Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold"

Transkript

1

2 Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen Innledning Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen Opptakskrav Struktur og organisering Studieplaner Faglig innhold Toårig skipsoffisersutdanning Toårig fagteknikerutdanning Arbeidsformer Vurdering Vurderingsgrunnlag Mappevurdering Vurdering av hovedprosjektet Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Eksamensordning Dokumentasjon Maritim utdanning Mål for skipsoffiserutdanningen Opptakskrav Struktur og organisering av utdanningen ved nautisk linje Tabell 1, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for operativt nivå Tabell 2, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå Tabell 3, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå Arbeidsformer Vurdering Underveisvurdering Sluttvurdering Dokumentasjon

3 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen 2-ÅRIG TEKNISK/MARITIM FAGSKOLE 1.1 Innledning Tilbudet av fagteknikerutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker/skipsoffiserstittel I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Rammeplanen beskriver, sammen med fagplanen for linjen, de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i fagskoleutdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i denne plan. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av skole. Planene for utdanning av fagteknikere/skipsoffiserer skal også sikre at utdanningen er på høyt internasjonalt nivå. 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevistgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 3

4 1.3 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå. For opptak til fagskoleutdanning innen maritim skipsoffisersutdanning vises til pkt. 2.2 i plan for henholdsvis nautisk linje og skipsteknisk linje Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. 1.4 Struktur og organisering Fagteknikerutdanningen er bygd opp av linjer og fordypninger. En linje består av flere fordypninger. Skolene fastsetter selv sine linjer og fordypninger, og utarbeider studieplaner. Struktur og organisering finnes i den enkelte studieplan. Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonalt Skole Linje Fag Rammeplan og fagplan for 2-årig teknisk fagskole utdanning Studieplan for den enkelte fordypning Aktivitetsplan for den enkelte fordypning Undervisningsplan for det enkelte fag Arbeidsgrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF Fagavdeling ved skolen etter oppdrag fra skolens ledergruppe/styret Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra avdelingsleder Faglærer etter oppdrag fra avdelingsleder/team Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Skolens ledergruppe for styret, som oversender søknader til NOKUT Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Faglærer for klasseteam Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Skolens ledergruppe Avdelingsleder Studieplaner Skolen skal fastsette en studieplan for hvert utdanningstilbud. Denne skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. 1.5 Faglig innhold Toårig skipsoffisersutdanning Maritim skipsoffisersutdanning i fagskolen baseres på STCW konvensjonen, understøttet av relevante IMO modellkurs slik dette fremkommer i plan for skipsoffisersutdanningen i fagskolen, for henholdsvis nautisk og skipsteknisk linje Toårig fagteknikerutdanning Fagteknikerutdanning skal være en helhetlig utdanning som normalt er satt sammen av studieenheter og moduler. 4

5 Studiet har et omfang på 120 fagskolepoeng. Fordelingen av fagskolepoeng skal være: Redskapsfag: Kommunikasjon Realfag LØM-fag min. min. Linjefag for fordypningen inkl. valgfrie moduler: max. 12 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng Hovedprosjektet: min. 6 fagskolepoeng Totalt En økning utover minimum skal brukes til å styrke fagteknikerutdanningen. 120 fagskolepoeng Eks. på gjennomføringsstruktur; 1. Studieenhet 2. Studieenhet Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag LØM-fag 30 fagskolepoeng 3. Studieenhet 4. Studieenhet 30 fagskolepoeng Linjefag inkl. lokalt valg LØM-fag Linjefag inkl. lokalt valg Hovedprosjektet 30 fagskolepoeng 30 fagskolepoeng Ved de maritime fagskolene er LØM-fagene erstattet med modul F3-D1 og F4-M1, på henholdsvis nautisk og skipsteknisk linje. Utdanningen som beskrives i denne planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng. Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er av satt til lokal tilpassing. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse LØM-faget skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Faget dekker kravene til LØM i mesterutdanningen. 5

6 Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag, hvor noen tema skal danne grunnlag for livslang læring og fagteknikerutdanningen. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjon skal bestå av fagene: - Norsk kommunikasjon, 9 fagskolepoeng - Engelsk kommunikasjon, 3 fagskolepoeng Realfag skal bestå av fagene: - Matematikk 6 fagskolepoeng - Fysikk 4 fagskolepoeng Linjefag inkl. valgfrie moduler Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning Hovedprosjekt Integrering av redskapsfag Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Organisering av hovedprosjektet Den enkelte fagplan og skole setter rammer for: - hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet - valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppa - organiseringen og lengden på prosjektperioden - organisering av undervisning i faglig fordypning, veiledning og vurdering - krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til den fagspesifikke beskrivelsen. 1.6 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagteknikerutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagtekniker, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. 6

7 Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan opp slike ferdigheter. Konkret vil dette si: - gruppearbeid med logg og refleksjon - prosjektarbeid med tverrfaglig fokus - lærerstyrt undervisning - praksisorientert undervisning - veiledning - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettstøttet læring - etc Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student.(jfr Mappevurdering) Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 1.7 Vurdering Vurderingsformene skal ivareta sammenheng med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer Vurderingsgrunnlag Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. Målet er at studenten skal kunne se at det er en sammenhengen mellom fag/moduler og refleksjon, og at dette vil føre til større grad av helhetlig forståelse. Vurderingsformer Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering skal brukes Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, 7

8 beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappa. Vi skiller mellom: arbeidsmappa, som minst skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten, og vurderingsmappa, som skal inneholde dokumentasjon fra arbeidsmappa som lærer og student i fellesskap bestemmer skal inngå i vurderingsmappa. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappa er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de mest perfekte arbeidene som bør velges ut, men heller de studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom, synes det har vært interessant å arbeide med etc Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: - faglig innhold - kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering - prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre) Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske Fagskoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 8

9 1.8 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: 1. Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. 2. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene er for maritim utdanning erstattet med annen lederopplæring. 3. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. 4. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. 1.9 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagteknikerutdanning utstedes det vitnemål for graden fagtekniker, eller tilsvarende ved maritim utdanning. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med fagplan. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. 9

10 2 Maritim utdanning Menneskene har gjennom uminnelige tider høstet av havets ressurser og brukt sjøen som ferdsels- og fraktevei. Kunnskaper om bruk av havets ressurser og muligheter har blitt gitt videre i arv til neste generasjon. På denne måten har kunnskaper som er nødvendige for å drive sjøfart, fiske og fangst utviklet seg gjennom generasjoner. Den norske maritime nærings unike posisjon på verdensbasis har ikke minst sammenheng med vårt varierte maritime miljø og vår fordel av å ha et nærmest komplett maritimt næringsliv. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med videre studium i Høgskolen, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20 ( ) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni Plan for Skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. 2.1 Mål for skipsoffiserutdanningen Utdanningens mål er å utdanne ledere med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn. Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. 2.2 Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring og fagbrev vil være det normale opptakskravet. Plan for skipsoffiserutdanningen nautisk linje bygger på regler og kompetansekrav som er beskrevet i den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW - Konvensjonen). Kandidater som søker opptak i fagskolen, nautisk linje med formål å utdanne seg til dekksoffiserer, må dokumentere at utdanning og opplæring er gjennomført og bestått tilsvarende opplæring i matrosfaget. Søkere til nautisk linje med annen utdanning og/eller praksis enn det som er beskrevet ovenfor kan vurderes for opptak, men skolen plikter å gjøre oppmerksom på tilleggskrav om teori- og praksis/fartstid, helse og vandel for sertifikatgivende utdanning. For å løse sertifikat som dekksoffiser er det krav om helseattest og normalt fargesyn og det kan kreves politiattest. 10

11 3 Struktur og organisering av utdanningen ved nautisk linje Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå og dekker dekksoffisersertifik at klasse 5, 4, 3, 2 og 1. Utdanningen omfatter Studieenhetene 1, 2 og 3 og tilsvarer to års studium i fagskolen. Hver studieenhet er inndelt i moduler. Innholdet i modulene skal minst omfatte kravene til kunnskap, forståelse og dyktighet slik dette er angitt i STCW- kodens tabell A-II/1og A-II/2. I tillegg kommer støttefagene slik det framgår av tabell 1 og 2. For å sikre læringstrykket og progresjonen i studiet, er det angitt studiekrav i de enkelte moduler. Innholdet i studiekravene er definert som oppdrag, og et studiekrav kan inneholde flere oppdrag. Timetall og studiekrav i modulene er veiledende. Utdanningstilbyder kan avgjøre om det skal være studiekrav i støttefagene. Studiekravene må være godkjente før kandidaten kan framstille seg til sluttvurdering i de enkelte studieenheter. Studiekravene skal: Sikre kravet til kompetanse. Understøtte og utvikle læringsprosessen Gi grunnlag for innholdet i forelesninger, opplæringen, øvinger osv Gi grunnlag for lokal tilpassning Gi grunnlag for veiledning og rådgivning. Gi grunnlag for sluttvurdering. Praktisk opplæring og trening i henhold til Regel VI/2 og VI/3 skal gjennomføres ved godkjent treningssenter og er en del av skipsoffiserutdanningen i fagskolen og er utdanningstilbyders ansvar. 11

12 Tabell 1, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for operativt nivå. Studieenhet 1, Skipsoffiserutdanningen nautisk linje Moduler Modellkurs II/3 og A-II/1 Kompetansekrav, STCW-koden tabell A- Studiekrav Timer Planlegge og gjennomføre seilas 1.2 Opprettholde en sikker brovakt 1.3 Bruke radar ARPA for å opprettholde sikker navigering 1.4 Reagere i nødsituasjoner F1-D4 1.5 Reagere på nødsignaler til sjøs 1.7 Sende og motta informasjon gjennom optisk telegrafering 1.8 Behandle og manøvrere skipet under forskjellige forhold. Betjene mindre skipsmaskineri 5 350/200 F2-D4 2.1 Overvåke lasting, stuing og lossing av last og ivaretakelse av last under reisen 2.2 Inspisere og rapportere feil og skader på lasterom, lukedeksler og ballasttanker 2 115/ Forholdsregler og prosedyrer for hindring av forurensing og beskyttelse av det marine miljø 3.2 Opprettholde skipets sjødyktighet F3-D4 3.3 Forebygge, begrense og slukke brann Betjene redningsredskaper Gi medisinsk førstehjelp 3.6 IMO sine konvensjoner og regelverk om sikkerhet, herunder maritim Security og vern av det marine miljø 2 100/50 GMDSS STCW Tabell A-IV/2-50/100 Støttefag Modellkurs Språk 3.17 Se nasjonal plan (NUTF) 150 Matematikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Fysikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Sum ) Modellkursene er veiledende 2) Gis som kurs og kommer i tillegg til det angitte timetal 3) Angir timefordeling mellom kompetansekrav i tabell A-II/3 og A-II/1 12

13 Tabell 2, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå. Studieenhet 2, Skipsoffiserutdanningen nautisk linje Moduler Modellkurs Kompetansekrav, STCW-koden tabell A-II/2 Studiekrav Timer 1.1 Planlegging av reise og navigering under alle forhold 1.2 Bestemme nøyaktig posisjon ved ethvert middel 1.3 Fastslå og ta hensyn til kompassfeil 1.4 Samordne søke- og redningsoperasjoner F1-D3 1.5 Etablere prosedyrer for sikkert vakthold og vaktholdsordninger 1.6 Opprettholde sikker navigasjon ved hjelp av moderne navigasjonsutstyr 1.7 Forstå og vurdere varsling av vær- og oseanografiske forhold 1.8 Manøvrere og behandle skipet under alle forhold F2-D3 2.1 Planlegge og sørge for trygg lastebehandling Vurdere rapporterte feil og skader på lasterom, 2.2 lukedeksler og ballasttanker, treffe passende tiltak 2.3 Transport av farlig last 3.1 Beregning og kontroll av trim og stabilitet Nasjonale og internasjonale krav og tiltak for å ivareta sikkerhet for menneskeliv til sjøs og F3-D3 vern av det marine miljøet 3.3 Lede brann- og redningsaksjoner 3.4 Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner 3.5 Organisering og mannskapsledelse Støttefag Språk 3.17 Se nasjonal plan (NUTF) 100 Matematikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Fysikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Sum 650 1) Modellkursene er veiledende 13

14 Tabell 3, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå. Studieenhet 3, Skipsoffiserutdanningen nautisk linje Moduler Modellkurs Kompetansekrav, STCW-koden tabell A-II/2 Studiekrav Timer 1.1 Planlegging av reise og navigering under alle forhold F1-D1 1.7 Forstå og vurdere varsling av vær- og oseanografiske forhold 1.8 Manøvrere og behandle skipet under alle forhold Planlegge og sørge for trygglastebehandling F2-D1 F3-D1 Prosjekt 2.2 Vurdere rapporterte feil og skader på lasterom, lukedeksler og ballasttanker, treffe passende tiltak 2.3 Transport av farlig last 3.2 Nasjonale og internasjonale krav og tiltak for å ivareta sikkerhet for menneskeliv til sjøs og vern av det marine miljøet 3.4 Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift Omfatter modulene F1-D1, F2-D1 og F3-D Sum 675 1) Modellkursene er veiledende 14

15 3.1 Arbeidsformer Målet er at studentene skal utvikle helhetlig kompetanse som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet på alle nivå. Det bør legges tilrette for arbeidsmetoder der studentene kan utvikle helhetlig kompetanse. Det første møte med fagskolen er ofte avgjørende for trivsel og arbeidsmetoder. Ved studiestart må derfor de nye studentene gjøres kjent med hva skipsoffisersutdanning i fagskolen innebærer. De første dagene ved fagskolen benyttes til å informere om oppbyggingen av studiet, studiekrav og de arbeidsmetoder som blir benyttet. Studentene må gjøres kjent med de sikkerhetsrutiner som gjelder for bruk av utstyr i opplæringen. Digital kompetanse er viktig for gjennomføringen av studiet. Digital kompetanse omfatter blant annet kunnskaper om teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse og strukturering av informasjon. Studentene må få utfordringer som stimulerer til aktiv søking etter kunnskap og som utvikler ferdigheter og holdninger. Gode studievaner har stor betydning for læring. Opplæring i studieferdigheter vil være til hjelp for studentens læringsarbeid. Det er ofte en klar sammenheng mellom arbeidsmetoder, studentens egne læringsvaner, og den kompetanse studenten utvikler i løpet av studiet. For å nå målet med opplæringen bør det velges arbeidsmetoder som inviterer til samarbeid og ferdighetstrening. Gruppedrøfting, samtale og gjensidig veiledning av hverandre i læringsprosesser, kan bidra til å utvikle læringsmiljøet. Det bør legges opp til at studentene på egen hånd kan tilegne seg deler av kompetansen som hører med til studiet. Studiekravene er sentrale i opplæringen og det er grunnleggende for læringsutbyttet at studentene forstår studiekravenes oppbygging, innhold og hensikt. Oppdraget (ene) i studiekravet (ene) skal i størst mulig grad utformes slik at studentene får trening i å ta beslutninger i valg av arbeidsmetoder og hjelpemidler som gir gode løsninger og som ivaretar godt sjømannskap. Opplæringen skal gjøre studentene i stand til å analysere problemstillinger, kommunisere skriftlig og muntlig og ta begrunnede valg mellom alternative løsninger. Kompetansekravene i tabellene i konvensjonen skiller ikke mellom sertifikatene på ledelsesnivået. For å skape et skille mellom kompetansekravene bør opplæringen på høyeste nivå vektlegge: - Skipsstørrelse over 3000 B.T. - Uinnskrenket fartsområde - Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift 15

16 3.2 Vurdering Vurdering er en prosess der noe settes i relasjon til nærmere presiserte mål, normer eller verdier i den hensikt å gi informasjon, motivere, veilede, forandre eller foreta seleksjon. Det betyr at vurdering også innebærer å sette verdi på noe. Det kan være moralske normer for hva som tillates i samvær mellom mennesker eller holdninger til kreativitet, arbeid, miljøspørsmål, sikkerhet osv. Vurdering av kunnskap, ferdigheter og holdninger krever innsikt i vurderingsarbeid. Det kan benyttes anerkjente metoder for vurdering av kompetanse, som for eksempel Blooms taksonomi. Fordi vurderingskriterier vil variere med hva som er vurderingens objekt, vil kriteriene og bruk av disse være sentrale i vurderingsarbeidet. I virkeligheten blir skipsoffiseren utfordret på ulike måter og ofte må det tas beslutninger som kan få store konsekvenser. Oppgavene som skipsoffiseren må utføre er ofte av en slik art at det må velges mellom ulike framgangsmåter. Det forventes at skipsoffiseren kan arbeide selvstendig uten detaljert instruksjon og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Dette innebærer at studenten må kunne vurdere konsekvensen av sine handlinger. Studenten må vite hvor grensen for egen kompetanse går og når man bør søke råd hos andre. Studentenes evne til å vurdere hvor deres eget ansvarsområde slutter og andres begynner, er derfor et element som trekkes inn i vurderingen når det utfordres på dette i oppdraget. Studiekravenes oppdrag skal utfordre studentenes kunnskap, ferdigheter og holdninger på det nivået opplæringen omfatter. Når studentenes arbeid skal vurderes, er det ikke alltid like lett å finne ut om studentene virkelig forstår problemstillingen og utfordringene. Studentene må derfor forklare og begrunne de beslutninger som tas og metoder som velges. Beregninger, forskrifter og bestemmelser som er relevante i beslutningsgrunnlaget, trekkes inn i vurderingsgrunnlaget for å vise at studenten har den nødvendige kompetansen. Vurderingsarbeidet har i hovedsak tre hensikter: - utvikling av studentens læringsferdigheter og fastsette kompetansenivå - utvikling og forbedring av undervisningsopplegg og studiemiljø - utvikling av tilbudets faglige nivå. Det er en forutsetning at studiekvaliteten ved fagskolen blir løpende vurdert som et ledd i kvalitetsutviklingen. Studentenes læring skal være gjenstand for en fortløpende vurdering. Den formative vurderingen skal baseres på den dokumentasjonen som naturlig følger av de arbeidsmåtene som er valgt. Det er viktig at fagskolens yrkesfaglige profesjonalitet blir ivaretatt gjennom vurdering av opplæringens yrkesetiske, didaktiske og faglige sider. 16

17 Styrende dokumenter ved vurdering Ved vurdering av kompetanse bør de som skal foreta vurdering være kjent med følgende dokumenter: Plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen STCW konvensjonen Model Course 3.12, Assessment, Examination and Certification of Seafarers Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiskeog fangstfartøy og flyttbare innrettninger Utdanningstilbyders interne styringsdokumenter som omhandler vurdering Forvaltningsloven Vurderingskriterier Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse slik det går fram av tabellene i STCW-koden gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriteriene i STCW koden. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for den veiledning studentene har krav på under arbeidet med oppdragene i studiekravene og andre oppgaver som inngår i den helhetlige vurdering av kompetanse. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier: 1. Yrkesfaglig forankring 2. Viser faglig innsikt 3. Tverrfaglig belysning 4. Integrering av teori og praksis 5. Refleksjon over egen og andres praksis 6. Kritisk vurdering av tema 7. Nøyaktighet 8. Kreativitet 9. Systematikk og nytenkning 10. Forståelse for ulike innfalsvinkler 11. Fremmer egne argumenter og meninger 12. Belyser sentrale emner 13. Analyserer og tolker på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Viser selvstendighet 15. Viser evnen til samarbeid 16. Bruk av informasjon og kildehenvisning 17. Viser faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier. 18. Kunne gjengi innlært stoff. 17

18 3.3 Underveisvurdering Hensikten med underveisvurdering er å utvikle studentens kunnskaper, ferdigheter, og holdninger. Underveisevurderingen skal også bidra til at studentenes læringsarbeid blir innrette mot hensikt og mål for opplæringen. Underveisevurderingen i modulene er den formative vurdering av arbeidet med oppdragene i studiekravene. Tilbakemelding, veiledning og rådgivning til studentene skal gis i forhold til studentens læringsarbeid og de kriterier som legges til grunn for sluttvurdering. Tilbakemelding kan være muntlig eller skriftlig. 3.4 Sluttvurdering Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW konvensjonens regel I/6. Støttefagene: Prøveform kan være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av disse. Operativt nivå og ledelsesnivå: Sluttvurdering i modulene kan gjennomføres på grunnlag av en prøveform som kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller kombinasjoner av disse. Det anbefales å benytte en prøveform som muliggjør bruk av simulator, verksted eller laboratorium. Studiekravenes studentarbeider benyttes som grunnlag for sluttvurderingen. Avslutning på det toårige studiet: Som sluttvurdering gjennomføres et prosjekt som omfatter modulene F1-D1, F2-D1 og F3- D1. Prosjektet bør ta utgangspunkt i virkelighets nære problemstillinger. Prosjekt omfatter: forberedelse og planlegging gjennomføring presentasjon Studentene skal: utarbeide sitt eget oppsummeringsnotat fra prosjekt (skriftlig del) gjennomføre en samtale med sensorene (muntlig del) Vurderingen som gjøres i forbindelse med oppsummeringsnotatet og den individuelle samtalen, skal danne grunnlaget for sluttvurdering på prosjektarbeidet. 18

19 3.5 Dokumentasjon Dokumentasjon av læringsresultater gis som karakter i modulene og støttefag på vitnemålet. Prosjektarbeidet påføres vitnemålet med prosjekttittel. Vitnemål utstedes ved fullført og bestått utdanning. Side 2 på vitnemålet skal vise karakterskalaen Bestått utdanning innebærer at studenten har fått karakteren E eller bedre i alle funksjoner og støttefag. Studenter skal ha karakterutskrift (studentens CV) som viser hvilke studiekrav, moduler, støttefag og obligatoriske kurs som er avsluttet. Karakterskala Symbol Betegnelse A Generelle, kvalitative beskrivelse Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser fremragende og helhetlig kunnskap, ferdigheter og holdninger B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser solid kunnskap, ferdigheter og holdninger. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen mangler. Studenten viser nokså gode kunnskap, ferdigheter og holdninger. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og holdninger F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende kunnskap, ferdigheter og holdninger. Karakteren godkjent og ikke godkjent kan benyttes for vurdering av studiekrav. Den generelle, kvalitative beskrivelse (av karakterene) må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for maritim utdanning slik dette er beskrevet i STCWkonvensjonen. 19

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM03 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning dekksoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 01.12.10 Forord Nasjonal plan for ettårig

Detaljer

Tromsø maritime skole

Tromsø maritime skole Tromsø maritime skole VF-Reglement for fritidsbåtskipperutdanningen ved TMS Utgave: 1.01 Skrevet av: Harry Arne Haugen Gjelder fra: 14.02.2012 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.id.: 2.21.2.4.1.1.8 Dok.type:

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

Troms fylkeskommune Tromsø maritime skole F-S-Reglement for skipsoffisersutdanningen Fagskolen Troms

Troms fylkeskommune Tromsø maritime skole F-S-Reglement for skipsoffisersutdanningen Fagskolen Troms Troms fylkeskommune Tromsø maritime skole F-S-Reglement for skipsoffisersutdanningen Fagskolen Troms Utgave: 17.03 Skrevet av: Harry Haugen Gjelder fra: 03.07.2015 Godkjent av: Asbjørn Rikardsen Dok.id.:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Thore Medhus. Leder MUF

Thore Medhus. Leder MUF Thore Medhus. Leder MUF Gav en presentasjon av det samarbeid som nå er etablert mellom fagskolene i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø. Viste til utkast til ny rammeplan. Nærmere opplysninger vil bli

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand

Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 Innhold 1 FORMÅL 2 2 VIRKEOMRÅDE 2 3 OPPTAK 2 4 RETTIGHETER 2 5 PLIKTER 3 6 FRITAK I MODULER 3 7 VURDERING

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM02 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på ledelsesnivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro Plan for Teknisk fagskole Linje for Elektro Fordypning: Elkraft www.nettfagskolen.no Fordypning Elkraft 1 www.nettfagskolen.no 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole

Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole Bedriftsnavn: Nordland fylkeskommune Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole 24.mars 2015 Versjon: 01 JB/KEW 2 3 Innhold 1 Innledning... 4 2 Generell informasjon... 4 3

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01B - Emneplan for: Lasting, lossing og stuing på det Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Linda Gran Kalve Versjon: 3.01 Gjelder fra: 27.09.2016

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Ny maritim opplæring i fagskolen

Ny maritim opplæring i fagskolen Ny maritim opplæring i fagskolen Et samarbeidsprosjekt mellom skolene i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø Tor Gabrielsen Rektor Tromsø maritime skole Ny maritim opplæring? Hvorfor? Hva skal den inneholde?

Detaljer

Versjon 101005. Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005. Korrigert sist: 19.10.2005/ØM

Versjon 101005. Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005. Korrigert sist: 19.10.2005/ØM Versjon 101005 Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk (NUTF) 24. juni 2005 Korrigert sist: 19.10.2005/ØM 1 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen...

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

TRONDHEIM FAGSKOLE. Studieplan. FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk. 2-årig heltidsstudium

TRONDHEIM FAGSKOLE. Studieplan. FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk. 2-årig heltidsstudium TRONDHEIM FAGSKOLE Studieplan FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk 2-årig heltidsstudium Oppdatert 28/8-2015 1 Innhold Innhold... 2 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk 1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk

Detaljer

Godkjenning av maritim fagskoleutdanning. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen

Godkjenning av maritim fagskoleutdanning. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Godkjenning av maritim fagskoleutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Hva vedtak fattes på grunnlag av Godkjenningen blir gitt med hjemmel i: Lov om fagskoleutdanning 2003.06.20 nr 56. Utdannings-

Detaljer

Rev. 041212. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del

Rev. 041212. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Rev. 041212 Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 MÅL MED UTDANNINGEN.... 3 1.2 OPPTAKSKRAV... 3 2 ORGANISERING AV UTDANNINGEN... 4 2.1 ORGANISERING

Detaljer

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Studieplan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning kulde- og varmepumpeteknikk Linje for Teknikk og industriell produksjon

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del

Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Denne planen trer i kraft fra og med august 2013. Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 MÅL MED UTDANNINGEN.... 3 1.2 OPPTAKSKRAV... 3 2 ORGANISERING

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP NO EN Idrettsvitenskap Idrettsvitenskap, bachelorgradsstudium, gir deg en god teoretisk og praktisk bakgrunn for å arbeide med idrett i ulike roller. Gjennom studiet vil du få utviklet din evne til å lede

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 12.08.2016

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015 2014-2015 Side 1/5 VVL Tverrfaglig videreutdanning i veiledning og coaching 30 Studiepoeng Norsk HØST 2014 VÅR 2015 INNLEDNING Studiet er en tverrfaglig videreutdanning i veiledning og coaching. Det er

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk Plan for 2-årig teknisk fagskole Datateknikk Fordypningene: Drift og sikkerhet 1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN... 3 1.3 OPPTAKSKRAV... 4

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt nivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 2.01 Gjelder fra: 06.10.2016

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer