen/kurset, søkertallet og fondets avkastning. Stipend gis normalt ikke til reiser sammen med elever, tjenestereiser, kursdeltagelse eller som ledd i utdanning som gir formell kompetanse. Pål Færøvig Rektor Folkehøgskolen 69 grader nord Thor Kristian Rasmussen Lærer Lundheim folkehøgskole Lars-Ove Eikje Lærer Nordfjord folkehøgskule Bjørn Torleif Lia Lærer Nordfjord folkehøgskule Elin Heggheim Lærer Nordhordland folkehøgskule Eimund Staverløkk Lærer Rødde Folkehøgskole Per Arne Askeland Lærer Øytun folkehøgskole Mari Vebenstad Kokk Øytun folkehøgskole Henrik Petersson Lærer Sunnmøre Folkehøgskule Arild Bøe Redaktør NKF Nils Martin Nilsen Lærer Folkehøgskolen Sørlandet Odd Haddal Pedagogisk konsulent NKF Frode Lindtveit Lærer Folkehøgskolen Sørlandet Lars Krempig Lærer Øytun folkehøgskole Inger Wallem Anundsen Lærer Øytun folkehøgskole Anne Grete Moen Lærer Solborg Folkehøgskole Hilde Maria Espelid Lærer Sunnmøre Folkehøgskule Undertegning av ny forsikringsavtale Utdanningsforbundet og Tryg Forsikring har undertegnet en ny forsikringsavtale som også kommer NKF-medlemmene til gode. Alt ligger nå til rette for billigere forsikringer. Medlemmene vil få inntil 29 prosent rabatt på sine private forsikringer. Avdelingssjef i Forsikring og medlemsfordeler i Utdanningsforbundet, Ottar Skogsfjord, er svært fornøyd med avtalen. - Vi har jobbet mye med å få den på plass, og det har i tillegg resultert i et bedre samarbeid med Tryg når det gjelder rutiner, kommunikasjonsformer og så videre. Avtalen vi har fått i stand er bedre enn den vi hadde, sier han. Når det gjelder de kollektive forsikringene vil man ikke se effekten av ny avtale før i Hvis ikke våre medlemmers skadestatistikk blir skyhøy i året som kommer, er vi sikre på at vi ser lavere priser eller får mer for pengene, ved neste fornyelse, sier avdelingssjefen. Åpen fagdag om veiledning i Oslo 5. april NKF arrangerer åpen fagdag om veiledning på Hotel Opera i Oslo for fjerde året på rad. Fagdagen er beregnet på Alle som er interessert i veiledning Alle som har erfaring med veiledning Alle som har tanker om at det kan bli aktuelt å starte med en eller annen form for veiledning på egen skole I år er hovedtemaet Samtaledynamikk i en gruppeveiledning om lytting og det å gi støtte og utfordringer i en gruppesamtale. Opplegget vil blant annet inneholde analyser av videoopptak fra en veiledningsgruppe. Hovedinnledere i år, som i fjor, blir Esther Marie Lier, erfaren veileder og ansatt i Kirkens Bymisjon og Dag Rakli, erfaren veileder og veileder for NKFs arbeidsveiledere. NKF har hatt svært god oppslutning om flere av sine seinere kurs. Kurset for nytilsatte høsten 2010 og inspirasjonsdagene om skolens kristne profil i januar 2011 hadde meget god deltakelse. Vi håper derfor mange melder seg på også denne samlingen i Oslo 5. april! Påmeldingsfrist for fagdagen er 25. mars. Jon Ilseng slutter i IKF Jon Ilseng sluttet i begynnelsen av mars i stillingen som informasjonsrådgiver i Infor-masjonskontor for kristen folkehøgskole. Han ble ansatt i april 2007, noen uker før IKF og NKF flyttet sammen med NF, IF og Folkehøgskolerådet i nye kontorlokaler i Øvre Vollgate. Disse fire årene er en av de sterkeste vekstperiodene for elevtallet i de kristne folkehøgskolene noen gang. Jon har vært en aktiv medspiller i fornyelse og styrking av informasjonsarbeidet. IKF takker for innsatsen og ønsker lykke til videre! KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 12 SIDE 13

8 TEKST: VIDAR SKAGEN Rønningen folkehøgskole Norsk/svensk hverdagskost på Rønningen,, Jeg får gode tilbakemeldinger på at norsk/svensk hverdagskost faller i smak. Elevene spiser og ser ut til å like maten godt og rektor smiler også nå han ser på budsjettene, svarer en tydelig stolt kjøkkensjef. folkehøgskole Intervju med kjøkkensjef Erik Thomasson Rønningen har fått topp moderne kjøkken. FOTO: ANDERS SOLBERG Rønningen folkehøgskole har fått nytt moderne kjøkken, og vikarierende kjøkkensjef Erik Thomasson trives godt i Norge. Han er utdannet kokk i Sverige hvor han har jobbet på restauranter i om lag fem år. Han er 24 år og kommer fra Malung- Sälen i Norra Dalarna. - Så havnet du her hos oss på Rønningen folkehøgskole. Hvordan gikk det til? - Jeg så annonsen og sendte en søknad mest for moro skyld. Alt dagen etter ringte rektor og ba meg komme innom på et intervju. Da jobbet jeg som kokk på Onkel Donald i Oslo, svarer Erik og legger kjapt til: - Da jeg dagen etter fikk tilbud om jobben ble jeg både glad og litt skremt. Hva hadde jeg rotet meg inn i? Jeg hadde jo tidligere bare jobbet med à la carte og nå skulle det være sunn hverdagsmat innenfor et stramt budsjett, og helst under budsjett. - Har du bestått prøven? - Jeg får gode tilbakemeldinger på at norsk/svensk hverdagskost faller i smak. Elevene spiser og ser ut til å like maten godt og rektor smiler også nå han ser på budsjettene, svarer en tydelig stolt kjøkkensjef. Vi kan vel legge til en kommentar om at svensker vanligvis er flinke til ikke å bruke unødig med penger, så vi er fornøyd vi også. - Du kommer jo tett innpå elevene og ser jo hvordan de oppfører seg. Er det noe forskjell på norsk og svensk ungdom? - Det er ikke store forskjeller på det planet, men jeg tror de norske ungdommene er litt mere vant til å bruke penger dere er jo rikere enn oss! smiler Erik. Han tenker seg litt om og så legger han til: - Vi svensker har nok også en bedre arbeidsmoral, vi jobbar mere på! Men, forter han seg å si, de er kjempehyggelige,og jeg trives veldig godt med å jobbe med dem! - Anbefaler du andre svensker å finne seg arbeide på en folkehøgskole i Norge? - Ja, det gjør jeg. Om man er trøtt av masse kveldsarbeid og mye stress, så er det et bra alternativ. I tillegg får man med seg et godt forhold til elevene, og man har mulighet til å være med på aktiviteter kveldstid og får også muligheter til å være med på reiser på turer rundt i Norge. Elevene er heldige som får et år på en sånn skole med et så fantastisk opplegg. - Du kom jo hit til et kjøkken som stort sett ikke har blitt fornyet på noen tiår og nå står et topp moderne kjøkken ferdig til å tas i bruk. Har du kommentarer på det? Da kommer et bredt smil frem i og vår hyggelige kjøkkensjefs ansikt og han ser ekstra fornøyd ut når han beskriver det flotte kjøkkenet. - Den ene nye supermaskin steker, koker, friterer og jeg vet ikke hva! Dette må bli bra. Det blir kjempebra å få ta dette nye utstyret i bruk. Her kan vi jobbe mer effektivt, og på sikt vil vi kunne spare inn på budsjettet ved at vi kan redusere på svinn. Å produsere maten med dette utstyret vil også forbedre kvaliteten på det ferdige produktet. Det tar bedre vare på råvarene. Egen oppvaskavdeling har vi også fått, og så kan vi lukke dørene og jobbe uten å forstyrre det som skjer i matsalen! Og sist, men ikke minst, dette vil ha en stor betydning for trivsel og arbeidsmiljøet. - Får du tid til fritidsaktiviteter? - Jo da, svarer en fortsatt smilende kjøkkensjef. - Jeg spiller litt fotball, innebandy, gym og litt TV-spill. Litt friluftsliv med venner prøver jeg også å få tid til. - Da vil vi ønske deg og resten av personalet lykke til med arbeidet i det nye kjøkkenet med fortsatt fornøyde elever som hovedmål! KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 14 SIDE 15

9 innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole HILDE STAVNEM BØRUD Ikke visste jeg at det å jobbe i folkehøyskolen innebar å jevnlig måtte stå foran en hel sal med mennesker og si noe fornuftig om livet så tidlig på morgenen at jeg ikke har rukket å tenke en tanke, synge sanger med stor iver hver gang det byr seg en anledning, å ha bibelgrupper og møter der jeg skal være den med erfaring, å stadig havne i situasjoner der det kreves doktorgrad i smalltalk, å være sekretær her og møteleder der. Som nyutdannet teaterlærer var jeg opptatt av faget mitt. Jeg visste hva jeg ville og hva jeg kunne. Da årsverket kom på bordet og jeg så at dette jeg ville og kunne ikke fylte halvparten av stillingen min engang, ble jeg helt ærlig ganske så fortvilet. Tanken om faget mitt, ambisjonene og den trygghetene det gav meg ble stadig mer overskygget av bekymringen over alle de oppgavene som så pent var skissert opp i tabellen under den store byrden organiserte sosialpedagogiske oppgaver. Bare ett av disse ordene krever nok i seg selv. Timer fylt med ting jeg verken følte meg komfortabel med eller trygg på, var overveldende. Noen mennesker er slik at man skal kunne ting før man har lært det. I en alder av 10 år var jeg sikker på at jeg aldri ville klare ungdomskolen. Jeg kikket i kjemiboken til storesøsteren min som gikk 3. klasse allmenn og da ble jeg redd, jeg kunne faktisk ingen ting av det som stod der. Det jeg prøvde på var å alltid ligge litt foran livet mitt. De fleste vil se at dette var et prosjekt som helt umulig kunne lykkes. Det er faktisk ikke mulig å leve i en fremtid som jeg ikke vet noe om. Det er ikke akkurat noe å skryte av at man som 20-åring fant trøst i sitatet til Stig Johansson "Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet." Å gå ut i arbeidslivet på en folkehøyskole «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare» ga meg et valg. Enten var løpet kjørt fordi det var så mange ting jeg ikke hadde gjort før, eller så måtte jeg ta et oppgjør med min bekymring. Det første jeg kom frem til, var det faktum at ikke en eneste av mine bekymringer har gitt meg noe jeg har hatt bruk for. Det de derimot gjorde, var at jeg fikk vanskeligheter med å sette pris på det jeg faktisk hadde og det jeg opplevde der og da. Jeg har ikke tro på å bare kunne fjerne noe uten å fylle tomrommet med noe annet. Det var skremmende å tenke på hvor mye tomrom jeg ville få i hodet hvis jeg fjernet alle mine bekymringer for det jeg allikevel ikke hadde forutsetning til å kunne før jeg i det hele tatt hadde prøvd. Det var da jeg bestemte meg for å bare kjøre på og fylle meg helt med alle de utfordringene og mulighetene som måtte komme. Vel vitende om at jeg da også risikerte å mislykkes i noe av det jeg ville foreta meg. Da var det godt å kunne få bruke ordene til verdens sterkeste jente, Pippi: Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare. Vet dere, jeg klarte ungdomskolen strålende. Jeg klarte å skrive referatet fra lærerråd, jeg klarte samtalen i sofaen på tilsyn og jeg klarte å si at jeg heller ikke har alle svarene for livet mitt. Det har til og med gått så langt at jeg nå kan kose meg med å si noe en morgen som kan gi en liten tanke uten at det trenger å revolusjonere verden. Og av og til lurer jeg på om jeg er blitt i folkehøyskolen ikke på tross av, men nettopp på grunn av alle disse arenaene som fortsatt utfordrer meg og lærer meg nye ting om andre og om meg selv. At jeg kan få bruke faget mitt i dette, ser jeg nå på som en gave. Så får heller morgendagen bekymre seg for seg selv, for jeg vil fylle hodet mitt med de tingene jeg tror at jeg kan klare. -songar Herre, gje meg dine auge Syng livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen Folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefare eit par songar frå boka. Denne gongen er det Kristin Opsahl Alvarez som skriv om sine songar. Sangen "Herre, gje meg dine auge" hørte jeg for første gang da jeg bodde i Ecuador som 18-åring. Dette var mitt første møte med fattigdom, noe som gjorde sterkt inntrykk på meg. Så fikk jeg høre denne sangen, på besøk hos norske misjonærer. Siden da har dette vært en sang jeg er veldig glad i, og som jeg ofte hører på. Melodien er vakker, men teksten er enda vakrere. Det er en bønn som handler om nestekjærlighet, og om å ligne "Herre, gje meg dine auge" T & M Sølvi Helén Hopland Herre, gje meg dine auge, så eg ser når andre har det vondt. Herre, gje meg dine auge, så at eg kan skimte smerte gjennom smil. Herre, gje meg dine øyre, så eg høyrer hjertets stille gråt. Herre, gje meg dine øyre, så at eg kan høyre tause rop om hjelp. Herre, gje meg din munn som seier ord som gleder. Ord til oppmuntring, ord til trøyst, ord som gjev håp. Herre, gje meg dine hender som alltid mot alle er strakt ut, som klappar ei nedtyngd skulder, som stryk bort ei tåre, som gir og tar i mot. Herre, gje meg av ditt hjerte, så eg lir med menneske som lir, så eg gler meg med dei glade, så at eg kan elske, elske slik som Du. Jesus. En bønn om å møte mennesker slik Jesus gjorde; med kjærlighet, uten fordommer. Det handler om å se andre mennesker. Strekke ut en hånd, si ord som trøster, gleder og gir håp. Det handler om å være medmenneske, med alle våre sanser og i tanke, tale og handling. Tenk om vi kunne være mot hverandre slik som i denne bønnen, har jeg tenkt mange ganger. Tenk om vi mennesker kunne være mer lik Jesus. Da hadde verden vært god... i alle fall bedre... Selv om det er lett å bli motløs, både på egne og på verdens vegne noen ganger, er det godt å be denne bønnen om å være mer lik Jesus i møte med mennesker, enten det er i Stavern eller i Ecuador. Stafettpinnen leveres videre til Guro Mo, Viken folkehøgskole KRISTIN OPSAHL ALVAREZ Fredtun folkehøgskule KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 16

10 P L U K K O G M I X X P LLU K KK O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G I X X FREDTUN FOLKEHØYSKOLE Navnebytte ga boom I år har Fredtun blitt til Stavern Folkehøyskole, og det har nesten doblet søkermassen. Stavern gir gode assosiasjoner, og den tida er over da Fredtun var en isolert stat, sier rektor. For navnebyttet går hånd i hånd med en mer utadvendt folkehøgskole, ifølge rektor Johan Sandstad og inspektør/teaterlærer Hilde Stavnem Børud. Vi har prøvd å bli en mer aktiv del av lokalsamfunnet, med lokal praksis på eldrehjem og barnehager, samarbeid med lokale klubber og forestillinger rundt om i byen, sier Sandstad. At det nye navnet vekker flere assosiasjoner enn Fredtun for folk utenfra, er det ingen tvil om. Mot 120 søkere i fjor, er de i år over 220. Den eneste forandringen i år er navnet, vi har satset på å fornye linjene vi allerede har, forteller Børud. Østlandsposten BORGUND FOLKEHØGSKOLE Dekker VM alene for statskanalen Årets ski-vm setter rekord i antall mediefolk, men japansk TV sender kun norsktalende Ikuko Nara, kan man lese i Aftenposten. Det er unektelig en litt rar følelse å intervjue 50 år gamle Ikuko Nara fra den statlige allmennkringkasteren NHK (Japan Broadcasting Corporation), skriver Arve Henriksen. Blidspent som en vårsol er hun på plass i Holmenkollen som eneste japanske TV-journalist. Det litt pussige er at hun snakker kav ålesundsdialekt. - Jeg lærte norsk mens jeg var elev ved Borgund folkehøgskole i Ålesund i 1980, sier hun lattermild. At hun endte opp på norsk folkehøyskole kan hun takke foreldrenes bokhylle for, den var nemlig full av oversatt norsk litteratur. Ikuko Nara er den eneste TV-journalisten fra Japan i Oslo. Totalt er 6 japanske mediefolk akkreditert til mesterskapet. Aftenposten DANVIK FOLKEHØGSKOLE En seier til folket I går kom nyheten om at president Hosni Mubarak går av. Egyptiske Gawdat Mtrious mener det viser at folket har makt. - Det er en seier til folket. Det viser at det er makt i de egyptiske gatene, sier Gawdat Mtrious, som underviser ved Danvik folkehøgskole. Han hadde ennå ikke rukket å snakke med familien i Kairo da han snakket med Drammens Tidende. - Dette bringer tilbake nasjonalfølelsen hos det egyptiske folk, fortsetter han til Drammens Tidende. Drammens Tidende FREDLY FOLKEHØGSKOLE Bilister kjører for fort 22,2 prosent av bilistene som passerer 60-kilometersona på Viggja kjører for fort. Dette viser ei fartsmåling elever ved EDB-linja på Fredly folkehøgskole har gjort. Av 81 biler som passerte kjørte hele 18 over fartsgrensa, og flere kvinner enn menn. Sør-Trøndelag SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Les Miserables for 21. og siste gang Lørdag 12. februar satte Olav Keilegavlen seg for siste gang ved flygelet ved Solborg folkehøgskole for å spille sangene til forestillingen «Les Misérables». Keilegavlen har vært musikklærer ved skolen i 40 år, men nå har han gått av som pensjonist. I 21 år har elever ved skolen framført «Les Misérables». Dette var aller siste gang. At elever har satt pris på sin musikklærer er det ingen tvil om. Elevene har på Facebook lagt ut en egen side med navnet: «Vi som vil at Olav Keilegavlen skal få Kongens fortjenstmedalje!». Rogalands Avis BAKKETUN FOLKEHØGSKOLE Rundtur på lavbudsjett... skriver Avisa Nordland. Ved hjelp av tusen kroner hver skal Gunnhild Røssum og Simone Elise Rolvsen - begge elever ved Bakketun folkehøgskole i Verdal - gjennomføre en rundtur i Nordland i løpet av en uke. Oppdraget har de fått fra en av skolens lærere, og utgangspunktet er praksisuken de to - og resten av elevene på reiselivslinja i februar. - Vi hadde lyst til å gjøre noe annet enn å være i praksis i en reiselivsbedrift - vi ville heller reise litt. Og det var greit for læreren, dersom hun fikk legge opp reiseruta og gi oss oppgaver underveis, forteller de to. Det var ikke bare enkelt, for vi skulle jo gjøre det så billig som mulig. Men blant annet takket være snille bussjåfører kom vi oss dit vi skulle, smiler de litt frossent i iskald Bodøvind. I Bodø skal de ifølge oppdraget innom spisestedet Spis på City Nord hvor de får en ny konvolutt med neste oppdrag, som de ikke vet noen ting om. Men vi må være tilbake i Verdal til torsdag kveld, som det blir vel å haike sørover onsdag, sier Gunnhild og Simone Elise. Avisa Nordland Nye folkehøgskoler? Nytt forsøk på folkehøgskole Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) prøver nok en gang å få midler til å opprette Kristiansand folkehøgskole. KUP har i sju år arbeidet med prosjektet, men lang saksbehandling og pengemangel har foreløpig satt en stopper for det som beskrives som en «by-folkehøgskole». Håpet denne gangen er kroner på statsbudsjettet, øremerket til opprettelse av en folkehøgskole spesielt rettet mot frafallselever fra videregående skoler. Fædrelandsvennen Jobbar for å få Kystskulen til Selje Sondre Otnes og Svein Rune Krakereid vil starte folkehøgskule i Selje og planane er presentert for Næringsutvalet i Selje kommune. Dette skriv avisa Fjordenes Tidende. Vi er begge opptekne av bygda vår og vi er opptekne av å skape aktivitet som kan gje positive ringverknader både for bygda, kommunen og lokalt næringsliv, seier Krakereid til avisa. Selje Folkehøgskule, eller Kystskulen, vil ta tak i det som er det spesielle for Selje. Sunniva og klosteret er det ingen som tek frå oss. Det er noko vi er unike på og vi har alt vore i kontakt med dei som arbeider med eit klostersenter med tanke på samarbeid, seier han vidare. Skulen vil brukast som ein rekrutteringsbase for dei som driv innan linefiske, oppdrett og kulturbasert reiseliv, alt bygd på kysten si unike historie som no held på å gå i gløymeboka. Ein tenker seg å ha båtførarprøve og sikkerheitskurs og at ein også ville ha andre fag og val for dei som kunne tenkje seg ein jobb i marine og maritime næringar. - Det som er viktig er at skulen får laga til eit samarbeidsopplegg med sjarkfiskarar, reiarlag, oppdrettsanlegg slik at elevane kan få prøve ut korleis ting fungerer i den verkelege verda, seier initiativtakar Krakereid. Han har vore i kontakt med både reiarlag, oppdrettarar og andre næringslivsaktørar som alle utan unntak har vore positive til tanken om ein kystskule plassert i Selje. - Dette er noko som har mangla. Av 78 folkehøgskular i landet er det berre Fosen som har linje for kystfag. Fiske og fangst manglar fullstendig og det er det på tide å få gjort noko med. Om sommaren når skulen ikkje vert brukt til undervisning kan den nyttast til leirskule, til dømes for vanskelegstilte. Den kan brukast som sommarhotell og til kurs og konferansar. Ein må legge opp aktiviteten slik at ein ikkje taper pengar på drifta. Krakereid medgir at til meir kunnskap han har skaffa seg om prosjektet, til meir realistisk vert det at ein verkeleg kan få til ein Selje Folkehøgskule. - Dette er ein kjempeide og fiskeribiten og havbruk opp mot rekruttering kan vere det som gjer at denne søknaden går gjennom. Ein folkehøgskule vil skape meir aktivitet, positivitet lokalt og mykje positiv omtale. Dette er viktig, seier kommunaldirektør Bård Fløde. Fjordenes Tidende Forfatterskoler Romerikes Blad har en oversikt over studiesteder der en kan lære seg å skrivekunsten. I tillegg til høyskoler og universitet, samt en del andre forfatterskoler nevnes tilbud på folkehøyskoler: Skrivekunstlinjen på Nansenskolen, folkehøyskole på Lillehammer. Ettårig,15 plasser. Opptak på grunnlag av innleverte tekster. Søknadsfrist 1. april. Danvik folkehøgskole i Drammen, Buskerud folkehøgskole på Darbu og Åsane folkehøgskole i Bergen har også skrivelinjer. Nordiska folkhögskolan i Kungälv i Sverige har skrivekurs på norsk. NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2011 Nye inspirasjonsdager om kristen folkehøgskole januar 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Kurs for internatledere mars 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Kurs for tekstil- og kunstlærere mars 2011 Buskerud Folkehøgskole Åpen fagdag om veiledning 5. april 2011 Hotel Opera, Oslo Romerikes Blad Landsmøte i NKF juni 2011 Grenland folkehøgskole, Porsgrunn KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 18 SIDE 19

11 B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Drømmen om folkehøgskolen i kunstnerisk uttrykk Terje Flaten forklarer for forsamlingen hvordan de har tenkt seg sin "drømmeskole". Over: Med stor iver og lyst legger Kjell Konstali, Jon Ilseng og Terje Flaten siste hånd på verket. Til venstre: På arbeidsseminaret i Hurdal om Drømmeskolen, fikk deltagerne i oppdrag å tegne den framtidige kristne folkehøgskolen. En av gruppene brukte ordet Crescendo om tittel på sin oppgave. Hver av bokstavene i ordet var forbokstaven til innholdet i skolen: Christ. Relasjoner. Ernæring. Samtalen. Come On! Evangelium. Nærhet. Drømmer. Omsorg. Eleven er i sentrum, men bæres i Guds hånd. NKF/IKF er solen, og skogen symboliser vekstgrunnlaget.

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Prosjekt www.ififif.no

Prosjekt www.ififif.no Interessegruppa for Idrett og Friluftsliv i Folkehøgskolen (IFIFIF) PU-rapport Prosjekt www.ififif.no Rapport til Folkehøgskolerådet i samband med tildeling av PU-midlar for oppretting av heimeside for

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer