PC-støtten UNGDOM DYSLEKSI. - et notat fra Dysleksi Ungdom -

Transkript

1 DYSLEKSI UNGDOM PC-støtten - et notat fra Dysleksi Ungdom - I 2010 ble stønad til ordinært datautstyr gjennom NAV fjernet fra statsbudsjettet. Kommunene skulle nå finansiere utstyr. I 2013 har færre elever tilgang på datautstyr enn før 2010 og enda færre har tilgang på datautstyr både hjemme og på skolen. Dysleksi Ungdom vil ha pc-støtten tilbake til statsbudsjettet og NAV. Inntill det skjer må kommunenes ansvar til å innfri retten man har til en PC både på skolen og i leksearbeidet konkretiseres i et rundskriv.

2 Om Dysleksi Ungdom Dysleksi Ungdom er ungdomsgruppa til interesseorganisasjonen Dysleksi Norge. Ca 20 % av de mellom 16 og 20 år har lesevansker. og ca. 5 % av befolkningen i Norge har alvorlig dysleksi. Vi jobber for at alle med lese-, skrive-, mattespråkvansker skal ha like rettigheter til utdannelse og deltagelse som andre. og Sammendrag Med dette notatet ønsker Dysleksi Ungdom og sette fokus på at dagens ordning for tildeling av PC til elever med dysleksi ikke fungerer. Da tilskudd til ordinært dataustyr ble fjernet fra folketrygden i 2010 ble ansvaret overført til skoleeier. Situasjonen i dag er at svært få elever får det hjelpemiddelet de har behov for- og krav på. Erfaringer fra våre brukere støttes av en spørreundersøkelse. I de fleste tilfellene vet ikke skolene at elever fortsatt har rett på PC, og at ansvaret ligger hos dem. En konsekvens er at vi går tilbake i tid: for 15 år siden måtte vi informere skoler og foreldre om at NAV gav tilskudd til PC. Etterhvert fungerte ordningen og veien fra diagnose til hjelpemiddel gikk i de fleste tilfeller automatisk. I dag er vi tilbake til start. Foreldre får beskjed om å kjøpe PC selv, for rettigheten finnes ikke mer. Grunnet elendig kommunikasjon fra statlig hold lider kanskje 70 % av elevene et alvorlig rettighetstap. Som ungdom med dysleksi har vi alle opplevd hvordan PC en har endret vår skolehverdag. Fra daglige nederlag til følelse av mestring. Fra å bli misforstått og avhengig av andre til å bli selvhjulpne og vise hva vi kan. PC er ingen fordel eller hvilepute det er vår brille, rullestol og nødvendige hjelpemiddel! Våre krav er klare: Vi vil ha tilskudd til PC tilbake til NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er politisk uenighet om hvor ansvaret skal ligge. I påvente av en eventuell tilbakeføring mener vi at ordningen i kommunene umiddelbart må styrkes ved en klargjøring av elevenes rettigheter og kommunens plikter. Situasjonsbeskrivelse 1. juli 2010 ble folketrygdens tilskuddsordning til ordinært datautstyr fjernet fra Statsbudsjettet (Kap. 2661, Post 75). I dag ligger ansvaret for pc-støtten hos den enkelte skoleeier som kommune/ fylkeskommune. Kommunen plikter å stille nødvendig datautstyr til rådighet for elever som trenger dette i sin opplæring. Få kommuner oppfattet at det var skjedd en endring. Derfor gikk Kunnskapsdepartementet ut å sa i klartekst at ansvaret nå lå hos skoleeier med hjemmel i opplæringsloven. På sine nettsider skriver de i 2011 at hvis innkjøp av PC er nødvendig som følge av hvordan opplæringen ved en grunnskole er lagt opp, kan utgiften til dette innkjøpet ikke kreves dekket av foreldrene. Ansvaret ligger som tidligere på kommunen som skoleeier. En nettsideartikkel er ikke nok for å skape ensartede og klare retningslinjer i 428 forskjellige kommuner. I 2014 ser vi fortsatt at de fleste kommuner gir avslag på PC eller kun en PC

3 tilgjengelig på skolen. Det råder stor usikkerhet blant lærere, kommuneansatte og foreldre om hvordan ordningen skal og bør praktiseres. På tross av gjentatte oppfordringer til myndighetene har det vært stille fra Kunnskapsdepartementet hva gjelder skoleiers plikter. Regjeringen har sviktet de svakeste elevene i den norske skole. Ved å overføre ansvaret for vårt viktigste hjelpemiddel uten å gi klare retningslinjer har vi nå en situasjon der verken forvaltning eller elever er klar over deres plikter og rettigheter. Resultatet er at elever med dysleksi nå går flere år uten å få bruke hjelpemidler og dermed ødelagt sitt læringsutbytte, sin motivasjon og selvtillit. Dette vil være med på å øke frafallet i videregående og ødelegge læringsgleden for tusener av elever. Dysleksi Ungdom anbefaler: Få pc-støtten tilbake i statsbudsjettet og ordningen i NAV. Inntill det skjer må ordningen i kommunen forbedres og rettigheten konkretiseres i et rundskriv. Det må her fremkomme helt klart at rett til PC innebærer en personlig PC som kan brukes både på skolen og til hjemmarbeid. 1. Retten til PC tilbake til folketrygden Folketrygdens ordning med stønad til ordinært datautstyr var godt innarbeidet i skolesystemet og elever over hele landet fikk innvilget støtte til PC og nødvendige spesialprogrammer. Vi hadde 19 fylker som praktiserte ordningen likt. I dag har vi 428 kommuner, som etter 3 års prøvetid ikke er i nærheten av å ha et tilfredsstillende system. Regelverket tolkes ulikt og svært få får en egen PC. Argumentet fra å fjerne støtten fra folketrygden var at PC er vanlig å ha i alle hjem. Dette er en sannhet med modifikasjoner. I Norge er det over fattige barn og mange av dem har ikke pc hjemme. Disse elevene er helt avhengig av at skolen skaffer en maksin som kan brukes både hjemme og på skolen. Og selv om mange familier har datamaskin er det viktig å forstå at en hjelpemiddel-pc er noe helt annet enn en familie-pc. Det er en PC som er tilpasset den enkelte elevens behov, som må kunne brukes både på skolen og hjemme og være tilgjengelig til enhver tid når leksearbeid skal gjøres. En dyslektiker har behov for en rekke spesialprogrammer som stiller ekstra krav til maskinens yteevne. Dersom den i tillegg skal brukes av søsken og foreldre til spill, arbeid osv. vil den lett bli ustabil og levetiden reduseres, Den vil heller ikke alltid tilgjengelig når en trenger den. Budsjettposten som ble fjernet var på kr. 20 millioner. En fikk en stønad på ca. kr til kjøp av maskin som skulle vare i fire år. På grunn av hjelpemidlenes krav til PCens yteevne, samt ordinær slitasje fikk en ikke godt nok utstyr for dette beløpet. Det vil være nødvendig med en noe høyere stønad, samt at en får søke på nytt etter 3 år som er bransjen standard til en maskins forventede levetid. Dysleksi Ungdom anbefaler at støtten til ordinært datautstyr føres tilbake til folketrygden og at budsjettposten økes til 40 millioner.

4 2. Klargjøring av regelverket: personlig PC til bruk hjemme og på skolen Kommunens ansvar har et godt fundament i opplæringsloven, men det mangler klare retningslinjer på hva rettigheten innebærer. Dersom ordningen ikke gjeninnsettes i folketrygden MÅ kommunens ansvar klargjøres. For at PC en skal fungere som et hjelpemiddel må man ha en personlig PC til bruk på skolen og til hjemmearbeid. Situasjonen i dag er som nevnt at svært få elever får dette. For en elev med lese- og skrivevansker er bruk av PC med stavekontroll, talesyntese og andre hjelpemidler en av de viktigste måtene opplæringen kan tilrettelegges på. Ved å lære seg god bruk av PC blir dette et naturlig arbeidsverktøy og eleven opplever mestring og blir selvhjulpen. En elev med dysleksi trenger maskinen i ulike situasjoner og gjennom hele dagen. Det bør være like naturlig for han eller hun å ta PCen opp av sekken som når de andre tar opp bøkene. Den er også et strengt personlig verktøy tilpasset den enkeltes vansker. Stavekontrollen kan innstilles faglige utfordringer; Ordlistene er tilrettelagt dialekt, og egne skrivefeil legges inn. Det samme gjelder talesyntesen. Denne stilles inn med hastighet, stemmer og lesevennlighet. Med denne lager en sine egne lydfiler, som lagres i et nøye strukturert mappeløsning. Løse ark skannes inn og gjøres om til lydfiler. Alt dette krever en god mappestruktur og orden. Også andre innstillinger er personlige. Hastighet på musen, fonter og mapper. Mens andre elever har brevordnere og bokhyller har en dyslektiker sin PC. For å sikre dette må det stilles visse minimumskrav til PC ens tilgjengelighet og kapasitet; den må være pålitelig og fungere til envher tid. Den må være tilgjengelig i all timer og alle fag. Dersom den benyttes av andre vil instillinger endres og man mister fort oversikten. Det er altså ikke tilstrekkelig å ha en stasjonær PC tilgjengelig på skolen. Nødvendig utstyr vil for de fleste innebære en egen PC som imøtekommer de behovene som her er påpekt. Dersom det forventes at elevene skal gjøre skolearbeid hjemme, trenger en også PC til dette. Lese- og skrivevanskene blir ikke borte når en kommer hjem. Dersom foreldre må skaffe PC for at eleven skal gjøre lekser vil dette medføre ulovlig foreldrebetaling. Dysleksi Ungdom anbefaler at Kunnskapsdepartementet utarbeider et rundskriv der det klargjøres at elever med særskilte behov skal få en personlig PC til bruk hjemme og på skolen. Hvorfor dette er viktig for oss Mange elever opplever daglig å ikke mestre skolen noe som lett fører til andre problemer som dårlig selvbilde, konsentrasjonsvansker, psykiske vansker og i verste fall at en gir helt opp. Vi har selv opplevd hvordan skolehverdagen endres med hjelpmidler. En PC gir oss muligheten til å få utnyttet evnene våre og er en viktig motivasjon- og mestringsfaktor i skolehverdagen. Alt starter med en PC. Alle programmene som er viktig for en med leseog skrivevansker er avhengig av en PC. Pensum på lyd er avhengig av en PC. Å lære å bruke dette hjelpemidlet så tidlig som mulig gir oss gode arbeidsvaner og et livslagt verktøy i både skole og arbeidsliv. Kort sagt: Et lite verktøy som gjør enorm forskjell.

5 Konsekvenser Dysleksi Ungdoms spørreundersøkelse Dysleksi Ungdom gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan ordningene for PC støtten i kommunene fungerer. Målgruppen var de som har behov for PC i grunnskolen. Over 350 deltok i undersøkelsen. Resultatene er skremmende, og understreker hvor viktig det er å få gjeninnført pc-støtten. Myndighetene må få informasjon ut til skolene og lærere må få opplæring i bruk av datahjelpemidler. Bare 23% fikk innvilget en PC de kunne bruke både hjemme og på skolen. 64% var ikke klar over at rettigheten eksisterte eller fikk avslag med begrunnelsen at det ikke var skolens ansvar eller at ordningen nå var falt bort.av de som fikk PC syntes bare 1 av 10 at de fikk god hjelp til opplæring og teknisk støtte Eksemplene fra kommentarfeltet gir et godt bilde av hvor problemene ligger: Fikk beskjed om at vi måtte kjøpe datamaskin selv. Programvarene skulle skolen få. Disse er 2 år etter at det ble søkt om ennå ikke installert. Det mangler strøm for å kunne bruke maskinen i klasserommet Har kjøpt pc gjennom skolen for to år siden Har ikke søkt fordi skolen fortalte at det ikke var anledning til å få PC lengre Færre elever får bruke hjelpemidler Etter at ordningen ble flyttet har salget av datahjelpemidler sunket. I Nav Telemark er det 80 % nedgang i datahjelpemidler som retteprogram og talesyntese. Det betyr at mange elever mangler helt nødvendige hjelpemidler for å få et tilfredsstillende læringsutbytte. Dette går ut over selvtilliten, mestring og motivasjon i skolen. Skolene ikke klar over elevenes rettigheter LingIt som er leverandør av retteprogram og talesynteser, avdekket i sin undersøkelse at alle 230 skoler ikke visste at det var et kommunalt ansvar å stille PC til rådighet for elever med dysleksi. Dette tyder på fullstendig systemsvikt og informasjonen ut til skolene har vært altfor dårlig. Frafall og dårlig samfunnsøkonomi Kunnskapsdepartementet har stort fokus på å redusere frafallet i videregående skole som er på over 30 %. Når elever ikke mestrer skolehverdagen fører dette i verste fall til at de gir opp. 50 % av elever som slutter på videregående har lese- og skrivevansker. Det utgjør 9000 elever pr. år. I en rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet i 2009 koster staten kr. per elev som faller fra videregående opplærng. Ved å redusere frafallet med 6000 elever kan staten spare 5,4 milliarder! MEd vårt forslag utgjør det en årlig utgift på 40 millioner. Det hører også hjemme å nevne at en time spesialundervisning i året koster kr Ved å gjøre en elev selvhjulpen er mange slike timer ungått. Det er ikke tvil om at en slik satsning er lønnsomt for både for den enkelte og samfunnet! fremkommer det at det

6 Kommunal og statlig diskriminering av elever med dysleksi? Dysleksi Ungdom stiller også spørsmål om både skole og stat ulovlig diskriminerer dyslektikere. Diskriminering- og tilgjengelighetsloven 12 pålegger skolen å forete «rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter» Mangel på tilrettelegging er et brudd på forbudet mot diskriminering, jf. 12 siste ledd. Dersom en skole ikke sørger for tilgang til- og opplæring i datahjelpemidler stilles eleven dårligere enn andre med hensyn til utbyttet av opplæringen. Dette medfører en direkte diskriminering jf. Dtl 4 annet ledd. Også den nylig ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 24 gir funksjonshemmede lik tilgang til utdanning. Rettssikkerhetsproblem At elever med behov for hjelpemidler har krav på dette har solid støtte i opplæringsloven og diskrimineringslovgivningen. Forvaltningens veiledningsplikt innebærer at skoleansatte skal informere elever om deres rettigheter. I dag blir de feilinformert. Dette går høyt opp i systemet. På en henvendelse Dysleksi Ungdom gjorde til en kommunes juridiske avdeling om rettsgrunnlag for deres praksis svarte juristen der elevene ikke hadde krav på PC hjemme «fordi Kristin Halvorsen hadde sagt det var blitt så vanlig i befolkningen» Kjennskap til rettigheter er en forutsetning for å få dem oppfylt. I motsatt fall blir retten til PC illusorisk. I dag får tusenvis at foreldre og elever feilaktig informasjon om deres rettigheter. Dette er et alvorlig rettsikkerhetsproblem og noe politikerne ikke kan ignorere. Vi håper vi igjennom dette notatet har klart å synliggjøre hvor viktig det er at elever med lese- og skrivevansker får sikret sin rett til PC - nå. Vi opplever at mange uten slike vansker ikke forstår hvorfor en personlig PC er så viktig. En del tror den gir oss fordeler fremfor andre elever. Gjennom informasjon ønsker vi å bidra til at slike misforståelser brytes ned og ikke er til hinder for vår mulighet til likeverdig deltagelse i samfunnet. Vi håper at du som politiker vil fremme PC saken i ditt arbeide. Ta gjerne kontakt med oss for dialog og samarbeid om hvordan vi kan bedre situasjonen for elever med lese- og skrivevansker. Vi har ingen tid å miste - gjør noe nå! Vennlig hilsen Dysleksi Ungdom v / leder Marianne Kufaas Sæterhaug DYSLEKSI UNGDOM Telefon: ungdom@dysleksinorge.no

7 Våre støttespillere Dysleksi Ungdom er ikke alene om våre krav i denne saken. Dette er noen av våre støttespillere: Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet meiner at eit likeverdig opplæringstilbod for alle elevar må innebere at elevar med særlege behov skal ha rett til ekstra hjelpemiddel i opplæringa. Utdanningsforbundet er samd med Dysleksi Ungdom Norge at når ei fagleg, sakkunnig vurdering slår fast at ein elev treng pc i opplæringa, må skuleeigar sørgje for at eleven disponerer pc både på skulen og i heimen.» Unge Funksjonshemmede PC som et hjelpeiddel er svært viktig for mange diagnosegrupper og Unge Funksjonshemmede er for gjeninnsettelse av pc-støtten. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Datautstyr er det viktigste hjelpemiddelet som mennesker med lese- og skrivevansker har. Mange er helt avhengig av å bruke spesialprogrammer som bedrer muligheten for læring. Å mestre lese- og skrivevansker er en forutsetning for å komme i arbeid i dag. For å sikre at mennesker med dysleksi får tilgang til de hjelpemidlene de trenger for å mestre sine lese- og skrivevansker, forutsetter det bruk av hensiktsmessig datautstyr under utdanningen. FFO mener det er urimelig at tryggheten for å kunne gjennomføre en utdanning skal være avhengig av foreldrenes økonomi. Fordi avviklingen av stønadsordningen for innkjøp av standard datautstyr særlig rammer mennesker med lese- og skrivevansker, er FFO opptatt av å få frem en dokumentasjon av konsekvensene av avviklingen for brukerne. FFO ber derfor regjeringen fremskaffe en dokumentasjon som beskriver konsekvensene av avviklingen av stønadsordningen for innkjøp av standard datautstyr. ADHD Norge ADHD Norge stiller bak Dysleksi Ungdom sitt krav om rett til PC som et hjelpemiddel i opplæringen. Dette er viktig fordi PC er et kompenserende hjelpemiddel for elever med ulike funksjonsvansker og kognitive utfordringer. Det er selvmotsigende å jobbe for å hindre drop-outs fra skolen, samtidig som en gruppe elever som er i faresonen for dette, får dårligere vilkår for mestring i skolehverdagen. Dessuten vet vi at hver gang en statlig rettighet kommunaliseres, svekkes rettsgrunnlaget og brukerne blir skadelidende, slik Dysleksi Ungdom har dokumentert i denne saken.

8 DYSLEKSI UNGDOM