Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold"

Transkript

1

2 Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen Innledning Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen Opptakskrav Struktur og organisering Studieplaner Faglig innhold Toårig skipsoffisersutdanning Toårig fagteknikerutdanning Arbeidsformer Vurdering Vurderingsgrunnlag Mappevurdering Vurdering av hovedprosjektet Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Eksamensordning Dokumentasjon Maritim utdanning Mål for skipsoffiserutdanningen Opptakskrav Struktur og organisering av utdanningen ved nautisk linje Tabell 1, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for operativt nivå Tabell 2, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå Tabell 3, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå Arbeidsformer Vurdering Underveisvurdering Sluttvurdering Dokumentasjon

3 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen 2-ÅRIG TEKNISK/MARITIM FAGSKOLE 1.1 Innledning Tilbudet av fagteknikerutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker/skipsoffiserstittel I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Rammeplanen beskriver, sammen med fagplanen for linjen, de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i fagskoleutdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i denne plan. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av skole. Planene for utdanning av fagteknikere/skipsoffiserer skal også sikre at utdanningen er på høyt internasjonalt nivå. 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevistgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 3

4 1.3 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå. For opptak til fagskoleutdanning innen maritim skipsoffisersutdanning vises til pkt. 2.2 i plan for henholdsvis nautisk linje og skipsteknisk linje Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. 1.4 Struktur og organisering Fagteknikerutdanningen er bygd opp av linjer og fordypninger. En linje består av flere fordypninger. Skolene fastsetter selv sine linjer og fordypninger, og utarbeider studieplaner. Struktur og organisering finnes i den enkelte studieplan. Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonalt Skole Linje Fag Rammeplan og fagplan for 2-årig teknisk fagskole utdanning Studieplan for den enkelte fordypning Aktivitetsplan for den enkelte fordypning Undervisningsplan for det enkelte fag Arbeidsgrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF Fagavdeling ved skolen etter oppdrag fra skolens ledergruppe/styret Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra avdelingsleder Faglærer etter oppdrag fra avdelingsleder/team Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Skolens ledergruppe for styret, som oversender søknader til NOKUT Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Faglærer for klasseteam Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Skolens ledergruppe Avdelingsleder Studieplaner Skolen skal fastsette en studieplan for hvert utdanningstilbud. Denne skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. 1.5 Faglig innhold Toårig skipsoffisersutdanning Maritim skipsoffisersutdanning i fagskolen baseres på STCW konvensjonen, understøttet av relevante IMO modellkurs slik dette fremkommer i plan for skipsoffisersutdanningen i fagskolen, for henholdsvis nautisk og skipsteknisk linje Toårig fagteknikerutdanning Fagteknikerutdanning skal være en helhetlig utdanning som normalt er satt sammen av studieenheter og moduler. 4

5 Studiet har et omfang på 120 fagskolepoeng. Fordelingen av fagskolepoeng skal være: Redskapsfag: Kommunikasjon Realfag LØM-fag min. min. Linjefag for fordypningen inkl. valgfrie moduler: max. 12 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng Hovedprosjektet: min. 6 fagskolepoeng Totalt En økning utover minimum skal brukes til å styrke fagteknikerutdanningen. 120 fagskolepoeng Eks. på gjennomføringsstruktur; 1. Studieenhet 2. Studieenhet Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag LØM-fag 30 fagskolepoeng 3. Studieenhet 4. Studieenhet 30 fagskolepoeng Linjefag inkl. lokalt valg LØM-fag Linjefag inkl. lokalt valg Hovedprosjektet 30 fagskolepoeng 30 fagskolepoeng Ved de maritime fagskolene er LØM-fagene erstattet med modul F3-D1 og F4-M1, på henholdsvis nautisk og skipsteknisk linje. Utdanningen som beskrives i denne planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng. Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er av satt til lokal tilpassing. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse LØM-faget skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Faget dekker kravene til LØM i mesterutdanningen. 5

6 Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag, hvor noen tema skal danne grunnlag for livslang læring og fagteknikerutdanningen. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjon skal bestå av fagene: - Norsk kommunikasjon, 9 fagskolepoeng - Engelsk kommunikasjon, 3 fagskolepoeng Realfag skal bestå av fagene: - Matematikk 6 fagskolepoeng - Fysikk 4 fagskolepoeng Linjefag inkl. valgfrie moduler Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning Hovedprosjekt Integrering av redskapsfag Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Organisering av hovedprosjektet Den enkelte fagplan og skole setter rammer for: - hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet - valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppa - organiseringen og lengden på prosjektperioden - organisering av undervisning i faglig fordypning, veiledning og vurdering - krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til den fagspesifikke beskrivelsen. 1.6 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagteknikerutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagtekniker, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. 6

7 Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan opp slike ferdigheter. Konkret vil dette si: - gruppearbeid med logg og refleksjon - prosjektarbeid med tverrfaglig fokus - lærerstyrt undervisning - praksisorientert undervisning - veiledning - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettstøttet læring - etc Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student.(jfr Mappevurdering) Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 1.7 Vurdering Vurderingsformene skal ivareta sammenheng med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer Vurderingsgrunnlag Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. Målet er at studenten skal kunne se at det er en sammenhengen mellom fag/moduler og refleksjon, og at dette vil føre til større grad av helhetlig forståelse. Vurderingsformer Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering skal brukes Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, 7

8 beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappa. Vi skiller mellom: arbeidsmappa, som minst skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten, og vurderingsmappa, som skal inneholde dokumentasjon fra arbeidsmappa som lærer og student i fellesskap bestemmer skal inngå i vurderingsmappa. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappa er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de mest perfekte arbeidene som bør velges ut, men heller de studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom, synes det har vært interessant å arbeide med etc Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: - faglig innhold - kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering - prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre) Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske Fagskoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 8

9 1.8 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: 1. Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. 2. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene er for maritim utdanning erstattet med annen lederopplæring. 3. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. 4. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. 1.9 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagteknikerutdanning utstedes det vitnemål for graden fagtekniker, eller tilsvarende ved maritim utdanning. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med fagplan. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. 9

10 2 Maritim utdanning Menneskene har gjennom uminnelige tider høstet av havets ressurser og brukt sjøen som ferdsels- og fraktevei. Kunnskaper om bruk av havets ressurser og muligheter har blitt gitt videre i arv til neste generasjon. På denne måten har kunnskaper som er nødvendige for å drive sjøfart, fiske og fangst utviklet seg gjennom generasjoner. Den norske maritime nærings unike posisjon på verdensbasis har ikke minst sammenheng med vårt varierte maritime miljø og vår fordel av å ha et nærmest komplett maritimt næringsliv. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med videre studium i Høgskolen, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20 ( ) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni Plan for Skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. 2.1 Mål for skipsoffiserutdanningen Utdanningens mål er å utdanne ledere med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn. Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. 2.2 Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring og fagbrev vil være det normale opptakskravet. Plan for skipsoffiserutdanningen nautisk linje bygger på regler og kompetansekrav som er beskrevet i den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW - Konvensjonen). Kandidater som søker opptak i fagskolen, nautisk linje med formål å utdanne seg til dekksoffiserer, må dokumentere at utdanning og opplæring er gjennomført og bestått tilsvarende opplæring i matrosfaget. Søkere til nautisk linje med annen utdanning og/eller praksis enn det som er beskrevet ovenfor kan vurderes for opptak, men skolen plikter å gjøre oppmerksom på tilleggskrav om teori- og praksis/fartstid, helse og vandel for sertifikatgivende utdanning. For å løse sertifikat som dekksoffiser er det krav om helseattest og normalt fargesyn og det kan kreves politiattest. 10

11 3 Struktur og organisering av utdanningen ved nautisk linje Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå og dekker dekksoffisersertifik at klasse 5, 4, 3, 2 og 1. Utdanningen omfatter Studieenhetene 1, 2 og 3 og tilsvarer to års studium i fagskolen. Hver studieenhet er inndelt i moduler. Innholdet i modulene skal minst omfatte kravene til kunnskap, forståelse og dyktighet slik dette er angitt i STCW- kodens tabell A-II/1og A-II/2. I tillegg kommer støttefagene slik det framgår av tabell 1 og 2. For å sikre læringstrykket og progresjonen i studiet, er det angitt studiekrav i de enkelte moduler. Innholdet i studiekravene er definert som oppdrag, og et studiekrav kan inneholde flere oppdrag. Timetall og studiekrav i modulene er veiledende. Utdanningstilbyder kan avgjøre om det skal være studiekrav i støttefagene. Studiekravene må være godkjente før kandidaten kan framstille seg til sluttvurdering i de enkelte studieenheter. Studiekravene skal: Sikre kravet til kompetanse. Understøtte og utvikle læringsprosessen Gi grunnlag for innholdet i forelesninger, opplæringen, øvinger osv Gi grunnlag for lokal tilpassning Gi grunnlag for veiledning og rådgivning. Gi grunnlag for sluttvurdering. Praktisk opplæring og trening i henhold til Regel VI/2 og VI/3 skal gjennomføres ved godkjent treningssenter og er en del av skipsoffiserutdanningen i fagskolen og er utdanningstilbyders ansvar. 11

12 Tabell 1, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for operativt nivå. Studieenhet 1, Skipsoffiserutdanningen nautisk linje Moduler Modellkurs II/3 og A-II/1 Kompetansekrav, STCW-koden tabell A- Studiekrav Timer Planlegge og gjennomføre seilas 1.2 Opprettholde en sikker brovakt 1.3 Bruke radar ARPA for å opprettholde sikker navigering 1.4 Reagere i nødsituasjoner F1-D4 1.5 Reagere på nødsignaler til sjøs 1.7 Sende og motta informasjon gjennom optisk telegrafering 1.8 Behandle og manøvrere skipet under forskjellige forhold. Betjene mindre skipsmaskineri 5 350/200 F2-D4 2.1 Overvåke lasting, stuing og lossing av last og ivaretakelse av last under reisen 2.2 Inspisere og rapportere feil og skader på lasterom, lukedeksler og ballasttanker 2 115/ Forholdsregler og prosedyrer for hindring av forurensing og beskyttelse av det marine miljø 3.2 Opprettholde skipets sjødyktighet F3-D4 3.3 Forebygge, begrense og slukke brann Betjene redningsredskaper Gi medisinsk førstehjelp 3.6 IMO sine konvensjoner og regelverk om sikkerhet, herunder maritim Security og vern av det marine miljø 2 100/50 GMDSS STCW Tabell A-IV/2-50/100 Støttefag Modellkurs Språk 3.17 Se nasjonal plan (NUTF) 150 Matematikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Fysikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Sum ) Modellkursene er veiledende 2) Gis som kurs og kommer i tillegg til det angitte timetal 3) Angir timefordeling mellom kompetansekrav i tabell A-II/3 og A-II/1 12

13 Tabell 2, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå. Studieenhet 2, Skipsoffiserutdanningen nautisk linje Moduler Modellkurs Kompetansekrav, STCW-koden tabell A-II/2 Studiekrav Timer 1.1 Planlegging av reise og navigering under alle forhold 1.2 Bestemme nøyaktig posisjon ved ethvert middel 1.3 Fastslå og ta hensyn til kompassfeil 1.4 Samordne søke- og redningsoperasjoner F1-D3 1.5 Etablere prosedyrer for sikkert vakthold og vaktholdsordninger 1.6 Opprettholde sikker navigasjon ved hjelp av moderne navigasjonsutstyr 1.7 Forstå og vurdere varsling av vær- og oseanografiske forhold 1.8 Manøvrere og behandle skipet under alle forhold F2-D3 2.1 Planlegge og sørge for trygg lastebehandling Vurdere rapporterte feil og skader på lasterom, 2.2 lukedeksler og ballasttanker, treffe passende tiltak 2.3 Transport av farlig last 3.1 Beregning og kontroll av trim og stabilitet Nasjonale og internasjonale krav og tiltak for å ivareta sikkerhet for menneskeliv til sjøs og F3-D3 vern av det marine miljøet 3.3 Lede brann- og redningsaksjoner 3.4 Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner 3.5 Organisering og mannskapsledelse Støttefag Språk 3.17 Se nasjonal plan (NUTF) 100 Matematikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Fysikk 7.03 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Sum 650 1) Modellkursene er veiledende 13

14 Tabell 3, Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå. Studieenhet 3, Skipsoffiserutdanningen nautisk linje Moduler Modellkurs Kompetansekrav, STCW-koden tabell A-II/2 Studiekrav Timer 1.1 Planlegging av reise og navigering under alle forhold F1-D1 1.7 Forstå og vurdere varsling av vær- og oseanografiske forhold 1.8 Manøvrere og behandle skipet under alle forhold Planlegge og sørge for trygglastebehandling F2-D1 F3-D1 Prosjekt 2.2 Vurdere rapporterte feil og skader på lasterom, lukedeksler og ballasttanker, treffe passende tiltak 2.3 Transport av farlig last 3.2 Nasjonale og internasjonale krav og tiltak for å ivareta sikkerhet for menneskeliv til sjøs og vern av det marine miljøet 3.4 Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift Omfatter modulene F1-D1, F2-D1 og F3-D Sum 675 1) Modellkursene er veiledende 14

15 3.1 Arbeidsformer Målet er at studentene skal utvikle helhetlig kompetanse som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet på alle nivå. Det bør legges tilrette for arbeidsmetoder der studentene kan utvikle helhetlig kompetanse. Det første møte med fagskolen er ofte avgjørende for trivsel og arbeidsmetoder. Ved studiestart må derfor de nye studentene gjøres kjent med hva skipsoffisersutdanning i fagskolen innebærer. De første dagene ved fagskolen benyttes til å informere om oppbyggingen av studiet, studiekrav og de arbeidsmetoder som blir benyttet. Studentene må gjøres kjent med de sikkerhetsrutiner som gjelder for bruk av utstyr i opplæringen. Digital kompetanse er viktig for gjennomføringen av studiet. Digital kompetanse omfatter blant annet kunnskaper om teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse og strukturering av informasjon. Studentene må få utfordringer som stimulerer til aktiv søking etter kunnskap og som utvikler ferdigheter og holdninger. Gode studievaner har stor betydning for læring. Opplæring i studieferdigheter vil være til hjelp for studentens læringsarbeid. Det er ofte en klar sammenheng mellom arbeidsmetoder, studentens egne læringsvaner, og den kompetanse studenten utvikler i løpet av studiet. For å nå målet med opplæringen bør det velges arbeidsmetoder som inviterer til samarbeid og ferdighetstrening. Gruppedrøfting, samtale og gjensidig veiledning av hverandre i læringsprosesser, kan bidra til å utvikle læringsmiljøet. Det bør legges opp til at studentene på egen hånd kan tilegne seg deler av kompetansen som hører med til studiet. Studiekravene er sentrale i opplæringen og det er grunnleggende for læringsutbyttet at studentene forstår studiekravenes oppbygging, innhold og hensikt. Oppdraget (ene) i studiekravet (ene) skal i størst mulig grad utformes slik at studentene får trening i å ta beslutninger i valg av arbeidsmetoder og hjelpemidler som gir gode løsninger og som ivaretar godt sjømannskap. Opplæringen skal gjøre studentene i stand til å analysere problemstillinger, kommunisere skriftlig og muntlig og ta begrunnede valg mellom alternative løsninger. Kompetansekravene i tabellene i konvensjonen skiller ikke mellom sertifikatene på ledelsesnivået. For å skape et skille mellom kompetansekravene bør opplæringen på høyeste nivå vektlegge: - Skipsstørrelse over 3000 B.T. - Uinnskrenket fartsområde - Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift 15

16 3.2 Vurdering Vurdering er en prosess der noe settes i relasjon til nærmere presiserte mål, normer eller verdier i den hensikt å gi informasjon, motivere, veilede, forandre eller foreta seleksjon. Det betyr at vurdering også innebærer å sette verdi på noe. Det kan være moralske normer for hva som tillates i samvær mellom mennesker eller holdninger til kreativitet, arbeid, miljøspørsmål, sikkerhet osv. Vurdering av kunnskap, ferdigheter og holdninger krever innsikt i vurderingsarbeid. Det kan benyttes anerkjente metoder for vurdering av kompetanse, som for eksempel Blooms taksonomi. Fordi vurderingskriterier vil variere med hva som er vurderingens objekt, vil kriteriene og bruk av disse være sentrale i vurderingsarbeidet. I virkeligheten blir skipsoffiseren utfordret på ulike måter og ofte må det tas beslutninger som kan få store konsekvenser. Oppgavene som skipsoffiseren må utføre er ofte av en slik art at det må velges mellom ulike framgangsmåter. Det forventes at skipsoffiseren kan arbeide selvstendig uten detaljert instruksjon og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Dette innebærer at studenten må kunne vurdere konsekvensen av sine handlinger. Studenten må vite hvor grensen for egen kompetanse går og når man bør søke råd hos andre. Studentenes evne til å vurdere hvor deres eget ansvarsområde slutter og andres begynner, er derfor et element som trekkes inn i vurderingen når det utfordres på dette i oppdraget. Studiekravenes oppdrag skal utfordre studentenes kunnskap, ferdigheter og holdninger på det nivået opplæringen omfatter. Når studentenes arbeid skal vurderes, er det ikke alltid like lett å finne ut om studentene virkelig forstår problemstillingen og utfordringene. Studentene må derfor forklare og begrunne de beslutninger som tas og metoder som velges. Beregninger, forskrifter og bestemmelser som er relevante i beslutningsgrunnlaget, trekkes inn i vurderingsgrunnlaget for å vise at studenten har den nødvendige kompetansen. Vurderingsarbeidet har i hovedsak tre hensikter: - utvikling av studentens læringsferdigheter og fastsette kompetansenivå - utvikling og forbedring av undervisningsopplegg og studiemiljø - utvikling av tilbudets faglige nivå. Det er en forutsetning at studiekvaliteten ved fagskolen blir løpende vurdert som et ledd i kvalitetsutviklingen. Studentenes læring skal være gjenstand for en fortløpende vurdering. Den formative vurderingen skal baseres på den dokumentasjonen som naturlig følger av de arbeidsmåtene som er valgt. Det er viktig at fagskolens yrkesfaglige profesjonalitet blir ivaretatt gjennom vurdering av opplæringens yrkesetiske, didaktiske og faglige sider. 16

17 Styrende dokumenter ved vurdering Ved vurdering av kompetanse bør de som skal foreta vurdering være kjent med følgende dokumenter: Plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen STCW konvensjonen Model Course 3.12, Assessment, Examination and Certification of Seafarers Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiskeog fangstfartøy og flyttbare innrettninger Utdanningstilbyders interne styringsdokumenter som omhandler vurdering Forvaltningsloven Vurderingskriterier Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse slik det går fram av tabellene i STCW-koden gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriteriene i STCW koden. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for den veiledning studentene har krav på under arbeidet med oppdragene i studiekravene og andre oppgaver som inngår i den helhetlige vurdering av kompetanse. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier: 1. Yrkesfaglig forankring 2. Viser faglig innsikt 3. Tverrfaglig belysning 4. Integrering av teori og praksis 5. Refleksjon over egen og andres praksis 6. Kritisk vurdering av tema 7. Nøyaktighet 8. Kreativitet 9. Systematikk og nytenkning 10. Forståelse for ulike innfalsvinkler 11. Fremmer egne argumenter og meninger 12. Belyser sentrale emner 13. Analyserer og tolker på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Viser selvstendighet 15. Viser evnen til samarbeid 16. Bruk av informasjon og kildehenvisning 17. Viser faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier. 18. Kunne gjengi innlært stoff. 17

18 3.3 Underveisvurdering Hensikten med underveisvurdering er å utvikle studentens kunnskaper, ferdigheter, og holdninger. Underveisevurderingen skal også bidra til at studentenes læringsarbeid blir innrette mot hensikt og mål for opplæringen. Underveisevurderingen i modulene er den formative vurdering av arbeidet med oppdragene i studiekravene. Tilbakemelding, veiledning og rådgivning til studentene skal gis i forhold til studentens læringsarbeid og de kriterier som legges til grunn for sluttvurdering. Tilbakemelding kan være muntlig eller skriftlig. 3.4 Sluttvurdering Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW konvensjonens regel I/6. Støttefagene: Prøveform kan være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av disse. Operativt nivå og ledelsesnivå: Sluttvurdering i modulene kan gjennomføres på grunnlag av en prøveform som kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller kombinasjoner av disse. Det anbefales å benytte en prøveform som muliggjør bruk av simulator, verksted eller laboratorium. Studiekravenes studentarbeider benyttes som grunnlag for sluttvurderingen. Avslutning på det toårige studiet: Som sluttvurdering gjennomføres et prosjekt som omfatter modulene F1-D1, F2-D1 og F3- D1. Prosjektet bør ta utgangspunkt i virkelighets nære problemstillinger. Prosjekt omfatter: forberedelse og planlegging gjennomføring presentasjon Studentene skal: utarbeide sitt eget oppsummeringsnotat fra prosjekt (skriftlig del) gjennomføre en samtale med sensorene (muntlig del) Vurderingen som gjøres i forbindelse med oppsummeringsnotatet og den individuelle samtalen, skal danne grunnlaget for sluttvurdering på prosjektarbeidet. 18

19 3.5 Dokumentasjon Dokumentasjon av læringsresultater gis som karakter i modulene og støttefag på vitnemålet. Prosjektarbeidet påføres vitnemålet med prosjekttittel. Vitnemål utstedes ved fullført og bestått utdanning. Side 2 på vitnemålet skal vise karakterskalaen Bestått utdanning innebærer at studenten har fått karakteren E eller bedre i alle funksjoner og støttefag. Studenter skal ha karakterutskrift (studentens CV) som viser hvilke studiekrav, moduler, støttefag og obligatoriske kurs som er avsluttet. Karakterskala Symbol Betegnelse A Generelle, kvalitative beskrivelse Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser fremragende og helhetlig kunnskap, ferdigheter og holdninger B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser solid kunnskap, ferdigheter og holdninger. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen mangler. Studenten viser nokså gode kunnskap, ferdigheter og holdninger. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og holdninger F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende kunnskap, ferdigheter og holdninger. Karakteren godkjent og ikke godkjent kan benyttes for vurdering av studiekrav. Den generelle, kvalitative beskrivelse (av karakterene) må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for maritim utdanning slik dette er beskrevet i STCWkonvensjonen. 19

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM03 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning dekksoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 01.12.10 Forord Nasjonal plan for ettårig

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Thore Medhus. Leder MUF

Thore Medhus. Leder MUF Thore Medhus. Leder MUF Gav en presentasjon av det samarbeid som nå er etablert mellom fagskolene i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø. Viste til utkast til ny rammeplan. Nærmere opplysninger vil bli

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole

Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole Bedriftsnavn: Nordland fylkeskommune Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole 24.mars 2015 Versjon: 01 JB/KEW 2 3 Innhold 1 Innledning... 4 2 Generell informasjon... 4 3

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM02 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på ledelsesnivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Ny maritim opplæring i fagskolen

Ny maritim opplæring i fagskolen Ny maritim opplæring i fagskolen Et samarbeidsprosjekt mellom skolene i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø Tor Gabrielsen Rektor Tromsø maritime skole Ny maritim opplæring? Hvorfor? Hva skal den inneholde?

Detaljer

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro Plan for Teknisk fagskole Linje for Elektro Fordypning: Elkraft www.nettfagskolen.no Fordypning Elkraft 1 www.nettfagskolen.no 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

TRONDHEIM FAGSKOLE. Studieplan. FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk. 2-årig heltidsstudium

TRONDHEIM FAGSKOLE. Studieplan. FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk. 2-årig heltidsstudium TRONDHEIM FAGSKOLE Studieplan FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk 2-årig heltidsstudium Oppdatert 28/8-2015 1 Innhold Innhold... 2 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Studieplan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning kulde- og varmepumpeteknikk Linje for Teknikk og industriell produksjon

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Versjon 101005. Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005. Korrigert sist: 19.10.2005/ØM

Versjon 101005. Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005. Korrigert sist: 19.10.2005/ØM Versjon 101005 Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk (NUTF) 24. juni 2005 Korrigert sist: 19.10.2005/ØM 1 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen...

Detaljer

Rev. 041212. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del

Rev. 041212. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Rev. 041212 Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 MÅL MED UTDANNINGEN.... 3 1.2 OPPTAKSKRAV... 3 2 ORGANISERING AV UTDANNINGEN... 4 2.1 ORGANISERING

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del

Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Denne planen trer i kraft fra og med august 2013. Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 MÅL MED UTDANNINGEN.... 3 1.2 OPPTAKSKRAV... 3 2 ORGANISERING

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk Plan for 2-årig teknisk fagskole Datateknikk Fordypningene: Drift og sikkerhet 1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN... 3 1.3 OPPTAKSKRAV... 4

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Reglement for fagskolestudenter

Reglement for fagskolestudenter Reglement for fagskolestudenter ID UTS.Had.AvdHF.1.5.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 21.04.2015 Forfatter Rolf-Jørgen Jenssen Verifisert Hans Gunnar Hansen Godkjent Inge Holm Side 1 av12 Innhold: 1. Opptak til

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. REGLEMENT FOR TRONDHEIM FAGSKOLE Hjemmel for reglementet finnes i Lov 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Godkjent av styret for Trondheim Fagskole 21.mars 2011 med endringer 15.12.2011. A. Verdigrunnlag

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no SERVICE- OG FAGTEKNIKERUTDANNING KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no Av Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS 1 NY FAGSKOLE NY, FORMELL UTDANNING AV SERVICETEKNIKERE SOM EN DEL

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT februar 2006 Sist revidert august 2012 Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk, del 1 Innledende del

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Studieplanen bygger på: Plan for utdanning Teknikk og industriell produksjon fordypning Maskinteknikk 2005 1.0 GENERELT FOR FAGSKOLEUTDANNING

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

MARITIM FAGSKOLEUTDANNING. Ny fagskolelov - praktiske konsekvenser. Ivar Lien 27.11.07

MARITIM FAGSKOLEUTDANNING. Ny fagskolelov - praktiske konsekvenser. Ivar Lien 27.11.07 MARITIM FAGSKOLEUTDANNING Ny fagskolelov - praktiske konsekvenser Ivar Lien 27.11.07 1 Ny Lov om fagskoler, 1.08.03 Fagskoleutdanning =Yrkesrettet høyere utdanning Utdanningene skal være yrkesrettet tertiærutdanning

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer