Strategisk Næringsplan

Transkript

1 Strategisk Næringsplan 1. utkast for Stavanger-regionen

2 Innhold Forord Status for Stavanger-regionen Regionens utgangspunkt Mat- og måltidsnæringens utgangspunkt Energiklyngens utgangspunkt Visjon Hovedmål Strategi for kunnskap Strategi for nyskaping Strategi for livskvalitet Strategi for internasjonalisering Strategi for infrastruktur Strategi for offentlige tjenester som konkurransefortrinn Strategier for utvikling av matklyngen Strategier for utvikling av energiklyngen Prosessen videre

3 Sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Innen 2020 skal visjonen om Stavanger-regionen som åpen, energisk og nyskapende realiseres. Vi har en sterk tro på å lykkes, men å holde fast på visjonen over 15 år fordrer evne til å se over de mange daglige og krevende oppgaver. Gjennomføringen av den strategiske næringsplanen krever viljestyrke, handlekraft og samarbeid over kommunegrensene. Formålet med strategisk næringsplan er å etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform og sikre maksimal styrke i arbeidet med å gjennomføre planen og oppnå målene våre. Strategiplanen skal danne grunnlaget for konkrete satsinger og samarbeidsprosjekter i årene fremover. Samtidig gir planen bedrifter, næringslivsorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner klare signaler om hvilket retningsvalg næringspolitikken i Stavanger-regionen vil ta. Størst konkurransekraft og verdiskapingsevne innen 2020 Målet vårt er å videreutvikle Stavanger-regionen til å bli den storbyregionen i landet som har størst konkurransekraft og verdiskapingsevne innen Stavanger-regionens verdiskapingsevne skal måles og sammenholdes med andre storbyregioner. Vi har valgt å satse på seks drivkrefter eller satsningsområder som hver for seg og i samvirke kan gi regionen muligheter for økonomisk verdiskaping. Satsningsområdene er: kunnskap, nyskaping, internasjonalisering, livskvalitet, infrastruktur og offentlige tjenester. Drivkrefter for verdiskaping Energiklyngen Matklyngen Andre næringer Kunnskap Nyskaping Infrastrukt Livskvalitet Internasjon Verdiskaping Off. tjenester V I S J O N

4 Et sterkt næringsliv gir regionen et godt utgangspunkt for å nå verdiskapingsmålet. Dette er fundamentet i planen som trekker opp ambisiøse mål for videre utvikling. Vi tror djerve mål er nødvendige for at regionen skal hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Felles styrke Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen omfatter kommunene Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand og Time. Planen fokuserer på regionale utfordringer og muligheter, men er ikke en samlet sum av alle kommunenes mål og strategier. Vi tror at et sterkt samarbeid i regionen gir oss muligheter til å nå mål som er større enn noen vil kunne oppnå på egen hånd.

5 Status for Stavanger-regionen Globale trender gir et bilde av de tendenser som vil påvirke regionen både i forhold til utfordringer og muligheter i en videre globaliseringsprosess. Stavanger-regionens næringsliv er sterkt eksponert mot internasjonal konkurranse. Regionens bedrifter, forsknings- og kunnskapsvirksomheter må konkurrere med land med billig arbeidskraft, avansert teknologisk kompetanse og høy økonomisk vekst. Dette bidrar til prispress og økt fokus på kostnadskutt. Gjennom EØS-avtalen følger Stavanger-regionen i hovedsak de regler som gjelder for EUs medlemsland. EUs nye utvidelse vil føre til økt arbeidskraftmobilitet fra om lag 460 millioner europeere. I 2004 ble det lagt rammer for en ny avtale for Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Fremtidige vedtak i regi av WTO gir store utfordringer for landbruket og næringsmiddelindustrien i Norge. Avvikling av eksport-subsidier og reduksjon av tollsatser vil trolig føre til strukturelle endringer og effektivisering. Samtidig åpnes større muligheter for norsk eksport av produkter fra bl.a. havbruk og landbruk. Verdens forbruk av fisk ventes å øke fra 130 millioner tonn i 2000 til 150 millioner tonn Økt vekst i fiskefangstene vil være begrenset. Produksjonen innen akvakultur vil trolig øke med fem til sju prosent per år fram til Oljeetterspørselen vil øke med 1,6 prosent pr. år fram til /3 av veksten i oljeetterspørselen vil trolig komme fra utviklingsland. For Norge vil prisen på naturgass etter hvert bli vel så viktig som råoljeprisen. Strengere utslippskrav til varmekraftverk i Europa kan presse prisen på naturgass opp. En mulig økning i tilbudet av naturgass fra Russland og Nord-Afrika, kan derimot gi lavere prisvekst for europeisk naturgass. Det forventes nye og mer omfattende internasjonale klimaavtaler etter Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode.

6 Regionens utgangspunkt - er Stavanger-regionen beredt til å møte de utfordringer utviklingstrendene representerer? Regionens styrker, svakheter, muligheter og trusler analysert: Styrker Høy befolkningsvekst - gunstig aldersstruktur og stor tilflytting gjør Stavanger-regionen til en av Norges mest robuste og livskraftige regioner. Høy verdiskaping regionen er blant de fremste regionene i Norge når det gjelder verdiskapingsevne. Vi scorer også høyt på livskvalitet og nettverksbygging. Regionen karakteriseres dessuten som internasjonalt åpen og tilgjengelig. Godt samarbeidsklima regionen utmerker seg med gode samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv, det offentlige og FOUinstitusjoner. Regionale utviklings- og samarbeidsprosjekter preges av stort samfunnsengasjement og dugnadsånd. Konkurransedyktig næringsliv - regionen har et konkurransedyktig næringsliv, sterk sysselsettingsvekst og gunstig næringsstruktur for vekstnæringer. Selv om store deler av næringslivet er oljerelatert, har regionen et variert næringsliv med stor omstillingsevne. God infrastruktur og tilgjengelighet sikrer en dynamisk utvikling. Kvalifisert arbeidskraft - regionen er ledende i landet innen fagopplæring og besitter høy fagspesifikk kompetanse. Svakheter Kompetansekapital en relativ lav andel av befolkningen har utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Regionen har også lav forskningsaktivitet. Få kunnskapsnæringer hemmer til en viss grad tilgangen på kompetansekapital. Transportkorridorer ut og inn av regionen, både nord- og sørover er for dårlige. Dette gjelder vei, havn og jernbane. Kulturtilbud regionen har et begrenset kulturtilbud i forhold til andre storbyregioner. Vi mottar få nasjonale midler til kulturformål.

7 Muligheter Sterke næringsklynger - videreutvikling av næringsklyngene mat og energi kan gi gode vekstmuligheter for næringslivet. Allsidig næringsliv - regionen har et allsidig og kompetent næringsliv med sterk internasjonal orientering. Regionen er vertskap for en av landets sterkeste industriklynger - energiklyngen. Nyopprettet universitet Universitet i Stavanger (UiS) forventes å gi et godt grunnlag for styrket kompetansetilgang i regionen. Ekspanderende kapitalforvaltningsindustri - en ekspanderende kapitalforvaltningsindustri med høy faglig kompetanse gir nye muligheter for næringsutvikling. Helseteknologi koplinger mellom helseteknologiske miljøer, fagmiljø ved Stavanger Universitetssykehus og UiS, kan gi nye muligheter for utvikling av nisjerelaterte helseprodukter. Reiseliv og opplevelser - regionen har kvaliteter som utenlandske turister ønsker. Regionen fungerer som en inngangsport fra kontinentet til Fjord Norge. Et mangfold av festivaler og internasjonale konferanser bidrar til å markedsføre regionen som opplevelsessted. Stavanger2008 regionen er valgt som Europeisk Kulturhovedstad i Dette åpner for en styrking av kulturtilbudet og de kulturbaserte næringer. Trusler Svingninger i oljeprisen store deler av næringslivet og forskningsmiljøet i regionen er avhengig av aktivitetsnivået i oljesektoren. Dette gjør oss sårbare, men fører også til en handlingskraftig næringsstruktur. Globalisert landbruk - regionen har mange arbeidsplasser innenfor landbruk og næringsmiddelindustri. Nytt rammeverk for WTOforhandlingene kan gjøre oss sårbare. Arealkonflikter det er arealkonflikter i regionen. Areal til både næring, bolig, landbruk og havbruk skal ivaretas. Nasjonale retningslinjer kan føre til at regionens utvikling hemmes.

8 Mat- og måltidsnæringens utgangspunkt Styrker Regionen har betydelige forsknings- og produsentmiljøer innen landbruks- og oppdrettsnæringene. Det er sterke private FOU-miljøer samt store landbrukssamvirker i regionen. Kompetansemiljøet innen gastronomi er unikt på landsbasis. Nyskapingsevne - aktørene innen mat- og måltidsnæringen har endringsvilje og gründerånd, samt sterkt fokus på utviklingsarbeid. Svakheter Råvarefokus - store deler av råvarene som produseres eksporteres uten å bli videreforedlet. Dette gjelder særlig fisk. Mangelfullt utdanningstilbud - utdanningstilbudet er relativt svakt både innenfor teknisk grunnutdanning og på høyere nivå. Svak markedsføring regionen har ingen internasjonal matprofil. Manglende FoU regionens offentlige finansierte FoU-miljø er svært fragmentert. Muligheter Produktutvikling og økt foredling økt satsning på foredlede produkter kan gi kvalitative egenskaper, eksempelvis mat med helsebringende egenskaper, mat basert på regionale fortrinn og økologisk dyrket mat Forskning og utvikling økt samspill mellom produksjons- og foredlingsvirksomheter og FOU-miljøer kan skape nye muligheter. Opplevelser knyttet til matnæringen - mat representerer opplevelse og her er det et potensial for utvikling. Økt etterspørsel verdensforbruket av fisk forventes å øke betydelig. Dette gir muligheter for økt produksjon innen akvakultur. Trusler Økt globalisering - nytt WTO-rammeverk skaper utfordringer for det landbruksbaserte næringslivet. Handelshindringer for laks på EUmarkedet skaper utfordringer for oppdrettsnæringen. Dårlig omdømme mat- og helseskandaler samt dyreetiske problemstillinger er en utfordring for matnæringen. Konsentrasjon av markedsmakt - sterk konsentrasjon innen dagligvarehandelen betyr stor markedsmakt for kjedene.

9 Reguleringer - en eventuell utvidelse av norske laksefjorder vil kunne føre til begrensninger i produksjonspotensialet i regionen. Energiklyngens utgangspunkt Styrker Internasjonal næringsklynge - energiklyngen består av en rekke store internasjonale lokomotivbedrifter, samt et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø. Virksomhetene kjennetegnes ved avansert teknologi, sikker drift, effektivt tilsyn og strenge myndighetskrav. Løsningsorienterte leverandører regionen har flere nyskapende teknologivirksomheter. Sterke kompetansemiljø - regionen har sterke FOU-miljøer innen leting, engineering, feltutvikling, produksjon, driftsteknologi, vedlikeholds- og modifikasjonskompetanse, samt logistikk. Regionen har et nyskapende kompetansemiljø innen produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. Mange oljeselskap de fleste oljeselskapene som er etablert i Norge, har sitt hovedkontor i regionen. Nye aktører etableres stadig i Stavangerregionen. Naturgass tilgjengelig tilgang på naturgass åpner muligheter for industriell anvendelse av gass og ny forskning. Svakheter Få operatørselskap store utenlandske oljeselskap har i for liten grad operatøransvar på norsk sokkel. Avhengighet av norsk sokkel mange leverandørselskap er ensidig avhengig av aktiviteten på norsk sokkel. Få lokale eiere mange lokale bedrifter blir solgt til utenlandske eiere. Manglende regionalt eierskap i næringen skaper usikkerhet. Liten kompetanse innen alternativ energi det satses for lite på alternative energikilder. Muligheter Fjerndrift regionen har et godt utgangspunkt for å utvikle en ledende internasjonal posisjon innen fjerndrift og e-drift. Dette gir muligheter for både eksport og teknologioverføring til andre sektorer. Miljøteknologi - strenge norske miljøkrav er viktige pådrivere for utvikling av spisskompetanse innen miljøteknologi.

10 Nye markeder regionale virksomheter har gode forutsetninger for å markere seg i nye feltutbygginger særlig i arktiske strøk. Fornybar energi regionen har mulighet til å øke tilgangen på elektrisitet i gjennom utnyttelse av vindkraft og bygging av småkraftverk. Teknologi og kompetanse fra olje- og gassektoren kan overføres til arbeid med fornybar energi. Gasskraft - regionen vil være et godt valg for lokalisering av eventuelle gasskraftverk. Finansmiljø og andre kunnskapsintensive næringer - har vunnet fotfeste i regionen. Disse miljøene kan forsterke den regionale innovasjonsevnen. Trusler Globale endringer store strukturendringer kan oppstå ved sammenslåing av større enheter. Bedriftene må kunne takle en internasjonalisering. Høye oljepriser over lang tid vil høye oljepriser gir mulighet for raskere utvikling av alternative energiløsninger. Få nye funn utbygginger på norsk sokkel er avhengig av nye funn. Fjerndrift - teknologiutviklingen tilsier at operatørsted blir mindre viktig. Landegrenser og geografiske avstander viskes ut. Internasjonale oppkjøp - nyetablerte bedrifter kjøpes opp og teknologi og hovedkontorkompetanse utflagges.

11 Visjon Stavanger-regionen skal fremstå som åpen, energisk og nyskapende Ved valget av begrepet åpen vektlegger vi å være åpne overfor mennesker av ulike kulturer og åpne for nye impulser. Stavanger-regionen skal fremstå som åpen for: ulike kulturer ulike ideer og impulser ulike meninger ulike uttrykksformer Med begrepet energisk erkjenner vi at vi må videreutvikle oljeposisjonen vår til å bli en energiposisjon. Det handler om en villet utvikling. Stavanger-regionen skal fremstå som energisk ved å utvikle seg som: ledende internasjonalt på energi og miljø (Europeisk Energihovedstad) ledende på utvikling av alternative energiformer ledende på attraktive, internasjonale arbeidsplasser ledende på samhandling Begrepet nyskapende spiller på kreativitet og entreprenørskap. Stavangerregionen skal fremstå som nyskapende ved å satse på: nye og effektive løsninger innen offentlig forvaltning nye bedrifter og økt innovasjon i etablerte foretak nye nettverk mellom næringsklyngene nye muligheter for effektiv kommersialisering av forskningsresultater

12 Hovedmål Stavanger-regionen skal innen 2020 være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. Vi har identifisert seks drivkrefter for verdiskaping: Kunnskap, nyskaping, internasjonalisering, livskvalitet, infrastruktur, og offentlige tjenester. Drivkrefter for verdiskaping Energiklyngen Matklyngen Andre næringer Kunnskap Nyskaping Infrastrukt Livskvalitet Internasjon Verdiskaping Off. tjenester V I S J O N Vi fokuserer på menneskeskapte konkurransefortrinn i samvirke med råvarebaserte fortrinn. Verdiskapingsevne og konkurransekraft skal styrkes gjennom samarbeid mellom bedrifter, offentlige tilretteleggere, kunnskaps- og teknologiprodusenter.

13 Strategi for kunnskap Ståsted Kunnskap er en viktig forutsetning for utvikling og bruk av ny teknologi. Det er påvist en klar sammenheng mellom ansattes utdanningsnivå og bedrifters nyskapningsevne. Stavanger-regionen har en relativ lav befolkningsandel med høyere utdanning. Samtidig besitter bedriftene i regionen erfaringsbasert kunnskap og kompetanse på høyt nivå. Mål Stavanger-regionen skal være blant Europas fremste kunnskapsregioner i år Strategiske grep: Øke regionens andel av personer med høyere utdanning fortrinnsvis innen teknisk-naturvitenskaplige fag. Koordinert og målrettet rekruttering av personer med høy og relevant kompetanse til regionens virksomheter. Gi kunnskapsintensive næringer gode vekstvilkår. Skape gode vekstvilkår for bedrifter med høyt kunnskapsinnhold i produksjonen. Økt samhandling mellom næringsliv og kompetanseinstitusjoner. 1. Øke regionens andel av personer med høyere utdanning fortrinnsvis innen teknisk-naturvitenskaplige fag Bedriftenes konkurransekraft vil være avhengig av tilgang på relevant kompetanse. Økt kompetanse innen realfag er nødvendig for å øke verdiskapingen i regionen. videreutvikle utdanningstilbud innen teknisk-naturvitenskaplige fag ved UiS. tilrettelegge for forpliktende samarbeid mellom næringsliv og et samlet universitets- og forskningsmiljø. utvikle systemer for å videreformidle utdanningsbehov fra næringslivet overfor utdanningsinstitusjoner. styrke faglige koblinger mellom næringsliv, utviklings- forskningsog utdanningsinstitusjoner. sikre en større internasjonal orientering i studietilbudene. 2. Koordinert og målrettet rekruttering av personer med høy og relevant kompetanse til regionens virksomheter Stadig flere virksomheter går internasjonalt for å rekruttere relevant arbeidskraft. Regionen må være en aktiv bidragsyter, tilrettelegger og aktør i virksomhetenes arbeid for å rekruttere kompetent arbeidskraft, med regional satsing på internasjonal markedsføring og regional merkevarebygging.

14 kartlegge rekrutteringsbehov samordne markedsføringen av bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og regionen generelt. tilrettelegge for samarbeid mellom det offentlige og næringslivet om rekruttering. 3. Gi kunnskapsintensive næringer gode vekstvilkår Undersøkelser viser at verdiskapings-potensialet øker betydelig når andelen sysselsatte i kunnskapsintensive næringer øker. Virksomheter med høyt kunnskapsinnhold støtter innovasjonsevnen i andre næringsklynger. Stavanger-regionen har mange virksomheter med et høyt kunnskapsinnhold, men samtidig et begrenset inslag av bedrifter innen de såkalte kunnskapsintensive næringer som: Forretningsmessig tjenesteyting Kapitalforvaltning Forskning og utviklingsarbeid Informasjons og kommunikasjonsteknologi skreddersy utdanningsprogram ved universitet og høyskoler markedsføre regionen som attraktivt lokaliseringssted for bedrifter innenfor kunnskapsintensive næringer 4. Skape gode vekstvilkår for bedrifter med høyt kunnskapsinnhold i produksjonen Det er viktig å stimulere til økt vekst av produksjonsbedrifter som er basert på et høyt kunnskapsinnhold. Regionens sterke næringsklynger danner et godt utgangspunkt for å klare dette. styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv markedsføre regionen som attraktivt lokaliseringssted for produksjonsbedrifter med høyt kunnskapsinnhold 5. Økt samhandling mellom næringslivet og kompetanseinstitusjoner Videregående skoler og andre kompetanseinstitusjoner sine resurser må utnyttes bedre for å fange opp og bistå bedriftenes behov for kompetanseutvikling av medarbeiderne. Bedre samordning og koordinering vil gi institusjonene økt slagkraft. Med basis i eksisterende erfaringer og strukturer, vil en utvikle nye modeller for samhandling mellom utdanningsog opplæringsinstitusjoner. Disse må ses i sammenheng med etablerte strukturer for kontakt mellom skoler og næringsliv. utvikle nye modeller for samhandling kartlegge kompetansebehov

15 Strategi for nyskaping Ståsted Nyskaping innbefatter både etablering av nye bedrifter og nyskaping i eksisterende virksomheter. Forskings- og utviklingsarbeid er en sentral del av nyskapingen. Selv om Stavanger-regionens næringsstruktur er blant de mest dynamiske i landet, er vi sårbare for endringer. Prognoser for befolkningsutvikling og næringsliv viser at vi vil ha behov for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Det trengs derfor et regionalt løft for å øke den samlede nyskapingsevnen. Regionen skal bli stedet der gode ideer blir til virkelighet. Mål Stavanger-regionen skal innen 2020 være den fremste storbyregionen i landet på nyskaping og innovasjon. Strategiske grep: Etablere og videreutvikle vekstkraftige miljøer innenfor fremragende forskning og innovasjon basert på regionale fortrinn og sterke næringer Overføre teknologi og kompetanse mellom ulike næringer Styrke kapitaltilgangen Øke kommersialiseringen av helserelatert teknologi Videreutvikle arenaer for bedriftsetableringer Styrke etablererveiledningen 1. Etablere og videreutvikle vekstkraftige miljøer innenfor fremragende forskning og innovasjon basert på regionale fortrinn og sterke næringer Forsknings- og utviklingsaktiviteter blir stadig viktigere som innsatsfaktor ved nyskaping. Det investeres langt mindre i forskning og utvikling (FoU) i vår region enn andre norske storbyregioner. Den offentlige FoU-innsatsen svikter. Målet er å ha landets høyeste FoU-investeringer per innbygger. etablere av sentre for fremragende forskning og innovasjon av internasjonal klasse utvikle et kompetansesenter for bedre utnyttelse av EUs FoU-midler 2. Overføre teknologi og kompetanse mellom ulike næringer Det er et stort potensial for økt verdiskaping og utvikling av nye måter for teknologioverføring. Dette arbeidet må forankres i industrien, offentlig sektor og forskningsmiljøene. utvikle industrielle nettverk for teknologi- og kompetanseoverføring

16 etablere kompetansesenter for teknologi- og kompetanseoverføring mellom næringer 3. Styrke kapitaltilgangen Det er behov for å styrke tilgangen på risikovillig kapital. Det er særlig behov for såkornfond for kommersialisering av ny teknologi i en tidlig fase. I tillegg vil en arbeide for å etablere andre fondsmiljøer innenfor regionens strategiske næringer. Strategi en gjennomføres ved å: etablere såkornfond med tilhørende sterkt kompetansemiljø etablere fond innen områder der regionen har spesielle forutsetninger 4. Øke kommersialiseringen av helserelatert teknologi Regionen er i dag blant de ledende i verden innen akuttmedisin. Kompetansen i regionen vil kunne utnyttes i utviklingen av ny teknologi også innen helsesektoren. Denne vil igjen kunne føre til ny virksomhet og/eller styrking av etablerte virksomheter. opprette nettverk for koblinger mellom industri, FoU og regionale helseinstitusjoner kommersialisere ideer som utvikles i samspill mellom industri, FoU og helseinstitusjoner 5. Videreutvikle arenaer for bedriftsetableringer Det finnes et betydelig potensial for nyetableringer i samspill mellom forskning, utdanning, næringsliv og kapitalmiljøer. Rogaland Kunnskapspark har gjennom flere år arbeidet med kommersialisering av teknologi og har et godt regionalt og nasjonalt nettverk. Regionen kan oppnå betydelige fortrinn ved å videreutvikle dette samarbeidet knyttet til nyetableringer. videreutvikle Kunnskapsparken med fokus på kommersialisering av FoU etablere møteplasser for idèfangst i et samarbeid mellom større bedrifter, Kunnskapsparken og andre relevante miljøer utvikle nettverk for nyetableringer mellom Kunnskapsparken og andre miljøer 6. Styrke etablererveiledningen Tilbudet fungerer ulikt i de forskjellige kommunene. Vi ønsker et bredere tilbud med større valgfrihet mellom ulike tilbydere av etablerertjenester. Tjenestene skal kunne leveres fra flere steder i regionen. markedsføre etablererveiledningen utvikle en interkommunal etablererveiledning

17 Strategi for livskvalitet Ståsted Begrepet livskvalitet inkluderer vårt samlede tilbud av opplevelser, sosiale vilkår, trygghet, naturkvaliteter, m.m. Kampen om humankapitalen vil bli stadig sterkere. For å tiltrekke oss kompetent og kvalitetsbevisst arbeidskraft, vil regionens omdømme innenfor kultur og livskvalitet stå sentralt. Sammenlignet med andre storbyregioner ligger Stavanger-regionen høyt på indekser for levekår og sosiale forhold, men ligger tilbake i forhold til indeks for kulturtilbud. Med Stavanger2008 vil regionen oppleve en sterk satsning på kultur. I et næringsperspektiv er det viktig å sikre at satsningen gir regionen langsiktige gevinster - både i form av varig økt attraktivitet og i form av et næringsklima som stimulerer til vekst i kulturbaserte næringer. Styrking av reiselivsnæringen vil her stå sentralt. Mål Stavanger-regionen skal innen 2020 være en internasjonalt attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion Strategiske grep: Utvikle strukturer for nyskaping og vekst innenfor kulturområdet Stimulere til kulturbasert næringsutvikling Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted 1. Utvikle strukturer for nyskaping og vekst innenfor kulturområdet etablere et nettverk som består av de førende kulturvirksomhetene i regionen styrke kultursatsinger utover Stavanger2008 etablere møteplasser der næringsliv og kulturliv kan utveksle erfaringer sikre utviklingen av sentrale kulturinstitusjoner av regional betydning styrke og videreutvikle utdanningen innenfor estetiske fag 2. Stimulere til kulturbasert næringsutvikling styrke kapitaltilgangen til kulturbasert næringsutvikling styrke kompetansebyggingen innen kulturbaserte næringer - forretningsmessig og faglig internasjonalisere det kulturbaserte næringslivet 3. Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted etablere en felles slagkraftig reiselivsorganisasjon for hele regionen etablere nettverk for leverandører av kultur- og naturbaserte reiselivsprodukt samordne markedsføringen av regionen som opplevelsessted

18 Strategi for internasjonalisering Ståsted Vår evne til internasjonal samhandling vil få stor betydning for regionen i årene som kommer. Innen petroleums- og havbruksnæringen fremstår Stavangerregionen i dag som et av verdens ledende kompetansesentra. Det er en stor utfordring å videreutvikle og styrke denne posisjonen. Strategiene innen internasjonalisering må omfatte bredden i næringsutviklingen - med særlig vekt på samspillet mellom forsking, utvikling og utdanning. Mål Stavanger-regionen skal styrke sin posisjon som en internasjonal storbyregion Strategiske grep: Følge opp internasjonale bedrifters og myndigheters strategi- og lokaliseringsbeslutninger Utvikle internasjonale strategiske allianser Tiltrekke seg etablering av større internasjonale organisasjoner Styrke regionens internasjonale profil 1. Følge opp internasjonale bedrifters og myndigheters strategi- og lokaliseringsbeslutninger identifisere og påvirke beslutninger på bedrifts- og myndighetsnivå etablere tre til fem strategiske internasjonale lytteposter i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og næringsliv videreutvikle Stavanger-regionens internasjonale engasjement, samt utvikle samarbeidet med det øvrige virkemiddelapparatet på regionalt og nasjonalt nivå 2. Utvikle strategiske internasjonale allianser inngå strategisk samarbeid med tre til fem regioner videreutvikle samarbeidet World Energy Cities Partnership videreutvikle Stavanger-regionens Europakontor som informasjonskontor for EU s industripolitikk og programmer videreutvikle Stavanger Partner med fokus på små og mellomstore bedrifters internasjonaliseringsprosess 3. Være attraktiv for større internasjonale organisasjoner Stavanger-regionens sterke internasjonale nettverk kan danne grunnlag for lokalisering av internasjonale organisasjoner i regionen.

19 kartlegge mulige internasjonale organisasjoner som er interessante for regionen identifisere organisasjoner som vurderer å etablere seg i regionen utvikle rutiner for påvirkningsarbeid støtte organisasjoner med praktiske oppgaver i etableringsfasen 4. Styrke regionens internasjonale profil Strategien forutsetter en felles internasjonal merkevarebygging med utgangspunkt i Stavanger-regionens visjon: åpen energisk nyskapende. samordne merkevarebygging av Stavanger-regionen profilere Stavanger2008 profilere Stavanger som Europeisk Energihovedstad

20 Strategi for infrastruktur Ståsted Konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes av transport- og logistikkostnader. Stavanger-regionens lokalisering i utkanten av de store markeder gjør at gode internasjonale transportforbindelser er av svært stor betydning. Utvikling av fremtidsrettede transport- og logistikkløsninger er direkte avhengig av en helhetlig satsing på infrastruktur. For å videreutvikle regionens konkurranseevne er det viktig med et sterkt fokus på infrastruktur. Vi bør helt klart øke satsningen på kollektivtransporttilbudet. Mål Stavanger-regionen skal innen 2020 rangeres som den fremste storbyregionen i landet mht transport- og logistikkløsninger Strategiske grep: Videreutvikling av infrastrukturen for person- og godstransport Utvikling av Stavanger-regionen som nasjonal logistikk-knutepunkt Videreutvikling av Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass 1. Videreutvikle infrastrukturen for intern og ekstern person- og godstransport. videreutvikle kollektivtrafikktilbudet i regionen, særlig for de tunge næringslivskonsentrasjonene og universitets- og forskningsmiljøet på Ullandhaug bygge ut stamveien Bergen Stavanger Kristiansand. etablere forbindelsene Ryfast og Finnfast bruke alternativ finansiering av infrastruktur gjennom privat kapital (OPS) 2. Utvikling av Stavanger-regionen som nasjonalt logistikk-knutepunkt bygge ut Risavika som nasjonalt knutepunkt for transport av container og stykkgods til sjøs bygge ut godsterminalen for jernbanen i Ganddal etablere gode veisystemer mellom Risavika og godsterminalen 3. Videreutvikle Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass videreutvikle et internasjonalt rutetilbud sørge for overvåkings- og påvirkningsberedskap i forhold til terminalkapasitet, flyoperative forhold og et mangfold av aktører opprette regionalt eierskap av Stavanger Lufthavn Sola

21 Strategi for offentlige tjenester som konkurransefortrinn Ståsted Næringslivet i regionen er avhengig av offentlig tjenester av høy kvalitet. Kommunene i Stavanger-regionen tilbyr i samspill med regionale og statlige myndigheter et bredt spekter av tjenester til regionens næringsliv og innbyggere. Regionen har gjennom sine nettverk et nasjonalt og internasjonalt fortrinn. Utfordringen er å videreutvikle den offentlige sektoren i regionen i samspill mellom kommunale, regionale og statlige myndigheter til å bli et konkurransefortrinn for næringslivet i regionen. Mål Stavanger-regionen skal innen 2020 fremstå med et samordnet offentlig tjenestetilbud overfor næringslivet Strategiske grep: Samordne offentlige tjenestetilbud på tvers av regionens 14 kommuner med fokus på stordriftsfordeler Videreutvikling av lett tilgjengelige informasjonsportaler om det offentlige tjenestetilbudet Langsiktig utvikling av næringsarealer Videreutvikle nettverk mellom det offentlige og næringslivet 1. Samordne offentlige tjenestetilbud på tvers av regionens 14 kommuner med fokus på utnyttelse av stordriftsfordeler videreføre av samarbeidsprosjektet "Felles Administrative Ressurser" (FAR-programmet) mellom Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg med tanke på å samordne og utvikle mulige samarbeidsformer innenfor kommunenes drift- og støttetjenester. Prosjektet videreføres, prioriteres og utvides til å omfatte det antallet kommuner i Stavanger-regionen som ser det som formålstjenelig å delta. Erfaringer fra ROVAR (Rogaland vann-avløpog rennovasjon) - prosjektet benyttes. samordne saksbehandlingsrutiner mellom kommunene for gass infrastruktur 2. Videreutvikle informasjonsportaler om det offentlige tjenestetilbudet i Stavanger-regionen videreutvikle Smartkom-prosjektet (Smart Kommune). Gjennom Smartkom har de fire ARNE-kommunene etablert en felles internettportal med grunnkart og digitalt eiendomskart. Prosjektet videreutvikles til et bredt spekter av tjenestetilbud I første fase