Studietur til New Zealand

Transkript

1 Studietur til New Zealand Oppvekst- og kulturetaten Ås kommune 1

2 Denne rapporten: Rapporten vår tar utgangspunkt i New Zealands læreplan. Innholdet i planen (både visjon, prinsipper, verdier, nøkkelkompetanser og fagområder) er godt synlig og godt innarbeidet i skolene. Læreplanen forteller hva som er tankene bak skolens praksis. (Se kapittelet Våre inntrykk.) Hvorfor New Zealand? Norsk skole er i gang med innføring av ny læreplan, Kunnskapsløftet. Mye av det som i følge denne planen skal innføres i norsk skole, er allerede en realitet i New Zealands skoler. Mange kommuner har sendt skoleledere og lærere til New Zealand. Dette har flere steder ført til ny inspirasjon, bedre pedagogisk innhold og et annet grep om ledelse og organisasjon. Reisen til New Zealand: Lørdag : SAS/Braathens fly fra Gardermoen til London Heathrow, Air New Zealand fra London Heathrow til Los Angeles og videre til Auckland, New Zealand. Framme tidlig mandag morgen lokal tid (= 12 timer foran norsk tid), etter ca 30 timers flytid totalt. (Og samme vei hjem igjen to uker senere ) Deltakerne: Jørn S Andersen, rektor, Nordbytun ungdomsskole Laila Bakken, rektor, Åsgård skole Anne-Karin Gusrud Bjerke, rektor, Kroer skole Torbjørg Refsnes Jørgensen, rektor, Brønnerud skole Knut Kristian Nielsen, rektor, Nordby skole Steinar Roti, rektor, Ås ungdomsskole Kari Eliassen, pedagogisk veileder, Ås kommune Opplegget: Vi sju fra Ås deltok i en gruppe på 32 fra Norge og Sverige, de fleste skoleledere, noen lærere, noen veiledere. Turen var arrangert av Ringer i Vann, et firma med base i Oslo, som har spesialisert seg på skoleutvikling, konferanser og studieturer, blant annet til New Zealand. Vi bodde i Auckland og var hver dag på skolebesøk i Auckland-området, i større eller mindre grupper. Vi hadde rikelig anledning til å være med i undervisningen og snakke med lærere og ledelse. Vi deltok dessuten på forelesninger om skolesystemet på New Zealand og om forskjellige pedagogiske emner. Ås-gruppa besøkte følgende skoler: Baverstock Oaks school, Pinehurst School, Somerville Intermediate School, Mangere Bridge School, Takapuna Normal Intermediate School, Bucklands Beach Primary School, Papatoetoe Intermediate School, Campbells Bay Primary School, Freemans Bay Primary School, Waikowhai Intermediate School, Kedgley Intermediate School, Kohia Terrace School, Farm Cove Intermediate School. 2

3 Skolestrukturen New Zealand har ikke noe mellomnivå mellom departementet, Ministry of Education ( Te Tãhuhu o te Mãtauranga på maori) og den enkelte skole. Departementet utarbeider den nasjonale læreplanen, og ut fra den utarbeider den enkelte skole sin læreplan, School Curriculum. New Zealand har både private og offentlige skoler. Alle må følge den nasjonale læreplanen. Elevene (som kalles students på alle nivåer) starter på skolen den dagen de fyller fem år. Primary school dekker trinn 1 til 6 Intermediate dekker trinn 7 og 8 Full primary dekker trinn 1 til 8 Secondary education omfatter trinn 9 til 13 (junior / senior college Tertiary eucation omfatter høyskole og universitet Skolene rangeres etter et såkalt decile-system, fra 1 til 10, etter sosioøkonomisk nivå i området skolen ligger. Etter dette systemet får skoler i velstående områder mindre tilskudd fra staten enn skoler i dårligere stilte områder. Det forventes av foreldrene at de skal arbeide for å skaffe skolen ytterligere inntekter, såkalt fund-raising. Dette kan skje gjennom sponsing fra næringslivet, pengegaver fra firmaer og privatpersoner, utstyr levert til skolen fra firmaer og lignende. 3

4 New Zealands nasjonale læreplan Skolene på New Zealand arbeider nå etter læreplanen som ble gjennomført I Ny læreplan er ute til høring, den skal innføres i Læreplanen The New Zealand Curriculum er del av en stor reform i skoleverket som New Zealand gjennomførte som følge av for dårlige resultater i skolene. Reformen ble kalt Tomorrow s School, og var svært omfattende. Den inneholdt nye retningslinjer for pedagogikken, organiseringen, lærerutdanningen og læremidlene. Den nasjonale læreplanen inneholder følgende hovedområder: Visjonen sier at elevene skal utvikle seg til å bli motiverte, ha tro på seg selv, være til å stole på og være i stand til å. De skal kunne omgås andre, de skal effektivt kunne benytte kommunikasjonsverktøy, de skal lærer å lære for livslang læring, de skal utvikle kritisk og kreativ tenkning, være aktive søkere av kunnskap, kunne ta begrunnede avgjørelser, og deltakere i livet omkring dem, til beste for New Zealand og verden. Prinsippene har mye av det samme innholdet som visjonen, men har også vekt på at elevene skal utvikle flerkulturell kompetanse, ærlighet og rettferdighetssans. Alle elever skal ha mulighet til å oppnå sitt ytterste uansett personlige forhold. De skal oppleve at innholdet i undersvisningen åpner dørene for videre læring. Verdiene elevene skal lære seg å sette høyt, er å sette seg høye mål, kunne møte vanskeligheter, de skal være innovative og nysgjerrige, sette pris på forskjellighet og mangfold, ha respekt for seg selv og andre, ærlighet og rettferdighet, deltakelse i samfunnet, miljøbevissthet, ansvarlighet og Nøkkelkompetansene Managing self (sette egne mål og planer og gjennomføre dem), Relating to others (være i effektivt samspill med forskjellige mennesker), Participating and contributing (delta og bidra) og Thinking (utvikle kreativ, divergent tenking, problemløsing), Using language, symbols and texts (innebærer språk, matematikk, ikt). Fagområdene Kunstfag, Engelsk, Helse og kroppsøving, Språk, Matematikk og statistikk, og Vitenskap. Pedagogiske retningslinjer som vektlegger hva læreren bør gjøre for at elevene skal lære best mulig: oppmuntre til refleksjon og handling, skape forbindelser, gi varierte læringsmuligheter, legge til rette for samhandling i læringssituasjonen, meningsfull undervisning, skape et støttende læringsmiljø. (Mer om dette i neste avsnitt) Retningslinjer for utvikling av den enkelte skoles læreplan (School Curriculum) som legger vekt på at den lokale læreplanen skal ha fokus på utvikling av nøkkelferdigheter, skal inneholde plan for meningsfull vurdering, og skal gå inn i et helhetlig opplæringsløp for elevene. Det understrekes at den nasjonale læreplanens visjon, prinsipper og verdier viser seg i arbeidet med nøkkelferdighetene, med fagene og i skolens daglige liv. 4

5 Våre inntrykk hva var det vi så som var så bra? Profesjonelle lærere med STOR verktøykasse 1 for god og tilpasset opplæring Gode opplæringstilbud for lærerne i bruk av verktøyene Godt tilfang av læremidler tilpasset metodene Tydelig ledelse Helhet i planer, organisering og gjennomføring Eksempler på opplegg/metoder/ verktøy /spesielle trekk ved opplæringen: o Classroom management, omfatter både den fysiske innredningen og organiseringen av klasserommet, struktur på timen, regler for klassen og hvordan disse innarbeides. o Thinking skills handler om å oppøve evnen til kreativ, divergent tenkning, problemløsning. Flere metoder hentes her fra forskning omkring hvordan vellykkete personer lærer, hva de gjør, hva man kan innøve av gode strategier o Behaviour management handler om sosiale ferdigheter, Hvordan man skal omgås andre, hvordan gi sitt bidrag til fellesskapet, vite forskjell på når man skal samarbeide og når man skal konkurrere o Values Det arbeides kontinuerlig med verdier. Elevene øves opp til en bevisst holdning i forhold til hvilke verdier de verdsetter, og hvordan man handler i forhold til disse verdiene. o Nivåbaserte grupper. Læreren gjennomfører korte økter med grupper av elever som er på tilnærmet samme nivå faglig (gjennomføres bare i engelsk og matematikk). Gruppesammensetningen kan variere, etter som elever utvikler seg i forskjellig takt. o Modell-læring. Elevene får støtte i opplæringen ved hjelp av modeller på forskjellige måter, ved oppslag som henger i klasserommet, ved å lære av andre og evt eldre elever, ved at læreren viser forventet oppførsel, aktivitet, resultat o Courtesy. Gjennomgående høflig og imøtekommende tone mellom lærere og elever, elevene i mellom og lærerne i mellom. Det blir lagt stor vekt på hvordan man møter hverandre og snakker til hverandre, elevene lærer dette som en ferdighet, og det samtales mye om som en verdi. o Belønning av god praksis, God praksis kan være at en elev hjelper en annen, plukker søppel, er høflig mot en annen person, gjør en god innsats i et emne Belønningen kan være et personlig diplom, en poengsum til klassen eleven går i, hederlig omtale i klassen eller en fellessamling. Situasjonen kan brukes som utgangspunkt for an samtale i klassen om verdivalg, og hvordan verdiene kan utøves i praksis. o Ansvar for egen læring og hverandres. Elevene lærer gradvis å sette egne mål og vurdere seg selv i forhold til disse. Elevene forventes å hjelpe hverandre, være hverandres veiledere og lærere. Klassereglene skal sørge for et trygt læringsmiljø. 1 Med verktøykasse mener vi her metoder, kunnskap og materiell den enkelte lærer benytter for å møte den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring. 5

6 o Arbeid med Thinking Skills (tenkeferdigheter, problemløsning). Dette er en av nøkkelkompetansene. I opplæringen inngår diverse læringsstrategier og lesestrategier som elevene selv skal kunne og kunne velge blant. Temaet er vidt, og innbefatter hjernegym,- trening i divergent tenkning. Hvordan man opptrer intelligent når man ikke vet svaret er utgangspunktet for metodene i Arthur Costas Habits of Mind. Ellers brukes flere av Edward de Bonos metoder, blant annet 6 tenkehatter. o Tydelige mål, intensjoner og suksesskriterier for elevene i hver opplæringsøkt. Etterarbeid ; hva lærte dere, hva kunne vi gjort bedre, hvorfor har vi jobbet med dette. o Arbeidsglede hos både elever, lærere og ledere o Klare krav til disiplin, og samtidig veldig god stemning mellom lærere og elever, og mellom elevene. o Effektiv undervisning. Liten tid går til spille til forflytning, skifte av aktivitet etc. Et PMI-skjema over våre inntrykk Vi har her satt opp våre viktigste inntrykk etter studieturen, i et PMI (Pluss-Minus- Interessant)-skjema, som er ett av mange hjelpemidler elevene på New Zealand lærer seg å bruke for å sortere informasjon. 6

7 Hva inspirerer oss i arbeidet videre? Lærerrollen og lærernes verktøykasse Lederrollen Thinking skills Classroom management Tilpasset opplæring Helheten i planer og gjennomføring Og til slutt hadde vi 4 dager ferie for egen regning, for å se litt mer av et vakkert, hyggelig og spennende land, før vi satte oss på flyet hjem, med 30 timers flytid foran oss Ås, , Jørn S. Andersen, Laila Bakken, Anne-Karin G. Bjerke, Torbjørg R. Jørgensen, Knut K. Nielsen, Steinar Roti, Kari Eliassen. 7