ORGANISERING AV SAMARBEIDET I VEST-FINNMARK REGIONRÅD

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORGANISERING AV SAMARBEIDET I VEST-FINNMARK REGIONRÅD"

Transkript

1 ORGANISERING AV SAMARBEIDET I VEST-FINNMARK REGIONRÅD

2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING OPPBYGNING AV PLANDOKUMENTET ORGANISERING AV VEST-FINNMARK REGIONRÅD Visjon og mål Konklusjoner Organisasjonsmodell Modell Beskrivelse av modellen Økonomi VEDLEGG: BAKGRUNNSSTOFF OG BEGRUNNELSER FOR ANBEFALINGER Valg av modell Modeller for samarbeidet Alternativer som har vært drøftet Valg av styrings- og kontrollsystemer Overordnet fellesorgan (uansett organisasjonsmodell) Regionting Kommunenes representasjonsrett i regiontinget Regionrådets operative organ: Styret Saksordførere Interkommunale driftstiltak og prosjekter Samarbeid om tjenesteproduksjon Prosjekter Økonomi Praktiske problemstillinger Bemanning Lokalisering av tiltak Evaluering av organisasjonsplanen

4 Innledning Hvilke oppgaver som skal løses og hvordan man organiserer dette henger sammen. Vest-Finnmark Regionråd har gjennom fire samlinger utviklet en strategisk plattform for samarbeid mellom kommunene Loppa, Hasvik, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp. Organisering av samarbeidet har vært en viktig del av tema. Foreliggende forslag til organisasjonsplan er et resultat av dette arbeidet. Organisasjonsplanen presenteres i et eget dokument, og den strategiske plattformen i et annet, slik at man i ettertid kan endre det ene uten å gå inn i det andre. Den strategiske planen skal rulleres årlig, mens organisasjonsplanen kan endres ved behov. Oppbygning av plandokumentet Planen er delt i to hoveddeler. Den første delen er den organisatoriske planen, mens den andre er forarbeidene til planen. ORGANISERING AV VEST-FINNMARK REGIONRÅD Vest-Finnmark Regionråds forslag til organisering. Visjon og mål Sammendrag og konklusjoner VEDLEGG: BAKGRUNNSSTOFF OG BEGRUNNELSER FOR ANBEFALINGER Modell for samarbeidet Styrings- og kontrollsystemer Interkommunale driftstiltak og prosjekter Økonomi - 2 -

5 ORGANISERING AV VEST-FINNMARK REGIONRÅD - 3 -

6 1 Visjon og mål Vest-Finnmark Regionråd vil: medvirke til at Vest-Finnmark skal være en attraktiv og kompetent region skape positive holdninger i regionen medvirke til en bærekraftig vekst og utvikling utvikle nettverk og samarbeid mellom offentlige aktører og næringsliv over kommunegrensene Hovedmål Vest-Finnmark Regionråd skal være veiviseren for utvikling av regionen gjennom vilje til: a) Politisk samarbeid Være pådriver og oppfølger overfor overordnede styresmakter, stå på for bedre rammebetingelser, god infrastruktur og riktig ressursforvaltning. Samarbeidet skal være lønnsomt for deltakerne, det skal gi større påvirkningskraft og det skal profilere regionen som en livskraftig region! b) Faglig samarbeid Styrke identiteten i Vest-Finnmark, og bygge opp forpliktende samarbeid som bidrar til å videreutvikle kompetansen og tjenestetilbudene i regionen. c) Næringssamarbeid Næringspolitikk med fokus på regional næringsutvikling. Styrke næringsgrunnlaget i regionen, øke muligheten for flere og trygge arbeidsplasser basert på bærekraftig utvikling

7 2 Konklusjoner Vest-Finnmark Regionråd har gjennom fire prosessamlinger jobbet med å utarbeide en felles strategisk plattform for rådet. Organisering av Regionrådets virksomhet har vært en viktig del av dette arbeidet. Organisasjonsplanen har nær sammenheng med den strategiske plattformen, som foreligger som et eget dokument. Kapittel 1 Visjon og mål er samme i begge dokumenter. Vest-Finnmark Regionråd skal være en veiviser for utvikling av de sju kommunene Loppa, Hasvik, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp. Fokus skal være på innbyggerne i de sju kommunene. Viktige prinsipper for valg av organisering er demokrati, likhet, legalitet og legitimitet. DEMOKRATI De folkevalgte i de respektive kommuner skal ha muligheter for innflytelse. LIKHET Samarbeidet skal skje mellom likeverdige parter, selv om det er forskjeller mellom kommunene som deltar. Stemmerettigheter er lik; andre deler kan fordeles etter forholdsberegninger. LEGALITET Samarbeidet skal til enhver tid baseres på lovlig grunnlag. LEGITIMITET Samarbeidet skal ha aksept i de kommunene som er medlemmer. Modell: Vest-Finnmark Regionråd som spydspiss for utvikling av kommunene i regionen INNBYGGERNE I VEST-FINNMARK Loppa kommune Hasvik kommune Alta kommune Hammerfest kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Nordkapp kommune VEST-FINNMARK REGIONRÅD - 5 -

8 2.1 Organisasjonsmodell Anbefaling Vest-Finnmark Regionråds styre anbefaler følgende: Vest-Finnmark Regionråd formaliseres som en strategisk allianse basert på kommunelovens Modell KOMMUNESTYRENE Tildeler myndighet om hva det skal samarbeides om og budsjett (kommunelovens 27) REGIONTING (årlig) Årsmelding, regnskap, rullering av strategisk plan Fem folkevalgte (ordfører + fire medlemmer) fra hver kommune, valgt etter forholdstallsprinsippet STYRE Styre for fellesoppgaver iht. kommunelovens 27 Ordfører og rådmann i hver kommune + en folkevalgt tilleggsrepresentant fra Alta og Hammerfest DAGLIG LEDER Ansatt av styret - 6 -

9 2.1.2 Beskrivelse av modellen REGIONTINGET Består av fem folkevalgte fra hver kommune; ordfører pluss fire representanter fra kommunestyrene. Representasjon fra hver enkelt kommune etter forholdstallsprinsippet. Årlig møte med årsmelding, regnskap, rullering av strategisk plan og forslag til budsjett. REGIONRÅDETS STYRE Det innføres en skjevfordeling mellom de to store kommunene og de fem mindre hva angår politisk representasjonsrett. Alta og Hammerfest har rett til å møte med ordfører og rådmann pluss én folkevalgt, mens Loppa, Hasvik, Måsøy, Kvalsund og Nordkapp møter med ordfører og rådmann. Alle kommunene har lik stemmerett. Ordførerne har stemmerett. De øvrige folkevalgte representanter har tale- og forslagsrett. Rådmennene har tale- og forslagsrett. STYRELEDER Ledervervet rullerer mellom de to store kommunene Alta og Hammerfest. Nestledervervet rullerer mellom alle kommunene. SAKSORDFØRERE I saker under utredning og oppfølging velges det saksordfører fra styret, som har særlig ansvar for å skape resultater innenfor sitt saksområde. DAGLIG LEDER Det foreslås inntil 100 % ressurs i sekretariatet. Daglig leder (sekretariatsleder) ansettes av og rapporterer til styret. PROSJEKTER/ØVRIG SAMARBEID Prosjekter eiet av Regionrådet tillegges daglig leders ansvarsområde. Prosjektledere tilsettes etter behov. Tjenestesamarbeid organiseres etter situasjon, f.eks. ved at en kommune er vertskommune eller at man etablerer egne selskaper for disse. Må vurderes ved hvert enkelt tilfelle

10 2.1.3 Økonomi KAPITAL Hver kommune bevilger kr ,- i engangskapital til rådet. TILSKUDD TIL DRIFT Kommunenes tilskudd til drift fordeles på kommunene etter følgende oppsett: 40 % lik fordeling på alle kommuner 60 % etter folketall Tilskuddets størrelse baseres på Vest-Finnmark Regionråds budsjett, som skal vedtas hvert år. Budsjettet er ikke endelig før deltakernes budsjetter er behandlet i kommunene. ENKELTTILTAK OG PROSJEKTER Vest-Finnmark Regionråd kan i tillegg vedta handlingsbudsjett som omhandler enkelttiltak og prosjekter. Disse finansieres særskilt og etter vedtak i styret. KOMMUNENES ØKONOMISKE ANSVARSOMRÅDER Hver kommune dekker møte- og reiseutgifter for sine representanter. JURIDISKE RETTIGHETER/PLIKTER Øvrige juridiske rettigheter/plikter vil komme i vedtekter og eventuelle selskapsavtaler. 1. Ta utgangspunkt i naturlige regioner! 2. Etabler et godt formelt grunnlag vedtekter, kjøreregler, viljeserklæring og handlingsplaner! Fra Ti sjekkpunkter for et vellykket regionrådssamarbeid (Telemarksforskning) - 8 -

11 Vedlegg: BAKGRUNNSSTOFF OG BEGRUNNELSER FOR ANBEFALINGER - 9 -

12 Vedlegget gir en fyldig presentasjon av hovedområder som har vært drøftet og hvilke alternativer som har vært avveid før konkusjoner ble fattet. 1 Valg av modell 1.1 Modeller for samarbeidet Når en skal ta stilling til modell, er det noen viktige momenter som bør vurderes: 1) intern eller ekstern orientering eller en kombinasjon av disse 2) grad av formalisering og forpliktelse 3) lovgrunnlaget Moment 1 Intern eller ekstern orientering ( innenriks- og utenrikspolitikk ) Spørsmålet som bør besvares er: Hva er formålet med samarbeidet? Det kan være: a) politisk styring og koordinering b) administrativ samordning c) felles tjenesteproduksjon for innbyggerne d) kombinasjoner av disse formålene Overveielser Vest-Finnmark Regionråd har størst erfaring fra de to første samarbeidsrelasjonene, men har en intensjon om at også c) felles tjenesteproduksjon for innbyggerne skal utvikles i større grad enn hittil. Vest-Finnmark Regionråd vil derfor stå i en stilling der samarbeidet skal fungere eksternt ut mot andre aktører og internt i et samspill mellom kommunene. Ser en på regionrådenes funksjon ellers i landet, er dette noe av bildet: Ekstern orientering ( utenrikssaker ) samtlige regionråd i landet synes å inneha en funksjon som utenrikspolitisk talerør. Begrunnelsene er at samarbeidet gir større tyngde i møte med eksterne aktører, f.eks. fylkeskommune, stat og andre instanser. Effektivitet/rasjonalisering Like gjerne ser man at det uttales en forventning om at regionrådene skal ta ut rasjonaliseringsgevinster i et regionalt perspektiv, f.eks. gjennom næringssamarbeid og samarbeid om et forbedret tjenestetilbud. Samfunnsutvikling Regionrådene forventes også å gi samfunnsmessige gevinster, og bidra til å møte utviklingstrekk som fraflytting, lavt utdanningsnivå, mangel på fagfolk, manglende infrastruktur osv. ved at regionrådene tar på seg oppgaver for å styre utviklingen i ønsket retning. Det finnes mange varianter på hvordan oppgavene kan løses. Mange tar på seg rollen som initiativtaker til nye interkommunale samarbeidsløsninger, men overlater driften til andre. Noen ivaretar også drift ved å drive deler av interkommunalt samarbeid. De langt fleste

13 regionråd er tillagt koordineringsansvar for hele eller deler av det interkommunale samarbeidet. Rapporter viser at det er på det innenrikspolitiske området det er størst utfordringer og vanskeligst å samarbeide. Her kommer spørsmål om fordeling av goder opp, slik som lokalisering, stillinger, gevinst for enkeltkommuner. Moment 2 Grad av formalisering og forpliktelse Alt etter hvor stor forpliktelse, kan en tenke seg formalisering av samarbeid etter en akse fra kontakt i enkeltsaker som den minst formelle til samkommune som den mest formaliserte formen. De absolutte ytterpunkt er selvsagt intet samarbeid på den ene siden og kommunesammenslåing på den andre siden noe som ikke synes aktuelt for Region Vest- Finnmark på det nåværende tidspunkt. Regionråd kan defineres som et frivillig samarbeid mellom selvstendige forvaltningsenheter, og det gir et prinsipielt dilemma nemlig forholdet mellom effektivitet/resultat på den ene siden og demokratisk styring/kontroll på den andre siden. Telemarksforskning illustrerer dette i en rapport ( Regionråd i Norge hvem, hva, hvor? ) på følgende måte: EFFEKTIVITET & RESULTAT DEMOKRATISK STYRING & KONTROLL Videre sies det i rapporten: Viktige forutsetninger for at et organ skal kunne opptre effektivt og gi gode resultater, er reint generelt: at man er tildelt myndighet til å fatte beslutninger at organet er operativt til å fatte beslutninger at man besitter ressurser til drift, utredning og gjennomføring av vedtak (sitat slutt) Overveielser Det foreligger materiale fra formannskapene i Vest-Finnmarks samling 12. og 13. oktober 2004 i forbindelse med Kommunestrukturprosjektet i KS regi. Der konkluderes det med følgende: Formannskapene i region VF ønsker å utrede følgende muligheter og utfordringer i en fremtidig kommunestruktur. Ingen av nedennevnte alternativer binder kommunene på nåværende tidspunkt: Alternativ 1: To store kommuner, med utgangspunkt i de to sterke sentrene Hammerfest og Alta. Alternativ 2: Storkommune Vest-Finnmark (sitat slutt)

14 Ved den påfølgende høringen fra KS om kommunestruktur, gjorde alle kommunestyrene vedtak om fortrinnsvis å beholde selvstendige kommuner og heller prioritere interkommunalt samarbeid fremfor kommunesammenslåing. I arbeidet med organisering av Vest-Finnmark Regionråd har en tatt utgangspunkt i et regionalt samarbeid mellom selvstendige kommuner. Uansett fremtidig kommunestruktur, vil det samarbeidet som er til stede og videreutvikles gjennom Vest-Finnmark Regionråd være viktige pilarer i utviklingen av Vest-Finnmark. I valg av modell har en lagt vekt på at hver kommune skal ha kontroll og at Regionrådet gjennom sin virksomhet skal fremstå som en effektiv organisasjon, og derigjennom skape aksept for Regionrådets viktige rolle i Vest-Finnmark. På sikt kan organisasjonsform endres, f.eks. ved at mer styring avgis til rådet. En slik form vil kunne bli regionalt selskap (IKS), som er et eget rettsubjekt. Moment 3 Lovgrunnlaget Følgende modell gir en illustrasjon av graden av formalisering: FORVALTNINGSORGANER EGET RETTSUBJEKT Uten org. overbygning Øvrig samarbeid k-loven 27 Kommunalt foretak Vertskommune Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap Stiftelse Kilde: Agenda En høyesterettsdom fra 1997 kompliserer bildet. Da loven om interkommunale selskaper ble vedtatt, kom det inn en bestemmelse i kommuneloven ( 27 nr. 4) der det heter at såfremt det interkommunale samarbeidstiltaket er et eget rettsubjekt med ubegrenset deltakeransvar, skal tiltaket reguleres av lov om IKS. Høyesterettsdommen det vises til slår fast at et interkommunalt samarbeid som f.eks. opptrer utad under eget navn, inngår kontrakter, tilsetter ansatte, treffer vedtak med alminnelig flertall, disponerer egne midler og har regnskaps- og revisjonsplikt osv. kan bli å betrakte som et eget rettsubjekt. Regjeringen vurderer også lovendringer innenfor dette området, som i fremtiden kan gi flere alternativer å velge mellom

15 Overveielser Vest-Finnmark Regionråd har kort tradisjon på interkommunalt samarbeid mellom sju kommuner, og er et ungt fellesskap som gjerne kan bruke litt tid på å utvikle det interkommunale samarbeidet før man eventuelt vurderer mer komplekse modeller. Det er klare fordeler med mer formalisert samarbeid, ikke minst når aktivitetsnivået øker og rådet kan regne med at i alle fall noen av samarbeidstiltakene rent juridisk vil bli å oppfatte som eget rettssubjekt. Representantskapsmodellen f.eks. med et regionting gir muligheten for kommunene å ha innflytelse gjennom å være bredt representert i et regionalt organ med overordnet styringsrett. Se for øvrig oppsett over forskjeller under. En løs organisering ivaretar kommunenes selvstendighet, men resultatene bestemmes i stor grad av deltakernes vilje til å investere tid og kapasitet til arbeid med felles utfordringer samt vilje til å dele kunnskap og initiativ over kommunegrenser. 1.2 Alternativer som har vært drøftet Uten organisatorisk overbygning Regionrådet er et samarbeidsorgan uten begrunnelse i lovhjemmel Et slikt samarbeid er 9-k-samarbeidet i Vestfold. De er organisert som et prosjekt med styringsgruppe (ordførere + rådmenn). En rådmannsgruppe er saksforberedere. En gang pr. år møtes formannskapene til todagers seminar for å drøfte utvikling. 9-k er en politisk og faglig nettverksorganisasjon for felles utviklings-, utrednings- og planleggingsinitiativ ikke en organisasjon for drift av fellesforetak. Når tiltak vedtas i verksatt, opprettes en egen driftsorganisasjon og prosjektet avsluttes som 9-k-sak. Det er opp til hver kommune hvilke prosjekter de vil delta i, men samlede kostnader blir fordelt på alle kommuner uavhengig av deltakelse. En formalisering av det interkommunale samarbeidet etter kommunelovens 27 lov om interkommunale selskap (IKS) Kommunelovens 27 Bestemmelsen gir kun noen hovedregler. Rammene for samarbeidet avtales i stor grad av deltakerne. Kommuneloven er gjeldende. Det skal opprettes styre for fellesoppgaver. Kommunestyret velger styre. Hver enkelt kommune har styring med hva det samarbeides om og evt. tildeling av myndighet. Det enkelte kommunestyre kan imidlertid ikke instruere det interkommunale styret, noe det normalt kan gjøre som øverste organ for alminnelig kommunal virksomhet etter Lov om interkommunale selskap (IKS) Ganske detaljerte regler om organiseringen av IKS. Loven regulerer ikke HVA slags oppgaver som kan legges til et IKT. Eget rettsubjekt. Kommuneloven er gjeldende. Regulert styringssystem: o Representantskap (eierskapsutøvelse) o Styre o Daglig leder Representantskapet har omfattende myndighet: økonomiplan, regnskap, velge styre, utdeling av selskapsmidler, salg av

16 kommuneloven. Det enkelte kommunestyre kan bare instruere sine representanter. Budsjettmyndighet tilligger hvert enkelt kommunestyre. fast eiendom, kan omgjøre styrets og daglig leders avgjørelse. Det skal være minst én representant fra hver deltakende kommune. Fullmakten styret har vil være langt videre enn den kompetansen som kan legges til et interkommunalt styre etter kommunelovens 27. Det betyr imidlertid ikke at det er større adgang til å legge offentlig myndighet som sådan til slike organer enn til et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven. aksjeselskap (AS) Gjennom organisering i AS gis det avkall på demokratisk styring og kontroll, fordi et AS skal drives etter aksjeloven. En slik organisering egner seg for forretningsmessig samarbeid, uten ønske om stor grad av politisk påvirkning. Anbefaling Regionrådets styre anbefaler en formalisering basert på kommunelovens 27. Begrunnelse Dagens Regionråd er løst koblet, og det er hensiktsmessig med større grad av formalisering. Blant annet vil det gi Regionrådets arbeid mer struktur og forutsigbarhet gjennom lovreguleringer og vedtekter. Økonomisk forutsigbarhet basert på selskapsavtaler mellom kommunene som regulerer økonomisk innskuddsplikt, ansvar og tilskudd til drift, vil også gi en mer slagkraftig organisasjon. Med begrunnelse i demokratiske spilleprosesser, ønskes også større politisk representasjon, bl.a. gjennom et Regionting. For å vinne erfaringer om mer formalisert samarbeid, foreslås i første omgang å etablere samarbeidet iht. kommunelovens 27, mens Interkommunalt selskap (IKS) absolutt ses på som en mulig fremtidig organisasjonsform

17 2 Valg av styrings- og kontrollsystemer 3. Sørg for god politisk forankring gjennom involvering og deltakelse! 4. Bygg regionale relasjoner i kommuneadministrasjonene gjennom etablering av uformelle nettverk på mange nivå! Fra Ti sjekkpunkter for et vellykket regionrådssamarbeid (Telemarksforskning) Overveielser Inn under dette kapitlet kommer en videre vurdering om styringsformer basert på valg av organisatorisk modell. Som tidligere nevnt er det et prinsipielt dilemma mellom kommunal styring på den ene siden og interkommunal effektivitet på den andre. Hva kan være beste organisering for å ivareta demokratisk påvirkning og hvordan skape eierforhold og legitimitet for Regionrådets arbeid i hver enkelt kommune? Kommunelovens 27 gir vide rammer for organisering. Det eneste som er lovfestet er at det skal opprettes et styre for fellesoppgaver. Dersom en modell med IKS velges, regulerer loven styringsstrukturen og myndighetsfordelingen. Da skal det velges et representantskap som er selskapets øverste organ og styret er underordnet representantskapet og daglig leder er underordnet styret. Noen eksempler: Sunnhordland (åtte kommuner) har et IKS som tar hensyn til folketall i medlemskommunene ved valg til representantskapet. Det samme forholdet gjør seg gjeldende ved innskuddskapitalen i selskapet. Forskjellen i folketall varierer fra til Alle deltakerkommunene skal være medlem i styret. Mange regionråd har en form for representantskap selv om de ikke er organisert under loven om IKS. Eksempelvis omtaler Bergen og omland sitt regionråd som et rådgivende og koordinerende organ, der øverste organ er et RÅD, og derunder et styre som igjen kan opprette faste arbeidsgrupper. Medlemmene betaler kontingent. Midt-Telemarkrådet er organisert etter kommunelovens 27, men har et TING bestående av formannskapene som øverste myndighet (fungerer som et representantskap). Rådet består av ordførerne pluss en politiker oppnevnt av kommunestyret pluss rådmenn. Årlige utgifter dekkes på det viset at halvparten fordeles likt og halvparten fordeles etter folketall. Vest-Finnmark Regionråd har i dag et styre bestående av ordførerne fra de sju deltakende kommunene. Rådmennene møter med tale- og forslagsrett

18 Det er ønskelig med større representasjon fra flere folkevalgte. Dette kan gjøres gjennom å utvide styret eller å bygge et samarbeidsorgan (representasjonskap/ting) mellom kommunestyrene og styret. Prinsipielt kan en si at dersom stor bredde i representasjon ivaretas på overordnet nivå (representantskap/ting), kan styrene være mindre og mer operative. I det følgende presenteres de valg som er foretatt. 2.1 Overordnet fellesorgan (uansett organisasjonsmodell) Regionting Anbefaling Uansett modell anbefales det å opprette et fellesorgan et regionting bestående av ordførere og fire representanter fra kommunestyrene i hver kommune. Begrunnelse Legitimitet, demokrati, innflytelse. Et representativt utvalg av folkevalgte fra alle kommuner deltar årlig i strategisk planlegging og evaluering av arbeidet, mens selve styret er mindre og mer effektivt, se også punkt 4.3. Alternativer Et alternativ er å utvide styret. Regionrådets styre er da det overordnede styringsinstrument direkte utgått fra kommunestyrene. Styret er sammensatt av tre politikere fra hver av de samarbeidende kommunene (ordfører, varaordfører og en opposisjonspolitiker). Regionrådets oppgave og rolle er nedfelt i vedtektene. 2.2 Kommunenes representasjonsrett i regiontinget Anbefaling Hver kommune har lik representasjon uavhengig av størrelse. Begrunnelse Hver kommune skal ha samme innflytelse ingen A- og B-kommuner. Alternativer Skjevfordeling basert på folketall, innskuddskapital osv. 2.3 Regionrådets operative organ: Styret Anbefaling Det innføres en skjevfordeling mellom de to store kommunene og de fem mindre hva angår politisk representasjonsrett i styret. Alta og Hammerfest har rett til å møte med ordfører pluss en folkevalgt, mens Loppa, Hasvik, Måsøy, Kvalsund og Nordkapp møter med ordfører. Alle kommunene har lik stemmerett. Ordførerne har stemmerett. De øvrige folkevalgte representanter har tale- og forslagsrett. Rådmennene har tale- og forslagsrett

19 Begrunnelse Forslaget ses i sammenheng med anbefaling om å opprette et regionalt ting som fellesorgan. Styret foreslås derfor å være et mindre og operativt rettet styre. For å ivareta ønske om legitimitet til Regionrådets arbeid, innføres skjevfordeling mellom de store og små kommunene på antall representanter. For å ivareta prinsippet om likhet, har alle kommunene lik stemmerett gjennom ordførerne. Alternativer Styrets sammensetning må ses i forhold til organisering for øvrig. Prinsipielt kan en legge til grunn at et organ mellom kommunene og styret som f.eks. et regionting vil ivareta innflytelse og demokratiske spilleprosesser. Styret kan ses på som et operativt organ som handler på vegne av de signaler regiontinget har gitt. Styret bør da ha en sammensetning som gjør det i stand til å ivareta effektive beslutningsprosesser. Alternativt vil et styre som skal ivareta også de demokratiske spilleprosesser og ivareta momenter som forankring og støtte være bredere sammensatt (f.eks. ved opposisjonspolitikere), men dette vil naturlig være mer tungrodd. Dersom styret blir stort, vil ofte spørsmålet om å opprette AU melde seg. Da er det likevel noen få som gis mer makt enn andre og det igjen kan resultere i at de resterende styremedlemmene blir en slags B-gjeng, som ikke får samme tilgang til informasjon og kan få en opplevelse av funksjon som sandpåstrøere. Et mindre styre med ansvar for hele saksområdet der styret i plenum tar alle avgjørelser gir større arbeidsbelastning på styret, men ivaretar engasjement hos alle styremedlemmene. En ordning med saksordførere som har ansvar for å følge opp enkeltsaker, men likevel melder til hele styret gir en effektivitetsgevinst dersom man har mange saker som skal følges opp. Denne ordningen har man med hell brukt i Nord-Troms Regionråd. Alternativer som har vært drøftet: 1. Alle kommuner har helt lik representasjonsrett Ordførerne utgjør styret (sju representanter) vedtektsfestet. Rådmennene deltar med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Saksordførere opprettes for enkeltsaker. Ordførere pluss en politisk representant valgt av kommunestyret utgjør styret (14 representanter). Det vedtektsfestes at ordførerne skal sitte i rådets operative organ. Andre politiske representanter velges av de respektive kommunestyrene. Rådmennene har samme rettigheter som over

20 2.4 Saksordførere Holm Rådgivning AS Anbefaling Styret oppretter saksordførere for konkrete saksområder. Begrunnelse Saksordførere kan følge opp saker ut fra interessefelt, tilhørighet eller andre kriterier som gjør at en sak får kontinuerlig oppfølging

21 3 Interkommunale driftstiltak og prosjekter 7. Bygg samarbeidet opp rundt sikre suksesser la stridsspørsmålene modnes! 8. Arbeid med både kortsiktige og langsiktige resultater for øyet! Fra Ti sjekkpunkter for et vellykket regionrådssamarbeid (Telemarksforskning) 3.1 Samarbeid om tjenesteproduksjon I det foregående har vi sett på hvordan Regionrådets virksomhet kan organiseres. Når det gjelder drift av konkrete samarbeidstiltak f.eks. innenfor tjenesteproduksjon vil hvert enkelt tiltak måtte vurderes. I hvilken grad Regionrådet skal drifte samarbeidstiltak, eller kun initiere disse og så sette dem ut, er også en vurdering som må gjøres etter hvert. Det henvises til STRATEGI 5 TJENESTEPRODUKSJON i Strategisk plattform for Vest- Finnmark Regionråd for oversikt over tiltak som er planlagt og under iverksetting. Telemarksforskning har laget en rapport kalt Samarbeid med god glid!, der de ser på styringsprinsipper og praktiske budsjettrutiner for interkommunale samarbeidstiltak i Midt- Telemark. For Midt-Telemark gis slike anbefalinger: Organisasjonsform velges ut fra formål. Det kan være: o samarbeid etter kommunelovens 27 med eget styre o interkommunalt selskap (IKS) o kjøp av tjenesteytelse fra en annen kommune etter avtale o aksjeselskap o stiftelse o forsøk med nye organisasjonsformer etter forsøksloven, hvis særlover står i veien for samarbeidet Midt-Telemarksrådet skal ha en overordnet og strategisk funksjon, og skal normalt ikke være et styre for tjenestesamarbeid. De interkommunale tjenestene får nettobudsjett fra hver kommune. Standardmodell for utgiftsfordeling er fordeling etter folketall i kommunene. Hvis denne modellen ikke passer, søker man gjennom forhandlinger å finne en tilpasset fordelingsmodell. Det gis rom for at kommunene kan ha ulike politiske prioriteringer knyttet til tjenestene fra et samarbeidstiltak. Kommunen dekker da selv merkostnadene. Midtre Namdal Regionråd har gjennom rådmannsgruppen laget aktivitets- og tidsplan som beskriver fremgangsmåte, arbeidsoppgaver, arbeidsfordeling, fremgangsmåte, behov for

22 kapasitet og tidsfrister for en hel rekke ordninger: Felles skatteoppkrever, felles barneverntjeneste, felles landbruks- og miljøforvaltning, IKT, felles grunnskole- og barnehageadministrasjon, felles utviklingsapparat for næring, landbruk og plan, felles legevakt og felles kommuneoverlege. Når det gjelder utgiftsfordeling for slike typer tiltak, viser en kartlegging gjort av Telemarksforskning (rapport 204/2003) at 33 % av samarbeidet har ekstern finansiering (statlige institusjoner/fylkeskommunen) og at 31 % fordeler etter innbyggertall, 15 % etter bruk av tiltaket, 11 % fast beløp pr. kommune og 10 % fast beløp pluss innbyggertall. Overveielser Alle disse overveielsene må gjøres situasjonsbetinget, dvs. ses i forhold til hvert enkelt tiltak. 3.2 Prosjekter Overveielser Prosjekter initiert av Regionrådet er og forutsettes også i fremtiden å bli en del av Regionrådets måte å organisere og finansiere en del av de utviklingstiltakene som ønskes iverksatt. Regionrådet står som prosjekteier, og det foretas en prosjektorganisering for hvert enkelt prosjekt. Ansvar I de tilfellene der Regionrådet ansetter prosjektleder, vil rådet ha et klart arbeidsgiveransvar, samt ansvar for økonomistyring og rapportering. Alternativet er at en av kommunene har prosjektledelse på vegne av Regionrådet og tar ansvar for ansettelse, økonomistyring osv. en såkalt vertskommune. Kapital Dersom Regionrådet har en egenkapital, kan styret inngå samarbeid med andre finansieringskilder på utviklingstiltak ut fra kriterier for bruk av selskapskapitalen. Fordelen er effektiviseringsgevinst, fordi rådet disponerer midler til utvikling. Alternativt kan hvert prosjekt finansieres ad hoc, dvs. at de godkjennes i de respektive kommunestyrer for hver enkelt gang. Prosjekter Vest-Finnmark Regionråd har pr. dato utviklingsavtale med Fylkeskommunen/Fylkesmannen på: felles strategisk plattform regionale næringsstrategier o havbruksplan for Vest-Finnmark o reiselivsprosjekt kompetanseprosjekt Disse prosjektene er ulikt organisert. Også fremtidige prosjekt må vurderes for seg for å finne tilpassede løsninger

23 4 Økonomi 5. Regionrådet må disponere personellressurser som kan fokusere innsatsen sin på regionen og regionale problemstillinger! 6. Regionrådet må disponere forutsigbare økonomiske ressurser! Fra Ti sjekkpunkter for et vellykket regionrådssamarbeid (Telemarksforskning) Avveininger Noen av avveininger som må gjøres er: a) Hva skal tas med i Regionrådets budsjett? b) Hvordan skal fordeling mellom kommunene skje? Vest-Finnmark Regionråd har i dag et budsjett på ca. kr ,-. I tillegg kommer prosjektmidler. Et grunnbeløp på kr ,- betales av hver kommune, pluss at det resterende fordeles på kommunene i forhold til folketall. Kommunenes folketall pr. 1. januar 2004: Måsøy ca Loppa ca Hasvik 1095 Kvalsund 1093 Hammerfest ca Alta ca Nordkapp ca Vest-Finnmark Regionråd har til nå ikke dekket kommunenes utgifter ved å delta på møter og annen virksomhet i rådet. Regionrådet har ikke hatt selskapskapital, kun driftsmidler. Når det gjelder andre regionråds praksis, kan en se at de fleste skiller mellom å finansiere drift av regionrådet og det som finansierer prosjekter og administrativt tjenestesamarbeid. Når det gjelder økonomi, blir forskjellen mellom forvaltningsorgan og eget rettsubjekt tydelig, fordi et IKS lovmessig skal ha innbetalt selskapskapital av deltakende aktører

24 Anbefaling Selskapskapital på kr ,- fra hver kommune. Driftsbudsjett dekker lønn til daglig leder og administrativ drift av Regionrådet. Kommunene bekoster reise og opphold for sine representanter. Driftsbudsjett dekkes slik: o 40 % lik fordeling o 60 % etter folketall Begrunnelse Kommunene er svært ulike hva angår folketall og økonomisk kapasitet. Det er tradisjon med at Alta og Hammerfest har tatt større andel. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle: De store kommunene er avhengige av et omland; de små kommunene kan dra nytte av de større; og alle er avhengige av en sterk region

25 5 Praktiske problemstillinger 5.1 Bemanning Overveielse Aktivitetsnivået for Vest-Finnmark Regionråd avgjør bemanningsbehovet. Dersom organisasjonen skal være fleksibel, og ha bemanning som til enhver tid er tilpasset organisasjonens satsingsområder, anbefales en lav grunnbemanning med supplerende prosjektledelse i forhold til ulike saksområder. Anbefaling Inntil 100 % ressurs i sekretariatet. Begrunnelse Saksbehandling for Regionrådet og koordinerende funksjon for Regionrådets virksomhet. 5.2 Lokalisering av tiltak Overveielse Erfaringsmessig kommer de fleste regionråd opp i konflikter rundt lokalisering av fellestiltak. Rivalisering mellom kommunene og store ulikheter mellom kommunene kan føre til den enkeltes kamp for egen kommune. Mye av samarbeidet må baseres på tillit og lojalitet, men det er også hensiktsmessig å ha retningslinjer for dette. Anbefaling Retningslinjer utarbeides og vedtas i kommunestyrene. Begrunnelse Slike retningslinjer bør ha god forankring i hvert enkelt kommunestyre. 5.3 Evaluering av organisasjonsplanen Anbefaling Regionrådets organisasjonsplan tas opp til evaluering om to år, og deretter hvert tredje år dersom ikke endrede rammebetingelser eller andre uforutsette endringer tilsier at planen tas opp til vurdering. Begrunnelse En kontinuerlig drøfting av om Regionrådet er hensiktsmessig organisert i forhold til å løse sine oppgaver

26 9. Markedsfør resultatene som regionale! 10. Legg bort småsøskenkranglinga, og se regionenes beste! Fra Ti sjekkpunkter for et vellykket regionrådssamarbeid (Telemarksforskning)

27 Korrektur/layout: Slett og rett korrektur og språkvask,

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger

Detaljer

Foto: Bjarne Riesto FELLES TILTAKSPLAN 2009 VEST-FINNMARK REGIONRÅD

Foto: Bjarne Riesto FELLES TILTAKSPLAN 2009 VEST-FINNMARK REGIONRÅD Foto: Bjarne Riesto FELLES TILTAKSPLAN 2009 VEST-FINNMARK REGIONRÅD Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Hovedmål:...2 2.0 FORANKRING OG ORGANISERING... 3 3.0 DRIVKREFTER... 4 3.0 STRATEGIER...

Detaljer

Utkast til vedtekter for Orkdalsregionen

Utkast til vedtekter for Orkdalsregionen Revidert 3. juli 2012 Sivert Dombu Utkast til vedtekter for Orkdalsregionen Opprinnelig lagt fram av arbeidsgruppa for folkevalgt styring, 09.03.2012. (Nye vedtekter må vedtas av kommunestyrene) 1. Medlemmer

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Hovedpunkter 69 fungerende regionråd Store strukturelle forskjeller

Hovedpunkter 69 fungerende regionråd Store strukturelle forskjeller 1 Hovedpunkter I denne rapporten presenteres resultater fra en landsomfattende kartlegging a regionråd. Som del av kartleggingen er det gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot politiske ledere av

Detaljer

- et samarbeids- og interesseorgan! Stiftet 8. februar 2005!

- et samarbeids- og interesseorgan! Stiftet 8. februar 2005! - et samarbeids- og interesseorgan! Stiftet 8. februar 2005! Samarbeidets formål i hht vedtektene: Være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene Arbeide for utvikling av regionen gjennom

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

Folkevalgtprogrammet :

Folkevalgtprogrammet : Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD. Protokoll - Regionrådets møte 22. mai 2007

VEST-FINNMARK REGIONRÅD. Protokoll - Regionrådets møte 22. mai 2007 Protokoll - Regionrådets møte 22. mai 2007 Møtet fant sted på Rica Oslo Hotell i Oslo, i Utenriksdepartementet og i Stortinget. Til stede: Alta: ordf. Geir Ove Bakken Kvalsund: ordf. Ragnar Olsen Loppa:

Detaljer

Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet?

Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet? Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet? Litt om nåværende samarbeid. Grenlandskommunene har et formalisert samarbeid med Grenlandsrådet som

Detaljer

Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015

Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015 Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015 Hva er et regionråd «Benevnelsen regionråd brukes i Norge om interkommunale politiske samarbeidsorganer

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING SAK 11/15 VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING Saksopplysning Regionrådet for Hallingdal tok i 1992/1993 initiativ til eit prosjekt for å utgreie event. eit meir forpliktande interkommunalt samarbeid. Prosjektet

Detaljer

Digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg i Finnmark. - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune

Digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg i Finnmark. - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune Digitalt førstevalg i Finnmark Digitalt førstevalg - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune 1 2 Digitalt førstevalg i Finnmark Bakgrunn for prosjektet - Hvordan kom vi i

Detaljer

Interkommunale samarbeidsordninger - eierstrategi - 2.gangs behandling

Interkommunale samarbeidsordninger - eierstrategi - 2.gangs behandling Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.11.2015 81122/2015 2014/5977 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Interkommunale samarbeidsordninger

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER

NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER Saknr. 11/6983-4 Ark.nr. 000 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2012 2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Rådmannens rolle... 3 3. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 4. Valg, Styresammensetning,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

PROSJEKT- OG PROSESSPLAN

PROSJEKT- OG PROSESSPLAN PROSJEKT- OG PROSESSPLAN Bakgrunn Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad kommuner har alle gjennom vedtak i kommunestyrene uttrykt vilje til å utrede de 7 kommunene som en

Detaljer

JUSTERING VEDTEKTER REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

JUSTERING VEDTEKTER REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL SAK 13/12 JUSTERING VEDTEKTER REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Saksopplysning Regionrådet for Hallingdal handsama i sak 49/12 og 51/12 behov for endring/justering av vedtekter for Regionrådet for Hallingdal.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/ Astri Christine Bævre Istad

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/ Astri Christine Bævre Istad Averøy kommune Nordmøre næringsråd Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/1080-5 Astri Christine Bævre Istad 16.06.2015 Forslag til vedtektsendringer ORKide Vedlagt følger sakspapirer

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Midt-Troms regionråd

Midt-Troms regionråd Midt-Troms regionråd Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken T Tranøy VEDTEKTER FOR REGIONALT SAMARBEID I MIDT-TROMS BARDU, BERG, DYRØY, LENVIK, MÅLSELV, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY Det formaliserte

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune 1. Motiv og mål med offentlig eierskap En eller flere av de fem kategoriene nedenfor blir lagt til grunn for utforming av mål og motiv for selskapene som

Detaljer

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Politisk sekreta Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.06.2010 35610/2010 2010/10738 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/85 Bystyret 16.09.2010 Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Saksopplysninger

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Vedtektsendringer for trondheimsregionen - Endringsforslag

Vedtektsendringer for trondheimsregionen - Endringsforslag Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/769-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Vedtektsendringer for trondheimsregionen - Endringsforslag Dokumenter i saken: 1 S Vedtektsendringer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD

EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Interkommunale friluftsråd er samarbeid mellom 2 eller flere kommuner om konkrete friluftslivsoppgaver. Gjennom regelverket til en tilskuddsordning fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid)

Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid) Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid) Innledning: Det finnes i dag 4 hovedtyper interkommunalt samarbeid: Vertskommunesamarbeid (KL 28A K) Samarbeid etter

Detaljer

Til: Formannskapene i medlemskommunene som tilsammen utgjør representantskapet i Ofoten regionråd. Administrasjonssjefene i medlemskommunene

Til: Formannskapene i medlemskommunene som tilsammen utgjør representantskapet i Ofoten regionråd. Administrasjonssjefene i medlemskommunene 31. mai 17 INNKALLING TIL MØTE I REPRESENTANTSKAPET I OFOTEN REGIONRÅD Fredag 9. juni 2017 kl. 10:00-14:00 Studiosalen, Narvik kulturhus, Narvik Til: Formannskapene i medlemskommunene som tilsammen utgjør

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 ORGANISERING AV SØR-HELGELAND REGIONRÅD (SHR) OG HELGELAND REGIONRÅD (HR) Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune

Detaljer

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument UTKAST TIL INTENSJONSAVTALE RØYRVIK/LIERNE RÅDMENNENES ARBEIDSDOKUMENT 17.09.15 OLA PEDER TYLDUN KARL AUDUN FAGERLI PATRIK LUNDGREN RÅDMANN RØYRVIK

Detaljer

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen.

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 30.09.2010 L.nr. 27215/2010 Arkiv: 2010/3501-026/&13

Detaljer

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010 Grenland skal ha en bærekraftig utvikling, hvor omdømmet er et samfunn i vekst. Som ett av de store bo- og arbeidsområder i Norge, skal Grenland fremstå som en attraktiv region Innholdsfortegnelse 1) Innledning........................................................3

Detaljer

Vest-Finnmark regionråd «Hvor er vi på vei?» Loppa kommunestyre Øksfjord 17.desember 2014

Vest-Finnmark regionråd «Hvor er vi på vei?» Loppa kommunestyre Øksfjord 17.desember 2014 Vest-Finnmark regionråd «Hvor er vi på vei?» Loppa kommunestyre Øksfjord 17.desember 2014 Hvem er jeg Har hatt en rekke politiske verv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt Vært gründer og daglig leder

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering.

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. 1 av 6 Vedtekter Vedtektene ble fastsatt på stiftelsesmøte i Standard Norge i juni 2003. De er senere endret på årsmøtene i 2006, 2012 og 2015. Følgende vedtekter vil gjelde fra årsmøtet 2016. 1 Formål

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS SELSKAPSAVTALE FOR IRS Miljø IKS Org.nr. 955 055 244 1 NAVN, HOVEDKONTOR, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG Selskapets navn er IRS Miljø IKS, forkortet IRS, med kontoradresse Erikstemmen, 4400 Flekkefjord.

Detaljer

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/556 KOMMUNEREFORMEN - INTERIMSNEMND Ordførers innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre 30.11. 2009, sak 78/09 og Levanger kommunestyre 18.11. 2009, sak 62/09 I Allmenne bestemmelser 1 Navn og medlemskommuner Innherred

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

SELKAPSAVTALE FOR FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER IKS. Endret

SELKAPSAVTALE FOR FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER IKS. Endret 11/9-11-1 Kapittel 1: Selskapets firma SELKAPSAVTALE FOR FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER IKS Endret 16.12.2011 1.1 Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

EVALUERING AV ØSTRE AGDER. Mandat Vedtak i styret

EVALUERING AV ØSTRE AGDER. Mandat Vedtak i styret EVALUERING AV ØSTRE AGDER Mandat Vedtak i styret Østre Agder er et interkommunalt samarbeidsforum for kommuner i regionen. De deltakende kommuner er Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand,

Detaljer

Protokoll. Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009

Protokoll. Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009 Protokoll Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009 Møtet fant sted på Rica Hotel, Hammerfest kl. 13.00 og ut dagen. Til stede: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører Geir Ove Bakken Alta: rådmann

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Prosjektstyring. på Frikirketorget

Prosjektstyring. på Frikirketorget Prosjektstyring på Frikirketorget 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Organisasjonsstrukturen...2 Prosjektorganisering...2 Hvor kommer prosjekt fra?...2 Prosjektstyringsmodellen på Frikirketorget...2

Detaljer

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen FAKTANOTAT Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen Samhandlingsreformen krever at kommunene i stadig større grad samarbeider om å løse helseoppgavene både med helseforetak men ikke minst

Detaljer

Saksfremlegg. Formannskapet i Alta har rullert Perspektivskissen for Vest-Finnmark Regionråd.

Saksfremlegg. Formannskapet i Alta har rullert Perspektivskissen for Vest-Finnmark Regionråd. Saksfremlegg Saksnr.: 08/4485-2 Arkiv: U01 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: FELLES STRATEGISK PLAN - RULLERING OG VIDEREUTVIKLING Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Rødøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Rødøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Rødøy kommune Plan for selskapskontroll 2016-2019 YHK 11.11.2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Innholdet i selskapskontrollen... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Retningslinjer... 3 2.3

Detaljer

Erfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord

Erfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Erfaringer i å bygge en kommune Råd 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Prosjektlederrollen Råd til kommuner som skal starte opp

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Indre Østfold Data IKS

Indre Østfold Data IKS Indre Østfold Data IKS Selskapsavtale Utabeidet av Prosjekt Eierskap v/ Åsmund Kobbevik 26.09.2014 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 24.10.2014 1 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets

Detaljer

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen»

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen» Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Regionrådet for Fjellregionen, Tynset, april 2013 BAKGRUNN Næringssamarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert.

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Sør-Troms regionråds medlemmer Harstad, 31. oktober 2014 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Tid: Fredag 07. november 2014 kl 1245-1400 NB: Eget program for denne dagen* Sted: Huset mot havet, Salangen

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Framtidig organisering av Region Namdal

Framtidig organisering av Region Namdal Framtidig organisering av Region Namdal Region Namdals formål Region Namdal (RN) er et politisk samarbeid mellom de 13 namdalskommunene på ordførernivå. Det hele startet med intensjon om, og har etter

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg 08.09.2015 INNHOLD Innledning... 2 Grunnverdier... 2 Fokus i prosessen... 2 Kommunikasjon og involvering... 3 Organisering... 3 Fremdrift... 4 Parallelle prosesser...

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Ordfører Bjørn Iversen, Administrasjonssjef Ola Stene Steinkjer 4. september 2008 Opplegg for innlegget 2www.innherred-samkommune.no

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR VEST-TELEMARK PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TENESTE (PPT) IKS

SELSKAPSAVTALE FOR VEST-TELEMARK PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TENESTE (PPT) IKS SELSKAPSAVTALE FOR VEST-TELEMARK PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TENESTE (PPT) IKS 1 Selskapet Vest- Telemark PPT IKS er et interkommunalt selskap oppretta med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29.01.1996

Detaljer

Forslag til Samarbeidsavtale for Midtre Namdal Regionstyre

Forslag til Samarbeidsavtale for Midtre Namdal Regionstyre Dato: 28.05.2009 Forslag til Samarbeidsavtale for Midtre Namdal Regionstyre Vedtatt i Fosnes kommunestyre xx/xx. 2009, sak xx/xx Vedtatt i Namdalseid kommunestyre xx.xx. 2009, sak xx/xx Vedtatt i Namsos

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1240

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1240 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1240 HELGELAND REGIONRÅD - FELLES REGIONRÅD Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar oppstart av prosess med det formål

Detaljer

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Saksframlegg. Kommuneadvokat - interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn

Saksframlegg. Kommuneadvokat - interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn Arkivsak. Nr.: 2016/1812-2 Saksbehandler: Renate Trøan Bjørshol Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/17 08.03.2017 Administrasjonsutvalget Kommunestyret Kommuneadvokat - interkommunalt

Detaljer

Arkivkode: 4/1 03 Journalnr.: 2017/13028

Arkivkode: 4/1 03 Journalnr.: 2017/13028 Arkivkode: 4/1 03 Journalnr.: 2017/13028 KONTROLLUTVALGET I HASVIK KOMMUNE ÅRSMELDING 2016 1. UTVALGETS SAMMENSETNING Kontrollutvalget har i perioden hatt følgende sammensetning: Leder: Carina Prytz- Wallmann

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer