Eldre legers forenings høstmøte, 6. nov Soria Moria

Transkript

1 Musikk som terapi Eldre legers forenings høstmøte, 6. nov Soria Moria Professor Gro Trondalen Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) Norges musikkhøgskole gt@

2 Musikkeksempel: Geirr Tveitt: Velkomne med æra Utdrag fra

3 Musikkterapi Utdanning & forskning Eksempler fra musikkterapi

4 Musikalsk deltakelse er en menneskerett Artikkel Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

5 MUSIKKTERAPI

6 Musikkterapi - tilbyr mulighet for endring og utvikling gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid - har fokus på ressurser, brukerinvolvering og en likeverdig relasjon

7 Musikkterapi Utdannet musikkterapeut Terapeutisk prosess Forhold til pasienten gjennom musikken Ulike musikkopplevelser Komplementær eller selvstendig praksis

8 Mål: fremme helse Fysiske (medisinske) Psykologiske Spirituelle Kognitive Utvikling

9 Musikkopplevelsen Musikken tilbyr Klienten bruker

10 UTDANNING & FORSKNING

11 5-årig masterutdanning (Norges musikkhøgskole, UiB) PhD utdanninger (NMH, UiB) 2 forskningssentra i musikkterapi - CREMAH ved NMH - GAMUT ved UiB Utdanning

12 Jobb Sosial / spesial Skoler, PPT, fagteam, fengsel Helse Sykehus, hospice, psykisk helsevern, rehabilitering, rus Kultur Kulturskoler, institusjoner Undervisning / veiledning / forskning Kompetansesenter, universitet, høgskole

13 Musikkterapi: Evidens-basert praksis dokumentere effekt innenfor musikkterapi sikre at prosedyrer i musikkterapi er: Sikre Effektive Kost-effektive

14 Mössler, Karin; Chen, XiJing; Heldal, Tor Olav; Gold, Christian. Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Review, 2011, Issue 12. Art. No.: CD004025, Gold, Christian; Solli, Hans Petter; Krüger, Viggo; Lie, Stein Atle. Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review, vol. 29, issue 3, p , 2009 Gold, Christian; Mössler, Karin; Grocke, Denise; Heldal, Tor Olav; Tjemsland, L; Aarre, T; Aarø, Leif Edvard; Rittmannsberger, H; Stige, Brynjulf; Assmus, Jörg; Rolvsjord, Randi. Individual Music Therapy for Mental Health Care Clients with Low Therapy Motivation: Multicentre Randomised Controlled Trial Psychotherapy and Psychosomatics, vol. 82, s , Erkkilä, Jaakko; Punkanen, Marko; Fachner, Jörg; Ala-Ruona, Esa; Vanhala, Mauno; Gold, Christian.Individual music therapy for depression: randomised controlled trial. British Journal of Pyschiatry, 199: , Carr, Cathrine; Odell-Miller, Helen; Priebe Stefan. A systematic review of music therapy practice and outcomes with acute adult psychiatric in-patients. PLoS ONE 8(8) e70252, 2013.

15 Bradt J, Dileo C, Magill L, Teague A. Music interventions for improving psychological and physical outcomes in cancer patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 8. Art. No.: CD DOI: / CD pub3. Bradt J, Dileo C. Music for stress and anxiety reduction in coronary heart disease patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art. No.: CD DOI: / CD pub2. Bradt J, Magee WL, Dileo C, Wheeler B, McGilloway E. Music therapy with acquired brain injury. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 7. Art. No.: CD DOI: / CD pub2. Bradt J, Dileo C, Music interventions for mechanically ventilated patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 12. Art. No.: CD DOI: / CD pub3. Bradt J, Dileo C. Music therapy for end-of-life care. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 1. Art. No.: CD DOI: / CD

16 OG et stort antall kvalitative studier

17 Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse cremah@

18 Nasjonal faglig retningslinje Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013, IS-1957) Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016) Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016, IS- 2211). Helsedirektoratet

19 positiv effekt klientens motivasjonsnivå affektive tilstand relasjonelle og sosiale ferdigheter reduserer depressive symptomer angst negative symptomer forbedrer generell klinisk helsetilstand generell psykisk helsetilstand sosialt funksjonsnivå bedre effekt med økt timeantall (20 timer +) når timene blir gjennomført av en kvalifisert musikkterapeut

20 EKSEMPLER FRA MUSIKKTERAPI

21 Folkehelse

22 Danske Folkesundhetsundersøgelse 2013 Samarbeid: Norges musikkhøgskole & Aalborg universitet (DK) & Statens Institut for Folkesundhed (DK) (Ekholm & Bonde, 2015)

23 «Folk går tur med bikkja. Jeg går tur med ipod n» (Skånland, 2012).

24 Vuggesanger (Bonnár, 2014)

25 Musikk - en nøkkel til indre skattkammer Langtidssykmeldte lytter aktivt til utvalgt musikk (Batt-Rawden, 2006)

26 Helse

27 Spiseforstyrrelser Stene (Pågående PhD) Music therapy in treatment of eating disorders, NMH Trondalen, 2004

28 Etter jeg har hatt musikkterapi trenger jeg ikke kaste opp den halve skiva med brød jeg har spist i dag. (Trondalen, 2004) Simen 19 år (AN/B)

29 Det er rart jeg synes jeg har kjent deg ganske lenge selv om det bare er to uker og så åpner det seg uten at en gjør noen ting for det. Dette [musikken] er sjela mi Det er som å komme ut av fengslet.. Julie 25 år, AN/R (Trondalen, 2004)

30 Psykisk helsevern & rus (Solli & Rolvsjord, 2015)

31 Avrusningsavdeling, Ahus Pasient: Vi får kontakt med de andre som bor her Og oss selv. Personale: Her er det skikkelig rock n roll stemning! Herlig! Det er så bra at man kan tilby pasientene noe annet enn medisiner og medisiner Monika Overå, musikkterapi

32 Veldig ofte når jeg har vært lei meg eller trist, for jeg har mista veldig mange, musikken har vært veldig god å ha både i den forstand at jeg har skrevet en del sanger, og at det er veldig godt å høre på sånn sippemusikk, liksom. Ikke sant? Det hjelper. Kvinne med rusutfordringer, M. Hovestøl (2007)

33 Jeg trenger ikke rus for å spille. Nei, aldeles ikke! Det holder meg nykter, ikke sant. (Kvinne, Hovestøl 2007).

34 sykehus Aasgaard, 2002

35 Musikkterapi på Ahus Link:

36 Oppvekstvilkår

37 Musikkterapi og talestimulering Ågedal, 2016

38 Foreldre og barn i musikkgruppe Barnevernet, Trolldalen, 1997)

39 Flyktninger Musikkterapi for ungdom med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger (Roaldsnes, PhD pågående Se presentasjon på nedenstående link) Sted, dato Bunntekst

40 Økt ulikhet: Ensomhet og isolasjon

41 multifunksjonshemmede ww./senter_for_musikk_og_helse/88260 Stensæth, 2014

42 demensrammede Demensrammede eldre med symptomer på depresjon og angst (Kvamme, 2013),

43 KOR (Balsnes, 2011)

44 Arbeidsmarked og demografi i endring

45 Profesjonsforskning (Eide, PhD)

46 Arbeidssituasjon Individuell musikklytting/musikkpsykoterapi Oveland & Trondalen, 2008; Trondalen,

47 Hjelp deg selv før du hjelper andre Trondalen, 2015

48 Terror Foto: Helge Mikalsen, VG

49 KORT SAGT:

50 Praksis & forskning viser at det er sammenheng mellom musikk og helse at egenhandling og fokus på ressurser er viktig at i musikkterapi kan alle delta med sine ressurser

51 HÅP Musikkterapi med sitt fokus på personlig kontakt og synet på den andre som et kreativt skapende menneske, har stor betydning for å bidra til håp hos den enkelte

52 Art (music) does not reproduce the visible, rather it makes visible (Paul Klee) Musikkeksempel: «Men går jag över engarna». Fra Tour de Force med Ole Edward Antonsen C & P 1992 Norsk plateproduksjon

53 UTVALGTE REFERANSER Batt-Rawden, K. B. (2006). Musikk - en nøkkel til indre skatterkammer? Et kvalitativt forksningsprosjket om bruk av musikk i samhandling med menn og kvinner med livsstilsrelaterte diagnoser og sykdommer. In T. Aasgaard (Ed.), Musikk og helse (pp ). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Balsnes, A. (2011). "Sangen har gitt meg et nytt liv : Kor, identitet og helse. In L. O. Bonde & K. Stensæth (Eds.), Musikk, identitet og helse. Oslo: Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Norges musikkhøgskole. Bonnár, Lisa (2014). Life and Lullabies. Exploring the basis of meaningfulness in parents lullaby singing. PhD. Oslo: Norges musikkhøgskole Ekholm, O., Juel, K., & Bonde, L.O. (2015). Music and Public Health: An empirical study of the use of music in the daily life of the adult Danish citizens and the health implications of musical participation. I: Arts & Health, 8:2, Eide, I. (pågående PhD) Musikkterapi: Suksessfaktorer for implementering og stabilitet. En komparativ casestudie.

54 Place, date Hovestøl, M. (2007). "Jeg skulle gjerne spilt mye mer, jeg" : en undersøkelse av betydningsfulle aspekter ved deltakelse i musikkgrupper på et ressurssenter for rusmisbrukere. (Masteroppgave i musikkterapi), Norges musikkhøgskole, Oslo..Knudsen JS, Trondalen G, & MS, S. (Eds.). (2014). Musikk etter 22 juli. Oslo: Norges musikkhøgskole Kvamme, T. K. S., (2013). Glimt av glede. Musikkterapi med demensrammede so har symptomer på depresjon og angst ( ). Overå, M. (2012). "Hekta på musikk". En studie om betydningen av deltagelse i en musikkterapigruppe på en avgiftningsenhet. Norges musikkhøgskole, Oslo. Overå, M. (2012). "Hekta på musikk". En studie om betydningen av deltagelse i en musikkterapigruppe på en avgiftningsenhet. (Masteroppgave i musikkterapi), Norges musikkhøgskole, Oslo. Skånland, M. S. (2012). A technology of well-being : a qualitative study on the use of MP3 players as a medium for musical self-care. PhD, Oslo, Norges musikkhøgskole. Solli, H.P. & Rolvsjord, R. (2015). The Opposite of Treatment : A Qualitative Study of How Patients Diagnosed with Psychosis Experience Music Therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), doi:

55 Stene, I. (pågående) Music therapy in treatment of eating disorders Stensæth. K. (2014, red.). Music, Health, Technology and Design. Oslo: Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner 2014: 7. Norges musikkhøgskole. Trolldalen, G. (1997). Music Therapy and Interplay. A Music Therapy Project with Mothers and Children Elucidated through the Concept of Appreciative Recognition. Nordic Journal of Music Therapy, 6(1), Trondalen, G. (2004). Klingende relasjoner. En musikkterapistudie av "signifikante øyeblikk" i musikalsk samspill med unge mennesker med anoreksi. (PhD), NMH-publikasjoner 2004, Norges musikkhøgskole, Oslo. Retrieved from =0&LoanUnitId=1&SearchUnitId=0&sString=WT=klingende%20relasj onand%20title_document_group_id=1and%20searchunit Id0

56 Trondalen, G. ( ). Exploring The Rucksack Of Sadness: Focused, Time-Limited Bonny Method of Guided Imagery and Music with a Female Executive. Journal of Association for Music and Imagery, 12, Trondalen, G. (2016a). Self Care in Music Therapy: The art of balancing. In J. Edwards (Ed.), Oxford Handbook of Music Therapy. Oxford: Oxford University Press. Trondalen, G. (2016b). Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective. Dallas, TX: Barcelona Publishers. Perspective/dp/ /ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid= &sr =8-2&keywords=trondalen Trondalen, G., & Ruud, E. (2008a). Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi: Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Norges Musikkhøgskole. NMH-publikasjoner 2008:3. Oslo.

57 Trondalen, G., & Oveland, S. (2008b). The Bonny Method of Guided Imagery and Music i Norge.I: Trondalen & E. Ruud (red.), Perspektiver på musikk og helse. Musikkterapifaget gjennom 30 år:en antologi (pp ). Oslo: NMH publikasjoner 2008:3. Trondalen, G., Rolvsjord, R., & Stige, B. (2010). Music Therapy in Norway - approaching a new decade. Voices. Ågedal, L. L. (2016). Musikkterapi og talestimulering. (PhD), Norges musikkhøgskole, Oslo. Retrieved from dsprosjekter/musikkterapi_og_talestimulering Aasgaard, T. (2002). Song Creations by Children with Cancer: Process and Meaning (Unpublished doctoral dissertation). Aalborg University, Aalborg, Denmark.