Møre og Romsdal fylkeskommune har ei rekkje utfordringar innanfor ferjedrifta fylket. Vi kan oppsummere dei viktigaste utfordringane:

Transkript

1 notat Dato: Ref: /2015 Vedlegg til uttale statsbudsjettet 2016 Ferjedrifta Møre og Romsdal fylkeskommune har ei rekkje utfordringar innanfor ferjedrifta fylket. Vi kan oppsummere dei viktigaste utfordringane: 1. Stor auke i kontraktsprisar. Dårleg inntening over år i gamle kontraktar har ført til at eigarane stiller strengare krav til forteneste og risikodekning i nye anbodskontraktar. 2. Trafikken aukar meir ein det som var lagt til grunn for trafikkprognosane på anbodstidspunktet. Kapasiteten blir dermed sprengd og ekstrakjøp er naudsynt for å bøte på dette. 3. Fleire attståande bilar og større ferjer fører også med seg behov for tiltak på landsida. 4. Aldrande ferjeflåte, iverksetjing av nye styremaktpålagte krav er teknisk utfordrande og kostnadskrevjande for rederia. Oppdragsgivar må ta kostnadene. a. Miljø b. Universell utforming c. Tryggleik 5. Økonomiske rammer til ferjedrifta er for små i høve til behovet. Gjennom utgiftsutjamningsordninga får vi tildelt om lag 14 mill. kroner pr. samband (i 2016) medan behovet er 22 mill. kroner pr. samband. Dette gir ei underdekning på om lag 147 mill. kroner pr. år med dagens kontraktsprisar. Overføringane til ferjedrift i inntektssystemet byggjer på eit mengdeelement (antall ferjesamband) og eit priselement (i utgiftsutjamningsordninga). Mengdelement: 20 samband (Møre og Romsdal) Priselement: 14 mill. kroner pr. samband. Blir framskreve med deflatoren. Auke i produksjon som følgje av kapasitetsauke eller endringar i prisar i nye anbod utover deflatoren blir ikkje teke omsyn til i utrekninga av ramma til ferjedrift. Men legg vi ned eit samband, blir beløpet for dette trekt ut. Møre og Romsdal fylkeskommune har store kostnader knytt til strukturelle forhold som vi ikkje får kompensert i det heile i inntektssystemet slik det er utforma i dag. Heile føremålet med inntektssystemet er å jamne ut fylkeskommunane sine føresetnader for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Men når ei så stor auke i kostnadene på eit område ikkje blir teke omsyn til og kompensert frå staten, er ikkje føremålet oppfylt. Regjeringa har sagt ein vil vurdere kostnadsnøkkelen for båt og ferje i Kommuneproposisjonen for Ein bør snarast får på plass ein kostnadsnøkkel som også reflekterer dei faktiske ferjekostnadene i fylka, og vi vil sterkt be om at dette arbeidet blir prioritert slik at ny kostnadsnøkkel tek til å gjelde frå 2017-budsjettet.

2 For å illustrere tilhøve som ikkje er teke omsyn til i utrekning av ferjeramma til Møre og Romsdal, kan vil liste opp ekstrakjøp som er gjort etter Desse ekstrakjøpa er naudsynte pga. auke i trafikk og er ikkje kompensert: Samband Mill kroner Merknad Hareid Sulasund 35,3 Frå 2 til 3 ferjer grunna kapasitet Sykkylven Magerholm 9,5 Frå 100 til 120 pbe grunna kapasitet Eidsdal - Linge 2,0 Ekstraferjer sommar grunna kapasitet Nordøyane 20,0 Alternativ større ferje, men som krev nybygg av ferjekaier Indre Sunnmøre 3,5 Rasferje vintermånadane Sølsnes - Åfarnes 13,7 2 ferjer sommar grunna kapasitet Seivika - Tømmervågen 10,0 Kapasitetsauke Sum 94,0 Desse ekstrakjøpa blir ikkje teke omsyn til når ferjeramma til Møre og Romsdal blir fastsett. I tillegg har vi hatt ein formidabel prisauke på våre anbod som vist nedanfor: Samband Prosent Periode Sølsnes - Åfarnes Skjeltne - Haramsøya Brattvåg - Dryna Dette gir følgjande underdekning i ferjedrifta i perioden frå 2010: * 2015** 2016*** 2017 Rammeoverføring frå staten (løpende priser) «Grønt hefte» statsbudsjettet Forbruk nye fylkesvegferjesamband Differanse *Volda Folkestad overført frå staten til Møre og Romsdal fylkeskommune (28,8 mill. kroner) **Volda Folkestad tilbakeført til staten (29,7 mill. kroner) Beløpet i 2015 er basert på ferjemidler i utgiftsutjevningsordningen i «Grønt hefte» - 17 nye samband etter forvaltningsreformen ***Beløpet er basert på ferjemidler i utgiftsutjevningsordningen i «Grønt hefte» I utgiftsutjevningsordningen ligg det 14,2 mill. kroner pr. ferjesamband.

3 Inntektssystemet skal byggje på eit objektivt kriteriesett. I andre delar av inntektssystemet blir det teke omsyn til endringar i mengde og prisar. Konsekvens av underfinansiering av ferjedrifta Konsekvensen av underfinansieringa av ferjedrifta til fylket er at ein må ta midlar frå infrastruktursida i fylket. Dette har ført til eit dårlegare vegvedlikehald på fylkesvegnettet som igjen fører til at ein må reinvestere tidlegare enn det elles hadde vore behov for. Ferjedrifta må prioriterast fordi dette er avgjerande for næringslivsfylket Møre og Romsdal. Det er også viktig for bu- og arbeidsmarknadsregionane våre. Vegnettet Forskrift om tryggleikstiltak i tunnelar Fylkeskommunane er tildelt totalt 279 mill. kroner til oppfylling av krav i forskrift om tryggleikstiltak i tunnelar. Av dette får Møre og Romsdal fylkeskommune 47,5 mill. kroner i Det er positivt at fylkeskommunane får tilført midlar til dette formålet, men behovet er langt større enn tildelinga. Statens vegvesen har rekna på kva det vil koste å ruste opp fylkesvegtunnelane slik at krava i forskrifta, samt naudsynte «følgjekrav» etter andre forskrifter, vert oppfylt. Totalt reknar ein med at kostnaden vil bli på meir enn 900 millionar kroner. Dersom fylkeskommunen skal klare å gjere utbetringane før den forlenga fristen går ut , må det setjast av om lag 100 mill. kroner til tunnelutbetring kvart år i perioden Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje mogelegheit til det gitt våre økonomiske rammer og utfordringane vi har m.a. på ferjeområdet. Vedlikehaldsetterslep I statsbudsjettet for 2016 er fylkeskommunane tildelt ytterlegare 200 mill. kroner til opprusting og fornying av fylkesvegnettet. Over ein 10-års periode er det satt av 10 mrd. kroner til fylkeskommunane til dette formålet, men dette dekkjer på langt nær behovet. Statens vegvesen har kartlagt kva det vil koste å fjerne forfallet og gjere tilhøyrande nødvendige oppgraderingar på fylkesvegnettet, og berre for Møre og Romsdal fylkeskommune er det registrert eit samla behov på om lag 5,6 mrd. kroner (investering og drift). I 2016 er Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt 122 mill. kroner til oppgradering og fornying av fylkesvegnettet. Skredsikring av fylkes- og riksvegar Møre og Romsdal fylkeskommune er no i avslutningsfasen med skredsikringsprosjektet Røyr - Hellesylt. Vi er i gang med planlegging av skredssikringsprosjektet Indreeide - Korsmyra, og har søkt departementet om å få midlar til oppstart av dette prosjektet i Midlane til skredsikring har gått ned dei siste åra. Dette kan ikkje Møre og Romsdal akseptere. Vi har svært mange skredutsatte strekningar som må sikrast for å gi folk og næringsliv trygge vegar Forslag 2016 Riksvegar Fylkesvegar Skredsikringspotten Målsettinga er at det offentlege vegnettet skal vere skredsikra innan Denne målsettinga var oppnåeleg med en moderat auke i rammene frå No opplever vi ein nedgang i rammene, og det kan vi ikkje godta.

4 - Det er ikkje midler del større vedlikeholds/mindre investeringstiltak på bruer og ferjekaier, inkl. reserveberedskap på Molde Vestnes. - Det er ikkje midler til tiltak etter TS-inspeksjoner eller gang- og sykkelveginspeksjoner på andre ruter enn 4a - Det er ikkje midler til kollektivtiltak. Dette er alvorleg dersom vi skal utvikle TIMEkspresstraseen vidare. - E39 Betna Stormyra. Prosjektet ligg inne i Handlingsprogram og NTP. Her var det talfesta 20 mill. i 2016, og 100 mill. i Budsjettforslaget frå Regjeringa inneheld ikkje løyving. Det er behov for minimum 20 mill., og helst opp mot 50 mill. til førebuande arbeid i 2016, dersom prosjektet skal gjennomførast iht. framdrift fastsett i NTP og HP. Kultur Knutepunktordninga er lagt ned som ordning frå I Møre og Romsdal er det Molde Internasjonale jazzfestval som har hatt status som knutepunkt innanfor sin sjanger. Det er forventa at festivalen vil motta finansiering på same nivå som i 2015 også i 2016 som eit overgangsår. Etter dette er det ikkje klart kva slags kriterier som vil bli lagt til grunn for fordeling av støtte til festivalane. Det er heller ikkje klart kva slags økonomiske rammer som skal erstatte knutepunktfinaniseringa. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at økonomisk uforutsigbare rammer vil gi Molde Internasjonale Jazzfestival ein krevjande driftssituasjon i tida som kjem. Det er avgjerande med ei rask avklaring av festivalen sine økonomiske føresetnader for å kunne oppretthalde kvalitetsarbeidet som Molde Internasjonale jazzfestival står for i dag. Tippemiddelpotten til lokale kulturbygg er redusert med 32,5 mill på nasjonalt nivå. Dette betyr ein vesentleg reduksjon for Møre og Romsdal og ei halvering av tilskotspotten sidan Ein slik reduksjon vil føre til tøffe prioriteringar og venteliste på tildeling av midlar i åra som kjem. Desse midlane er viktige for å gje lokalt kulturliv eigna, gode og moderne lokalitetar og bygg. Opera og kulturhus i Kristiansund er ikkje nemnt i Statsbudsjett for Det er heller ikkje gitt signal om løyving. Tilskot til nytt opera og kulturhus er innarbeidd i fylkeskommunen sin økonomiplan. Nytt opera- og kulturhus vil gjennom sin sentrale plassering i sentrum og samlokalisering av ulike kulturinstitusjonar, gi eit løft til det lokale og regionale kulturlivet. Bygget vil også støtte opp om og videreutvikle Kristiansund som regionby. Møre og Romsdal fylkeskommune oppmodar regjeringa til å prioritere nytt opera og kulturhus i Kristiansund. I regjeringa sin tiltakspakke for sysselsetting, er det prioritert tilskot til vedlikehald av kulturhistoriske bygningar, samt nybygg og oppgradering av museumsbygg og kulturbygg. I forslag til statsbudsjett er det museums- og andre kulturbygg i Hordaland og Rogaland som er særleg prioritert i tillegg til nasjonale kulturbygg. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i denne samanhengen vise til at det er fleire potensielle prosjekt, herunder både bygg, vedlikehald og oppgradering av museums- og kulturbygg som er aktuelle for eingongstilskot i samband med sysselsettingspakkar. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

5 Sysselsetting Vedr. permitteringsreglene: Møre og Romsdal fylkeskommune vil at dagens permitteringsreglar vert endra mot spesielt utsatte næringar slik at grensa for permitteringstid for den enkelte vert utvida til 52 veker. Vi ber også om at bedriftene si lønnspliktperiode vert redusert til 5 dagar. Vi ber vidare om at reglane må gi utvida høve til å ta inn permitterte til kortvarig arbeid i eiga bedrift, utan at dette fører til tap av dagpengerettar og utløyser ny lønnspliktperiode. Vedr. attføring. Tross sterke protester vedtok Regjeringa for ett år siden å slå sammen ulike attføringstiltak og legge de ut på anbud. Konkurransen hardner til, og for å unngå at personer med nedsatt arbeidsevne blir stående utenfor arbeidslivet, må arbeidet med å få iverksatt det nye tiltaket: «Arbeidsforberedande trening» (AFT) prioriteres og bli tatt inn i statsbudsjettet for Nytt tinghus i Molde må få startbevilgning på 22 mill. kroner i Statsbygg leverte allerede i 2012 et ferdig forprosjekt for nytt tinghus i Molde, der Romsdal tingrett, Frostating lagmannsrett og Romsdal jordskifterett blir samlokalisert i et nytt og tidsmessig bygg. Utdanning/forskning Et enstemmig utdanningsutvalg sluttet høsten 2013 seg til en søknad om landslinjetilbud innen Tilkomstteknikk og Fjellsport ved Rauma vgs. Møre og Romsdal har lange tradisjoner på dette området, noe som har dannet grunnlag for flere bedriftsetableringer og et internasjonalt anerkjent miljø for fjellsport. Slik kompetanse er også svært etterspurt av næringslivet i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune ber derfor om at dette landslinjetilbudet blir prioritert i neste års statsbudsjett. Møre og Romsdal fylkeskommune er sterkt kritiske til kutt i RDA midlane og regionale utviklingsmidlar. Vi er videre kritiske til at regionale forskningsinnsats ikke får samme økning i Midt-Norge som i region Vest. Begrunnelsen er ledighet i oljebransjen. Region Midt har samme utfordringar som region Vest i denne sammenheng. Fylkesutvalet ber Stortinget auke bevillinga til Høgskolen i Bergen med 4 mill. kroner til vidareføring av desentralisert ingeniørutdanning "Undervannsteknologi - drift og vedlikehald", slik at 30 nye studentar kan tas opp i Bevillinga øyremerkes dette studiet ved Høgskolesenteret i Kristiansund.