Studentrapport med fokus på observasjon i Musikk i fengsel og frihet
|
|
- Dan Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studentrapport med fokus på observasjon i Musikk i fengsel og frihet Av Hanne Cecilie Webb Mastergradsstudiet i Musikkterapi, NMH, høst 2009 Praksisplassen Musikk i fengsel og frihet Praksisplassen har vært trinn 2 for damer i Musikk i fengsel og frihet (MIFF) avdeling Oslo, hos musikkterapeutene Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen. Det er Venja Ruud Nilsen som har vært praksislærer. Vi har arbeidet med tre forskjellige grupper i et bandrom som MIFF leier av Wayback stiftelsen Livet etter soning. Jeg har også vært observatør på en enetime med en av damene i prosjektet, og det er observasjoner fra denne timen jeg beskriver og reflekterer rundt i denne rapporten. I tillegg til direkte praksis med damene har jeg vært med på møte for styringsgruppa i MIFF Oslo, på et spilleoppdrag (åpning av 24SJU 1 ) og en dag av fagseminaret 2009 for MIFF på landsbasis. Fagseminaret fant sted i Oslo Fengsel. Målet for praksisen har vært å få innblikk i tilbudet Musikk i fengsel og frihet, ha deltagende observasjon, og øve inn og spille bestemte låter. Musikk i fengsel og frihet Tilbudet Musikk i fengsel og frihet ble startet av Venja Ruud Nilsen i 1991 som et tilbud for innsatte ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Hovedmålet med prosjektet er at den enkelte deltager skal mestre hverdagen sin bedre etter løslatelsen (Ruud Nilsen 2007:10). Dette er et omfattende og tidkrevende hovedmål som er likt for alle deltakere i prosjektet. I tillegg arbeides det med delmål for den enkelte deltager. Pr. i dag ønsker prosjektet blant annet å være et landsdekkende tilbud som vil synliggjøre og skape et behov for musikkterapeuter eller musikkpedagoger innenfor denne retningen (Ruud Nilsen 2007:5). I de 18 årene tilbudet har eksistert har det stadig utviklet seg, og i stortingsmelding 27 ( ) om opplæring innenfor kriminalomsorgen, ble det bemerket at tilbudet Musikk i 1 24SJU er et prosjekt som ble opprettet på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet i mars Prosjektet er opprettet for to år, og skal evalueres i mars Oppdraget til 24SJU er å tilby et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige i Oslo. Tilbudet vil ha fagpersoner som arbeider både ambulant og oppsøkende, hele døgnet, hele året. (Kirkens bymisjon) 1
2 fengsel og frihet bør bli finansiert på landsbasis (Ruud Nilsen 2007). Erfaring fra Bredtveit viser at 2/3- deler av de innsatte ønsker å bli med på musikktilbudet og at veldig mange ønsker å fortsette etter løslatelse. Det er grunn til å tro at denne erfaringen kan overføres til andre fengsler og at behovet for å utvide tilbudet er stort. Musikk I fengsel og frihet er en del av den norske kriminalomsorgen. Dermed jobber prosjektet innenfor kriminalomsorgens mål, visjoner og verdier (Mortensen 2006:1). Blant disse mål, visjoner og verdier finner en i forskrift til lov om straffegjennomføring, kapittel 1 2 angående formål: Så langt det er forenelig med hensyn til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall (ibid:1). Musikk i fengsel og frihet er et tilbud for alle innsatte uansett forkunnskaper. Noen kommer på øvelse fordi de kjeder seg på cellen eller ønsker å lære seg et spesielt instrument, andre kommer fordi musikk er en brennende interesse. Uansett grunn for å møte opp er tilbudet etter min mening lagt til rette nettopp slik at det gir mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall. Det som gjør tilbudet unikt er at det er musikk i fengsel og frihet, og jeg tenker at det er avgjørende for å hindre tilbakefall at de innsatte blir fulgt opp også i tiden etter løslatelsen. Hovedutfordringen for prosjektet er, og har hele veien vært: - å utvikle tilbudet til å bli stabilt og meningsfylt for hver enkelt deltager - å skaffe til veie økonomiske midler. - å bidra til at tilbudet finnes over hele landet både inne i de enkelte soningssteder og videre ute i hver kriminalomsorgsregion (Ruud Nilsen 2007:6-7). Musikk i fengel og frihet er delt i tre trinn: Trinn 1: Inne, spilling i fengsel under soning. Trinn 2: Ute, spilling etter løslatelse sammen med musikkterapeuten/-pedagogen som ledet musikktilbudet i fengselet. Spillingen foregår som oftest i band med flere tidligere innsatte. I den grad det er kapasitet er trinn 2 også åpent for dem som ikke har sittet i fengsel, men som ønsker et styrt musikktilbud. Trinn 3: Spilling og musikkaktiviteter i egen regi. På trinn 3 står de tidligere innsatte på egne bein både sosialt og musikalsk. 2
3 De ti siste årene har Musikk i fengsel og frihet hørt til under Norsk musikkråd/musikkens studieforbund, og de ønsker å utvikle tilbudet til et permanent tilbud til innsatte (Ruud Nilsen 2007). Som tidligere nevnt er hovedmålet med prosjektet at den enkelte deltager skal takle hverdagen sin bedre etter løslatelsen. Mange av deltakerne er vant til å mislykkes i livet med de mål de har satt, derfor er det svært viktig og sette realistiske mål som en vet er gjennomførbare (ibid.). Min erfaring fra praksisperioden er at målene vi har satt har vært mulige å nå også ved uforutsette hendelser som f. eks. frafall på øvelser eller spilleoppdrag. Flere ganger har vi laget en alternativ plan slik at vi alltid er sikre på at oppdraget vil bli gjennomført på en god måte. For menneskene vi arbeider med er det særlig viktig å legge til rette for mestringsfølelse, da denne kan hjelpe dem til å vinne tilbake troen på seg selv. Målgruppe På trinn 2, hvor jeg har hatt min praksis, er det mange deltakere. Noen av dem har vært løslatt i mange år, mens andre fremdeles er i en form for soning. Soning utenfor fengsel, institusjon eller sykehus kan forekomme på tre måter: i overgangsbolig, utenfor fengsel med særlige vilkår etter straffegjennomføringsloven 16, eller som prøveløslatt etter straffegjennomføringsloven 43 annet ledd (lov om gjennomføring av straff mv.). Som nevnt har vi jobbet med tre forskjellige grupper: Gruppe 1, Venja s Harem, er en viderekommende gruppe både musikalsk og sosialt, mens gruppe 2 er nybegynnere på disse områdene. Felles for de to første gruppene er at det ikke er tillatt å møte opp ruset på øvelse. Dersom en deltager oppleves som ruset må vedkommende forlate gruppen, uansett om hun selv mener dette stemmer eller ikke. I gruppe 3 er det derimot tillatt å være ruset. Felles for de aller fleste av deltagerne i gruppene er at de har sittet i fengsel, men det finnes også deltagere som ikke har vært i fengsel men som har fått kontakt med MIFF på andre måter. De aller fleste av deltakerne sliter med rus og har psykiske problemer i større eller mindre grad. Observasjon av brukeren Marit 2 i enetime med musikkterapeuten Marit tar fram saksofonen sin fra kassen og fester flisa. Hun løfter instrumentet til munnen og blåser. Det kommer ingen tone, men luftstrømmen er hørbar. Hun trekker pusten og blåser igjen. Det høres et pip. Dette gjentar seg flere ganger, hvorav det noen ganger kommer pipelyd og andre ganger lyden av luftstrøm. Etter en stund sier Marit: Får ikke pip i hornet. 2 Navnet er ikke identisk. Marit har vært deltager i prosjektet lenge og kjenner musikkterapeuten godt. For noen måneder siden begynte hun å spille saksofon. Denne dagen har hun mistet gebisset sitt og har derfor ikke tenner. 3
4 Har ikke tenner. Hun blåser igjen, 3-4 ganger, og fortsetter med å si: Å Gud, jeg blir sliten. Musikkterapeuten sier: Du må ha litt tålmodighet, og Marit svarer: Men jeg har ikke tålmodighet. Ja men du må ha det, sier Musikkterapeuten da. Marit fortsetter: Men det går ikke når en ikke har det, og musikkterapeuten ser på henne og sier: Sitt ned å hvil litt. Så kan du puste litt, og så reise deg å spille igjen. Marit setter seg og blir sittende i omtrent et min. Så reiser hun seg opp og begynner å blåse i saksofonen igjen. Denne gangen kommer det mer lyd, og Marit sier: Får til to toner nå. Hun blåser noen ganger til og setter seg så ned igjen. Sittende sier hun: Er så svimmel. Det er så trist. Hvor mye må du ha for en saks? Det triller noen tårer fra øynene hennes og hun fortsetter: Det her går ikke, jeg begynner bare å grine. Terapeuten sier: Tror du det går bedre med et annet instrument?, og Marit svarer: Ja ellers så begynner jeg å tute og grine når jeg skal spille. For dette har jeg ventet på så lenge. Alle vet at jeg ikke griner av en melodi. Jeg kan sette meg inn i den, men jeg griner ikke. Terapeuten spør om Marit har lyst til å spille på trommer, og det sier hun ja til. Mens hun rigger seg til ved trommesettet tar terapeuten fram en bass og stiller seg på andre siden av rommet med kroppen og ansiktet vendt mot Marit. Så foreslår terapeuten at de skal spille låten Koma heim 3. Det sier Marit at hun vil, og terapeuten teller opp. De starter samtidig, Marit på trommer og terapeuten på bass, og etter en intro synger terapeuten: Æ bare lure på om æ kunne få komma heim? 4. I pausen som følger sier Marit: Jada, mor. De spiller lik rytme, og terapeuten synger videre: På nattheimen er det fullt og i kjellar'n på stasjon er det kaldt og rått. E berre lurte mor, for det er endå'kji for seint. Og no i kveld er e nesten rein 5. Marit synger: Jada, du kan komme heim. Terapeuten synger videre og spiller lik rytme som Marit. Etter en liten stund endrer terapeuten rytmen til en bluesrytme. Marit endrer sin rytme også. Terapeuten endrer akkorder til akkordrekken på sangen Real life 6, og begynner å synge den engelske teksten. Etter et par strofer som avsluttes med.this is the real life stopper hun opp, og Marit synger: yes it is. Terapeuten synger da: yes it is true, oh yes baby, this is the real life, og det blir en liten pause før vi Marits stemme høres igjen: Oh yes. Terapeuten synger videre: I have Marit, og Marit synger: Marit. Terapeuten fortsetter: I met Marit in prison I think it is 19 years ago, og Marit synger: Yes it is. 19 years ago. De spiller lik rytme, Terapeuten på bassen og Marit på trommene. Etter en liten stund kikker Marit opp på terapeuten og smiler. Terapeuten synger videre: And when I met Marit... og Marit synger: Then she asked me to play in a band. Terapeuten synger: And Marit said yes! Yes, 3 Koma heim er skrevet av Bøygard og basert på en telefonsamtale som en bruker i sprøyteluka hadde med sin mor. Denne låten blir mye brukt av deltakerne i MIFF og Marit kjenner den godt. 4 Første strofe i sangen 5 Andre og tredje strofe i sangen 6 Real life er en selvkomponert blues som handler om å takle livet, og mange av deltakerne i MIFF har et forhold til denne. På grunn av at låten bare har tre akkorder er den enkel å spille og improvisere over, og blir brukt i mange sammenhenger. 4
5 yes, yes. I really want to play in band. Marit synger: And we did it!. Begge spiller hele tiden, og de synger etter tur. De synger om sin felles historie, og rytmen er synkron. De holder på et par minutter, og etter hvert synger Marit: And now I can play everything you ask me, og terapeuten synger: Yes you, yes, and today you play drums because you are waiting for your teeth. Marit synger: Because it is more easy, og fortsetter: You can lift every person in the prison out. Terapeuten og Marit spiller ritardando synkront mot slutten av improvisasjonen. Marit spiller tremolo på trommen og stopper den. Deretter ser hun: Takk. Dette skulle vi tatt opp. Teoretisk refleksjon I det følgende vil jeg belyse denne observasjonen med utgangspunkt i Tom Næss teori om terapeutisk improvisasjon. Denne samhandlingssekvensen ser jeg på som en terapeutisk improvisasjon. Tom Næss skriver om terapeutisk improvisasjon og denne metodens hovedprinsipper i boken Lyd og Vekst. Han påpeker at alle klientens egenskaper er i sentrum og kan brukes: Alle elevens egenskaper, stemninger og ulike responser kan brukes. Disse får sentral anvendelse i improvisasjonen (Næss 1989:13). I observasjonene ovenfor ser vi at terapeuten bruker sin historie sammen med klienten som tekst i sangen, og det er etter min mening et eksempel på dette. Næss skriver videre at pauser som gir rom for brukerens initiativ er et sentralt element i terapeutisk improvisasjon (ibid). Vi så flere ganger i observasjonen at terapeuten brukte pauser, og Marit fulgte da opp med sin respons. Første gang terapeuten stoppet opp i Koma heim tror jeg ikke at det var bevisst pausebruk fra terapeutens side. Grunnen til det er at på dette stedet i sangen er det en naturlig tekstpause. Likevel skjedde det at Marit fulgte opp med sin respons, i det hun plutselig sa: Jada, mor. Etter min mening grep terapeuten fatt i dialogmuligheten som oppsto og videreutviklet denne ved å legge inn flere pauser, også der det ikke var pause i utgangspunktet, for å gi rom for Marits innspill. Dette eksempelet viser flere sentrale punkt ved terapeutisk improvisasjon. Det er nok et eksempel på at terapeuten kan ta i bruk det klienten kommer med, men viser også tydelig kodefortroligheten mellom Marit og terapeuten. Næss (1989) skriver om kodefortrolighet at: Det musiseres fram mot en felles kodefortrolighet i den musikken som oppstår med bidrag fra begge parter (s.13). Jeg mener det ovenfornevnte eksempelet er et godt eksempel på at kodefortroligheten ble utviklet med bidrag fra begge parter. I tillegg synes jeg eksempelet viser underbygging og målrettet struktur som Næss (1989) og også skriver at kjennetegner terapeutisk improvisasjon. 5
6 Terapeuten underbygget det klienten kom med ved å svare og gi rom for likende musikalske impulser i det videre hendelsesforløpet, og videreutviklet dette ved å strukturere den vokale turtakingen og ta denne med som et av de mest sentrale elementene i den videre improviseringen. Om kodefortroligheten kan det også sies at Marit og terapeuten var synkrone i rytmen, noe jeg tror skriver seg fra flere års samarbeid og kjennskap til hverandres spillestil, samt oppmerksomhet på hverandre og terapeutens evne til å tone seg inn på Marit. De var ofte synkrone i rytme, stil og tekst, og som vist ovenfor mener jeg at dette ble arbeidet fram av begge to. Utviklingen i improvisasjonen i observasjonen var ledet av stemme og tekst. Terapeuten benyttet stemmen, og i følge Næss fremstår denne som det mest essensielle i terapeutisk improvisasjon: Den menneskelige stemme inngår som det viktigste redskap i den mellommenneskelige lydkontakt og musisering (Næss 1989:13). Det at teksten formidlet noe som handlet om Marit selv, mener jeg var med på å gjøre improvisasjonen nær og bearbeidende for henne. Som observatør så jeg en tydelig endring fra før samspillsekvensen til etterpå. Marit gråt like før hun satte seg ved trommene. Underveis i improvisasjonen smilte hun til terapeuten, og etter avsluttet improvisasjon sa hun takk. Terapeuten la tydelig til rette for at Marit skulle lykkes i denne improvisasjonen. Saksofonen, som det av fysiske årsaker ikke var mulig å få lyd i denne dagen, ble lagt bort og trommer foreslått som et alternativ. Ut fra hva jeg har blitt fortalt av terapeuten har Marit lang erfaring på trommer, og føler seg trygg bak trommesettet. I tillegg foreslo terapeuten en sang som var kjent for Marit, og ledet etter hvert denne over i en annen kjent sang med et mer muntert preg. Næss (1989) skriver at i terapeutisk improvisasjon skal musikken og rammefaktorene legges til rette på en måte som gjør at klientene lykkes i sine musikalske initiativ. Jeg mener at dette ble gjort på en veldig god måte i denne improvisasjonen. Egenvurdering/videre utfordringer I løpet av praksisperioden har jeg i veiledningssamtaler, logger og egen refleksjon gjort meg mange tanker om egenerfaring og videre utfordringer. I det store og hele opplever jeg at jeg har utviklet meg personlig og faglig, ikke minst musikalsk mht. å tørre å kaste meg ut i utfordringer på instrumenter jeg ikke tidligere har spilt, og musikk jeg ikke er videre kjent med. Jeg opplever at jeg etter hvert fant en måte å møte disse damene på som fungerte for meg, der jeg var fult og helt meg selv men samtidig hadde fokus på dem. Semesteret har vært preget av at det er første studiesemester etter en lang pause. Tankene omkring det å bli 6
7 musikkterapeut, hva det vil si, hva en skal skrive oppgave om, og hvordan en skal formulere for de der ute hva en holder på med, har stadig krevd fokus. Jeg opplever at praksisplassen har vært med på å gjøre studiehalvåret til noe mer praktisk. Det var lett å se og forstå at dette er viktig arbeid, og det førte til at jeg enklere kunne formidle hva musikkterapi faktisk dreier seg om. De viktigste utfordringene jeg tar med videre er å være tydelig på å definere forventninger og oppgaver tidlig i samarbeidsprosesser, og å ta fram mitt eget i rett tid og mengde. Jeg har blitt bevisst forskjellen mellom å være på og bakpå, og ser at for meg er det en utfordring at jeg blir veldig ivrig og kan fort la meg rive med bort fra fokus og den egentlige planen. I utgangspunktet tenker jeg det er en fin egenskap som for musikkterapeuter oftest vil komme godt med, men jeg er bevisst utfordringen i å ikke overkjøre klienter både i dialog og musikalsk samspill. Tusen takk for meg, for tett oppfølging, mailer, sms er, transport og musikk og ikke minst: for muligheten til å bli kjent med så mange åpne, nydelige, sterke og flotte damer! Lykke til videre i fengsel og frihet! Kilder Mortensen, Bente Mari (2006) Fra fengsel til storsamfunn med musikken som ledsager. En undersøkelse blant kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, - forvarings og sikringsanstalt om betydningen av deltakelse i musikktilbudet Musikk i fengsel og frihet Masteroppgave i Musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole Næss, Tom (1989) Lyd og Vekst Musikkpedagogisk forlag Ruud Nilsen, Venja (2007) Musikk i fengsel og frihet et samfunnsmusikkterapeutisk tilbud Hovedfagsoppgave i Musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole Kirkens bymisjon: aspx hentet Lov om gjennomføring av straff mv.: html#10 hentet
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune Utarbeidet av: Torgeir Bitnes Faglærer i musikk /musikkterapeut Hammerfest kommune Nivå på deltakelse: Mål: Sang/stemme og instrumentferdigheter Musikk og bevegelse
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerMusikklivets eget studieforbund
Musikklivets eget studieforbund Velkommen til oss! Vi er musikklivets studieforbund. Gjennom våre organisasjoner kan vi tilby opplæring innenfor hele musikkfeltet for eksempel Kor Rock Trekkspill Visesang
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerEksempler på metoder og innhold i vårt arbeid
Band samspillgrupper. Om metoder, innhold og mål Kerstin Dyblie Erdal og Liv Hovden Innledning Band og samspillgrupper er en viktig del av musikkterapeutens arbeid. Etter hvert er vi mange som jobber innenfor
DetaljerHvorfor får man musikk på hjernen?
Hvorfor får man musikk på hjernen? Innlevert av 7A ved Kilde skole (Ringsaker, Hedmark) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Mette Kristiansen Antall deltagere (elever): 5 Innlevert dato: 28.04.2011
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter
DetaljerKoRus vest-bergen Reidar Dale
HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerHekta på musikk. Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå
Hekta på musikk Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå Musikkterapeut ved Akershus Universitetssykehus Ahus, Seksjon IR Før musikkterapigruppa
DetaljerZippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.
Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerÅrsplan musikk, 9.trinn 17/18. Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan
Årsplan musikk, 9.trinn 17/18 Periode - uke 3 uker Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan Musikkens grunnelementen introduksjon
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅrsplan musikk, 9.trinn 16/17
Årsplan musikk, 9.trinn 16/17 Høst-16 Periode - uke 3 uker 34-36 Hovedområde (K- 06) Avklare forventninger for året fra elev lærer + Gjennomgang av vurderingskriterier årsplan Musikkens grunnelementen
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerKalfarhuset oppfølgingssenter
Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerHvis dine ører henger ned!
2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,
DetaljerÅrsplan musikk, 10.trinn 16/17
Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) 34-39 HEL KLASSE Øve inn og framføre et Jeg kjenner innholdet i Avklare forventninger
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
DetaljerMusikkterapi i rusfeltet
04.11.2015 Rusforum Innlandet Musikkterapi i rusfeltet med brukeren som viktigste aktør Daniel Løset Kristiansen, musikkterapeut MA Musikkterapi i rusfeltet Bakgrunn og praksis Musikkterapi i rusfeltet
DetaljerLyd Musikkens byggemateriale
Lyd Musikkens byggemateriale Leksjon 1 Lyd til musikk Hva vil du definere som musikk? Snakk om hva slags musikk hører vi på? Hvorfor liker vi den musikken vi liker? I hvilke sammenhenger hører vi på/bruker
DetaljerCyberBook AS Kunnskap.no 1
NorskPluss Lydlære Innholdsfortegnelse 1. Hva er NorskPluss Lydlære?... 2 2. Uttale av vokaler og diftonger... 2 3. Lytteøvelser... 2 4. Minimale par... 3 5. Orddiktat med lydrette ord for å øve vokaler...
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
DetaljerAverøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:
Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerMAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE
MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerBlues og rock som egenhabilitering under og etter soning BLUES FACTORY AS
Fra Blues Behind Bars til Blueshus og Jailhouse Stage Blues og rock som egenhabilitering under og etter soning BLUES FACTORY AS BLUES FACTORY AS Kriminalomsorgen - Fengsel med høyt sikkerhetsnivå (Trinn
DetaljerEL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.
NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP
ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP KORT OM PROSJEKTET Målet med dette undervisningsopplegget er å vise en av mange muligheter med hvordan vi kan bruke digitale verktøy aktivt i musikkundervisningen.
DetaljerPreken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.
Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem
DetaljerÅrsplan musikk, 10.trinn 19/20
Årsplan, 10.trinn 19/20 Periode - uke HØST 34-45 Hovedområde (K-06) HEL KLASSE Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriterier og årsplan Sanger f. eks: Sørlandsviser/
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Heidi M. Bråthen. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende
DetaljerImprovisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp.
Årsplan i Musikk, 3.trinn 2018-2019 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Sangleker/dans Kunne delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. 35 Musisere
DetaljerÅrsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke
Årsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) HØST Avklare forventninger for året fra elev og lærer + besifring for Gjennomgang av 3 uker vurderingskriterier og årsplan
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling
DetaljerProsjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3
Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser
Detaljer9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11
Har vi sten i våre hender når vi møter den som falt? Har vi dom i våre øyne, så vårt blikk blir hardt og kaldt? Har vi glemt vår egen krise og vårt eget nederlag og det regnskap vi må vise på vår egen
DetaljerJEG ER UNIK Jeg er unik. Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme.
PROSJEKTPLAN FOR SPRETTEN HØSTEN 2018 JEG ER UNIK Jeg er unik. Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme. Ingen har min håndskrift. Gjennom
Detaljer"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter
"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.
DetaljerUttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene
1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,
DetaljerÅ sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger
Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Bodø 18. mars 2019 Marit Wangsholm, Kriminalomsorgen region nord Kriminalomsorgen region nord Hva skal jeg bruke mine 30
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth
Kvæfjord kulturskole Fagplan saksofon Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth Kvæfjord kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar
DetaljerBommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.
BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerDet var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en
INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:
Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle
DetaljerFra musikk til språk. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen. Fra Musikk til Språk. Første Fellessamling 17. oktober 2012
Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen Fra Musikk til Språk Første Fellessamling 17. oktober 2012 Musikk og Språk Hva er det med disse to uttrykkene som gjør dem passende å føre sammen i et prosjekt? Child development
DetaljerÅrsplan i musikk for 4. klasse
Årsplan i musikk for 4. klasse 2019-20 Antall timer pr : 1 time Lærer: Sondre Rue, Hanne Holm Tilgjengelig læreverk: Musikkisum Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i musikk er integrert
DetaljerSluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering
Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnavn: Trygge rammer. Søkerorganisasjon: Kirkens Sosialtjeneste 2010 Forord Prosjektet er over og det er på tide å evaluere
DetaljerGrunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn
Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr.10.02.18 Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
DetaljerHjellestad Tyrilistiftelsen Frelsesarmeen Helse Vest Bergen Sagatun brukerstyrt senter
å Fredrikstad kommune: 1. januar 2014 (80 000 innbyggere) Sør-Odal kommune: høsten 2014 (8000 innbyggere) Fjell kommune: mars 2016 (24 000 innbyggere) Sandnes kommune: høsten 2016 (76 000 innbyggere) Oslo
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Musikk Trinn: 6 Lærebok: Musikkisum Uker Tema Kompetanse mål (direkte fra læreplanen) Uke 34-40 Every breath you take (Sting) Lytte Komponere Musisere Komponere: 1. Lage
DetaljerImprovisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk
Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet Av Tone Åse, Institutt for musikk Jeg deltok i forskerperformancen Nå tennes tusen visdomslys (Jfr. Rønning og Fyhn) som musiker og improvisasjonspedagog.
DetaljerJarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste
Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode
DetaljerTittel: Har du hatt en åndelig opplevelse?
TEMAKVELD Tittel: Har du hatt en åndelig opplevelse? Denne temakvelden er basert på Have You Had a Spiritual Experience? som er et utkast fra Minnesota Satsang Society fra 2008. ECKANKAR Norge, 2010 1
DetaljerPreken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:
Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men
DetaljerNAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid
Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerHjelper - kjenn deg selv
Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper
DetaljerFAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole
FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerKirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA
Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA Barnehager med «særlige bestemmelser om troseller livssynsformål» Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i
DetaljerDømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info
DetaljerKomponeringshefte Tæruddalen skole
Komponeringshefte Tæruddalen skole Mål Dere skal lage deres egen sang i GarageBand. Det er ingen begrensninger på hvilken type sjanger dere kan lage eller hvordan dere skal løse oppgaven. I dette heftet
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor får vi sanger på hjernen? Klasse: 6.trinn Skole: Eiksmarka (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 19 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder: Andreas
DetaljerDe eldste i barnehagen
De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen
DetaljerInnspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017
UKM 07/14 Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM-vedtak (sak05/03) om «Hva slags gudstjeneste vil vi ha?» satte fortgang i prosessen om revisjon av gudstjenesten.
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 EXT. UTENFOR HUSET TIL - KVELD Line står utenfor huset til Even. Skal hun banke på? Hun går mot
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
Detaljer«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»
«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller
Detaljer