AST1010 Eksamensoppgaver
|
|
- Liv Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett bueminutt og 60 bueminutter i én grad. b) Beskriv de to mest brukte koordinatsystemene i astronomien, der man i det ene bruker rektascensjon og deklinasjon, og i det andre asimut og høyde. Det ene koordinatsystemet (det ekvatoriale) har polene rett over jordens poler og ekvator rett over jordens ekvator. Tilsvarende breddegrader på jorden har vi deklinasjon, nord og sør for ekvator (+90 grader for nordpolen og -90 grader for sydpolen). Det som tilsvarer lengdegrader på jorden er rektascensjon, som måles østover fra vårjevndøgnspunktet, det punktet der ekliptikken krysser ekvator ved vårjevndøgn. Dette koordinatsystemet er svært hensiktsmessig å bruke fordi en stjerne vil ha konstante koordinater (bortsett fra egenbevegelse etc.) som er uavhengige av hvor observatøren beveger seg. Når man står et bestemt sted på jorda, kaller man punktet rett opp for senit. På et bestemt tidspunkt vil et himmellegeme ha en posisjon bestemt av høyde over horisonten i grader (høyde) og vinkel langs horisonten målt fra nord med klokken (asimut). Høyde og asimut vil på grunn av jordens rotasjon hele tidenendre seg, og vil til samme tid være forskjellig for observatører på forskjellige steder. Oppgave 2: Verdensbilder gjennom tiden a) 1. Forklar hva som menes med retrograd planetbevegelse. Retrograd bevegelse har vi når en planet (som for eksempel Mars) ser ut til å stoppe opp i banen sin, beveger seg i motsatt retning, for så igjen å snu og bevege seg i den opprinnelige retningen. 2. Hvordan ble slik bevegelse forklart i det ptolemeiske verdensbildet? I det ptolemeiske verdensbildet, som var geosentrisk, trengte man episykler for å forklare dette 3. Hvordan blir den forklart i det kopernikanske verdensbildet? I det kopernikanske, heliosentriske verdensbildet er retrograd en naturlig konsekvens av at jorda i sin bane av og til tar igjen (eller blir tatt igjen av) og går forbi (eller blir forbigått av) andre planeter. Da vil det for en observatør på jorda se ut som om den andre planeten stopper opp og snur i banen sin 1
2 4. Og i det Tycobariske? Månen og Solen går rundt jorden mens resten av planetene går rundt solen, for å forene de geometriske fordelene med det heliosentriske med de filosofiske fordelene av det geosentriske. b) Hva menes med begrepet å redde fenomenet? Å redde fenomenet betød at man brukte en modell av virkeligheten utelukkende som et verktøy - det trengte ikke nødvendigvis være absolutt sannhet, bare gjøre fenomenene forutsigbare. Dermed kunne slike modeller eksistere sammen med religiøse dogmer ( som absolutt gjorde krav på å være sanne ) uten at disse kom i konflikt med hverandre. c) Nevn to oppdagelser, gjort av Galileo Galilei, som var problematiske for det ptolemeiske verdensbildet, og forklar hvorfor de var det Galilei observerte at Venus har faser på samme måte som Månen. Det lot seg ikke forklare i det ptolemeiske verdensbildet der Venus gikk i bane rundt Jorda. Galilei oppdaget også de fire største månene til Jupiter, og viste slik at ikke alle objekter i solsystemet går i bane rundt Jorda. Dette var også i strid med det ptolemeiske verdensbildet. Oppgave 3: Keppler og Newton a) Skriv ned Keplers tre lover for planetenes bevegelser. b) 1. Planetenes baner er ellipser med sola i det ene brennpunktet. 2. En linje fra sola til en planet sveiper ut like store arealer i løpet av like lange tidsrom. 3. Kvadratet av omløpstiden til en planet er proporsjonal med banens store halvakse (planetens gjennomsnittsavstand fra sola) opphøyd i tredje. Dvs. hvis vi måler omløpstiden (P ) i år og store halvakse (a) i astronomiske enheter er a 3 = P Skriv ned Newtons tre bevegelseslover. Et legeme som ikke er påvirket av noen krefter, vil enten forbli i ro eller fortsette å bevege seg i rett linje med konstant fart. Virker en kraft F på et legeme med masse m, vil legemet få en akselerasjon a gitt ved a = F/m. Hvis et legeme A virker på er legeme B med en kraft F, vil legemet B virke på A med en like stor, men motsatt rettet, kraft. 2. Basert på disse (og Newtons tyngdelov) kunne Keplers lover forklares, med en korreksjon. Hva var den? Fra Newtons tre bevegelseslover og gravitasjonsloven kunne Newton utlede Keplers lover med noen meget små modifikasjoner: Sola er ikke eksakt i det ene brennpunktet, det er det felles tyngdepunktet mellom sola og planeten som er i brennpunktet (men for de fleste planetene er det inne i sola). Newton viste at proporsjonalitetskonstanten i Keplers 3. lov inneholder summen av massen til sola og massen til planeten, slik at den ikke blir helt lik for de forskjellige planetene (men planetens masser er så mye mindre enn solas masse at summene er nesten like): a 3 = (G/4π 2 )(M sol + M planet )P 2, eller hvis vi bruker år og AU som enheter: a 3 = (1 + M planet /M sol )P 2 2
3 Oppgave 4: Det elektromagnetiske spektrum og sort stråling a) 1. Beskriv det elektromagnetiske spektrum fra radiobølger til gammastråling. 2. Hva er forskjellen på synlig lys og røntgenstråling? Hvorfor kan ikke røntgenstråling fra verdensrommet observeres ved Jordens overflate? 3. I hvilke deler av spekteret kan vi observere himmellegemer fra jordoverflaten? Fra de lengste bølgelengder (laveste frekvenser) mot kortere bølgelengder (høye frekvenser) har vi radiobølger, mikrobølger, infrarødt lys, synlig lys, ultrafiolett lys, røntgenstråling og gammastråling. Bare radiobølger og synlig lys, samt mikrobølger og infrarødt lys av enkelte bølgelengder når jordoverflaten. b) Skriv ned Wiens forskyvningslov og forklar hvordan vi kan bruke den til å anslå temperaturen til en stjerne. Wiens lov sier at λ maks T = konstant, der λ m athrmmaks er bølgelengden er et sort legeme stråler sterkest, og T er temperaturen. Vi kan bruke den til å bestemme temperaturen til en stjerne (dersom den stråler tilnærmet som et sort legeme) ved å måle spekteret, finne λ maks, sette inn i Wiens lov og løse den med hensyn på temperaturen. c) Skriv ned Kirchhoffs tre lover. Hvilken sammenheng har disse med energinivåene i atomer som kvanteteorien gir oss (Bohrs atommodell for hydrogenatomet)? 1. En varm tett gass (eller væske eller fast stoff) sender ut stråling i et kontinuerlig spektrum. 2. En tynn varm gass sender bare ut stråling i spektrallinjer på spesielle bølgelengder (emisjonsspektrum). 3. Hvis vi ser en kontinuumskilde (varm tett gass eller fast stoff) gjennom en tynn kjøligere gass, ser vi det kontinuerlige spekteret med mørke spektrallinjer (absorbsjonslinjer). Disse er på samme bølgelengder som emisjonslinjene i annen lov. I følge kvanteteorien kan atomer bare være i diskrete energinivåer (elektronbaner i Bohrs atommodell), og kan kun sende ut eller motta stråling som har energi lik differansen mellom to energinivåer. En tynn varm gass vil sende ut stråling på bølgelengder som tilsvarer disse differensene, mens en tynn kjøligere gass foran en varm kontinuumskilde vil absorbere stråling med bølgelengde som tilsvarer de samme energidifferensene (de vil igjen stråle ut på de samme bølgelengdene, men i alle retninger, slik at det blir mindre i retning mot observatøren). I en tett gass vil atomene kollidere, elektroner rives løs og fanges inn med vilkårlige energier, og energinivåene blir utbredd og går over i hverandre. d) Hva menes med et sort legeme? Skisser strålingen fra et sort legeme (sort stråling) som funksjon av bølgelengde for to forskjellige temperaturer (angi hvilken som er ved høyest temperatur og hvilken fra lavest). Oppgave 5: Måner og planeter a) Forklar årsaken til at vi har årstider på jorda. 3
4 Årsaken er at jordas rotasjonsakse heller omtrent 23 grader med normalen til baneplanet. Når den nordlige halvkule heller mot solen, øker antall soltimer i døgnet, og energien i solstrålene konsentreres på et mindre areal. Det fører til økt oppvarming, og da er det sommer i nord (og vinter på den sørlige halvkule.) Når den nordlige halvkule heller vekk fra solen, avtar antall soltimer i døgnet, og energien i solstrålene spres over et større areal. Da blir oppvarmingen mindre, og det er vinter i nord (og sommer på den sørlige halvkule.) b) Hva er nymåne og hva er fullmåne? Hvordan står sola og månen i forhold til jorda ved disse to månefasene? Forklar gjerne ved hjelp av en figur. Nymåne har vi når den opplyste siden av månen vender vekk fra jorden, fullmåne når den opplyste siden vender mot jorden. Ved nymåne står månen mellom jorden og solen, ved fullmåne står jorden mellom solen og månen. Det er også ved fullmåne av vi kan ha totale måneformørkelser, dersom månen blir helt dekket av jordens skygge. c) Ved hvilken månefase kan vi få total solformørkelse? Forklar hvorfor vi ikke får solformørkelse hver gang denne månefasen inntreffer. Vi kan bare få total solformørkelse ved nymåne. Månebanen heller omtrent 5 grader med jordas bane omkring sola, derfor blir det bare solformørkelse når det er nymåne samtidig som månen passerer jordas baneplan (månebanens knuter) slik at sola, månen og jorda står helt på linje. Og selv når sola, månen og jorda står helt på linje kan vi få ringformet solformørkelse i stedet for total. Det er fordi månens avstand varierer, og hvis månene er langt fra jorda er dens størrelse på himmelen mindre enn solas. d) Hva er den viktigste grunnen til at jordskorpa har mange færre meteorkratre enn månens overflate? Jordskorpa fornyes på grunn av platetektonikk, mens månen sluttet å være geologisk aktiv for milliarder av år siden. Gjennomsnittsalderen til jordskorpa er bare noen få hundre millioner år, og spor etter kratre dannet tidlig i solsystemets historie er derfor blitt visket vekk. e) Forklar hvorfor vi har flo og fjære (tidevann), og hvorfor de inntreffer to ganger i døgnet. Tidevann oppstår fordi månens (og solas) tyngdekraft varierer med avstanden. Månen trekker derfor mer på den siden av jorda som er nærmest enn den trekker på sentrum av jorda, og enda mer enn på den siden som vender vekk. Dette fører til at vi får en tidevannstopp på hver side av jorda. Fordi jorda roterer, vil et gitt punkt på jordas overflate være vendt mot månen en gang i løpet av ett døgn, og det vil også være vendt vekk fra månen en gang i løpet av et døgn. Derfor får vi to tidevannstopper i løpet av døgnet. f) Sammenlign kort atmosfærene til Venus, jorda og Mars. Atmosfæren til Venus består for det meste av CO 2 (96.5%) og resten er for det meste nitrogen. Lufttrykket ved overflaten er ca. 90 ganger lufttrykket ved jordoverflaten og temperaturen ved overflaten er på ca. 460 o C (730 K) og er temmelig lik over hele overflaten. Skyene består bl.a. av svovelsyre. Jordatmosfæren består først og fremst av nitrogen (78 %) og oksygen (21 %) og små mengder andre stoffer (mest argon (0.9 %) og CO 2 (0.04 %) samt variable mengde vanndamp). Trykket er det vi kjenner og temperaturen ved havoverflaten midlet over hele jorda ca C, men med vesentlige forskjeller fra pol til ekvator og mellom årstidene. Marsatmosfæren består for det meste av CO 2 (96%), resten er for det meste argon (2%) og nitrogen (1.9%). Atmosfæren er svært tynn, trykket på overflaten under 1% av lufttrykket på jorda. Årlig middeltemperatur på overflaten er ca. 60 C, men kan komme opp i +35 C ved ekvator midt på dagen og ned i ca. 150 C ved polene. 4
5 g) Nevn to grunner til at det er lite sannsynlig å finne jordlignende liv på overflaten til Mars i dag. Atmosfæren til Mars er tynn, og i tillegg mangler den et betydelig magnetfelt. Dette gjør at overflaten er ganske ubeskyttet mot UV- og annen høyenergetisk stråling fra sola, og mot kosmisk stråling. Uten denne beskyttelsen er det vanskelig for jordlignende liv å overleve. Jordlignende liv er også avhengig av rennende vann. Selv om det nylig ble oppdaget rennende vann på overflaten til Mars, er dette vannet bare til stede i kortere perioder, og i tillegg er det fylt av salter som er skadelige for organiske forbindelser. Dette er en annen grunn til at det er lite sannsynlig å finne jordlignende liv på overflaten til Mars i dag. Ekstra: Dopplereffekten Hva er dopplereffekten? Forklar hvordan den kan brukes til å oppdage eksoplaneter. Dopplereffekten gjelder for alle typer bølger, men i kurset har vi bare sett på elektromagnetiske bølger. Hvis en bølgekilde, for eksempel en stjerne, beveger seg langs synslinjen vår, vil bølgene vi mottar fra den ha større bølgelengde (rødforskyvning) enn de utsendte dersom kilden beveger seg vekk fra oss, kortere bølgelengde (blåforskyvning) dersom kilden er på vei mot oss. Graden av rødeller blåforskyvning er proporsjonal med kildens fart langs synslinjen. Vi kan måle effekten ved å se ved hvilke bølgelengder vi finner kjente spektrallinjer i kildens spektrum. Dette brukes til å oppdage eksoplaneter. Dersom en stjerne har en planet, vil stjernen og planeten bevege seg i baner rundt systemets tyngdepunkt. Det fører til at stjernen av og til beveger seg mot oss, av og til på tvers av synslinjen, og av og til vekk fra oss, og dette gjentar seg periodisk. Vi kan derfor se effekten av planeten ved at linjer i stjernens spektrum veksler periodisk mellom å være blåforskjøvet og rødforskjøvet. 5
FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO
FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerEn kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken
En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet Beskjeder Gruppeundervisning starter neste uke. Finn din gruppe på StudentWeb
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerDe punktene i dag
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus @l Galilei og Newton De vik@gste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyak@ge målinger
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er
DetaljerArtikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS
Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerOppgaver med fasit for AST1010 våren 2004
Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden
Detaljer1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse
Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE
Detaljer1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?
Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen Tidspunkt: 10 mai 2005 kl 09.00 (3 timer) Det anbefales å gi forholdsvis korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerEksamen AST1010 oppgaver med fasit
Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen
DetaljerEksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit
Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner
DetaljerDe vikdgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.
DetaljerDe vik;gste punktene i dag:
En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom
DetaljerTycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010
Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet
AST1010 En kosmisk reise Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet Hva er målet? Hva er viktig? Dere trenger ikke å huske alle tall i detalj. F.eks.: Diameter til alle planetene
DetaljerObservasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absoluj størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerRegneoppgaver AST 1010, vår 2017
Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3: De vikagste punktene i dag 8/24/15. Hvordan finne sted og Ad uten GPS og klokke? Astronomi er svaret!
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus Al Galilei og Newton De vikagste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: NøyakAge målinger
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009
Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus Al Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke
DetaljerFasit for AST1010 høsten 2004.
Fasit for AST1010 høsten 2004. 1. Hva er en astronomisk enhet (astronomical unit, AU) og hva brukes den til? En astronomisk enhet (astronomical unit - AU) svarer til middelavstanden mellom sola og jorda,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:
DetaljerOppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?
1 Oppgaver med fasit våren 2007 1. Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? Svar: Månefaser er den del av den solbelyste månen som er synlig fra jorda. Vi snakker om nymåne, sigdmåne, halvmåne og fullmåne.
DetaljerOppgaver, Fasit og Sensurveiledning
Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme Beskjeder Gruppe undervisningen er flyttet. Nye rom er: Onsdag: Kjemibygningen seminarrom Berzelius. Fredag: Fysikkbygningen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 11. november 2015 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 3
DetaljerJorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.
"Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerKjenn på gravitasjonskraften
Kjenn på gravitasjonskraften Klasseromressurs for grunnskolen Kort om aktiviteten I denne aktiviteten lærer elevene om gravitasjonskraften og hvilke krefter som virker på alt i universet. Vi prøver å svare
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs
ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer
Detaljer1 Historien om det heliosentriske Univers
1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever
DetaljerNewton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"
Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet
DetaljerKOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.
9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
DetaljerRegneoppgaver AST 1010, vår 2017
Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerEksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Løsningsforslag Oppgave 1 Robertson-Walker metrikken
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke
DetaljerRepe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger
Repe)sjon, del 2 Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger Oppgave 1: Observert fra jorden er den største vinkelavstanden mellom planetene Merkur og Venus og solen henholdsvis 28 og 46 grader. Hvordan
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De vik@gste punktene i dag: Mekanikk: KraD, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magne@sme:
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerOppgaver med fasit høstsemesteret 2006.
1 Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De vikbgste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnebsme:
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 1 : Om emnet, pensum og eksamen Hva er astronomi og astrofysikk? Å finne fram på stjernehimmelen Kursopplegg Forelesninger: 2 x 2 timer/uke. Gruppetimer: 1 x 2 timer/uke
DetaljerAST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?
Side 1 AST1010 den kosmiske reisen 15 november 2005 1. Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Svar: Jordaksens presesjon er en langsom rotasjon av jordaksen rundt normalen
Detaljer