Velferdsstatens tidslinje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferdsstatens tidslinje"

Transkript

1 Frihet, likhet og solidaritet i det 21. århundre Pamflett # 01 August 2011 Arbeiderbevegelsen og velferdsstaten Stoltenberg, Wig, Bratberg og Thorsen Velferdsstatens tidslinje Trond Gram Diskusjonen om hvem som har æren for velferdsstaten trenger mest av alt en klargjøring av hvilke politiske strømninger som har stått på riktig side og hva som har vært deres bærende verdier.

2 Frihet, likhet og solidaritet i det 21. århundre Ansvarlig redaktør: Lars Martin Mediaas mail: mobil: Faglig redaktør: Dag Einar Thorsen mail: mobil: Kontakt Progressiv Ullevålsvn Oslo Progressiv er den ledende tenketanken på sentrum/venstresiden i norsk politikk. Innholdet i denne pamfletten representerer forfatternes synspunkter. Ansvaret til redaksjonen i Progressiv er begrenset til å godkjenne teksten som politisk og faglig interessant for offentligheten med særlig vekt på nytenkning og idébrytning i sentrum og på venstresiden. Layout: Tine Svae Pamfletten er trykket ved Reprosentralen, Blindern Copyright Progressiv 2011

3 Sammendrag Det har de siste årene vært en jevn og intens diskusjon omkring velferdsstatens utvikling, hvor Høyre har kledd seg i arbeiderbevegelsens klær. Progressiv gir med denne pamfletten en enkel tidslinje og forklaring på velferdsstatens utvikling. Trond Gram er tilknyttet Progressiv og rådgiver i næringspolitisk avdeling i LO. Velferdsstaten er ingen norsk oppfinnelse, men derimot en idé med utspring i Europa i siste halvdel av 1800-tallet, da nasjonale sosialforsikringsordninger ble etablert. Denne utviklingen spredde seg til Norge, i en tid da arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet var i sin spede begynnelse. Senere skulle velferdsstaten få et helt annet omfang, gjennom en gradvis utvikling mot bredere fellesskap med helt bestemte politiske strømninger i ryggen. Historien om velferdsstaten beskriver en utvikling som er grunnleggende progressiv. I internasjonal sammenheng anses de skandinaviske velferdsstatene ofte som den sosialdemokratiske veien til det gode samfunn. Fellesskapet har vært ledetråden i denne velferdsstatsutviklingen. Likevel fellesskapet i norsk sammenheng er ikke forbeholdt ett bestemt parti. En lærdom av det drøye århundret med velferdsreformer er at ingen enkeltpartier kan ta på seg hele æren for alle sosial- og velferdsreformene gjennom norsk historie. Likevel kom mange av initiativene fra arbeiderbevegelsens organisasjoner, mens det ble de sittende partiene på Stortinget som motstrebende vedtok reformene. Velferd er et mangfoldig og bredt begrep, og den norske velferdsstaten er preget av gradvis utbygde ordninger over en hundreårsperiode. Fremfor å kjempe om æren for initiativet til alle disse ordningene vil diskusjonen om æren for velferdsstaten være tjent med en klargjøring av hvilke politiske strømninger som har stått på riktig side og hva som har vært deres bærende verdier. En fagbevegelse som gradvis har kjempet fram rettigheter med stadig mer universell karakter er en del av denne historien. Et sosialdemokratisk parti som bygget de sentrale velferdsinstitusjonene i etterkrigstiden er en annen vesentlig del. 3

4 Velferdsstatens tidslinje Det har de siste årene vært en jevn og intens diskusjon omkring velferdsstatens utvikling, hvor Høyre har kledd seg i arbeiderbevegelsens klær. Den norske velferdsstaten er visst en konstruksjon fra høyresiden, om man skal tro Kristin Clemet og Civita, som står bak boken Den norske velferden. 1 Den fokuserer på de borgerlige partienes betydning for velferdsstatens utvikling. Men hvordan har utviklingen vært? Når startet den? Velferdsstaten er ingen norsk oppfinnelse, men derimot en idé med utspring i Europa i siste halvdel av 1800-tallet, da nasjonale sosialforsikringsordninger ble etablert. Denne utviklingen spredde seg til Norge, i en tid da arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet var i sin spede begynnelse. De første velferdsreformene kan nok heller ikke Høyre ta æren for. Til det kom de for tidlig, men de kom ofte som et forsøk på å demme opp for arbeiderbevegelsens klassekamp. Velferdsstaten er ingen norsk oppfinnelse, men derimot en idé med utspring i Europa i siste havldel av 1800-tallet, da nasjonale sosialforsikringsordnigner ble etablert.. Drivkraften i den norske velferdsstatsutviklingen er kampen for universalisme og felles ansvar for et bedre samfunn for alle. Denne kampen har vært ført av helt bestemte politiske strømninger som man ikke får tak på ved kun å studere voteringer i Stortinget. Progressiv gir deg jukselappen til enhver diskusjon om velferdsstatens utvikling. Under følger en kapittelvis oversikt - en velferdsstatens huskelapp - som viser hvor reformene kom fra og hvordan. Til slutt i denne pamfletten følger en oppsummering av hvordan disse reformene kan forstås som en gradvis utvikling mot bredere fellesskap med et bestemt verdisett i ryggen. Første kapittel: Borgerlig oppdemming 1845: To fattiglover vedtatt - en for byene og en for distriktene. Delte fattige inn i klasser: (1) Gamle, syke og andre som ikke kunne tjene til eget opphold, (2) foreldreløse barn eller ban med foreldre som ikke kunne ta hånd om dem, og (3) personer som ikke tjente nok til å ta hånd om seg selv eller familien. tillegg til disse gruppene, omfattet lovene også personer som ere hengivne til Ørkesløshet eller Drukkenskab og ikke kunne lovlig ernære sig. 1863: Nytt fattiglovverk. Ansvaret for de fattige ble plassert lokalt og kommunene fikk frihet til å tilpasse fattigstellet til lokale 4

5 forhold. Fattige ble fortsatt delt inn i klasser, men arbeidsføre og friske folk i tredje klasse skulle til forskjell fra tidligere normalt ikke få støtte. Fattiglovene, som sjelden var til særlig hjelp for de trengende, var de første norske lovene som samordnet organiseringen av landets offentlige fattigvesen. Disse ble også revidert i : Arbeiderkommisjonen, nedsatt av Johan Sverdrups venstreregjering, med det for øye å drøfte ulike sider ved arbeidernes situasjon. En av begrunnelsene var for å demme opp for eventuelle tanker om opprør i arbeiderklassen. Kommisjonens arbeid munnet ut i flere lover som omhandlet arbeideres rettigheter (Sverdrup, Venstre). 1892: Arbeidet i kommisjonen førte blant annet frem til den første norske arbeidervernlov. Dette var et punkt Arbeiderpartiet hadde hatt på agendaen før den tid, hvor partiet i sitt program av 1891 krevde forbud mot barnearbeid, nattarbeid, en åttetimersdag, tilsyn på arbeidsplasser, etc. Mye av dette kom ikke inn i lovverket før flere år senere (Steen, Venstre). 1894: Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker var Norges første trygdelov og regnes som starten på trygdelovgivningen. Arbeiderbevegelsen hadde kritisert fattighjelpen som ydmykende og forlangte rettigheter ved alderdom og sykdom. Ulykkesforsikringen i 1894 var et svar på det. Den socialdemokratiske Forening hadde før kommisjonen ble nedsatt foreslått staten burde bidra i syke- og pensjonskasser (Stang, Høyre). 1900: Nok en revisjon av fattigloven. Denne loven ble den siste, loven og ble stående med relativt få endringer til 1964, da lov om sosial omsorg kom. Denne revisjonen representerer et viktig tidsskille da fattiglovgivningen ble delt i to, en fattiglov for de verdige og en løsgjengerlov for de uverdige trengende (Steen, Venstre). Lov om ulykkesforsikring (1894) for arbeidere i fabrikker var Norges første trygdelov. Arbeiderbevegelsen hadde kritisert fattighjelpen som ydmykende og forlangte rettigheter ved alderdom og sykdom. Ulykkesforsikringen var et svar på det : Lov om arbeidsformidling. Første regulering av arbeidsformidling kom i 1896, da det ble vedtatt at de som ville drive privat arbeidsformidling måtte ha bevilling av formannskapet i den enkelte kommune. Ved lov om arbeidsformidling av 12. juni 1906 ble det opprettet offentlige arbeidskontorer i de kommuner som Kongen bestemmer til avgiftsfri formidling av arbeid (Michelsen, borgerlig koalisjonsregjering). 5

6 1906: Først 26 år etter Oslo typografiske forening hadde opprettet en arbeidsledighetskasse, som den første her til lands, kom de første offentlige bidrag til arbeidsledighetskasser (1906). Den skandinaviske arbeiderkongress hadde i 1888 anbefalt opprettelse av arbeidsledighetskasser, og at det ble søkt statsbidrag til disse, men det skulle altså ta 18 år før dette ble vedtatt i lov. Til å begynne med utgjorde offentlige bidrag kun en firedel av det utbetalte beløpet (Michelsen, borgerlig koalisjonsregjering). 1909: De første diskusjonene om Lov om sykeforsikring (1909) kom i 1885 med Arbeiderkommisjonen, men ideen var enda eldre. De første ble opprettet under Thranerørsla på 1850-tallet og Arbeiderpartiet gikk allerede ved stiftelsen i 1887 inn for skattefinansierte sykeforsikringer. Da saken kom opp i Stortinget, gikk de borgerlige partiene inn for å finansiere syketrygden gjennom forsikringsprinsippet. Medlemmene av sykekassene måtte selv bære den største byrden, med noe offentlig støtte (Knudsen, Venstre). 1918: Lov om minstelønn. Kravet kom i første omgang fra Den Underordnede Handelsstands Forbund i Kristiania, nå kjent som Handel og Kontor. 1915: Johan Castberg, venstremann og leder for Arbeiderdemokratene, var viktig i arbeidet med en rekke lover av betydning for velferdsstatens utvikling. I tillegg til sykeforsikringsloven og arbeidervernloven er han i ettertid kanskje mest kjent for De castbergske barnelover (1915), som besto av flere lover som styrket barnets rettigheter, også barn født utenfor ekteskapet og sikret mor økonomisk hjelp fra faren allerede fra fødselen av (Knudsen, Venstre). 1915: Normalarbeidsdag på 10 timer. Kortere og mer regulert arbeidsdag hadde vært på agendaen til arbeiderbevegelsen i flere tiår før Arbeiderpartiet hadde åttetimersdag på programmet i 1891, kravet ble også reist på den internasjonale kongress i Paris i 1889, og samtidig ble 1. mai innstiftet som en internasjonal demonstrasjonsdag for dette kravet (Knudsen, Venstre). 1918: Lov om minstelønn. Kravet kom i første omgang fra Den Underordnede Handelsstands Forbund i Kristiania, nå kjent som Handel og Kontor. Etter sterkt påtrykk fikk man minstelønnsloven av 14. juli 1918, den eneste i sitt slag ved siden av minstelønnslov for hushjelper (Knudsen, Venstre). Johan Castberg, venstremann og leder for Arbeiderdemokratene, var viktig i arbeidet med en rekke lover av betydning for velferdsstatens utvikling. 1919: Åttetimers normalarbeidsdag. 30 års kamp, med paroler hver eneste 1. mai siden 1890, ble kronet med seier for arbeiderbevegelsen (Knudsen, Venstre). 6

7 1923: Lov om alderstrygd ble vedtatt etter flere tiår med utredninger og utsettelser, men loven trådte ikke i kraft fordi Stortinget, med de borgerlige i spissen, var bekymret for de offentlige utgiftene. Arbeiderpartiet hadde gått til valg på kravet om universell, skattefinansiert folkepensjon i 1918 (Blehr, Venstre). Annet kapittel: Velferdsstaten på vei 1936: Først i 1936 ble en behovsprøvd statlig alderstrygd vedtatt og satt ut i livet. Da hadde allerede mange kommuner gjennomført kommunale alderstrygder. Behovsprøvingen ble opphevet i 1957 (Nygaardsvold, Ap.). Først i 1936 ble en behovsprøvd statlig alderstrygd vedtatt og satt ut i livet. Da hadde allerede mange kommuner gjennomført kommunale alderstrygder. 1938: Lov om trygd mot arbeidsløshet. Spørsmålet hadde vært politisk diskusjonstema i flere tiår, og offentlig bidrag til arbeidsledighetskasser kom i 1906, etter påtrykk fra arbeiderbevegelsen. Etter 1. verdenskrig ble saken igjen tatt opp, og en komité satt ned i 1919 for å utrede spørsmålet. Komitéen avgav innstilling i 1923, men loven ble ikke vedtatt før 24. juni Antall omfattede personer ble mer enn femdoblet i forhold til arbeidsledighetskassene, til ca da loven trådte i kraft (Nygaardsvold, Ap.). 1946: Lov om barnetrygd. Regjeringen Nygaardsvold fikk utredet spørsmålet om barnetrygd i 1937, hvor en offentlig komité foreslo at den skulle innføres, men forslaget nådde ikke frem til Stortinget før krigen. Spørsmålet ble tatt opp igjen i de politiske partiers fellesprogram i 1945, og i 1946 traff Stortinget enstemmig vedtak om å innføre barnetrygd (Gerhardsen, Ap.). 1947: Nesten 40 år etter at det ble vedtatt vedtekter for offentlige arbeidskontor, kom loven om tiltak for å fremme sysselsettingen. Med dette ble arbeidsformidlingen fullt utbygd med kontorer i alle landets kommuner. Dette har bakgrunn i det politiske målet om å sikre full sysselsetting. Loven ble grunnlaget for å utvikle en moderne arbeidsformidling i Norge (Gerhardsen, Ap.). 1947: Lov om ferie: Ferie hadde lenge vært på fagbevegelsens agenda. I 1913 påpekte LO at man måtte få en løsning på feriespørsmålet, og ferieretten kom inn i en rekke tariffavtaler utover 1900-tallet. Arbeidervernloven sikret 9 dagers ferie med full 7

8 lønn i 1936, mens ferieloven fastsatte retten til 3 ukers ferie i 1947 (Gerhardsen, Ap.). 1948: Sosialminister Sven Oftedal la frem stortingsmeldingen Om Folketrygden, som forespeilet mye av det senere reformarbeidet frem mot folketrygdordningen som ble innført nesten 20 år senere. Meldingen fulgte opp de politiske partienes fellesprogram fra 1945, og dro veksler på den britiske Beveridgeplanen fra 1942, men Arbeiderpartiet hadde allerede i 1918 gått til valg på kravet om universell, skattefinansiert folkepensjon. Målet med Folketrygdmeldingen var et samfunn hvor alle var sikret mot fattigdom og nød, men reformene måtte komme gradvis. For Einar Gerhardsen var det ikke økonomisk grunnlag for nye, store fremstøt. Ulike lover og reformer utover 1950-tallet fulgte opp Folketrygdmeldingen (Gerhardsen, Ap.) 1956: Obligatorisk universell syketrygd. Tanken om en obligatorisk syketrygd for alle innbyggere var ikke ny da den ble innført i 1956, og hadde vært på dagsorden allerede før krigen. Men det var først i 1953 Stortinget vedtok en sykepengeordning som omfattet alle arbeidstakere, og ytterligere tre år gikk før målet om et universelt system ble realisert, da også selvstendig næringsdrivende ble inkludert (Gerhardsen, Ap.). 1957: Obligatorisk alderstrygd. Allerede i 1923 hadde Arbeiderpartiet, med Høyre, stemt for lov om alderstrygd, men det ble stoppet av regjeringen på grunn av kostnadene. Folketrygdmeldingen hadde staket ut målsetningen om både lik alders- og uførepensjon. I 1951 gikk LO-kongressen inn for en alminnelig obligatorisk pensjonsforsikring for hele det norske folk og i 1957 ble behovsprøvingen i alderstrygden opphevet (Gerhardsen, Ap.). 1959: Lov om yrkesskadetrygd. Denne loven samlet flere tidligere lover om ulykkesforsikring i forbindelse med at lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere, som ble vedtatt allerede i 1894, ulykkestrygd for sjømenn og ulykkestrygd for fiskere ble slått sammen til lov om yrkesskadetrygd av 12. desember 1958 (Gerhardsen, Ap.). 1960: Lov om uføretrygd. Lovens opphav var gammelt, og den tidligere nevnte første parlamentariske arbeiderkommisjon fra 1894 la allerede i 1899 frem et forslag til lov om invaliditetsog alderdomsforsikring. Flere forslag ble lagt frem, men ikke 1948: Sosialminister Sven Oftedal la frem stortingsmeldingen Om Folketrygden, som forespeilet mye av det senere reformarbeidet frem mot folketrygdordningen som ble innført nesten tjue år senere. 1956: Obligatorisk universell syketrygd. Hadde vært på dagsorden allere før krigen. Men det var først i 1953 Stortinget vedtok en sykepengeordning som omfattet alle arbeidstakere, og ytterligere tre år gikk før målet om et universelt system ble realisert. 8

9 behandlet. I 1936 ble det vedtatt en midlertidig lov om hjelp til blinde og vanføre, og forslag fra Sosiallovkomiteen av 1935 ble utsatt. Men og 60-tallet var de universelle ordningers tiår og Folketrygdkomiteen av 1951 så på ny på mulighetene for innføring av en uføretrygd (Gerhardsen, Ap.). 1964: Lov om sosial omsorg. Fattiglovene fikk mer enn 100 år i norsk lovverk, men med lov om sosial omsorg av 1964 ble det et endelig farvel med fattigomsorgen som almisse og gave. Nå fikk de som ikke kunne sørge for sitt livsopphold rett til sosialhjelp. Samfunnet hadde plikt overfor alle samfunnsmedlemmer, og sosialomsorgsloven skulle gi sosial trygghet og rettssikkerhet til dem som av ulike grunner ikke kunne klare seg selv. Nå skulle de som falt utenfor de andre etablerte trygdeordningene og sosiale sikkerhetsnett også tas vare på (Gerhardsen, Ap.). 1966: Lov om folketrygd. Tanken om en folketrygd var ikke ny, og ble forespeilet allerede i stortingsmeldingen Om Folketrygden fra I 1961 ble den såkalte folkepensjonen lansert som den neste store reformen av Arbeiderpartiet, men også de andre partiene var tidlig ute her. Allerede på slutten av 1950-tallet hadde Norge et trygdesystem som var universelt, men Folketrygdloven samlet blant annet syke-, yrkesskade- og arbeidsledighetstrygden. Folketrygden ble utbygd i to hovedetapper. I 1966 ble pensjoner og attføringsytelser samlet i loven, i 1971 ble regler om syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innarbeidet og den norske folketrygden var på det nærmeste ferdig utbygd (Borten, borgerlig koalisjonsregjering). Fattiglovene fikk mer enn 100 år i norsk lovverk, men med lov om sosial omsorg av 1964 ble det et endelig farvel med fattigomsorgen som almisse og gave. Utviklingen i velferdsstaten stoppet imidlertid ikke med dette. Pensjonsalderen ble senket til 67 år i 1973, lov om barnehager kom i 1975, 100 prosent lønnskompensasjon fra første sykedag kom i 1978, lov om helsetjenester i kommunene i 1982 og sosialtjenesteloven i I 1993 ble det også etter en intens opptrappingsperiode innført ett års foreldrepermisjon. Med et unntak for helsetjenesteloven som kom under Willochs første regjering utgått fra Høyre, kom alle disse reformene under regjeringer utgått fra Arbeiderpartiet. I vår egen tid har den rødgrønne regjeringen blant flere større grep sørget for å innføre lovfestet rett til barnehageplass og for å etablere et bredt kompromiss omkring reform av alderspensjonen. 9

10 Hvem har æren for velferdsstaten? Hvis man tar utgangspunkt i dagens velferdsdebatt, er det slående at kampen om velferdsstaten i så stor grad handler om æren for fortidens reformer. Disse reformene, slik vi har summert over, handler om utviklingen av et sterkere sosialt sikkerhetsnett. At staten griper inn i markedet, for eksempel ved å beholde en sterk offentlig satsing på helse og utdanning, bidrar både til økt sosial likhet og til at muligheter åpnes for alle ikke bare for de som har kommet først. Det er ingen tvil om at historien om velferdsstaten beskriver en utvikling som er grunnleggende progressiv. I internasjonal sammenheng anses de skandinaviske velferdsstatene ofte som den sosialdemokratiske veien til det gode samfunn. Ser man på nivået av offentlige ytelser i Norge er det da også god grunn til at den europeiske venstresiden ser med misunnelse på det norske systemet. Fellesskapet har vært ledetråden i den norske velferdsstatsutviklingen. Fellesskapet har vært ledetråden i den norske velferdsstatsutviklingen. Likevel - fellesskapet i norsk sammenheng er ikke forbeholdt ett bestemt parti. Likevel fellesskapet i norsk sammenheng er ikke forbeholdt ett bestemt parti. En lærdom av det drøye århundret med velferdsreformer som vi har beskrevet over er at ingen enkeltpartier kan ta på seg hele æren for alle sosial- og velferdsreformene gjennom norsk historie. Historikeren Anne-Lise Seip ser overgangen fra sosialhjelpstaten til velferdsstaten som en gradvis oppløsning av de partipolitiske frontlinjene i mellomkrigstiden, med relativ bred enighet og konsensus. 2 Likevel kom mange av initiativene fra arbeiderbevegelsens organisasjoner, mens det ble de sittende partiene på Stortinget som motstrebende vedtok reformene. I en tidlig fase var reformviljen preget av en blanding av borgerlig paternalisme og oppdemmingsstrategi. Prinsippet, for eksempel da Stortinget vedtok sykeforsikringen i 1909, var statlig hjelp til selvhjelp, og at det var individet, ikke samfunnet, som skulle ha ansvaret. Det prinsippet forsvant etter hvert som arbeiderbevegelsen fikk større innflytelse over samfunnsutviklingen, og ble gradvis erstattet av et universalistisk prinsipp om at de mest sentrale velferdsordningene skulle komme hele befolkningen til gode. Hovedutfordringen i den norske velferdsstaten i dag som før er å utvikle ordnigner som styrker folks muligheter til å forme, og lykkes med, sine egne liv skjermet fra markedets lover på sentrale livsområder. Velferd er et mangfoldig og bredt begrep, og den norske velferdsstaten er preget av gradvis utbygde ordninger over en hundreårsperiode. Fremfor å kjempe om æren for initiativet til 10

11 alle disse ordningene vil diskusjonen om hvem som har æren for velferdsstaten være tjent med en klargjøring av hvilke politiske strømninger som har stått på riktig side og hva som har vært deres bærende verdier. En fagbevegelse som gradvis har kjempet fram rettigheter med statig mer universell karakter er en del av denne historien. Et sosialdemokratisk parti som bygget de sentrale velferdsinstitusjonene i etterkrigstiden er en annen vesentlig del. Hovedutfordringen i den norske velferdsstaten i dag som før er å utvikle ordninger som styrker folks muligheter til å forme, og lykkes med, sine egne liv skjermet fra markedets lover på sentrale livsområder. Samtidig må velferdsordningene måles mot økonomisk bærekraft og rettferdighetssansen hos folk flest. Valgene partiene stod overfor i fortiden sier noe om hvilke valg vi vil stå overfor også i årene som kommer: Sterke individer og sterke fellesskap, og en midtlinje hvor man enten ønsker videreutvikling og styrking av velferdsstaten eller reversering til forsikringsordninger og markedsstyring. Noter 1. Se Fasting m.fl. (2011) 2. Se Seip (1994) 11

12 Litteratur Andresen, Astri, Svein Ivar Angell & Jan Heiret (2011). Politisert velferdshistorie ; kronikk i Bergens Tidende 28. mars. Civita html Andresen, Martin (2007). Folketrygden 40 år ; Arbeid og velferd 2007(3):2-8 attachment/ ?=true&_ts=114f8e44090 Bergkvist, Johanne (2009). Fattigondet Fattigdebatt mellom to fattiglover, Tobias Tidsskrift for oslohistorie 2009(2):8-17 tobiasartikler/tob2009-2_2.htm Bull, Edvard et al. (red.) ( ). Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 6 bind. Oslo: Tiden Norsk Forlag. Evju, Stein (2007). Permittering og trygd - Trekk av rettsutviklingen ; Arbeidsrett og arbeidsliv 2(2): undervisningsmateriale/evju,%20permittering%20og%20trygd. pdf NorgesLexi. NOU (1998:10) Fondering av folketrygden?, Finansdepartementet. dok/nouer/1998/nou html?id= NOU (1998:15). Arbeidsformidling og arbeidsleie, Fornyings- og administrasjonsdepartementet. dep/fad/dok/nouer/1998/nou html?id= Olstad, Finn et al. (2009). LOs historie. 3 bind. Oslo: Pax. Roll-Hansen, Hege (2002). Verdige og uverdige: Fattigstatistikk mellom økonomi og moral ; Samfunnsspeilet 2002(2):2-13 Seip, Anne-Lise (1994). Veiene til velferdsstaten: Norsk sosialpolitikk Oslo: Gyldendal. Sejersted, Francis (red.) (1984). Høyres historie. 4 bind. Oslo: Cappelen. 12

13 Sejersted, Francis (2011). The Age of Social Democracy: Norway and Sweden in the Twentieth Century. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. Statsarkivet i Bergen (2005). Lovverket på 1800-tallet. Store Norske Leksikon. 13

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Velferdsstaten - vekst og omstilling

Velferdsstaten - vekst og omstilling Stein Kuhnle Liv Solheim Velferdsstaten - vekst og omstilling 2. utgave TANO 1991 Innhold Forord 10 Forord til 2. utgave 12 Plan for boken 13 Del 1 Begrepsavklaringer 17 1. Kriseomgrepet og krisedebatten

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Den Norske trygdesystem utbygging

Den Norske trygdesystem utbygging Den Norske trygdesystem utbygging Olivier Salah Hvordan kan vi definere hva er trygdesystem? Det fins ingen fast definisjon av hva er Trygd. Den varierer fra land til land, forfater til forfater og organisasjon

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen «Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen Oppgave 2: Velferdsstatens omfang Velferdsstaten er i dag er velkjent uttrykk, både i politiske og sosiale sammenhenger. Med en sterk

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fellesforbundet er noe mer enn en organisasjon for lønnsinteresser forbundet er og skal være en samfunnsorganisasjon. Om vi skal kjempe

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

runar narvland trygderett i et nøtteskall

runar narvland trygderett i et nøtteskall runar narvland trygderett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 1. utgave, 1. opplag 2015 ISBN 978-82-05-48414-6 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Figurer: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Industriforbundet og forsikringsbransjen 1919-1988. Harald Espeli NHOs pensjons- og forsikringskonferanse 11.11.2014

Industriforbundet og forsikringsbransjen 1919-1988. Harald Espeli NHOs pensjons- og forsikringskonferanse 11.11.2014 Industriforbundet og forsikringsbransjen 1919-1988 Harald Espeli NHOs pensjons- og forsikringskonferanse 11.11.2014 Den forsikringspolitiske arven fra Venstrestaten og forsikringsloven av 1911 - Et av

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

«Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden?

«Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden? «Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden? Gunnar Tellnes Avd. for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Om lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området Tilråding fra Finansdepartementet av

Detaljer

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Morten Halvorsen Spesialrådgivere

Morten Halvorsen Spesialrådgivere Morten Halvorsen Spesialrådgivere Hva skal vi snakke om? Industrielle revolusjon Det er så mye som er bli5 så bra Velferdsstaten formes fra slu=en av 1800-tallet: FabrikkDlsynslov 1893, arbeidervernlov

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON?

Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON? Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON? Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

Det nye politiske landskapet

Det nye politiske landskapet Det nye politiske landskapet Byggevareindustriens høstmøte 21.11.2013 Gunnar Mathisen Mediene er opprørerens arena Antall Lobbyloven Få deltar når det er mye å beslutte Lobbyvinnerne Lobbytaperne Alternative

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innst. O. nr. 61 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps-

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Vår ref 200607834-/HNR

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Vår ref 200607834-/HNR DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Fylkesmannen i Troms 9291 TROMSØ STATENS HELSETILSYN 1 G JUL 2G~7 Mcn. ~n '-Deres ref 2006/502 Vår ref 200607834-/HNR

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Privatisering av velferdstjenestene sett fra brukerperspektiv

Privatisering av velferdstjenestene sett fra brukerperspektiv Privatisering av velferdstjenestene sett fra brukerperspektiv Innledning For Velferdsstaten 22.11.04 Trond J. Olsen, politisk rådgiver Velferdsalliansen Velferdsalliansen et samarbeidsnettverk av organisasjoner,

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,-

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- MYE Å MISTE Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- Skriv til post@manifest.no www.manifest.no

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer