Hva stimulerer til helsefremming og forebygging. Per Gunnar Disch

Transkript

1 Hva stimulerer til helsefremming og forebygging Per Gunnar Disch

2 Ottawa-charteret Charteret, som ble utarbeidet og godkjent på den første Internasjonale Konferansen om Helsefremming i Ottawa, Canada i 1986, understrekes det at helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsnivåer, og med lokalmiljøet rundt oss. (21.nov. 1986)

3 De fem pilarene i charteret er Å bygge opp en sunn helsepolitikk det vil si plassere helse på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer. Å skape et støttende miljø helsefremmende arbeid skaper leve- og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse. Å utvikle personlige ferdigheter helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker. Å tilpasse helsetjenesten helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester. Jakarta-erklæringen (WHO,1997) understreker at å arbeide etter alle eller flere av disse tilnærmingene samtidig gir de mest effektive resultater.

4 Omsorgsideologier i endring Mer vekt på deltakelse og forebygging fra "servicesamfunnet" og over mot "fellesskapssamfunnet". Brukeren er ikke en kunde, men en innbygger som skal bidra til fellesskapet.

5 Helsefremmende perspektiver i offentlige dokumenter St. meld. 25( ) Mestring, muligheter og mening Rundskriv I-5/2007 Aktiv omsorg sentral del av et helhetlig omsorgstilbud St. meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Meld. St. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar NOU: Kulturutredningen 2014 Kultur og helse i nordisk samarbeid NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. OSV

6 Folkehelseloven Et viktig budskapet i Folkehelsemeldinga er: Vi skal forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få det til må vi tenke helse i alt vi gjør

7 Faktorer som påvirker helsen etableres og vedlikeholdes i stor grad utenfor helsetjenesten. Samhandling på tvers av fag og sektorer er derfor nødvendig.

8 Helsekaret Helsekaret viser noen faktorer som påvirker helsen. For å iverksette helseforebyggende tiltak må vi vite hvordan det står til med helsa i Norge, og hva som påvirker den. (Ingvild Skjetne 2015)

9 Kommunal planstrategi De nye kommunale planstrategiene bør ha et overordnet folkehelseperspektiv. Det vil si at levekårsperspektivet skal innarbeides i kommuneplaner, sektorplaner, handlingsplaner, økonomiplaner og areal- og utbyggingsplaner m. fl. Dette innebærer også at kommunens administrasjon og politiske ledelse må ta utgangspunkt i dette perspektivet i all saksbehandling.

10 Hvordan står det til med folkehelsearbeidet i kommunene Nasjonalt står folkehelsearbeidet i høyt fokus. Erfaringer viser at mange kommuner i Norge har kommet godt i gang, mens andre fremdeles strever. (Helsetilsynet 2015)

11 Kristiansand kommune Kristiansand kommune. Fokus på byplanlegging universell tilrettelegging. Livsløp «Planlegging og tilrettelegging av bydelene for å stimulere helse og levekår» Medvirkning og samarbeid Resultat ny strategi og nye muligheter. - Turveier - Badeplasser - Boområder - Skoler - Møteplasser Eksemplene finnes på i publikasjonen: Helsefremmende arbeid i Kristiansand Konklusjon Samarbeid virker

12 Seniorresursen i Porsgrunn Prosjektet Seniorressursen startet opp våren 2010 på initiativ fra kulturavdelingen i Porsgrunn kommune Kultur for eldre. Bakgrunnen for prosjektet er at vi vil få et økende antall nye pensjonister i åra framover. Mange med stort engasjement, bred fagkompetanse og stor kulturell interesse. Det er viktig å skape et nytt syn på den store eldrebølgen som kommer Visjon Seniorressursens visjon er å skape et aktivt interessefellesskap innen kultur basert på lystprinsippet.

13 Deltakelse i lag og foreninger

14 Tidligere arbeidskolleger Det er etter hvert mange lærerpensjonister i Notodden kommune. De fleste er aktive på forskjellige områder i lag, foreninger og aktivitetssenter. Det er mange muligheter for dem som ønsker å aktivisere seg.

15 Eldre som ressurs i skolen Pensjonistar vil hjelpe unge Om det kjem fleire frivillige eldre på skulene kan ein hindre at ungdomar fell utanfor, meiner Pensjonistforbundet. Kristine Askvik måndag 27. februar SLØYD: Pensjonistane Jan Sveen (framme), Ole Graastein og Erling Sveen likar seg når dei får lære bort gamle kunstar. Christoffer Kokkim

16 Familieomsorg som helsefremming Annerkjennelse Medvirkning

17 Hva sier forskningen Bedre livskvalitet (Fernadez- Ballesteros, Zamarron, & Ruiz, 2001) Lever lenger! (Lenartsson & Silverstein 2001) Hva kjenner tegner en god alderdom aktivitet og kontroll over eget liv (successful ageing) God alderdom handler om mer psykisk og fysiske muligheter det innebærer aktivitet (Rowe & Kahn, 1997) Deltakelse i hverdagsaktivitet gir bedre fysisk aktivitet (Avlund et al 2004)

18 Fysisk aktivitet I en oversiktsartikkel om forskning knyttet til fysisk aktivitet og eldre, fremhever Peter Hjort (2000) de store helsegevinstene ved å være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet reduserer sykelighet, fremmer mental og fysisk helse, samt øker funksjonsdyktigheten. Fysisk aktivitet har ved å fremme helse og forebygge sykdom en primær forebyggende effekt. Aktivitetsnivået varierer med alder, inntekt og utdanning, der folk med lav utdanning eller lav inntekt er mindre aktive enn andre. I tillegg er eldre i aldersgruppa år minst aktive hvorav 14 prosent er helt inaktive og der opplevelsen av dårlig helse er en viktig årsak

19 Sosialt nettverk og helse God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Vårt sosiale nettverk har betydning for helsa vår, først og fremst ser det ut til at det er sosial støtte som er den helsefremmende faktoren

20 Helse Aktive eldre pleier helsa på nett Yngre aldersgrupper er mer aktive enn de eldre på nett, også når det gjelder e-helsetjenester. Men de eldre blir ikke akterutseilt tvert i mot, de kommer for fullt. (Nasjonalt senter for telemedisin 2015)

21 Kosthold Dette spiser aktive eldre til middag En ny rapport viser hvilke spisevaner som går igjen hos aktive i den eldre generasjonen. Sunnhet, smak og økonomi er blant gjengangerne

22 Utdanningsprogram Gjennom kunnskap om AKTIV OMSORG skal deltakerne få økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur, aktiviteter helse og trivsel. De skal tilegne seg praktiske ferdigheter i målrettet miljøarbeid, bygge på ressurser i nettverk og lokalmiljø, og kunne samarbeide med frivillige og offentlige instanser med utgangspunkt i brukeres behov og ønsker.

23 MEN Hva med dem som ikke er aktive De eldre er en mangfoldig gruppe, akkurat som de unge er det. I den gruppen vi regner som eldre, er det mennesker med forskjellig alder, kjønn, sosial bakgrunn, kultur, helse og ikke minst forskjellige interesser. Det er derfor viktig å skape et variert aktivitetstilbud, slik at hver enkelt kan finne noe som passer for seg. Vi må ha respekt for at noen kanskje ikke ønsker å delta på aktivitetene, for alt passer ikke for alle. Alle må likevel bli sett og regnet med når man planlegger og setter sammen et aktivitetstilbud Finnes det et utenforskap vi må være oppmerksom på Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Det kan være personer som står utenfor skole- og arbeidsliv som har et svært begrenset sosialt nettverk eller som ikke opplever tilhørighet til storsamfunnet. Utenforskap er et strukturelt samfunnsproblem. Det har store konsekvenser som er til hinder for at enkelte mennesker kan leve gode liv.

24 Alle vil vi ha med Her er du viktig. Mange sitter for seg selv og venter på at akkurat du skal spørre om å delta. Barn Ungdom Voksne og Eldre trenger aktivitetsvenner. Vet du om noen som ikke er med spør!

25 Ti helseråd fra folk til folk til slutt 1. Vær deg selv 2. Godta ufullkommenhet 3. Skap gode, nære fellesskap 4. Finn likevekt mellom arbeid, hvile og lek 5. Bruk naturen som helsekilde 6. Vær raus i møte med den andre 7. Vis måtehold både med nytelser og plikter 8. Se lyst på livet 9. Tro og håp er helsekilder 10. Spis sunt og gå eller løp tur, men med måte Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Per Fugelli og Benedicte Ingstad. 2014

26 Påstand En større aktivitet blant seniorer er med på å øke potensialet i vårt velferdssamfunn!