Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 94248/ FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 234/16 16/16598 Søknad om støtte - Stolpejakten i Hedmark fylke 235/16 16/1852 Likestilling - Avtale med Likestillingssenteret 236/16 16/17282 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune /16 16/15270 Fremtidsrettet campingnæring i Hedmark 238/16 16/15084 Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen 239/16 16/16711 Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune 240/16 16/16240 Hamar kommune - Høring - Planprogram for kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber SAK 234/16 Søknad om støtte - Stolpejakten i Hedmark fylke Saksnr.: Utvalg Møtedato 234/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune gir tilskudd til Hedmark orienteringskrets sitt 2-årige stolpejaktprosjekt på kr Prosjektet har oppstart høsten 2016 og videreføres i 2017 og Beløpet belastes plan for fysisk aktivitet prosjekt 2515 med kr som dermed er redusert til kr og Folkehelse prosjekt 2474 Aktiviteter og pilottilskudd med kr Tilskuddet forutsetter at fylkeskommunen profileres i kartbrosjyrer, samt blir representert i et tildelingsutvalg som behandler søknader på bakgrunn av midler som lyses ut. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 234/16 Saksutredning Søknad om støtte - Stolpejakten i Hedmark fylke Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark Orienteringskrets ønsker å etablere stolpejakten i alle kommuner i Hedmark. Stolpejakten er et nærfriluftsliv- og aktivitetstilbud med følgende mål: Tilrettelegge for lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet Øke kjennskap og trygghet i bruk av nærområder Øke forståelsen i bruk av kart Det er hovedsakelig orienteringsklubber som vil ha ansvar for opplegget i den enkelte kommune. I de kommunene der dette ikke lar seg gjøre vil orienteringskretsen invitere andre lag/foreninger til å ta ansvaret. Eksempler på dette er turlag, velforeninger og/eller frivillighetssentraler. Hedmark fylkeskommune har mottatt søknad fra Hedmark orienteringskrets om kr for gjennomføring av stolpejaktprosjekt i samtlige kommuner for Det vil bli søkt om tilsvarende støtte for Prosjektet har en totalkostnad på kr 2,6mill. Hedmark Orienteringskrets har gjennom Foreningen Stolpejakten søkt om midler fra Gjensidigefondet på kr 1mill fro hele perioden. Resterende finansiering er egeninnsats fra orienteringskretsen og lokale lag/foreninger, samt bidrag fra kommuner og næringsliv. Saksopplysninger fakta Stolpejakten handler om å finne stolper sentralt plassert i og rundt byer/tettsteder/grender. Stolpene plasseres ut på enkle detaljer, gjerne nære andre aktivitetsområder, kulturminner, severdigheter, turstier o.l. Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for alle uansett funksjonsnivå. Målet er å bidra til økt fysisk aktivitet blant befolkningen. Et mål er også å bidra til mestringsfølelse for deltagerne. Erfaringer med stolpejakt viser at det er bred oppslutning om tilbudet. Stolpejakten bidrar til å få folk ut på tur. Konseptet er prøvd ut i Os, Folldal, Tynset, Koppang, Hamar og Kongsvinger med positive erfaringer. I plan for idrett og friluftsliv i Os kommune refereres det til at stolpejakten har engasjert ca 400 deltakere i alle aldersgrupper, aktive og inaktive, funksjonshemmede, fastboende, turister og flykninger. Mange skoler bruker også tilbudet i undervisningssammenheng. Tilbudet er gratis for brukerne.

6 Sak 234/16 De midler som Hedmark orienteringskrets forvalter gjennom stolpejaktprosjektet vil bli lyst ut til lag/foreninger i hele Hedmark. De foreslår i sin søknad en tildeling på inntil kr til minst ett lag/forening pr kommune. Disse midlene er bidrag til kartproduksjon/kartbrosjyre, distribusjon, kjøp av digitale tjenester og kjøp av stolper. Vurderinger Stolpejaktprosjektet er et aktivitetstilbud som kan forankres både i fylkeskommunens plandokumenter og i fylkesrådets samarbeidserklæring I et folkehelseperspektiv er stolpejakten et attraktivt lavterskeltilbud for et bredt lag av befolkningen. Fylkeskommunen vurderer det som positivt at tilbudet kommer alle kommuner i fylket til gode. Hedmark orienteringskrets med sine 18 klubber/lag er godt egnet til å ta et operativt ansvar for planlegging og gjennomføring av stolpejakten. Gjennomføring av prosjektet forutsetter at Gjensidigestiftelsen imøtekommer søknaden fra Hedmark Orienteringskrets. Konklusjon Hedmark fylkeskommune gir tilskudd til Hedmark orienteringskrets sitt 2-årige stolpejaktprosjekt med kr for det første prosjektåret. Fylkeskommunen er positiv til å støtte prosjektet også i Beløpet belastes plan for fysisk aktivitet prosjekt 2515 med kr som dermed er redusert til kr og Folkehelse prosjekt 2474 Aktiviteter og pilottilskudd med kr Tilskuddet forutsetter at fylkeskommunen profileres gjennom materiell som produseres i forbindelse med prosjektet, samt blir representert i et tildelingsutvalg som behandler søknader på bakgrunn av midler som lyses ut.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 235/16 Likestilling - Avtale med Likestillingssenteret Saksnr.: Utvalg Møtedato 235/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet godkjenner avtalen på kroner i 2016 og 2017, som er inngått med Likestillingssentret for gjennomføring av tiltak i Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Utbetalingene på kr i 2016 og 2017, til sammen kr , dekkes av midler avsatt til likestilling på budsjettet til Kultur og kompetanse (konto ). Vedlegg: - Innspill fra UFTs arbeidsutvalg. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 235/16 Saksutredning Likestilling Avtale med Likestillingssenteret Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok i juni 2014 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark, I Årsbudsjett 2016/Økonomiplan er det satt av kr årlig til likestillingstiltak. Av disse foreslås det i denne saken å sette av kr for 2016 og kr for 2017 til gjennomføring av tiltak der det er behov for ekstern bistand. I Årsbudsjett 2016/Økonomiplan er det i tillegg satt av egne midler til inkluderingstiltak knyttet til flerkulturelt mangfold. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har utarbeidet Plan for inkludering og likestilling i Hedmark for perioden Plan for inkludering og likestilling skal bidra til forebygging av diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion, kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering mv. I tillegg omfatter planen det flerkulturelle perspektivet. Planens handlingsdel inneholder konkrete tiltak og prosjekter som skal bidra til å realisere fylkeskommunens vedtatte mål. Flere av tiltakene løses i egen organisasjon, men noen av tiltakene er av en slik art at det er behov for fagkompetanse innen likestilling for å gjennomføre tiltakene. Disse tiltakene er kostnadsberegnet til kr , kr i 2016 og tilsvarende beløp i Hedmark fylkeskommune har lyst ut åpen anbudskonkurranse på Doffin vedrørende anskaffelse av konsulentbistand og gjennomføring av tiltakene. Ved fristens utløp var det kun Likestillingssenteret som hadde levert tilbud. Tilbudet tilfredsstiller de kravene som fylkeskommunen har stilt i utlysningen. Avtalens sum er kr og alle tiltak skal gjennomføres innen utgangen av I etterkant av anbudskonkurransen er det etter en intern vurdering i fylkeskommunen besluttet å gjøre en omprioritering av tiltak. Dette er en mindre vesentlig endring i avtalen og er gjort i forståelse med Likestillingssentret.

9 Sak 235/16 Følgende tiltak skal da løses gjennom avtalen: 4.2: TILTAKSOMRÅDER FOR UNGE OG DELTAKELSE: Tiltak For å styrke kompetanse for rådgivere og skoleledere ved tilrettelegging for unge med nedsatt funksjonsevne i skolehverdagen, skal det utvikles et kurs om tilrettelegging i samarbeid med Unge Funksjonshemmede. Kurset tilbys alle skoler i Hedmark (skoleledere, rådgivere og lærere). Tiltak 4.2.3: For å skape et mer inkluderende skolemiljø bør det opprettes en mentorordning for ungdom som har problemer på skolen. Mentorene kan gjerne være eldre elever, eller studenter i høgere utdanning. Mentor skal være en rollemodell, inspirator, samtalepartner, rådgiver og medhjelper for tilrettelegging på skolen. Tiltak Påvirke flere unge til å bruke stemmeretten. Ungdommens fylkesting har i Handlingsplan demokrati og samfunnsdeltagelse som en av sine viktige saker. Målet er å styrke samfunnsengasjement og praktisk demokratiopplæring blant ungdom fram mot stortingsvalget i Tiltaket blir en videreføring av arbeidet som ble gjort fram mot kommune- og fylkestingsvalget i Endringene er innenfor reglene for lov om offentlige anskaffelser. Ungdommens fylkesting i Hedmark har levert innspill til saken og påpekt at de har demokrati og samfunnsdeltakelse blant ungdom som en prioritert oppgave. De hadde et godt samarbeid med Likestillingssenteret i tilknytning til kommune- og fylkestingsvalgene i 2015 og ber om at liknende tiltak prioriteres i forbindelse med Stortingsvalget Likestillingssentret skal levere delrapport for hvert gjennomførte tiltak, og en hovedrapport etter gjennomført oppdrag. Rapportene skal inneholde gjennomføring, evaluering og anbefalinger for eventuelt videre arbeid. Vurderinger Plan for inkludering og likestilling inneholder konkrete tiltak der noen løses i egen organisasjon, mens andre er av en slik art at det er nødvendig med fagkompetanse innen likestillingsfeltet. Enhet for videregående opplæring har gitt sin tilslutning til at de to tiltakene som angår de videregående skolene og som ikke kan løses i egen organisasjon, løses gjennom oppdraget. For de tiltakene der det er behov for fagkompetanse innen likestilling ble det lyst ut åpen anbudskonkurranse via Doffin. Likestillingssenteret var de eneste som leverte tilbud. Tilbudet ble vurdert til å svare godt på konkurransegrunnlaget. Fylkesrådet er enig i vurderingen som er gjort i etterkant vedrørende omprioriteringen av tiltak.

10 Sak 235/16 Fylkeskommunen er tilfreds med at god faglig kompetanse finnes i egen region. Avtalen er fremforhandlet og signert. Avtalen er innenfor Hedmark fylkeskommunes økonomiske rammer i Årsbudsjett 2016/Økonomiplan Det er presisert i avtalen at beløpet for 2017 forutsetter at det avsettes midler i Årsbudsjett Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Senterets målsetting er å bidra til et inkluderende og rettferdig samfunn med like muligheter for alle. Målsettingen er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer alle diskrimineringsgrunnlag slik som kjønn, etnisitet, livssyn, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Plan for Inkludering og likestilling går ut i Planen bør evalueres og at det bør gjøres en grundig vurdering av innretningen på en ny plan. Konklusjon Fylkesrådet godkjenner avtalen med Likestillingssenteret på til sammen kr med ferdigstilling innen utgangen av 2017 med de mindre vesentlige endringene som fremgår av saksutredningen.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Solvår Kolåseter SAK 236/16 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 236/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar slik møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2017: Måned Januar 23. Februar Mars April * Mai 3.* Juni 7.* Juli August 21. September Oktober November Desember betyr møte er på en onsdag

12 Sak 236/16 Møtestart for møtene 27. februar, 27. mars, 7. juni, 16. oktober og 4. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 236/16 Saksutredning Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Møteplanen legges fram for fylkesrådet til behandling. Saksopplysninger fakta Det er utarbeidet slikt forslag til møteplan for møter i fylkesrådet for Måned Januar 23. Februar Mars April * Mai 3.* Juni 7.* Juli August 21. September Oktober November Desember betyr møte er på en onsdag Møtestart for møtene 27. februar, 27. mars, 7. juni, 16. oktober og 4. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl 9.00.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 237/16 Fremtidsrettet campingnæring i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 237/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Campingnæringen er viktig for å øke den lokale og regionale verdiskapingen i Hedmark. Fylkesrådet ser det som positivt at det samarbeides på tvers av fylker for å gjøre næringen mer konkurransedyktig. Samarbeid og profesjonalisering kan gi bedre inntekstgrunnlag. Prosjektet er godt forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer og årets handlingsprogram. Fylkesrådet bevilger Norsk Turistutvikling AS, Fåberggt. 153 B, 2615 LILLEHAMMER, Org.nr: tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Midlene gis som bagatellmessig støtte. Tilskuddet gjelder for perioden til Fylkesrådet presiserer at medfinansiering ikke automatisk medfører medfinansiering for eventuelt videreføring av prosjektet i Særvilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes aktivt med å få med flere campingbedrifter i nettverket, og at bedrifter fra alle regioner i Hedmark blir invitert til å delta.

15 Sak 237/16 Vedlegg: - Søknad Regionalforvaltning - Milepælsplan Sluttrapport - Bedriftsinndeling for fylker Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

16 Sak 237/16 Saksutredning Fremtidsrettet campingnæring i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Prosjektet er et nasjonalt utviklingsprosjekt for campingnæringen. 43 campingbedrifter fra store deler av landet har deltatt i et bedriftsnettverk, støttet av Innovasjon Norge. Prosjektperioden er over og det søkes nå om midler til et nytt prosjekt med fokus på kompetanseheving, opplevelser, reiseruter og møtearenaer for campingnæringen. Bedriftene som er med i prosjektet har god posisjon i bransjen, både omsetnings- og lønnsomhetsmessig. Nettverket omfatter fylkene Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold, Østfold, Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Telemark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Flere av fylkeskommunene har svart at de er positive til å støtte prosjektet. I prosjektet skal det jobbes for at campingnæringen skal ha en møteplass og arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving som kan heve hele bransjens attraktivitet, samarbeid med lokale samarbeidspartnere, samt kunne knytte til seg FoU-miljøer for å få mer markeds- og produktkunnskap. I prosjektet søkes det om støtte tilsvarende kr ,- pr. bedrift i fylket (kr for år 2016 og kr for år 2017). Det er i dag med fire bedrifter fra Hedmark som ønsker å delta i den nye satsingen. Det er en ambisjon å få flere campingbedrifter i fylket til å delta i prosjektet, for å skape felles møtearenaer og kompetanseheving for en samlet campingnæring. Dette vil på sikt bidra til produkt- og standardheving av campingnæringen som helhet, og vil gagne øvrig reiselivsnæring samt tilhørende næringsliv. Innledning og bakgrunn Campingnæringen har hatt en god utvikling i Hedmark. I følge tall fra SSB har camping og hytter økt med 16 % i 2016, sammenlignet med året før. Den prosentvise økningen i Hedmark er godt over landsgjennomsnittet. Campingbedriftene ansees som gode motorer for å øke den lokale og regionale verdiskapingen. Samfunnsmessig vil det være positivt at campingnæringen jobber markedsorientert og blir økonomisk robuste. Innovasjon Norge opplyser at hos flere og flere av bedriftene er bærekraft en viktig strategi i egen bedriftsutvikling.

17 Sak 237/16 Kilde: Innovasjon Norge oktober 2016 basert på SSB tall. Saksopplysninger fakta Prosjektet og søknaden ble presentert for reiselivsrådgivere i fylkeskommunene i Østlandsnettverket Reiseliv 7. september i Oslo. Prosjektorganisering Samarbeidet omfatter ca. 40 campingbedrifter fra hele Norge. NHO Reiseliv avd. camping er prosjektansvarlig og Norsk Turistutvikling har prosjektledelsen v/ prosjektleder Kjell O. Solbakken. Norsk Turistutvikling AS er et konsulentselskap med kompetanse innen rådgivning og reiseliv. Rådgiverne i selskapet er godkjent av Innovasjon Norge som prosessleder/veileder i reisemålsutvikling og utvikling av bærekraftige reisemål. Selskapet jobber også med Miljøfyrtårn, Green Key og Universell Utforming. NHO Reiseliv er en viktig samarbeidspartner i prosjektet og bidrar med faglig bistand til pressetiltak, distribusjon av informasjon, møtelokaler, faglig rådgivning og oppfølging. Styringsgruppen består av én representant fra hver av de fire regionale gruppene for campingbedriftene, samt én representant fra NHO Reiseliv. Fra Hedmark er det pr. i dag med fire bedrifter som ønsker å delta i det nye utviklingsprosjektet: Grimsbu Turistsenter, Grimsbu/Folldal Mjøsa Ferie og Fritidssenter, Brumunddal Sanngrund Servering & Overnatting, Skarnes

18 Sak 237/16 Steinvik Camping, Moelv Det er en ambisjon å få med flere campingbedrifter fra Hedmark. Antall bedrifter kan derfor øke. Aktiviteter 1. Gjennomføre regionale, nasjonale og evt. internasjonale møter og studieturer. I tillegg gjennomføre årlig campingkonferanse. En nasjonal konferanse er planlagt 22. november på Lillehammer ( 2. Gjennomføre gjesteundersøkelser for å få oppdatert kunnskap om gjesters opplevelser av campingprodukter, samt hvilke produkter og tjenester gjestene etterspør. Omstille næringen til å ta et større internasjonalt potensial. 3. Rundreiseforslag med bookbare pakker for norske og utenlandske turister for å styrke konkurransekraften for den enkelte bedrift, for næringen og for lokale og regionale samarbeidspartnere. 4. Tilrettelegge for samarbeid med aktuelle tilbydere i nærområdet av bedriftene for å øke attraktiviteten ved produktet og den lokale verdiskaping. 5. Utgivelse av den årlige campinganalysen. Økt fokus på campingturismens økonomiske betydning både regionalt og i de ulike landsdeler, samt markedsutviklingen. 6. Oppmuntre til miljøsertifisering av bedriftene. 7. Kurs- og kompetansetiltak hvor det vil fokuseres på hvordan bedriftene kan få et bedre produkt mht. universell utforming for å gi denne målgruppen et bedre tilpasset produkt. 8. Opprettelse og oppdatering av nettside som informasjonskanal. 9. Innlede kontakt og samarbeid med FoU-miljøer. Resultat Resultatet av prosjektet vil være økt attraktivitet og omdømme utad, flere gjestedøgn og økt lønnsomhet for campingbedriftene, samt et styrket samarbeid med næringsliv og andre aktuelle aktører lokalt, regionalt og nasjonalt. Kostnadsplan Tittel SUM Forskningssamarbeid Gjesteundersøkelse på campingplassene Konferanse og felles nettverkssamling Kurs-/kompetansetiltak Miljøsertifisering Møteservering/øvrig utlegg Nyheter til presse Nyheter/oppdateringer til bedriftene

19 Sak 237/16 Prosjektledelse Regionale møter Regnskap Reisekostnader (NTU/eksterne) Rundreiseforslag/pakkete ring Service/individuell oppfølging deltakerbedrifter Øvrige tiltaksoppgaver Årsrapport for campingnæringen Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Hedmark fylkeskommune * Egne midler/kontanter fra campingbedrifter Egne midler/reisekostnader fra campingbedrifter Egeninnsats arbeid - campingbedrifter NHO Reiseliv avd. Camping Øvrige fylkeskommuner Sum finansiering *Fordelt over to år, derav kr ,- for 2016 og kr ,- for Vurderinger Prosjektet omfatter nettverksbygging, kompetanseheving og informasjon ut til kunden og er rigget på en måte som vil kunne bidra til utvikling av en hel bransje satt i system i et nasjonalt prosjekt. Vedlagte milepælsplan for gir inntrykk av å være god og logisk oppfølging av tidligere satsinger. Offisiell overnattingsstatistikk kan vise til en økning på gjestedøgn innen segmentet camping og hyttegrend i Hedmark fra 2015 til Det er derfor viktig å videreutvikle denne delen av den kommersielle besøksnæringen. Et godt campingprodukt vil bidra til gjenbesøk, både hos den enkelte campingplass og i Hedmark generelt. Prosjektet vil for øvrig kunne bidra til å nå målsettingen i Plan for Opplevelsesnæringen i Hedmark på flere punkter. Planen ønsker å støtte opp om arenaer for samhandling som stimulerer til vekst i næringen. I Handlingsprogram 2016/2017 under innsatsområde 1: Kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling og innovasjon, er campingnæringen som ressurs trukket frem som et tiltak. I det ligger å øke kunnskapen om salg, pakking og distribusjon. En måte å oppnå verdiskaping på er å samarbeide med andre campingbedrifter, og benytte lokale tilbud i egen markedsføring.

20 Sak 237/16 En forutsetning for et godt nettverk er at mange bedrifter er med og gjør en innsats. Det forventes derfor at prosjektet jobber målrettet med å innlemme flere bedrifter fra Hedmark i nettverket. Ambisjonen må være flere campingbedrifter fra alle regionene. Prosjektet bør sees i sammenheng med det øvrige arbeidet som pågår innenfor de etablerte destinasjonsselskapene. Det anbefales at prosjektet oppretter dialog med lokale destinasjonsselskap, og at det samarbeides med disse. Støtte vil i dette tilfellet gis til et foretak som i denne sammenheng utøver økonomisk aktivitet. Prosjektet dreier seg om å spre kunnskap, skape nettverk og profilere campingnæringen på vegne av interessegruppen. Tiltaket vil komme mange aktører i regionen til gode, og tiltaket kan støttes av fylkeskommunen så lenge reglene for bagatellmessig støtte overholdes. Støtten gis dermed som bagatellmessig støtte. Tiltaksmottaker er ansvarlig for at de ikke har mottatt slik støtte de tre siste år, ut over taket for slik støtte tilsvarende euro. Konklusjon Lav kronekurs og stadig forbedrede reiselivsprodukter har gitt positive resultater for reiselivet i Hedmark i år. Campingnæringen er en viktig del av det totale reiselivstilbudet for turister og tilreisende. Med riktig satsing har campingnæringen potensial for fremtidig vekst. Undersøkelser viser at næringen gir stor overrisling til andre næringer. Prosjektet kan bidra til å opprettholde og heve reiseopplevelsen lokalt og regionalt for gjestene, noe som igjen vil ha en positiv effekt på Hedmark sitt omdømme som en attraktiv reiselivsdestinasjon. Gjennom samarbeid med opplevelses- og aktivitetsbedrifter, lokale matprodusenter og andre lokale småskalabedrifter, kan campingnæringen bidra til økt verdiskaping. Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom næringen samarbeider om å løse oppgaver og utveksle erfaringer. Fylkesrådet går derfor inn for å støtte prosjektet med det omsøkte beløp på kr ,-. Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes aktivt med å få med flere campingbedrifter i nettverket, og at bedrifter fra alle regioner i Hedmark blir invitert til å delta.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 238/16 Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 238/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden fra 7Sterke om kr i tilskudd til det toårige prosjektet «Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen.» Avslaget begrunnes i følgende: Hedmark fylkeskommune og staten bruker allerede mye virkemidler inn i Omstillings- og byregionprogramma for Kongsvinger/Glåmdalsregionen, og fylkesrådet har også bevilget tilskudd til et lignende prosjekt som Høgskolestiftelsen i Kongsvinger skal gjennomføre. Det vurderes derfor at det omsøkte prosjektet enten kan finansieres gjennom disse programma, eller at den virksomheten som beskrives i søknaden kan gjennomføres i regi av disse programma eller i eksisterende prosjekter. Vedlegg: - Søknad av om støtte til prosjektet «Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen» med vedlegg «Utviklingsprosjekter» - Fylkesrådssak 184/16 «Regional medfinansiering, Omstillingsprosjekt Glåmdalsregionen » - Fylkesrådssak 148/16 «Kompetansebasert næringsutvikling skreddersøm», tilskudd til Høgskolestiftelsen i Kongsvinger

22 Sak 238/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 238/16 Saksutredning Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Industriforeningen 7Sterke søker om finansiering av prosjektet «Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen». De har tidligere gjennomført et 4-årig prosjekt «Økt innovasjonskraft i Glåmdalen» med fylkeskommunal medfinansiering. Prosjektet skal oppnå økt innovasjonskraft og samarbeid i industri og næringslivet/kommuner gjennom innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og økte FoU-aktiviteter. Til forskjell fra tidligere retter dette prosjektet seg nå også mot bedrifter utenfor nettverket 7Sterke, og mot kommuner. Fylkesrådet ønsker ikke å finansiere dette prosjektet. Dette fordi fylkesrådet tidligere har bevilga store rammetilskudd til omstillings- og byregionprogramma som skal løse de samme problemstillingene som søker her beskriver. I tillegg har Høgskolestiftelsen i Kongsvinger fått tilskudd til et større prosjekt der kompetanseheving og økt FoU-aktivitet i regionen er hovedmål. Byregionprogrammet og omstillingsprosjektet deltar i dette prosjektet, og 7Sterke (søkeren) er sammen med SINTEF Raufoss Manufacturing næringslivspartnere. Innledning og bakgrunn Industriforeningen 7Sterke søker om finansiering av prosjektet «Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen». De ønsker å bygge videre på det avslutta prosjektet «Økt innovasjonskraft i Glåmdalsregionen» som av fylkeskommunen ble finansiert med kr for og kr for (avslutta sommeren 2016). Søker for disse prosjektene var industriinkubatoren «10Nye AS», som ikke eksisterer lenger. All inkubatorvirksomhet i regionen er nå samla i K+ som drives av Hedmark kunnskapspark. Dette skjer som en del av omstillingsprosjektet for Glåmdalsregionen. I det tidligere innovasjonsprosjektet er det gjennomført 12 omfattende FoU-prosjekter i 11 bedrifter, med alt fra innføring av LEAN i flere bedrifter til verdistrømsanalyser og konkret satsing på nye produkter. Det foreligger ikke tall for hva dette innebærer i nye arbeidsplasser. Det foregår mye arbeid knytta til omstilling i Glåmdalsregionen, da det nå er 1200 færre arbeidsplasser i regionen enn i Hedmark fylkeskommune har bevilga totalt kr 6,5 mill. til omstillingsarbeidet i regionen for (kr 5 mill. fra omstillingsprogrammidlene og kr 1,5 mill. fra ordinære regionale utviklingsmidler). Regionen har omstillingsstatus, noe som innebærer at kommunene tilføres ekstraordinære ressurser for å løse de strukturelle utfordringene innen næringslivet (dette er utførlig beskrevet i FR-sak 184/16).

24 Sak 238/16 Kongsvinger/Glåmdalsregionen deltar også i Byregionprogrammet, og har fått en regional medfinansiering for fase 2 på kr Prosjektmålet er her en netto vekst i antall arbeidsplasser på minst 100 pr år. I tillegg har fylkesrådet innvilga kr 1 mill. til Høgskolestiftelsen i Kongsvingers prosjekt «Kompetansebasert næringsutvikling skreddersøm». Dette er et 3-årig utviklingsprosjekt der det skal utvikles kurs og studier for næringslivet, og det omfatter også ei satsing på økt FoUvirksomhet i regionen. 7Sterke og SINTEF Raufoss avd. Kongsvinger er med i prosjektet som næringslivspartnere. Byregionprosjektet og omstillingsprosjektet ved K+ deltar også i dette prosjektet. I finansieringssaka for omstillingsprosjektet er det tatt inn som et vilkår at Omstillingsprosjektet og By- og regionprogrammet samordnes. Saksopplysninger fakta 7Sterke søker om et tilskudd på kr for perioden Foreningen skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM), som er majoritetseier av tidligere 7Sterke AS, nå SRM Kongsvinger AS, og Tretorget AS. Det er vist til formelle samarbeidsavtaler med disse, og også med næringshagene og Hedmark kunnskapspark (K+), men disse avtalene er ikke lagt ved søknaden. Det vises også til et samarbeid med kompetansemeklingsordninga og Innovasjon Norge. I prosjektet skal det gjennomføres følgende aktiviteter: 1. Møter mellom industribedrifter, kommuner og SRM/andre kompetansemiljøer for kartlegging av innovasjons- og utviklingsmuligheter og kompetansebehov 2. Kurs og seminarer, herunder det årlige Industriforum 3. Workshops for å identifisere mulige prosjekter innen FoU, samarbeid, få fram synergier Til forskjell fra de tidligere prosjektene omfatter målgruppa nå alle bedrifter, ikke bare 7Sterkes medlemmer. Prosjektet vil arbeide mot vareproduserende bedrifter, bygg- og anleggsbedrifter og offentlige selskap/kommuner. Det vises i søknaden til at arbeidsmåtene kurs/seminarer og workshops er nye for dette prosjektet. Hovedmålet med prosjektet er å: «Øke innovasjonskraft og samarbeid i industri og næringslivet/kommuner gjennom innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og økte FoU-aktiviteter» Det er satt opp følgende delmål: 1. Etablere 8 innovasjons-/utviklingsprosjekter/effektivisering (Lean) med bruk av offentlige virkemidler 2. Heve kompetansen relatert til FoU av bedrifter og kommuner

25 Sak 238/16 3. Prosjektet skal initiere nettverksaktiviteter som kan skape samarbeidsprosjekter mellom industribedriftene i regionen og samarbeid med andre bedrifter/klynger utenfor regionen Det er ikke satt opp egne krav til resultater for prosjektet (resultatene er de samme som måla). Prosjektet vil gjennom sitt arbeid bidra til følgende effekter: - Flere bærekraftige kompetansearbeidsplasser - Opprettholde eksisterende arbeidsplasser - Gi bedrifter og kommuner økt kompetanse, effektivitet og konkurransekraft - Bedre samarbeid og godt arbeid sett over tid for å få gode innovasjonsprosjekter og resultater SRM-Kongsvinger AS skal ha prosjektledelsen ved daglig leder Morten Herud, mens det foreslås at styringsgruppa ledes av Trond Hagerud fra 7Sterke. Budsjett og finansiering Det er i søknaden satt opp følgende kostnader: Kostnadsbudsjett Tittel SUM Arrangement som skal heve FoU kompetansen Bygge nettverk med andre kompetansemiljøer Egne timer industribedriftene Innkjøp av tjenester 1:1 møter med bedriftene Workshop for bedriftene Sum kostnad Det mangler timetall/-kostnader i budsjettet. Kostnadene er tenkt finansiert slik: Finansieringsplan Tittel SUM 7sterke Egne timer/egeninnsats Hedmark Fylkeskommune Sum finansiering Det er i søknaden lagt inn 50 % egeninnsats. Søkerne har i forkant av innsendinga av endelig søknad fått tilbakemelding om at egeninnsats maksimalt kan utgjøre 20 % av kostnad/finansiering.

26 Sak 238/16 Vurderinger Med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser over mange år har Kongsvinger/Glåmdalsregionen oppnådd en høyst nødvendig omstillingsstatus. I perioden hadde Kongsvinger slik status alene, mens det nå er hele regionen som har denne statusen. Fra og med 2015 er arbeidet organisert slik at all aktivitet administreres av K+ på Kongsvinger. Det var forutsatt at 7Sterke skulle være en del av dette arbeidet etter at de tidligere har vært ansvarlige for arbeidet i Industriinkubatoren, men de har valgt å la være å delta. Fylkesrådet ser at det er nødvendig med et videre arbeid innen kompetanseoppbygging og satsing på FoU-aktiviteter innen næringslivet i Glåmdalsregionen, slik det legges opp til i denne prosjektsøknaden. Fylkesrådet mener likevel at dette skal gjøres innenfor de bevilgningene som allerede er gitt til omstillingsarbeidet, By- og regionprogrammet og Høgskolestiftelsen. Dette både fordi slike prosjekter bør koordineres gjennom omstillingsprosjektet/byr, og fordi det allerede er gitt store bevilgninger til omstilling i næringslivet. Prosjektet som Høgskolestiftelsen skal gjennomføre har også likhetstrekk med det omsøkte Innovasjonskraft-prosjektet. 7Sterke henvises derfor til å få finansiert sitt arbeid innenfor omstillingsprosjektet dersom de der ønsker å prioritere dette prosjektet. Når det gjelder søknaden slik den foreligger har den noen mangler. Det er ikke lagt ved samarbeidsavtaler med de aktuelle aktørene, og det er derfor ikke mulig å vurdere hvordan arbeidet er tenkt fordelt mellom f.eks. næringshagene og dette prosjektet. Det opereres med 50 % egne timer/egeninnsats i finansieringa, mens det i utlysinga av støtteordninga sies klart at det maksimalt kan være 20 % egeninnsats. Søker fikk også beskjed før søknadsfristen om at det maksimalt kan settes inn 20 % egeninnsats. Timesats og antall timer er ikke oppgitt, slik at det ikke kan vurderes om timesatsen kan godkjennes. De oppsatte mål og resultater kunne vært mer konkrete, og det hadde vært særlig interessant å se hvilke resultater søkerne forventer, spesielt i form av hvor mange nye arbeidsplasser prosjektet vil føre til. Det er ikke bedt om innsending av nye opplysninger, da fylkesrådet mener at et slikt prosjekt bør finansieres og/eller drives via eksisterende programmer/prosjekter. Prosjektet er noe forskjellig fra det som er drevet fra sommeren 2016, men det kan også vurderes som en forlengelse av dette. Regelverket for de regionale utviklingsmidlene sier at et prosjekt kan støttes i maksimalt fem år. Ved ei eventuell innvilging av søknaden måtte det gjøres ei grundigere vurdering av om dette er et nytt prosjekt eller ei forlenging av det tidligere. Da det innstilles på avslag er det ikke gjort noen vurdering av søknaden opp mot statsstøtteregelverket.

27 Sak 238/16 Konklusjon Fylkesrådet ønsker ikke å støtte søknaden fra industriforeningen 7Sterke om tilskudd til et nytt prosjekt «Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen». Dette fordi prosjektet vurderes å falle inn under omstillings- og annet arbeid som gjøres i regionen for å skape nye arbeidsplasser, og som fylkeskommunen har bevilget tilskudd til allerede.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 239/16 Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 239/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring av planstrategiarbeidet. Flere problemstillinger er trukket fram og grundige vurderinger er gjort, men utfordringsbildet kunne i større grad vært tydeliggjort og samlet i et eget kapittel. Det er positivt at kommunen deltar i det gode og viktige arbeidet med en næringsstrategi for Kongsvingerregionen Dette gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle kommunens næringsliv. Arbeid med kulturminner er sektorovergripende og kan med fordel innarbeides på flere nivå. Dette gjelder særlig utvikling av Svullrya som tettsted. For å videreføre arbeidet med rekruttering av nye innbyggere, foreslår fylkesrådet at det som en del av samfunnsdelen utarbeides en egen boligstrategi, tilpasset framtidens boligbehov i Grue. Vedlegg: - Utkast kommunal planstrategi Grue kommune - Uttalelse fra rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF). Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 239/16 Saksutredning Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Hjemmel/ referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT- sak 12/16. Innledning og bakgrunn Vi viser til brev mottatt fra Grue kommune med vedlagt høringsutkast til kommunens planstrategi med høringsfrist I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 framgår det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Videre står det: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden». For å få oversikt over sentrale utfordringer i samfunnsutviklingen og oppnå prioriterte mål, er det viktig med en god kobling mellom de nasjonale forventningene presentert av regjeringen, regional planstrategi og de kommunale planstrategiene. Saksopplysninger fakta Innledningsvis starter planstrategien med en gjennomgang av bakgrunn og lovforankring for planstrategiarbeidet. Det vises videre til framdrift for strategiarbeidet og prosess for planarbeidet. Deretter gjennomgås overordnede føringer på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg er det en kort oppsummering av utvalgte samhandlingsarenaer/prosjekter, samt planstruktur og status for kommuneplanen, delplaner og temaplaner. Kommunen trekker frem befolkningsutvikling og -sammensetning, omstillingsevne og utviklingsog innovasjonsfokus som viktige utfordringer. Blant annet er befolkningsutviklingens innvirkning på kommuneøkonomien tallfestet i tabell. Med utgangspunkt i nasjonale forventninger til samfunns- og tjenesteutvikling, har kommunen valgt å vurdere hvordan disse kan ivaretas gjennom eksisterende eller nye planer. Oppbyggingen av planstrategien følger hovedsakelig temaene i de nasjonale forventningene. Avslutningsvis er det laget en oppsummering og anbefaling over kommunens planbehov framover. Det anbefales at det gjøres en revidering av samfunnsdelen i løpet av planperioden. Arealdelen vil ikke bli revidert, men detaljplaner og reguleringsplaner vil bli benyttet om det er behov for endringer i enkeltområder. En oversikt over eksisterende planstatus og planstruktur, og et nytt forslag til dette ligger i eget vedlegg. Fylkesrådet viser for øvrig til egen uttalelse fra rådet for likestilling for funksjonshemmede, som ligger ved saken som eget vedlegg.

30 Sak 239/16 Vurderinger Generelt Planstrategien har en god innledning med bakgrunn og lovforankring av planstrategiarbeidet. En del viktige problemstillinger er trukket fram og noen grundige vurderinger er gjort. Dokumentet har en god oppbygging, men innholdet samsvarer ikke alltid med det som forventes å finne ut fra overskriftene. Det vil forenkle dokumentets lesbarhet om en beskrivelse av utfordringene ble lagt inn under utfordringskapittelet. I utfordringsbildet fokuserer Grue kommune i stor grad på folketall. For å få en bedre oversikt bør dette utvides til å si noe om befolkningssammensetningen, innvandrerandel i befolkningen med mer. Dette vil gi et bedre bilde av blant annet fremtidig bolig- og omsorgsbehov. Planstrategien viser til at administrativ og politisk ledelse må arbeide med innovasjons-, rekrutterings- og utviklingsarbeid for å øke tilflytting og attraktiviteten. Det er flere viktige forhold som må vurderes, når det skal avgjøres hvilke tiltak som må til for å bygge opp under ønsket befolkningsvekst. Blant annet er det nødvendig å se på hvordan fødselsoverskuddet og tilflyttingen er. I det videre arbeidet med samfunnsdelen vil det være for eksempel være nyttig å se på hvor tilflytterne kommer fra, om tilflyttingen skyldes arbeidsinnvandring, flyktninger eller innenlandsk tilflytting og om hvem som flytter ut og til hvor. I denne sammenhengen er det viktig å synliggjøre hvordan kommunen vil bruke potensialet som ligger i bosetting av nyankomne flyktninger og innvandrere, for å dekke behovet for befolkningsutvikling i kommunen. Videre er det viktig å se på om det har skjedd noe nytt de siste årene, som gir et annet utfordringsbilde enn det som lå til grunn for den forrige samfunnsdelen til kommuneplanen. Kanskje er det noen utfordringer og muligheter som kan prioriteres framfor andre? Kommunen bør vurdere hva det er ved her-og-nå-situasjonen, som er relevant å legge til grunn for det fremtidige planarbeidet. Næring Kommunen viser til utvikling og vekst først og fremst innenfor privat næringsliv. Det kan også være interessant å se på offentlig sektor. En utvikling mot en aldrende befolkning kan for eksempel tilsi et behov for flere ansatte i innenfor helse- og omsorgssektoren. Samtidig er det en utvikling mot økt innovasjon (teknologisering) i offentlig sektor. Dette kan føre til at det faktiske behovet for arbeidsplasser ikke nødvendigvis øker, men at det vil være behov for annen type kompetanse. Det er positivt at kommunen ser på seg selv som en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion i det viktige arbeidet med en næringsstrategi for Kongsvingerregionen En kort drøfting av hovedstrategiene i denne kunne vært et godt utgangspunkt for videre vurderinger. Blant annet kan det være nødvendig å se på om det skal brukes ressurser på å arbeide med andre næringsområder som ikke omfattes av den regionale, eller om vekten skal legges på prioriteringene i den regionale næringsstrategien. Folkehelse Planstrategien viser til vedlagt oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Grue har blant annet en stor andel uføre, pensjonister og andre som står utenfor arbeidsmarkedet. I det videre arbeidet med samfunnsdelen blir det viktig at folkehelseutfordringene drøftes og deretter følges

31 Sak 239/16 opp tverrsektorielt. Fylkesrådet vil i denne sammenhengen peke på betydningen av en tilnærming preget av å tenke helsefremmende i tillegg til forebyggende. Tettsteds- og boligutvikling Kommunen viser til Glåmdalens positive bostedsattraktivitet, men med en lav etterspørsel etter boliger gjennom mange år. Det er nå en økende interesse for seniorleiligheter og bygging av to- og firemannsboliger i sentrum av Kirkenær. Kommunen har jobbet med dette, som en del av prosjektet med rekruttering av nye innbyggere. For å videreføre arbeidet, bør det som en del av samfunnsdelen utarbeides en egen boligstrategi, tilpasset framtidens boligbehov i Grue. I en eventuell strategi bør kommunen drøfte sin egen tilretteleggerrolle ut over det å utvikle arealplaner. Erfaring fra andre kommuner viser at et kommunalt engasjement i offentlig/privat samarbeid om boligutviklingen, kan være avgjørende for å sikre tilgang på et tilpasset tilbud av gode sentrumsnære boliger framover. Det vises til lokal tilpasning av «Hamarøymodellen» og samarbeid med Husbanken slik f.eks. Engerdal, Tolga og Ringsaker har gjort her i Hedmark. Det er positivt at kommunen setter stedsutvikling på Svullrya, som et naturlig senter på Finnskogen, på dagsorden. Fylkeskommunen vil søke å bidra i dette arbeidet gjennom veiledning og koordinering av mulige ressurser og kompetanse som kan tilfalle arbeidet (ref. tilsagn om regionale utviklingsmidler for 2016). Kulturmiljø og kulturminner Kulturmiljøer og kulturminner bidrar til identitet, tilhørighet, opplevelse og verdiskaping, og kunne vært nevnt i Grues planstrategi. Kulturarv utgjør en viktig ressurs med stor betydning for kommunens innbyggere og omgivelser, og som grunnlag for verdiskaping i bred forstand. Kulturminner og kulturarv er en viktig kvalitet i samfunnsutviklingen og er med på å understreke Grues identitet som kommune. Arbeid med kulturminner er sektorovergripende og kan med fordel innarbeides på flere nivå. Dette gjelder områder som klima, barn og unge, og særlig utvikling av Svullrya som tettsted. Fylkesrådet mener at kommunen kan ha nytte av et tettere samarbeid med fylkeskommunen på kulturminnefeltet. Planbehov Planstrategien inneholder en oversiktlig oppsummering og anbefalinger avslutningsvis. Det konkluderes med at det anbefales å igangsette en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i løpet av planperioden, noe fylkesrådet støtter. I oppsummeringen nevnes at større planprosesser ikke settes i gang uten innleid fagkompetanse. Det er forståelse for at dette kan være nødvendig, men da blir det viktig å legge ekstra vekt på å sikre et godt internt samarbeid og forankring av planarbeidet, særlig med revisjon av samfunnsdelen. Grue kommune legger i stor grad opp til interkommunalt samarbeid, blant annet ut fra argumentet om begrensede ressurser til å utarbeide egne kommunale planer. Fylkesrådet mener at dette er en riktig vurdering ettersom kommunen har en anstrengt økonomi, og fordi det er viktig å se hele regionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion under ett.

32 Sak 239/16 En oversikt over eksisterende planstatus og planstruktur (pkt. 6.3) og nytt forslag til denne (pkt.6.4), bør ha en forklarende tekst som tydeliggjør de sammenhenger, valg og prioriteringer som gjøres. Konklusjon Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring av planstrategiarbeidet. Flere problemstillinger er trukket fram og grundige vurderinger er gjort, men utfordringsbildet kunne i større grad vært tydeliggjort og samlet i et eget kapittel. Det er positivt at kommunen deltar i det gode og viktige arbeidet med en næringsstrategi for Kongsvingerregionen Dette gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle kommunens næringsliv. Arbeid med kulturminner er sektorovergripende og kan med fordel innarbeides på flere nivå. Dette gjelder særlig utvikling av Svullrya som tettsted. For å videreføre arbeidet med rekruttering av nye innbyggere, foreslår fylkesrådet at det som en del av samfunnsdelen utarbeides en egen boligstrategi, tilpasset framtidens boligbehov i Grue.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Elise Bringslid SAK 240/16 Hamar kommune - Høring - Planprogram for kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel Saksnr.: Utvalg Møtedato 240/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hamar kommune er viktig for hele innlandet som et vekstkraftig regionalt senter. Hamar kommune står foran en utvikling hvor store samferdselsprosjekter forventes å gi vekst og endring, utfordringer og muligheter, og hvor «grønt skifte» skal være et gjennomgående tema. Fylkesrådet ser ut fra dette kommunens behov for å igangsette arbeidet med revisjon av kommuneplanen. 2. Fylkesrådet ser behov for samarbeid på tvers av kommunegrenser for å sikre en bærekraftig byutvikling, og vil bidra til et arbeid gjennom utvikling av en langsiktig bolig, areal- og transportstrategi for Hamar byområde. Dette bør igangsettes så snart ny jernbanetrase gjennom Hamar er avklart 3. Denne strategien bør deretter legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. 4. Fylkesrådet merker seg positivt at det vil bli fokus på klima og næring i planarbeidet, og at folkehelseperspektivet er godt tverrsektorielt forankret. 5. Fylkesrådet slutter seg til kommunens ønske om å la hovedtrekkene i sin langsiktige arealstrategi fortsatt ligge fast, med vekt på: fortetting med kvalitet, sentrumsutvikling, klima, transport og at Hamars kontakt med Mjøsa skal styrkes. 6. Fylkesrådet fraråder at kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, kommunedelplan for Sentrum og kommunedelplan for Sørøstre bydeler oppheves. En opphevelse av Kommunedelplan for kulturminner er i strid med nasjonal og regional satsing på kulturminnefeltet, som departementet og direktoratet har satt i gang som

34 Sak 240/16 oppfølging av Stortingsmelding 35. ( ) Framtid med Fotfeste. Fylkesrådet oppfordrer kommunen til å utvide KDP for kulturminner til å omfatte hele kommunen. 7. Fylkesrådet oppfordrer kommunen til at kulturarvens sentrale posisjon med maktsentrum på Åker, Hamarkaupangen, jernbanehistorien og byplanen blir en aktiv del av kommuneplanen og blir vektlagt som en viktig ressurs i utviklingen av byen. 8. Fredete kulturminner og miljøer samt anlegg under fredning bør avmerkes på plankart med hensynssone d) sosikode 730 (for de fredete) og c) sosikode 570 (for de under fredning) og gis bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelser som sikrer god forvaltning av fredete kulturminner og de middelalderske kirkestedene må innarbeides i kommuneplanen, i samsvar med Riksantikvarens uttalelse og Lov om kulturminner. 9. Fylkesrådet ber om at det i arealdelen legges plankrav for byggetiltak som omfattes av Hamarkaupangen, både for å ivareta kulturarven og for å tilstrebe likebehandling i saksbehandlingen for området, ref. PLBL Vedlegg: 1. Høringsbrev: Høring og offentlig ettersyn av planprogram for kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel og varsel om oppstart av arbeidet med den nye kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 2. Forslag til planprogram for kommuneplan med samfunnsdel og arealdel 3. Kunnskapsgrunnlag for planstrategien og kommuneplanen. 4. Hamar kommune Kommuneplan Planprogram for kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel Riksantikvarens merknader. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.