architects buen Spejlinger i Mandalselven

Transkript

1 architects buen Spejlinger i Mandalselven

2

3 Kulturhus og utviklingsplan Nedre Malmø, Mandal

4 Perspektiv fra nordvest. Visualisering av sammenhengen mellom byen, broen og kulturhuset.

5 Vannet er til stede overalt på Nedre Malmø, i direkte nærhet og i stadige glimt mellom hus og trær. Det er kvaliteten ved denne nærheten til vannet og tilhørende aktiviteter som vi trekker lenger inn på land ved å plassere kulturhus, hotell, boliger og forretningsområder på en slik måte at alle får fullt utbytte av lyset, vannet og den sydvendte beliggenheten. Ved hjelp av den organiske sammenhengen mellom hus og uterom, mellom bebyggelser og det grønne, og ved å bruke selve kulturhuset som et landskapselement, skaper vi en helt ny og attraktiv bydel som fremstår som en naturlig forlengelse av det nåværende Mandal.

6 En del av landskabet Det nye kulturhuset åpner seg mot vannet og sollyset. Fasaden og hovedinngangen vender mot elven og Mandal på den andre siden av vannspeilet. Vi har plassert huset sentralt på tomten og helt nede ved vannet slik at Mandals eksisterende sentrum og livet omkring Mandalselva blir en så stor del som mulig av både huset og bydelen. Kulturhuset speiler seg i elven og reflekterer byens hverdagsliv. På den måten blir kulturhuset og det øvrige nybygget på Nedre Malmø en fysisk, visuell og vital del av hele Mandal. Med det grønne teppet trukket over seg, blir kulturhuset en naturlig del av det lokale landskapet, en yngre fetter til Mølleheia og Stangheia. Landskapet Landskapet i den nye bydelen bearbeides og skaper rom for både kulturhuset og et offentlig parkområde. Byen og kulturhuset forbindes Broen forbinder den nåværende byen med kulturhuset på en veldig direkte måte, slik at det blir enda mer attraktivt for Mandals innbyggere å bruke huset. Kulturhusets plassering Kulturhuset er plassert midt på tomten, med vidstrakt utsikt til sentrale Mandal på den andre siden av elven. Ansikt mot byen Kulturhusets hovedfasade vender mot byen. Husets aktiviteter blir derfor synlige fra den nåværende promenaden langs elven og inviterer innbyggerne til å vær en aktiv del av byens kulturelle tilbud. Speiling over elven Planen for Nedre Malmø tar utgangspunkt i de kvalitetene man finner Mandals gamle bykjerne. Skala og materialer danner inspirasjon for utformingen av den nye bydelen. Kulturbroen Den nye broen skaper en tydelig forbindelse mellom Mandals bymuseum i det karakteristiske hvite trehuset og det nye moderne kulturhuset på Nedre Malmø. Forbindelser Broen forbinder Mandals rekreasjonsruter på begge sider av elven, og skaper et bedre bånd mellom den nåværende byen og den nye bydelen på Nedre Malmø.

7 Fugleperspektiv over Nedre Malmø fra syd. Småbåthavnen gir liv til delen sydlige del av viften.

8 Torjusheigata Industrigata Jens Dekams vei nedkjøring til P Keiser Nicolaus gate 2.er 2.et BOLIGER 3.et Kulturfabrikken KULTURBROEN fiskeplassen gjennomseiling kyssekroken sykkel-/gangsti KULTURHUS 3.et 4.et NAV / kommune inngang kulturhus 4.et Sandskargata fremtidig utvikling utsiktspunktet bakken nedkjøring til P sportsaktiviteter restaurant varelevering BYMUSEUM park Bryggegata skulpturterrasse 4.e HOTELL 3.e inngang hotell innkjørsel nedkjøring til P til næringsområde honnørkaj 4.et innkjørsel til boligområde have nedkjøring til P 4.et 4.et amfiscene kaiplads for flytende scene 4.et 3.et 3.et NÆRING 3.et BOLIGER fremtidig utvikling 3.et 3.et promenade havnefasiliteter 2.et NÆRING 3.e 3.e båtplasser bedding N Situasjonsplan 1:2000

9 Kommune Skoler Svømmehal Aktiviteter i planen Den nye planen for tomten på Nedre Malmø gir plass til mange typer aktiviteter i det nye offentlige byrom. Attraktiv forbindelse Hovedparten av Mandals boligområder, skoler og kommunale aktiviteter ligger sør for plasseringen av den nye gangog sykkelbroen som opprinnelig ble foreslått. Dersom broen heller plasseres utenfor bymuseet, vil det skape en tettere forbindelse til øya for mange av de sentrale brukerne. Utsikt Ved å legge planen som en vifte ut mot elven, får flest mulig bygninger utsikt til vannet. De enkelte bygningsdelene forskyves ytterligere for å optimere områdets bymessige kvaliteter. En grønn vifte Fugleperspektiv fra vest. Hotellet har sitt eget uterom mellom Y ens armer. Amfiscenen nedenfor hotellet har kaiplass flytende scene. Vi har disponert området i en grønn landskapsvifte, som har en struktur som fører tankene til Mandals gamle brannveier og som alle gir utsikt og adgang til elven. Kulturhuset er en del av landskapet og ligger under en grønn og offentlig tilgjengelig bakke som strekker seg på tvers av tomten som et bånd. På de grønne flatene i viften er kulturhuset på hver side omkranset av bebyggelse som i skala og utforming passer inn sammen med Mandals bevaringsverdige hvite trehus. Også hotellet, som er nært knyttet til kulturhuset, er utformet som flere sammenbygde gavlhus etter lokal skala. Dermed sikrer vi en større sammenheng mellom Malmøsiden og Mandalssiden. Bortsett fra kulturhuset, som med sin særpregede lokale og landskapsmessige forankring signaliserer at det er byens hus, har vi gitt alle deler av bebyggelsen samme vekt. Formålet med dette er at bygningene skal danne en samlet og organisk tett, lav bydel med liv og stemning. Det er vårt mål å holde biltrafikken i bebyggelsen på et minimum. I tillegg til den vanlige adgangen til de enkelte bygningene, lager vi istedenfor ordentlige veier nye stier og snarveier, som er karakteristiske for den sammenhengende, hyggelige lille byen.

10

11 Kulturhuset sett fra elven. Restauranten integrerer kulturhuset og hotellet langs elven og får fine muligheter for uteservering.

12 12 Rom i byen 1 En flytende overgang mellom planens funksjoner sikrer en romslig bydel og øker områdets aktivitet over flere av døgnets timer. Rom i byen 2 Integrerte uterom til både boliger, hotell og næringsbygg øker aktiviteten i det offentlige rom og visker ut grensen mellom privat og offentlig. Rom i byen 3 Med utgangspunkt i Mandals nåværende bystruktur der intime byrom gir en nær og lokal stemning, skaper vår plan for Nedre Malmø mulighet til et naturlig og aktivt hverdagsliv mellom husene.

13 13 Livet ved vannet Hvis man legger hånden på tegningene med fingrene spredt ut mot elven, kan man som sagt se at vi har lagt ut området som en vifte, hvor hver del av viften representerer et bygningselement, og hvor det er grøntområder og oppholdssteder mellom alle delene. I likhet med tidligere, eller kanskje i enda høyere grad, er alt på Nedre Malmø orientert mot vannet. Planen holder fast i og forsterker dermed både bytrekkene og den organiske nærheten og utsikten til vannet, som er karakteristisk for Nedre Malmø. Å skape liv i en ny bydel handler bl.a. om å blande boliger, forretningsområder og rekreative funksjoner slik at folk og aktiviteter blandes på uforutsigbare måter. Vi har i planen vår lagt vekt på at nettopp det nære, det blandede og det organiske fremmer liv og aktivitet. Med den blandingen av vann og kultur, boliger og rekreative byområder som vi har gjort til en del av rammene for Nedre Malmø, er vi overbevist om at det lokale livet har de beste mulighetene for å blomstre.

14 A 14 C datamaskiner tidsskrifter / aviser 150m² mulighet for at lukke biblioteket fra knutepunkt informationsskranke/ billetsalg / bar teknikk kinosal 24m² 180m² musikk ungeavdeling 165m² barneavdeling 190m² C inngang kulturhus bibliotek magasin 60m² B vestibyle 460m² garderobe 24m² storsal 425m² teknisk lager 40m² bagscene felles lager 75m² B facade kan åbnes mot plassen 50m² flygel 19m² scenegarderobe skyveamfi skuespiller foaje 30m² 16m² 58m² toaletter biscene sidescene 180m² 130m² 53m² toaletter varelevering inngang restaurant renholdssentral 21m² lager varelevering felles varegård kulturhus restaurant hotell personale værelsesgang restaurant kjøkken lager vaskeri reception møterom foyer inngang hotell A værelsesgang etasje 1:

15 A datamaskiner 15 voksenavdeling C 540m² studieceller 40m² lokalsamling kunstlitteratur multimedia 43m² C Bibliotek mulighet for at lukke biblioteket fra samspillrom 128m² musikkverksted 24m² møterom 15m² B teknikk 22m² maskinrom storsal musikkverksted 24m² musikkrom 24m² møterom 15m² øvingscelle 15m² Fellesareal (-kontor) Sale + Støtteareal Kulturskole (+kontor) musikkrom 24m² øvingscelle 12m² B Galleri terrasse vestibyle 125m² billedkunst 80m² lager 8m² lager 8m² møterom toaletter 30m² 20m² nærlager 22m² kontor kontor 11m² kontor depot 8m² kontor + kulturlivsbasen kjøkken depot 12m² Fellesareal (-kontor) galleri 182m² Bibliotek Fellesareal (-kon Bibliotek Sale + Støtteareal Lager Sale + Støttearea terrasse Kulturskole (+kon Galleri Lager Fordeling av program i kulturhuset Fra vestibylen er det adgang til alle husets funksjoner. Knutepunktet er husets hjerte - her samles og fordeles alle husets aktiviteter. A Funksjonsarealer Funksjon bruttoareal fellesareal (-kontor) 40 m² bibliotek 1190 m² galleri 225 m² kulturskole (+kontor) 0 m² saler + støtteareal 1485 m² sum 4520 m² 2. etasje 1:500 ca. bruttovolum BTV m³

16 16

17 17 kulturhus felles varegård restaurant hotell Adgang Det er adgang til kulturhuset og hotellets restaurant fra promenaden på elvesiden, mens hotellets hovedinngang ligger mot Sandskargata. Fordeling i hotellet Fra den sentrale foajeen blir hotellets gjester fordelt på de tre værelsesfløyene. Utsikt fra hotellet Ved å fordele hotellets mange kvadratmeter på tre armer, bidrar man til å gi utsikt til elven fra hovedparten av værelsene.

18 18 Kulturhuset sett fra nord mot biblioteket og det grønne taket.

19 19

20

21 21 Mer enn bare en bro? Broens utforming gir gode oppholdsmuligheter. Kyssekroken ned mot vannet og fiskeplassen oppe. Samtidig holdes midten fri, slik at fotgjengere og syklister kommer lett forbi. Broen kan åpnes på midten, slik at større skip kan passere.?? Vi har valgt å flytte gang- og sykkelbroen fra den plasseringen som foreslås i lokalplanen. I stedet har vi plassert broen et steinkast fra inngangen til kulturhuset på Malmøsiden og den kommer i land midt i den gamle bykjernen ved Torjusheigata. På den måten bidrar broen ikke bare til å samle Malmø og Mandal til én by, den skaper også en klar forbindelse mellom Mandals kulturtilbud og mellom boligområder, skoler og kommune til det nye området. Samtidig bevares vannspeilet som en sentral del av elvens uttrykk for de to kulturelle knutepunktene. Vi betrakter broen som mer enn bare en forbindelse mellom de to sidene av elven. Vi synes også at broen skal være en selvstendig enhet i byen, og derfor har vi utformet den som et eget bymessig element. I begge ender fanger den bryggen med en bred, inviterende trompetform, og to ganger underveis utvider den seg og danner oppholdssteder - henholdsvis Fiskeplassen og Kyssekroken. Fra Fiskeplassen har man en enestående utsikt opp langs elven og ut i fjorden, i tillegg til at man ser byen fra en helt ny vinkel midt ute på vannet. Og i det romantiske lille leet i Kyssekroken kan Mandals unge gjøre det unge (og gamle!) gjør i alle byer over hele verden. Men samtidig blir broen naturligvis også en sikker og behagelig adgangsvei for ikke minst barn og eldre. Vi forestiller oss at broen og kulturplassen på bryggen foran kulturhuset og broens avsats på Mandalssiden sammen vil komme til å fungere som et nytt byrom, med vannet og livet på vannet som fokuspunkt. Kulturplassens brygge vil være et opplagt sted å legge til for veteranskip.

22

23 Natt ved Mandalselven. Broen er selv i mørke en trygg vei til Nedre Malmø.

24 24 Plassen og taket og plassen på taket Glassfasaden i kulturhusets vestibyle kan åpnes mot elven, slik at kulturplassen foran og vestibylen fungerer som ett rom. Kulturplassen har en størrelse som gjør at den danner et relativt intimt byrom som ikke trenger så store folkemengder for å fungere. Det lange grønne båndet som går over kulturhuset, er utformet som et sted som man kan gå opp til med en bok eller en kopp kaffe og se tilbake utover Mandal sentrum. Dermed er også bygningens takflate en aktiv del av byrommet. Det kan brukes til utstillinger, sport, friluftskino og andre offentlige aktiviteter. Utstilling Friluftskino Bakken Utflukt

25 25 Kulturplassen skaper rom for offentlige aktiviteter og smelter sammen med kulturhusets vestibyle.

26 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL

27 27 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL Kulturhusets planløsning Når man trer inn i kulturhusets sentrale vestibyle som åpner seg i flere plan, finner man til venstre i det åpne, lyse rommet selve knutepunktet med informasjonsskranke, billettsalg og biblioteksutlån. Rett over kulturhusets hovedinngang er kinosalen og storsalen plassert. Til høyre har man inngangen til biscenen. Bak storsalen ligger alle servicearealer med nivåfri adgang fra husets bakside. Servicearealene er forbundet ved hjelp av en korridor, men er samtidig atskilt og har separat avlåsing. Biblioteket har inngang bak knutepunktet og fasade mot grøntarealet med boliger mot nord. Dermed kjører man langs bibliotekets fasade når man kjører på stien fra broen. Lengst inne i bakken ligger barnas avdeling. Den er lavere enn resten av biblioteket. Bibliotekets to plan er forbundet av en intern trapp og et dobbelthøyt område som er samlende både fysisk og visuelt. Parallelt med glassfasaden mot elven fører en bred trapp opp til øverste etasje. Rett ovenfor trappen ligger galleriet og Kulturskolens atelier, som med sin plassering har mulighet til å åpne seg mot hverandre og vestibylen. Bak storsalen, som ligger sentralt i rommet, finnes Kulturskolens samspillrom og musikkverksteder med øverom og møtelokaler. Planløsningen vår legger opp til at det i husets åpne del mot elven kan være fri flyt av husets daglige brukere - dvs. Kulturskolens brukere, biblioteksbrukere, restaurantgjester, kinobesøkende og gallerigjester, mens alle funksjonene har et privatliv i husets dybde. Vi legger opp til at man i høyere grad samler alle delene av kommunens kulturadministrasjon i huset, slik at de lett kan kommunisere og støtte hverandre. 3XN architects Ørestad Gymnasium, København, DK

28 28 VOKSENAVDELING KUNSTLITTERATUR SAMSPILLSROM KULTURPLASSEN KNUTEPUNKT TEK. MULTIMEDIA UNGDOMSAVDELING KINOSAL BØRNEAVDELING PARKERINGSKJELLER Snitt CC 1:500 TEKNIKK VOKSENAVDELING KULTURPLASS VESTIBYLE TEK. STORSAL BAGSCENE GARDEROBE MUSIKKVERKSTEDER FLYGEL TERRASSE FOAJE TOA. GARDEROBER PARKERINGSKJELLER Snitt BB 1:500 VOKSENAVDELING KNUTEPUNKT Snitt AA 1:500 STORSAL GARDEROBE KULTURSKOLE GALLERI TOALETTER RESTAURANT

29 Utsikt gjennom knutepunktet mot vestibylen og elven.

30 30 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL

31 31 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL 3XN architects Muziekgebouw, Amsterdam, NL Synergi mellom kulturhus og hotel Hotellet åpner seg i likhet med kulturhuset mot elven. Det Y-formede bygget bidrar til at et maksimalt antall værelser har sydvendte fasader og utsikt til vannet. Formen gir plass til et grønt uterom mellom hotellets armer som blir en lokal oase for de ca værelsene. Kulturhuset og hotellet er integrert via restauranten, som det er direkte adgang til både fra hotellets foajé og kulturhusets vestibyle. Integrasjonen av kulturhus og hotell skaper en rekke synergieffekter. På stille dager i kulturhuset vil hotell- og konferansegjester tilføre liv til kulturhuset - både til aktivitetene i salene, til biblioteket og til galleriet i andre etasje. Dessuten innebærer det en rekke samdriftsfordeler at kulturhuset og hotellet henger sammen både fysisk og funksjonelt, f.eks. med tanke på lager, teknikk og den felles varegården til kulturhus, restaurant og hotell, som gir området minimale ulemper. Hotellet består av bygningsenheter som på hver etasje har plass til 4 værelser á 24 m2. Dette innebærer at man har mulighet til å lage et 4-stjerners hotell. Ankomst til hotellet foregår fra Sandskargata til den sentrale foajeen, hvor gjestene fordeles til værelsene. Konferansefasilitetene befinner seg på bakkeplan mot elven, slik at det er lett adgang til både restaurant og salene i kulturhuset.

32 Interiør fra balkongen med utsikt over elven.

33 33 Fasade øst 1:500 Fasade vest 1:500 Fasade nord 1:500

34 34 Grønne utsikter til vannet Nedenfor åpner en oppholdstrapp seg mot vannet. Her kan man bade, sette seg med et smørbrød eller bare nyte utsikten. Foran trappen, som dermed danner et lite amfiteater med vannet som scene, kan den planlagte flytescenen legges til. I den sydligste delen av viften har vi lagt en offentlig park med næringsvirksomhet. De enkelte husene i denne delen er gruppert og innbyrdes forskjøvet, slik at de danner varierte grønne lommer med nisjer, smug og utsikt til vannet. Der hvor Sandskargata slutter ved elven og promenaden langs vannet, foreslår vi en liten seilklubb med fasiliteter for gjesteseilere toaletter, bad og en kafeteria. Her er det også plass til en liten bedding, som vil tilføre liv og aktivitet til boligparken mellom Ballastgate og elven. Endelig forsyner disposisjonsplanen den nåværende Kulturfabrikken med sitt eget område som er knyttet til aksen over broen og en del av det feltet som det nye kulturhuset etablerer. I næringsbebyggelsen nærmest kulturhuset forestiller vi oss at man kan plassere kommunale funksjoner slik som NAV-senter mv. De naturlige kvaliteter De gamle industriområdene som ved første øyekast ser ut til å skape problemer for byutviklingen, er egentlig en gave. Ofte ligger de nemlig i nærheten av bykjernen, og dermed gir de oss en del av en ordentlig by å jobbe videre med, noe som ikke er mulig på barmark langt utenfor byen. Å skape liv i en ny bydel handler i høy grad om å planlegge for det uforutsigbare. Det kan jo virke som en umulig oppgave. Men det lar seg gjøre. Især når man i utgangspunktet har så mange naturlige kvaliteter som man har i Mandal og på Nedre Malmø.

35 35 NEDKJØRING TIL P NEDKJØRING TIL P NEDKJØRING TIL P NEDKJØRING TIL P Parkering Parkeringen på tomten plasseres i utgangspunktet under bakkeplan og deles opp i seksjoner etter behov. I tillegg til dette kommer noen få parkeringsplasser på bakkeplan. Arealer

36 36

37 37 Utendørs Støyforhold Kulturhuset ligger i stor avstand til trafikkerte veger og andre store støykilder. Havnegata som i dag går langs elvebredden på Malmø, er forutsatt stengt i de framtidige planene. Nærmeste trafikkerte veg vil være Bryggegata i Mandal sentrum på motsatt side av elva. Avstanden til denne vil være omlag 150 m. Trafikk fra småbåter på elva vil i svært begrenset omfang bidra til støynivå i planområdet. Det kan forventes et støynivå på dba utenfor inngangen til kulturhuset fra vegtrafikkstøy. Det vil således stilles lave krav til lydisolasjon i kulturhuset med hensyn til utendørs lydkilder. Dette forholdsvis moderate støynivået utendørs vil gjøre det mulig å utnytte uteplassen foran kulturhuset til uteservering, til rekreasjon og til en viss grad også til kulturelle arrangementer (med elektronisk lydforsterkning). Området hvor kulturhuset og hotell er planlagt, grenser i dag inn mot industriområde i sør-sørøst. Her ligger blant annet Båtservice Verft som kan være en potensiell støykilde. Det er en forutsetning for planene at virksomheten her avikles eller flyttes. I foreliggende forslag til reguleringsplan for Nedre Malmø er området hvor verftet ligger avsatt til Bolig-Forretning-Kontor. Akustiske Forhold I Kulturhuset Storsal, biscene og kinosal er planlagt på samme plan ved siden av hverandre. Dette gjør det mulig å splitte bærekonstruksjoner og fundamenter helt ned til grunnen, slik at man kan oppnå svært god lydisolasjon mellom salene. Storsalen kan utføres som en egen betongboks, med klaring til alle omliggende dekker og vegger. Det er planlagt en korridor som buffersone mellom biscene og storsal. Korridoren kan forlenges gjennom sidescenen slik at man med porter/dører kan få en buffersone mellom varelevering og Storsal. Formen på storsalen er av type skoeske. Formen er enkel og god ut fra et akustisk perspektiv. Det skal være mulig å skape akustiske forhold i tråd med spesifikasjonen, dvs. grunnakustikk med etterklangstid på 1,2-1,3s som kan økes ved bruk av variable absorbenter eller elektronisk anlegg. Sideveggene (langveggene) i salen må utformes med skråstilte felter eller med diffusorer for å unngå flutterekko mellom langveggene og for å skape god diffusivitet i salen. Storsalen har et volum på omlag 4500 m3. Dette er stort nok til å skape god naturlig akustikk for ca tilhørerene. Variabel akustikk kan oppnås med vendbare elementer på veggene, ved tepper som heises ned fra taket, ved nedsenkbar himling eller ved kombinasjoner av slike tiltak. Grunnforhold Det anbefales som en tidlig aktivitet å gjennomføre grunnundersøkelser på område for å finne dybde til fjell, type masser, humusinnhold osv. Dette vil gi svar på dimensjonerende grunntrykk, setningsparametere og andre inndata for en geoteknisk vurdering. Undersøkelsene bidrar til svar på fundamenteringsprinsipp og kan legge viktige føringer for det videre arbeidet med en kostnadsoptimal utforming. Kjelleren Det er tenkt etablert en kjeller under store deler av område. Denne vil kunne benyttes til parkering, tekniske rom og andre liknende aktiviteter. Det vil være utfordringer knyttet til etablering av kjelleren. En kostnadsoptimal utforming vil måtte sees i sammenheng med plassering av overliggende bygningsmasse. Forhold som må vurderes er oppdrift, differensialsetninger, overliggende krav til lydskiller med avskilte konstruksjoner osv. Bygninger over bakkeplan Når det gjelder broforbindelse vil det være en rekke utfordringer knyttet til grunnforhold, utforming, spenn og funksjon. Dette er i litengrad vurdert i dette studiet. Kulturhuset genererer utfordringer knyttet til estetiske konstruksjoner, store høyder, konstruksjoner som skal ivareta mange funksjoner som brann og lyd i tillegg til bæring og en rekke andre forhold. Vedlagte underlag fra arkitekt er overordnet vurdert slik at realisme i konseptet skal ivaretas.

38 38 Parkering Det er planlagt parkering på området, men P-plasser i tilknytning til kulturhuset og hotellet skal ligger under bakkenivå. Dette gir følgende behov for p-plasser: For kulturhuset er lagt opp til p-plasser under bakkenivå. For hotellet er det lagt opp til p-plasser under bakkenivå. Antall p-plasser som skal etableres for nye boliger må følge gjeldene parkeringsnorm. Det skal imidlertid etableres anslagsvis 33 enheter. For offenlige kontorer antar vi en p-plass pr ansatt, det gir anslagsvis 225 p-plasser Adkomst Det skal på tomten bygges flere bygg med ulik funksjon. Dette vil øke trafikken til/ fra området i forhold til dagens trafikk. Det er viktig at adkomsten til ulike områdene i størst mulig grad samordenes. Om dette er mulig avhenger selvfølgelig av hvordan bygningsmassen plasseres på området. Videre er det viktig at adkomst knyttes direkte opp mot hovedvei. Primært bør adkomstene legges til Langgata for trafikken inn mot området. Trafikkavvikling Utbyggingen skjer i et område hvor det har vært og fortsatt er noe næringsvirksomhet. Dette skal fjærnes. Området ligger nært knyttet opp til et eksisterende boligområde. Med utbyggingen vil trafikken til/ fra område øke. Den vil også forgå på tider hvor det ikke har vært særlig trafikk tidligere. Ny utbygging med annen struktur vil føre til endringer. Nedenfor gis en gjennomgang av hvordan de ulike elementene vil påvirke trafikkmønsteret. Kulturhuset: Størrelsen på kulturhuset er 4500 m2 og det er ulike funksjoner i bygget. Kapasiteten for huset ligger på ca 300 mennesker. Kombinert med en antagelse om maks 200 p-plasser genererer dette en trafikk på 400 biler (trafikk ut/inn) Hotell: Hotellet som bygges skal ha 120 gjestesenger. Men det ligger et ønske om Dette gir en trafikk på 100 biler (trafikk ut/inn) Boliger: Det er lagt opp til at det skal bygges boliger på 3300 m2. Det antas at dette gir ca 30 boenheter med areal 100 m2. Dette gir en trafikk på biler (trafikk ut/inn) Kontorer for offentlig virksomhet: Kontor for NAV skal etableres på Nedre Malmø i tillegg til annen kommunal virksomhet. Størrelsen på kontorene er 4500 m2. Det antas at det skal huse 225 personer. Dette gir en trafikk på 360 biler (trafikk ut/inn) Samlet gir dette nyskapt trafikk på inntill 1000 biler (trafikk ut/inn). Til fradrag kommer dagens trafikk til området som skal saneres. Trafikkavviklingen i området forventes ikke å blir nevneverdig påvirket av den økningen. Trafikksikkerhet Det er i hovedsak to forhold som påvirker trafikksikkerheten. Det er 1. Økt trafikk 2. Konflikter mellom trafikantgrupper Utbyggingen skjer i et område hvor det har vært og er næringsvirksomhet. Men det ligger nært knyttet opp til et eksisterende boligområde. Det er viktig at trafikken holdes unna eksisterende boligområde, ulike trafiantgrupper separeres og at adkomst til/ fra området samordnes. Spesielt gjelder dette tilstøtende boligområde rundt Stangheia. Registrerte ulykker i området er få og antas å være tilfeldig fordelt. Det er ingen grunn til å forvente noen vesentlig forverring av ulykkessituasjonen. Arealer Funksjon Footprint Bruttoetage B/F/K m² bolig / næring 1386 m² 4150m² BYA footprint /2700 x 100% 51 % A/H/K/Be/B/F m² bolig 1001 m² 2464m² næring 1696 m² 4m² nav 51 m² 3004m² hotell 1960 m² 400m² restaurant (540 m²) 540 m² kulturhus (2640 m²) 4520m² SUM 5408 m²(8588 m²) m² BYA footprint /13400 x 100% 40% (64 %) Funksjonsarealer Funksjon bruttoareal fellesareal (-kontor) 40 m² bibliotek 1190 m² galleri 225 m² kulturskole (+kontor) 0 m² saler + støtteareal 1485 m² sum 4520 m² ca. bruttovolum BTV m³