SYDVESTEN. Av innholdet: Farfars førstereis Rosemaling i Lund Sola Flymuseum Jubileumsfeiring av en stolt 100 åring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SYDVESTEN. Av innholdet: Farfars førstereis Rosemaling i Lund Sola Flymuseum Jubileumsfeiring av en stolt 100 åring"

Transkript

1 SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr 30,- NR ÅRGANG Da som nå måtte fremkomstmidlene være skodd etter forholdene Fotograf ukjent, Statsarkivet, i Stavanger Av innholdet: Farfars førstereis Rosemaling i Lund Sola Flymuseum Jubileumsfeiring av en stolt 100 åring Sydvesten_4-12.indd 1 11/20/ :26:01 PM

2 SYDVESTEN Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland ISSN Utgitt av: Rogaland Historielag Opplag 4100 Adresse: Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf E-post: Kontonr Fylkessekretær: Lise Køpke Redaksjon: Lise Køpke (ansv.) tlf Dagfinn Silgjerd Tlf Åse Kristine Meling Kristensen Tlf Andreas Steinberg Tlf Åpningstider: Tir, tor,. Kl Ons Statsarkivets lesesal: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Neste Sydvesten kommer: uke Frist for innlevering til: Sydvesten nr er onsdag 16. januar HUNDREÅRING MED NYTT FJES Ein sein, mørk og regnvåt tysdag, den 29. november 1910, var styret i Bondeungdomslaget i Stavanger samla til møte. Leiaren Gunnar Løvik kasta då fram at Rogaland trong eit historielag. Tanken tende, og før styret fekk sukk for seg, var det sett ned ei trimannsgruppe med oppgåve å dra i gang eit historielag for Stavanger Amt som det heitte då. Ein av rådgjevarane deira var amtskulelærar Torkell Mauland. I mars 1911 gjekk det ut eit brev frå arbeidsgruppa til alle ordførarane, lærarane og andre ressurspersonar i amtet som kunne tenkjast å støtta opp under. 87 personar i heile fylket slutta seg til. Sidan arbeidde dei framleis eit år, og måndag 25.mars 1912 møttes eit halvt hundre lokalhistorisk interesserte i Ynglingens lokale i Asylgata for å starta historielaget. Målet var at vække interessen for Rogalands gamle historie og årskontingenten var ei krone. Av dei 78 fyrste medlemmane, var ti ordførarar. Etter sju år runda laget tusen medlemmar fordelt på heile fylket, eit medlemstal som stort sett heldt seg heilt til den 2. verdskrigen. Den sentrale oppgåva for laget, var å gje ut årsheftet. Slik var starten. Det var eit lag med medlemmar over heile fylket og med ein møteplass, årsheftet. Årsomsetnaden låg mykje på kroner. Hadde desse pionerane besøkt oss denne hausten 102 år etter startskotet, ville dei gjort store auge. Me har moderne kontor i vårt eige Statsarkivet i Stavanger. Laget har vakse til ein paraplyorganisasjon med 38 lag under vengene, ein organisasjon med over ein million kroner i omsetnad med eigen fylkessekretær i 75% stilling: Lise Køpke. I motsetnad til historielaget, er ho eit flunke nytt fjes og med ein klingande bærumsdialekt. Etter at Tove hoppa over til Staten, har ho styrt kontoret vårt sidan midt i august. Me hadde mange søkarar til den ledige stillinga. Når me valde Lise Køpke, var det på bakgrunn av hennar omfattande erfaringar på område der me trong kompetanse: data, websider og dataformidling. Dessutan hadde ho ei lang og sterk erfaring som journalist og framifrå referansar som ein kreativ, positiv, motiverande og miljøskapande person. Likevel var det tøft etter bare ein månad å måtta organisera i ein periode med intens møteaktivitet: rådsmøte, slektsgranskardagar, orredagar, hundreårsmiddag, utgjeving av to nummer Sydvesten og eit Ætt og Heim og dessutan å få på plass heimesida att attåt alt vanleg sekretariatsarbeid for styret og generelt å driva lagskontoret. Likevel har ho sett seg tid til å skaffa fram mykje godt profileringsutstyr til standane våre, me var ikkje til å oversjå korkje på slektsgranskardagen i Haugesund eller Klepp! For å gjera Lise og medlemmane våre kjende med kvarandre, har ho fått innleia til diskusjon på rådsmøta. Der tok ho fatt i heile sektoren av verksemda til historielaga, og stort sett fekk ho fyrt opp ein livleg og vesentleg debatt. Det fyrste rådsmøtet blei halde på Torvastad Sydvesten_4-12.indd 2 11/20/ :26:01 PM

3 Fra rådsmøtet på Torvastad. med 19 deltakarar frå sju lag på Haugalandet, det neste gjekk av stabelen i Sandnes og samla også sju lag og med kring 20 deltakar og den siste på Klepp hadde også 19 frammøtte frå sju lag. Slik sett møtte det altså utsendingar frå 21 lag eller om lag 2/3 av medlemslaga. Samlingane fekk mykje karakter av idédugnad. Diskusjonen gjekk livleg og uhemma, og i referata er det nedfelt ei lang rekkje innspel til både å gjera Rogaland Historielag og lokallaga meir effektive. Dessutan var det mange som hadde gode røynsler med å lesa høgt ved sengekanten frå Ætt og Heim til born og barneborn. Slik blei det sådd frø til handlingsplanar for dei neste hundreåra. Med helsing Birger Lindanger Fotograf Birger Lindanger Denne vinteren vil det bli samlet inn bilder i Stavanger bydelene. Hetlandprosjektet har dratt i gang med ti innsamlings lørdager. Hvilke datoer som gjelder i de enkelte bydelene vil bli annonsert på lagsmøtene, i avisene og bydelsavisene. Bla i gamle album og spør venner og slektninger. Kanskje finner dere noe som er helt unikt? Ikke minst vil det helt sikkert gi gode samtaler. Fotograf Britt Sissel Todnem 3 Sydvesten_4-12.indd 3 11/20/ :26:02 PM

4 ROGALAND HISTORIELAG en stolt 100 åring GamlaVærket ga en flott ramme til jubileumsmiddagen Lørdag 10. november satte historieinteresserte fra fjern og nær i Rogaland kursen for Sandnes og «GamlaVærket» for å markere at Rogaland Historielag fyller 100 år. Det var invitert 2 personer fra hvert lokallag i tillegg til tidligere formenn, tidligere fylkessekretærer, Statsarkivet og andre samarbeidspartnere. Totalt 55 personer møtte opp til flott dekket og blomsterdekorerte bord i historiske omgivelser. Formann Birger Lindanger ønsket velkommen og overlot ordet til kveldens toastmaster, Sigmar Myhre. Han kunne presentere et variert program for kvelden, der første post var allsang. Deretter fikk vi solosang av Bernt Øvergaard akkompagnert av datteren Mona Kyllingstad. En «høydare» var også da daglig leder engasjert fortalte historien om Gamla Værket, eller Sandnes Tag- og Mursteens-Fabrique som startet opp i 1783 som den første industribedriften i Rogaland. Hun kunne også fortelle om arbeidernes kår på fabrikken der tonnevis med murstein ble lempet for hånd hver dag. Birger Lindanger holdt festtalen og tok Praten gikk Fotograf Birger Lindanger Fotograf Dagfinn Silgjerd Åse K. M. Kristensen, Toastmaster Sigmar Myhre og Brit Silgjerd i trivelig samtale Fotograf Dagfinn Silgjerd 4 Sydvesten_4-12.indd 4 11/20/ :26:03 PM

5 oss med tilbake til de første initiativ til et historielag i 1910, til laget ble stiftet 25 mars 1912 under navnet Rogaland Historielag. Han fortalte at det til tider var en viss interessekonflikt i laget mellom de som var mest interessert i historie og de som var mer interessert i slektsgransking. Dette førte til at det i 1940 ble stiftet et nytt og konkurrerende lag, Rogaland Ættesogelag som ga ut sin egen årbok, Lagnaden. Dette varte i 8 år før lagene slo seg sammen under navnet Rogaland Historie og Ættesogelag. Fra direkte medlemskap har det etter hvert utviklet seg en underskog av totalt 38 lokale lag, der Rogaland Historielag er en paraplyorganisasjon. På årets årsmøte ble det også enstemmig vedtatt å endre navnet tilbake til det opprinnelige, Rogaland Historielag, slik at ringen nå er sluttet. Det ble ellers opplest og fortalt historier, fremført hilsener og overrakt gaver og blomster fra lokallag og Statsarkivets representant. Tidligere formann Arnvid Styreleder Birger Lindanger holdt festtalen Fotograf Dagfinn Silgjerd Lillehammer var på ferie i Tyrkia, men hadde skrevet en hyggelig hilsen til forsamlingen. På menyen sto: Pepperstekt indrefilet av Jærokse med Gamla Værkets Creme brulee, laget av økologiske egg fra Sirdal, til dessert. Senere ble det servert kaker og kaffe. To store prosjekter Rogaland Historielag er sekreteriat for to flotte bokverk. Det ene tar for seg de forskjellige delene av gamle Hetland kommune og det andre skal beskrive hvordan politiet i Stavanger har utvilket seg de siste hundre årene. Hetlandprosjektet For tredje gang er det satt i gang et prosjekt for å gi ut et stort bokverk om livet i den gamle kommunen. Gårder og mennesker som var deler av Hetland, skal samles i et stort bokverk. 10 historielag er samlet i dette store løftet. Politiprosjektet Dette bokprosjektet vektlegger politiet som samfunnsaktør, og vil blant annet ta for seg ulike sosiale og politiske utfordringer knyttet til politiets oppgaver i samspill med samfunnet omkring seg. 5 Sydvesten_4-12.indd 5 11/20/ :26:07 PM

6 FARFARS FØRSTEREIS fortalt av Åse Kristine Meling Kristiansen I dette nummeret av Sydvesten vil jeg bruke deler av min farfars historie. Tidligere har jeg fortalt litt om min farfars liv til sjøs. Jeg har prøvd å finne fakta i sjømannsrullene. Statsarkivet tar vare på disse. Så er det slik som vi ofte erfarer: Opplysningene vi søker går det ikke an å finne. Farfar har sin rubrikk i disse rullene, men på et senere tidspunkt. Opplysningene jeg har har jeg fått via familiens historiereporter, Bjarne Romsøe-Meling, min fars eldste bror. Farfar, Daniel Gabrielsen Meling, var født på Kvitsøy, 1. februar Han var 16 år da han fikk hyre med skonnertskipet Krone våren Han må da nettopp ha fylt 16 år. Rederen bodde på Storhaug i Stavanger. Han hadde 3 like skip. De het Krone, Corne (eller kanskje Corone ) og Ideal. Ingen av disse skutene har jeg funnet bilder av eller opplysninger om. Farfar reiste fra bryggen til Lars. Det står ikke noe om hva slags skyss han fikk til Stavanger. Den store kaien på Kvitsøy, som går under betegnelsen gamlekaien var ikke ferdig før i Jeg vet ikke hva tid Kvitsøy fikk faste anløp til og fra Stavanger. Fra Stavanger var det nok mulighet til å reise i flere retninger til faste tider, kan det se ut som. Farfar reiste fra Stavanger med Wilsonbåten Eldorado. Han skulle mønstre på Krone i Hull i England. Eldorado gikk i rute Bergen-Stavanger-Hull i England og retur. Passasjerene lå i køyer, som var slått opp i lasterommet, dørken var dekket av sagespon. Maten hard kavring- ble båret rundt i store kurver, som passasjerene forsynte seg fra. Ellers var båten moderne og hurtiggående etter den tids forhold. I Hull lå Krone og ble forkobret under vannlinjen. Etter en ukes tid var den seilklar og ferden begynte. I Sunderland, ikke langt fra Hull, tok de inn kull. Mannskapet besto av i alt 9 mann. Skipperen het Svendsen og var fra Egersund. Han var ca. 40 år. Styrmannen var ca. 30 år. De andre var yngre. Farfar var yngst, men fikk samme betaling som lettmatrosen, nemlig 20 kroner pr. måned. Foreldrene fikk et trekk på 10 kroner måneden. 20 kroner hadde han fått på forskudd til utrustning og da han kom hjem hadde han 80 kroner i behold. Fra Sunderland seilte de gjennom den engelske kanalen, videre langs Frankrike og Afrika uten å se land før de var på høyde med sydspissen av 6 Sydvesten_4-12.indd 6 11/20/ :26:07 PM

7 Afrika. Her kom de inn i vinder som førte dem vestover til sydamerika. Utenfor Montevideo kom de inn i en taifun og måtte kaste anker mellom sandbankene. Det var sannsynligvis her de kunne fått los. Prisen var 20 shilling opp floden til Rosario. Det ble ansett for å være for dyrt. De ville jo ha spart inn disse 20 shillingene flere ganger hvis de hadde visst hva skader de fikk ved å bli liggende der i sanddynene, stadig i fare for å bli knust til pinneved mot fjellveggen. Farfars sønn Bjarne, som skrev om disse opplevelsene, som faren hadde hatt, forteller at sjøfolkene fikk i stand fjæring (elastisitet) på ca. 1 favn, ved å feste tykt gresstau i kjettingene. Gresstauet ble lagt i bukt akterover. Det ble lagt dobbelt og fjæret således på begge kjettingene så de ikke slet seg av mot den svære sjø. Slik lå de i 9 døgn til de var temmelig ribbet av storm og sjø. Endog skansekledningen var feiet vekk!! Så seilte de videre sydover til Buenos Aires. Der losset de kullet. Lastet så høy som de førte til Rio de Janeiro i Brasil. Der byttet de lasten med flere hundre sekker kaffe. Bjarne, min onkel, skrev dette i september Han filosoferer litt over all denne mengden kaffe. Det er rart å tenke på akkurat i disse tider, når vi ikke har annet enn kaffeerstatning- surrogat. Han sier også at farfar var særlig imponert av noen fine matter som de kledde lasterommet med, før kaffen ble brakt ombord. Deretter bar det over Sydatlanteren, til Capstaden, hvor halvparten av lasten ble losset. Resten av kaffen ble losset i Port Elisabeth, 5 dagers seiling mot øst. De lå på reden. De kunne ikke losse hver dag for her var det storm og stor sjø. Der fikk de ingen last, men seilte med ballast til Perambuco i Sydamerika. Der ble det lastet bomullsfrø, som ble levert i London. Frøene skulle presses til olje. Ferden gikk videre direkte til Stavanger, igjen i ballast. Dit kom de en gang utpå høsten 1893, etter 14 måneders fravær. Den lengste tiden i rom sjø fra Sunderland til Buenos Aires var henimot 90 dager. Farfar har helt sikkert sendt brev fra hver havn, men mye kan skje og til nå har jeg ikke funnet flere enn 3 brev fra denne første turen. Brevene inneholder mye av det samme så som god helse som han har til dato og håper det samme for dem hjemme. Det er svært varmt og han ønsker seg derfor ut i frisk luft. Dette brevet som er skrevet i desember vet han ikke vil rekke foreldrene til jul. Han tenkte å sende 5 kroner til foreldrene, til høytiden. Siden tiden blir for knapp sier han at de må ta 5 kroner til nyttår i stedet. Han lurer på om de tjente godt på Island, de fiskerne fra Kvitsøy, som dro dit. Dette brevet glemte kapteinen å sende fra sydamerika. Han nevner at han og en annen ung kar kanskje kom til å mønstre av ved første anledning da det var mye ufred om bord. Hvis de to av mannskapet fra Hardanger går i land, blir farfar værende om bord. Han er glad i livet og arbeidet på sjøen. Han reiste flere ganger til sjøs på kortere og lengre turer. Etter å ha tatt styrmannsskolen avanserte han. Til slutt tok han losprøven og ble en del av loslaget på Kvitsøy fra 1907 til Sydvesten_4-12.indd 7 11/20/ :26:07 PM

8 ROSEMALING I LUND av Per Christoffer Salvesen De kom østfra. Overalt hvor man kommer på gårder i Lund, finner man vakre rosemalte øskjer, tiner og kister. Det kan tyde på at vi har hatt mange som behersket denne kunsten. Men slik har det nok ikke vært. Det ser ut til at alle de mest kjente rosemalerne i Lund er født utenfor kommunens grenser, og da særlig i Vest Agder. I bygdesamfunnet rundt Gyland og Fjotland har rosemalingskunsten bestandig stått høyt. Konservator Midtun omtaler da også Fjotland som kunstnaren millom Vest-Agder bygdene. Rosemalerkunsten hadde sin glansperiode i hundreåret Kunstnerne malte tulipaner og roser på frihånd, som en fri lek med form og farge. Den første rosemalingen var sterkt preget av barokken,- etter hvert også den mer moderne rokokkostilen. Det som særpreger de tidligste kunstnerne var at de gjerne skapte sin egen stil. Etter hvert ble det kopiert mye og det blir vanskeligere å skille dem fra hverandre. Etter 1860 merker vi et klart skille. Fargene blir dårligere, kopiering blir framtredende. Rosemalerne fra Gyland og Fjotland ble etter hvert berømte, og mange av dem dro på reiser ut i distriktet. Noen av dem kom også over til Dalane og slo seg til i Lund. De malte kirker, loft og stuer. Det meste er i dag overmalt eller borte. Vi kommer ikke utenom å nevne de store læremestrene Tore Asbjørnsen Risøy og Gudtorm Eftestøl fra Fjotland. Begge disse må karakteriseres som store kunstnere. Vi kan se mye av deres stil i arbeidene som seinere ble utført i Lund. Å måla som Gudtor i Eptestøl var et kvalitetsstempel i Fjotland. Vi kan ikke med sikkerhet si at det finnes arbeider etter disse to i Lund, men det er ikke usannsynlig. Den viktigste importen av malere til Lund skulle komme fra gården Seland i Fjotland. Tostein Torgrimson Seland som levde i tida var rosemaler. Tre av sønnene hans skulle reise til Lund i begynnelsen av 1800-årene. Alle var meget dyktige håndverkere og rosemalere. De var Ole, Kolben og Mass (Mads). Steinbergmalerne Det ser ut til at de fleste bevarte rosemalte gjenstandene i Lund i dag har sitt opphav fra disse tre brødrene som flyttet til Lund fra Fjotland. Ole ( ) slo seg ned på gården Gavlen på Steinberg og var en meget habil håndverker. Han ble gift med Anne Berte Atlaksdatter Steinberg. Han var en dyktig smed og spesielt flink møbelsnekker. Det er antagelig etter ham de flotte Steinbergstolene som er så kjente i Lund skriver seg. Disse små lave empirestolene med svai i ryggene finnes det ennå mange av i Lund. Moi Møbelfabrikk kopierte denne modellen så seint som i 1970-årene. I tillegg var Ole en meget dyktig rosemaler. Kistene han malte var sterkt preget av påvirkning fra Vest-Agder med tre buete felter i fronten. Her malte han alltid vaser med tulipaner og roser mot kvit bunn. Kistene ser vanligvis ut til å være blå. Det finnes også mange øskjer og tiner malt av ham, alltid mot blå bunn. 8 Sydvesten_4-12.indd 8 11/20/ :26:08 PM

9 På grunn av navnet har Ole ofte blitt forvekslet med en Ola Måler som kom fra Sirdalen. Kolben ( ) ble gift til bruk nr. 3, Rusdal, med Siri Torgersdatter Rusdal. Kolben var også en svært dyktig rosemaler. Det sies at han oftest malte mot en brun gyllen farge og skulle dermed være lett å skille fra broren. Vi kjenner ingen gjenstander som helt sikkert kan skrives til Kolben. Man må allikevel regne med at en del av de kister, øskjer og tiner som man finner i Rusdal har blitt malt av hans hånd. Problemet er at rosemalerne bare sjeldent signerte sine verk. Et viktig poeng i denne sammenheng er at i denne familien ser det ut til at de kunstneriske tradisjoner og kreative evner har gått i arv. Det har blitt fostret flere anerkjente kunstnere i denne slekten. Vi kan nevne Tosten Rusdal den eldre som i dag er representert på Nasjonalgalleriet. Sønnen Tosten Rusdal d.y. er i dag aktiv og kjent kunstner i Risørdistriktet. Han besøkte Moi for en del år tilbake og hadde med flere flotte malerier etter faren. Mange med lokale motiv fra Hovsherad og Rusdal. Lokalt har vi også Salve Nyland som hører til i den samme slekten. Den siste av de tre brødrene hadde navnet Mass eller Mads ( ) som det skrives i dag. Han flyttet noe seinere til Lund og har antagelig bodd hos Kolben i Rusdal. Han var ugift. Det skal ha vært i Mads var mest kjent som dyktig treskjærer, men behersket sikkert også rosemalingskunsten i likhet med brødrene sine. Som tidligere nevnt finnes det ennå en del rosemalingskunst etter disse tre brødrene. På museet på Moi ser vi også to små kar til å blande farger i. De skal ha tilhørt Ole. Brødrene er mest kjent for å ha rosemalt Lund kirke. Navnene kan ennå sees på veggen bak alteret i kirken på Moi. Ellers er alle spor i kirken etter dem overmalt eller fjernet. Det er vanskelig å si helt sikkert om ei kiste kan være malt av disse brødrene fordi det ser ut til at etterkommere etter dem har fortsatt med å rosemale. Disse Steinbergkistene er vanligvis blå med de samme tre buede feltene i front. Men seinere er ofte vasene med tulipaner og blomster malt mot grønn bunn. De fleste av disse kistene er datert seinere enn 1850 og da var brødrene fra Fjotland for lengst døde. Kistene er nesten identiske og bærer preg av kopiering etter de gamle mestere. Fargevalg og formsans er ikke så godt utviklet som hos opphavet. Ola Måler - Ola Torjeison Sinnes - maler og sauegjeter Omtrent samtidig med Steinbergmalerne reiste det også en annen kunstner rundt i distriktet. Han har ofte på grunn av navnelikheten blitt forvekslet med Ole Tostensen fra Seland. Ellers finnes nesten ingen likheter mellom dem. Ola Torjeison Sinnes ble født i 1816 på en liten støl som gården Tjørhom i Sirdal hadde nord for Valevatn. To år gammel flyttet han til Håhelleren. Han ble gift i Setesdalen med Torbjørg Syvertsdatter Haugetveidt fra Bygland. Broren Jon ble gift med søsteren. 9 Sydvesten_4-12.indd 9 11/20/ :26:09 PM

10 Ola ble kanskje den mest kjente rosemaler sør i Dalane, og han satte spor etter seg både i Ryfylke, på Jæren, Sirdalen og Lund. Det er i dag svært få gjenstander å finne i Lund. Men på Lund Bygdemuseum og Kulturbank kan du blant annet se en himmelseng fra Rusdal som han har malt. Han var svært dyktig og preget av sitt slektskap til Setesdalen. Det sies om han at han satt inne med en hemmelighet som fikk malingen til å sitte på vegger og skap i det uendelige. Han malte i en helt annen stil enn de foregående. Mye mer detaljert, og kistene kunne være helt dekket av malte ranker og ornamenter. Ofte med markerte kvite felt hvor bokstaver og årstall ble plassert. I det kvite brukte han også en spesiell blåfarge som er karakteristisk for ham. Ola Målar behersket også kunsten med å ådre og lasere. I fargeskrinet som du kan se på museet på Moi finnes både pigmenter, kammer og mårkoster til dette bruk. På boller brukte han gjerne mye skarpe gule og grønne farger. På sengekarmer og interiør rosemalte han gjerne oppå en brun ådret grunnflate. Det finnes flere rosemalere i Sirdalen som ser ut til å ha kopiert ham. Han fikk 6 barn: Anna Olsdatter, født 1841 ved Håheller. Gift ca med Knut Ånensen Haugen som bodde på Solbjørg i Lund. Det er sagt om henne at hun skal ha blitt født ute bak en stein ikke langt fra Håheller. Torjei Olsen Lindland i Lund, født 1848, gift i 1885 med Bendikte Sofia Kristiansdatter Røyland. Han bodde på Røyland og flyttet seinere til Lindland på Moi Syvert Olsen Litlehei i Lund, født 1855, gift med Sara Tonette Johannesdatter Eike. Anna Severine Olsdatter, født 1852 Berte Gurine Olsdatter, født 1858 Ola bodde den første tiden på Bakken og seinere på Kvæven i Sirdalen. Ennå finnes en åker på Sinnes som kalles Målarstykket. Ola var en rastløs kunstnersjel. I 1852 reiste han til Hetland sogn ved Stavanger og kjøpte seg gård på Våland. I 1852 brøt det ut koppeepidemi som fikk familien til å flytte tilbake til Sinnes. Han fortsatte med å farte rundt. Det sies også at han reiste til Høle sogn og var maler om vinteren og laa i drifteheien om sommeren. I 1859 reiste han til Forsand hvor de slo seg ned på Aukland i Lysefjorden. I 1866 gjorde han sammen med broren sin, Jon, til slutt Lunddøl av seg. Ole Målar flyttet så til sin eldste datter på Solbjørg. Her ble han og hans kone sannsynligvis boende til sin død i Muntlig tradisjon i familien hevder at han skal ha dødd på Røyland i et hus som seinere er flyttet til Moi. Ved folketellingen i 1875 er Ola Måler fraværende. Han oppholdt seg da i Gjesdal. I et petitintervju med en Emanuel Gjesdal beskriver Emanuel Ola som en person som førte et omvankende liv. Han var en enestående maler. Da jeg kjente ham, malte han ikke lenger. Det hadde han sluttet med. Eller kanskje ingen ba han om det. Kanskje dette forklarer at vi finner så lite etter ham i Lund. Et par praktfulle kister, tre himmelsenger, og et par boller finnes fremdeles hos familien på Moi. Emanuel gir Ola et godt ettermæle, ikke bare som maler: Ola var en dypt religiøs mann, et nobelt og fint menneske. Det er ingen tvil om at Ola Målar var en meget begavet rosemaler. Sikkert den beste som har bodd i Lund. I bøkene om Sirdalens gård og ætt skrevet av Per Seland kan vi se tallrike eksempler på hans frodige og rike malerkunst. Kilder: Lunds historie I, Gården og slektens liv, Ingjald Mehus Sirdal, Gard og ætt, Per Seland Fjotland Sogebok, Johan Jerstad Fjotland gards og ættesoge, Veggeland Intervju med Emanuel Gjesdal 10 Sydvesten_4-12.indd 10 11/20/ :26:09 PM

11 Åse Kristine M. Kristensen fortsetter å hente frem oppskrifter tidligere tider... Fra Sara Frogs kokebok Vi har presentert et par oppskrifter fra Sara Frogs kokebok, fra Leserne våre har fulgt med og synes det er interessant å se hvordan matstellet har forandret seg. Vi har prøvd å tenke oss til hvilke retter som ble laget til de forskjellige høytider og årstider. Nå nærmer vi oss jul og alle kjenner til julegrisen. Det må bli en oppskrift om svin denne gangen. Igjen konsulterer vi Sara Frog. Skinkesteg Skinken lægges i Vand Natten over, hvorpaa den indgnides med Peber og Salt og steges i en Langpande, hvori lidt Vand og Salt. Saasnart Svoren synes brun, aftages den av Skinken, bestrøes med revet Brød med lidt Senep, Peber og Salt. Dette tiltrykkes godt, hvorpaa Skinken atter indsettes i Ovnen og overøses med sin egen Sauce. Saasnart Skinken er vakker gulbrun, udtages den. Saucen skummes og jevnes lidt. Skinken taaler lang steg, ca. 4 timer, og maa være godt gjennomstegt. Serveres med Tomatsauce. En av leserne våre, Rigmor Lorentzen, fra styret i historielaget i Egersund, har et par spørsmål. Det gjelder Syrekake og Kålrot kokt i halm. I en bok fra Cappelens Forlag, 1932, som heter Norsk mat fant vi oppskrift på syrekake ( Syrekaga ) fra Jæren og Ryfylke. Ein kokar graut av saup og grovt rugmjøl, sumtid potetor og. Når grauten er kolna, hev ein i surdeig og meir mjøl og let det stå natti over. Knoder det so upp til runde, litt tjukke kakor (2 cm), og let dei æsa ei stund. Steikjer dei seint på hella, snur og vender dei ofte. Syrekaka vert ofte laga utan graut og. Kjenner noen til Kålrot kokt i halm? Vi håper at det er lesere som vet mer om denne retten enn vi gjør. I neste nummer sakser vi fra avisee for 100 år siden, og er det noen som har gamle klipp som omhandler Historielagene fra den gang, tar vi med glede i mot i redaksjonen. 11 Sydvesten_4-12.indd 11 11/20/ :26:09 PM

12 SOLA FLYPLASS OG FLYMUSEET av Åse Kristine Meling Kristensen Stavanger lufthavn, Sola, var den første skikkelige flyplassen i landet. Det står å lese i en artikkel i Pluss, Stavanger Aftenblads lørdagsmagasin, 14. mai Åpningen var lagt til helgen 29. til 31. mai Kong Haakon skulle foreta den høytidelige åpningen. Dette var en hendelse som vel overgikk det meste av store opplevelser for folk her i vest på den tiden. Åpningsdagen var det samlet seg et stort antall viktige personer pluss notabiliteter av første og andre sortering, som det står i beskrivelsen i Pluss. Utrolige mennesker var til stede. Hvordan transporten var ordnet har jeg ikke funnet ut noe om, men jeg kan tenke meg at alle busser, biler og sykler i distriktet var involvert i denne folkeforflytningen. Neste dag, søndag, 30. mai skulle det være stort flystevne. Denne dagen ble det registrert publikummere. Alle gratishaugene i nærheten var svarte av folk. Et enormt antall når en tenker på at i min oppvekst på tallet, hadde Stavanger ca innbyggere. Været var begredelig, som ofte nå for tiden, vind og pøsregn. I luften var det så utrygt at stevnet ble avbrutt uten fallskjermhopping, glideflyging og kunstflyging. Siste dag av festlighetene, mandag 31. mai, opprant med bedre vær, men med færre tilskuere enn de andre to dagene. Mine foreldre var også på Sola og jeg var blindpassasjer i min mors mage. Først 6 måneder senere kom jeg til verden. Min tremennings mor, som også var tilstede denne dagen, tålte ikke dramatikken som oppsto. Min tremenning kom til verden 31. mai, en god stund før hun skulle vært født. Under demonstrasjonen av stupbombing, styrtet et av flyene i bakken og flygeren omkom. Tilskuerne var i en tilstand av sjokk. Etter hvert ble flyplassen utvidet i flere retninger, flere skvadroner jagerfly har hatt sin hjemmebase her. Flyvåpenet hadde rekruttskole, det var flyverksteder og mye, mye mer. Det var et aktivt miljø på alle nivåer når det gjaldt både sivil og militær luftfart. Jeg fikk ikke vite hvordan museet ble til, men med så mange dyktige folk på flyplassen, må det ha vært lett å sette i gang et prosjekt som dette museet ble. En hangar ved Sola sjø ble overlatt til bruk for å ta vare på alle flyene som etter hvert ble en del av samlingen. I dag står de tett i tett. Det føles ganske merkelig å bevege seg rundt og under alle disse forskjellige flyene. Til nå er det 29 fly på utstilling. Et fly her inne vil jeg fremheve. Det er et fly de er veldig glade for å ha, forstår jeg. Metropolitan, heter det, og er et helt brukbart passasjerfly. Trappen står klar til ombordstigning, døren er 12 Sydvesten_4-12.indd 12 11/20/ :26:10 PM

13 åpen og du kan gå inn. Jeg gjorde ikke det for jeg hadde det for travelt med å notere det jeg skulle bringe videre. Det ville vært interessant å se om flyene før var mer behagelige enn de er nå. Metropolitanflyet har en historie også etter at typen ble tatt ut av vanlig rutetrafikk. Noen ivrige flygere fikk bruke dette flyet til å vise frem ved flystevner rundt i Europa. Noen år reiste de rundt på denne måten, men så ble det for dyrt å drive på med dette opplegget. Nå står det altså her på Sola, trygt og godt, etter at det ble gitt som gave til museet i Jeg vil ta turen ut en annen gang og da skal jeg nok se nærmere på det vakre flyet. På flymuseet kan vi se litt av hvert fra luftfartens historie. Uniformer fra tidligere tider, bilder av viktige hendelser. Min far som var født i 1910, bodde på Kvitsøy til han var 7 år. I 1916 opplevde han å se luftskipet, som havarerte i vårt område. Familien trodde at luftskipet falt ned ved Kvitsøy. Det gjorde det ikke. Historien om luftskipet er fortalt her ute på Sola. Trygve Gran sin solotur over Nordsjøen finner vi mer om her. Jeg håper jeg har gitt deg lyst til å ta turen ut til Sola. Du blir ganske sikkert imponert. Det siste flyet som er tatt vare på, er et fly som har ligget på havsens bunn like utenfor hangaren. Det er tysk og det finnes ikke flere eksemplarer av det i verden. Etter at flyet sank utenfor kaien på Sola sjø, ble det nok glemt. Vi har vel alle lest i avisen om dette mirakuløse funnet for ikke lenge siden. Det var stor spenning blant folkene som hadde i oppdrag å heve flyet, om det ville nå overflaten uten å falle fra hverandre. Det gikk helt bra, heldigvis. Det er nå bygget et stort betongbasseng ved siden av hangaren. Der ligger flyet og skal ligge i to år, i ferskvann, for å hindre rust blant annet. Er du i nærheten, kan du kjøre inn på Sola sjø og ta en titt i noen små vinduer som er laget i veggen på bassenget. Flymuseet på Sola er nå en del av Jærmuseet, etter museumsreformen for noen år siden. En av Jærmuseets ansatte har ansvaret for avdelingen på Sola. Det er lett å finne frem og det er gode parkeringsplasser. Du kan kjøpe kaffe og vafler inne i møtelokalet. Det er åpent hver søndag. I NESTE NUMMER: I en mail kom dette bilder og et av spørsmålene er: Er det noen som kjenner til dette bilde eller personer? Dette og mye mer kommer i neste nummer av SYDVESTEN. Har du noe du ønsker vi skal skrive om eller du kan fortelle om, send oss en epost med informasjon så tar vi kontakt med deg. epostadresse: 13 Sydvesten_4-12.indd 13 11/20/ :26:10 PM

14 SULDALSKOFTA I forrige nummer etterlyste jeg Suldalskofte, og svarene lot ikke vente på seg. Mange trivelige mail kom det, og Martin Bakken i Vanvik skrev: Hei. Såg du etterlyste om det fantest ei Suldalskofte. Du har sikkert alt fått til svar, at den sjølvsagt finst. Eg (ein 45 mod) hadde den rett etter konfirmasjonen. Storesøster mi spøta den, men tida går og den vart utsleten og seinare av moten. Men i fjor fekk kona tak i mønster og spøtte ei ny til meg. Dei hadde mønster på Sand. Som mest ekta Suldøl å rekna, er det stas å ha ei slik kufta. (Fødd og bur på nordsida og solsida av Hylsfjorden, som høyrde til gamle Sand kommune,) I mailen jeg sendte tilbake spurte jeg om han hadde bilde av seg selv i den nye kofta, og det fikk jeg. Her er svaret jeg fikk: Hei. Artige greier slikt. Kan skjøna du skal få eit bilete av meg i nykufta, berre vent litt. I mellomtida får du nøya deg med dette. (red. anm. dette er bildet over) Det er ikkje meir enn du ser at det er ei kufte, om det er den første veit eg heller ikkje Mønster til kufta er vekke. Me mista huset i brann med alt inni i fjor. Hadde berre att det me gjekk og stod i. Var nemleg i Haugesund når dette hende. Dermed er det lite att av gamle bilete og slikt. Men med internett, skanning og slikt er det utruleg kva som ein kan få tak i. Ha ei god helg, så snakkast me seinare Med vennleg helsing Martin. Et annet innspill kom fra Marianne Lamberg, som skrev at det kan jo være det finnes andre Suldalskofte mønstre og? En stor takk til alle som tok seg tid til å svare på etterlysningen. 14 Sydvesten_4-12.indd 14 11/20/ :26:10 PM

15 En hilsen fra Eigersund Historielag Vi fikk lyst til å fortelle litt om virksomheten i vårt Historielag de siste par årene. Utenom våre egne møter har vi en gang i måneden DRØS- møter sammen med Dalane Folkemuseums Venneforening. Medlemmene har ofte interesse for samme emner. Det ene halvåret har Venneforeningen ansvar for foredrag og mat. Det neste halvåret er det Historielaget sin tur. Foredrag som vi har vært heldige å få høre: Makrelldorging i Nordsjøen og rekefiske på Revet ved Sigmund Birkeland. Film fra Gamle Egersund med bilder fra Egersund Fayancefabrik Co. og Egersund Terracotta og Keramik ved Sverre Bekken. Gamle skolehus ved Abram Sørdal. Gamle bygdeborger ved Linda Høie. Senere fikk vi høre mer om bygdeborger ved Abram Sørdal. Vi ble fortalt at der fantes 50 borger i Rogaland, herav 12 i egersundsdistriktet. En måned senere tok vi turen til Hæstadfjellet. Vi fikk utdelt kart med markering av de 5 borgene i Helleland. Deretter klatret vi opp fjellskråningen og inntok Hæstadborgen. På toppen hadde vi god utsikt over landskapet, og vi hygget oss med nisten. En fin tur. Andre foredrag: Krigshistorie og tyskerarbeid ved Jostein Berglyd. Jødene i Rogaland og Holocaust ved Frode Sæland. Landssvikoppgjøret ved Fanebust. John Faltin Hafsø har kåsert omkring den siste boken sin «Skattejakt mellom 4 fjell». På siste DRØS så vi gamle egersundsbilder og fikk innblikk i fotografiets historie ved Thorbjørn Bøe. DRØSENE finner vanligvis sted på Fayansemuseet som ligger sentralt til i Amfi Eikunda - tidligere Egersund Fayancefabrik Co. Men vi har også hatt DRØS andre steder. I Helleland Grendehus ble vi fortalt om husmannsplassene i nærheten. En dag kjørte vi til Tengselven med Fotlandsfossen. Vi ble fortalt om det gode laksefisket som foregikk i elven før i tiden, og som fremdeles foregår. En periode var det også spinneridrift i elven med eget kraftverk i fossen. Det snakkes om en velstående engelskmann som kom i 1880-årene og kjøpte jord og lakserett. Han bygget et fornemt hus på eiendommen og ble kalt Lord Pelly. Huset har nå en annen eier med interesse for laksefiske. Etter befaringen hadde vi DRØS i fjøset av Samuel Thengs. Han bor i nærheten på en gammel, sjarmerende gård som han har renovert. Til stede var daværende fylkessekretær Tove Solli. DRØS-møtene avsluttes med kaffe og noe å bite i. Da går «Radlet» - DRØSET meget livlig. I sommer hadde vi en opplevelsesrik tur til Feda, Listalandet og Farsund. På Lista var der mye interessant å se helleristninger med groper, Nordberg fort og mye mer. Deretter kjørte vi til Farsund. Vi ble møtt av en guide i gammelt vekterutstyr. Hun ga oss en grundig beskrivelse av Husan og viste oss rundt i bygningene. Eigersund Historielag har deltatt i forskjellige fylkesmøter. For Eigersund Historielag Anne Helene Thorsen Edel S. Stabel etterlyste i forrige nummer Kristoffer Sandved, og redaksjonen er stolte over å fortelle at hun fikk hjelp, og har kommet et stykke videre. Har du etterlysninger send oss en mail. 15 Sydvesten_4-12.indd 15 11/20/ :26:10 PM

16 Oversikt over lokallagenes aktiviteter høsten 2012 og starten av 2013 NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen. Forsand Sogelag Tirsdag 4. desember Me presenterer heftet vårt om kraftutbygging i kommunen Linjespenn i tid og rom Kraftutbygginga sett frå anleggsarbeidaren sin synsvinkel Hillevåg Tirsdag 27, november Tirsdag 4. desember Hjelmeland Sogelag Tysdag 6.november Tysdag 4.desember Hå Historielag Tysdag 4. desember Jåttå og Hinna historielag Mandag 26. november Kl i Frida Hansens Hus Birger Lindanger Kl i Frida Hansen Hus Gunnar Roaldkvam - Lenden + Stavanger Historie Slektskveld på Biblioteket i Hjelmeland, kl Førjulsmøte med graut på Spinneriet kl Kåseri ved Jone Laugaland: På kryss og tvers i Vågen og Vormedalen. Julemøte på Hå gamle prestegard. Olav Lindal fortel om gamle juleskikkar på Vigrestad og på Jæren. Hå kulturskule deltek. Kl Edvard Eikill fra Hinna har sans for de norrøne skrifter. På årets julemøte vil ha fortelle fra sine prosjekter Klepp Historielag Tirsdag 4. desember Kl på Fredheim Aktivitetsenter Kva har jærbuen lese av bøker/ litteratur dei siste par hundreåra? Kåseri av Hein Steinskog. På dette møtet blir det julemat. Alle velkomne, både medlemmer og ikkje medlemmer. 16 Sydvesten_4-12.indd 16 11/20/ :26:11 PM

17 Lund historie- og ættesogelag 2012/2013 Torsdag 6. desember Torsdag 31. januar 2013 Torsdag 21. februar 2013 Torsdag 14. mars 2013 Julemøte på Lundetun. Birger Lindanger forteller om evakueringa fra Sola i 1940 Referat og bilder fra Amerika-turen i høst. Sted: Kiellands M. Eik. Årsmøte på Lundetun. Jostein Bergly forteller om sin siste bok Drøs på Eide. Tema blir fredning av gravminner Sandnes historie- og ættesogelag Tirsdag 27. november Folkeminnegrupper på Gandsfjord. Fra kl Folkeminnegrupper på Gandsfjord Seniorsenter. Njål Vigesdal er møteleder. Middag kan kjøpes Onsdag 12. desember Suldal Sogelag Tirsdag 20. november Tasta Historielag Onsdag 12. desember Julemøte kl , Vitenfabrikken Gunnar Roalkvam : Lars H. Lende ikke bare en byoriginal Lenden var også samfunnsrefser, mekaniker, sosialarbeider og barnevenn. Gjennom avisen sin Fagamatøren formidlet han utfordrende tanker om religion, politikk og økonomi. Roalkvam gir ut ny bok om Lenden i høst. Julegrøt og saft. Kaffe og julekaker kl Kulturhuset. Revahistorier og andre historier. Reidar Sandal kl.1900 på Tasta Skole: Gunnar Skadberg kåserer om utvandringen. Servering av risgrøt. kaffe og kringle. Stavanger Søemands Shanty Kor synger ROGALAND HISTORIELAG ER NÅ TILKNYTTET GRASROTANDELEN Om du har lyst til å støtte Rogaland Historielag med tippemidler, ta Sydvesten med til tippekomisjonæren og vis frem denne siden, og de leser av strekkoden. Grasrotandelen gir 5 % av spillerinnsatsen i følgende spill: Lotto, Viking Lotto, Keno, Joker, Tipping, Oddsen. Extra og Flax inngår ikke i Grasrotandelen. 17 Sydvesten_4-12.indd 17 11/20/ :26:11 PM

18 Flotte sandnesbøker ANNONSE Årets utgave er nummer 15 i rekken, og igjen kan vi tilby ei stor bok på 228 sider og med over 145 bilder og kart, mange i farger. Som tidligere år spenner stoffet tidsmessig over flere hundre år, fra 1700-tallet og fram til vår egen tid. I boka fins det 13 artikler, med 12 forfattere. Dessuten fins det i årboka Ættesogelagets årsrapport og regnskap. Kjøp boka hos Rogaland Historielag og hos bokhandlerne i Sandes. Årbøkene er blitt samleobjekt og gaver! Pris kr 200,-. Ernst Lapin har gitt ut ei stor ny bok med tittelen: SANDNES idé, innsats og industri. Innholdet handler om: Emanuel Simonsen, Graverens Teglverk, Mikelsens Møbelfabrikk, Sandnes Dreieri, Sandnes Kamgarn Spinneri, Sandnes Støperi, Polaris Fabrikker og Sandnes Aducerverk. På én måte er det ei bildebok, for det er svært mange foto-grafier m/informativ tekst. Boka er på 224 sider og har et stort format. Alle sandnesfamilier bør har ei slik bok. Men boka er også interessant for folk som bor andre steder. Det er også ei god gavebok. Boka selges hos Rogaland Historielag og hos bokhandlerne i Sandnes. Pris kr 300,-. Sandnes historie- og ættesogelag, Årbokredaksjon. Redaktør Egil Berge Hjemmeside Telefon salgsavdeling Sydvesten_4-12.indd 18 11/20/ :26:12 PM

19 Trenger du IT hjelp? Hva kan vi hjelpe deg med? Oppsett av ny PC Nettverk Backup Uthenting av gammel data Reparasjon av IT-utstyr Telefoni Oppsett av ny telefon Overføring av nummer/abonnement Sikkerhetskopi av mobil Ring oss på Western digital 1TB ekstern disk. Liten og nett, på størrelse med en mobil. USB3 for lynrask overrføring av data. Får strøm rett fra Pc-en. Pris: 799,Western digital 3TB ekstern disk. Romslig og god, på størrelse med en bok. USB3 for lynrask overrføring av data. Får strøm fra stikkontakt. Pris: 1299,- Netgear ReadyNAS En robust og god nettverksdisk på hele 4TB. Kan enkelt brukes som backup eller vanlig lagringsdisk. Muligheter for pålogging fra hvor enn du er via en PC. Kan settes opp til å ta rutinemessig backup av dine maskiner. Pris: 6599,(disker inkludert) 19 Sydvesten_4-12.indd 19 11/20/ :26:12 PM

20 B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM Triumf og tragedie Gulbrand Lunde ( ) var vitenskapsmannen som ble den fremste agitatoren og sjefsideolog i NS. Han ble tre ganger utnevnt til minister i perioden Som norsk ultranasjonalist kom han etter hvert i et sterkt motsetningsforhold til tyskerne. KR BJØRN BRATBAK Russere langs norskekysten skipsfart og forlis Russere langs norskekysten Opp gjennom historien har det vært nære og gode forhold mellom norske og russiske sjøfarende. KR Jærbuer i krigsdrama Målet var England. Dit skulle de aldri komme, jærbuene som i 1941 planla å flykte fra den tyske okkupasjonsmakten. Gestapo avslørte fluktplanene, og iverksatte brutale metoder for å komme til bunns i saken, som endte med dødsdom for mange av de involverte. KR 298 BENTE VIGRE JYSLA JILLT Ord og uttrykk fra Jæren jærsk norsk engelsk Jysla jillt En unik ordbok på jærsk norsk (bokmål) engelsk Jysla jillt er et uhøytidelig bilde av dialekten jærsk anno 2012, og anbefales for alle som har tilknytning til Jæren og Rogaland. KR Fra Vålandspibå og ner Fortellingene er humoristiske betraktninger fra et barns ståsted i en tid som var veldig forskjellig fra vår. KR Gamleveien SANDNES Tlf Fax Bøkene kan kjøpes hos: Rogaland Historie og ættesogelag, Bergelandsg. 30, 4012 Stavanger Sydvesten_4-12.indd 20 11/20/ :26:12 PM

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 ÅRSMØTE 20/2 2013 Ta heftet med til årsmøtet ÅRSMELDING 2012 Styret har bestått av: Jan K. Torgersen leder valgt for 2 år. Anne Karin Ferkingstad varam. valgt

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JUNI 2011 Hei alle sammen Juni har føket forbi med mange aktiviteter både på dagtid og kveldstid. Vi har hatt besøksdag for de nye barna som skal begynne i august, det var

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 BASEUKE 4. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 5. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 6. 7. Vi jobber med

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår november 14

Arbeidsplan for Gullhår november 14 Arbeidsplan for Gullhår november 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 3/11 4/11 6/11 7/11. 5/11 Turdag 3 åringene på tur med Tyrihans. fiskegrateng 10/11 11/11 12/11 13/11 14/11 Turdag Kjøttkaker m/grønnsaker

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Februar 2015 Januar, månaden som gjekk Månaden som kjem

Februar 2015 Januar, månaden som gjekk Månaden som kjem Februar 2015 Januar, månaden som gjekk Denne månaden har me jobba med tema tog. Me har lagt opp til varierte erfaringar for læring. Dei store har lekt med det fine toget dei har laga av banan-øskjer. Det

Detaljer

Slik har vi det når vi kommer på jobb, er det ikke fantastisk? Vi kan ikke ha det bedre!

Slik har vi det når vi kommer på jobb, er det ikke fantastisk? Vi kan ikke ha det bedre! Hei alle sammen! Slik har vi det når vi kommer på jobb, er det ikke fantastisk? Vi kan ikke ha det bedre! Snakk om kjempeklem! Månedene løper av sted, vi har gledet oss til våren og alt som følger med

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden november 2013.

Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 8 Samling: Mette Samling: Mette Turdag: kl 10:00 Kulturskole 3 år kl 10:00 4 år kl 10:35 Foreldrekaffe 15-16:30 Varmmat

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2013. Hei alle sammen! Takk for en fin måned sammen med deres skjønne små barn! Denne måneden har vi jobbet videre med Viking prosjektet vårt, samtidig som vi har

Detaljer

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Snøkrystaller Snøkrystaller, snø som faller. Snø på trærne, snø på klærne. Snø på bakken, au en snøball midt i nakken. Se nå snør

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ JUNI 2014 Hei alle sammen! Tenk at nå er året deres på Brynjå over. Tiden har gått så alt for fort. Vi har opplevd veldig mye fint sammen. Turer, prosjektarbeid, førskolegrupper,

Detaljer

REFLEKSJONSBREV MARS

REFLEKSJONSBREV MARS REFLEKSJONSBREV MARS Innledning Vi startet mars måned med en flott markering av at Tunveien nå har blitt Trafikksikker barnehage. Vi fikk overrekt skiltet som ble skrudd opp med en gang, og vi feiret med

Detaljer

Vi er i gang å utarbeide program som kan passe for vandrere hvor vi bl.a. forteller om det forbudte speiderarbeidet under 2. verdenskrig.

Vi er i gang å utarbeide program som kan passe for vandrere hvor vi bl.a. forteller om det forbudte speiderarbeidet under 2. verdenskrig. Nytt fra VESTERLEN SPEIDERMUSEUM - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Telepensjonistene i Bergen på tur til Bodø 29.mai til 1. juni 2015.

Telepensjonistene i Bergen på tur til Bodø 29.mai til 1. juni 2015. Telepensjonistene i Bergen på tur til Bodø 29.mai til 1. juni 2015. Tekst og bilder av Gunnar Larsen 29. mai satte 17 telepensjonister, og inviterte venner, fra Bergen seg på Widerøes fly til Bodø. Turen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SEPTEMBER 2014 Hei alle sammen Vi er nå kommet til oktober måned og i september har vi brukt mye tid på å bli kjent med hverandre og rutinene på avdelingen. Vi ser nå at barna begynner

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 19 4. 5. 6. 7. 8. En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik En gruppe går på tur og plukker blomster og en gruppe

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 3 åringene har kulturskole. Felles samling i Agoraen kl 11. Juleverksted kl 10. Pepperkakedag. Foreldrekaffe

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer