Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingvar Korsen / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta Trondheim Innspill til ny forskrift om sjølaksefiske for perioden Det vises til oppdragsbrev av fra Direktoratet for naturforvaltning, og til brev av med vedlagte retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i femårsperioden Fylkesmannen vil med dette gi synspunkt på hvilke endringer som bør gjennomføres for kommende femårsperiode hva angår sjølaksefiske i fylket. Fylkesmannen har i sin høringsrunde hatt kontakt med Sør-Trøndelag lokallag av Norges grunneier- og sjølaksefiskerlag. Laget har videre gitt synspunkt på de nye reguleringene i møte i Fagrådet for Trondheimsfjorden, hvor samtlige fagråd fra elvene i fjorden er representert. Fylkesmannen har i denne sammenheng ikke tatt sikte på å utarbeide et forslag som alle interessegrupper kan godta, da disse i utgangspunktet står langt fra hverandre i synet på et endret reguleringsregime. Regioninndeling Kyststrøkene i Sør-Trøndelag inngår i felles regioninndeling med Nord-Trøndelag, hvor kysten av Trøndelag utgjør én samlet sone. Det er videre foretatt et utvalg av større fjordsystem, som for Sør-Trøndelags vedkommende omfatter Trondheimsfjorden, Åfjorden, Hemnefjorden og Vinjefjorden. Fylkesmannen har ikke noe å bemerke til avgrensingen for Åfjorden. Hva angår Trondheimsfjorden, kan grensen av praktiske årsaker ta utgangspunkt i Tindvika i stedet for Stavøya. Merkeforsøk i området har vist at fisk som passerer området i all hovedsak går inn Trondheimsfjorden, slik at en grenseforskyving på få kilometer utover ikke vil få vesentlig betydning for et fiske på blandede bestander som hører hjemme utenfor fjordsystemet. Grensen for Hemnefjorden bør også endres slik at grensepunktene bli en rett linje mellom Eikvikneset på Hemnskjel og Kråka på fastlandet nord for Gjengstø. Fiske i ordinær fisketid Kyststrøkene I henhold til rapport Bestandsstatus for laks 2007, er de lokale bestandene som i hovedsak blir beskattet på kysten av Trøndelag, sterke bestander som trolig tåler denne beskatningen. Generelt er det likevel et fiske på blandede bestander, der også svakere bestander i nabofylkene og fra andre regioner passerer. Gjenfangster av merket fisk fra Tarva (Bjugn) viser gjenfangster i elver spredt fra Rogaland til Russland, og gjenfangster fra Titran Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 (Frøya) viser også en beskatning på bestander langt utenfor regionen. For å beskytte disse, blir det anbefalt å legge beskatningen i underkant av hva de trønderske bestandene tåler alene. En begrensning av kystfisket i starten på fiskesesongen vil følgelig framstå som et nødvendig tiltak når fiske på blandede bestander skal begrenses. 2 Trondheimsfjorden Fjordens utforming og vassdragenes beliggenhet gjør at sjølaksefisket i de ytre deler av fjorden beskatter bestander fra alle de store vassdragene, og det er derfor ønskelig å regulere beskatningen i større grad opp mot det enkelte vassdrag. En utsatt fiskestart i fjordsystemet vil følgelig redusere et fiske på blandede bestander tilhørende noen av landets aller viktigste nasjonale laksevassdrag, samt sikre reetablering i de gyrobehandlede vassdragene i Steinkjerområdet. Det skal bemerkes at gytebestandsmålene for de største vassdragene i Trondheimsfjorden har vært tilfredsstillende i de siste 6 7 årene ved en beskatningsrate på 30 %. Dette gjelder til en viss grad også ved en beskatningsrate på 40 %. Dersom undersøkelsene i Orkla skal legges til grunn, kan en gjennomsnittlig beskatningsrate over år på ca. 35 % betraktes som et realistisk nivå. Situasjonen for de fleste større vassdragene i fjorden kan på denne bakgrunn synes tilfredsstillende, men det må her tas i betraktning at leie av kilenøter i de siste årene har bedret inntrykket betraktelig. Uten leieordningen er det derfor usikkert om gytebestandsmålene ville blitt nådd ved en beskatningsrate på 35 %. Som eksempel på at bestandene neppe reproduserer optimalt, skal det nevnes at antall gytegroper i Gaula nedenfor Støren i de siste årene har ligget på ca. ¼ av nivået først på 1980-tallet (helikopter- og flyregistreringer). For de mindre vassdragene med et årvisst fiske (Nordelva, Skauga, Homla, Vigda og Børselva), er situasjonen dårligere. Ingen av disse vassdragene synes å ha oppnådd kravet til gytebestandsmål for de siste fem år ved 30 % beskatning. En begrensning i sjølaksefisket i den ytre del av Trondheimsfjorden vil derfor være berettiget både med tanke på å begrense fisket på blandede bestander, og for å bedre den generelle bestandssituasjonen. Åfjorden I Åfjorden skjer det et sjølaksefiske på to nærliggende bestander, Stordalselva og Norddalselva. Stordalselva har noe tidligere oppgang enn Norddalselva, og betydningen av en uspesifikk beskatning i fjordsystemet blir derfor noe dempet. Gytebestandsmålene for de to vassdragene er i stor grad blitt oppfylt siden 1992 ved en beskatningsrate på 30 %, men i mindre grad ved beskatningsrater på 40 %. Beskatningsraten for elvene er noe uklar, og med utgangspunkt i et føre-var prinsipp, er det fornuftig å utsette fiskestarten for sjølaksefisket i fjorden. Hemnefjorden Hemnefjorden omfatter fem mindre vassdrag av lokal betydning: Søa, Snilldalselva, Bergselva, Slørdalselva og Åstelva. Sjøbeskatningen i fjordsystemets ytre del er begrenset, og utgjør neppe noe stort problem med tanke på beskatning på blandede bestander. Det foreligger imidlertid usikre gytebestandsmål for disse vassdragene, og da lakseinnsiget synes å være redusert i senere år, berettiger dette en utsettelse av starttidspunktet for sjølaksefisket. Vinjefjorden Den del av Vinjefjorden som ligger i Sør-Trøndelag omfattes av de avgrensninger som er gjort for fjordsystemene i Møre og Romsdal. Sjølaksefisket i Sør-Trøndelag berører bare Fjelna, og får derfor ingen effekt hva angår fiske på blandede bestander. Laksebestanden i Fjelna er imidlertid under etablering etter at det få år tilbake ble bygget fisketrapp, og en

3 begrenset totalbeskatning er derfor ønskelig. Fylkesmannen ser det hensiktsmessige i at den del av Vinjefjorden som ligger i Sør-Trøndelag har de samme begrensninger som fjordsystemet utenfor, men vil peke på at behovet for en rask etablering av laksebestanden i Fjelna krever særlige begrensende tiltak. Om nødvendig bør derfor sjølaksefisket i den del av Vinjefjorden som ligger i Sør-Trøndelag starte senere enn for den del av fjordsystemet som ligger i Møre og Romsdal. 3 Sesongavslutning Siste fiskedag for sjølaksefisket har i en årrekke vært 4. august. Etter Fylkesmannens oppfatning kan denne datoen framskyndes til 31. juli, da mange nøter er oppe av sjøen allerede i månedsskiftet. Årsakene til dette er flere, og kan variere fra år til år. Groe i sjøen og maneter er den vanligste årsaken, men problemer med sel nevnes også. En tidligere avslutning av sjølaksefisket i fjordsystemene vil begrense fisket på laks som går i sjøen utenfor elvene, noe som i tørre perioder framstår som en uheldig beskatning. Dette problemet er tidligere tatt opp med Direktoratet for naturforvaltning, med ønske om at Fylkesmannen får hjemmel til å stanse sjølaksefisket utenfor vassdrag i aktuelle perioder. En tidligere avslutning av sjølaksefisket synes ikke å være like aktuelt i kystsonen. Her kan det argumenteres med at innslaget av rømt oppdrettsfisk er større enn inne i fjordene, og at fisket av den grunn ikke bør avkortes. Helgefredning En utvidelse av helgefredningen kan være et alternativ til innkorting av fiskesesongen. Fylkesmannen vil imidlertid ikke gå inn for å begrense gjeldende helgefredning (3 døgn) lokalt, da en utsatt fiskestart vil være et mer hensiktsmessig tiltak med tanke på å sikre oppgang tidlig i fiskesesongen. Oterfiske Etter Fylkesmannens oppfatning bør fiske med oter tas ut av den sentrale forskriften, og i alle fall utgå for Trøndelag. Redskapen har så godt som ingen tradisjon i regionen, den er lite hensiktsmessig til fangst av større fisk, og vil dessuten i første rekke beskatte en sjøørretbestand som i flere år har ligget på et lavmål. Fiske i utvidet fiskesesong Erfaringene viser at det i første rekke er settegarn som fungerer som et hensiktsmessig fiskeredskap etter oppdrettsfisk i utvidet fiskesesong. Dette fisket har i dag 1. oktober som fiskestart, både hva angår kystsonen og Trondheimsfjorden. Mange har påpekt at 1. oktober er et for sent tidspunkt dersom oppdrettsfisk skal beskattes med effekt, da mye av fisken forsvinner i løpet av september. Fiskestart for settegarn kan derfor med fordel framskyndes, og 1. september blir foreslått som en hensiktsmessig start. Fylkesmannen sier seg enig i en slik vurdering, og peker på at spørsmålet tidligere er tatt opp med Direktoratet for naturforvaltning. En framskutt start for garnfiske vil øke effekten med tanke på beskatning av oppdrettslaks, og vil kunne la seg gjennomføre uten vesentlig beskatning av viktige villaksbestander. Det må imidlertid forutsettes at en framskutt fiskestart bare skal gjelde for den ytre kystregionen, og at fisket inne i fjordsystemene fremdeles må starte 1. oktober av hensyn til sent innsig og forsinket oppgang. Dagens fiskestart 20. august for kilenot og krokgarn kan med fordel utsettes med tanke på å begrense beskatningen av villfisk. Fiskestart for utvidet fiskesesong vil da bli 1. september for kystregionen og 1. oktober for Trondheimsfjorden, noe som vil gjelde alle redskapstyper. De som melder seg på fiske med kilenot/krokgarn i utvidet fiskesesong i kystregionen, og som har fisket i ordinær fiskesesong, bør få anledning til å la blåser mm stå ute til fisket

4 begynner 1. september. 4 Det foreslås ingen endring av maskevidden for fiske med settegarn, som fremdeles må være minimum 58 mm av hensyn til de sterkt reduserte sjøørretbestandene. Forslag til endringer Det presiseres at omfanget av begrensningene i kystsonen er betinget av et generelt behov for å redusere sjølaksefiske på blandede bestander fra flere regioner til et minimum. Begrensningene i kystfisket bør derfor være omfattende, noe som er i tråd med anbefalingene fra ICES og NASCO. Hva angår en begrensning av sjølaksefiske inne i fjordsystemene, er det etter Fylkesmannens oppfatning ikke behov for en tilsvarende innkorting av fisketiden.. Det er imidlertid mer eller mindre klare indikasjoner på at flere av de større vassdragene med fordel kan styrke laksebestandene. Anbefalingene fra ICES og NASCO om at beskatningen i første rekke skal baseres på bestander som utnytter sin produksjonskapasitet fullt ut, innebærer derfor at det må settes i verk tiltak som begrenser beskatningen. Dette synes å gjelde alle store og mellomstore vassdrag i fjordsystemene. For de mindre vassdragene synes situasjonen å være ennå vanskeligere. På bakgrunn av en pålagt bruk av før-var prinsippet, er det all grunn til å iverksette markerte begrensninger i sjølaksefisket også innen fjordsystemene. Det må imidlertid forutsettes at det også settes i verk begrensninger i elvefisket, og at det er summen av tiltak i sjø og elv som skal danne grunnlaget for en redusert beskatning av laksebestandene. Fylkesmannen vil etter dette sette fram følgende forslag til ny tidsramme for sjølaksefiske i Sør-Trøndelag fylke. Fiske i ordinær fiskesesong Sjølaksefiske med kilenot og lakseverp i den definerte kystsonen i Sør-Trøndelag settes til 1. juli 4. august. Sjølaksefiske med kilenot og lakseverp i de definerte fjordområdene for Trondheims-fjorden, Åfjorden, Hemnefjorden og Vinjefjorden settes til 20. juni 31. juli. Fiske i utvidet fiskesesong Sjølaksefiske med kilenot, krokgarn og settegarn i den definerte kystsonen settes til 1. september 28. februar. Sjølaksefiske med kilenot, krokgarn og settegarn i de definerte fjordområdene for Trondheimsfjorden, Åfjorden, Hemnefjorden og Vinjefjorden settes til 1. oktober 28. februar. Fiskestart 20. juni og kutt i sesongen per 1. august, vil i praksis innebærer en reduksjon i fisketid på døgn hvert år. Det er for øvrig vanskelig å vurdere den eksakte effekten av en tidsbegrenset regulering. Ser vi på kommunene inne i Trondheimsfjorden, utgjorde fangstene for disse ca. 80 % av totalfangsten i fylket for årene (før oppleieordningen av nøter i fjorden), dvs. at kystfisket representerte ca. 20 %. Da mye av sjølaksefisket i det ytre kystområdet skjer i juni, vil en utsatt fisketid på 1 måned representere store deler av dette fisket. Juni måned er også den beste fangstperioden for sjølaksefiske inne i Trondheimsfjorden, og en utsatt fisketid fram til 20. juni vil etter alt å dømme føre til at betydelige mengder laks får anledning til å

5 passere. (Det er i denne sammenheng beklagelig at Fylkesmannen ikke har tilgang på fangstdata fra den enkelte not, noe som ville gitt grunnlag for en langt sikrere vurdering). 5 NINA har foretatt en evaluering av oppleieordingen i Trondheimsfjorden for sesongen Det ble anslått at fangstene økte med ca laks (ca 20 tonn) i forhold til hva man kunne forvente uten oppleie, noe som for Orkla er beregnet til å utgjøre en økning på 24 % av rognbelegget (en økning på ett egg per m 2 ). Da mye av denne forbedringen er en følge av oppgang av større fisk i juni, er det åpenbart at en utsatt fisketid fram til 20. juni vil bidra til å sikre gytebelegget, og derved øke sannsynligheten for at gytebestandsmålet blir nådd selv uten oppleieordning. Andre tiltak I henhold til forskrift om neddykking av garnredskap, skal garn med større maskevidde enn 32 mm senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under overflaten til enhver tid. Som et generelt tiltak for å sikre bestandene av anadrome laksefisk, kan Direktoratet for naturforvaltning vurdere å gå inn for ytterligere nedsenking til for eksempel 5 meter. Fylkesmannen kan på sin side vurdere om det er hensiktsmessig å endre størrelsen på maskevidden for visse områder, jfr. 2. Fylkesmannen skal vurdere om det er behov for å utvide fredningssonen utenfor visse vassdrag, samt etablere nye der disse mangler. Det kan også være aktuelt å skjerpe innholdet. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Marit Lorvik underdirektør Kopi: Osen elveeierlag v/audun Melhus Kongens gt Steinkjer NJFF Sør-Trøndelag Leirfossveien Trondheim TOFA Leirfossveien Trondheim Jon Kjelden 7295 Rognes Norddalen elveeierlag v/trond Berdal 7170 Åfjord Nordelva grunneierlag v/arvid Aune 7113 Husbysjøen Noregs grunneigar- og sjølaksefiskarlag v/arne 7318 Agdenes Jørrestol Orkla fellesforvaltning 7336 Meldal

6 Skauga elveeierforening v/audun Alseth 7100 Rissa Stordalen elveeierlag v/nils Staven 7170 Åfjord 6