Håndbok. for skyte- og øvingsfelt 2012/14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok. for skyte- og øvingsfelt 2012/14"

Transkript

1 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 2012/14

2

3 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 3 Forord Forsvarsbygg (FB) er et forvaltningsorgan for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Med utgangspunkt i at FB 1. januar 2006 overtok forvaltningen av samtlige skyte- og øvingsfelt på land, oppsto behovet for en Håndbok for skyte- og øvingsfelt. Dette er femte utgave av håndboken, og den er revidert i samsvar med siste utgave av UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet. Håndboken omhandler alle tema det er nødvendig å forholde seg til som en profesjonell forvalter av skyte- og øvingsfelt og gir en bred oversikt over regelverket knyttet til forvaltningen og skal følges av alle som jobber med skyte- og øvingsfelt i Forsvarsbygg. All virksomhet fra FBs side når det gjelder forvaltning av skyte- og øvingsfelt må skje ut fra at sikkerheten skal holdes på høyest mulige nivå og i henhold til de bestemmelser som gjelder. Dette innebærer at regelverket må følges nøye, og at hver enkelt er ansvarlig for at dette skjer. Siden en av målsettingene med denne håndboken er en aktivitet som er fri for ulykker for alle som ferdes i og rundt våre skyte- og øvingsfelt, vil dette være et fokusområde. FB vil fremover utvikle forvaltningsplaner for alle skyte, - og øvingsfelt og miljø, kulturminner, friluftsliv, skogsdrift og sivile interesser vil være sentrale tema i disse planene. Forvaltningsplanene, og prosessen med å etablere disse, vil gi FB et godt verktøy for å ivareta en forsvarlig forvaltning også innenfor disse områdene. Det er et mål at prioriterte skyte- og øvingsfelt skal ha utslippstillatelse(konsesjon) for å få forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan forholde seg til. Arbeidet med å etablere utslippstillatelsene vil derfor være en av de viktigste oppgavene fremover. FB har egen miljøpolicy for skyte- og øvingsfelt, og sammen med lovverket for utmarksforvaltning og skogsdrift (levende skog standarden) har de siste år gitt FB muligheten til å danne et godt og bærekraftig naturmiljø. Å ivareta kulturminner og etterleve kulturminnelovgivningen enten det gjelder bygninger eller områder vil fortsatt være viktig i tiden fremover for å sikre kulturskatter på en forsvarlig måte for ettertiden. For som kjent den som ikke kan sin historie må leve den om igjen. Det er utslagsgivende at vi lykkes godt innen alle aspekter av det som man kan kalle forsvarlig forvaltning i våre skyte- og øvingsfelt, slik at FBs totale omdømme i samfunnet skal bli så positivt som mulig. Oslo, 1. juni 2012 Frode Sjursen Administrerende direktør Forsvarsbygg

4 4 Håndbok for skyte- og øvingsfelt

5 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 5 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING OVERORDNEDE DOKUMENTER ANSVAR OG ORGANISERING OVERORDNET ANSVAR Ansvarsområder Forsvarsbygg Ansvarsområder leietaker/bruker ANSVAR MILJØFORVALTNING HMS-ANSVAR OG ROLLER Markedsområdets eiendomssjef Ansatte i skyte- og øvingsfelt Samordning INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT KOMMUNIKASJONSMÅL TALSPERSONER VARSLINGSRUTINER UØNSKEDE HENDELSER OG ULYKKER PLANPROSESSER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FORSVARET OG FORHOLDET TIL SIVILE PLANER KOMMUNEPLANENS AREALDEL REGULERINGSPLAN RETNINGSLINJER FOR STØY I AREALPLANLEGGING PLANPROGRAM KONSEKVENSUTREDNING MILJØHENSYN I PLANPROSESSEN UTSLIPPSTILLATELSE (TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN) ØVINGSOMRÅDER I SJØ FLERBRUKSPLAN FORVALTNINGSPLAN SIKKERHET OG SIKKERHETSKONTROLLER SIKKERHET OG RISIKO Individuell risiko Kollektiv risiko Beregning av risiko Sikkerhet på standplass Miljømessige betingelser Flysikkerhet SIKKERHETSKONTROLLER årskontroll årskontroll årskontroll Sertifisering SIKKERHETSMALER DEFINISJON AV SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL SIKKERHETSMALER KONSTRUKSJON OG BRUK AV SIKKERHETSMALER Sikkerhetsmaler Datagrunnlag Gyldighet for maler Beskrivelse av terreng- og grunnforhold... 34

6 6 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Prosedyre for valg og konstruksjon av sikkerhetsmal KOMPONENTER I SIKKERHETSMALEN Feilbudsjettet Nedslagsområdet Splintfareområdet Overskytningsområdet Rikosjettområdet Spesielle forhold for feltartilleri Flylevert ammunisjon Luftvern Skipsbaserte våpen Andre våpen Skuddsektor Skyting mot bevegelige mål Skyting fra bevegelig plattform Responsive mål Sikkerhetsmaler under feltmessige skyteøvelser Sikkerhetsmaler som overskrider skytefeltets grenser Skyting med utenlandske eller ukvalifiserte våpen/ammunisjon INNVIRKNING AV TOPOGRAFIEN ELEKTROMAGNETISK OG RADIOAKTIV STRÅLING Alminnelig Radiologisk Røntgenstråling fra ikke-medisinske strålingskilder Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet GHz Laserstråling ARBEIDSMILJØ (HMS) HENSIKT OG OMFANG KARTLEGGING OG RISIKOVURDERINGER Generelt om risikoforhold i skyte- og øvingsfelt HMS- og vernerunde Risiko- og sårbarhetsanalyser Sikker jobb-analyse HELSEFARLIGE STOFFER Aktuelle helsefarlige og miljøfarlige stoffer Kruttgasser Hvitt fosfor Sprengstoff YTRE PÅVIRKNINGER Trykkvirkninger Støy FOREBYGGENDE OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Kurs og opplæring eget personell Stoffkartotek Lovpålagte helseundersøkelser Register over arbeidstakere som eksponeres for bly, kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier Periodiske målinger av metaller og andre kjemikalier i luft RENHOLD OG HYGIENE PÅ SKYTE- OG ØVINGSFELT Renhold og hygiene Spising, drikking og røyking Arbeidsklær PERSONLIG SIKKERHET OG VERNEUTSTYR Generelt Aktiviteter Førstehjelp MILJØ GENERELT... 73

7 Håndbok for skyte- og øvingsfelt MILJØPOLICY FOR FORSVARSBYGGS SKYTE- OG ØVINGSFELT UTSLIPPSTILLATELSE MILJØVENNLIG FORVALTNING AV SKYTE- OG ØVINGSFELT Generelt Forebyggende aktiviteter Biologisk mangfold Kulturminner Forurensning til vann og grunn Avfallshåndtering Støyforurensning MILJØRAPPORTERING Markedsområdenes krav til rapportering Rapportering til Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg konsern Forsvarsbyggs årsrapport STYRENDE LOVER OG DOKUMENTER SKOG OG UTMARKSFORVALTNING AREALENE OG NØKKELTALL FORVALTNINGSMODELL SKOGSDRIFT Overordnet krav til skogsdriften Miljøkrav til skogsdriften Ved og vedteiger VILT OG FISKE Overordnet krav til vilt og fiskeforvaltningen Hvem kan jakte og fiske på Forsvarets arealer? Priser for jakt og fiske FRILUFTSLIV Bakgrunn Miljøpolicy for friluftsliv Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene SENTRALE LOVER / STANDARDER BANER OG ANLEGG BASISSKYTEBANER Sikkerhet/fysisk utforming Alternative kulefang Støyproblematikk Miljø basisskytebaner Tekniske løsninger basisskytebaner Livsløpsvurderinger INNENDØRS SKYTEBANER OG SKYTEHUS Sikkerhet/fysisk utforming Kulefang Ventilasjon Temperatur Støy Belysning FILMSKYTEBANER FELTBANER Sikkerhet feltbaner Støy feltbaner Miljø feltbaner Tekniske løsninger feltbaner Livsløpsvurderinger feltbaner SIBO/ OIBO-ANLEGG Sikkerhet SIBO Støy SIBO Miljø SIBO Tekniske løsninger SIBO

8 8 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Livsløpsvurderinger SIBO SPESIALANLEGG Sikkerhet spesialanlegg Støy spesialanlegg Miljø spesialanlegg Tekniske løsninger spesialanlegg Livsløpsvurderinger spesialanlegg ANLEGG/KJØRELØYPER Slitasje på terreng og vegetasjon ifm kjøring Kjøring fritt i terreng Kjøring på faste kjøretraseer Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader Revegetering Eksempel på revegetering BEREDSKAP, BRANN OG EKSPLOSJONSVERN HENSIKT OPPBYGGING BEREDSKAPSPLAN Handlingsplan og varslingsplakat BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN ANSVAR OG ORGANISERING BRANNFOREBYGGENDE TILTAK BRANNVERNBEREDSKAP SPESIELLE FORHOLD MERKING OG SKILTING GENERELT MERKER OG SKILTTYPER Merking av yttergrenser, veger, bommer, etc Merking av baner og anlegg GRENSESKILT OG GRENSEGATER INFORMASJONSTAVLER/SKJERMER OG INNHOLD Skal være på tavler/skjermer Andre mulige opplysninger på tavler/skjermer INNLEIE AV SIVILE KAPASITETER OG UTLEIE TIL ANDRE ENN FORSVARET BAKGRUNN ANSVAR KONTRAKTSFORVALTNING FOR GRUNNEIENDOM OG RETTIGHETER GENERELT OM LEIEAVTALER VEDLIKEHOLD OG FORNYELSE AV EKSISTERENDE AVTALER Avtalene bør beskrive følgende hovedpunkter: Prosess ved etablering av nye avtaler HER - Matrikulering Oppmåling og Tinglysing Avslutning av leieavtaler INNLEIDE SIVILE SKYTEBANER OG SKYTTERHUS MIDLERTIDIGE FELTBANER OG ØVINGSAREAL Miljøhensyn for midlertidige feltbaner UTLEIE AV BANER OG ANLEGG Utleie til sivile lag og foreninger Avtalene bør beskrive følgende hovedpunkter: Utleie baner og anlegg til militære formål (Internasjonale/allierte styrker) UTVIKLING OG ENDRING AV EKSISTERENDE ANLEGG AVHENDING OG TILBAKEFØRING NÅR OVERFØRES ET SKYTE-/ØVINGSFELT FRA LINJEN TIL SKIFTE EIENDOM? PROSJEKTGJENNOMFØRING HVA SKAL VÆRE AVKLART FØR SKIFTE EIENDOM OVERTAR ANSVARET? TIL HVILKET NIVÅ SKAL DET MILJØSANERES? EIENDOMSMESSIGE FORHOLD

9 Håndbok for skyte- og øvingsfelt ERSTATNINGER BLINDGJENGER/RYDDESTATUS KONSESJON/UTSLIPPSTILLATELSE MILJØMESSIGE FORHOLD SOM MÅ AVKLARES PLANSTATUS OMKRINGLIGGENDE AREALER ØKONOMI TILBAKEFØRING TIL GRUNNEIER UTLEIE VIRKSOMHETSSTYRING GENERELT SMART REFERANSER/HENVISNINGER STIKKORDSLISTE VEDLEGG

10 10 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 1 Innledning Forsvarsbygg (FB) har fullt forvaltningsansvar for alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt på land og begrenset forvaltningsansvar for skytefelt på sjø. All virksomhet i sammenheng med bruken av de ulike skyte- og øvingsfelt skal skje med utgangspunkt i den høyeste grad av sikkerhet og forsvarlig utøvelse av aktivitet, og ut fra en mest mulig enhetlig og lik driftsmåte. På bakgrunn av dette er det nødvendig med et felles oppslagsverk, med bestemmelser og instruksjoner som gjør at forvaltningen av skyte- og øvingsfeltene skjer på en forsvarlig og god måte. Håndbok for skyte- og øvingsfelt ivaretar denne funksjonen, og det er av avgjørende betydning at den enkelte innen FB som involveres i aktiviteten, og de brukende avdelinger, nøye setter seg inn i håndbokens innhold og det øvrige regelverk. I forvaltningen av skyte- og øvingsfeltene er den miljømessige siden en av de mest viktige, og dette er nærmere beskrevet i FBs Miljøpolicy for skyte- og øvingsfelt. Kapitler som omhandler miljøspesifikt i skyte- og øvingsfeltene har også derfor fått stor plass i denne håndboken. Dette er også viktig, fordi det utenfor Forsvaret alltid vil være det miljømessige som vil bli lagt merke til, det være seg for eksempel personsikkerhet, eller hensynet til kulturminner og forurensningsproblematikk. Det vil i løpet av de neste årene etableres forvaltningsplaner for alle skyte- og øvingsfelt. I disse planene vil miljø, kulturminner, friluftsliv, eventuelt skogsdrift og sivile interesser for de enkelte felt bli kartlagt slik at forvaltningen har et godt verktøy for å utøve en forsvarlig forvaltning. I FBs kartweb som inneholder de fleste opplysninger i og rundt skyte- og øvingsfeltene vil alle opplysninger om natur, miljø- og kulturminner fra forvaltningsplanene legges inn for å lette arbeidet med forvaltningen. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for den enkelte person i skyte- og øvingsfeltene har hatt høyt fokus, og vil få et stadig økende fokus fremover. Blant annet har dokumenterte problemer med inneklima på skytebaner vist at dette er et høyaktuelt tema. Skytefelthåndboken er ikke til erstatning for de eksisterende sikkerhetsreglementene for eksempel UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, som er det overordnede dokument for all sikkerhetsutøvelse i regi av Forsvaret på land. Skytefelthåndboken er et supplement og utfyllende dokument for FB. Ved igangsetting og gjennomføring av tiltak, vil det i tillegg være nødvendig å søke nærmere ekspertise. I referanselisten bakerst i håndboken er det ytterligere opplysninger om hvor man kan finne lover, forskrifter, retningslinjer, avtaler m.m. som håndboken refererer til. Skulle brukere av håndboken ha innspill til innholdet, eventuelt avdekke åpenbare feil i innholdet, bes det om at disse rettes til Forsvarsbygg utleie utleietjenester skyte- og øvingsfelt. Håndboken revideres samtidig med revisjon av UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, såfremt dette anses nødvendig. Det gjøres oppmerksom på at det er den tilgjengelige versjon av håndboken på FBs intranett som til enhver tid er den gyldige.

11 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11 2 Overordnede dokumenter Rammeavtale FSJ/ADFB Ansvarsmatrise for skyte- og øvingsfelt (2006) Iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet for virksomhetsområdet Forsvarsdepartementets retningslinjer for tjenestefeltet eiendommer, bygninger og anlegg Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Skyte- og øvingsfelt (NHGP SØF) STANAG 2401 ARSP-1 Vol I STANAG 2240 ARSP-1 Vol II STANAG 2921 Samtlige dokumenter er lett tilgjengelige på Forsvarsbyggs intranett, og om man ikke har tilgang til dette kan dokumentene bestilles hos Forsvarsbygg utleie utleietjenester skyte- og øvingsfelt

12 12 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 3 Ansvar og organisering 3.1 Overordnet ansvar Ansvarsområder Forsvarsbygg Forsvarsbygg (FB) har ansvaret for at virksomheten skjer innenfor rammer og vilkår som er gitt for drift av anleggene. Dette omfatter kontakt mot det sivile samfunn, overvåking og kontroll, osv. FB skal sørge for at skyte- og øvingsfeltene er tilrettelagt slik at brukerne gis de rette forutsetninger for å nå de utdanningsmessige mål stå for utvikling og utbygging av skyte- og øvingsfeltene stå for avhending, sanering og tilbakeføring av utrangerte skyte- og øvingsfelt sørge for at anleggene er utformet i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter basert på innspill fra brukende avdelinger utarbeide og revidere nødvendige instrukser for bruk av anleggene, forestå nødvendige revisjoner av disse og sørge for godkjenning av disse hos rette myndighet/ansvarlig. forestå vedlikehold og utbedringer av anleggene sammen med Sjef DIF godkjenne overordnet instruksverk ved det enkelte SØF ved sentralt og lokalt forvaltningsledd, godkjenne de enkelte baneinstrukser i de enkelte SØF Ansvarsområder leietaker/bruker Leietaker får tilgang til de enkelte skyte- og øvingsfelt gjennom leieavtale med FB, og skal bruke anleggene i samsvar med instrukser som mottas fra FB. Leietaker skal sørge for en skytebaneforvaltning bestående av kompetent personell som kan bistå brukere ved behov. FB kan gjennom avtale med leietaker stå for skytefeltadministrasjon der dette er ønskelig. Skytebaneforvaltningen, skal utføre driftskontroll registrere bruk veilede brukere av anleggene motta og behandle avviksmeldinger ivareta brannvern, som nærmere beskrevet i kapittel 12. I dette inngår blant annet: Iverksette leting etter og uskadeliggjøre blindgjengere én gang pr. år (UD 2-1). Registrere blindgjengere og iverksette eksplosivrydding etter behov (UD 2-1). Koordinere bruk når flere avdelinger bruker anleggene samtidig. Varsle sivilt og militært personell om når og hvor skyting finner sted. Brukere av anleggene skal, dersom de følger instruksene for anlegget, kunne føle seg trygge på at øvelsene gjennomføres i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Brukere skal ved bestilling gi informasjon om hva slags øvelser, våpentyper og ammunisjon (type og antall) han har planlagt å bruke, og om dette medfører støyende virksomhet som krever varsling i forkant til det sivile samfunn. Øvingsleder er ansvarlig for at ammunisjon som brukes er av riktig type, jf. UD 2-1.

13 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 13 Øvingsleder skal før øvingsstart gjøre seg kjent med relevante deler av UD 2-1 og FBs Håndbok for skyte- og øvingsfelt, samt instruks for det aktuelle skyte- eller øvingsfelt. Dersom bruker forårsaker eller avdekker feil/mangler i instruksverk eller i utforming av anlegget, skal dette umiddelbart tas opp med FB i form av en avviksrapport. Slik avviksrapportering skal sikre tilbakemelding på det produktet som eier stiller til disposisjon, og sikre at korrigerende tiltak iverksettes så raskt som mulig og før avvik fører til uhell eller ulykker. Bruker har ansvar for å overholde fastsatte rammer, dvs. skytemengder, skytetider, kjøring, opprydding, osv. Bruker skal etter avsluttet øvelse rapportere skriftlig, gjennom blankett 750, til skytefeltadministrasjonen om type øvelse som er gjennomført hvor øvelsen er gjennomført våpentyper som er benyttet ammunisjon som er brukt, dvs. type og antall Skytefeltadministrasjonen har ansvar for å innhente blankett 750 fra bruker. Med bruker menes her alle som benytter feltet, militære som sivile. 3.2 Ansvar miljøforvaltning Miljøforvaltningen i Forsvarets skyte- og øvingsfelt tilligger FB. Styrende dokumenter og viktig lovverk for miljøforvaltningen er beskrevet i kapittel 9.6. I samme kapittel omtales miljøpolicy for SØF, som er utarbeidet av Forsvarsbygg utleie utleietjenester SØF (FB SØF). FBs hovedansvar for miljøforvaltningen av hvert enkelt skyte- og øvingsfelt tilligger sjef for det respektive markedsområde (MO), med miljøfaglig støtte fra øvrige deler av organisasjonen. En oversikt over ansvarsfordeling er gjengitt nedenfor. FB SØF: Setter rammer for forvaltningen av SØF, for å etterleve nasjonale og egne miljøkrav. Koordinerer oppfølging av miljøkrav i SØF, inkludert å forebygge forurensning og naturskader og å iverksette avbøtende/rehabiliterende tiltak etter at forurensning/skade er oppstått. Tar høyde for kulturminner i SØF og legger til rette for kartlegging av kulturminner ved videreutvikling av SØF og ved øvingsendringer i SØF Utarbeider mal for instruks og forvaltningsplan, og sammen med Sjef DIF godkjenner den overordnede instruks for hvert enkelt SØF. Sertifiserer baner og anlegg. Vurderer behov for utslippstillatelse, og sørger for gjennomføring av søknad. FB MO: Har ansvar for at forvaltningen av skyte- og øvingsfeltet utføres innenfor de rammer som er satt og at miljøkrav blir etterlevd. Dette inkluderer blant annet å forebygge forurensning og naturskader, samt å iverksette avbøtende/rehabiliterende tiltak etter at forurensning/skade er oppstått. Har ansvar for at det tas hensyn til kulturminner ved forvaltningen av Skyte og øvingsfeltet. Skal sikre at igangsetting av miljøtiltak er koordinert med FB SØF, og søke myndighetene om tillatelse til gjennomføring av tiltaket der dette er påkrevd.

14 14 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Skal innarbeide miljøhensyn for bruker/leietaker i skytefeltinstruks for det enkelte felt. Har forvaltningsansvar av utslippstillatelse. Skal forholde seg til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn vedrørende lokale miljøsaker. Har ansvar for oppfølging av HMS- og miljøledelsessystemet. Skal rapportere på miljøoppnåelsen for skyte- og øvingsfeltet iht. kapittel 9.5. For skytefelt som krever utslippstillatelse etter 11 i forurensningsloven, har FB ansvar for å søke slik tillatelse for skytefeltet. Tillatelser for det enkelte skytefelt utstedes på det respektive MO, som vil ha et overordnet ansvar for at bruken av feltet skjer i henhold til gjeldende utslippstillatelse (konsesjon), uansett hvem som benytter feltet. MO utarbeider avtale med bruker for å avklare ulike ansvarsforhold forbundet med bruk og rapportering. MO skal innhente nødvendig informasjon fra bruker og sørge for årlig rapportering til forurensningsmyndighet via Altinn. MO er ansvarlig for at skytefeltinstruksen ivaretar kravene til utslippstillatelsen. For mer informasjon om utslippstillatelse se kapittel 9.5. Rapportere uønskede hendelser iht. avviksrutine R0116. Bruker/leietaker: Skal overholde miljøkrav satt i skytefeltinstruksen, inkludert krav satt i ev utslippstillatelse. For skytefelt med utslippstillatelse skal bruker levere nødvendig data til MO ifm. årlig rapportering til forurensningsmyndighet. Skal rapportere alle uønskede hendelser iht. inngått samordningsavtale med MO. 3.3 HMS-ansvar og roller Markedsområdets eiendomssjef Markedsområdets eiendomssjef har det operasjonelle ansvaret for at HMS i sitt markedsområde. Det betyr at helsemessig risiko identifiseres og følges opp med tiltak. Videre betyr det at rutiner og instrukser i HMS og miljøledelsessystemet utarbeides, implementeres og følges opp innenfor eget ansvarsområde. Arbeidet skal utføres i samarbeid med egne ansatte, vernetjenesten og de tillitsvalgte. Eiendomssjefen skal sørge for at HMS for ansvarsområdet blir ivaretatt tiltak og forbedringer for eget ansvarsområde gjennomføres det drives et planmessig vernearbeid arbeidet organiseres og tilrettelegges med hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes-, helse- og miljøfarer som kan være forbundet med arbeidet de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig de ansatte gis kurs i førstehjelp de ansatte har nødvendig verneutstyr og bekledning årlig lovpålagt helseundersøkelse blir gjennomført for alle ansatte i skyte- og øvingsfelt det under planlegging av nye eller endrede arbeidsplasser, anskaffelse av tekniske innretninger og utstyr osv. blir undersøkt og vurdert om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak

15 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 15 nødvendig dokumentasjon blir utarbeidet for dette området (utfylte sjekklister, vernerunder, risiko- og sårbarhetsanalyser for hvert enkelt SØF, gjennomført opplæring, osv.). Dokumentasjonen skal være en del av det lokale HMS- og miljøledelsessystemet i hvert enkelte MO Ansatte i skyte- og øvingsfelt De ansatte skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. delta aktivt i HMS-arbeidet gjennom å utføre arbeidet i henhold til de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. benytte påbudt verneutstyr vise aktsomhet og medvirke til at ulykker ikke inntreffer og at helseskader som følge av arbeidssituasjonen ikke utvikles gjøre seg kjent med risikoforhold ved arbeid på de enkelte skyte- og øvingsfelt selv rette feil og mangler som kan medføre skade på liv og helse når man blir oppmerksom på forholdet, og straks underrette nærmeste leder, verneombud og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere dersom en selv ikke kan rette feilen. avbryte arbeidet dersom det anses at fortsatt arbeid kan medføre fare for liv og helse For nærmere opplysninger om ansvarsforholdet innen HMS, se lokalt HMS- og miljøledelsessystem for det enkelte MO Samordning Hensikten med samordning er å klargjøre ansvaret for HMS/miljøledelse slik at det kan skapes trygge arbeidsforhold, sikre det ytre miljøet og forebygge brann og andre skader. Når flere arbeidsgivere slik som FB og Forsvaret og eventuelt andre utfører arbeid/aktivitet på samme arbeidsplass eller for hverandre, skal det avtales skriftlig hvem som skal ha ansvaret for å samordne HMS/miljøledelsesarbeidet for deres felles aktiviteter eller område. Når det gjøres bruk av innleid personell som skal arbeide på skyte- og øvingsfeltet, har den som kjøper inn tjenesten ansvar for å påse at det innleide firmaet kan dokumentere at det har et HMSog miljøledelsessystem som tilfredsstiller de verne- og sikkerhetskrav som gjelder. Er det flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, må det inngås en avtale om hvem som har ansvar for å koordinere HMS-arbeidet. Se rutiner, brukerveiledning og maler for samordning i HMS- og miljøledelsessystemet i FB. Eksempelvis er det leietaker som skal ivareta den organisatoriske delen av brannsikkerheten i de bygg de leier av FB. FB skal sørge for å bygge, utstyre og vedlikeholde byggene slik at de til enhver tid tilfredsstiller brannlovgivningen. Som ledd i ansvaret om samordning, gjennomfører/koordinerer FB befaringer sammen med samarbeidspartnere/kontraktører, jf. rammeavtalen. De respektive selskapers hovedverneombud inviteres til å delta.

16 16 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 4 Informasjon og samfunnskontakt 4.1 Kommunikasjonsmål Forsvarsbygg (FB) skal fremstå som en kompetent forvalter som tar sikkerhet og miljø på alvor. FB skal gjennom god dialog med berørte parter sikre forutsigbarhet og trygghet. FBs ansvar og rolle knyttet til skyte- og øvingsfeltene skal komme klart frem. FB skal ikke opptre på vegne av Forsvaret. I samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet, skal FB håndtere mediene på en profesjonell måte. 4.2 Talspersoner FB Utleie: o Om miljø og sikkerhet: Sjef skyte- og øvingsfelt o Om lokale forhold: Eiendomssjef FB utvikling: o Regionsjef Skifte eiendom: o Porteføljesjef Kommunikasjonsansvarlig i FB skal kontaktes før talspersoner uttaler seg til media. Ved nasjonal oppmerksomhet, skal kommunikasjonsdirektør i FB informeres. 4.3 Varslingsrutiner Det skal være gode og forutsigbare varslingsrutiner for aktiviteter som direkte eller indirekte påvirker omgivelsene. Dette gjelder både støyende anleggsaktiviteter og konkrete militære aktiviteter i feltene, som for eksempel fly/jagerfly, sprengninger, store øvelser, skyting med tunge våpen, osv. Nyttige verktøy i dette arbeidet er eksempelvis annonsering i dagspresse/radio, informasjonstavler og ev. varslingsbrev/nyhetsbrev. Pålagt varsling skal gjennomføres som et minimum. 4.4 Uønskede hendelser og ulykker Hvis uønskede hendelser eller ulykker skulle inntreffe i forbindelse med bruk av skyte- og øvingsfeltene, er det Forsvaret som skal håndtere dette. FB skal imidlertid alltid informeres og aktivt søke å hjelpe Forsvaret i håndteringen, spesielt i forhold til ivaretakelse av miljø og sikkerhet. Hvis det oppstår uønskede hendelser eller ulykker når skyte- og øvingsfeltene ikke er i bruk, er det FBs ulike forretningsområders krise- og beredskapsrutiner som gjelder.

17 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 17 5 Planprosesser 5.1 Plan- og bygningsloven Byggetiltak og arealbruk styres gjennom plan- og bygningsloven (PBL). Kommunen er på vegne av samfunnet gitt plan- og bygningsmyndighet innenfor sine grenser, og gir tillatelse til igangsetting av byggetiltak i medhold av loven. Gjeldende lov trådte i kraft henholdsvis i 2009 (plandel) og 2010 (bygningsdel). Hensikten med PBL er å styre arealbruken slik at arealbrukskonflikter unngås i størst mulig grad, samt å få til en mest mulig hensiktsmessig avveining mellom områder til vern, områder for byggetiltak, områder for private og områder for det offentlige. 5.2 Forsvaret og forholdet til sivile planer Forsvaret er som alle andre samfunnsaktører underlagt bestemmelsene i PBL. Det er dermed også kommunen som godkjenner Forsvarets arealbruk og som gir tillatelse til bygging. Forsvarsdepartementet har i sine retningslinjer for EBA gitt Forsvarsbygg (FB) ansvaret for å ivareta Forsvarets plikter og interesser når det gjelder eiendom, bygg og anlegg. For å få tillatelse til å bygge, og for å sikre etablert arealbruk, må FB gjennom kommunale myndigheter regulere Forsvarets arealer inn i det kommunale planverk. FB må også være kommunens høringspart og gi innspill til kommunen når andre arealbruksinteresser skal prøves i eller i tilknytning til Forsvarets arealer. Dersom Forsvarets anlegg av sikkerhetsmessige årsaker må beskyttes mot allmennhetens innsyn eller ferdsel, kan anlegget erklæres hemmelig i medhold av lov om forsvarshemmeligheter. Det utarbeides da en egen forskrift, med nøyaktig angivelse av områdets utstrekning og med beskrivelse av de restriksjoner som gjelder bl.a. for ferdsel i området. Innenfor disse områdene er det de militære myndigheter som har ansvar for at reglene i plan- og bygningsloven etterleves (jf. PBL 20-4). 5.3 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan for kommunen, som viser forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Arealdelen skal i utgangspunktet utarbeides for hele kommunen. Arealdelen kan også utarbeides bare for deler av kommunens areal, og kalles da for geografiske kommunedelplaner. Forsvaret er etter 2009 eget hovedformål, og formålet kan benyttes der Forsvaret er hovedaktivitet. Bygg og anlegg som ikke krever spesiell tilpasning for Forsvaret skal inngå som vanlige byggeformål. Områder som av og til benyttes av Forsvaret kan angis som en hensynssone, hvor det legges føringer og begrensninger på underliggende formål som angir virkninger av Forsvarets virksomhet (eksempelvis faresoner, miljøulemper og lignende).. Tidligere ble området båndlagt for Forsvaret i kommuneplanens arealdel. Slike båndlegginger kan være tidsbegrenset og må følges opp enten gjennom endring av formål i kommuneplanen eller detaljregulering.

18 18 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 5.4 Reguleringsplan Hensikten med reguleringsplan er å fastsette hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes. Planen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon. En detaljplan er detaljert med byggegrenser, utnyttelse, plassering og høyder, mens en områdeplan i større grad kan være en flateregulering, da ofte med krav om senere detaljering. Reguleringsplanen består av plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Som ved kommuneplanens arealdel kan Forsvaret være eget formål dersom kriterier som tidligere beskrevet er oppfylt. I reguleringsplan kan det også angis ulike typer underformål: byggeområder for ulike formål (herunder forlegning, undervisning, forpleining, administrasjon, idrett, lager, verksted og garasjer) trafikkområder (herunder veg, rullebane, landingsplass, parkering, kaianlegg) øvingsområde (herunder skytebaneanlegg, nærøvingsområde med enkeltmannsøvelser og bivuakk) skytefelt og øvingsfelt (med standplasser, skytebaner, kjøreløyper og traseer mv.) Fareområder og bevarings- eller verneområder skal alltid vises med hensynssone i reguleringsplan. Det kan angis hensynssoner i reguleringsplan selv om det ikke er vist slike i kommuneplanens arealdel. Kun et fåtall av Forsvarets skyte- og øvingsanlegg er pr. i dag regulert gjennom reguleringsplaner ettersom anleggene i stor grad er etablert før plan- og bygningsloven trådte i kraft. Manglende regulering gjør ikke den etablerte virksomheten ulovlig, men risikoen for at annen arealbruk forringer Forsvarets bruksmuligheter er større når den militære virksomheten ikke er formalisert gjennom reguleringsplan. Ved etablering av nye anlegg, vil utarbeidelse og godkjennelse av reguleringsplan være nødvendig. Tidsforbruk for planprosessen vil variere avhengig av størrelse og kompleksitet. Erfaringer fra gjennomførte reguleringsplanprosesser i Åmot og Bardu kommuner tilsier tidsforbruk på 1 5 år. 5.5 Retningslinjer for støy i arealplanlegging Miljøverndepartementet har utgitt en egen retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder en rød og en gul sone. I den røde er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Det er Forsvarsbygg som anleggseier som har ansvar for utarbeidelse av støyrapporter og støykart, og kommunisering av disse til kommunene. Det vises for øvrig til kapittel Planprogram For tiltak eller planer som kan ha vesentlig innvirkning på miljø, naturressurser eller samfunn, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Programmet skal gjøre rede

19 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 19 for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Hensikten med planprogrammet er å oppnå en forutsigbar og oversiktlig planprosess for alle berørte. En godt planlagt planprosess vil kunne gi raskere saksbehandling og dermed også spart tid i forhold til etablering av tiltaket. Planprogrammet sendes på høring, tilsvarende høring av planforslag. 5.7 Konsekvensutredning Tiltak eller planer som kan ha vesentlige virkninger på naturressurser, miljø eller samfunn, skal konsekvensutredes før vedtak om etablering eller plan fattes. Utredningen skal skje integrert i planprosessen, og utredningstema og omfang skal beskrives i planprogrammet forut for planprosessen. I forskriftene til PBL er det angitt terskelverdier og bestemmelser for når et tiltak skal konsekvensutredes. Når det gjelder skyte- og øvingsfelt, anses følgende som utredningspliktig: Etablering av større skyte- og øvingsfelt. Vesentlige utvidelser og endring av eksisterende skyte- og øvingsfelt (endring i bruk av våpentyper). Tidsforbruket ved gjennomføring av en konsekvensutredning (KU) vil avhenge av kompleksitet og størrelse. Utredningsprosesser som er gjennomført bl.a. for Regionfelt Østlandet og nærøvingsområder og skytebaner for Hæren på Romerike, har tatt 5 8 år. Forskriftene for KU, som ble oppdatert 1. april 2005, åpner for sterkere målretting av utredningstemaene og krever samkjøring av plan- og utredningsprosessen. Denne endringen i forskriftene vil kunne bety bedre og mer effektive prosesser for etablering av utredningspliktige tiltak. 5.8 Miljøhensyn i planprosessen Planprosessen skal med utgangspunkt i prosedyrereglene i plan- og bygningsloven være innrettet slik at alle vesentlige bruks- og miljøinteresser blir ivaretatt. Planprosessen skal være en arena for klarlegging av arealbruksinteressene. Når vedtaket fattes hos planmyndigheten etter gjennomført planprosess, skal saken være tilstrekkelig opplyst. FB har som en stor arealforvalter opparbeidet god kunnskap om hvordan miljø kan ivaretas i Forsvarets anlegg. For øvingsanleggene er det bl.a. gjort egne kartlegginger av biologisk mangfold (se kapittel 9.4.3). I planer etter plan- og bygningsloven vil arealene i hovedsak bli regulert etter hva som er hovedformålet i arealbruken. I et skyte- og øvingsfelt vil eksempelvis hovedformålet være Forsvarets virksomhet og/eller hensynssone med henblikk på sikring mot fare. Dersom områder innen skytefeltet eller øvingsanlegget må skjermes av miljømessige grunner, kan disse områdene reguleres som spesialområder og med utfyllende bestemmelser som ivaretar de særskilte forholdene. Alternativt kan de særskilte områdene inngå under hovedformålet Forsvarets virksomhet, men at det uavhengig av plan- og bygningsloven utarbeides driftsmessige retningslinjer som ivaretar vernet av områdene, som f.eks. egen forvaltningsplan for biologisk mangfold (se kapittel 9.4.3).

20 20 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 5.9 Utslippstillatelse (tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven) Forurensningsloven setter et generelt forbud mot forurensende utslipp, men åpner samtidig for at virksomheter kan søke miljøvernmyndighetene om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (populært kalt utslippstillatelse.) Utslippstillatelse etter forurensningsloven fastsetter rammene for hvor mye omgivelsene skal tåle av støy-, luft- og grunnforurensning. I regelen må det for all ny virksomhet som medfører forurensning innhentes utslippstillatelse fra miljøvernmyndighetene. Vesentlige endringer i forurensende virksomhet er også underlagt kravet om utslippstillatelse. Mal for søknad, tillatelse og rapportering er under arbeid, og forventes å ferdigstilles ila Utslippstillatelsen kan inneholde bestemmelser om restriksjoner mht skytetider, maksimale skuddmengder, tillatte maksimalgrenser for støy på natt, og maksimalnivåer i forhold til tillatt metallkonsentrasjoner i bekker og elver. FB har som eiendomsforvalter ansvar for innhenting og oppfølging av utslippstillatelsen. Oppfølgingen krever etablering av måle-, kontroll- og rapporteringsrutiner både i forhold til de militære brukerne og til miljøvernmyndighetene. Utslippstillatelse er også omtalt i kapittel Øvingsområder i sjø Øvingsområder i sjø er planmessig sett spesielle, i den forstand at mange av feltene ligger utenfor grunnlinjen og dermed utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. De fleste av feltene som ligger innenfor grunnlinjen er i tillegg etablert før plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende for sjøområdene. Dermed fremstår de fleste av øvingsområdene i sjø i dag uten formell status etter plan- og bygningsloven, og er følgelig uten arealbruksmessig vern dersom andre bruksinteresser søker etablering i de samme områder. Unntakene i disse tilfellene er der hvor Forsvaret med hjemmel i lov om forsvarshemmeligheter har etablert forbudsområder med nærmere geografisk avgrensing og med angivelse av hvilke restriksjoner som gjelder innenfor området med hensyn til bruk og ferdsel. Forskriftsområder bør avmerkes i kommuneplanens arealdel Flerbruksplan Flerbruksplanen i et skyte- og øvingsfelt har til hensikt å koordinere ulike bruksinteresser innenfor områder der Forsvaret er grunneier og Forsvarets virksomhet er hovedformålet. Flerbruksplanen vil eksempelvis klarlegge hvilke dager og hvilke tidspunkt det er mulig å drive jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv innenfor øvingsområdet uten at det oppstår konflikt med Forsvarets virksomhet. Ved utarbeidelse av flerbruksplanen vil man dessuten kunne klarlegge Forsvarets virksomhetsmønster i feltet, slik at man tar mest mulig hensyn til de stedlige naturverdiene. Som eksempel nevnes hensynet til vilt i hekke- og yngleperioder og begrensning av kjøreaktivitet i tidsrom som kan påvirke viktige lokaliteter for biologisk mangfold negativt. Kapittel 9 og 10 om miljø og skogforvaltning tar for seg temaer som har betydning for utvikling av flerbruksplaner. Flerbruksplanen er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven eller annet lovverk, men har den rettslige virkning som partene gir de enkelte flerbruksavtalene.

21 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forvaltningsplan Det er besluttet at det skal utarbeides forvaltningsplaner for alle skyte- og øvingsfelt, samt tilhørende leirområder. Hensikten med forvaltningsplaner er å lage et verktøy som hjelper MO å ivareta hensyn i forhold til miljø, kulturminner, friluftsliv, eventuelt skogsdrift og sivile interesser gjennom sin daglige drift og baseres på eksisterende planer og styringsdokumenter. Planen er todelt, der første del gir en oversikt over status i feltet samt tabeller over tiltak som skal/bør gjennomføres i feltet. Tabellene vil fungere som sjekklister for MO og SØF-ansvarlig. Tabellene tar utgangspunkt i dagens situasjon og 3-5 år fram i tid, slik at eventuelle vedtatte utviklingsplaner også blir hensyntatt. Målet er å revidere planen ca hvert 3. år. Del to av planen er en avklaring av arealhensyn, der potensielle interessekonflikter skal avklares og synliggjøres i eget kart. Områder som krever skjøtsel eller der det vil være begrensninger på bruk vil ligge inne som egne polygoner med tilhørende forklaringstekst. Denne informasjonen vil være tilgjengelig i Kartinnsyn og SMART. Forvaltningsplan er ikke et juridisk bindende dokument, men tiltakstabellene vil inneholde oppfølgingspunkter som er knyttet til lovmessige krav og eventuelt krav etter utslippstillatelse og/eller reguleringsplan. Utarbeides forvaltningsplanen i et regulert felt vil reguleringsbestemmelsene ligge til grunn for forvaltningskartet. Malen for forvaltningsplaner finnes i vedlegg C.

22 22 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 6 Sikkerhet og sikkerhetskontroller 6.1 Sikkerhet og risiko I bokstavelig forstand er enhver aktivitet forbundet med en viss grad av risiko. Militær aktivitet selv i fredstid er i sin natur forbundet med en risiko som er høyere enn de fleste sivile aktiviteter. For å gi en vurdering av om en aktivitet har et akseptabelt risikonivå, må sannsynligheten for at en ulykke skal kunne inntreffe på en eller annen måte kvantifiseres. Sikkerhetsmaler som blir utførlig beskrevet senere i dette kapittelet og i kapittel 7 definerer et område hvor risikoen for å bli skadet overskrider det som er akseptabelt Individuell risiko Individuell risiko er den fare som et enkeltmenneske utsettes for. Det kan skilles mellom tre typer personell: 1. person: de som deltar aktivt i den aktuelle aktiviteten 2. person: de som er tilknyttet den institusjonen hvor aktiviteten finner sted 3. person: alt annet personell Det finnes ingen fastlagt norm for akseptabel individuell risiko i skytefelt. I forbindelse med ammunisjonslagring har man tidligere, i et skriv fra DSB, etablert akseptable sannsynligheter for individuell risiko for de forskjellige kategorier av personell. Disse gjelder alvorlig skade på årsbasis: 1. person: pr. år 2. person: pr. år 3. person: pr. år Kollektiv risiko Kollektiv risiko er risiko sett fra samfunnets synspunkt. Den uttrykker sannsynligheten for at en eller annen kan bli skadet på grunn av en skytefeltaktivitet, uten hensyn til hvordan denne risikoen er fordelt i befolkningen. Kollektiv risiko er en konsekvens av individuell risiko. Noe forenklet kan den defineres som summen av alle individuelle risikoer som en skyting medfører. Dersom en viss individuell risiko utløses over store befolkningsgrupper, kan den kollektive risiko dermed bli uakseptabelt høy. Kollektiv risiko må ses i lys av en normal dødsrisiko i samfunnet som for mennesker i arbeidsfør alder er i størrelsesorden 0,001 pr år. I Norge er det ca 50 arbeidsulykker med dødelig utgang hvert år. Enhver aktivitet bør derfor ha som målsetning å ha en kollektiv risiko som er 3 4 størrelsesordener under dette. Den kollektive risikoen forbundet med én enkelt skyting må også settes relativt til det årlige omfanget av alle aktiviteter i skytefeltene. En kollektiv risiko pr. skyting (øvelse) på er normgivende Beregning av risiko En sikkerhetssone kan innsnevres dersom det kan vises at så vel individuell som kollektiv risiko gir grunnlag for det.

23 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 23 Individuell risiko Dersom sikkerhetssonen blir liggende utenfor grensene for skytefeltet, må det foretas en vurdering av sannsynligheten for at personer som eventuelt oppholder seg utenfor skytefeltet, men innenfor sikkerhetssonen, kan bli skadet. En slik vurdering må baseres på følgende data: Sannsynligheten (p) for at ammunisjon havner utenfor feltets yttergrenser. Som regel vil en slik hendelse skyldes en eller annen form for teknisk svikt i ammunisjonen (låsing av styresystem, tap av kommunikasjon, heiming mot falske mål, m.m.). En vurdering av sannsynligheten for hendelsen må baseres på grundige tekniske vurderinger av funksjonskjedene, eller på data fra produsent eller leverandør. Arealet (A X ) av det området som ligger utenfor skytefeltet, men innenfor sikkerhetssonen. Ammunisjonens skadeareal (A S ). Virkningen av en ammunisjon kan beskrives ved hjelp av et skadeareal (sårbarhetsareal). Dette er det areal som ammunisjonen ødelegger når den treffer målet. Eksempler på skadeareal mot personellmål er gitt i tabell 1. Antall skudd (n) som avfyres i løpet den aktuelle øvelsen. Den individuelle risiko kan da bestemmes ved følgende formel: Risiko A np A S X Risikoen bør ligge godt innenfor det som er akseptabelt som en årlig risiko overfor 3. person. Det må også tas i betraktning hvorvidt personer som oppholder seg innenfor sikkerhetssonen også utsettes for en viss risiko fra annen virksomhet i skytefeltet i løpet av året. Tabell 6.1. Eksempler i skadeareal overfor stående personell for forskjellig ammunisjon. Ammunisjon Skadeareal (m 2 ) 2000 punds GP-bombe punds GP-bombe mm artillerigranat, spreng mm BK-granat mm stridsvognsgranat, spreng mm stridsvognsgranat, spreng mm BK-granat 600 Stort panservernmissil (ERYX, TOW) mm multipurpose ,7 mm multipurpose 75 kald ammunisjon kaliber over 100 mm 100 kald ammunisjon kaliber under 100 mm 20

24 24 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Kollektiv risiko Beregningen av kollektiv risiko må baseres på den individuelle risiko og befolkningstallet innenfor sikkerhetsmalen. Befolkningstallet er ikke nødvendigvis de som bor i området, men det antall som forventes å oppholde seg i området ved det aktuelle tidspunkt. Den kollektive risiko kan beregnes ved: kollektiv risiko = individuell risiko x befolkningstall i området Ettersom grensene for årlig kollektiv risiko skal gjelde for all skytefeltaktivitet, må den verdien man får fra en enkelt kampanje betraktes som et bidrag til den totale årlige risiko Sikkerhet på standplass Det forutsettes at bestemmelsene i UD 2-1 følges på standplass Miljømessige betingelser Sikt Det må alltid kreves at det er fri sikt til målet fra standplass eller, ved indirekte skyting, fra observasjonspost/ildleder. Med fri sikt forstås sikt med de aktuelle sikte- eller observasjonsmidler. Vind Sidevind gir som regel større avvik enn vind langs skyteretningen. For indirekte ild, hvor banen når opp i en høyde på 5000 m eller mer, bør man gjøre spesielle analyser av vindpåvirkningen. Dersom det blåser mer enn 10 m/s på bakken, eller den ballistiske vinden (vind som er vektet over hele kulebanen) overstiger 20 m/s, bør dimensjonene av nedslagsområdene fordobles både på langs og på tvers. For direkteskytende våpen er avvikene på grunn av vind små i forhold til dimensjonene på sikkerhetsmalene. Man kan derfor neglisjere vind i disse malene. Temperatur og lufttrykk De maler som er gitt her forutsetter strengt tatt at standplassen ligger ved havets overflate og at atmosfæren er i henhold i ICAO standard atmosfære. ICAO-standarden innebærer bl.a. at temperaturen ved bakken er 15ºC, lufttrykket er 1013 hpa og at det ikke er vind. Endring i temperatur eller lufttrykk gir endringer i luftens tetthet. Det vil virke på samme måte som endring av høyden over havet. Generelt kan man si at en økning i lufttemperatur på 10ºC gir samme effekt som om standplassen lå ca. 350 m høyere enn den virkelig er. et lavtrykk på 25 hpa under normalen gir samme effekt som om standplassen lå 250 m høyere enn den virkelig er. Temperaturer som er lavere, eller lufttrykk som er høyere enn ICAO-standarden gir ikke grunnlag for å utvide sikkerhetsmalene.

25 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 25 Vegetasjon Vegetasjon i nedslagsområdet kan føre til at rikosjetter kommer mer på avveie enn i et åpent terreng. På den annen side vil vegetasjonen også stanse eller bremse både rikosjetter og splinter. Tett vegetasjon mellom støykilde og mottaker gir lyddempende effekt, som er størst for lette våpen og nesten neglisjerbar for tunge våpen. Bakkens egenskaper har relativt stor betydning for lydutbredelse. Myke grunnforhold (gress, løs snø) gir en dempende effekt, mens hard bakke (asfalt, betong, grus, vann) gir et høyere nivå. Snødekke Snødekke vil generelt gi mer homogene grunnforhold, og kan gjøre ammunisjonens oppførsel mer forutsigbar. Dersom snøen er dyp, marken er plan og anslagsvinkelen er lav, vil sideveis spredning av rikosjetter bli mindre. Effekten av splintammunisjon med anslagsbrannrør blir også mindre. Ved bruk av ammunisjon med nærhetsbrannrør, vil snø påvirke detonasjonshøyden til ammunisjonen. Dette kan påvirke rikosjetthyppigheten, men vil ikke påvirke sikkerhetsmalen. Høyde over havet De aller fleste våpen når lenger dess høyere standplassen ligger over havet. Allerede ved skyting på et nivå på moh., kan det være behov for å øke størrelsen på sikkerhetsmalen. Maksimal rekkevidde vil øke med omtrent samme forhold. Den relative økningen i rekkevidde ved skyting fra 1000 moh. er gitt i Vedlegg A under de enkelte ammunisjonstypene. Den prosentvise økningen ved andre høyder kan regnes som proporsjonal med høyden Flysikkerhet Vedlegg A gir farlig høyde for de fleste ammunisjonstyper. Dette er den høyden prosjektilet, splinter fra prosjektilet, eller en rikosjett kan nå under regulære skytinger. Ved direkte skyting og ved indirekte skyting ved undergrader (mindre enn ca. 45º), og det ikke er noen fare for rikosjett, kan topphøyden tilnærmes med R QE/3000, der R er skyteavstanden og QE er elevasjonsvinkelen (i streker). Dersom det er rikosjettfare, bør høyden settes lik en tredjedel av den maksimale rekkevidden for ammunisjonen. Ved skyting med overgrader, må de ballistiske tabellene legges til grunn. Fareområdet i høyde gjelder i utgangspunktet innenfor hele sikkerhetsmalen. Dette kan fravikes i ytterkantene av malen under strengt kontrollerte forhold. 6.2 Sikkerhetskontroller Sikkerhetskontroller av SØF skal gjennomføres årlig, og skal sikre en god og forsvarlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt. En skiller mellom lokal- (1-års sikkerhetskontroller), sentral- (2-års sikkerhetskontroller) og ekstern- (5-års sikkerhetskontroller) sikkerhetskontroll. Sikkerhetskontroller skal gjøre det mindre risikofylt for Forsvaret å gjøre sine aktiviteter FB utleie utleietjenester SØF (SØF sentralt) er ansvarlig for at sentral sikkerhetskontroll av skyte- og øvingsfelt utføres, og at kontrollene er iht rutinebeskrivelsen og håndbok for skyte- og øvingsfelt. SØF sentralt er også ansvarlig for å inngå kontrakt med eksternt (sivil) sikkerhetsorgan for gjennomføring av 5-års sikkerhetskontroller. SØF sentralt gjennomfører ved behov, kurs i gjennomføring av 1-års og 2-års sikkerhetskontroller.

26 26 Håndbok for skyte- og øvingsfelt FB utleie ved markedsområdets SØF ansvarlige er ansvarlig for at lokal 1-års sikkerhetskontroll gjennomføres og at kontrollene er iht rutinebeskrivelsen og håndbok for skyteog øvingsfelt. Daglige sikkerhetskontroller er beskrevet i pkt Det henvises spesielt til rutinebeskrivelsen for gjeldende sikkerhetskontroll når det gjelder gjennomføring av sikkerhetskontroller, instrukser, sertifikater, stengning og åpning av baner, og hvilke kriterier som ligger til grunn for at et SØF er godkjent for bruk. Sikkerhetskontrollene er å betrakte som tilstandsanalyse for SØF. Bilde 6.2 Man går nøye til verks når 2-års sikkerhetskontroll gjennomføres årskontroll 1-års sikkerhetskontroll skal gjennomføres av markedsområdets SØF ansvarlig(mo SØF) i de år det ikke gjennomføres øvrige kontroller. Hensikten med 1-års sikkerhetskontroll er å kontrollere og forsikre at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Kontrollen skal gjennomføres kun for alle baner som tidligere har blitt godkjente. Rutinebeskrivelsen og Skjemaer for kontroll ligger tilgjengelig på FBs intranett. Skjema oversendes SØF sentralt for gjennomgang og registrering årskontroll 2-årskontroll utføres av SØF sentralt. Hensikten med 2-års sikkerhetskontroll er å kontrollere og forsikre at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Etter at sikkerhetskontrollen er gjennomført og anlegget er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter, sendes rapporten for gjennomført 2-års sikkerhetskontroll til MO SØF. MO SØF er ansvarlig for at de forhold som avdekkes under sikkerhetskontrollen blir utbedret innen avtalt frist. Der hvor 2-års sikkerhetskontroll avdekker så store mangler at forsvarlig gjennomføring av skyting ved de aktuelle baner og anlegg ikke kan gjennomføres, stenges banen med øyeblikkelig virkning. MO SØF og skytebaneforvalter varsles omgående at banen stenges. Rutinebeskrivelsen og skjemaer for kontroll ligger tilgjengelig på FBs intranett årskontroll 5-årskontroll utføres av en ekstern leverandør og ekspertise. Denne kontrollen sikrer at Forsvarsbygg får en uavhengig kontroll av anleggene.

27 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sertifisering Sertifisering av baner og anlegg skal synligjøre at objektet er godkjent og er sikker å bruke i hht. de godkjente instrukser for de enkelte baner og anlegg. Baner som er kontrollert og gitt kun en midlertidig godkjenning «godkjent med forbehold» blir ikke sertifisert/godkjent for skyting i hht instruksene, men vil få en begrenset brukbarhet til at tiltakene er utbedret. Sertifiseringen gjennomføres ved at sertifikatet får en regodkjenning hvert år, ved at det påklistres en tag se fig. 6.3 som angir det året banen er godkjent. Hver enkelt bane skal godkjennes ved et sertifikat fig 6.3. Forsvarsbygg skal sørge for at slik sertifisering skjer. Sertifiseringsorganet er Forsvarsbygg utleietjenester utleie skyte- og øvingsfelt. Figur 6.3 Eksempler på sertifikater

28 28 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 7 Sikkerhetsmaler Dette kapittelet gir en generell oversikt over prinsippene for konstruksjon av sikkerhetsmaler. Selve malene er gitt i vedlegg A. 7.1 Definisjon av sentrale begreper knyttet til sikkerhetsmaler Anslagsvinkel Vinkelen mellom prosjektilets bevegelsesretning og målplanet, eventuelt målplanet, der prosjektilet treffer. Blindgjengere Blindgjengere er ammunisjon som etter å ha blitt utskutt, kastet, sluppet eller forsøkt omsatt på annen måte, ikke har fungert som forutsatt. Videre kan begrepet anvendes på ammunisjon som er skadet ved brann eller er kastet omkring av eksplosjon, eller annen skadet ammunisjon som kan representere en risiko. Brannrør En komponent av ammunisjonen som aktiverer dens funksjon ved anslag, ved nærhet, etter en viss tid eller etter andre betingelser. Deflagrasjon En hurtig forbrenning av sprengstoff hvor forbrenningen, i motsetning til ved detonasjon, ikke er ledsaget av en sjokkbølge. Demolering Tilintetgjøring av ammunisjon ved sprengning eller brenning. Detonasjon Detonasjon innledes av en trykkbølge, et fortetningsstøt, forårsaket av et initieringsmiddel, f.eks. fenghette. Denne trykkbølgen forplanter seg gjennom eksplosivet med en større hastighet enn lyden i emnet (sjokkbølge) og etterfølges av den kjemiske omsetningen. Detonasjonshastigheten varierer mellom ca m/sek. Drivspeil Brukes i underkalibrert ammunisjon for å holde prosjektilet på plass i løpet under utskytning. Kalles ofte også sabot. Eksplosiv Et stoff eller blanding av stoffer som skal frembringe en eksplosiv eller pyroteknisk effekt. Betegnelsen omfatter ikke en eksplosiv atmosfære av gass, damp eller støv. Eksplosjon Den mekaniske virkning og varmevirkning fra den kjemiske reaksjonen i et eksplosiv under en detonasjon eller deflagrasjon. Elevasjon Den vinkelen som løpet danner med horisontalplanet ved avfyring.

29 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 29 Endevinkel Vinkelen mellom prosjektilets bevegelsesretning og horisontalplanet idet prosjektilet treffer målet. Fareområde Det området hvor det finnes en mulighet for at stridsdeler eller andre objekter, dannet eller frigjort under en skyting, kan treffe eller falle ned og forvolde skade. Farlig høyde Den høyden, målt i forhold til standplass, som kan nås av prosjektilet i en normal flukt eller som følge av en rikosjett. Farlig område bak våpen Visse våpentyper, f.eks. raketter og rekylfrie våpen, vil kaste ut partikler bakover fra skytter. Overtrykk fra bakblåst kan også bidra til dette området. Feilbudsjett Et feilbudsjett er en liste av signifikante feilkilder som kan påvirke nøyaktigheten av en beskytning. Hvert bidrag må kvantifiseres. Funksjonshøyde Den høyde over bakken hvor brannrøret trer i funksjon. Høydevinkel Vinkelen mellom horisontalplanet og retningen til målet. Høyeksplosiv Et eksplosiv som ved normal anvendelse gir de virkninger som er karakteristiske for en detonasjon. Ildsektor Ildsektoren (høyre og venstre begrensning) angir største tillatte overlegning i side, og angis enten direkte i lendet, med kompassretning eller med rettepunkt og overlegning fra dette. Ildstilling Den posisjon hvor det skytes fra. Inert ammunisjon Ammunisjon som ikke inneholder sprengstoff eller pyrotekniske satser. Sporlyssatser kan imidlertid brukes i inert ammunisjon. Løsammunisjon Løsammunisjon er betegnelse på all ammunisjon som er konstruert for å gi eller markere skuddsmell. Løsammunisjon har normalt ikke et prosjektil som forlater våpenet. Maksimal høyde Det høyeste punkt over standplass som prosjektilet kan nå. En rikosjett kan ha potensial til å nå høyere enn det prosjektilet når i løpet av hovedflukten.

30 30 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Maksimal rekkevidde Prosjektilets rekkevidde når elevasjonsvinkelen er optimal (vanligvis mellom 30 og 45 ). Direkteskytende våpen (unntatt luftvern) skal normalt aldri brukes i en slik vinkel. Vedlegg A viser likevel disse verdiene. Maksimal rikosjettrekkevidde (MRR) Den avstanden, målt fra standplass, som en rikosjett kan nå. Manglende brannrørsfunksjon En hendelse hvor brannrørsfunksjonen uteblir eller at brannrøret aktiveres for sent eller etter at prosjektilet eventuelt har rikosjettert. Minimal skyteavstand Flere våpen har en minimal skyteavstand som er gitt av brannrørets armeringstidspunkt eller ved at våpenvirkningen kan utgjøre en risiko for skytter. Missil Ammunisjon som direkte eller indirekte styres mot målet. Betegnelsen brukes primært om styrt ammunisjon. Målområde Det området som ammunisjonen treffer eller faller ned i ved normal funksjon og korrekt skyting. Nedslagsområde Det området hvor ammunisjonen eller eventuelle substridsdeler forventes å lande når man tar hensyn til naturlig usikkerhet i leveringsnøyaktigheten. Områder hvor nedslag kan finne sted på grunn av rikosjetter eller unormal oppførsel til ammunisjon er ikke et nedslagsområde, men et fareområde. Overgrader Skyting ved at løpet rettes i en elevasjonsvinkel som er større enn den vinkel som gir maksimal rekkevidde (som regel mer enn 45 ) Overskytningsområde Området mellom standplass og nedslagsområdet hvor prosjektilet aldri skal kunne treffe. Overskytningsområdet kan fjernes fra sikkerhetsmalen dersom brannrøret aldri skal kunne tre i funksjon over dette området. Prematur brannrørsfunksjon En brannrørsfunksjon er prematur dersom den aktiveres så tidlig at effekten av ammunisjon faller utenfor målområdet. Rikosjett Et prosjektil som preller av fra mål eller bakke og som deretter går inn i en ny ballistisk bane med bibehold av dets ballistiske egenskaper. Dersom prosjektilet etter rikosjett er aerodynamisk ustabilt, er det i denne sammenheng ikke en rikosjett, men et fragment.

31 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 31 Rikosjettområde Ammunisjon som ikke detonerer eller ikke kan detonere ved anslag, kan gi rikosjett. Et område bortenfor eller til side for nedslagsområdet vil derfor være utsatt for nedslag av rikosjetter. Dette området er karakterisert som vist i kap Rikosjettvinkel Retningen til et rikosjetterende prosjektil umiddelbart etter rikosjetten. Horisontal rikosjettvinkel angir den horisontale retningsendringen til prosjektilet (dvs i forhold til skyteretningen) Vertikal rikosjettvinkel angir den vertikale retningsendringen til prosjektilet (dvs i forhold til skyteretningen i vertikalplanet) Det er generelt ikke mulig å forutsi størrelsen på rikosjettvinkler. Selvødelegger Innretning i brannrøret som fører til at ammunisjon nøytraliseres eller ødelegges en viss tid etter utskyting, utkastelse eller nedslag. Sidespredningsvinkel Sidespredningsvinkel ( ) er den vinkelen utenfor våpenets siktelinje hvor nedslag kan forekomme på grunn av våpenets spredning og unøyaktigheter ved sikting, skyting og unøyaktigheter i ammunisjonen, samt endringer i værets innflytelse. Sikkerhetsmal En tegning, laget i en viss målestokk, som viser utstrekningen på sikkerhetssonen når den legges på et kart i samme målestokk. Sikkerhetssone Det område på bakken hvor det er fare for at prosjektilet eller missilet, eller deler av dette, kan falle ned. Bestemmes ved at sikkerhetsmalen koples til et kart i samme målestokk. Sikkerhetsvinkel Sikkerhetsvinkel (M) er vinkelen utenfor ildsektorens begrensning i side. Vinkelen angir farlig område nærmest foran våpenet, og stopper der vinkelbena møtes. Skadeareal Det areal innenfor hvilket en viss type mål blir ødelagt ved bruk av en gitt ammunisjon. Arealet kan brukes til å beregne effekten ved bruk av den aktuelle ammunisjon, eller som grunnlag til å beregne risiko ved bruk av den samme ammunisjonen. Skyteavstand Avstanden målt i rett linje fra standplass til ønsket treffpunkt. Skyteretning Den horisontale retningen fra standplass til ønsket treffpunkt. Skyting Med skyting menes i tillegg til konvensjonell skyting også skyting med løsammunisjon, håndgranatkasting, sprengning og tilsvarende øvinger.

32 32 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Splintfareområde Ved detonasjon eller eksplosjon av en ammunisjon vil splinter eller andre fremmedlegemer bli spredt utover et stort område. Opphold utenfor splintfareområdet skal sikre mot å bli truffet av skadelige splinter. Sprengstoff Sprengstoff eller eksplosiver er stoff som, dersom de utsettes for tilstrekkelig støt, friksjon eller varme, raskt går over fra fast eller flytende form til gass med svært høy temperatur og trykk. Standplass Et begrenset område hvor man kan ha en eller flere ildstillinger. Subammunisjon/substridsdeler Stridsdeler som kastes ut i en viss høyde over målet og som faller ned over nedslagsområdet. Slike våpen er forbudt med mindre substridsdelene har visse avanserte egenskaper Systematiske feil Feil som gjentas innenfor en salve eller som gjentas innenfor en skytende enhet. Systematiske feil skyldes vanligvis meteorologiske påvirkninger, feil i siktemidlene og unøyaktigheter i innmåling av posisjon og retning til skyts og posisjon til mål. Tilfeldige feil Feil som varierer fra skudd til skudd. Dette er feil som hovedsakelig skyldes variasjoner i prosjektilets vekt og fasong, størrelsen på kruttladningen og vibrasjoner i kanon-/geværløpet. Variasjonen er som regel større på langs av skyteretningen enn på tvers av skyteretningen. Totalenergisone Prosjektiler eller missiler har ved utskytning eller utkast en viss kinetisk energi og eventuelt medbrakt kjemisk energi i form av drivstoff, sprengstoff, osv. Luftmotstanden, tyngdekraften og eventuelle kursendringer sørger for at denne energien tappes og rekkevidden blir begrenset. Totalenergisonen omfatter alle punkter som prosjektilet kan nå med den energien den har i utgangspunktet, inkludert eventuell energi fra drivmidler. Ustabile prosjektiler De fleste prosjektiler er aerodynamisk stabile ved hjelp av spinn eller finner. Etter rikosjett kan disse prosjektilene bli ustabile og få en mer skjenende bevegelse. Utkast fra rørmunning Visse våpen vil sammen med prosjektilet skyte ut større legemer sammen med hovedprosjektilet (f.eks. drivspeil, deksler, finnestropper, osv.). Disse kan ha lang rekkevidde og vil ha en ustabil flukt. Øvingsammunisjon Ammunisjon som kun skal etterligne effekten av skarp ammunisjon i form av smell, røyk eller rekyl. Øvingsammunisjon kan også være et prosjektil som er inert eller med begrenset rekkevidde og som ikke skal gi splintvirkning i målet.

33 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Konstruksjon og bruk av sikkerhetsmaler Sikkerhetsmalene er basert på de prinsipper og begreper som er brukt i NATO STANAG 2401 og 2240 og i de henholdsvis tilhørende publikasjonene ARSP-1 Vol I og ARSP-1 Vol II 1. Disse to STANAG-ene gjelder kun for ustyrte våpen; for styrte våpen gjelder STANAG STANAG-ene gir generelt kun metodene for generering av sikkerhetsmaler og ikke kvantitative mål for dem. For de fleste våpen har imidlertid tidligere utgaver av UD 2-1 vært normgivende for størrelsen av sikkerhetsmalene. En del parametre i disse beskrivelsene er ikke kvantifisert, bl.a. fordi de er miljøavhengige. Det er da opp til de ansvarlige for de enkelte felt å tallfeste disse parametrene. Dette kapittelet gir imidlertid veiledning for hvordan forskjellige faktorer påvirker parametrene. Sikkerhetsmalene er basert på et såkalt worst case -prinsipp som tar høyde for mange eventualiteter. Dersom det kan vises statistisk, basert på tester eller fysiske prinsipper, at farenivået innenfor en sikkerhetsmal er akseptabelt lavt kan dette gi grunnlag for å snevre inn malen. Dette må imidlertid være godkjent av utleier Sikkerhetsmaler En sikkerhetsmal er en generell figur, tegnet i en viss målestokk, for å vise utbredelsen av fareområdet i forbindelse med skyting med en viss kombinasjon av våpen og ammunisjon. Malen gjelder for et enkelt våpen som skyter mot et gitt mål. Ved skyting med flere våpen og mot forskjellige mål vil summen av de enkelte sikkerhetsmalene utspenne en sikkerhetssone. En sikkerhetssone eller sikkerhetsmal kan modifiseres dersom terrengmessige forhold tilsier dette. Effekter i våpenets umiddelbare omgivelser tas vanligvis ikke med i sikkerhetsmalen. Dette dekkes av UD 2-1. Dette gjelder bakblåst, trykkvirkning, støy og utkast av tomhylser e.l. Imidlertid er bakblåstområdet tatt med i Vedlegg A der hvor dette er relevant. Sikkerhetsmaler kan også finnes i følgende dokumenter: UD 2-1 UD SDP-103 (E) HFL HFL 65-16(A) HFL STANAG 2401 ARSP-1 Vol I (ustyrte våpen) STANAG 2240 ARSP-1 Vol II (ustyrte våpen) STANAG 2921 (styrte våpen) STANAG 3606 (lasersikkerhet) 1 ARSP Allied Range Safety Publication

34 34 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Datagrunnlag De data som må være tilgjengelig for at utleier skal kunne konstruere en sikkerhetsmal er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 7.1 Datagrunnlag. Stedlige data skaffes av utleier Topografi (kart) Grunnforhold (i forhold til årstid) Befolkning og infrastruktur i omegn Meteorologiske parametre Ammunisjonsdata skaffes av bruker Ammunisjonstype, virkemåte Ballistiske data Splintdata Data om styresystem, m.v Gyldighet for maler De sikkerhetsmaler som er gitt i det følgende forutsetter at våpenet brukes på en reglementert måte. Man tar ikke høyde for bl.a. følgende forhold: vådeskudd uforutsette feil ved ammunisjon feil drivladning feil på grunn av mangelfulle eller misforståtte ordrer Sikkerhetsmalen skal imidlertid ta hensyn til følgende forhold: utgangshastighet og skuddvidde spredning faren for rikosjetter feil i styring, stabilisering, fremdrift og brannrørsfunksjon faren for splinter med mere fra prosjektiler, granater, ladninger, osv. unøyaktig beregning av skytedata meteorologisk påvirkning Faremomenter i våpenets nærområde vil ikke alltid være inkludert i sikkerhetsmalen Beskrivelse av terreng- og grunnforhold Terrengets struktur og fasthet vil påvirke sannsynligheten for at det kan oppstå rikosjetter. En rikosjett vil lettere kunne skje fra hard grunn enn fra myk grunn. Markens helningsvinkel der hvor prosjektilet treffer vil også gi en annen anslagsvinkel enn det man får på flat mark. Mikrotopografi Mark som er steinet eller småkupert kan gi svært lite forutsigbare nedslagsvinkler. Dette vil øke sannsynligheten for rikosjett ved forholdsvis høye endevinkler. Spesielt vil den horisontale rikosjettvinkelen kunne øke betydelig. Hellende terreng Anslagsvinkler må alltid måles i forhold til terrenget. Dersom terrenget heller nedover i forhold til skyteretningen, vil anslagsvinkelen bli mindre enn endevinkelen, og muligheten for rikosjett øker. Fallende eller stigende terreng vil derfor henholdsvis øke eller minske rikosjettenes rekkevidde.

35 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Prosedyre for valg og konstruksjon av sikkerhetsmal De følgende beskrivelsene indikerer prosedyrer for konstruksjon av sikkerhetsmaler. Man skiller mellom direkte skyting, indirekte skyting og bombeslipp. Direkte skyting (skyting hvor skytteren ser målet i siktet) Tabell 7.2 Prosedyre for direkteskytende våpen. Punkt Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja Aksjon hvis svaret er nei 1 Bestem standplass og skyteretning 2 Finn nedslagsområdet 3 Er ammunisjonen splintdannende? Legg splintfareområde rundt Neste punkt nedslagsområdet 4 Er ammunisjonen styrt? Finn mulige konsekvenser av svikt i Neste punkt styringen 5 Vil skytingen gi bakblåst? Bestem fareområdet bak våpenet Neste punkt 6 Har ammunisjonen drivspeil? Bestem fareområdet foran Neste punkt munningen 7 Har ammunisjonen brannrør? Neste punkt Gå til punkt 9 8 Kan brannrøret gi prematur Overskytingsområdet er et Neste punkt omsetting? fareområde 9 Kan ammunisjonen gi Bestem rikosjettområdet (rekke- Ferdig rikosjett? 10 Kan omsetting finne sted etter rikosjett? vidde, bredde og rikosjettvinkel) Legg splintfareområde rundt rikosjettområdet Ferdig Direkteskytende våpen skytes nesten utelukkende mot mål som ligger godt innenfor maksimal rikosjettlengde. For ammunisjon som ikke er splintdannende, blir sikkerhetsmalen derfor vanligvis som vist nedenfor. Standplass Målskiver Første nedslagspunkt WR 45 MRR Figur 7.3 Generell form på malen (Eventuelt splintfareområde er ikke med). Prosessen for å danne en slik mal er som følger: Trekk linjene for maksimal sidespredning i en vinkel (f.eks. 6º) til høyre og venstre for henholdsvis ytterste høyre og ytterste venstre skyteretning. Merk av avstanden MRR fra standplass.

36 36 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Finn nærmeste mulige nedslagspunkt Trekk linjene for horisontal rikosjettvinkel (f.eks. 30º) utenfor sidespredningsvinklene. Disse linjene skal starte i nærmeste mulige nedslagspunkt. Regn ut maksimal sidespredning for rikosjett (WR), og trekk linjer parallelt med sidespredningslinjene i avstanden WR fra disse. Kutt av 45º i bakre rikosjettområdet som vist på figuren ovenfor. For detaljer omkring den enkelte ammunisjon vises det til Vedlegg A. Indirekte skyting (skyting hvor siktingen foregår indirekte) Dette avsnittet gjelder også for våpen som primært er direkteskytende, men som kan skyte indirekte (f.eks. stridsvogner). Tabell 7.4 Prosedyre for indirekte skytende våpen. Punkt Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja Aksjon hvis svaret er nei 1 Bestem standplass og skyteretning 2 Finn nedslagsområdet 3 Er ammunisjonen splint- Legg splintfareområde rundt Neste punkt dannende? 4 Har ammunisjonen fremdrift eller gassutstrømning i banen? nedslagsområdet Finn mulige konsekvenser av svikt i fremdrift eller gassutstrømning Neste punkt 5 Vil skytingen gi bakblåst? Bestem fareområdet bak våpenet Neste punkt 6 Er prosjektilet stabilt ved Bestem fareområdet dersom Neste punkt utskytning? stabilitet ikke oppnås 7 Vil ammunisjonen gi utkast ved Bestem fareområdet foran Neste punkt avfyring? munningen 8 Har ammunisjonen brannrør? Neste punkt Gå til punkt 13 9 Kan brannrøret gi prematur Overskytingsområdet er et fareområde Neste punkt omsetting? 10 Har ammunisjonen temperingsbrannrør? Neste punkt Gå til punkt Kan det tomme skallet gi Bestem rikosjettområdet for det Neste punkt rikosjett? tomme skallet 13 Kan ammunisjonen gi rikosjett? Bestem rikosjettområdet (rekkevidde, Ferdig bredde og rikosjettvinkel) 14 Kan omsetting finne sted etter rikosjett? Legg splintfareområde rundt rikosjettområdet Ferdig Feilbidrag fra tilfeldige feil er gitt i skytetabell for den aktuelle kombinasjon av våpen og ammunisjon. Slike tabeller gir feil i form av sannsynlig feil. Dersom det ildtekniske grunnlaget er svakt, bør størrelsen på de systematiske bidrag (sannsynlig feil) settes lik - 9 streker for kanoner - 18 streker for rakettartilleri - 18 streker for bombekastere Disse verdiene gjelder både på langs 2 og på tvers av skyteretningen. Avhengig av kvaliteten på det ildtekniske grunnlaget, kan denne verdien gjøres mindre. Det kan gjøres på grunnlag av 2 9 streker på langs av skyteretning er å forstå som 0.9% av skyteavstanden

37 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 37 innskyting, ellers vil det vanligvis kreves spesialkompetanse eller spesiell software for å kunne gjøre dette. Dimensjonen av nedslagsområdet finnes som 8 ganger kvadratroten av kvadratsummen av de tilfeldige og systematiske feilbidragene (jf. ARSP-1 Vol II). Totalt kan denne verdien utgjøre i størrelsesorden 100 streker til hver side for skyteretningen. Lengden av nedslagsområdet kan bli enda større. Bombeslipp Tabell 7.5 Prosedyre for bombeslipp. Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja. Aksjon hvis svaret er nei. 1 Bestem flyets hastighet og posisjon ved slipp 2 Finn nedslagsområdet 3 Er bomben splintdannende? Legg splintfareområde rundt Neste punkt nedslagsområdet 4 Har bomben en styreenhet? Finn mulige konsekvenser av svikt i Neste punkt styresystemet 5 Har bomben temperingsbrannrør? Bestem fareområdet ved svikt i Neste punkt brannrør 8 Kan bomben gi rikosjett? Bestem rikosjettområdet Ferdig 7.3 Komponenter i sikkerhetsmalen Sikkerhetsmalen er sammensatt av forskjellige komponenter avhengig av hvilket våpen og hva slags ammunisjon som blir anvendt. De enkelte komponentene gjennomgås i det følgende Feilbudsjettet Feilbudsjettet angir naturlige unøyaktigheter og variasjoner som finner sted ved avfyring og under flukten. Et feilbudsjett består av flere komponenter, som f.eks.: unøyaktig sikting vindfeil kanting av våpenet variasjoner i atmosfæren variasjoner i prosjektilvekt variasjoner i utgangshastighet feil i avstandsbedømmelse Slike feilkilder er både av tilfeldig og systematisk art. Tilfeldige feil er tilfeldige fra skudd til skudd; systematiske feil gjentar seg fra skudd til skudd. F.eks. vil et slitt løp gi en systematisk feil, mens feil pga. variasjoner i prosjektilvekt vanligvis vil være tilfeldig. Feilbudsjettet må beregnes hver for seg på tvers og på langs (eventuelt i høyde) i forhold til skyteretning. For å bestemme feilbudsjettet må alle feil konverteres til avvik i treffpunktet i form av avstand eller vinkel. Feilbudsjettet kan uttrykkes som et standardavvik ( ) eller som en sannsynlig feil (PE Probable Error). For bombeslipp er feilbudsjettet som regel dominert av tilfeldige feil, hvor de største bidragene skyldes:

38 38 Håndbok for skyte- og øvingsfelt unøyaktighet i posisjon (horisontalt og vertikalt) i slippøyeblikket unøyaktighet i hastighet i slippøyeblikket unøyaktighet i flyets orientering i slippøyeblikket unøyaktig slipptidspunkt Nedslagsområdet Størrelsen på nedslagsområdet er basert på feilbudsjettet. Basert på ARSP-1 Vol II bør størrelsen av nedslagsfeltet karakteriseres av lengder som skal strekke seg 5,4 ganger standardavviket, eller 8 ganger sannsynlig feil, til hver side for ønsket treffpunkt, og tilsvarende foran og bak ønsket treffpunkt. Når disse faktorene brukes, vil sannsynligheten for at et skudd havner utenfor nedslagsområdet være mindre enn 1, For direkteskytende våpen vil feilbudsjettet virke mot et vertikalt plan som står normalt på skyteretningen (f.eks. en målskive). Feilbudsjettets komponenter i vertikalretningen må konverteres til feilbudsjett på langs av skyteretningen. Dette må gjøres på grunnlag av ballistiske beregninger, ev. ut fra ballistiske tabeller. Ved konverteringen bør terrengets helning langs skyteretningen tas hensyn til. Ved indirekte skyting er feilbudsjettet vanligvis gitt som avstander i bakkeplanet. Nedslagsområdet kan fremstilles på forskjellige vis. I ARSP-1 Vol II anbefales fire forskjellige former (se tabell 7.6) gjeldende for indirekte skytende våpen. I tillegg kan man inkludere et sektorformet område, hvor halve åpningsvinkelen reflekterer feilbudsjettet. Tabell 7.6 Geometrier for nedslagsområder. Rektangel Enkel å konstruere Tar stor plass Passer best på stor avstand Ellipse Vanskelig å konstruere Tar minst plass Passer best for indirekte våpen eller bomber Sektorsegment Lett å konstruere Tar en del plass Passer for våpen med ufarlig overskytningsområde L L L C C C

39 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 39 Modifisert sektorsegment Som for sektorsegment, men tar noe mer plass C L Sirkelsektor Lett å konstruere Passer best for direkteskytende våpen eller hvor overskytning ikke er tillatt L Generelt vil en ellipse være det minste arealet for nedslagsområdet. De andre fasongene danner skarpe hjørner hvis eneste funksjon er å lette tegningen. Disse hjørnene kan imidlertid avrundes noe. Et ellipseformet område er imidlertid vanskeligere å konstruere Splintfareområdet Sikker splintavstand kan vanligvis regnes som 4000 ganger kaliberet av ammunisjon. F.eks. har en 105 mm granat en splintavstand på 420 m. For enkelte ammunisjonstyper kan det være nødvendig med en utvidet splintavstand. Dette gjelder bl.a. enkelte typer rettede ladninger som kan sende prosjektiler med ekstremt høy hastighet, eller granater som inneholder tungmetallkuler i skallet. Splintfareområdet konstrueres som et belte rundt nedslagsområdet, med en bredde lik splintavstanden. Figur 7.7 Splintfareområdet rundt nedslagsområdet Overskytningsområdet Overskytningsområdet er det området som prosjektilet går over før det kommer inn i nedslagsområdet. Dersom det er muligheter for at ammunisjonen kan detonere ved prematur omsetting over dette området, må området være inkludert i sikkerhetsmalen. I motsatt fall kan dette området betraktes som ufarlig. Vurderingen av overskytningsområdets status må baseres på en teknisk vurdering av brannrøret. Mekaniske temperingsbrannrør og visse typer nærhetsbrannrør er mest utsatt for prematur omsetting.

40 40 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Dersom en prematur brannrørsfunksjon medfører splintdannelse, må bredden av sikkerhetsmalen utvides i bredden i overskytningsområdet. Normalt vil denne bredden være lik den ordinære splintavstand. Overskytningsområdet er i utgangspunktet et sektorformet område med spissen i standplass og med en åpningsvinkel lik nedslagsområdets åpningsvinkel sett fra standplass (se figur 4). Splinter fører til en utvidelse av bredden til begge sider med en avstand lik splintavstanden. Overskytningsområdet antas ikke å gi grunnlag for rikosjetter. Figur 7.8 Eksempel på overskytningsområde med splintfareområde Rikosjettområdet Rikosjetterområdet må tas med dersom det er muligheter for at et prosjektil kan forbli aerodynamisk stabilt etter at det har berørt bakken eller målet. Prosjektiler som man med sikkerhet vet vil være aerodynamisk ustabile etter rikosjett, kan betraktes som splinter og ikke som rikosjetter. Rikosjettområdet konstrueres på grunnlag av nedslagsområdet. Ofte vil dette området være en meget stor del av det totale fareområdet. Området er karakterisert ved følgende parametre: Kritisk anslagsvinkel (IA crit ) Dersom anslagsvinkelen er mindre enn en viss kritisk vinkel, vil rikosjett kunne opptre. Rikosjett skal ikke kunne forekomme dersom anslagsvinkelen er større enn denne vinkelen (IA crit ). Den kritiske vinkelen skal normalt være 30. For ikke-spinnende ammunisjon kan en mindre vinkel brukes. Maksimal rikosjettrekkevidde (MRR) Maksimal rikosjettrekkevidde er den skyteavstand hvor prosjektilet treffer bakken med kritisk anslagsvinkel. En rikosjett er antatt aldri å kunne nå lenger enn MRR. Dette gjelder også prosjektiler som rikosjetterer flere ganger. Dette begrepet er sentralt for forståelsen av rikosjetter og er illustrert i figur 7.9. Maksimal rikosjettlengde må bestemmes ut fra ballistiske beregninger eller ballistiske tabeller. Terrengets høyde i forhold til standplass og helningsvinkel bør tas hensyn til.

41 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 41 Virtuell bane Reell bane med mulig rikosjett IA IAcrit MRR Figur 7.9 Definisjon av MRR. Horisontal rikosjettvinkel ( ) En rikosjett kan også endre retning horisontalt ved at den skjener sideveis ut av feltet. Den maksimale retningsendringen er karakterisert ved denne horisontale rikosjettvinkelen. Retningsendringen kan skje i flere steg, men antas aldri å overstige denne vinkelen. Standardverdi på denne vinkelen er 45, men dette kan fravikes dersom det er tekniske årsaker til det, f eks hvis det er usannsynlig at prosjektilet vil overleve en slik retningsendring. Maksimalt sideavvik (WR) Sideavviket til en rikosjett er også begrenset til en viss avstand målt i forhold til prosjektilets opprinnelige retning. Størrelsen på sideavviket er avhengig av hvor lang distanse prosjektilet har gått før det tok bakken første gang. Rikosjettfareområdet Det området bortenfor og til side for nedslagsområdet hvor rikosjetter kan forekomme og som utspennes av MRR, horisontal rikosjettvinkel og maksimalt sideavvik. Maksimal sidespredningsavstand /WR) er gitt som WR=(MRR-d)/6 Der d er den avstanden til første mulige treffpunkt mot bakken. Eksempel: For en viss geværammunisjon er skyteavstanden 300 m og MRR er 3500 m. WR ved skyting mot myk mark finnes da ved WR=( )/6 = 500 m. Fraksjonen vil også i noen grad avhenge av hva slags prosjektil man skyter med. Myke prosjektiler kan gi grunnlag for en redusert verdi for WR. Den bortre enden av rikosjettområdet kan innsnevres ved at man lar grensen gå 45º bakover i forhold til linjen definert av sidespredningsvinkel. Konstruksjonen er illustrert i figur 7.10.

42 42 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur 7.10 Rikosjettområdet. Dersom maksimal rikosjettlengde (MRR) ligger innenfor yttergrensene for nedslagsområdet, vil kun den delen av nedslagsområdet som ligger innenfor MRR gi rikosjett. Figur 7.11 Eksempel på rikosjettområde basert på deler av nedslagsområdet. Neste figur viser en fullstendig sikkerhetsmal for splintdannede artilleri med rikosjettfare og med fare i overskytningsområdet.

43 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 43 Figur 7.12 Eksempel på fullstendig sikkerhetsmal Spesielle forhold for feltartilleri Lysgranater I slik ammunisjon vil en lyssats kastes ut av granaten i en viss høyde over bakken (vanligvis flere hundre meter) og vil dale i fallskjerm mot siktepunktet. Denne lyssatsen kan, på grunn av vindforholdene, falle ned utenfor det ordinære nedslagsområdet. Dette kan for anledningen kalles spredningsområdet. Størrelsen av denne spredningen er gitt av utkasthøyde, fallvinkel og hastighet ved utkast. Størrelsen er vanligvis gitt i ballistiske tabeller, eller kan beregnes ved hjelp av ballistisk programvare. Spredningen kan være forskjellig på langs og på tvers av skyteretningen. Nedslagsområdet må derfor utvides for å ta hensyn til dette. Figuren nedenfor viser et eksempel på dette. Figur 7.13 Lysammunisjon. Sammenstilling av nedslagsområde for bøssing (oransje) og spredningsområde for lyssats (gult). Svikt av fremdrift Prosjektiler med såkalt fremdriftsassistanse (f.eks. basebleed ) har en funksjon som gir bidrag til fremdrift eller reduksjon i luftmotstand under deler av flukten. Normalt aktiveres denne funksjonen ved avfyring. I fall denne aktiveringen ikke finner sted, vil granaten følge en kortere bane og vil få et annet nedslagsområde enn forventet. Dette alternative nedslagsområdet vil også gi opphav til splintfareområde og rikosjettområde.

44 44 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Splintområde ved full svikt Mellomliggende splintområde Normalt splintområde Nedslagsområde ved full svikt Mellomliggende nedslagsområde Normalt nedslagsområde Figur 7.14 Alternativt nedslagsområde ved svikt i fremdrift. Svikt i brannrørsfunksjon Dersom temperingsbrannrøret svikter, vil det vanligvis fungere idet granaten når bakken. Slike granater vil gå lenger enn forventet, og danne et nedslagsområde som delvis ligger bortenfor det forventede nedslagsområdet. Ved brannrørsfunksjon ved anslag vil man kunne få utkast av splinter. Rikosjett vil kunne forekomme dersom også anslagsfunksjonen svikter. Figur 7.15 Nedslagsområde ved sviktende brannrørsfunksjon (temperingsrør). Flukt av tomme skall En granat som kaster ut lyssatser e l vil kunne forsette i en ballistisk bane i form av et tomt skall. Dette vil kunne gå i en bane som til en viss grad er uforutsigbar. Dersom det tomme skallet har form av et rør med åpning i begge ender, samtidig som det har spinn, kan det gå lenger enn det som normal ballistikk skulle tilsi.

45 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 45 Figur 7.16 Nedslagsområde for tomme skall. Rikosjett av tomme skall Det tomme skallet kan danne rikosjett under de samme betingelser som for det hele prosjektilet. Nedslagsområdet for det tomme skallet utgjør grunnlaget for rikosjettfareområdet. MRR for denne typen rikosjett kan settes til det samme som det som gjelder for den hele granaten. Detonasjon etter rikosjett For de aller fleste typer ammunisjon er det lite sannsynlig at detonasjon finner sted etter rikosjett. Dette betyr at det ikke er nødvendig å legge et belte tilsvarende splintavstanden på utsiden av rikosjettområdet. Muligheten for at detonasjon etter rikosjett kan forekomme, må baseres på en teknisk vurdering av brannrøret. Figur 7.17 Splintfareområde rundt rikosjettområdet. SFW-ammunisjon SFW står for Sensor Fuzed Warhead og er en type ammunisjon som passivt søker etter et mål på bakken og ved identifikasjon sender ut et massivt tungmetallprosjektil som trenger gjennom taket på målet. Søkemønstret er en innovergående spiral med diameter på m. Selve søkeren er basert på ulike prinsipper Dessuten er stridshodet utstyrt med sikkerhetsinnretninger

46 46 Håndbok for skyte- og øvingsfelt som skal unngå at prosjektilet skal detonere på bakken dersom det ikke finner noen mål, og for å unngå at det blir liggende igjen som en potensielt farlig blindgjenger. Den dimensjonerende delen i sikkerhetsmalen er at det er faren for at stridsdelen, til tross for alle mekanismer for å unngå dette, skal detonere etter at den har truffet bakken og at den, i det den detonerer ligger i en stilling som gir lang rekkevidde på prosjektilet. Stridsdelen har som regel form av en tradisjonell en-liters hermetikkboks og kan derfor lett havne i en slik stilling. Prosjektilet har form som en gulrot, veier ca 1 kg og har en hastighet på ca 2000 m/s. Det må her forutsettes at ammunisjonsleverandører framskaffer date for sannsynligheten for at en detonasjon skal finnes sted, samt aerodynamiske data for det prosjektilet som dannes Flylevert ammunisjon Feilkildene ved et bombeslipp er hovedsakelig tilfeldige feil som skyldes flyets posisjon, vinkel og hastighet i slippøyeblikket. Fareområdet kan fremstilles som to halve ellipser med en felles akse på tvers av flyets retning ved slipp. Figuren er definert av tre størrelser kalt Long, Short og Cross. Long er fareområdets utstrekning fra siktepunktet i retning framover i flyveretningen Short er fareområdets utstrekning fra siktepunktet i retning bakover mot flyveretningen. Cross er fareområdets utstrekning fra siktepunket og på tvers av flyveretningen Figuren nedenfor illustrerer disse begrepene. Short Long Cross Figur 7.18 Fareområde ved bombeslipp. I vedlegg A er de tre størrelsene gitt ved forskjellige verdier for flyets hastighet, vinkel og høyde i slippøyeblikket.

47 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 47 Rikosjetterende bomber Dersom anslagsvinkelen er lavere enn den kritiske anslagsvinkelen, må fareområdet for bomber utvides med et rikosjettområde. MRR-begrepet slik det er brukt for bakkebaserte våpen er imidlertid ikke direkte overførbart, men prinsippet blir parallelt. MRR kan da gis følgende definisjon: Ved flyslipp blir maksimal rikosjettrekkevidde avstanden fram dit hvor bomben ville ha truffet dersom den var blitt sluppet fra samme horisontale posisjon, men fra en annen høyde, med bibehold av hastighet og slippvinkel, og som ville ha gitt en anslagsvinkel lik den kritiske anslagsvinkel. Dette er en av flere mulige tolkninger av MRR-prinsippet. Figuren nedenfor viser prinsippet som beskrevet ovenfor Slippunkter (reelt og virtuelt) Virtuell bane Mulig rikosjettbane Reell bane c Figur 7.19 MRR ved bombeslipp. Ustyrte bomber, som slippes med en vinkel som er større enn kritisk rikosjettvinkel, vil ikke kunne rikosjettere, med mindre den lander i nedoverbakke. Begrepene maksimalt sideavvik og horisontal rikosjettvinkel gjelder her på samme måte som for bakkebasert skyting. 30 skal brukes som kritisk anslagsvinkel. Figuren nedenfor viser hvordan rikosjettfareområdet kan bli ved bombeslipp. Som for bakkebasert skyting, kan nedslagsområdet i visse tilfeller strekke seg bortenfor rikosjettfareområdet.

48 48 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur 7.20 Rikosjettområde ved bombeslipp. Det kan også være aktuelt å legge et splintfareområde rundt rikosjettområdet. Styrte bomber For bomber med en styreenhet vil det være et faremoment ved at styresystemet kan låse seg i en ekstrem posisjon (hardover-feil). Bomben kan da få en kraft i en tilfeldig retning som kan føre den langt ut til siden, men den kan også gå altfor langt eller altfor kort i forhold til siktepunktet. Det kan medføre at bomben faller langt utenfor den malen som gjelder for den ustyrte bomben. Fareområdet kan i slike tilfeller bli flere hundre km 2 stort. Imidlertid er sannsynligheten for at styresystemet skal låse seg på moderne bomber av størrelsesorden 1, Dette området får gjerne form av en avrundet mangekant, hvor slipposisjonen ligger nær den ene spissen. Figur 7.21 Eksempel på sikkerhetsmal ved hardover-feil; ordinært nedslagsområde i midten.

49 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Luftvern Ustyrt luftvern dekkes av ARSP-1 Vol II. Styrt luftvern baseres på STANAG 2921 eller på tidligere godkjente maler. Sikkerhetsmalen for luftvernkanoner har generelt form av en sirkelsektor med en åpningsvinkel som reflekterer tillatt skuddsektor pluss unøyaktigheten i ildgivningen. Rikosjettområder må legges til dersom dette er en mulig fare. Vanligvis vil det ikke oppstå rikosjetter fra luftvern Skipsbaserte våpen Ustyrte skipsbaserte våpen kan bruke maler basert på ARSP-1 Vol II, mens styrte våpen kan bruke STANAG Etablerte sikkerhetsmaler kan fremdeles brukes. For ustyrte våpen kan sikkerhetsmalen baseres på de samme prinsipper som for direkteskytende landbaserte våpen, eventuelt på prinsippene for feltartilleri Andre våpen Skyting fra helikopter Sikkerhetsmalen ved skyting fra helikopter er prinsipielt lik den for skyting fra standplass på bakken. Imidlertid må verdier for maksimalt avvik i høyde og side økes. Videre må det tas hensyn til at målet vanligvis ligger lavere enn skytset, hvilket påvirker maksimal rekkevidde og MRR-verdien. Detaljer er beskrevet i ARSP-1 Vol II. Sektorladninger Dette gjelder M19 og M100, som opprinnelig ble anskaffet som miner, men som senere ble ombygget til såkalte sektorladninger med kontrollert avfyring. Ladningen kaster ut metallkuler noenlunde horisontalt utover en sektor. Siktemidlene er ikke spesielt nøyaktige, slik at man må ta høyde for en forholdsvis grov siktefeil. Metallkulene har lang rekkevidde og kan danne rikosjetter. Miner Fareområdet avhenger av mengden TNT-ekvivalenter i en mine. Følgende formel kan brukes: R 150Q 1 3 der Q er TNT-ekvivalenten i kg og R er fareavstanden i meter. For små ladninger må avstanden være minimum 100 m. Dersom ladningen er en stridsvognmine som sender ut et stort, massivt fragment, må fareavstanden være minst 1000 m. Mineslanger Dette er sprengstoffylte slanger som trekkes ut ved hjelp av en rakett. Sikkerhetsmalen består av et fareområde ved detonasjon av slangen og en sektor som tar hensyn til unøyaktigheten i utgangsretningen til raketten. Demoleringssprengninger Sikkerhetsmaler for demoleringssprengninger er som regel sirkulære, og er generelt dekket av UD Eksplosivrydding i skytefelt. Sikkerhetsmalen er basert på summen av sprengstoffmengden i blindgjengeren og demoleringsladningen, samt hva slags fragmenter som dannes.

50 50 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Demoleringer som ikke er beskrevet i UD skal følge fareområdet til en mine med tilsvarende sprengstoffmengde. Håndgranater Håndgranater har et sirkulært fareområde rundt detonasjonspunktet. Ved kasting av slike granater, må usikkerheten i detonasjonspunktet tas med i sikkerhetssonen Skuddsektor Dersom våpen kan fyres mot flere mål innenfor en sektor, eller innenfor et gitt område, må bredden av denne sektoren legges til sikkerhetsmalen. Dette er ekvivalent med å legge sammen sikkerhetsmalene for alle mulige skudd. Et eksempel er illustrert nedenfor. Skuddsektor Nedslagsområde b Målområde Målsektor Rikosjettområde Figur 7.22 Sikkerhetsmalen rundt en skuddsektor Skyting mot bevegelige mål Ved skyting på bevegelige mål må ildsektoren være klart definert. Sikkerhetsmalen må konstrueres med grunnlag i alle tillatte skyteretninger og skyteavstander. Sidespredningsvinkler må vanligvis økes i forhold til stillestående mål. Målets bevegelighet vil i seg selv ikke påvirke sikkerhetsmalen Skyting fra bevegelig plattform I likhet med skyting mot bevegelige mål, må sikkerhetsmalen lages på grunnlag av alle tillatte skyteretninger og skyteavstander. I tillegg må det eventuelle ekstra bidrag til feilbudsjettet på grunn av bevegelsen også tas hensyn til Responsive mål Med responsivt mål menes et mål som ved treff, eller umiddelbart før treff, sender ut splinter, prosjektiler eller missiler i den hensikt å avskjære, skade eller ødelegge den innkommende trussel. Slike systemer har et fareområde som fortrinnsvis er rettet mot skyteretningen. Faresonen bør baseres på en energibetraktning, med eventuell supplerende risikovurdering.

51 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sikkerhetsmaler under feltmessige skyteøvelser Under skytinger hvor flere våpen skyter mot flere mål, vil sikkerhetsmalen utgjøre summen av alle individuelle maler. Det må påses at et våpen ikke kommer inn i sikkerhetsmalen til et nabovåpen. Denne betingelsen kan imidlertid fravikes dersom et våpen er pansret/beskyttet i tilstrekkelig grad i forhold til trusselen Sikkerhetsmaler som overskrider skytefeltets grenser Sikkerhetssonen kan tillates å overskride skytefeltets grenser dersom det kan godtgjøres at det ikke kommer i konflikt med farenivåene for verken kollektiv eller individuell risiko. En slik vurdering må baseres på en kvantitativ vurdering av sannsynligheten for at ammunisjon kan havne utenfor feltet, dens eventuelle skadepotensial og befolkningstettheten i området. Det vil vanligvis kreves spesialkompetanse for å gjøre slike vurderinger Skyting med utenlandske eller ukvalifiserte våpen/ammunisjon Sikkerhetsmaler for utenlandske våpen eller våpen som ikke er kvalifiserte må bygge på pålitelige data fra produsent eller leverandør. Fortrinnsvis bør man kreve ballistiske data for prosjektilene. Alternativt må man ha skytetabell som også dekker de lengste rekkeviddene for ammunisjonen. Man må også kreve kjennskap til brannrørstype, sprengstoffmengde, splinttyper og størrelsen på kritiske feilkilder. For styrte våpen bør man også ha data om påliteligheten av styresystemet. Dersom primære data ikke er tilgjengelig om ammunisjonen, kan skriv fra godkjennende myndigheter i produsentland eller brukerland tjene som underlag for vurdering og godkjenning av sikkerhetsmal. Vurdering av sikkerheten omkring slik ammunisjon bør overlates til sentrale myndigheter. 7.4 Innvirkning av topografien Alle de maler som er vist så langt er basert på at det ikke er noen topografi til stede, dvs terrenget er fullkomment flatt. Dersom topografien avviker sterkt fra dette eller hvis det er lokale strukturer som tenkes å ha påvirkning på sikkerhetsmalen så bør dette tas hensyn til. Å utforme en mal på grunnlag av topografi er ingen triviell sak. Det krever spesialutviklet programvare og forholdsvis tunge beregninger for å gjøre dette. For å vurdere hvorvidt slike beregninger er nødvendige i et aktuelt skytefelt bør man se om ett eller flere av følgende forhold er til stede. - høydeforskjellen mellom standplass og nedslagsområdet er mer enn 5% av våpenets maksimale rekkevidde - helningen i nedslagsområdet er mer enn 10% i en eller annen retning - helningen nær ytterkanten av rikosjettområdet er mer enn 30% Man bør være oppmerksom på at dersom terrenget heller bort fra standplass vil dette kunne øke rekkevidden til våpenet, øke sannsynligheten for at rikosjett kan inntreffe og øke rekkevidden for rikosjetter. I slike tilfelle bør man derfor vurdere å lage mal som er topografisk basert. Imidlertid,

52 52 Håndbok for skyte- og øvingsfelt dersom terrenget heller mot standplass vil den opprinnelige malen være konservativ og man kan gjøre en topografisk beregning i den hensikt å snevre inn på malen i ytterkantene. FFI har utviklet programvare, kalt WDA-tools, som gjør slike beregninger. 7.5 Elektromagnetisk og radioaktiv stråling Dette kapittelet er i en gjengivelse av UD 2-1 (2010/11), kapittel 6.2 og Emnet er også berørt i kapittel Alminnelig Stråling er inndelt i ioniserende og ikke ioniserende stråling. Ioniserende stråling omfatter stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling. Ikke-ioniserende stråling omfatter optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt og ultralyd. Strålevernorganisasjon Den enkelte DIF skal ha en strålevernorganisasjon. Strålevernledere skal være utpekt med klart ansvar og myndighet til å ivareta DIF sin lovpålagte forpliktelse innen strålevern. Følgende roller ivaretar strålevern i Forsvaret: Stråleveransvarlig Dette begrepet skal kun brukes om Forsvarets utpekte øverste ansvarlige innen strålevern i FLO. Strålevernleder Omtaler en person med ansvar for oppfølging av strålevern lokalt i DIF-ene. Det kan være behov for flere strålevernledere ved hver DIF. Ansvar og myndighet som følger rollen avklares skriftlig for den enkelte. Brukes betegnelsen uten tillegg omfatter dette et overordnet ansvar for alt strålevern innen vedkommendes enhet/ avdeling. Strålevernleder Laser På engelsk omtales dette Laser Safety Officer (LSO). Begrepet brukes både i STANAG 3606 og europeisk laserstandard IEC som Forsvaret er lovpålagt å følge. Strålevernleder Laser er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde laser. Strålevernleder Ioniserende stråling Dette er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde ioniserende stråling (røntgen, radiologisk stråling ) Strålevernleder Radiofrekvent stråling Dette er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde stråling fra radar og kommunikasjonsutstyr. Dette innebærer blant annet kontroll og oversikt med at bruk av radiofrekvent stråling brukes i godkjente materiellkonfigurasjoner og i henhold til bestemmelser gitt av forvaltningen. Strålevernledere ved DIF eller ved avdelinger i DIF skal ha oversikt over alle strålingskilder innen sitt ansvarsområde. Bruker skal ikke benytte andre strålingskilder enn de som er godkjent av FLO.

53 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 53 Operatør av materiell som avgir stråling skal nytte disse i henhold til bestemmelser gitt av FLO. Operatør av strålingskilder skal ha nødvendig opplæring i anvendelse og bruk av strålingskilden og være autorisert for bruk av disse. Hendelser og ulykker ved anvendelse av stråling skal umiddelbart varsles til lokal strålevernansvarlig. Rapportering i henhold til (UD2-1) pkt Radiologisk Forsvaret er i fredstid underlagt nasjonale lover og forskrifter for eksponering for ioniserende stråling. Personell i Forsvaret er underlagt de samme bestemmelser som befolkningen for øvrig og skal ikke eksponeres for mer enn 1mSv pr år utover normal bakgrunnsstråling. Ved forvaltning av radioaktive kilder, materiell som inneholder radioaktive kilder eller materiell som kan avgi radioaktiv stråling ved bruk skal Forsvaret forholde seg til nasjonale bestemmelser og forskrifter, samt materiellets egen brukerhåndbok og sikkerhetsbestemmelse. Videre henvises det til: Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Bestemmelse for beskyttelse av personell mot Ioniserende stråling Bestemmelse for bruk av Forsvarets dosemålersystem for Ioniserende stråling UD 2-1, Vedlegg 11B: Transport, behandling og oppbevaring av radioaktive kilder Røntgenstråling fra ikke-medisinske strålingskilder Operatører av røntgenkilder skal ha grundig opplæring innen sikker håndtering av disse og være sertifisert som operatør. Operatører av røntgenkilder skal være autorisert for bruk av disse Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet GHz Radarmateriell og enkelte typer sambandsmateriell stråler ut radiobølger med høyt energiinnhold. Hvis disse bølgene treffer personell forårsaker de oppvarming av det bestrålte kroppsvevet. Kroppsdeler med dårlig evne til å lede bort varme, spesielt øynene og testiklene, kan bli påført skade. Skadens omfang er avhengig av strålingens intensitet og varighet. Sannsynligheten for at skade skal oppstå avtar med økende avstand til strålingskilden, men øker med økende bestrålingstid. Grenseverdier for fastsettelse av farlig område er bestemt av ICNIRP sine grenseverdier. Fagmyndighet skal omsette disse til sikkerhetsmal for radiofrekvente strålingskilder til anvendelse for bruker. Det er kun elektromagnetisk strålende systemer som er i henhold til godkjent konfigurasjon gitt av fagmyndighet som er tillatt brukt. Gjeldende sikkerhetsmal for den enkelte radiofrekvente strålingskilde skal følges. Farlig område skal være merket i henhold til fagmyndighets krav. Alt personell plikter å utvise stor forsiktighet under omgang med materiell som kan sende ut radiobølger innenfor dette frekvensområdet. Selv om de beskrevne sikkerhetssoner overholdes, kan skader oppstå. Spesielt kan skader på arvestoffene oppstå selv ved meget lav intensitet dersom bestrålingen gjentas regelmessig over en periode.

54 54 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Laserstråling Risiko Bruk av laser avstandsmålere og annet laserbasert utstyr kan forårsake øyeskade på personell som blir truffet av laserstrålen, enten direkte eller via en refleks. Skader kan oppstå dersom avstanden mellom laser og person er mindre enn laserens sikre avstand. Ved tilstrekkelig høye intensiteter kan laserstråling også gi alvorlige brannskader på både personell (hud, klær) og materiell. Eksponering med ultrafiolett laserstråling kan føre til solbrenthet eller snøblindhet, og eksponering med store doser av slik stråling kan gi økt risiko for kreft. Lasere i det synlige område medfører også risiko for blending av personell som utfører kritiske funksjoner, f.eks. førere av fly, kjøretøyer og kraner. Laser fareklasser Lasere er i henhold til den internasjonale standarden IEC klassifisert i følgende fareklasser i forhold til den risikoen de representerer: Klasse 1 Klasse 1M Klasse 2 Klasse 2M Klasse 3R Klasse 3B Klasse 4 Lasere som ikke representerer noen reell risiko for øyeskader Lasere som kun er farlige dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende optikk Lasere med bølgelengde i den synlige delen av spekteret, som ikke vil forårsake skade dersom den som belyses lukker øyet når han merker at han blir belyst (naturlig blunkerefleks). Lasere med bølgelengde i den synlige del av spekteret, som normalt er ufarlige pga. øyets naturlige blunkerefleks (jf. Klasse 2), men som kan forårsake skade dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende optikk. Lasere som representerer en potensiell, men lav, risiko for øyeskader. Dette betyr at man skal være svært uforsiktig eller uheldig for å få en permanent øyeskade. Noen av de laserpekerne som benyttes i forbindelse med foredrag, etc. tilhører denne klassen. Tidligere standarder benyttet fareklasse 3A, som på de fleste områder tilsvarer den nye klassen 3R Lasere som gir gradvis økende risiko fra lav for effekter ned mot grensen for Klasse 3R til svært høy for effekter opp mot grensen for Klasse 4. Lasere i denne klassen vil normalt gi øyeskade dersom man får hele effekten inn i øyet, og skadeomfanget vil øke med økende effekt. Mindre skader på hud vil også kunne forekomme. Lasere som alltid representerer en svært høy risiko for øyeskader. Slike lasere kan også gi øyeskade dersom man ser på en diffus refleks fra det punktet strålen treffer, og de kan gi alvorlige brannskader på hud, klær, etc Lasere som ikke er klassifisert i henhold til IEC er ikke lovlige etter norsk lov. Det fremgår at det bare er lasere i klasse 1 som kan benyttes fritt uten tanke på risiko for skade. Bruk av alle andre lasertyper forutsetter kunnskap om den faren de representerer og at man iverksetter nødvendige tiltak for å hindre at noen blir belyst på en slik måte at skader kan forekomme. Dette innebærer at man må ha full oversikt over det området hvor det kan foreligge fare (risikosonen) og at personell som befinner seg i risikosonen benytter godkjent verneutstyr (f.eks. beskyttelsesbriller eller beskyttelsesfilter på observasjonsutstyr).

55 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 55 Sikkerhetsavstander og risikosoner Alle lasere unntatt lasere i fareklasse 1 kan forårsake øyeskader på personell som befinner seg innenfor en viss sikkerhetsavstand. Den sikre avstanden mot et nakent øye kalles gjerne NOHD (nominal ocular hazard distance) i utstyrsmanualer. Hvis man ser inn i laserstrålen med kikkert, øker energien som treffer øyet, og sikker avstand vil grovt regnet øke proporsjonalt med forstørrelsen til kikkerten. Man benytter da gjerne uttrykket EOHD (extended ocular hazard distance). Den sikre avstanden er bestemt av laserens egenskaper, slik som utgangseffekt, pulsenergi, pulsrate, bølgelengde, og stråledivergens (spredningsvinkel). Hvis flere lasere benyttes samtidig fra samme plattform, vil sikkerhetsavstanden kunne øke ytterligere. En liste over lasere som benyttes i Forsvaret, med spesifikasjon av fareklasse og verdier for NOHD og EOHD er gitt i UD 2-1 Vedlegg 13. NOHD og EOHD gjengitt i UD 2-1 vedlegg 13 for de enkelte laserne skal følges Objekter med speilende overflater i målområdet kan føre til at det farlige området utvides ukontrollert ved at stråler fortsetter i andre retninger enn det man har planlagt. Eksempler på slike overflater kan være vindusglass, sladrespeil på kjøretøyer og blanke metalldeler. Det gir derfor generelt ikke tilstrekkelig beskyttelse at personer som oppholder seg i det farlige området vender ansiktet bort eller unnlater å se mot laseren. Slike objekter i måleområdet bør fjernes, overmales med matt maling eller tildekkes før laser brukes. Dersom dette ikke er mulig eller ønskelig, må hvert enkelt mål observeres nøye slik at måling mot speilende objekter unngås. Måles det mot speilende objekter, må farlig område utvides. Speilende overflater i øvingsområde skal i den utstrekning det er praktisk mulig eller nødvendig tildekkes eller fjernes før laser anvendes Risikosonen i en øving bestemmes av de nevnte sikkerhetsavstandene (NOHD, EOHD) og de retningene (sektorene) som laserstrålene tillates pekt i under øvingen. Det må også tas hensyn til muligheten for at strålen kan treffe speilende overflater i målområdet (se ovenfor). Det er avgjørende for sikkerheten at både laser-operatørene og de andre involverte er kjent med risikosonens utstrekning. Risikosonens yttergrense skal merkes tydelig. Øyebeskyttelse Dersom det under en øving er nødvendig at personell oppholder seg inne i risikosonen, må disse være utstyrt med tilstrekkelig øyebeskyttelse. Dette kan være spesialbriller med høy optisk dempning på de aktuelle laserbølgelengdene eller det kan være dempefiltre som monteres i observasjonsutstyr (kikkert, etc.). En tabell som viser sammenheng mellom optisk demping og korreksjonsfaktorer som benyttes til å beregne korrigerte sikkerhetsavstander finnes i UD 2-1 vedlegg 13. Det er strålevernleder - Laser som godkjenner bruken av briller og optikk i forhold til lasere og laserbølgelengder som anvendes. Operatører har under ingen omstendighet myndighet til å bestemme hva som er riktige briller å benytte under øving med laser hvor personell befinner seg bestrålt område. Beskyttelse av hud og klær Ved bruk av Klasse 4 lasere skal man også ta hensyn til faren for forbrenning av hud og antennelse av klær eller andre gjenstander. For lasere med bølgelengder i det ultrafiolette området (under 400 nm) kan det være nødvendig å beskytte huden for å unngå solbrenthet og økt risiko for hudkreft.

56 56 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Øvingsfelt og godkjenning Bruk av laser skal hovedsakelig foregå på steder som er godkjent for dette. Ved øving utenfor godkjente skytefelt forestår strålevernleder ved DIF godkjenning av laserbruken. Innendørs bruk av laser Ansvarlig instruktør eller bruker skal sikre at bruken av laser skjer på en trygg måte som ikke medfører risiko for tredje person. Sikringstiltak skal være i henhold til laserklasse og godkjent av person med kompetanse innen lasersikkerhet. Presentasjoner Tillatte laserpekere anvendt i forbindelse med presentasjoner innendørs (f.eks MS PowerPoint) skal være av laser fareklasse 1, 2 eller 3R. Merking Faste øvingsfelt skal være merket med varselskilt. Ved bruk av tilfeldige øvingsfelt bedømmer øvingsleder i samråd med lokal strålevernleder eller lasersikkerhetsoffiser behovet for og omfanget av merking og behovet for å sette ut vaktposter. Risikosonens yttergrense skal merkes tydelig, og informasjon om dette skal gis til alle involverte. Forsvarsbygg er ansvarlig for riktig merking av etablerte skytefelt. Øvrige tiltak Ved bruk av lasere med bølgelengder i det synlige spekteret skal risiko for blending av sjåfører, piloter, båtførere og øvrige som er kritisk avhengige av synet under utførelse av sine gjøremål vurderes, og identifiserte sikkerhetstiltak iverksettes. Direkte belysning med laser mot følsomt optisk og infrarødt deteksjonsutstyr, som for eksempel TV-kamera og lysforsterker, skal unngås. Under bruk skal det tas hensyn til at laser også kan forårsake øyeskader på dyr. Rutiner ved ulykker Dersom det er grunn til å anta at noen har mottatt en for stor dose laserlys i øynene, skal vedkommende omgående framstilles for lege, og lokal strålevernleder eller lasersikkerhetsoffiser skal straks varsles om hendelsen. Personell for ledelse og kontroll Roller i linjen Ved bruk av lasere er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell: Øvingsleder Sikkerhetsoffiser Sikkerhetssjef (ved målinger fra flere standplasser samtidig) Operatør av lasersystem Øvingsleder Det skal alltid være en ansvarlig øvingsleder. I tillegg til pliktene oppført i UD 2-1 skal han ved øvinger hvor det benyttes laserutstyr: sørge for at det utarbeides sikkerhetsinstruks for bruk av laserlys under øvingen kontrollere at sikkerhetsinstruksen blir fulgt Dersom øvingsleder ikke selv har nødvendig autorisasjon til å utarbeide sikkerhetsinstruksen, skal han benytte en autorisert rådgiver til dette. Dette kan være strålevernleder dersom denne har nødvendig opplæring i lasersikkerhet, eller strålevernleder Laser.

57 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 57 Sikkerhetsoffiser Sikkerhetsoffiser skal beordres når øvingsleder ikke kan delta i øvingen. Sikkerhetsoffiseren kan samtidig være leder for annen øving der strålingskilder brukes som hjelpemiddel. Sikkerhetsoffiseren overtar de av øvingsleders plikter som angår bruken av strålingskilde på standplass etter øvingsleders bestemmelse. Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at sikkerhetstiltak gitt i øvingsordre ivaretas. Sikkerhetssjef Dersom strålingskilder brukes samtidig på flere standplasser slik at øvingsleder/sikkerhetsoffiser ikke kan utøve sikkerhetsmessig kontroll, skal det beordres en sikkerhetssjef. Sikkerhetssjefen skal koordinere sikkerheten og varsle personell innom farlig område før strålingskildene anvendes. Operatør av lasersystem Operatør av lasersystem skal: ha gjennomgått opplæring innen lasersikkerhet i henhold til punkt Opplæring nedenfor. være autorisert bruker av det aktuelle lasersystemet kjenne sikkerhetsinstruksen mht bruk av laser i øvingen før bruk kontrollere at optikken ikke har synlige skader påse at laser alltid er rettet mot måleområdet når kraftkilden er tilkoblet, eventuelt at den er rettet mot bakken når retting mot målområdet ikke er hensiktsmessig observere målet gjennom laserens siktemidler før laseren aktiveres aldri aktivere laseren før nødvendig varsling om dette er gitt til alle involverte aldri rette strålen mot personer dersom disse befinner seg inne i risikosonen og det er usikkert om de benytter påbudt øyebeskyttelse ved påbudt bruk av laser i treningsmodus, kontrollere at denne er aktivert Sikkerhetsinstruks Ved øvingsmessig bruk av laser skal øvingsleder sørge for at det utarbeides en sikkerhetsinstruks som inntas i øvingsordre eller stående ordre.. Instruksen skal gjøres kjent for alt involvert personell og skal inneholde informasjon om følgende: Krav til opplæring av laser operatører og øvrige involverte Hvilke lasersystemer som blir benyttet og deres fareklasser NOHD og evt. EOHD for de enkelte systemene Hvilke observasjonssystemer (kikkert, etc.) som er tillatt brukt Spesifikasjon av risikosoner Krav til merking av risikosoner Krav til beskyttelsesutstyr (briller, filtre, etc.), hvis noen skal befinne seg innenfor risikosonen, og kontroll av dette Hvordan lasersystemene skal brukes (f.eks. hvor det er tillatt å rette strålen, om det skal benyttes treningsmodus, etc.) Hvordan speilende objekter skal håndteres (tildekking, etc.) Varslingsrutiner (hvordan alle involverte skal varsles før laser aktiveres og hvordan de varsles om at lasere ikke lenger er i bruk eller tillatt brukt) Adgangskontroll (hvordan kontrolleres at uvedkommende og personell uten godkjent beskyttelse ikke kommer inn i risikosonen)

58 58 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Opplæring Forsvarets kompetansesenter logistikk ved Forsvarets logistikkskole (FKL FLS) er ansvarlig for all opplæring innen lasersikkerhet av operative brukere i Forsvaret. Kurs for Strålevernleder Laser. Strålevernansvarlig i FLO Systemstyringsavdelingen er ansvarlig for opplæringen av strålevernledere _ Laser. Kurs for Hovedinstruktører i lasersikkerhet. FKL FLS utdanner og godkjenner hovedinstruktør laser for berørte avdelinger etter behov. Grunnkurs i lasersikkerhet for laseroperatører. Godkjente hovedinstruktører laser er ansvarlig for opplæring av laseroperatører ved egen avdeling i henhold til føringer gitt av FKL FLS. Autorisasjonskurs for lasersystem. Avdelingene er selv ansvarlige for at nødvendig materiell spesifikk opplæring av laseroperatør med fokus på riktig bruk og håndtering av aktuelt lasermateriell gjennomføres forut for autorisasjon av laseroperatør. Personell som ikke har nødvendig opplæring innen lasersikkerhet og autorisasjon for bruk av lasermateriell skal ikke anvende lasermateriell.

59 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 59 8 Arbeidsmiljø (HMS) 8.1 Hensikt og omfang Hensikten med dette kapitlet er å ivareta arbeidsmiljøet og sikkerheten til Forsvarsbyggs (FB) ansatte ved den daglige driften og under øvelse/operasjoner i skyte- og øvingsfelt. HMS-arbeidet skal være høyt prioritert og målrettet. Alle aktiviteter i forbindelse med FBs skyte- og øvingsfelt skal systematisk planlegges og følges opp for å unngå skader på mennesker og miljø, og for å sikre et godt arbeidsmiljø. I Forsvarsbygg er det nulltoleranse med hensyn til skader og ulykker på mennesker.. Det skal drives et kontinuerlig arbeid for å forebygge ulykker, skader og andre helsemessige belastninger.. Det vil blant annet skje gjennom opplæring, informasjon og bruk av rutiner.. Ansvar for HMS er beskrevet i kapittel Kartlegging og risikovurderinger Generelt om risikoforhold i skyte- og øvingsfelt For å kunne sette i verk tiltak og utarbeide gode rutiner for arbeid i skyte- og øvingsfelt, er det viktig å kjenne til de farer som ansatte i FB er utsatt for.. Det finnes flere forskjellige metoder for kartlegging og risikovurderinger som FB benytter seg av. Disse er beskrevet senere i kapitlet. Kartlegginger og risikovurderinger må gjennomføres på hvert skyte- og øvingsfelt for å ivareta de lokale variasjonene. Eiendomssjef i markedsområde (MO) har ansvar for at det gjennomføres risikokartlegginger og eventuelle andre kartlegginger (sikker jobb-analyse) av arbeidsmiljøet. HMS-koordinatoren i det enkelte markedsområde eller rådgivere fra futura miljø, kan bistå med slik kartlegging. Rutiner, sjekklister, skjema for kartlegging og vurdering av risiko i skyte- og øvingsfelt foreligger i HMS- og miljøledelsessystemet i FB. Bruk den lokale delen av HMS-og miljøledelsessystemet, som finnes for alle MO-ene. Høy risiko Lav risikofå ansatte Mange ansatte Figur 8.1: Illustrerer at det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet må tilpasses forholdene for hver enkelt enhet.

60 60 Håndbok for skyte- og øvingsfelt HMS- og vernerunde For å kartlegge arbeidsmiljøet på skyte og øvingsfelt, skal det gjennomføres HMS- og vernerunder. Eksempelvis kan det her avdekkes forhold som krever at det blir foretatt inneklimamålinger avl konsentrasjonen av metaller og andre kjemikalier og/eller støy. Eventuelle avdekkede forhold skal gis plass i virksomhetsplaner, handlingsplaner og budsjetter. Det skal gjennomføres HMS- og vernerunder etter behov, og minimum hvert år. Vernerunden skal gjennomføres av eiendomssjefen i MO og verneombud.. Det er viktig at dette koordineres med HMS-koordinatoren i MO-et. Svakheter og feil som avdekkes ved vernerunder, skal formidles til brukerne hvis det kan ha betydning for deres aktiviteter og deres helse. Dette bør gjennomføres under den rutinemessige informasjonsutvekslingen mellom brukere og forvalter i forkant av øvinger Risiko- og sårbarhetsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive risiko for uønskede hendelser. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynligheten) og omfanget (konsekvensen) av hendelsen, dersom den skulle inntreffeen uønsket hendelse kan for eksempel være at en ansatt blir skadet som følge av en trafikkulykke på skytefeltet. Konsekvens og sannsynlighet skal vurderes. Et mulig tiltak for å redusere risiko kan da være å sørge for tilstrekkelig informasjon til FBs personell som ferdes i skytefeltet. Et annet tiltak kan være å sørge for god trafikkskilting og tilstrekkelig antall veibommer. FB utleie utleietjenester SØF har bestemt at ROS-analyser skal gjennomføres jevnlig for alle skyte- og øvingsfelt for å få med de lokale variasjoner. Eksempelvis bør det gjennomføres ROSanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplaner (hvert 3. år), og der sivile brukere skal foreta nye aktiviteter For øvrig bør det gjennomføres ROS-analyser i forbindelse med større endringer Sikker jobb-analyse Hensikten med sikker jobb-analyse (SJA) er å klargjøre hvilke risikoer man kan stå overfor gjennom en bestemt arbeidsoperasjon, identifisere behov for tiltak for å fjerne eller redusere risikoen. For arbeidsoperasjoner med lite erfaringsgrunnlag eller, arbeidsoperasjoner som krever spesiell aktsomhet/medfører spesiell risiko, skal det utføres en SJA. Dette kan f.eks. være arbeidsoperasjoner som skal gjennomføres i områder hvor det er fare for blindgjengere. Analysen skal omfatte gjennomgang av arbeidsoperasjonen, vurdering av risikofaktorer, krav til verneutstyr og sikringstiltak. Personell som skal utføre den risikofylte arbeidsoperasjonen skal delta i SJA sammen med eiendomssjef MO og verneombud. Det skal dokumenteres at analysen er foretatt, hvem som har vært med på gjennomgangen, samt dato for utarbeidelse av dokumentasjonen. 8.3 Helsefarlige stoffer Eiendomssjef MO er ansvarlig for at helserisikoen vurderes for arbeidstakere som arbeider med helsefarlige stoffer.

61 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 61 Arbeidstakere som deltar på aktiviteter på skytebaner og skyte felt, kan eksponeres for ulike kjemiske stoffer og forbindelser fra sprengstoff, eksempelvis metaller og kruttgasser (CO, CO 2, N 2, NO x, og SO 2 ). I tillegg kan bruk av pesticider (plantevernmidler) på skytebaner medføre eksponering fra disse. For vurdering av helsefare fra ulike plantevernmidler, metaller og enkelte sprengstoffrester, henvises til FBs stoffkartotek. Dette er omtalt i kapittel For gravide arbeidstakere er det langt strengere normer som gjelder ved eksponering for ulike helsefarlige stoffer. Gravide arbeidstakere bør ikke utsettes for bly, karbonmonoksid (CO), kvikksølv, enkelte plantevernmidler og stoffer merket kreftfremkallende (K), reproduksjonsskadelige (R), arvestoffskadelige (A) eller mutagene (M). Den faktiske helserisikoen til disse stoffene kan bare fastslås etter en risikovurdering av hvert enkelt stoff på arbeidsplassen. Kontakt FB futura miljø for mer informasjon Aktuelle helsefarlige og miljøfarlige stoffer Ammunisjon kan inneholde helseskadelige og miljøfarlige stoffer. Fra håndvåpen er det bly fra blyholdig ammunisjon som anses som den største helserisikoen. Fra blyfri ammunisjon er det sink og kobber som kan gi akutte plager ved høye konsentrasjoner. For aktiviteter på utendørsbaner, utendørsbaner med overbygd standplass og innendørsbaner, kan man bli utsatt for flere forskjellige helsefarlige og miljøskadelige stoffer avhengig av type og mengde ammunisjon som benyttes: Type bane Utendørsbaner Utendørsbaner med overbygd standplass Innendørsbaner Eksponering Bly (Pb), Kobber (Cu), Sink (Zn), Tinn (Sn), Antimon (Sb), Vismut (Bi), CO, NH 3, NO x, HCN, Nitroglyserin (NG), Svevestøv En omtale av de enkelte kjemikaliene i matrisen ovenfor følger: Bly Bly og blyforbindelser er generelt giftige forbindelser. Opptaket skjer vanligvis via luftveiene ved innånding av blydamp og -støv ved skyting og ved vedlikehold av kulefanget. I tillegg kan det tas opp via støv på fingrene ved manglende håndvask etter skyting eller ved annen befatning med blystøv, f.eks. med forurenset jord. Ved blyeksponering vil blodet transportere blyet til celler og vev i kroppen. Mesteparten blir lagret i skjelettet. Bly skilles ut langsomt. Halveringstiden for bly i skjelettet er to år. Påvirkning av lave konsentrasjoner av bly over lengre tid kan føre til forgiftningssymptomer på sentralnervesystemet og tegn på kronisk nyreskade. Personer med blyforgiftning kan ha skader i blodcellene, nervesystemet, mage-tarmsystemet, hjerte-karsystemet, nyrene og skjelettet. Tegn på påvirkning av mage-tarmkanalen er kolikk, kvalme, brekninger, diaré eller forstoppelse. Påvirkning av spermier medfører økt risiko for abort, fosterskader, redusert fertilitet eller sterilitet. Bly påvirker morkaken, men kan også passere over i fosterets blod. Arbeidstilsynets grenseverdier for bly midlet over 8 timer: 0,05 mg/m 3

62 62 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Denne konsentrasjonen kan overskrides til 0,15 mg/m 3 i inntil 15 minutter, så lenge den totale konsentrasjonen over 8 timer ligger under grenseverdien på 0,05 mg/m 3. Biologisk grenseverdi for bly: 0,5 mol/l blod (10 g/100 ml) for kvinner i fertil alder 1,5 mol/l blod (31 g/100 ml) for øvrige arbeidstakere Antimon Antimon finnes i blyholdig ammunisjon for håndvåpen, men i mye mindre mengder enn bly. Risikoen for negativ påvirkning av antimon er derfor liten. Antimon er akutt toksisk, og irriterer hud og slimhinner. Forgiftningssymptomer oppstår oftest i mage-tarmsystemet og nervesystemet. Antimon er klassifisert som mulig kreftfremkallende for mennesker. Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 0,5 mg/m 3 Kobber Kobber er lite giftig for mennesker. Symptomer ved akutt høy kobberpåvirkning kan være forbigående feber, frostanfall, luftveisirritasjon og smerter i muskler og ledd (metallfeber). Det er ikke beskrevet noen former for kroniske skader som følge av kobbereksponering. Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 1,0 mg/m 3 (støv) og 0,1 mg/m 3 (røyk) Sink Sink er som kobber, lite giftig for mennesker. Innånding av støv og damp kan gi irritasjon av øvre luftveier og metallfeber, som kjennetegnes ved feber, muskelsmerter, frysninger, kvalme og slapphet. Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 5 mg/m 3 (respirabelt støv) og 10 mg/m 3 (totalstøv) Vismut (Bi) Vismut brukes i kruttet i blyfri ammunisjon. Vismut er det tungmetallet som er minst giftig av alle tungmetallene. Eksponering av vismut viser ingen symptomer. Arbeidstilsynets administrative norm (Bi) midlet over 8 timer: 15 mg/m 3 Utarmet uran Utarmet uran er forbudt brukt i Norge, men kan være et problem ved tjeneste i utlandet. Utarmet uran er både en radioaktiv kilde og et tungmetall. Det har forholdsvis lav radioaktivitet. Strålingen trenger ikke gjennom hud eller klær. Dersom utarmet uran har vært brukt i ammunisjon i et område, kan støv fra stoffet bli pustet inn. Støvet kan forbli i luften opptil 2 år etter eksplosjonen. Det er inhalering av uran som i første omgang kan føre til helseskader. Det er alfa-partiklene i strålingen som kan gi en liten økning i risikoen for utvikling av lungekreft. Soldater som arbeider med å fjerne rester av utarmet uran, må beskytte seg mot støvet. Man kan bruke helt enkle plagg til beskyttelse, som drakt, hansker og munnbind, samt vaske hendene før man spiser.

63 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 63 Den kjemiske helseskaden forårsaket av uran antas generelt å gi større helseskade enn strålingen for den som utsettes for uran. Den største helseskaden vil være nyreskader. Et problem med uranoksidstøvet er at det blir liggende i lungene og kan skape lungesykdom på samme måte som annet ikke-nedbrytbart støv, eksempelvis silikose. Wolfram Wolfram (tungsten) er et metall som benyttes i stedet for bly i ammunisjon enten som wolframpulver i en plastmasse eller som en legering av wolfram, nikkel og jern. I tillegg kan wolfram erstatte utarmet uran. Nyere forskning der wolfram blir implantert i rotter, gir imidlertid indikasjoner på at det kan være helserisiko også tilknyttet bruken av wolfram. Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 5 mg/m Kruttgasser Under skyting dannes kruttgasser som CO, CO 2, og NO x. Gassene kan spesielt være et problem på innendørsbaner med dårlig ventilasjon. Karbonmonoksid (CO) Gassen binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer, og påvirker dermed oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger samt blodplater kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Karbonmonoksidforgiftning påvirker sentralnervesystemet. Symptomene endrer seg og blir mer alvorlige jo høyere konsentrasjonen i innåndingsluften er. Eksponering for CO kan være et problem ved bruk av MG. Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 29 mg/m 3 (25 ppm) Kortvarige eksponeringer bør ikke overskride 100 ppm. Nitrøse gasser (NO x ) Nitrøse gasser er en samlebetegnelse på gassene nitrogendioksid (NO 2 ) og nitrogenoksid (NO), hvorav NO 2 anses som den med størst helserisiko. NO 2 har betydning for en rekke helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å være involvert i økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet. Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjonen, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. Arbeidstilsynets administrative norm (NO 2 ) midlet over 8 timer: 1,1 mg/m 3 (0,6 ppm) Arbeidstilsynets administrative norm (NO) midlet over 8 timer: 30 mg/m 3 (25 ppm) Hvitt fosfor Hvitt fosfor er akutt giftig ved inntak, selv i meget små konsentrasjoner. Hvitt fosfor er selvantennelig og omdannes til fosforsyre ved forbrenning. Ved kontakt med hud kan det oppstå brannskader. Dersom man får hvitt fosfor på klær, kan disse ta fyr. Hvitt fosfor har en karakteristisk lukt som kan minne om hvitløk. Instruks for prøvetaking av jord, vann og

64 64 Håndbok for skyte- og øvingsfelt sedimenter er gitt i rutine I10.01F på HMS-torget. Hvitt fosfor er nærmere beskrevet i kapittel Tabell 8.2: Aktuelle grenseverdier for hvitt fosfor. Type grenseverdi Grenseverdi Referanse Administrativ norm, gjennomsnittsverdi over 8 timer 0,1 mg/m 3 Arbeidstilsynet Anbefalt drikkevannsnorm 0,1 µg/l Vitenskapskomiteen, 2006 Akutt dødelig dose (min. verdi) for mennesker Sterke toksiske effekter Kronisk oral referansedose (70 kg person) 1 1,4 mg/kg kroppsvekt Referert i FFIrapport 2002/04042 og 2005/ ,2 mg/kg kroppsvekt 0,0014 mg/dag Sprengstoff Forurensninger fra sprengstoff som TNT, RDX og HMX gir risiko i forhold til helsefare og miljøskader. Ved ufullstendig detonasjon eller ved demolering i felt, kan klumper med sprengstoff bli liggende igjen på bakken eller i vann. Man kan komme i direkte kontakt med disse stoffene, f.eks. ved at man plukker opp blindgjengere eller rester av granater, ved at man drikker vann i eller nær nedslagsfeltene eller får i seg forurenset jord. Grenseverdier for enkelte sprengstoff er gitt nedenfor. Grenseverdiene er hentet fra FFI-rapport 2005/00444 og Arbeidstilsynets administrative normer. For sprengstoffende nedenfor er det også utarbeidet sikkerhetsdatablad som er tilgjengelig via FBs stoffkartotek. Miljøeffekter omtales i kapittel TNT TNT tas lett opp gjennom huden. Dette gjelder også TNT bundet til jord. Eksponering skjer også via forurenset vann og via opptak i planter. TNT er muligens karsinogen, virker irriterende på huden, kan angripe leveren og gi grå stær. TNT kan opphopes i kroppen. Grenseverdier: United States Environmental Protection Agency (US-EPA): Maksimalt tolererbart daglig inntak: 0,0005 mg/kg/dag Arbeidstilsynet administrative norm midlet over 8 timer: 0,1 mg/m 3 RDX Eksponering skjer via forurenset vann og via opptak i planter. RDX er muligens karsinogen, kan gi prostataproblemer, symptomer i nervesystemet, kvalme og brekninger. Grenseverdier: United States Environmental Protection Agency (US-EPA): Maksimalt tolererbart daglig inntak: 0,003 mg/kg/dag Arbeidstilsynet administrative norm midlet over 8 timer: 1,5 mg/m 3

65 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 65 HMX Eksponering skjer via forurenset vann og via opptak i planter. Dyrestudier indikerer at HMX potensielt kan skade lever og sentralnervesystem. Grenseverdier: United States Environmental Protection Agency (US-EPA): Maksimalt tolererbart daglig inntak: 0,05 mg/kg/dag HMX har ingen administrativ norm fra Arbeidstilsynet. 8.4 Ytre påvirkninger Trykkvirkninger Trykkvirkninger på mennesker avhenger av avstanden til eksplosivet og eksplosivmengden (trykkets varighet). I tillegg vil eksplosivtype, personens vekt, om personen ligger eller står, personens plassering mht. bygninger/terreng (reflektert trykk og impuls med vinkel), om personen er innendørs eller utendørs samt værforhold ha betydning. For informasjon om ammunisjon og sikkerhet henvises til UD 2-1. Ved 5 kg ladning utsettes man for en trykkvirkning på ca. 1 atmosfære = 194 db = 100 kpa, som er på grensen av hva et menneske kan tåle. FBs ansatte skal normalt ikke være utsatt for slike belastninger under arbeid i skyte- og øvingsfelt. Dersom en FB-ansatt skal delta under en militær øvelse eller lignende, skal man følge alle sikkerhetsinstrukser fra øvelsesleder.

66 66 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Grenseverdier for sjokktrykk på mennesker Trykk [kpa] kg kg % sannsynlighet for dødelig lungeskade 1 kg kg 350 Nedre grense for lungeskade kg 1 % sannsynlighet for brudd på kranium som følge av kast av menneske 1000 kg % sannsynlighet for brudd på trommehinne (ca. 105 kpa) Midlertidig hørselstap (ca. 1,5 kpa) 10 6 kg 1000 kg 10 6 kg Nedre grense for brudd på trommehinne (ca. 35 kpa) Figur 8.3: Nedre grenseverdier for øre-, lunge- og hodeskader for mennesker i frifelt på grunn av sjokktrykk. For lunge- og hodeskader varierer grenseverdiene mht. varigheten til trykket, dvs. mengde eksplosiver (i diagrammet brukt TNT). Referanse Biomedical effects of impulse noise, fortifikatorisk notat nr. 209/93, Donald R. Richmond og Edward G. Damon, Forsvarets bygningstjeneste ved Forsøkskontoret AT Planner (Antiterrorist Planner), computer program version 2.1, Defence Threat Reduction Agency (DTRA) Loss prevention in the process industries - volume 2, 2 nd edition, Frank P. Lees, Department of Chemical Engineering UK Utviklet av Forsvarsbygg futura FoU.

67 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Støy Forskriften Vern mot støy på arbeidsplassen viser hvor stor støyeksponering en arbeidstaker kan ha pr. arbeidsdag. Støyeksponeringen avhenger av hvilken type arbeid man utfører. og støygrensene deles derfor inn i tre grupper (se tabell 8.4 nedenfor). Tabell 8.4: Arbeidstilsynets støygrenser. Gruppe Arbeidsforhold Nedre tiltaksverdi (normert ekvivalentnivå) dba Eksempler på arbeid for FBs ansatte ute i SØF I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale 55 i snitt for den mest støybelastende timen i løpet av arbeidsdagen II Viktig å føre samtaler eller vedvarende, store krav til prestasjon, hurtighet eller oppmerksomhet 70 i snitt for den mest støybelastende timen i løpet av arbeidsdagen Renhold Driftsoppgaver Operatør - målmateriell Befaring i felt III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under punkt I og II 80 I snitt for en 8-timers arbeidsdag Bruk av støyende anleggsmaskiner, arbeidsverktøy og terrengkjøretøy Arbeidsgiver er pliktig til å iverksettes tiltak dersom støyen overgår disse grensene. Gjennomsnittsstøyen skal ikke i noe tilfelle overgå 80 dba eller toppstøyen/impulsstøyen 130 dbc. Dersom gjennomsnittsstøyen overskrider 80 dba eller toppstøyen 130 dbc, skal hørselsvern stilles til rådighet og inngangen til rom eller arbeidsområder merkes med varselskilt/varsellys. Ved måling av lydnivå, skal det måles under hørselsvern når dette benyttes. Ved behov for å kartlegge støynivået, kontakt fagkyndige personer i FB futura miljø eller bedriftshelsetjenesten. Se forskriften Vern mot støy på arbeidsplassen fra Arbeidstilsynet for ytterligere opplysninger om krav og tiltaksverdier, samt grenseverdier. Lim inn tabell fra tidligere utgave (2008), fig 8.5 side 64. Hørsel, larmskader og beskyttelsesutstyr Ved å utsette seg for støy over 85 db kan det gi varig skade av hørselen. Hørselskaden avhenger av tiden man er utsatt for støy og og lydtrykket (måles i db). Normalt tåler ørene å utsettes for kontinuerlig støy, ikke smell/skudd på 85 db i 8 timer pr døgn. En enkel påvirkning kan om den er kraftig nok eller langvarig være nok til hørselen er skadet for alltid. Støy over dette nivået lager et høyt lydtrykk i det indre øret som ødelegger hørselscellene. Det er derfor viktig å ta vare på hørselen og skjerme mot støy. For nærmere opplysninger om støykilder som våpen, kjøretøy, fly og maskinrom, se UD 2-1

68 68 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 8.5 Forebyggende og risikoreduserende tiltak Kurs og opplæring eget personell Alle ansatte i FB skal ha kjennskap til og kunnskap om det lokale HMS- og miljøledelsessystemet. Ved arbeid i skyte- og øvingsfelt, må ansatte spesielt gjøres kjent med risikoforhold, rutiner og instrukser for dette arbeidet. Det er eiendomssjef MO som har ansvar for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og informasjon. Se for øvrig HMS-og miljøledelsessystemets rutiner og instrukser om kurs og opplæring. Se også oversikt over typer opplæring i LUR, på Nettopp Stoffkartotek FBs stoffkartotek inneholder sikkerhetsdatablader over samtlige helse- og miljøfarlige stoffer og produkter som er i bruk eller som dannes i ulike prosesser, bl.a. i skyte- og øvingsfelt. Både Forsvaret og FB har elektroniske stoffkartoteket (ECOonline), men det er to separate systemer. Pålogging på FBs stoffkartotek kan gjøres både via intranett og Internett. Det er et forskriftsmessig krav at det skal en oppdatert papirversjon av stoffkartoteket på den enkelte arbeidsplass. Hvert forretningsområde i FB skal ha personell som skal sikre at dette kravet oppfylles. På de enkelte avdelingene/lokalene trengs imidlertid bare de sikkerhetsdatabladene som er aktuelle for den bestemte arbeidsplassen. Informasjon om konfidensielle stoffer og produkter skal legges i en egen database. Berørte ansatte og verneombud skal ha tilgang til databasen, slik at nødvendige opplysninger kan hentes ut ved behov. Der hvor sikkerhetsgradering hindrer tilgang til sikkerhetsdatabladene, skal det som et minimum utarbeides et eget informasjonsblad/instrukser for de enkelte stoffer og produkter, med opplysninger om risiko og påkrevd verneutstyr og hvordan man skal håndtere og transportere produktene. Se for øvrig HMS- og Miljøledelsessystemets rutiner og instrukser om håndtering av kjemikalier og bruk av stoffkartotek Lovpålagte helseundersøkelser Det skal føres en løpende kontroll med arbeidstakernes helse når det er fare for at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan føre til helseskader på lang sikt. For ansatte som jobber i skyte- og øvingsfelt, er det spesielt aktuelt å ha helsekontroller med spesiell fokus på hørselskader, samt opptak av bly og kullos i kroppen. Alle som jobber i SØF skal ha årlig helseundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten (BHT) ivaretar oppfølging av ansatte i forhold til helsekontroller. Det er eiendomssjef MO og tilsvarende nivå som har ansvar for at det gjennomføres lovpålagte helseundersøkelser.

69 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Register over arbeidstakere som eksponeres for bly, kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier I henhold til 28 i kjemikalieforskriften, skal det føres register over arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser eller eksponeres for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Personer som arbeider regelmessig med noen av kjemikaliene nevnt ovenfor, skal registreres i registeret. Tilsvarende skal personer som utsettes for enkelteksponeringer over grense-/normverdi, ev. ved mistanke om dette, registreres. Grense- og normverdier finnes i sikkerhetsdatabladenes pkt. 8. Personer som kan være aktuelle å registrere i forhold til blyeksponeringer, er personer som regelmessig befinner seg på innendørs skytebaner, f.eks. rengjøringspersonell og driftspersonell. Eiendomssjef MO, eller tilsvarende nivå i andre avdelinger, er ansvarlig for at eksponerte arbeidstakere blir registret i FBs register. HMS-koordinator og AMU kan være behjelpelig med å samle informasjon. Sentral stoffkartotekansvarlig i Futura fører opplysningene inn i registeret. For mer utfyllende opplysninger i forhold til ansvarsforhold og fremgangsmåte ved registrering av eksponeringer, se Rutine R01.19 på HMS-torget. FB benytter et elektronisk eksponeringsregister knyttet til stoffkartoteket på ECOonline. Det er kun synlig for de som har tilgang til registeret. Hvem som kan få tilgang til registeret, se Rutine R Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted, samt opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for. Resultater fra blodprøver i forbindelse med blyeksponeringer skal føres i registeret. Opplysningene skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet Periodiske målinger av metaller og andre kjemikalier i luft Alle innendørsbaner og utendørsbaner med overbygde standplasser skal kontrolleres årlig for konsentrasjonen av metaller og andre kjemikalier, fra den ammunisjonen som brukes. Målingene skal utføres under en normal skytesituasjon. Dersom resultatene viser verdier over grenseverdien for de kjemikalier som benyttes, eksempelvis blystøv i lufta,, må banen ikke benyttes før tiltak er utført for å redusere konsentrasjonen av blyinnholdet i i lufta. Deretter må nye prøver tas etter at tiltak er gjennomført. Ved prosessendring må det også foretas nye målinger. Slike endringer kan være endret bruk av skytebanen, som hyppigere bruk, flere skyttere, endringer i ventilasjon, osv. 8.6 Renhold og hygiene på skyte- og øvingsfelt Renhold og hygiene Godt renhold og god hygiene er avgjørende for et godt innemiljø på innendørs skytebaner. Oppvirvlinger av blystøv og støv fra andre metaller er en vesentlig kilde til eksponering av metaller, f.eks bly, sink og kobber, der renhold og hygiene er mangelfull. Deponert metallstøv/blystøv kan bidra til at personell på banen eksponeres for konsentrasjoner over fastsatte grenseverdier. Det gjelder også for utendørsbaner. Banene må derfor støvsuges med jevne mellomrom for å holde konsentrasjonen av metallstøv så lav som mulig. Fjerning av kruttstøv etter skyting er også vesentlig for å unngå brannfare. Det ser ut til at blyfri ammunisjon avgir mer kruttstøv enn blyholdig ammunisjon.

70 70 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Spising, drikking og røyking For å unngå unødvendig inntak av helsefarlig støv må man unngå spising, drikking eller røyking ved arbeid på eller opphold i innendørs skytebaner og skytehus. Når man forlater skytebanen/skytehuset, må hender og hud vaskes ved første mulighet. Se rutine for renhold og hygiene på skytebaner og skytehus i HMS- og miljøledelsessystemet: I10.01 H Renhold og hygiene på innendørs skytebaner og skytehus Arbeidsklær For de som driver renhold, vedlikehold eller lignende aktiviteter på innendørs skytebane/skytehus, skal det være arbeidsklær tilgjengelig. Arbeidsklærne bør oppbevares i egne garderobeskap som er merket. 8.7 Personlig sikkerhet og verneutstyr Generelt Alle ansatte skal ha tilgang til personlig verneutstyr. Utstyret skal benyttes der hvor forholdene tilsier det. De ansatte skal ha opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Eiendomssjef MO har ansvar for at verneutstyr er anskaffet, at det gjennomføres opplæring i bruk av verneutsty og at utstyret blir vedlikeholdt. Det må videre sørges for at det er tilgjengelig nødvendig verneutstyr for gjester. Se oversikt over anbefalt personlig verneutstyr ved forskjellige typer arbeid i SØF, tabell 8.6. Se også aktuelle rutiner og instrukser i HMS- og miljøledelsessystemet: R10.01 Generelt om skyte- og øvingsfelt I10.01D Arbeid i områder med fare for blindgjengere R02.12 Bruk av personlig verneutstyr I10.01G Ferdsel/arbeid i strålingsfarlig atmosfære I10.01H Renhold og hygiene på skytebaner og skytehus I10.01E Vedlikehold av kulefang Ved alt arbeid i skyte- og øvingsfelt skal man unngå å utføre arbeid på en bane samtidig som det pågår skyteaktivitet o.l. de ansatte til enhver tid ha med seg sambandsutstyr det alltid nyttes bekledning med sterke farger (rød/oransje) og refleksband, ev. refleksvest de ansatte ha hørselsvern tilgjengelig kjøretøy være av sivil karakter, synlig i terrenget og merket Aktiviteter Generelt arbeid Ved generelt arbeid, som f.eks. vedlikehold av anlegg og merking, skal de ansatte benytte det verneutstyr som er nødvendig for det arbeidet som skal gjennomføres. Se eventuelt arbeidsinstruks for den spesifikke oppgaven.

71 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 71 Aktiviteter i blindgjengerfelt Ved arbeid i områder med fare for blindgjengere eller annen stor risiko skal det brukes splintvest (under bekledning) og hjelm de ansatte alltid ha nødvendig førstehjelpsutstyr med seg (enkeltmannspakke i lomme), inkl. hydrogel/water-jel/burnfree der det kan finnes hvitt fosfor-granater de ansatte så langt det er mulig være mer enn én person (dobbelbemanning) den som leder arbeidet skal ha gjennomført Kjentmannskurs Skytefelt arrangert av Forsvarets Ammunisjons- og EOD-skole. det være utarbeidet nødvendige rutiner og instrukser for å sikre at arbeidet blir gjennomført på en forsvarlig måte, ref. UD Håndbok i eksplosiver Vedlikehold/arbeide med kulefangere. Ved vedlikehold/arbeid med kulefangere med mulighet for eksponering av blystøv skal det benyttes støvmaske og hansker klær og støvler som benyttes skiftes og vaskes, samt hender rengjøres etter endt arbeid Prøvetaking av jord, vann og sedimenter med mulig innhold av hvitt fosfor Ved prøvetaking av jord, vann og sedimenter med formål å påvise mulig innhold av hvitt fosfor skal det brukes hansker og vernebriller som beskytter mot mulig sprut fra forurenset væske de ansatte alltid ha med seg førstehjelpsutstyr, inkl. hydrogel/water-jel/burnfree de ansatte alltid ha med seg kniv for raskt å kunne fjerne brennende klær (hvitt fosfor er selvantennelig) de ansatte ha med seg en flaske vann for å skylle av i tilfelle sprut av hvitt fosfor Skifting av ventilasjonsfilter (innendørs skytebane) Ved skifting av ventilasjonsfilter tilknyttet skytebaner skal det brukes filtermaske for å hindre innånding av støvpartikler med mulig innhold av bly og andre metaller de ansatte benytte engangshansker og vernebriller Arbeid tilknyttet eller i nærheten av laser Laser er nærmere omtalt i kapittel Ved arbeid nært en laserinstallasjon skal det brukes vernebriller som beskytter mot spesifikke laserbølgelengder i nærheten av klasse 3R-laser (utenfor bølgelengdeområdet nm), klasse 3B eller 4 vernerklær benyttes når de ansatte eksponeres for stråling over grenseverdi det benyttes spesielle flamme- og varmeresistente verneklær for beskyttelse mot klasse 4 lasere Nedenfor følger en tabell som gir en oversikt over anbefalt og påbudt verneutstyr ved forskjellige arbeidsoperasjoner/aktiviteter. Det påpekes at der det står ved behov, må man vurdere risikoen for eksponering og eksponeringens omfang for å finne det mest egnete verneutstyret. Der det er oppgitt at man alltid skal bruke synlig bekledning og/eller refleksbånd/-vest, trenger man bare ikle seg én av dem.

72 72 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Tabell 8.6: Oversikt over verneutstyr ved ulike arbeidsprosesser. TYPE ARBEIDSPROSESS VERNEUTSTYR Generelle arbeider Graving/ prøvetaking i blindgjengerfelt Arbeid med kulefangere Prøvetaking hvitt fosfor *Prøvetaking i skytebane/ skytefelt Arbeid i nærheten av laser Samband sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr Synlig bekledning/ refleksvest NØDVENDIG VERNEUTSTYR VED ULIKE ARBEIDSPROSESSER rødorange eller refleksvest rødorange eller refleksvest rødorange eller refleksvest rødorange eller refleksvest synlig bekledning iht. egen risikovurdering synlig bekledning iht. egen risikovurdering Skilting skilting skilting skilting skilting skilting ved behov skilting Hansker hansketype iht. egen risikovurdering hansketype iht. egen risikovurdering hansketype iht. egen risikovurdering iht. EN 407/374 hansketype iht. egen risikovurdering alltid hansker ved kl. 3B og 4 lasere Vernebriller vernebriller iht. egen risikovurdering vernebriller iht. egen risikovurdering vernebriller iht. egen risikovurdering iht. EN 166 vernebriller alltid vernebriller ved klasse 3B og 4 lasere Åndedrettsvern ved behov åndedrettsvern alltid tilgjengelig åndedrettsvern med støvfilter P3 ved behov åndedrettsvern med støvfilter P3 Vernesko vernesko ved graving støvler vurderes Splintvest ved behov splintvest splintvest iht. egen risikovurdering splintvest iht. egen risikovurdering splintvest iht. egen risikovurdering splintvest iht. egen risikovurdering Kniv (Leatherman) ved behov ved behov ved behov alltid ved behov ved behov Hjelm ved behov splintsikker hjelm Hørselsvern Førstehjelp hørselsvern alltid tilgjengelig hørselsvern alltid tilgjengelig hjelm iht. egen risikovurdering hørselsvern alltid tilgjengelig hjelm iht. egen risikovurdering hørselsvern alltid tilgjengelig hørselsvern alltid tilgjengelig, se nedenfor hjelm iht. egen risikovurdering hørselsvern alltid tilgjengelig Lykt ved behov ved behov ved behov ved behov ved behov ved behov Vannflaske ved behov ved behov ved behov alltid ved behov ved behov Førstehjelpspakke Andre krav/behov førstehjelpspakke førstehjelps- pakke **kontakt EOD personell Arbeidet kan også dreie seg om vedlikehold av ventilasjonsfilter ** EOD-personell: Explosive Ordnance Disposal førstehjelpspakke For nærmere opplysninger om type verneutstyr ved de forskjellige arbeidsprosesser, førstehjelpspakke hydrogel/waterjel/burnfree se de aktuelle sikkerhetsdatablader for det enkelte kjemikalie. BEKLEDNING OG VERNEUTSTYR KAN BESTILLES GJENNOM INNKJØPSPORTALEN PÅ NETTOPP.. førstehjelpspakke ved skyting benyttes dobbelt hørselsvern førstehjelpspakke brannsikre klær kl 4 Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. I skyte- og øvingsfelt hvor de ansatte arbeider spredt over store områder, bør det i tillegg være tilgjengelig førstehjelpsutstyr i kjøretøy. Dette førstehjelpsutstyret skal brukes når ulykke/skade skjer i større avstand fra den stasjonære enheten. Ved arbeid på risikofylte områder (blindgjengerfelt osv.), skal de ansatte alltid ha nødvendig førstehjelpsutstyr med seg (enkeltmannspakke i lomme) og være mer enn en person (dobbelbemanning). Eiendomssjef MO har ansvaret for at førstehjelpsutstyret er på plass og er komplett til enhver tid. Se instrukser for førstehjelpsutstyr i HMS- og miljøledelsessystemet. Gjennomført ROS-analyse vil tilsi hvor mange førstehjelpere som bør være tilstede ved de forskjellige typer aktiviteter. Førstehjelperne skal ha inngående opplæring/utdannelse /instruksjon i førstehjelp. Kunnskapen skal spesielt dreie seg om ulykker, helseskader og sykdommer som kan forekomme ved arbeid på skyte- og øvingsfelt.

73 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 73 9 Miljø 9.1 Generelt Forsvarsbygg og Forsvaret har i mange år har hatt høyt fokus på å etterstrebe miljøriktig utøvelse av sin aktivitet. Det gode arbeidet skal videreføres, og dette kapittelet beskriver mye av det som må tas hensyn til i forvaltningen og bruken av skyte- og øvingsfeltene. Ved å følge de råd og veiledninger som gis her, vil man langt på vei redusere utslipp av forurensning og andre skader på miljøet, til tross for den negative påvirkningen virksomheten kan ha på de områdene vi er satt til å forvalte. Flere lover og regler (kapittel 9.6) samt Forsvarets og Forsvarsbyggs (FB) egne miljøhandlingsplaner medfører at FB må drive en miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt. FB skal i tillegg leve opp til sin egen miljøpolicy for skyte- og øvingsfelt (kapittel 9.2). Implementeringen av miljøledelse i forsvarssektoren blir et viktig ledd i gjennomføringen av miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt. Miljøledelse skal bidra til å gjøre miljøhensyn til en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser i virksomheten. Sentralt i styringssystemet er fokus på kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonen samt engasjement og deltakelse fra ledelse og ansatte. I dette kapittelet omtales sentrale miljøresultatområder for forvaltning av skyte- og øvingsfelt og FBs målsettinger med oppfølgende tiltak for å tilfredsstille disse resultatområdene. Miljøsjekklister finnes på HMS-torget på Nettopp (S A, B og C ). Disse er ment å være til hjelp for å sikre en miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt ved planlegging og utførelse av aktiviteter. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif tidligere Statens forurensningstilsyn SFT) er forurensningsmyndighet for skyte- og øvingsfelt, mens Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for skytebaner (kaliber < 20 mm) som ikke ligger i SØF. Klif har delegert forurensningsmyndighet til Fylkesmannen for feltene Blåtind, Mauken, Setermoen, Sørlimarka, Ramnesodden, Leksdal og Gimlemoen. Det påpekes at dette kapittelet omhandler det ytre miljøet. Arbeidsmiljø omtales i kapittel 8. Endringer av betydning i kap 9 siden forrige utgave av håndbok for skyte- og øvingsfelt er markert med grått.

74 74 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 9.2 Miljøpolicy for Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Forsvarsbygg skal forvalte skyte- og øvingsfelt på miljøriktig måte. Miljøhensyn skal være en integrert del av virksomheten hvor helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt. Miljøpolicy for Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt skal være styrende for hvordan skytefeltene forvaltes på en miljøriktig måte. Skytefelthåndboken gir føringer for hvordan dette gjennomføres i praksis, og skytefeltinstruksene gir spesifikke råd om hvordan hvert enkelt felt skal forvaltes. Relevante data skal leveres Norge Digitalt. Miljøhensyn skal tas av alle ansatte på alle nivåer, med spesiell fokus på følgende områder: HMS I FBs skyte- og øvingsfelt skal HMS være høyt prioritert og målrettet. Alle aktiviteter i forbindelse med FBs skyte- og øvingsfelt skal systematisk planlegges, risikovurderes og følges opp for å unngå skader på mennesker og miljø, og for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det skal kontinuerlig arbeides med å forebygge ulykker, skader og belastninger. I FBs skyte- og øvingsfelt er det innført nulltoleranse med hensyn på menneskelige skader og dødsfall. Sikkerhetsforskrifter gitt i skytefelthåndboken og i UD 2-1 skal alltid følges. Støy I den grad det er mulig skal det vurderes tiltak for å redusere og forebygge støy fra Forsvarets aktiviteter slik at hensyn til menneskers helse og trivsel samt spesielt støysensitivt dyreliv (både vilt og domestisert), ivaretas. Samtlige skytebaner skal ha oppdaterte støysonekart etter T-1442 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) som skal gjøres offentlig tilgjengelig. Skyte-/øvingsfelt støykartlegges etter prinsippene i T Kommunene er ansvarlig for å innarbeide støysonene fra Forsvarets virksomhet i overordnede arealplaner for å sikre buffersoner rundt Forsvarets støykilder. Forurenset grunn Forurensning til grunn skal forebygges og minimaliseres ved at forvalter tilrettelegger for drift og bruk som forebygger forurensning. Baner, nedslagsfelt (f.eks. sur myr), drift og bruk som øker forurensning skal om mulig unngås. Områder som forurenses skal minimaliseres ved å bruke egnede konstruksjoner for oppsamling av prosjektiler der dette er praktisk og økonomisk mulig. Ved anlegg av nye skytefelt og skytebaner skal beste tilgjengelige teknologi benyttes for å unngå fremtidig forurensning. Innen 2020 skal det ikke forekomme nye utslipp av bly, kobber og antimon fra (basis) skytebaner. FB skal ha en oversikt over potensielt forurenset grunn i SØF i FBs kartinnsynsløsning. Graving i forurenset jord skal ikke forekomme uten tillatelse fra forurensningsmyndighet. Dersom forurenset jord påtreffes i forbindelse med graving, skal aktiviteten stoppes og tiltak iverksettes for å stoppe en eventuell utlekking av forurensning. Utslipp til vannforekomster FB skal bidra til å sikre en vannkvalitet i vannforekomster som ivaretar biologisk mangfold og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. Utenfor skyte- og øvingsfelt skal det være et overordnet miljømål at vannkvaliteten ikke skal forringes ytterligere i forhold til referansetilstanden utenfor skytefeltet, men det skal tilstrebes en kvalitet som er i samsvar med Norges helhetlige vannforvaltningsregime, gitt i vannforskriften (god kjemisk og økologisk tilstand). Inne i feltet skal sårbare resipienter samt områder definert som viktige i kartlegging av biologisk mangfold (naturtyper og ferskvannslokaliteter) prioriteres.

75 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 75 All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i forbindelse med vannveier er forbudt. Det skal etableres egne målområder på tørr morenegrunn eller fjell/berggrunn til bruk under skyting med hvitt fosfor-granater. Hvitt fosfor-granater (inkl. haleparti) som ved uhell havner i vannforekomster skal fjernes. Helse- og miljøfarlige kjemikalier FB skal sørge for at innkjøp, utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier minimaliseres, slik at man unngår helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Helse- og miljøfarlige kjemikalier skal byttes ut med mindre farlige kjemikalier der det er mulig. Akutt forurensning Konsekvensen av forurensende stoffer i naturlandskapet fra ev. akutte utslipp skal holdes på et akseptabelt lavt nivå. Det skal gjennomføres risikoanalyser og etableres beredskap som skal kunne håndtere uønskede hendelser for hvert skyte- og øvingsfelt. FB skal ha rutiner for håndtering av akutte utslipp av oljeprodukter (fyringsolje og drivstoff) samt uforutsette utslipp av sprengstoff, hvitt fosfor og tungmetaller til vann i sitt HMS- og miljøledelsessystem. Hvert enkelt skyte- og øvingsfelt skal ha etablert beredskap for akutte utslipp. Beredskapen skal være mobil, slik at den kan settes inn der det er nødvendig. Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet i skyte- og øvingsfelt skal ivaretas og utvikles. Dette innebærer at oppdatert informasjon om biologisk mangfold skal brukes aktivt inn i alle beslutningsprosesser knyttet til forvaltning, drift og utvikling av arealbruken. For samtlige skytefelt på land skal oppdatert informasjon om biologisk mangfold være allment tilgjengelig, blant annet gjennom offentlige databaser og nettbaserte innsynsløsninger. Kartleggings- og overvåkningsaktiviteter gjennom Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biologisk mangfold (FOB) skal holde kunnskapsgrunnlaget løpende oppdatert. Forsvarsbygg skal ha oversikt over påvirkningsfaktorene fra egen aktivitet, fange opp utviklingstrender for utvalgte parametere (artsforekomster, naturtyper med mer), og så langt som mulig utrede eventuelle årsakssammenhenger. Metodikken for kartleggings- og overvåkningsaktivitetene gjennom FOB skal tilpasses nasjonale systemer for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold. Inngrep i natur-, terreng og bekker Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader skal gjennomføres kostnadseffektivt og systematisert, i henhold til rutiner på HMS torget på Nettopp basert på retningslinjer gitt i Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur og terrengskader (Forsvarsbygg 2010). Utarbeidelse av forvaltningsplaner for skyte- og øvingsfelt identifiserer behov for skjøtsels- og tiltaksplaner for vegetasjon og terreng i utvalgte SØF. Før inngrep i bekker med årssikker vannføring skal det søkes tillatelse hos forvaltningsmyndighet (kommune, fylkesmann og NVE). Plantevernmidler Bruk av plantevernmidler skal unngås i den grad dette er mulig. Mekaniske metoder for å hindre oppslag av uønsket vegetasjon skal benyttes, så langt dette er praktisk mulig og forsvarlig i henhold til sikkerhetshensyn. Ved bruk av plantevernmidler skal det tas hensyn til evt naturverdier, fare for avrenning til vassdrag og fare for negativ påvirkning på viktige akvatiske økosystemer.

76 76 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Avfall og gjenvinning FB skal bidra til at Forsvarets totale avfallsmengde reduseres til et minimum, også i forbindelse med FBs skyte- og øvingsfelt. Det skal legges vekt på avfallsminimering særlig knyttet til emballasje inne i skyte- og øvingsfeltene. I FBs skyte- og øvingsfelt skal system for enhetlig kildesortering med tilhørende merkesystem, være etablert. Utslipp til luft FB skal redusere miljøskadelige utslipp til luft og medvirke til at helse og miljø ikke skades. Luftforurensningen skal holdes under grenseverdiene for utendørs luftkvalitet for bly, NO 2, SO 2, CO og CO 2 som fastsatt av Arbeidstilsynet. Friluftsliv Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at man sikrer allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet der dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov. Flerbrukshensyn må ivaretas i arealforvaltningen i SØF. FB skal lage flerbruksplaner for prioriterte SØF. Kulturminner FB ivaretar sektoransvaret for kulturminner, og skal legge til rette for at kulturminner og kulturmiljøer bevares og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Ved terrenginngrep skal FB ha oversikt over kulturminner/-miljøer i FBs skyte- og øvingsfelt, med spesielt fokus på automatisk fredede kulturminner (jf. kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt). 9.3 Utslippstillatelse Tillatelse til virksomhet etter 11 i forurensningsloven er gjerne kalt utslippstillatelse eller er omtalt som konsesjon. I dette dokumentet brukes begge deler om hverandre. Utslippstillatelse er også omtalt i kapittel 5.9. Forsvarsdepartementet ønsker at prioriterte skyte- og øvingsfelt skal ha utslippstillatelse, for å få forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan forholde seg til. Mal for søknad, tillatelse og rapportering er under arbeid, og forventes å ferdigstilles ila Forsvarsbygg vil utarbeide en oversikt som viser når det skal utarbeides søknad for ulike SØF. Forurensningsloven av 13. mars 1981 stadfester at blant annet tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, og støy og rystelser som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, ikke er tillatt uten en særskilt tillatelse. Praksis blant forurensningsmyndighet er at skytefelt som var etablert før forurensningsloven trådte i kraft (1981) kan drives uten konsesjon. Dette gjelder såfremt ikke et av følgende forhold foreligger: Vesentlig endring i støynivå som følge av nye våpen, store økninger i skuddmengder, flytting av baner/nedslagsfelt, osv. Ny etablering/virksomhet. Ved nyetablering av skytefelt er det nødvendig å søke om en særskilt tillatelse til forurensning etter 11 i forurensningsloven, siden dette er en nyetablering/ny virksomhet. Det kan og være aktuelt å søke ved etablering av nye skytebaner. Å utarbeide en utslippssøknad for et skytefelt og få denne godkjent, er en omfattende og tidkrevende prosess som involverer mange fagområder.

77 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt Generelt I dette kapittelet gis en innføring i de aktuelle miljøresultatområdene innen ytre miljø som gjelder for skyte- og øvingsfelt. Det gis også noen generelle anbefalinger om forebyggende aktiviteter for å redusere faren for naturskader og forurensning. I tillegg presenteres noen av målene som er gitt i miljøpolicyen, og hvilke aktiviteter/tiltak som skal gjennomføres for å oppnå disse. For personer som har et spesielt miljøansvar i skyte- og øvingsfeltene og i MO-ene, anbefales det å gjennomføre et miljøledelseskurs (FKL/FABCS) for å få en bedre forståelse og en bedre mulighet til å ivareta miljøhensyn på en best mulig måte. For å implementere aktiviteter, tiltak og hensyn i den daglige driften, skal det foreligge en forvaltningsplan for miljø i hvert skyte- og øvingsfelt (se kapittel 5.11). Planen skal beskrive miljøoppgaver og retningslinjer innenfor feltet i planperioden, og sammenstille informasjon om ulike miljøforhold. Planen skal i tillegg omfatte en arealdel som beskriver områder med spesielle behov for skjøtsel eller hensyn ved ulike aktiviteter. Avgrensningen av slike områder skal være basert på en total vurdering av de ulike miljøtemaene, og avveid mot det militære bruksbehov og skogsdrift. Mal for utarbeidelse av en slik forvaltningsplan finnes i vedlegg C Forebyggende aktiviteter Nedenfor gis en beskrivelse av noen generelle aktiviteter som forvaltere og brukere skal gjennomføre for å redusere skader på naturen og redusere forurensning til grunn og vann. For en mer utfyllende forklaring på hvorfor dette reduserer skader, se kapittel og kapittel Forebyggende aktiviteter for å redusere avrenning av metaller fra håndvåpenbaner Brukerne bør unngå å skyte direkte i myrområder og surt jordsmonn om mulig; prosjektiler som ligger i sure omgivelser korroderer raskere enn om de ligger i kalkrike jordarter. Unngå å bruke feltbaner på myr som kortholdsbaner, og ikke sett opp faste mål på myr uten egnet oppsamling av prosjektilene. Dersom vegetasjonsskader forårsaker erosjon og utvasking av forurensning bør de skadede områdene rehabiliteres og om nødvendig må hele eller deler av banen stenges i en periode. Brukerne skal ikke skyte på harde flater, som berg, selvanvisere i massivt stål, osv., og unngå innhold av stein i vollmassene. Det er strengt forbudt å bruke selvanvisere i massivt stål uten godkjent oppsamling av prosjektilene, mens selvanvisere som ikke knuser prosjektilene er tillatt. Et prosjektil som deformeres eller pulveriseres korroderer raskere enn hele prosjektiler. Grav ikke i forurensede masser uten tillatelse. Dette inkluderer graving/flytting av brukte vollmasser, graving i feltbaner, osv. Graving i forurensede masser vil øke rørligheten av metallene, og utlekkingen øker. Det er forbudt iht. forurensningsloven å grave i forurenset jord/masser uten tillatelse fra forurensningsmyndighet. Det er godtatt å flytte massene tilbake i vollen dersom de har sklidd ut. Unngå å bruke baner der kulefanget ligger like ved siden av bekk eller elv, eller å bruke feltbaner der det renner bekker gjennom banen. Vann sprer tungmetaller. Jord kan stoppe transporten av tungmetaller. Desto lenger avstanden er til åpent vann, desto mindre sjanse er det for at tungmetallene havner i bekken eller elven. Et alternativ er å legge bekker i rør/tett kulvert. Ved inngrep i bekker må man først søke om tillatelse (se miljøpolicy).

78 78 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Unngå å skyte direkte i tjern og andre vann om mulig. Vegetasjon reduserer erosjon og mengde vann som renner over og under bakken. Vegetasjon er gunstig for å redusere avrenning av tungmetaller. Fjerning av vegetasjon i forurensede områder kan øke utlekking av tungmetaller og bør unngås. Vær oppmerksom på at brøytet snø fra baneløp kan inneholde forurenset jord, og skal ikke spres til områder utenfor baneområdet. Massene må plasseres slik at avrenning vann minimaliseres. Bilde 9.1 Prosjektiler fra håndvåpenammunisjon medfører metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Deformerte prosjektiler korroderer raskere enn hele prosjektiler, og medfører økte konsentrasjoner av metaller i jord og vann. Forebyggende aktiviteter for å minimere negativ påvirkning på natur og terreng Bevisst virksomhetsplanlegging basert på det naturfaglige kunnskapsgrunnlaget (se 9.4.3). Frem til det foreligger en egen forvaltningsplan for det spesifikke felt, skal forvaltningsrådene som angis i biomangfoldrapporten for feltet etterleves så langt som mulig. Forvaltningsrådene omhandler aktiviteter i spesielt viktige områder for biologisk mangfold (sammenveide områder). Rapportene finnes både på Forsvarsbyggs intranettog internettsider, samt på FIS/BASIS (Miljøreferanser). Terrengkjøring i barmarksesongen skal kun foregå i fast etablerte kjøreløyper/traseer. I perioder med tilstrekkelige snø- og teleforhold kan kjøring også foregå utenfor disse traseene. Rådfør miljøvernoffiser eller annet miljøfaglig personell om dette. Etablering av kjøreløyper/traseer legges til områder med stor slitestyrke (tørre områder med motstandsdyktig vegetasjon; unngå myr og lavdominert fjell- og skogvegetasjon, bilde 9.2), tilstrekkelig bæreevne og uten stor verdi for biologisk mangfold. Terrengforsterkende tiltak skal vurderes. Etablering gjøres i samråd med personell med fagbiologisk kompetanse. Dersom det oppstår naturskade, skal dette raskest mulig meldes inn til miljøansvarlig for feltet. Rehabiliteringstiltak gjøres i dialog med MO. Tiltak i bekker og vassdrag med årssikker vannføring skal omsøkes forvaltningsmyndighet i forkant av tiltaket (se kap 10). Eksempler på slike tiltak kan

79 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 79 være graving i bekkeløp, vegetasjonsfjerning i kantsonen, forsterkning av bekkekanter og utbedring av utrasing eller slitasje fra terrengkjøring der tiltaket krever bruk av maskiner. Ifm inngrep skal naturlig restaurering (i.e. utnytte naturens evne til gjenvekst) tilstrebes så langt dette er mulig. Ved tiltak der natur- og terrenginngrep må påregnes, skal forebyggende prinsipper klargjøres før prosjekteringsfase (for eksempel gjennom en ytre miljøplan; se nedenfor). Hensyn/tiltak i byggefase skal forankres i forkant av anleggsarbeidet (for eksempel gjennom en kontraktfestet rigg- og marksikringsplan; se nedenfor). All erfaring tilsier imidlertid at en plan ikke erstatter kyndig oppfølging av entreprenør underveis i anleggsperioden. For nærmere beskrivelser av forebyggende tiltak vises for øvrig til Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010) for ytterligere informasjon. Ved tiltak i områder med fremmede aggressive plantearter (som kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø og russesvalerot) skal man etterstrebe å unngå spredning av disse forekomstene. Dette innebærer å tilegne seg god kunnskap om forekomstene samt å ta hensyn ifm behandling av massene (graving, forflytning og evt bruk av tildekkingsmetoder). Bilde 9.2 Etablering av kjøreløyper/traseer må legges til områder med stor slitestyrke. Kjøring i fuktige områder, som dette bildet viser, kan gi store kjøreskader som er ressurskrevende å rehabilitere. Ytre miljøplan Hensikt med ytre miljøplan (YM-plan) kan sidestilles med plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan). YM-planen er et rent byggherredokument som utgjør en del av prosjektets kvalitetsplan, men utarbeides som et eget dokument. I de tilfeller kommuner stiller

80 80 Håndbok for skyte- og øvingsfelt krav til prosjekter om utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan (MOP), vil YM-plan ivareta disse kravene. En ytre miljøplan omfatter følgende tema: Støy Vibrasjoner Luftforurensning Forurensning av jord og vann Landskapsbilde/bybilde og avfallshåndtering Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg Planen skal fungere som en oversikt og sjekkliste som sørger for at alle krav til det ytre miljøet blir videreført fra reguleringsplan via prosjektering til konkurransegrunnlaget. YM-plan utarbeides som et levende dokument som ajourføres undervegs i takt med prosjektets gjennomføring. For hvert prosjekt skal det spesielt arkiveres 3 milepelsversjoner: 1. Grunnlag for prosjektering: Fastlegging av miljø-faglige mål og kvalitets-krav Føringer for prosjekteringen 2. Entreprisen: Grunnlag for konkurranse-grunnlaget (innarbeiding av løsninger, tiltak og krav) Ytre miljø behandles på oppstartmøte med orientering om byggherrens YM-plan. 3. Overlevering: Oppsummering av håndtering av ytre miljø i prosjektet/kontrakten Vedlegg til sluttrapport Statens vegvesen har laget en mal for YM-plan med veileder i henhold til NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Rigg- og marksikringsplan Planverktøy utviklet av Statens vegvesen primært for større utbygginger, men prinsippene er gode også for mindre tiltak Planen består av tegninger og tekstfelt som konkretiserer, synliggjør og stedfester miljø- og landskapshensyn som entreprenør skal ivareta i utbyggingsområdet. Planen utvikles ifm prosjektering og følger kravspesifikasjon for utlysning av entreprenør, men skal gi muligheter for justeringer underveis i gjennomføringen. Typiske tema som stedfestes i en rigg- og marksikringsplan: Inngrepsgrense for hvor anleggsarbeidet kan foregå Arealer for mellomlagring av masse og rammer for bruk av rigg- og deponiområder Midlertidige anleggsveier Særlige hensynsområder (ift naturmangfold, kulturminner, forurensning). Hensyn omtales spesielt i tekstfelt Arealer der evt inngrep bøtelegges For ytterligere beskrivelse vises det til Håndbok for økologisk restaurering Biologisk mangfold Miljøpolicy for biologisk mangfold er gitt i kap. 9.2 Definisjoner Biologisk mangfold - mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene

81 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 81 Naturmangfold - biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning Figur 9.3 UNEP (United Nations Environmental Programme) definerer biologisk mangfold som: a) Variasjon mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer, og b) Miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av. Kunnskap om naturmangfoldet må tidlig inn i planprosessen Enhver planlegging av tiltak som berører natur skal vurderes ift påvirkning på naturmangfoldet og egnede hensyn for å minimere negativ virkning (jfr naturmangfoldloven 7 og 8-12). Vurderingen skal bidra på vektskålen for avveiing av hensyn. For søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven/aktuell sektorlov skal vurderingen følge søknaden. For å sikre at evt hensyn ivaretas, er det viktig at vurderingen gjøres tidlig i planarbeidet. Tiltak som kan påvirke natur er enhver arealbruk (reguleringsplaner, etablering av anlegg, skogsdrift), tiltak som kan medføre forurensning (f.eks. tungmetallavrenning og drivstofflekkasje), spredning av fremmede organismer (f.eks. forflytning av materiell og personell over landegrenser), slitasje på vegetasjon og terreng (f.eks. kjøreaktivitet) og stress av flora og fauna (f.eks. tilstedeværelse av personell i sårbare hekke- og yngleperioder). En ny aktivitet/nytt tiltak som planlegges skal ikke bare vurderes for seg men sees i lys av de totale aktiviteters samlete belastning på arealene (figur 9.4). Vil for eksempel etablering av en vei være den ekstra belastningen for et biologisk viktig område som medfører at verdiene i området går tapt? Eller vil veien medføre sannsynlighet for fremtidig økt belastning på til nå skjermede naturverdier? Vil tiltaket ødelegge en naturverdi som det allerede fra før av er få av? Dette er spørsmål man må utrede i løpet av planleggingsprosessen for evt å justere tiltaket eller følge opp med avbøtende tiltak som kan minimalisere omfanget av inngrepet.

82 82 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur 9.4 Angrepsfelt sør, Regionfelt Østlandet, henholdsvis før (venstre) og etter (høyre) etablering av anlegg og infrastruktur. Bildene visualiserer nødvendigheten av å foreta vurderinger knyttet til samlet belastning i arealforvaltningen i SØF. Det presiseres at det for RØ er laget en kommunedelplan, og det er avsatt vernede områder viktige for biologisk mangfold. Hvor finnes kunnskap om biologisk mangfold? Kunnskapen om det biologiske mangfoldet finnes hovedsakelig i FBs kartlegginger av biologisk mangfold som bl.a. omfatter alle SØF. Kartleggingene er gjort i henhold til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sin standard kartleggingsmetodikk, og første gjennomgang ble ferdigstilt i Det vil fremover være fokus på jevnlig oppdateringer med års kartleggingsintervaller og enkelte hyppigere overvåkningsaktiviteter for å følge utviklingen av spesielle arter/naturtyper. I tillegg skal det gjøres jevnlige gjennomganger av skade og fysiske endringer i verdisatte områder. Det er futura miljø som står ansvarlig for gjennomføringen av disse aktivitetene som utgjør Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biologisk mangfold (FOB). Oppdateringene baserer seg på tilsvarende endringer i kunnskapen om utviklingen av det biologiske mangfoldet nasjonalt: Norsk rødliste for sjeldne og truete arter oppdateres hvert fjerde år, siste er fra 2010 Norsk rødliste for naturtyper første utgave kom i 2010 Svartelisten over fremmede arter oppdateres hvert fjerde år, siste utgave er fra 2011 Rapportene fra kartleggingene foreligger bl.a. på nedlastningssenteret på og data legges løpende inn i kartinnsynsløsningen på FBs intranett.

83 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 83 Andre kilder til relevant informasjon om biologisk mangfold er å finne her: Artskart (www.artsdatabanken.no) nettbasert innsynsløsning som viser artsobservasjoner innmeldt i Artsdatabankens database. Naturbase (www.naturbase.no) database fra Direktoratet for Naturforvaltning som viser verneområder, prioriterte naturtyper, viltområder og friluftsområder Lokale foreninger - ornitologiske, botaniske og zoologiske foreninger, lokallag av Norges jeger- og fiskerforbund, naturvernforbundet med flere. Naturfaglige utredninger gjennomført i skyte- og øvingsfelt undersøkelser og utredninger som supplerer datagrunnlaget generert gjennom kartleggingene. Ressurspersoner i Forsvaret/Forsvarsbygg personer med lokal kunnskap om biologisk viktige forekomster. Biologisk mangfold som krever spesielle hensyn Kunnskapsgrunnlaget for biologisk mangfold identifiserer både verdier og uønskede elementer som man skal vie spesiell oppmerksomhet i forvaltningssammenheng. Her gis en kort gjennomgang av hvilke elementer som krever spesielt fokus: Verneområder, fredete arter, prioriterte arter og utvalgte naturtyper er arter og arealer med tilhørende forskrifter hjemlet i naturmangfoldloven. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de tre førstnevnte, mens utvalgte naturtyper forvaltes gjennom sektorlover og ved forvaltning av offentlig eiendom. Prioriterte arter Selve arten er vernet med regulering av aktiviteter og inngrep som kan skade og ødelegge, mens det for flere av dem også er reguleringer som skal beskytte deres økologiske funksjonsområde. Det må søkes Fylkesmannen om dispensasjon for tiltak som antas å påvirke prioriterte arter negativt. Utvalgte naturtyper truede eller sårbare naturtyper som det skal tas særskilt hensyn til i forvaltningen, men de er ikke vernet. Utvalgte naturtyper krever særskilt meldeplikt til kommunen hvis ikke planlagt tiltak i naturtypen behandles etter annen lov. Prioriterte naturtyper naturtyper ansett som mer spesielle en «hverdagsnaturen» pga sjeldenhet, artsrikdom og lignende. Naturtypene kategoriseres som A svært viktige, B viktige eller C lokalt viktige. Prioriterte naturtyper er ikke omfattet av spesifikke reguleringer, men FB har gjennom sin miljøpolicy et sterkt fokus på å unngå ødeleggelse. Fylkesmennene benytter gjerne innsigelsesmuligheten sin ift ødeleggelse av A og B lokaliteter. Rødlistede arter Arter gruppert etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Spesielt for arter i de høyeste kategoriene (sårbar, truet og kritisk truet) skal det tas strenge hensyn. Svartelistede arter Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter i Norge, med økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Det skal tas spesielt hensyn ifm arter som har påviste negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Offisiell definisjon på fremmede arter er «arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (det området den kan spres til uten hjelp av

84 84 Håndbok for skyte- og øvingsfelt mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg». Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader Naturmangfoldloven setter krav til restaurering av natur etter inngrep, og til kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for tiltakene og valg av metoder. Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010; tilgjengelig på nedlastingssenteret på FBs hjemmeside) gir FB mulighet til å håndtere slike utfordringer gjennom fokus på økologisk restaurering (dvs restaurering av et område som i alle fasene av rehabiliteringsprosessen tar utgangspunkt i de økologiske forholdene på stedet). Håndboka bidrar til å identifisere situasjoner som kan forårsake natur- og terrengskader og beskriver fremgangsmåter og kostnader knyttet til gjennomføring av egnede tiltak. Sentrale temaer i håndboka er: Forebygging av natur- og terrengskader gjennom virksomhetsplanlegging og tilrettelegging (forebyggende tiltak). Karakterisering av ulike typer natur- og terrengskader med hensyn på tiltak der de oppstår. Beskrivelse av aktuelle metoder og fremgangsmåter for rehabilitering av ulike typer skader (avbøtende tiltak). Eksempler på situasjoner der håndboka bør benyttes er: anleggelse og vedlikehold av kjøretraseer, etablering eller fjerning av bygg og andre faste anlegg, vedlikeholdstiltak ved terreng- og vegetasjonsslitasje med mer. Håndboka skisserer en helhetstenkning i gjennomføringen av tiltakene med nyttige prinsipper allerede fra tidlig planfase. Økologisk revegetering I restaureringsarbeid i SØF skal naturlig gjenvekst fra stedegne masser og vegetasjon benyttes der dette er mulig. Dette med tanke på risiko både for spredning av fremmede arter, artenes tilpasningsevne på sikt og en visuelt vellykket restaurering. Hovedhinderet for bruk av lokalt/stedegent materiale er tilgangen på frø/planter/masser. Det finnes kommersielle frøblandinger og planter som er tilpasset mange ulike vokseforhold, og det pågår stadig utvikling av nye sorter frø og planter for å møte behovet for bedre tilpasset plantemateriale. Begrepet stedegent er imidlertid ikke entydig definert. Noen aktører definerer "stedegent" som "norsk", mens andre definerer "stedegent" som "lokalt oppformert plantemateriale". I norske revegeteringsprosjekter har det vært vanlig å bruke kommersielle sorter av arter som finnes i Norge, som sauesvingel, rødsvingel, engkvein og engrapp, men der sortene eller proviniensene ikke kommer fra det området de skal såes ut. FB har vært involvert i et brukerstyrt innovasjonsprosjekt som har resultert i oppformering av frø fra vanlige fjellplanter til fjelløkosystemer i Norge, og har i dag tilgang til kjøp av slikt frømateriale gjennom Fjellfrøprosjektet administrert av Bioforsk. Forsvarsbygg er videre med å finansiere en videreføring av dette prosjektet. Hensikten med det nye forskningsprosjektet ECONADA er bl.a. å definere hva som er stedegent «nok» og utvikle metoder for lønnsom frøproduksjon basert på en slik økologisk inndeling av landet i frøsoner. ECONADA står for 'Økologisk og økonomisk bærekraftig implementering av Naturmangfoldloven ved restaurering etter naturinngrep' og er et samarbeid mellom fire forskningsmiljøer og seks forvaltningsinstitusjoner. Prosjektet startet opp i 2011 og går over en fireårsperiode.

85 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Kulturminner Miljøpolicy for kulturminner er gitt i kap 9.2. Bakgrunn Definisjoner Kulturminner Ifølge kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner med endringer, sist ved lov av 10. juni 2005 nr. 52 (i kraft 1. januar 2007), defineres alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knyttes historiske hendelser, tro eller tradisjon til, som kulturminner. Kulturmiljøer Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredede kulturminner Arkeologiske kulturminner eldre enn fra 1537 (reformasjonen), stående kulturminner dvs. bygninger og anlegg fra før 1650 samt samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet. Undersøkelsesplikt Undersøkelsesplikten er knyttet til de automatisk fredede kulturminnene. Dette innebærer at Forsvaret/FB som tiltakshaver må ta høyde for kostnader knyttet til oppfyllelse av undersøkelsesplikten ved planlegging av tiltak i FBs faste skyte- og øvingsfelt. Det er den regionale kulturminnemyndigheten som avgjør hvilket faglig nivå og omfang undersøkelsen skal ha, mens forsvarssektoren som tiltakshaver plikter å melde fra om sine planer. Kulturminnemyndighetene avgjør hvor stort omfang den arkeologiske registreringen skal ha, sett i forhold til tiltakets størrelse og det som anses å være områdets funnpotensial. Også gjennomføring av øvingsvirksomhet knyttet til større militære øvelser kan defineres som tiltak etter kulturminneloven. Dette innebærer at slike øvelser også vil kunne utløse krav om dekning av kostnader knyttet til oppfylling av undersøkelsesplikten. Det er derfor avgjørende at øvelsesaktiviteten beskrives så detaljert at regional kulturminnemyndighet dvs. Fylkeskommunen og/eller Sametinget kan avgjøre hvorvidt øvelsen utløser undersøkelsesplikt eller ikke. Nyere tids kulturminner Kulturminner som er yngre enn de automatisk fredede kulturminnene, har ikke den samme beskyttelse etter kulturminneloven, såfremt de ikke er fredet gjennom særskilte fredningsvedtak. Nyere historisk bygningsmasse, som f.eks. seteranlegg, gårdstun eller annen bygningsmasse knyttet til eksempelvis kystkultur eller jordbrukskultur, kan imidlertid være vernet gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningslovens Eksisterende skyte- og øvingsfelt Enkelttiltak Utbyggingstiltak knyttet til videreutvikling av eksisterende skyte- og øvingsfelt betinger at området undersøkes eller utsjekkes av kulturminnemyndighetene så tidlig som mulig i planprosessen. Regional kulturminnemyndighet tar stilling til hvorvidt området er

86 86 Håndbok for skyte- og øvingsfelt tilstrekkelig registrert, eller om det er nødvendig å gjennomføre ny arkeologisk registrering (kartlegging) i området. Området som skal undersøkes avgrenses til stedet hvor utbyggingen skal etableres. Dersom det påvises automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet, bør man først undersøke mulighetene for å flytte tiltaket slik at det ikke skader kulturminnet. Dersom dette ikke er mulig, må det vurderes å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra den automatiske fredningen. Man søker da om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, første ledd (frigiving etter enkeltvedtak). Søknaden stiles til Riksantikvaren, men sendes via Fylkeskommunen/Sametinget for uttalelse. Riksantikvaren stiller krav om arkeologiske utgravninger som vilkår for dispensasjonen. Arkeologiske undersøkelser knyttet til enkelttiltak er ofte forbundet med mindre kostnader enn dispensasjon gjennom reguleringsplan. Dette fordi både registreringen og eventuell dispensasjon er knyttet direkte opp mot tiltaket og det enkelte kulturminnet. Dispensasjon gjennom reguleringsplan er likevel å anbefale på sikt, fordi arkeologiske registreringer knyttet til arealplanlegging sikrer at FB som tiltakshaver får bedre kontroll over større områder både i forhold til kostnadsbildet ved planlegging av nye tiltak i fremtiden og ikke minst i forhold til mulighetene for å gjennomføre god miljøoppfølging. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene gjennom reguleringsplanvedtak Ved utarbeidelse av reguleringsplaner, bør regionale kulturminnemyndigheter varsles tidlig i planprosessen. Fylkeskommunen og Sametinget kan som regionale kulturminnemyndigheter fremme innsigelse til arealplanen dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Eksempelvis kan det fremmes innsigelse dersom området ikke er tilstrekkelig registrert og undersøkelsesplikten ikke er oppfylt i planområdet, fordi et gyldig reguleringsplanvedtak samtidig innebærer en dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for alle automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, med mindre kulturminnene er regulert som spesialområde bevaring. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene gjennom reguleringsplan gis av Riksantikvaren. Vedtaket fattes på bakgrunn av Fylkeskommunens eller Sametingets uttalelse til planen. Dispensasjon gjennom reguleringsplanvedtak gis etter kulturminnelovens 8, fjerde ledd (frigiving gjennom reguleringsplan). Dersom man på forhånd vet at området har et stort potensial for automatisk fredede kulturminner, er det også hensiktsmessig å varsle nærmeste landsdelsmuseum tidlig, slik at de ulike parters fremdriftsbehov ivaretas på best mulig måte. Ved å regulere inn kulturminner som spesialområde bevaring, reduseres tidsbruk og kostnader knyttet til arkeologiske utgravninger. Endring i bruk Ved større endringer i bruken av feltet, kan kulturminnemyndighetene kreve at området registreres på nytt, eventuelt at det utarbeides en konsekvensutredning for området. Dersom en eldre reguleringsplan endres, kan kulturminnemyndighetene kreve at det registreres på nytt. I denne forbindelse vurderes også behovet for dispensasjon fra fredningsbestemmelsene på nytt i lys av det nye tiltaket. Etablering av nytt skyte- og øvingsfelt Fullstendige undersøkelser i hele skyte- og øvingsfelt blir ikke iverksatt, med mindre det er aktuelt å lage et helt nytt felt eller en større utvidelse og sammenslåing av eksisterende felt.

87 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 87 I skyte- og øvingsfeltene vil man i prinsippet både ha kulturminner som er frigitte og kulturminner som ikke er frigitte. Kulturminner som det ikke er gitt dispensasjon for, er fortsatt fredet, og må derfor ikke utsettes for skadeverk. Frigitte kulturminner For kulturminner som er frigitt, er det gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i kulturminneloven. Det gjelder ingen forbud mot beskadigelse av disse kulturminnene, så lenge beskadigelsen skjer på en måte som er innenfor Riksantikvarens vilkår for dispensasjon. Dette er fordi dispensasjonen er knyttet til den beskrivelsen av enkelttiltaket eller reguleringsplanens formål som tiltakshaverne la til grunn i sin søknad eller plan. Ikke frigitte kulturminner Dersom et øvingsområde er tilstrekkelig undersøkt, utarbeider kulturminnemyndighetene kart og lister over ikke frigitte kulturminner eller kulturmiljøer. På denne måten er det ingen tvil om hvilke objekter eller kulturmiljøer det gjelder. FB vurderer i samråd med kulturminnemyndighetene om det er behov for merking i terrenget. Lister og kart bør gjøres tilgjengelige for skytefeltadministrasjonen og hos FBs miljøforvaltning. Dersom registreringen er knyttet til enkelttiltak og dispensasjon er gitt som enkeltvedtak, begrenses muligheten til å utarbeide gode lister og kart. Registrering av større arealer i forbindelse med arealplanlegging er avgjørende for å ivareta Forsvarets sektoransvar for kulturminner i FBs skyte- og øvingsfelt Forurensning til vann og grunn Miljøpolicy for forurensning til grunn og vann er gitt i kap 9.2. Bakgrunn Definisjoner Sedimenter Løsmasser (sand, silt, slam) avsatt av vann (avleiringer på bunnen av bekker, elver, tjern, sjø, etc. eller eldre avleiringer på land). Masser Brukes om avfall, jord som graves opp og flyttes m.m. Ammunisjon fra håndvåpen tungmetaller. Forekomst og spredning til vann. Ammunisjon inneholder en rekke ulike komponenter som er helse- og miljøskadelige dersom de blir liggende igjen i naturen og er tilgjengelige for dyr og mennesker. For mer informasjon om helse, se kapittel 8. Ammunisjon fra håndvåpen inneholder tradisjonelt metallene bly, kobber, antimon og sink, mens ny ammunisjon inneholder stål, kobber og sink. Både vannlevende organismer og sau kan være følsomme ovenfor kobber, og den nye ammunisjonstypen kan dermed ikke betegnes som miljøammunisjon. Prosjektilene forurenser grunnen når de havner i vollmasser og ellers i naturen, fordi prosjektilene korroderer over tid og metallene frigjøres. Figur 9.5 illustrerer hva som skjer når vann siver gjennom en kulefanger. Vann som siver gjennom de forurensede massene, transporterer disse metallene til jord og grunnvann under vollen eller til overflatevann.

88 88 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Utlekkingen øker i nedbørsperioder (FFI 2003a). Metaller kan også tas opp av planter. Metallene kan til en viss grad også spres med luft, f.eks. ved støvdannelse ved skyting eller ved vedlikeholdsarbeid på vollen. Figur 9.5 Illustrasjon av de viktigste spredningsveger for tungmetallforbindelser fra kulefanger til overflatevann og grunnvann, i nær tilknytning til skytebaner (figur fra FFI-rapport 2002/03877). Mengder metaller som korroderer og spres til bekker og elver, er avhengig av både naturgitte forhold og av skytefeltets bruk og drift. Prosjektiler som er deformert eller knust, korroderer mye raskere enn hele prosjektiler, fordi overflaten er større. I tillegg blir blykjernen eksponert i mye større grad. Det er derfor lite gunstig å skyte på berg, vollmasser med større stein og på selvanvisere i stål. Prosjektiler som ligger i sur jord f.eks. i myr korroderer raskere enn prosjektiler som ligger i kalkrik jord. I tillegg løses metallene lett opp med vann og transporteres ut av banen. Det er derfor lite gunstig å bruke feltbaner anlagt på myr (bilde 9.6) (FB/NIVA 2005).

89 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 89 Bilde 9.6: I Avgrunnsdalen er feltskytebanen anlagt på myr som gjennomskjæres av en bekk. Det er i tillegg skutt på berg langs myra. Dette har medført en høy utlekking av tungmetaller fra banen. Transporten av tungmetallene kan bremses på sin vei gjennom jorden, fordi metallene kan bindes til organisk materiale og leirpartikler. Dersom avstanden til åpent vann er stor, kan man derfor unngå spredning av tungmetaller. Ligger banen like ved bekker og elver, er det derimot mye større sannsynlighet for at tungmetallene havner i vannet. Tungmetaller beveger seg raskere og lenger gjennom sandig jord enn i jord med mye organisk innhold. Det betyr at dersom skytebanene ligger på sandig grunn, kan tungmetallene transporteres ned til grunnvannet (FFI 2000). I løpet av perioden 2006 tom har Forsvarsbygg tatt prøver av elver og bekker som forlater alle aktive skyte- og øvingsfelt (Program Grunnforurensning, Forsvarsbygg/SWECO Norge, 2009). Generelt viser resultatene at det kan finnes forhøyede konsentrasjoner inne i feltene, spesielt av bly og kobber, men konsentrasjonene er generelt lave ved skytefeltgrensen. Det er stor variasjon i hvor store mengder tungmetaller som forlater skytefeltene, men kobber er tungmetallet som finnes i størst mengde, og til en viss grad bly og sink. Nasjonale mål og tilstandsklasser Det er et nasjonalt mål å redusere utslipp av bly. I tillegg er det i Stortingsmelding nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid satt som mål å stanse nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner innen år Vannforskriften skal sørge for helhetlig vannforvaltning i Norge, og gjelder for ferskvann, grunnvann og kystvann. Standard miljømål er god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene innen hhv 2015 og 2021, og det vil bli laget tiltaksplaner der vannkvaliteten

90 90 Håndbok for skyte- og øvingsfelt er uakseptabel. Det kan bli aktuelt for Forsvarsbygg å følge kravene satt til karakterisering av vannforekomster, samt å iverksette avbøtende tiltak ifm tiltaksplanene som utarbeides. Mer informasjon finnes på Tabell 9.9 gir en oversikt over grenseverdier gitt i drikkevannsforskriften (Lovdata) og veiledende tilstandsklasser for vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) som Forsvarsbygg bruker ifm rapportering av metallovervåking i SØF. Tilstandsklassene for ferskvann er basert på en kombinasjon av kunnskap om stoffkonsentrasjonenes effekter på vannmiljøet og statistisk informasjon om stoffenes utbredelse i norske vannforekomster. For miljøgifter i vann vil det i klasse IV og V vanligvis være kjente effekter av stoffene på ett eller flere elementer i økosystemet. Ferskvann kan betegnes som meget sterkt forurenset fordi det kan gi effekter på noen akvatiske organismer, men det kan allikevel drikkes av mennesker. Det er per i dag ikke utarbeidet tilstandsklasser for antimon. Tabell 9.7: Drikkevannsnormer samt tilstandsklasser for ferskvann for metallene som er mest vanlig å finne i skytefelt. Alle konsentrasjoner oppgis i µg/l. Drikkevannsnorm (mennesker) Tilstandsklasser for ferskvann (akvatiske organismer) Bly Kobber Sink Antimon Ingen norm 5 I Ubetydelig forurenset <0,5 <0,6 <5 Ingen norm II Moderat forurenset 0,5 1,2 0,6 1, Ingen norm III Markert forurenset 1,2 2,5 1, Ingen norm IV Sterkt forurenset 2, Ingen norm V Meget sterkt forurenset >5 >6 >100 Ingen norm Tungmetaller fra annen ammunisjon Det bør påpekes at annen ammunisjon også inneholder tungmetaller. Bomber og granater som sprenges, medfører at små fragmenter av metaller spres i naturen. Med bakgrunn i en kartleggingen FFI gjennomfører for å skaffe kunnskap om innholdet av kjemiske stoffer i ammunisjon, ser det ut til at hovedmengden av metall fra slik ammunisjon er stål- eller aluminiumslegeringer. En god del av dette blir samlet opp ved blindgjengerrydding, men det vil ligge en god del igjen. FFI har funnet forhøyede konsentrasjoner av andre metaller i målområder for kobber i målområde for panservern, og i demoleringsfelt. Sprengstoff Det finnes sprengstoff i en rekke ulike typer ammunisjon, som f.eks. granater, miner, raketter og missiler. I FFI 2005 og FFI 2008b gis en oversikt over giftighet og risiko for de ulike komponentene. Flere av stoffene er giftige (se kapittel 8.4), og kan utgjøre en risiko for mennesker og dyr ved eksponering (inntak). Under fullstendig detonasjon, vil eksplosivene omdannes til ufarlige stoffer. Ved ufullstendig detonasjon eller ved demolering, viser studier fra Norge, USA og Canada at det kan ligge sprengstoffrester igjen i naturen og at stoffer som RDX og HMX kan spre seg til vann (Hewitt et. al, 2005; FFI 2008a). I løpet av de siste par årene har FFI samlet en rekke prøver fra grunn og vann, og analysert for flere sprengstoff-forbindelser og

91 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 91 nedbrytningsprodukter. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av sprengstoff i målområder i flere skyte- og øvingsfelt, både i jord og i vann i krater (FFI, 2008a). De høyeste konsentrasjonene er funnet på demoleringsplasser og målområder på panservernbaner. I tillegg finnes det rester av krutt og sprengstoff på standplasser for artilleri der det er brent overskuddskrutt. Det er funnet spor av sprengstoff i enkelte bekker, men konsentrasjonene er lave (FFI 2008b; FB/Sweco Norge, 2009). Helse- og miljørisiko vil avhenge av bruken av disse områdene. Metoder for prøvetaking, risikovurdering og tiltak står beskrevet i FFI Pyrotekniske stoff, inkludert hvitt fosfor Eksempler på pyrotekniske stoff er hvitt fosfor og heksakloretan (HCE), som brukes i røykammunisjon. Hvitt fosfor er brukt i bombekaster- og artillerigranater siden krigens dager. Det er et hvitt voksaktig stoff, som er veldig giftig (se kapittel 8.3). Vitenskapskomiteen for mattrygghet har anbefalt drikkevannsnormen for hvitt fosfor til å være 0,1 µg/l (VKM, 2006). Hvitt fosfor omdannes til ufarlige stoffer når det kommer i kontakt med luft. Dersom rester av hvitt fosfor havner i vann eller snø, vil det ikke omdannes like raskt. Det kan ligge uforandret i fra flere dager til mange tiår. Hvitt fosfor ligger igjen på bunnen av fuktige kratre i nedslagsområder for hvitt fosfor-granater, selv om disse granatene ikke har vært brukt på 2 3 år. Nedbrytningen går spesielt sakte i kaldt klima. FB har sørget for gjennomførelsen av en rekke undersøkelser i skytefeltene i Troms for å avklare om det ligger hvitt fosfor i skytefeltene og for å beregne risiko for mennesker og dyr. Rapporter som er utarbeidet i prosjektet, ligger på inkludert en samlerapport som oppsummerer alle undersøkelsene (Forsvarsbygg Futura 2010). Hovedkonklusjonene er at hvitt fosfor ikke utgjør noen helserisiko i skytefeltene i Troms, og at det ikke spres hvitt fosfor ut fra skytefeltene der hvitt fosfor-granater er blitt benyttet (FFI, 2006; Asplan Viak 2007; Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009a). Risiko for dyr anses som liten (FFI, 2006; NINA, 2008). Undersøkelser i fisk gjennomført i målområder for hvitt fosfor granater i Mauken, Setermoen, Porsangmoen/Halkavarre og Hengsvann viser at spor av hvitt fosfor kan forekomme i fiskeinnvoller. Da konsentrasjonene er veldig lave utgjør ikke dette risiko for mennesker som bruker vannene til fiske og rekreasjon (Akvaplan-niva 2008, 2010a, 2010b). All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i forbindelse med vannveger er forbudt i Norge. I forbindelse med Regionfelt Østlandet har Klif gitt tillatelse til et forbruk på inntil 3,5 tonn hvitt fosfor pr. år. Kravet er at bruk av hvitt fosfor skal skje mot to permanente mål. Forutsetningen er at målområdene er tørre og snøfrie under skyting. Målene defineres som en sirkel med diameter på ca. 500 m. De målområdene som er valgt, trenger liten grad av opparbeiding før de kan tas i bruk. Slik bruken av fosforgranater vil være i RØ, er det vurdert at det ikke er noen miljø- eller helserisiko forbundet med transport av hvitt fosfor med bekker ut av feltet. I Stortingsmelding nr. 14 ( ) står det at regjeringen ønsker å stramme inn reguleringen av Forsvarets bruk av hvitt fosfor ved kun å tillate bruken i områder hvor man er sikret fullstendig forbrenning av fosforet. Målområder som er tillatt for ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, skal være regulert i skytefeltets instruks. Nammo og FFI jobber med å utvikle mer en mindre miljøskadelig røykammunisjon i prosjektet ARTAM.

92 92 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Undersøkelser av fisk i skyte- og øvingsfelt FFI har undersøkt innhold og effekt av bly, kobber og antimon i abbor hentet fra Steinsjøen Skyte- og øvingsfelt (FFI 2009). Målinger av stresshormonet ALA-D tydet på at fisk i de to undersøkte vannene blir eksponert for forhøyede konsentrasjoner av bly og kobber. Men selv om konsentrasjonene viste at vannet var sterkt forurenset med bly og kobber i forhold til Klif sine tilstandsklasser for ferskvann tydet kondisjonsfaktorer ikke på at fisken var negativt påvirket. Akvaplan-Niva har prøvetatt fisk og sediment fra tre vann i Porsangmoen/Halkavarre og ett vann i Hengsvann SØF og analysert på tungmetaller, hvitt fosfor og sprengstoff (Akvaplan-niva 2010a og b). Selv om det er funnet rester av sprengstoff, hvitt fosfor og tungmetaller i fisk (stort sett innvoller) og sediment utgjør ikke funnene risiko for mennesker som bruker vannene til fiske og rekreasjon. Gravearbeid på skytebaner Skivevoller, kulefang og feltskytebaner inneholder forurensede masser, og at det ikke er tillatt å grave i forurensede masser uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Dette gjelder også ved graving i jord med naturlig høyt innhold av tungmetaller. Graving i slike typer masser kan øke utlekking av tungmetaller, slik som det bl.a. er vist i tungmetall-overvåkingsprogrammet (Forsvarsbygg/NIVA 2005), og man må innhente råd fra fagpersoner om hvordan dette skal gjøres. Det er heller ikke lov å flytte disse massene til et annet sted uten først å søke forurensningsmyndighet om tillatelse. Grenseverdier for hva som defineres som forurenset masse er gitt i tabell 9.8, sammen med konsentrasjoner som er typisk i skyte- og øvingsfelt. Forsvarsbyggs kartinnsynløsning på Nettopp gir en oversikt over hvor det kan finnes forurenset grunn i SØF. Forurensningsforskriftens kapittel 2 omhandler opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider (Lovdata), og Klif har utarbeidet en egen veileder for bruk av forskriften (SFT 2009). Kommunen er forurensningsmyndighet for regelverket om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid som omfattes av plan og bygningsloven. Ifm vanlig opprydning av forurenset grunn er normalt Klif forurensningsmyndighet. FFI har utarbeidet en veileder for kartlegging, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt, på oppdrag fra Forsvarsbygg (FFI 2010). Når en bane tas ut av bruk, skal det gjennomføres en kartlegging av forurensning og en risikovurdering for å bestemme hvilke oppryddingstiltak som skal gjennomføres. Tiltaksplanen skal godkjennes av forurensningsmyndighet. Som regel konkluderes det med at forurensede masser i kulefangere må leveres til godkjente mottak. Avfallsforskriftens kapittel 9 setter krav til hva avfallsprodusent skal dokumentere ved levering av forurenset jord til deponi, blant annet utlekkingspotensiale av metaller fra avfallet. Testene vil avgjøre hvilken type deponi som kan motta avfallet, og hvorvidt det er behov for behandling for å redusere utlekking av metaller. Levering av masser fra flere skytefelt skal koordineres, ev. med skytefelt som skal avhendes, for å oppnå reduserte transportkostnader og bedre pris. Det er også mulig å søke om tillatelse til å benytte forurensede masser i konstruksjoner som støyvoller, parkeringsplasser, osv. Dersom dette blir aktuelt, ta kontakt med FB futura miljø.

93 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 93 Tabell 9.8: Klifs normverdi for mest følsomt arealbruk ( ren jord ) og konsentrasjoner som er vanlige å måle i jord og kulefangere på skytebaner. Bly Kobber Sink Antimon Klifs normverdi * Typiske konsentrasjoner i skytefelt *FFI har satt et forslag på 40 mg/kg for antimon som er til godkjenning hos Klif (FFI 2010/00116). Oljeforurensning I forbindelse med bilvelt, vedlikehold av kjøretøy, skader på transformator osv., kan det skje utslipp av diesel eller andre oljeforbindelser. Forurensningen kan unngås ved å bruke absorbenter (matter, puter, løst absorbent) for å forebygge eller fange opp søl. MO skal sørge for at det er absorbenter tilgjengelig for mindre søl i SØF. Ulike absorbenter og bruken av dem er beskrevet i Rasmussen (et al. 2005), som ligger under Miljøreferanser på FIS/BASIS. Bruk av plantevernmidler Dersom bruk av plantevernmidler ikke kan unngås må bruken skje i henhold til plantevernforskriften og aktuelle sikkerhetsdatablad. Alle som ønsker å kjøpe og bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng må ha gyldig autorisasjonsbevis, såkalt sprøytesertifikat. Det må tas hensyn til evt naturverdier, fare for avrenning til vassdrag og fare for negativ påvirkning på viktige akvatiske økosystemer. Det bør vurderes om forurensningsmyndigheter skal varsles i hvert enkelt tilfelle, spesielt der det foreligger en utslippstillatelse eller behov for utstrakt bruk av plantevernmidler. Det henvises for øvrig til levende skog standard for bruk av plantevernmidler til bruk i skogbruket. Forurensning i marine skyte- og øvingsfelt I henhold til forurensningsloven er det ikke lov å forurense, verken til lands eller til vanns. I vannforskriften, som bygger på EUs vannrammedirektiv, inngår kystvann. Forskriften gjelder til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. For prioriterte miljøgifter gjelder direktivet til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen (ytre grensen for territorialfarvann). Det finnes pr. i dag ingen føringer som sier hvordan dette skal gjennomføres i praksis. På samme måte som for skytefelt på land, skal Forsvaret rapportere om ammunisjonsforbruk mv. til miljødatabasen (se kapittel 9.5). Aktiviteter som gjennomføres for å nå målene i Miljøpolicy Miljøpolicy for forurensning til grunn og vann er gitt i kap 9.2. FB har gjennom ulike prosjekter skaffet seg en oversikt over forurensningssituasjonen i enkelte skyte- og øvingsfelt, både med hensyn til tungmetaller og hvitt fosfor. Det planlegges flere prosjekter i forbindelse med å oppnå målene satt i miljøpolicyen. Kartlegging Program Grunnforurensning ( ) har skaffet oss en oversikt over hvor mye forurensning som forlater skytefeltene og hvor høye konsentrasjonene er ved skytefeltgrensen (SWECO Norge/FB, 2009). Det finnes tonnevis av tungmetaller inne i feltene som medfører lokal forurensning, men forurensningen lekker ut fra feltene i varierende grad. Vannet er analysert for både metaller, hvitt fosfor og sprengstoff. Rapportene ligger på under «nedlastningssenter».

94 94 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Overvåking Ut fra resultatene fra Program Grunnforurensning, er det laget et overvåkingsprogram for alle aktive skytefelt, der hyppighet av innhenting av prøver varierer med grad av forurensning skytefeltet bidrar med. Det utarbeides årlige rapporter som dokumenterer resultatene, og disse legges ut på Formålet med prosjektet er å registrere om det er endringer i hvor mye metaller som lekker ut fra skytebanene, samt å skaffe kunnskap om hvilke påvirkninger som øker eller reduserer utlekkingen. Avbøtende og forebyggende tiltak For å redusere utlekking av tungmetaller fra skytefeltene, kan man enten forebygge forurensning eller gjennomføre avbøtende tiltak. Det som er klart mest kostnadsbesparende og det beste for miljøet, er forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak kan gjennomføres ved å konstruere kulefang på en måte som gjør at man unngår utlekking av metaller fra banene (se kapittel og ). Den beste måten å forebygge avrenning fra feltbaner på, er å plassere banene på mest mulig gunstige steder (se kapittel ). Men forebyggende tiltak gjennomføres også gjennom at man bruker og forvalter skytefeltet på en miljømessig bra måte. Noen metoder er nevnt i kapittel Å gjennomføre avbøtende tiltak, er som regel både kostnadskrevende og vanskelig. FFI og FB har i samarbeid jobbet i flere år med utvikling og uttesting av mulige rensetiltak. Det legges vekt på å finne tiltak som er kostnadseffektive og kan fungere i flere år, med minst mulig vedlikehold. For mer opplysninger om tiltak, se kapittel og kapittel Avfallshåndtering Miljøpolicy for avfallshåndtering er gitt i kap 9.2. Avfall fra SØF skal håndteres i henhold til de retningslinjer som ellers gjelder for MO. Rutiner for avfallshåndtering finnes på HMS-torget: R03.03 Avfallshåndtering, næringsavfall. FB har laget et direktiv om bygge- og anleggsavfall med veiledninger: (S04.05K) BA-avfallsdirektiv. Rutiner for bygg- og anleggsavfall finnes på HMS-torget: (R04.06). Avfallshåndtering, bygg- og anleggsavfall. Tiltak for å gjennomføre miljøpolicy Brenning av avfall er ulovlig uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Brenning av ammunisjon reguleres av Forsvarets «Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret» samt gjeldende direktiver og bestemmelser for den aktuelle ammunisjonskategorien. Brenning skal tilstrebes å foregå på en miljømessig forsvarlig måte. Avrenning til resipient skal ikke finne sted. FBs system for enhetlig kildesortering med tilhørende merkesystem skal ligge til grunn for avfallshåndteringen i skyte- og øvingsfelt. Systemet legger vekt på material- og energigjenvinning som sluttbehandlingsmetode fremfor deponering. Det skal utarbeides avfallsplan for alle skyte- og øvingsfelt. Planen skal beskrive type avfall som forventes å oppstå og hvordan dette skal håndteres forsvarlig. Videre skal avfallsplanen beskrive hvilket farlig avfall som kan oppstå i skyte- og øvingsfeltet, samt hvordan dette avfallet skal håndteres forsvarlig. Avfallsplanen må utarbeides i samarbeid med skytefeltsadministrasjonen og MO avfallskontakt.

95 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 95 Kun nødvendig emballasje skal fraktes inn i feltet. All annen emballasje skal sorteres og samles opp ved ammunisjonslageret. Emballasje som er tatt med inn i feltet, skal sorteres ved ammunisjonslageret etter endt øvelse. Forsvaret skal plukke opp hylser fra håndvåpenammunisjon etter hver øvelse. Hovedrydding skal skje årlig, der både blindgjengere og annet metallskrap skal samles inn av Forsvaret. FB har ansvar for å kontrollere at dette blir gjort. Både CCA-impregnert trevirke (kobber, krom, arsen) og eldre kreosotimpregnert trevirke (jernbanesviller og telefonstolper) skal håndteres som farlig avfall. Kobberimpregnert trevirke og trevirke som inneholder metallfrie impregneringsmidler er ikke farlig avfall. Impregnert trevirke kan lekke kjemiske stoffer til jord og vann, og det er derfor viktig å fjerne sviller/stolper som ikke er i bruk. Materialet må sende til godkjent mottak Støyforurensning Miljøpolicy for støyforurensning er gitt i kap 9.2. Støy fra skytefelt berører store områder utenfor selve skytefeltet. Sammenliknet med sivile kilder som veg og jernbane, har ofte støykilder relatert til skytefelt en betydelig andel av lavfrekvent energi og i tillegg svært høye lydnivåer. Støy oppleves subjektivt, og opplevelsen vil derfor variere fra person til person. For å beskrive resultatet av støyberegninger og vurderinger av støybelastning generelt, benyttes imidlertid objektive parametere. Støy fra forsvarets aktiviteter i skyte- og øvingsfelt genererer ofte mye oppmerksomhet fra naboer rundt skyte- og øvingsfelt. Støy er per definisjon uønsket lyd, og er svært subjektivt Støy kan gi fysiske og psykologiske plager. Det er derfor en viktig nasjonal målsetting både å redusere støyen som omgir oss til daglig og å sikre stille områder for friluftsliv. Meteorologi og lydutbredelse Lydutbredelsen fra en støykilde til en mottaker påvirkes i stor grad av meteorologien. Dette er spesielt viktig for støykilder med lavfrekvent støy, slik som skyting med tunge våpen og sprengninger. Disse støykildene har ofte stor lydutbredelse på grunn av betydelig andel lavfrekvensinnhold og høye lydtrykk. Lydnivået ved mottaker er svært avhengig av meteorologi og vil derfor kunne variere betydelig fra dag til dag og fra årstid til årstid. De viktigste meteorologiske parametrene som påvirker lydutbredelsen, er vind og temperatur. Ved medvindsforhold fra kilde til mottaker vil en kunne oppleve høyere lydnivåer enn ved motvindsforhold. Forhøyede støynivåer vil kunne oppstå under inversjonsforhold, dvs. forhold hvor lufttemperaturen øker med høyden. Slike forhold er svært vanlig i Norge, særlig vinterstid. Slike forhold vil oftest inntre morgen og kveld. Lydkilder på bakkenivå vil under inversjonsforhold få en lydutbredelse som vil avbøyes tilbake til bakkenivå, og fokuseringer av lyden vil forekomme. Under slike forhold er det målt ekstreme endringer i lydnivå over korte tidsrom som følge av endrede meteorologiske forhold. Inversjonsforhold blir vanligvis brutt opp i løpet av dagen som følge av oppvarming fra solstråling eller vind. Det bør derfor vurderes hvorvidt det er slike

96 96 Håndbok for skyte- og øvingsfelt forhold eller ikke før skyting med tunge våpen eller sprengninger foretas. Under inversjonsforhold anbefales det at skytingen/sprengningen utsettes til senere på dagen, når det er sannsynlig at inversjonen har løst seg opp. Bilde 9.9: Et av de mest støende våpen i Forsvaret er artillerikanonen på M109 Bilde 9.10: Skyting med håndvåpen genererer mest støyklager nasjonalt. Følgende tiltak og virkemidler er aktuelle med hensyn til støy: Kunnskap om kildenivåer og karakteristikk, driftsmønster Beregning av lydutbredelse, vurdering av lavfrekvensinnhold Dokumentasjon av støysoner og oversendelse til aktuell kommune(r). Etablere buffersoner rundt skyte- og øvingsfeltene for å hindre innbygging (ref. T-1442). Tiltak som påvirker lydutbredelse: o skyteretning o beliggenhet i forhold til omliggende topografi

97 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 97 Aktuelle støyreduserende tiltak for skytebaner/ lette våpen: o skytebanehus bruk av absorbenter og framstikk o voller/ skjermer Internkontrollsystem; etablering av rutiner og dokumentasjon av: o aktivitet/ammo mengde/ driftsmønster o mottak og registrering av klager og henvendelser o varsling i fm øvelse og spesielle hendelser Utarbeidelse av rutiner for bruker, og løpende dialog om tilpasninger i forhold til gjeldende øvingsbehov for å redusere støybelastningen på nærområder o kommunikasjon mot offentligheten og omgivelser I forkant av enhver endring av aktivitetsnivå og/eller bruksmønster bør det gjennomføres en vurdering av om dette vil endre lydnivået ved nærmeste bebyggelse. Bilde : Bildet til venstre viser en av de faste støyovervåkningsstasjonene i Regionfelt Østlandet. Bildet til høyre viser en av FB Futuras mobile støymåler, NOR 140, som brukes ved orienterende feltmålinger av lette og tunge våpen. Miljøpolicy støy fra skytefelt Miljøpolicy for støyforurensning er gitt i kap 9.2. Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene Hovedaktiviteten som gjennomføres for å nå målsettingene i miljøpolicyen, er å gjennomføre støyberegninger og å lage støysonekart som leveres den berørte kommune. Anleggseier bør gjennomgå beregningene minst hvert fjerde til femte år for å vurdere oppdateringsbehovet. Et anbefalt minimum for når kartene bør revideres, er at ekvivalent støynivå økes med 3 dba eller mer. Forsvarsbygg bør gjennomgå beregningene og beregningsgrunnlaget minst hvert fjerde til femte år for å vurdere oppdateringsbehovet. Støyberegning Dokumentasjon av lydutbredelse gjennomføres ved beregninger i henhold til godkjent beregningsmetode. Dette er forankret i regelverket. Lovverket sier at støyberegninger skal benyttes i forbindelse med arealplanlegging. Støyberegning gjennomføres av FB Futura med beregningsverktøyet MILSTØY. Programmet er utviklet for å beregne støy fra militære skyte- og øvingsfelt og skytebaner.

98 98 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Beregningsprogrammet har mulighet til å beregne støy fra ulike kilder og angir maksimal- og ekvivalent lydnivå i enkeltpunkter og støysoner for tilsvarende. Som standard for støyberegningene i dette kartleggingsarbeidet blir det beregnet etter nordisk metode for beregning av ekstern industristøy. Denne metoden er anerkjent og fastsatt brukt av Klif. Metoden legger til grunn standard meteorologi og regner med svak medvind i alle retninger. Skog tas ikke med i kartlegginger i arealplansaker. Resultatene presenteres som kartfiler som vedlegges en støyrapport. Støymålinger kan være aktuelt i enkeltsaker, men normalt kun som et supplement i enkeltsaker: Verifisering av støyberegninger I forbindelse med klagesaker Innføring av ny aktivitet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Ny planretningslinje for støyutsatte områder innen arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, ble vedtatt Retningslinjen erstatter T-2/93 Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner. Anbefalte grenseverdier for støy fra skytebaner som angitt i T-1442 kommer til anvendelse ved etablering av ny skytebane eller vesentlig endring av skytebane eller ved ny støysensitiv bebyggelse inn i støysonene. I retningslinjen heter det: Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjen defineres skytebaner som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm, samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Det er i tabell 9.13 gjengitt aktuelle grenseverdier fra tabell 2 i retningslinjen. Tabell 9.13: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dba, frittfeltverdier utdrag fra tabell 1 i T Støykilde Skytebaner Støysone Gul sone Utendørs støynivå 30 L den 60 L AImax Utendørs støynivå i natteperioden kl Aktivitet bør ikke forekomme Rød sone Utendørs støynivå 35 L den 70 L AImax Utendørs støynivå i natteperioden kl Aktivitet bør ikke forekomme For skytebaner med begrenset aktivitet, kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone heves som følgende: Aktivitet inntil 3 dager eller kvelder pr. uke og mindre enn skudd pr. år Grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 db til 65 db L AImax i gul sone og 75 db L AImax i rød sone.

99 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 99 Aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr. uke og mindre enn skudd pr. år Grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 10 db til 70 db L AImax i gul sone og 80 db L AImax i rød sone. Definisjon av støyømfintlig bebyggelse i T-1442 inkluderer bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre bygninger med tilsvarende bruksformål. Ved etablering av ny virksomhet (en nyetablering av skytebane) eller nybygging, anbefales det at inngangsverdiene for gul sone benyttes (30 L den, 60 L AImax ). Oversikt over tiltak mot støy er beskrevet for de enkelte konstruksjoner skoleskytebane, feltskytebane, osv. i kapittel Miljørapportering Miljørapportering gjennomføres for å dokumentere miljøoppnåelse i forhold til styrende dokumenter (FBs miljøpolitikk og miljøhandlingsplan m.m., se kapittel 9.6), samt for å gi styringsinformasjon som grunnlag for å vurdere behovet for justering av aktiviteter. En viktig utfordring med miljørapportering er å gjøre denne så enkel og hensiktsmessig som mulig, ved at ulike rapporter kan forholde seg til samme resultatgrunnlag. Nedenfor nevnes ulike rapporteringsrutiner, der rapportering på miljøaspekter fra forvaltning av skyte- og øvingsfelt inngår som en viktig del Markedsområdenes krav til rapportering Egenrapportering i forhold til konsesjon fra forurensningsmyndighet For skyte- og øvingsfelt som er konsesjonsbehandlet, krever forurensningsmyndighetene Klif eller Fylkesmannen en årlig rapportering på status og program for overvåking og forvaltning i det enkelte felt. Det er opp til forurensningsmyndighetene å sette krav til hva det skal rapporteres på. Det rapporteres i forhold til hvilke vilkår som er stilt for det spesifikke skyte- og øvingsfeltet. Forsvarsbygg jobber sammen med Klif for å få en mal for rapportering som er bedre tilpasset skyte- og øvingsfelt. Egenrapportering foregår nå elektronisk via internettportalen Altinn, med frist Man må søke administrerende direktør i Forsvarsbygg om tillatelse til å bli registrert bruker i Altinn. Praktisk hjelp til utfylling av egenrapportering finnes på Klifs hjemmesider Rapportering til Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg konsern Resultat- og kontrollrapport og rapportering på miljøhandlingsplan. Iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet (FD) kan inneholde miljømål som Forsvaret ønsker at etatene skal fokusere på. Fremdriften på hvert enkelt mål rapporteres tre ganger pr. år i en Resultat- og kontrollrapport (RKR). MO kan ved behov bli spurt om å bistå ved rapporteringen. Rapportering på miljøhandlingsplan foregår samtidig som RKR, og skjer i januar, mai og september. FBs og Forsvarssektorens miljøredegjørelse FB skal rapportere sitt arbeid innen miljøområdet i en årlig miljøredegjørelse til FD. Miljøredegjørelsen angir måloppnåelse i forhold til handlingsplanene for miljøvern ved innkjøp av materiell, forbruk (strøm, drivstoff, kjemikalier, osv.), utslipp av forurensende stoffer, støyproblematikk, påvirkning av biologisk mangfold og kulturminner m.m. Miljøredegjørelsen baserer seg både på data som er rapportert inn i Miljødatabasen (MDB) av MO-ene og miljøvernoffiserer. Dette gjelder ammunisjonsforbruk (i henhold til blankett 750),

100 100 Håndbok for skyte- og øvingsfelt avfallshåndtering, akutt forurensning samt forbruk av drivstoff, vann, energi og helse- /miljøfarlige kjemikalier. Det rapporteres også på øvrige miljødata om biologisk mangfold, kulturminner, støyforurensning og forurensning til vann og grunn. Frist for FBs miljøredegjørelse er medio februar. På bakgrunn av miljørapportering fra alle etater i forsvarssektoren, sammenstiller FD en miljøredegjørelse og oversender denne til Miljøverndepartementet (MD). Redegjørelsen skal også inkludere oversikt over de økonomiske midler som forsvarssektoren hvert år har brukt på miljørelaterte prosjekter Forsvarsbyggs årsrapport Rapporteringen i RKR og miljøredegjørelsen vil danne grunnlag for beretning fra FBs styre og FBs egne årsrapporter. Rapporteringsfrist er medio februar. 9.6 Styrende lover og dokumenter Miljøpolicyen for SØF er laget på grunnlag av krav og føringer som er gitt både i sentralt lovverk og andre dokumenter som stortingsmeldinger, miljøhandlingsplaner, forskrifter, iverksettingsbrev, interne instrukser, osv. Sentrale lover og forskrifter i miljøforvaltning av skyte- og øvingsfelt er gitt i tabell Mer detaljer er gitt under de ulike fagtemaene i dette kapittelet. Viktige miljødokumenter i Forsvarssektoren som gjelder for Forsvarsbygg er Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid som ble gjeldende 1. januar 2010 (FD 2009). I tillegg har Forsvarsbygg en egen miljøpolitikk (Forsvarsbygg 2008a) som oppdateres i Det utarbeides årlige miljøhandlingsplaner som skal følges opp i alle FBs forretningsområder. Tabell 9.14: Sentrale lovverk og forskrifter som har betydning for miljøforvaltningen i SØF. Lov Formål/stikkord Henvisning til Lovdata Forurensningslov Plan og bygningslov Naturmangfoldlov Kulturminnelov Miljøinformasjonslov Verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning og avfall. Hjemmel for tillatelse til miljøtiltak og definerer forurensers plikter. Regulerer arealbruk, terrenginngrep og bygging av faste installasjoner. Ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel. Gir nye rettslige prinsipper for forvaltning av naturmangfold. Sikre at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon bevares både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon, og dermed gjøre det LOV Sist endret LOV Sist endret LOV LOV Sist endret i LOV Sist endret i 2009.

101 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 101 Vannressurslov Forurensningsforskriftens kap 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider T-1442 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (forankret i PBL) Avfallsforskriften Vannforskriften lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Unngå spredning av forurensning. Stikkord: Terrenginngrep i grunn med mistanke om forurensning. Unngå graving uten tillatelse. Gjenbruk av forurenset jord mulig. Eksisterende skytebaner/ søf: - kartleggingsplikt (dokumentere støybelastning) overfor planmyndigheten Nye eller vesentlig endring: - dokumentere overholdelse av anbefalte grenseverdier for støy Stikkord: Farlig avfall. Bygningsavfall. Regler for deponering. Avfallsprodusentens krav til dokumentasjon. Forurenset jord. Gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Plantevernmiddelforskriften Gir rammer for bruk av plantevernmidler. Forskrift om fredning av truete arter Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven Forskrifter om (.) som prioritert art Vedlegg med artsliste over fredete arter Gir oversikt over gjeldende utvalgte naturtyper. Per mars 2011 finnes det åtte prioriterte arter med forskrift. LOV Sist endret i FOR Veileder: SFT 2009 FOR FOR Endret FOR Endret FOR Sist endret 2011 FOR o/for/sf/sf html under 23 Viltloven og lov om laksefisk og innlandsfisk er nevnt i kapittel 10.

102 102 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 10 Skog og utmarksforvaltning FB ( Forsvarsbygg) skal opptre som en profesjonell skog- og utmarksforvalter på alle Forsvarets eiendommer. Skogforvaltningen skal ivareta: forsvarets behov for hogst og stell av skogen for å gi et godt «klasserom» oppbygging og stell av skogressursene mulighetene for utnyttelse av bioenergi skogens betydning for støyskjerming registrerte og kjente miljøverdier registrerte og kjente kulturminner størst mulig økonomisk avkastning til eieren innenfor rammebetingelsene Videre må skogforvaltningen forholde seg til offentlige lover og regler. Vilt og fiskeressursene på Forsvarets areal skal forvaltes på en bærekraftig måte og i henhold til gjeldende norske lover og regler. Jakt og fiske på Forsvarets arealer skal i utgangspunktet gjøres tilgjengelig for allmennheten dersom ikke særskilte forhold, eksempelvis hensyn til sikkerhet, medfører spesielle krav til kjennskap til skytefeltet og dets aktivitet. Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet tilrettelegges der dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov. Skog- og utmarksforvaltning i skytefelt krever god planlegging og samordning mellom ulike brukergrupper og interesser Arealene og nøkkeltall. Forsvarsbygg forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet ca dekar utmarksareal ( eid og leid), herav ca dekar produktiv skog i eget eie fordelt på mange felter rundt om i landet. Forsvarsbygg avvirker lite i forhold til tilveksten. Tilveksten på arealene er ca kubikkmeter årlig, mens avvirkningen årlig ligger rundt kubikkmeter. Netto årlig tilvekst ligger derfor rundt kubikkmeter. Den netto tilveksten som hvert år blir stående i skogen binder anslagsvis ca tonn CO2. Til sammenligning er Forsvarsbyggs samlede utslipp ( eiendom, bygg, anlegg og transport utenom flyreiser) beregnet til ca tonn årlig ( Fbs miljøredegjørelse 2010). Det investeres årlig betydelige midler i stell og oppbygging av ny skog. Investeringene finansieres gjennom skogfond. Skogfond er en tvungen fondsavsetning ved avvirkning av tømmer på mellom 4 og 40 % av tømmerets bruttoverdi. Skogeier velger selv avsetningsprosent utefra framtidig investeringsbehov. Bruk av skogfondsmidlene er regulert i egen forskrift. De siste årene er det felt ca elger og solgt ca. 400 jaktkort ( småvilt/ rådyr) på Forsvarets arealer. Gjennom lokale jakt og fiskeforeninger er det også solgt et betydelig antall fiskekort. Tilrettelegging for jakt og fiske er i mange av feltene det viktigste flerbrukstiltaket.

103 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forvaltningsmodell FD ( Forsvarsdepartement) har blitt forelagt alternative forvaltningsmodeller for forvaltning av skog og utmark på Forsvarets arealer. FD har bedt FB velge den modellen som synes å være mest hensiktsmessig. FDs føringer er at FB maksimerer nettoinntekter fra skog og utmarksforvaltningen. Skriv 2007/ /FD V/ bs datert FB forestår skogforvaltningen med egne ressurser. Fra 2008 har all hogst og skogkulturaktivitet blitt planlagt og fulgt opp med egne ressurser. FB inngikk avtale med Nordisk Tre AS om hogst, skogkulturarbeider og tømmeromsetning. Avtalen gjaldt ut 2010 og er forlenget årlig i 2 år, ut Det vil i 2012 bli lyst ut nytt anbud på skogforvaltningstjenester i Forsvarsbygg for perioden Avtalen vil bli en felles avtale for alle forretningsområder og markedsområder i Forsvarsbygg, og alle avrop på avtalen skal innom skogkompetansen for kvalitetssikring. Deler av utmarksforvaltningen ble i anbudskonkurranse i 2010 satt bort til Statskog. Avtalen går ut i Nytt anbud blir lyst ut i 2012 for perioden Skogsdrift Overordnet krav til skogsdriften Skogforvaltningen på FBs arealer skal ivareta de ulike militære behov, tilfredsstille gjeldende miljøkrav og skoglovens krav til bærekraftig forvaltning av ressursene. Skogloven gjelder så langt den kan anvendes innenfor skytefeltene. Forsvarets militære behov skal prioriteres foran hensynet til økonomisk resultat. Innenfor disse rammer skal eiendommen drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper med sikte på å gi et best mulig økonomisk resultat for FB. Balansekvantum er øvre ramme for hogstkvantum i en 5 års periode. Kvantumet kan avvikes dersom spesielle forhold, eksempelvis markedsmessige forhold eller sunnhet på skogen, tilsier det. Bilde 10.1 Etter hogst plikter vi å sørge for ny skog. Det skal drives aktiv skogkulturinnsats og tynningsaktivtet på eiendommene for å sikre en framtidig kvalitetsskog i god produksjon. En skog i god produksjon binder mest CO2 og er i tråd

104 104 Håndbok for skyte- og øvingsfelt med myndighetenes ønske om å benytte skogen som et bidrag for å dempe drivhuseffekten. Trevirke som erstatning for andre mer energikrevende byggematerialer eller fossil energi har høy substitusjonseffekt. Bioenergi i form av grot ( greiner, topper og avfall) og heltre har de senere årene blitt tatt ut fra 9 av Forsvarets felter. Det er et mål å øke uttaket av bioenergi fra Forsvarets arealer. Bioenergien kan brukes til både egen og andres produksjon av miljøvennlig energi. Forvaltningsplanene vil avklare ulike hensyn som må vektlegges i de enkelte felter for å sikre en best mulig skogforvaltning innenfor rammene som den militære aktiviteten og miljøhensyn gir Miljøkrav til skogsdriften Skogforvaltningen på FBs arealer forholder seg til Levende skog-standardene og Forskrift om bærekraftig skogbruk. Skogsdriften er sertifisert. Det skal være en signert miljøavtale mellom den leverandør som benyttes til utførelse av skogbrukstiltak og FB som sikrer at skogsdriften til enhver tid er sertifisert etter gjeldende bestemmelser. Leverandøren skal implementere og vedlikeholde et kvalitetsstyringssystem som minimum tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008. Levende skog standardene er standarder for miljøvennlig skogsdrift laget i samarbeid mellom frilufts- og naturvernorganisasjoner, Fellesforbundet, treindustri- og skogeierorganisasjoner. Standardene ble først opprettet våren 1998 og revidert i Det er for tiden brudd mellom partene i Levende skog samarbeidet, men skogbruket forholder seg fortsatt til de utarbeidede standardene. Partene er i samtaler igjen. Alle skyte- og øvingsfelt er kartlagt vedr. biologisk mangfold etter en metodikk utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning for øvrig samme metodikk som er benyttet i kommunal kartlegging. Arealene er kartlagt, beskrevet og delt inn etter betydningen for biologisk mangfold svært viktige, viktige og lokalt viktige områder. I henhold til Levende skog standarden kravpunkt 4 skal nøkkelbiotoper registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes. Metodene Miljøregistreringer i Skog (MIS) eller Siste Sjansemetoden skal brukes. I våre skytefelter er det noen steder foretatt registrering etter begge metoder. For å tilfredsstille Levende Skog standarden krevde sertifikatholder Nordisk Tre AS at en biolog gikk gjennom biomangfoldregistreringene på arealer det er aktuelt med hogst, kvalitetssikret disse og eventuelt supplerte med ekstra registreringer der det er nødvendig. Jobben ble gjort i 2010 av biolog Reidar Haugan. Levende skog standarden sier at minst 5 % av produktivt skogareal skal forvaltes som biologisk viktige områder. Ved gruppesertifisering er det i henhold til standarden nok at dette dokumenteres i fylkesvis statistikk. Ved sertifisering av enkelteiendommer ( f.eks FSCsertifisering ) er dette et krav som gjelder på eiendomsnivå. Samlet sett tilfredsstiller avsatte miljøfigurer på Forsvarets arealer 5 % regelen med god margin. Det er behov for noen supplerende arealer på noen få eiendommer dersom kravet skal overholdes på hver enkelt teig. Forvaltning av biologisk viktige områder og øvrige skogområder i skytefeltene vil bli kartfestet og beskrevet gjennom forvaltningsplaner for de enkelte felt. For hvert tiltak som utføres i skogen er det laget en intern kvalitetssikringsrutine som sikrer at alle interne ( BM-rapporter, vernesoner og øvingsområder) og eksterne kilder sjekkes i forhold til kjente miljøregistreringer og kjente kulturminneregistreringer

105 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 105 I 2009 kom Naturmangfoldloven. Skog og utmarksforvaltningen skal implementere loven og tilhørende forskrifters føringer i forvaltningen. For nærmere beskrivelse av Naturmangfoldloven se kapittel Ved og vedteiger Det skal så langt mulig utvises vedteiger til de som ønsker å hogge ved på Forsvarets eiendommer. Der det er mulig i forbindelse med pågående tømmerdrifter kan det også selges langved. Det er en forutsetning at vedhogsten skal være et positivt bidrag til skogskjøtselen. Vedteiger må derfor utvises og instruks for utførelse gis før oppstart. Det skal ikke utvises vedhogst i områder som er utpekt som biologisk viktig område (BVO) eller vernet på annen måte dersom ikke hogsten er en del av skjøtselen av områdene. Det må settes krav til at vedhoggere benytter godkjent verneutstyr (minimum vernestøvler, vernebukse og hjem m/ hørselvern og visir). Det må også gjøres klart at FB fraskriver seg ethvert ansvar for uhell og skader som måtte oppstå. Vedhogger påtar seg dette ansvaret ved å underskrive på eget skjema (finnes på Nettopp). I de områder utvisning av vedteiger gjøres av MO- lokalt tilfaller inntektene det enkelte MO. Mulighetene til vedhogst i militære områder er ikke ment å være noe frynsegode for ansatte i Forsvaret eller Forsvarsbygg. Allmennheten tilbys vedteiger på lik linje med egne ansatte i Forsvaret eller Forsvarsbygg dersom ikke sikkerhetsmessige forhold tilsier noe annet. Instruks for utvisning av vedteig ligger på Nettopp.

106 106 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 10.4 Vilt og Fiske Overordnet krav til vilt og fiskeforvaltningen. Vilt og fiskeressursene på Forsvarets arealer skal forvaltes på en bærekraftig måte og i henhold til gjeldende norske lover og regler. Sentrale lover er Naturmangfoldloven, spesielt 15-18, Viltloven og Lov om laksefisk og innlandsfisk. Hjemmel for høstingsvedtak ligger i særlovene, mens forvaltningsmål og kriterier ligger i naturmangfoldloven. Det er et mål å fremme vilt- og fiskeforekomstene og vilt- og fiskeproduksjonen med sikte på økte jakt og fiskemuligheter. Det skal realiseres et størst mulig økonomisk resultat til eieren innenfor rammene som lover og Forsvarets aktivitet setter. Bilde 10.2 Tiur på spillplassen. Foto: Håkon Gregersen Det skal utvikles en systematikk i overvåkning av vilt- og fiskebestandene med tilhørende informasjonsopplegg mot Forsvaret og brukergruppene. Det er et mål at de fleste jakt- og fiskemulighetene på Forsvarets arealer legges ut på internettsidene INATUR. Det jobbes kontinuerlig med det og stadig flere områder med jakt og fiskemuligheter legges ut nettsidene. Nettbaserte løsninger sikrer en effektiv og rasjonell informasjon til jegere og fiskere om muligheter og begrensinger for jakt i de enkelte skytefeltene. Videre kan nettbaserte løsninger benyttes til en rasjonell fakturering av tjenesten. Der det er hensiktsmessig skal det utarbeides flerårige driftsplaner for forvaltningen av vilt- og fiskeressursene, tilpasset eiendommens størrelse og driftsomfang. Der det er naturlig skal det søkes samarbeid med andre grunneiere, grunneierorganisasjoner og jakt og fiskeforeninger når det gjelder forvaltning, utvikling og utnytting av vilt og fiskeressurser på Forsvarets arealer. Tiltak og inngrep i bekker og vassdrag faller inn under vannressursloven og lov om laksefisk og innlandsfisk. Dette gjelder tiltak i bekker og vassdrag med årsikker vannføring. Tiltak som kan medføre skader i bekker og vassdrag av denne type skal skisseres i en plan som sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kommune og Fylkesmann.

107 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Hvem kan jakte og fiske på Forsvarets arealer? Jakt og fiske på Forsvarets eiendommer skal i prinsippet gjøres tilgjengelig for allmennheten. Spesielle forhold, eksempelvis hensyn til sikkerhet, kan nødvendiggjøre at jakt eller fiskeutøvelsen på enkelte arealer eller områder forbeholdes personer med sikkerhetsklarering eller kunnskaper om feltets sikkerhetsmessige forhold Priser for jakt og fiske. Prisene for jakt og fiske på Forsvarets eiendommer skal ligge nær markedsprisene i de enkelte områder. FB skal ikke være prisledende. Statskogs priser i de enkelte områder er et utgangspunkt for prisfastsettingen Friluftsliv Bakgrunn Friluftslivet er et gode og en aktivitet som stimulerer til både god psykisk og fysisk helse. Samtidig kan slik aktivitet også gi økt miljøkunnskap og oppslutning om miljøvern. FB ser det derfor som viktig å synliggjøre sin positive holdning til utøvelse av friluftsliv på sine områder. Sektoren forvalter betydelige arealer, eiendommer og øvingsfelt over hele landet, og vil gjennom sin virksomhet kunne berøre områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon for allmennheten. Gjennom eget initiativ, samt gjennom aktivt samarbeid med representanter for friluftsinteressene, vil FB søke å bidra til at virksomheten i SØF i minst mulig grad forstyrrer friluftslivet Miljøpolicy for friluftsliv FBs vilje til å tilrettelegge for friluftsliv fremgår av miljøpolicyen for tema friluftsliv: Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at man sikrer allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet der dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov. Bilde 10.3 Noen ganger er det mulig å kombinere friluftsaktiviteter.

108 108 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene For å nå målsettingene i miljøpolicyen for friluftsliv i skyte- og øvingsfeltsforvaltning, er det flere tiltak/aktiviteter som skal gjennomføres: Etablering av oversikt over allmennhetens bruk av og tilgjengelighet til skyte- og øvingsfelt Kartlegging av allmennhetens bruksmønster og tilgjengelighet til å utøve friluftsliv i skyte- og øvingsfelt er viktige kunnskaper for å tilrettelegge for friluftsliv. Gjøres i forbindelse med forvaltningsplanene. Fjerning av unødige ferdselsrestriksjoner I etterkant av en kartlegging gjennomført under det første punktet, vil man bestrebe å fjerne unødige ferdselsrestriksjoner der dette er mulig og hensiktsmessig sett i forhold til Forsvarets egne behov. Ved etablering av EBA skal det så langt det er mulig tas hensyn til friluftslivsinteressene i området Ved planlegging og etablering av EBA, gjennomføres det rutinemessig vurdering av områders viktighet for friluftsliv. Å sørge for at disse vurderingene kommer tidlig inn i planleggingen, er spesielt viktig. Etablering av forvaltningsplaner og rutiner for samkjøring av militære og sivile aktiviteter For ytterligere å øke mulighetene for friluftsliv, skal temaet inngå i styrende dokumenter og rutiner for utvikling og drift av skyte- og øvingsfelt. Eksempelvis skal det ved utforming av forvaltningsplaner for et felt, rutinemessig inngå vurdering av temaet friluftsliv i forhold til andre flerbruksinteresser (se også kapittel 5.11) Sentrale lover / standarder. - Lov nr 100 Naturmangfoldloven - Lov Skogbruksloven - Lov Viltloven - Lov Friluftsloven - Lov Lakse og innlandsfiskeloven - Lov Kulturminneloven med endring av lov Levende skog-standarder

109 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Baner og anlegg Hensikt Dette kapittelet omhandler normale konstruksjoner og anlegg i skyte- og øvingsfelt, og skal være en veileder i forhold til de vanligste problemstillinger knyttet til fysiske anlegg i skytefeltene. Kapittelet er delt opp i seks delområder, der hvert delområde omhandler en bestemt type baner/anlegg. I den grad det er relevant, blir delområdene diskutert gjennom fem diskusjonstemaer: Forhold til sikkerhet Støyproblematikk Miljøtiltak Tekniske løsninger Livsløpsforhold Det vil være innbyrdes variasjoner i mengden informasjon for hvert delområde, basert på hvilken informasjon som er tilgjengelig og i hvilken grad den er relevant. Mal for hvordan skytebaner og skytefelt skal skiltes/merkes, finnes i Vedlegg B til håndboken. Delområder Kapittelet er delt opp i delområder, der ulike typer av anlegg er drøftet hver for seg. Delområdene er som følger: Basisskytebaner Herunder kortholdsbaner, metersbaner, osv. Innendørs skytebaner Alle typer innendørs skytebaner. Feltbaner Herunder relevante anlegg for håndvåpen, sprengning, håndgranat, stridsvogn, målarrangementer, osv. SIBO/ OIBO-anlegg (Strid i bebygd område, Opptreden i bebygd område) Herunder anlegg for skarpskyting, tørrøving, scenariotrening, ulike størrelser, osv. Spesialanlegg Herunder testskytebaner, kulverter, anlegg for prøver og forsøk, osv. Anlegg Herunder kjøretraseer/kjøring i terreng/revegetering.

110 110 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11.1 Basisskytebaner Definisjon En basisskytebane er en bane hvor både skytters og målets posisjon er fastsatt før skytingen starter. Generelt Basisskytebanene er den del av skytefeltene med størst innslag av bygde strukturer, konstruksjoner og anlegg. Det vil derfor være disse banene som gir størst mulighet for å påvirke støyforhold, sikkerhet, miljøforhold, tekniske løsninger og livsløpsforhold gjennom de fysiske konstruksjonene. Med skjerpede sikkerhetskrav og vesentlig økt fokus på miljø- og kulturminner knyttet til banene, vil nødvendigheten av å velge de riktige løsningene bli vesentlig økende i tiden som kommer. Samtidig har det blitt behov for andre typer baner for at brukere skal få oppfylt sine treningsbehov. Eksempler er baner med skyting i sektor 180 eller 360 grader og baner med kulisser og realistiske oppdukkende mål (f.eks. bane for trening på opptreden i bebygd område). Det er i drøftingen lagt vekt på følgende temaer: Prinsipper som har betydning for begrensning av farlig område og sikkerhet generelt. Prinsipper som bidrar til reduksjon av støy. Prinsipper som bidrar til begrensning av grunnforurensning. Prinsipper knyttet til bruk av elektronisk målmateriell. Prinsipper som letter eventuell fremtidig avhending og endring av banene. LCC-vurderinger.

111 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sikkerhet/fysisk utforming Basisskytebaner har en rekke bestanddeler, som i varierende grad påvirker banens sikkerhetsmessige forhold. Dette avsnittet inneholder krav til banens anleggsmessige bestanddeler. Dette er krav som påvirker sikkerheten og som er avgjørende for hvor stort farlig område banen krever. Basisskytebaner er ofte lokalisert i nærheten av eller i tilknytning til militærleirene, der man ikke har mulighet til å beslaglegge store arealer til farlig område. Derfor er det som oftest en forutsetning at banene utformes slik at farlig område begrenses til å omfatte selve baneanlegget. E D C B A Figur 11.1: Bestanddeler basisskytebane. Basisskytebanens bestanddeler er som følger: A Standplass B Baneløpet (området mellom standplass og målområde) C Skivevoll/blendering og målarrangement D Kulefang (her bygget som voll) E Sikringsvoll/topografi Grunnprinsipp Det sentrale ift. dimensjonering av basisskytebanens ulike bestanddeler, er inngangsverdiene på skytterens egenspredning. Skytterspredningen angis med en fastsatt vinkel ut fra våpenets siktelinje mot senter av målskiven. Inngangsverdiene for ulike våpentyper fremgår av vedlegg i UD 2-1. Ved dimensjonering av en bane, må våpenet med størst spredning hhv opp, ned og i side legges til grunn. Prinsippskissene nedenfor viser hvordan siktelinjen defineres og hvordan spredningsvinkel opp, ned og i side måles i forhold til denne.

112 112 Håndbok for skyte- og øvingsfelt α opp Siktelinje Standplass Figur Høydespredningsvinkel. Sidespredning α side Siktelinje Skiver α side Siktelinje Sidespredning Figur Figuren viser maksimal sidespredning (α). Det sentrale i forhold til å dimensjonere en basisskytebane, er å påse at alle direkteskudd innenfor rommet som dannes av disse angitte spredningsvinklene eller rikosjetter av disse fanges opp av banens konstruksjonsmessige bestanddeler. Ved dimensjonering av baner med skytesektor på 180 eller 360 grader, er det viktig at utforming av banen, plassering av målarrangement og definering av standplassområder blir sett i sammenheng, slik at alle direkteskudd i alle tillatte skytekombinasjoner fanges opp av banens konstruksjonsmessige bestanddeler. Planlegging og utarbeidelse av instruks må foregå parallelt for å være sikker på at baneanlegget vil tilfredsstille brukers forventning på denne type baner.

113 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 113 Generelt kan man si at oppbygde voller som er dimensjonert i høyde og bredde ut fra de dimensjonerende spredningsvinklene og den maksimale skyteavstanden banen skal bygges for, vil fange opp prosjektilene fra banen og bidra til at farlig område reduseres. Dersom dette ikke lar seg gjøre, er man avhengig av et stort farlig område, som bestemmes av sikkerhetsmalen for den enkelte våpen- og ammunisjonstype. Vollene må ha rikosjettfrie masser og helling på minimum 30 grader. Som et alternativ til voller kan vertikale bafler/kulefangskjermer/kulefangkassetter fange opp disse prosjektilene og bidra til at farlig område reduseres. Alternative konstruksjoner for å fange opp prosjektiler innenfor skytters egenspredningsområde er nærmere belyst i dette kapitlet. A Standplass Standplassen for en basisskytebane skal være tydelig merket på banen. For baner med overbygde standplasser, gjøres dette ved å merke opp en plass pr. skytter og nummerere denne med skilt. For standplasser som ikke er overbygd, gjøres dette ved å sette opp et skilt i hver ende av standplassbredden (ca. 25 x 25 cm) hvor skyteavstanden blir angitt. Etablering av standplassbygg er fra brukers ståsted et tiltak som bidrar til å bedre skytterens forhold på standplass. I sammenheng med elektronisk anvisning, er overbygd standplass en fordel slik at monitorer er beskyttet og kan stå permanent montert. Imidlertid er det viktig at andre forhold også blir ivaretatt i forbindelse med etablering av standplassbygg. Når det gjelder støy, vil et standplassbygg kunne bidra til redusert støy til omgivelsene. Ulik utforming av standplassbygget med framstikk og begrensning av åpningsarealet i front vil kunne begrense støybelastningen i omgivelsene.. Tiltak i form av framstikk og begrenset åpningsareal vil kunne øke støybelastningen på skytter/skyteleder, og det er derfor viktig at de innvendige flatene kles med lydabsorberende materiale som demper lydnivået og «klangen» inne i standplassbygget. Nærmere beskrivelse vedr. utforming og effekt er vist i kap Det vises også til kap og krav til materialvalg for å ivareta kravet til lydabsorbsjon i overbygde standplasshus. Standplassoverbygg kan imidlertid øke skytternes eksponering for helsefarlige stoffer som frigis under skyting, da det kan bli mindre bevegelse i lufta. Dette har særlig blitt en problemstilling ved bruk av Forsvarets nye håndvåpen HK 416. Forsvarssjefen har besluttet at alle Forsvarets overbygde standplasser for håndvåpenskyting skal ha installert ventilasjons-/ tilluftsanlegg for å redusere skytterens eksponering for helsefarlige stoffer. Forsvarsbygg har iverksatt et prosjekt med å installere ventilasjons-/ tilluftsanlegg på Forsvarets overbygde standplasser. Kravspesifikasjon for ventilasjons-/ tilluftsanlegg på overbygd standplass kan innhentes hos FB utleie utleietjenester SØF.

114 114 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 11.4: Standplassoverbygg Bane 3 Rena leir med montert tilluftsanlegg. (Foto: Anders Martinsen) Dekket på standplass kan også ha noe å si for graden av eksponering for helsefarlig stoffer. Dekker som grus og sand skal ikke lenger brukes ved nyetablering av overbygde standplasser pga faren for oppkonsentrering av forurensninger over tid, samt oppvirvling av støv/forurensninger under bruk. Ved nyetableringer av standplassoverbygg, skal dekker etableres i betong. Forsvarsbygg har iverksatt et prosjekt med å etablere støvsugere på alle Forsvarets overbygde standplasser for kontinuerlig kunne fjerne helsefarlige stoffer fra standplass. Helsefarlige stoffer som oppstår under skyting er nærmere beskrevet i kapittel 8.3. Materialvalg og konstruksjon vurderes i forhold til mulighet for renhold. Det er laget en egen rutine for renhold av innendørsbaner I10.01H Renhold og hygiene på innendørs skytebaner og skytehus. Denne ligger på HMS-torget. Det er viktig at alle disse forholdene blir belyst i forbindelse med planlegging av et standplassbygg. FB Futura vil kunne bistå med råd. Det vises for øvrig til kapittel 11.2 Innendørs skytebaner og kapittel Støyproblematikk. Hver skytter skal på standplass ha minimum 1,5 m bredde tilgjengelig. På pistolbaner med oppbygde båser for hver skytter, skal hver bås være minimum 1,0 m bred. Standplassens plassering i høyde har betydning for å unngå at det oppstår rikosjetter fra baneløpet. Rikosjettfare i området mellom standplass og målområde vil først og fremst resultere i at man har behov for et definert farlig område langt bakenfor selve baneanlegget. Derfor må

115 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 115 standplassen løftes opp fra bakken, slik at det ved skyting ikke vil være mulig å treffe bakken med skudd som har et avvik nedad tilsvarende maksimal nedre spredningsvinkel, α ned (iht. figur 11.4 nedenfor). Et tilleggskrav er at det på standplasser tilrettelagt for liggende skyting skal være minimum 0,5 m avstand i høyde fra siktelinjen til terrengnivået i baneløpet. Ovennevnte krav til terreng innenfor sektorens nedre begrensning gjelder i en bredde definert av sidespredningsvinkelen iht. figur Standplass 0,5 m α ned Siktelinje Linje: Standplass - Skiveblendering Sektorens nedre begrensning Terrenglinje Figur 11.5: Figuren viser krav for å hindre rikosjetter foran skivene. Fig B Baneløpet Dersom det vanskelig lar seg gjøre å oppnå kravene iht. figuren ovenfor (enten plassering av standplass høyt nok eller problematiske terrengmessige inngrep i baneløpet), kan det gjøres andre fysiske tiltak i baneløpet, som å bygge en vertikal kulefangskjerm som skjermer rikosjettskapende terreng. Figur 11.6: Figuren viser bruk av bafler/kulefangskjerm på bakken. Dersom det velges å bygge baffel/kulefangskjerm i baneløpet som vist ovenfor, skal disse bygges etter retningslinjene som er angitt nedenfor. Skjermens høyde må ikke være høyere enn siktelinjen fra enhver skytestilling over skjermens øvre kant til vollkronen/topp blendering. Kulefangskjerm for å fange opp skudd innenfor sektorens nedre begrensning, er etablert på noen 200-meters geværskytebaner for å hindre rikosjetter fra baneløpet. Ved nyetableringer er det enkleste er normalt å legge standplassen/ siktepunktet høyt nok og/eller senke terrenget tilstrekkelig i baneløpet. Kulefangskjermer vil i tillegg medføre vedlikeholdskostnader som man ellers ville kunne unngått. Treverk med kulefragmenter må behandles som farlig avfall, og det vil oppstå nye konsentrasjoner av tungmetaller.

116 116 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 11.7: Kulefangerskjermer innenfor sektorens nedre begrensning Bane 4 Rena leir. (Foto: Anders Martinsen) Krav til utforming av kulefangerskjermer: Skjermen støpes i armert betong med minimum tykkelse på 30 cm og kles med minimum 2 plank i front. Skjermens øvre kant/ hjørne kles med minimum 4 plank. Kledning av skjermens visflate er ikke nødvendig dersom det ikke er fare for tilbakesprut (dvs at skjermen er plassert mer enn 15 meter fra skytteren) Eventuelt kan skjermenbygges i tre med minimum tykkelse på 20 cm med 1 cm stålplate lektet ut på baksiden. Ved bruk av annet materiale og/eller andre tykkelser, må dette avklares med FB utleie utleietjenester SØF. Skjermens trekledning mot standplass skal være festet på en slik måte at den ikke gir rikosjetter. Skjermen bør plasseres minst 15 m fra standplass for å unngå fare for tilbakesprut. Kulefangskjermer kan ha negativ innvirkning på støyutbredelsen fordi man innfører en reflekterende flate som kan øke støybelastningen bak standplass. Konsekvenser for lydutbredelsen og ev. støysensitiv bebyggelse må alltid vurderes før denne type tiltak innføres. Reflektert lyd kan reduseres ved tiltak/ utforming av skjermen, (se pkt ).. Ved planlegging av denne type sikringstiltak, må FB utleie utleietjenester SØF involveres. Når baneløpet er etablert i samsvar med ovennevnte krav, må man sørge for å holde vegetasjonen nede. Busker og trær innenfor hele sidespredningssektoren iht. figur 11.3 skal være

117 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 117 ryddet. I tillegg skal en sektor på 2 m fra ytterste standplass på høyre/venstre side være ryddet for vegetasjon. Ofte bygges det opp sidevoller langs baneløpet på basisskytebaner for å avgrense baneanlegget mot omgivelsene, men også for å redusere støy fra banen til omgivelsene. Ved bygging av slike sidevoller er det viktig at disse legges på utsiden av sidespredningsvinkelen vist på figur Dersom disse vollene ligger innenfor sidespredningsvinkelen og tilnærmet parallelt med skyteretningen, vil disse pga. ugunstig retning mot skyteretningen utgjøre en fare for at rikosjetter oppstår. Dette vil igjen bidra til at man får et farlig område bakenfor selve baneanlegget. C Skivevoll/blendering og målarrangement 200-metersbaner bygges i dag med elektronisk anvisersystem. Disse banene stiller ikke så strenge krav til utførelse av skivevoll/blendering som baner utstyrt med anvisergrav gjør. Selv om tendensen går i retning av elektronisk målanvisning og elektroniske skiver, er graven ofte med som en backup-løsning. Sikkerhet omkring personellet som utfører anvisertjeneste er styrende når det gjelder denne typen anleggskonstruktive prinsipper. Det er derfor valgt å skille på kravene til skivevoll/blendering avhengig av om det er anvisergrav eller ikke. Nedenfor redegjøres for krav for denne typen konstruksjoner. Skytebaner med anvisergrav Krav til skivevoll mv. når det nyttes anvisere: o Skivevollen skal være mest mulig horisontal i lengderetningen og mest mulig parallell med høyeste siktelinje. o Forstøtningsmuren skal bygges i betong eller mures av stein. Forstøtningsmur av stein skal være dobbeltmurt. Fugene, som ikke må være gjennomgående, skal være tettet med sement. Forstøtningsmuren skal være minimum 2,1 m høy og nå 25 cm under toppen av vollkronen, trevirket eller torven som støtter vollkronen 10 cm under. o Vollkronen skal være minst 1 m bred når forstøtningsmurens tykkelse i overkant er minimum 50 cm. Ved mindre tykkelser dog minimum 15 cm må vollkronen være minst 1,5 m. De øverste 25 cm av vollkronen skal bare bestå av sand som ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Vollens ytre skråning skal ha en stigning på minimum 30 grader. Den skal dekkes med 50 cm sand og jord som ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Vollen skal nå minst 2 m utenfor fløyskivene. o Når beskyttelsestak bygges for anvisere, skal det være minimum 90 cm bredt. Det skal ikke nå høyere enn 10 cm under øvre kant av forstøtningsmuren. Når tak er bygget i betong og er en del av forstøtningsmuren, kan taket være i plan med øvre kant av denne. Beskyttelsestak er ikke noe sikkerhetskrav, unntatt når rikosjettvinkelen (Q) beregnes fra et punkt mellom skivevoll og standplass eller fra standplass. Taket skal ikke dekkes med sand. Skiverammer og nummerskilt o Alle deler av nedre skives øvre kant og metalldeler fra skivestativ skal være minimum 25 cm under vollkronen. o Nedre kant av øvre skive skal ses klart fra alle standplasser i liggende stilling når skivene er fremme. o I skiverammer og nummerskilt skal det om mulig ikke finnes deler av jern (spiker, skruer o.l.). Finnes slikt, skal det dekkes med trelister av 6 mm tykkelse festet med trenagler, kobber- eller aluminiumsstifter. Nummerskilt skal plasseres minimum 0,5 m over og 1 m bak skivene i øvre stilling.

118 118 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bakgrunn/kulefang o Bak anvisergraven skal terreng som ligger nærmere enn 20 m bearbeides slik at sprut fra kulefang ikke sjenerer eller skader personellet. Det kan anvendes forskriftsmessig kulefang, eller terrenget kan ryddes for stein o.l. eller dekkes med sand og jord. Det kan også bygges en vegg mellom skivene og bakgrunn/kulefang. Denne må ikke være høyere enn siktelinje for skytter toppen av forstøtningsmuren i graven og må være utført i tre med en tykkelse på minimum 22 mm. Sikkerhetsmerke o I hver anvisergrav skal det være sikkerhetsmerke, utformet iht. Vedlegg E. Når sikkerhetsmerket vises på banen, skal all skyting være forbudt og våpen som er ladd tømmes. Sikkerhetsmerket skal være oppe over vollkronens høyre eller venstre del. 1,5 m 10 cm Skivestativ/Skive 0,5 m 0,25 m 2,1 m < 50 cm Figur 11.8: Figuren viser spesifikasjoner for grav og skivevoll når forstøtningsmurens tykkelse er under 50 cm. Skytebaner uten anvisergrav Når basisskytebaner har anvisersystem som erstatter personellet i anvisergraven, stilles det ikke krav om anvisergrav og skivevoll. Tvert imot anbefales det å ikke bygge skivevoll i det hele tatt. En skivevoll vil kreve vedlikehold både med tanke på å opprettholde 30 graders helling og å ha et 50 cm tykt lag med rikosjettfri masse i front. Forsømmes dette vedlikeholdet, vil dette kunne skade skivemateriellet samtidig som det går ut over den ytre sikkerheten. Det anbefales derfor å bygge armerte betongkonstruksjoner som skivemateriellet festes på, og som i tillegg beskytter utsatte deler av materiellet. Fronten av betongkonstruksjonen kles med 2 (5 cm) treverk. Der hvor anlegg for manuell anvisning blir byttet ut med elektroniske skiver, blir de elektroniske skivene vanligvis montert på den eksisterende betongkonstruksjonen for anvisergraven. I stedet for å beholde skivevollen, kan denne fjernes i sin helhet dersom en kler fronten av den blottlagte betongkonstruksjonen med 2 (5 cm) treverk.

119 Håndbok for skyte- og øvingsfelt cm Skivestativ/Skive Figur 11.9: Eksempel på blendering av skivearrangement. Kan brukes i stedet for tradisjonell blenderingsvoll. For å beskytte elektronisk målmateriell, kan en stålplate eller annen hensiktsmessig anordning settes i bakken på den siden av skivene som vender mot standplass og skråstilles slik at steinsprut og rikosjetter oppfanges og ikke skader skivemateriellet. Erfaring viser imidlertid at denne stålplatens øvre kant gir rikosjetter. Det frarådes derfor å bruke slik blendering. Det optimale er derfor at skivemateriellet monteres slik at det er beskyttet av en betongblendering kledd med treverk i front. Da har man både beskyttet målmateriellet for direkteskudd, samt at faren for sprut ev. rikosjetter fra skivevollen og skråstilt stålplate er eliminert. D Kulefang Valg og bruk av kulefang har stor betydning for ivaretakelse av sikkerhet og å hindre spredning av tungmetaller fra en skytebane. Kulefanget er den del av banen som mottar størst antall ammunisjonsnedslag, og er derfor spesielt utsatt for å produsere rikosjetter dersom den er feil eller mangelfullt konstruert eller vedlikeholdt. Siden kulefang er i umiddelbar nærhet av personellet der det er anvisersystem, er dens beskaffenhet særlig viktig i forhold til personellets sikkerhet. Kulefanget skal konstrueres og driftes slik at det i minst mulig grad forekommer spredning av tungmetaller til omgivelsene. For alle basisskytebaner skal det bygges kulefang. Ifbm etablering av nye kulefang, skal alltid prosjektleder involvere FB utleie utleietjenester SØF for vurdering av valg av løsning. Følgende krav gjelder for kulefang: Kulefanget skal plasseres nært inntil skivene. Det skal settes av tilstrekkelig plass til snørydding og ev. snølagring. Også topp skivevoll skal ryddes. Det skal nå minimum 2 m over siktelinje (evt i kombinasjon med annen sikring, vegg e.l) Det skal nå minimum 2 m ut til hver side til ytterkant av fløyskivene, sett fra standplass på høyre/venstre fløy. (evt i kombinasjon med annen sikring, vegg e.l) Det skal være konstruert eller sikret slik at det ikke oppstår rikosjetter. Vedlikehold skal skje slik at ammunisjonen i minst mulig grad fragmenteres. Det kan støttes av en forstøtningsmur, som ikke må nå høyere enn 10 cm under toppen av kulefanget. Det kan inngå som en del av bakgrunnshøyden. Det kan inngå som en del av oppdekking av sidespredning, høydesprening eller dybdespredning

120 120 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Flere typer energidempende materialer og typer kulefang er vurdert eller er under uttesting. FB utleie utleietjenester SØF kan bistå i forhold til valg av materialer og systemløsninger. Rikosjettfare fra kulefang Å ha et bevisst forhold til rikosjettfare fra kulefang og sikringsvoll, er spesielt viktig av hensyn til sikkerhet, men også av betydning for spredning av forurensning. Dersom kulefangets overflate endres over tid som følge av frysing, isdannelse eller opphopning av prosjektiler, vil antallet rikosjetter øke dramatisk. Det må løpende vurderes om det er nødvendig å stenge en bane når sandvollen fryser eller om den kan holdes åpen etter at nødvendige tiltak er gjennomført (ikke spesifisert enda). Dette er ikke nødvendig i lukkede kulefang. Bruk av riktig type sand, kan redusere rikosjettfaren og vil i tillegg gjøre det enklere å gjenvinne kulene i etterkant. Selv om minstekravene til kulefangmasse er oppfylt, kan rikosjetter forekomme. Krav til kulefang med energidempende materiale av sand: Toppen skal i påbudt høyde ha en minimumstykkelse på 1 m. Den skal ha en stigning på minimum 30 grader. Den skal dekkes av et 50 cm lag sand som ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Sanden skal ha en skarp siktekurve, slik at materialet hovedsakelig består av sand mellom 2 og 6 mm. Stein i vollen kan deformere prosjektilene, og bør unngås for å redusere fare for forurensning (kapittel 9.4.2). Den kan støttes av en forstøtningsmur, som ikke må nå høyere enn 10 cm under toppen av kulefanget. Vedlikehold av sandvoller Eldre sandvoller vil det enda ta noe tid å få skiftet ut. Som kravene over spesifiserer, skal kulefanget ha en stigning på minimum 30 grader. Dersom det er et sandkulefang, innebærer dette et behov for fortløpende vedlikehold for å hindre erosjonsskader, nedsiging av masser, osv. Skyteskader, erosjon og nedsiging i kulefanget kan medføre at den ikke opprettholder kravet på 30 grader, og dermed kan produsere rikosjetter.

121 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 121 Siktelinje Figur 11.10: Figuren viser konstruksjonsmessige krav til et kulefang. Bildemontasje 11.11: Bildene og illustrasjonen viser hvordan skuddskader og erosjon i kulefanget på Sessvollmoen kan representere et brudd på de krav som stilles til kulefangets egenskaper og forårsake rikosjetter.

122 122 Håndbok for skyte- og øvingsfelt E Sikringsvoll/topografi Det mest åpenbare tiltaket for å redusere en basisskytebanes farlige område, er bruk av voll eller topografi/bakgrunnshøyde som har en høyde og bredde slik at den kan stoppe et prosjektil innenfor maksimal side-/ høydespredning. Imidlertid må det uansett bygges et kulefang, enten i form av voll eller andre konstruksjoner som tilfredsstiller kravene under pkt. D. Følgende prinsipptegninger gjelder for dimensjonering av bakgrunnsvoll/bakgrunnsterreng, forutsatt at banen er rikosjettfri f.o.m. standplass t.o.m. skivevoll/blendering/målmateriell: Alternativ 1 Dimensjonering av bakgrunnsvoll i høyde: Figur 11.12: Bakgrunnsvoll. Prinsipp dimensjonering. Dimensjonering av bakgrunnsvoll i høyde, minimumskrav: For kortere skyteavstander, vil minimumskravet for høyde til bakgrunnsvoll være dimensjonerende: Figur 11.13: Bakgrunnsvoll. Minimumskrav. Alternativ 2 Bruk av naturlige terrengformasjoner, høydedrag og lignende: α opp Terrenglinje Standplass Siktelinje Figur 11.14: Naturlig bakgrunn.

123 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 123 Her stilles det ikke bare krav til selve høyden, men også spesielle krav til overflate, krumning og helling på bakgrunnen. Før man velger å benytte dette alternativet til avgrensning av farlig område, bør FB utleie utleietjenester SØF ha vurdert bakgrunnen nærmere. Som prinsipp bør alle basisskytebaner bygges rikosjettfrie. Dersom det likevel er rikosjettfare i baneløpet og/eller skivevoll/blendering, skal FB utleie utleietjenester SØF kontaktes for å vurdere utstrekning av farlig område. Utvidet farlig område for basisskytebaner I de tilfeller hvor man ikke klarer å avgrense farlig område i samsvar med de prinsippene som er beskrevet under pkt. A, B, C, D eller E beregnes det farlige området ut fra sikkerhetsmalen til den enkelte våpen- og ammunisjonstype. Sikkerhetsmaler konstrueres for FB av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Sikkerhetsmaler ligger tilgjengelige i Vedlegg A til Skytefelthåndboken. Prinsipp for konstruksjon av sikkerhetsmaler er beskrevet i kapittel Alternative kulefang Det er en målsetting å velge løsninger som er optimale i forhold til økonomi (investering, drift og vedlikehold) og miljøpåvirkning. Ved enkelte basisskytebaner er det naturlig at det tilstrebes å etablere løsninger som gir nullutslipp av forurensning (miljøkulefang). FB futura FoU/miljø har satt i gang en evaluering av ulike alternative kulefangløsninger for å komme frem til anbefalte løsninger. Noen alternative kulefangløsninger er allerede prøvd ut i fullskala, f.eks. overbygde kulefang Rena leir, stålsjalusi kulefang Trondenes, STAPP-løsningen på basisskytebanene på Frigård og kassettløsningen på kortholdsbanen i Hangar 5 på Værnes. Ved valg av løsning i forbindelse med fornying av eksisterende kulefang eller ved etablering av nye, må FB futura FoU/miljø kontaktes. Følgende fire prinsippløsninger er under utredning: Overbygde kulefang Ved å bygge tak over et kulefang forhindres det at regnvann sprer forurensing til grunnen. Støvflukt og rikosjetter kan opptre. Det anbefales derfor å dekke kulefanget med mykere materiale som f.eks. dekklipp. Bilde 11.15: Kulefang med overbygg på Bane 4 i Rena leir. Kulefang består av dekklipp. (Foto: Anders Martinsen)

124 124 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 11.16: Kulefang med overbygg på Bane 2 i Rena leir. Kulefang består av sand. (Foto: Anders Martinsen) Lukket kulefang Ved å plassere kulefanget i en lukket konstruksjon, kan den beskyttes mot ytre klimapåvirkning og all avrenning kan forebygges. Støvflukt kan hindres ved at prosjektilene slippes inn gjennom en selvlukkende frontplate eller membran. Ulike typer energidempende materialer kan benyttes (granulater eller stål). Dersom f.eks. stållameller brukes kan prosjektilrestene fjernes automatisk og transporteres til lukket container ved hjelp av en transportskrue. Bilde : Lukket kulefang med overbygg på Bane 9 i Trondens leir. Kassett inneholder stållameller og transportskrue som transporterer prosjektilrester ut til container. (Foto: Eigil Høgmo)

125 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 125 Bilde 11.19: Innebygd kulefang på innendørs skytebane KH-2 Setermoen leir med ståkassetter og transportskrue. (Foto: Leif Haugland, Obsima) Målkassetter Utskiftbare målkassetter kan stilles opp enkeltvis eller danne hele vegger. Kassetten har en selvlukkende frontplate, og prosjektilene stoppes av stållameller eller gummi- eller plastgranulat. Typisk kassettstørrelse er 1,5 x 1,5 m. Kassettene kan vedlikeholdes (bl.a. tømmes for kuler) på stedet eller skiftes ut. Bilde : Målkassett fylt med gummigranulat, her montert ved innendørs skytebane (Hangar 5 Værnes). STAPP-kulefanger Denne kulefangeren erstatter den vanlige sandvollen ved at vollen dekkes med et 0,5 m tykt lag med gummigranulat. Gummigranulatet beskyttes av en overduk av selvforseglende gummimateriale. Når gummiduken slites, vil noe vann trenge gjennom, men dette samles opp

126 126 Håndbok for skyte- og øvingsfelt av kulefangets bunntetning og ledes til oppsamlingskum. Vedlikeholdet består hovedsakelig av lapping og utskifting av overduk, samt fjerning av prosjektiler fra gummigranulatet. Bilde 11.22: Bildet av STAPP kulefang ved 200-meters skoleskytebane ved Frigård skyte- og øvingsfelt. Alle materialene kan resirkuleres. Gummigranulatet ligger i en binge laget av resirkulert plast. Sandvoller med avrenningskontroll Ved å legge inn en membran i bunnen av en vanlig kulefangvoll i sand, kan alt tungmetallholdig sigevann ledes til et filter og renses før det ledes videre til infiltrasjon. Filteret må tilpasses den lokale vannkjemien. Det vil stilles krav til vedlikehold av sandvollen mht. forebygging av rikosjetter og utrensking av prosjektiler. Figur 11.23: Sandvoll med avrenningskontroll. Sigevann inne i vollen og overflatevann fra vollfronten samles opp på en membran før det blir ledet til et sandfang og et filter. Filteret må tilpasses lokal jordkjemi.

127 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Støyproblematikk Basisskytebaner er ofte en kilde til uheldig støyproduksjon, siden skytebanene som oftest ligger i tilknytning til leir og mer bebygde omgivelser enn øvrige anlegg i skytefeltene. Disse er også en fasilitet som i lys av Forsvarets kraftsamling forventes å få en økt bruksfrekvens. Det er derfor viktig å ha fokus på støyproblematikk i planlegging, bygging og drift av skytebanene Ved nyetablering av skytebaner, stilles det strenge krav til støynivå ved omkringliggende støysensitiv bebyggelse (boliger, fritidsbebyggelse, skoler og helseinstitusjoner), blant annet gjennom Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Den enkelte skytebanes utforming: skyteretning, banens plassering og omliggende topografi, voll/ skjerm og utforming av standplasshus, vil være avgjørende for hvilken kapasitet banen kan ha for bruker, og således hvilken utnyttelsesgrad den vil ha. Det bør derfor være et driftsmessig insentiv, med hensyn til fleksibilitet og brukervennlighet, å tilstrebe best mulig støydemping ved planlegging av skytebaner. Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av følgende forhold med sikte på å begrense støybelastningen fra skytebaner: 1. Skyteretning 2. Skytebaneplassering og omkringliggende topografi 3. Voller/ skjermer 4. Utforming av standplassbygg Det eksisterer flere velprøvde og godt dokumenterte tiltak for å redusere støy fra basisskytebaner. Et av de beste og mest kostnadseffektive tiltakene er imidlertid riktig lokalisering og skyteretning ved etablering av banen. For brukeren er det er stort poeng at basisskytebanen ligger så nært opptil leirområdet som mulig, siden nærheten sterkt bidrar til å forenkle transportbehov, øke den effektive tiden på skytebanen, osv. Lokalisering av banen slik at den har en fornuftig skyteretning og utnytter lokalt terreng/vegetasjon til støyskjerming mot bebygd område og leirområde er svært viktig og bør ha høy prioritet. I dette kapittelet redegjøres det for de vanligste tiltak mot støy fra basisskytebaner. Skyteretning Støyen som produseres ved en skytebane medfører ulik støybelastning i ulike retninger. Lette våpen emitterer mest lydenergi i skyteretningen (0 grader), og minst i motsatt retning (180 grader). Optimal skyteretning med tanke på å redusere støybelastningen for omkringliggende bebyggelse må avklares på et tidlig tidspunkt i prosjektet.

128 128 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Dif Dif dB 15-20dB Figur 11.24: Illustrasjonen viser retningsdirektiviteten på lyd fra lette håndvåpen. Høyest lydnivå er i skuddretningen, mens nivået til siden og bak er betydelig lavere. Skytebaneplassering og omkringliggende topografivurdering av beliggenhet og skyteretning i forhold til omliggende topografi og nabobebyggelse er vesentlige vurderingskriterier ifht støy ved planlegging av nye skytebaner. Dette er oftesttiltakene som gir best effekt for å redusere støybelastningen på omliggende bebyggelse. Ofte kan det være en fordel å få senket skytebanens plassering i terrenget slik at omkringliggende topografi kan utnyttes som støyskjerm mot omkringliggende bebyggelse. For å lykkes med slike tiltak, kreves det at støyvurderinger kommer inn i en tidlig fase i planleggingen av en nyetablering. FB futura miljø har ekspertise på støy og gjennomfører alternativsvurderinger for å vurdere konsekvensen av ulike skyteretninger, baneplassering i terrenget med mer. Voller Nedgraving av banen eller oppbygging av voller omkring deler eller hele banen kan gi bra effekt på støy fra skytebaner for lette våpen med kaliber mindre enn 12,7 mm. Den støyreduserende effekten er imidlertid avhengig av hvordan omkringliggende bebyggelse ligger plassert i forhold til standplass.

129 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 129 Voller eller skjermer som legges opp langs skytebaner og hvor man ellers ikke har ekstra skjermer i terrenget kan gi noe begrenset effekt. Den støyreduserende effekten er imidlertid avhengig av plassering av omkringliggende bebyggelse. En støyvoll gir bedre effekt jo nærmerestøykilden den er plassert og kan derfor gi god effekt for nærmeste standplass, men dårlig eller ingen effekt for standplass på motsatt side. Plassering av voller langs skyteretning må ligge utenfor skytterens sidespredning (se figur 11.3). Voller har ikke effekt på lave frekvenser, og egner seg følgelig ikke til våpen av større kaliber eller sprengninger. Figur 11.25: Skjerming gjennom terrengendringer, voller, nedgraving, mv. Bilde 11.26: Bane 4 i Rena Leir. Banen og resten av komplekset er omgitt av 20 m høye voller. (Foto: Jens Levi Moldstad)

130 130 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Standplassoverbygg Standplassoverbygg er et velprøvd og godt dokumentert støyreduserende tiltak. Best effekt er det i motsatt retning av skyteretningen. For å oppnå støydempende effekt i skyteretningen innenfor vinkelen ± 90 grader re. skyteretningen, kan det etableres fremstikk eller standplassåpningen i front av standplass kan reduseres. Tiltakene som er vist nedenfor vurderes å gi en effekt fra ± 30 grader, men denne typen tiltak må vurderes fra sak til sak. Generelt ser det ut som framstikk gir noe bedre effekt enn redusert åpning i standplassbygg. Framstikk og redusert åpningsareal vil øke støybelastningen lokalt, dvs. ved skytter. Ved bruk av plassbygg og modifiserte standplassbygg generelt er det derfor vesentlig at innvendige flater kles med lydabsorberende materiale. Samtidig er det viktig å kle det lydabsoberende materialet med en duk som puster samtidig som det bør være ulig med enkel rengjøring for å kunne fjerne metallstøv under skyting. Det pågår et prosjekt i regi av Forsvarsbygg for å finne dukmaterialer som vil være egnet å bruke. For valg av materialer (lydabsoberende og duk), bør FB utleie utleietjenester SØF kontaktes. Eksemplene nedenfor viser effekten av tiltak på standplasshus testet ut på Råvatn skytebaner: Redusert «åpning» i front av standplassbygg (ca 50 cm sider, samt over- og underkant) Bilde 11.27:Redusert «åpning» standplassbygg. (Foto: Thor Eirik Bakken)

131 Håndbok for skyte- og øvingsfelt meter framstikk mellom hver standplassposisjon Bilde 11.28: 4 meter framstikk mellom hver standplass. (Foto: Thor Eirik Bakken) 6 meter framstikk mellom hver andre skytter Bilde 11.29: 6 meter framstikk mellom hver andre skytter (både for vegger og tak). (Foto: Thor Eirik Bakken)

132 132 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Det finnes lite dokumentasjon på den støyreduserende effekten for skytebanehus for våpen i kaliber 12,7 mm. Generelt gjelder at planer om etablering av standplassbygg må kvalitetssikres hos FB futura miljø. Bilde 11.30: Eksempel på et støydempende skytebanehus med god effekt både bakover og til sidene. Skilleveggene mellom hver skytter er bygget slik at dørene utgjør en del av veggen når de er i åpen posisjon. Fremtrekket er 4 m fra standplass. Andre tiltak Brukstidsbegrensninger Støyplage er ofte subjektivt, og vil svært ofte gi forskjellig reaksjon avhengig av tidspunkt. Støy som forekommer på fritiden (kvelder, ferier og helger) gir større reaksjon og plage enn støy som forekommer innenfor vanlig arbeidstid. Skyting på natten gir spesielt store reaksjoner. Informasjon God informasjon kan være et viktig støyreduserende tiltak. Å informere klart, tydelig og ofte om hva som skjer og når det skjer er ikke et tiltak som reduserer støynivået, men det har god effekt på reduksjon av støyplage. Klagebehandling Det er svært viktig å håndtere klager på støy på en god måte. Å informere om e-postadresse/telefonnummer osv. hvor befolkningen kan henvende seg for klager/spørsmål, er nyttig. Klagene må tas imot på en objektiv og sindig måte. Klager bør registreres, slik at man over tid kan danne seg et bilde av hvilke aktiviteter som kan forårsake støyplager

133 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 133 Flere av Forsvarets skytebaner/ skytefelt er underlagt tillatelse om utslipp etter Forurensningsloven (Utslippstillatelse). Tillatelsene regulererer hva Forsvaret kan slippe ut av støy og forurensning til vann og grunn. Det er igangsatt et arbeid i Forsvarsbygg med å få etablert utslippstillatelser for flere av Forsvarets prioriterte skyte- og øvingsfelt. Dette gir Forsvarsbygg et særlig ansvar ifht oppfølging og rapportering av utslipp fra skytebaner/ skytefelt Miljø basisskytebaner Utover de aspekter som er omtalt under kapittelet om støy, er det i all hovedsak tungmetallforurensning knyttet til utlekking til grunn og vann, forurenset jord som avfall og til dels spredning av støv ved skyting mot harde flater som er sentrale miljøperspektiver. Det skal gjøres livsløpsvurderinger ved bygging av nye anlegg. I tillegg for å ta hensyn til biologisk mangfold er selve plasseringen av basisskytebaner og medfølgende infrastruktur (veger m.m.) viktig. Det henvises til kapittel 9 for mer detaljert informasjon om miljø og spesielt kapittel som gir råd til forebyggende aktiviteter som kan gjennomføres for å redusere skader på naturen og redusere forurensning til grunn og vann. Plassering av banene Plassering av basisskytebaner er viktig både med hensyn til biologisk mangfold og for å redusere potensialet for spredning av tungmetaller. Som beskrevet i kapittel 9.4, vil det ofte være en sammenheng mellom utlekking av tungmetaller fra en skytebane og avstanden til overflatevann (bekker og elver). Skytebaner bør legges på god avstand fra elver og bekker for å minimere faren for utlekking av tungmetaller. Alternativt må bekker legges i rør. Skytebaner bør om mulig ikke ligge på myr, og heller ikke på sandjord der det er kort vei til grunnvann. Dersom skytebanen har avrenningssikkert kulefang er derimot plassering mindre viktig ift forurensning til grunn og vann. Kartlegging av biologisk mangfold, som er gjennomført for samtlige skyte- og øvingsfelt Ved nyetablering av skytebaner er det i tillegg nødvendig å avklare hvorvidt byggeplanene kommer i konflikt med kulturminner eller biologisk viktige områder. Så langt det er mulig bør man minimere arealbruken ved å benytte allerede påvirkede områder, f.eks. ved å benytte gamle, utrangerte skytebaner ved utvikling av nye. Dersom ny plassering skulle være i konflikt med kulturminnehensyn eller naturmangfold, og det ikke er mulig å justere tiltakets lokalisering, kan det i forhold til kulturminner være aktuelt å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningen. Naturmangfoldloven krever at tiltaket skal vurderes i forhold til innvirkning på naturmangfoldet på stedet. Evt beslutninger om dispensasjonssøknader eller avbøtende tiltak vil fremkomme gjennom en slik vurdering. Vurderingen etter naturmangfoldloven skal alltid følge en evt søknad om tiltaket. Spesielle hensyn vedrørende bruk og drift av banene Når det gjelder aktiviteter på basisskytebaner, kan det være aktuelt å ta spesielle hensyn til biologisk mangfold i sårbare perioder, f.eks. ved å begrense aktiviteter i hekke- og ynglesesongen for vilt (fugl og pattedyr). Som nevnt i kapittel 9, vil drift og vedlikehold av SØF berøres av flere regelverk, blant annet forurensningsloven, avfallsforskriften og forurensningsforskriftens kap 2 (graveforskrift). Når arbeid som medfører graving i forurenset jord planlegges, skal det søkes tillatelse i henhold til

134 134 Håndbok for skyte- og øvingsfelt graveforskriften som er delegert til kommunen. FB futura miljø kan gi veiledning om dette. Det er derimot tillatt å flytte tilbake masser som har rast ut av vollen. Bruk av fragmenterende ammunisjon Bruk av selvanvisere ble for en del år siden forbudt pga. at prosjektilene fragmenterer og at dette gir økt spredning til omgivelsene. En introduksjon de siste årene av fragmenterende ammunisjon som egnet treningsammunisjon både innendørs og utendørs trening, gir utfordringer. Den vanligste ammunisjonen av denne typen er kobberbasert og knuses ned til svært små fragmenter som raskt vil kunne forvitre og spres til bekker. Det arbeides med å utforme skytemål som kan begrense eller styre spredningen av fragmenter slik at disse kan støvsuges opp fra underlaget eller samles i delvis lukkede systemer. Redusere avrenning av tungmetaller fra kulefang Som beskrevet i kapittel 9, kan det være deponert betydelige mengder bly, kobber, antimon og sink i kulefang, noe som kan danne et utgangspunkt for forurensning av grunnen og dermed forurensning av nærliggende bekker, vann og vassdrag. Om Forsvaret i fremtiden går over til blyfri ammunisjon for håndvåpen, vil faren for forurensning av bly og antimon til vassdrag reduseres på lengre sikt. Imidlertid vil kobber fortsatt utgjøre en stor utfordring i forhold til avrenning. Iht. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid, vil det komme krav om oppsamling av ammunisjon der dette er mulig, og innen 2020 skal nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner stanses. Når nye baner etableres, eller baner endres, må FB ta hensyn til dette. På sikt må alle kulefang erstattes med avrenningsfrie kulefang. Den mest brukte kulefangtypen i Norge i dag er en voll av jord eller andre masser, kledd med sand. Når denne etter hvert inneholder større mengder ammunisjon, vil regn ukontrollert kunne spre tungmetaller med overflateavrenning eller med sigevann til et større område rundt skytebanen, til grunnvann og til overflatevann. For å redusere spredning av tungmetaller fra kulefang, kan man følge ulike prinsipper: Unngå vann i vollen Det er på flere baner blitt bygget tak over sandkulefang for å skjerme dem fra nedbør og dermed unngå avrenning. Dette kan medføre fare for uttørking med påfølgende støvproblem og forringelse av siktforholdene. Bruk av gummigranulat/ dekklipp har vist seg å være et godt alternativ til sand. Dekklipp som fangmateriale er prøvd ut med gode resultater bl. a. på leirskytebaner i Rena leir. Binde metallene til vollen Det er gjennomført forsøk både i inn- og utland med å blande reaktive materialer inn i fangvoller for å binde metallene til vollen slik at de ikke lekker ut med regnvann. Ved Steinsjøen har NGI m.fl. gjort forsøk med 0,5 og 2 % innblanding av 3 kommersielle produkter. Resultatene er gode men viser samtidig at metoden bl.a. er svært følsom for ph og derfor må tilpasses hver enkelt fangvoll. Minimere knusing/deformering av prosjektilene Når prosjektilene deformeres eller knuses, øker korrosjonshastigheten og utlekking av metaller. Ved nybygging, ombygging og vedlikehold skal det benyttes sand av en slik kvalitet i kulefangeren at kuler ikke knuses (kapittel ).

135 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 135 I kapittel er det listet opp flere alternative kulefang, som enten har et nullutslipp av forurensning eller en kontrollert avrenning. Samle sigevann fra kulefang Ved å skille kulefanget fra grunnen ved bruk av membraner, betong o.l., kan man effektivt samle opp vann fra kulefang og kontrollert drenere dette gjennom målestasjoner, slik at man kan skaffe seg en oversikt over hvilke forurensningsrisikoer kulefanget til enhver tid utgjør (se figur i kapittel ) Dette gir mulighet for å rense vannet gjennom filter eller sedimentasjonskum. FB bruker store ressurser på å forebygge forurensning til vann og grunn, og har investert betydelige midler i forskning og utvikling. Før man iverksetter tiltak for å hindre tungmetallforurensning, bør derfor FB futura miljø kontaktes for rådgivning Tekniske løsninger basisskytebaner Elektroniske skiver har etter hvert fått sitt inntog på skytebaner i Norge. Nye baner med skyteavstand på 200 m bygges nå med elektroniske skiver. Forsvarsbygg har ansvar for anskaffelse av målmateriell ifbm EBA-prosjekt på SØF. Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av målmateriell ligger fortsatt hos FLO.. Dette materiellet stiller en del krav til oppbyggingen av banen. Både skivemateriellet og monitorene stiller krav til beskyttelse, og det er ikke hensiktsmessig å demontere utstyret for å oppbevare det på et annet sted. Disse aspektene medfører at både skivegraver og standplasshus må bygges slik at de i tilstrekkelig grad kan ivareta det materiellet som skal brukes der. Grav Standplass Figur 11.31: Illustrasjonene viser elektroniske skiver og monitor fra Kongsberg Mikroelektronikk AS.

136 136 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 11.32: Bildene viser standplass på den elektroniske 200-metersbanen i Rena leir (bane 4). Standplasshuset er bygget som et tett bygg, med dører som åpnes for hver skytter. Til venstre ses monitorene, som står beskyttet inne under tak. (Foto: Jens Levi Moldstad) Nedenfor ser man eksempel fra en skytebane på Terningmoen, der skivene står i prefabrikkerte kassetter med lokk og kan løftes opp og ned ved skyting. På Sessvollmoen har man bygget et helt tak over skivene. Skivene står på samme måte som på Terningmoen nedsenket i kassetter med lokk, og løftes opp og ned under skytingen. Taket hindrer imidlertid oppsamling av snø oppe på skivelokkene, og er således vedlikeholdsbesparende. Bilde 11.33: Bildene viser løftesystem for elektroniske skiver på Terningmoen. (Foto: Jens Levi Moldstad)

137 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 137 Bilde 11.34: Bildene viser overbygget ved skivegrav for elektroniske skiver på 200-metersbanen på Sessvollmoen. (Foto: Jens Levi Moldstad) Livsløpsvurderinger Vurderinger i forhold til livsløp i denne sammenheng, er relevant i forhold til de stadig pågående endringer i Forsvarets struktur. For at Forsvarets anlegg skal kunne betjene en slik dynamisk struktur, bør de planlegges med retrettmuligheter. I praksis baserer dette seg på prinsippet om at man allerede ved planlegging av et anlegg bør vurdere på hvilken måte anlegget kan fjernes på et senere tidspunkt. De tunge anleggene på en basisskytebane er ofte knyttet til store terrengendringer (voller) samt plasstøpte konstruksjoner i forbindelse med grav og standplass. Dersom man kan tilstrebe tiltak ved disse anleggene som gjør at de lettere kan fjernes, vil man kunne oppnå en kostnadseffekt i forhold til banens livsløp. Slike tiltak kan eksempelvis være bruk av modulbaserte løsninger som lett kan flyttes. Kulefang er å definere som forurenset masse, og må behandles og leveres som farlig avfall. Det ytre laget av kulefanget (ca. 50 cm) inneholder ekstreme konsentrasjoner av bly, kobber og antimon, og kun få avfallsmottak kan ta imot denne massen. Både transport og håndtering er kostbart. Ved utendørsbaner vil metaller ofte ha spredt seg til områder under og foran vollen, og disse massene må fjernes i tillegg. Denne jobben vil være enklere dersom kulefanget er forsvarlig atskilt fra omgivelsene. Nye regler i avfallsforskriften setter krav til at avfallsprodusent skal karakterisere avfallet før det sendes til deponi, og det må gjennomføre utlekkingstester på forurenset avfall for å avgjøre hvilket deponi som kan ta imot avfallet. Kostnadene forbundet med avhending av skytevoller kan reduseres ved å følge rådene gitt i kapittel 9.4.5, som for eksempel gjenbruk av mindre forurensede deler av vollen. Det finnes regler for gjenbruk av forurenset masse, så dersom dette er aktuelt, ta kontakt med FB futura miljø for bistand. En del av de alternative kulefangløsningene beskrevet i kapittel er kostbare ved innkjøp, men kan vise seg å være rimeligere enn tradisjonelle sandkulefang i et livsløpsperspektiv. Vurdering av økonomi i tiltakene kan ikke alene være basert på investeringskostnaden, men må være vurdert på økonomien i forhold til banens livsløp. FB utvikling vil kunne bidra med bistand på beregning av livsløpskostnader.

138 138 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Ved valg av løsninger, må det gjøres en helhetsvurdering av økonomien i et livsløpsperspektiv. I fremtiden vil denne type løsninger uansett være prioritert pga. miljøkrav fra myndighetene Innendørs skytebaner og skytehus Definisjon Innendørs skytebaner er å betrakte som basisskytebaner. Krav til fysisk utforming av anleggene i forhold til sikkerhet er de samme som gjelder for basisskytebaner for øvrig. Imidlertid er innemiljø og støy spesielle problemstillinger som det må tas særlig hensyn til i forbindelse med planlegging og gjennomføring av denne type bane. Skytehus er anlegg av et større omfang enn en enkeltstående skytebane innendørs og kjennetegnes ved at det ofte er etablert flere baner samlet i ett bygg og som er tilrettelagt for flere og mer kompliserte skyteøvelser enn basisskyting. Det er knyttet store utfordringer til planlegging og bygging av skytehus. Skytehus er ikke omtalt utover dette i Skytefelthåndboka. Ved oppstart av nye prosjekter bør det nedsettes arbeidsgruppe som er sammensatt av de viktige kompetansekategorier. FB utleie utleietjenester SØF kan bistå med dette. Generelt Innendørs baner kan anlegges for våpen med kaliber mindre enn eller lik 12,7 mm. Det er mange spesielle hensyn som må tas i forhold til utforming av innendørs skytebaner (sikkerhet, innemiljø). FB futura miljø må involveres i forbindelse med vurdering av løsninger på denne type baner Sikkerhet/fysisk utforming Ved innendørs skytebaner er varslingstiltak med tanke på omgivelsene veldig viktig. Det finnes ingen mal for hvordan dette skal gjøres, men generelt må det være slik at dører som fører inn til skytebanen merkes med skiltet Skyting pågår. Det må absolutt tilstrebes at inngang til banen skjer bak standplass. I tillegg til skilting kan en rød lampe bidra til å gi et tydelig signal om at skyting pågår. Varslingstiltakene må være beskrevet i baneinstruksen som legges til grunn for godkjenning av banen. Standplasser på innendørs skytebaner har samme krav til utforming som basisskytebaner beskrevet i kapittel Det er vanlig at det etableres båser på standplass på innendørs skytebaner for pistolskyting. Der det etableres båser, er kravet til bredde på disse 1,0 m. Innslag av prosjektiler i gulv er sjelden et problem på innendørs skytebaner, siden det stort sett er stående skyting og liten fare for innslag i gulv. For å lette rengjøring, bør inenndørs skytebaner etableres med hardbetong eller epoxybehandlet betong. Kulefangløsninger er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. I forbindelse med vurdering og valg av kulefangløsning, er det viktig at leverandørene kan dokumentere egenskapene til kulefangmaterialet. Dette gjelder særlig i forhold til brann. Vegger og tak beskyttes med ulike materialer, slik at skudd ikke kan trenge gjennom konstruksjonene. Stål eller betong brukes primært til å hindre inntrengning. Flatene kan i tillegg kles med treverk, gummiprodukter, HDPE-profiler eller lettbetongelementer for å hindre rikosjetter. Det må settes særlige krav til materialvalg pga. støv og renhold.

139 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Kulefang De samme prinsippene som for bygging av kulefang utendørs kan også brukes ved innendørsbaner. Bruk og plassbehov kan imidlertid være annerledes, slik at valgene blir noe forskjellige. Innendørs er det også en nulltoleranse med hensyn til spredning av metallstøv fra kulefanget. Valg av kulefang må også nøye vurderes opp mot ressursbehovene knyttet til drift og vedlikehold. Med vanskelig adgang, kan utskiftbare moduler som ikke krever vedlikehold inne i lokalene være et gunstig valg. Det er en målsetting å velge løsninger som er optimale i forhold til økonomi (investering, drift og vedlikehold) og miljøpåvirkning. FB futura FoU/miljø ser på bruk av ulike alternative kulefangløsninger mht kostnader og krav til drift og vedlikehold for å komme frem til anbefalte løsninger. Ved valg av løsning i forbindelse med fornying av eksisterende kulefang eller ved etablering av nye, må FB futura FoU/miljø kontaktes. På bakgrunn av erfaringer med nyere installasjoner av kulefangere kan følgende systemer anbefales: Målkassetter Utskiftbare eller integrerte målkassetter kan stilles opp enkeltvis eller danne hele vegger. Kassetten har en selvlukkende frontplate, og prosjektilene stoppes inni kassetten av skråstilte stållameller eller i fyllmateriale av gummi- eller plastgranulat. Typisk kassettstørrelse er 1,5 x 1,5 m.. Stålsjalusi lar seg kombinere med oppsamlingstrau og transportskrue som transporterer avfallet til en lukket container. Denne løsningen tåler stor skuddbelastning. Granulert gummi kan brukes som energidempende materiale. Det er relativt krevende å tømme kassetten for kuler når største belastning er nådd og granulat egner seg derfor best ved baner med lav belastning. Kassettene kan også byttes ut. Bilde 11.35: Innendørs skytebane med lukket kulefang med stålsjalusi ved Sjøkrigsskolen. Transportskrue under kulefanget frakter avfallet til container utenfor bygget. (Foto: Magne Bolstad)

140 140 Håndbok for skyte- og øvingsfelt STAPP-kulefang Dette kulefanget bygges som en voll med et 0,5 m tykt lag med gummigranulat. Gummigranulatet beskyttes av en overduk/selvforseglende gummimembran, som hindrer at støv fra fragmenterte prosjektiler spres i lokalet. Vedlikeholdet består hovedsakelig av lapping og utskifting av overduk, samt fjerning av prosjektiler fra gummigranulatet. Løsningen er plasskrevende. Bilde : Bildene viser innendørsskytebanen på Huseby, med nytt kulefang av gummigranulat. (Foto: Jens Levi Moldstad) Ventilasjon For å sikre tilstrekkelig god luftkvalitet dvs. ikke-skadelige konsentrasjoner av blystøv og gasser er det nødvendig med tilstrekkelig frisklufttilførsel i skytternes nærsone. Ventilasjonsanleggets utførelse og luftmengder må beregnes etter dette. Antall standplasser, bruken av skytebanen, bevegelig skyting osv. vil også påvirke ventilasjonsbehovet. Valg av kulefang vil også påvirke støvinnholdet i lufta, spesielt ved skivene. Forskriftskrav om ventilasjon og luftskifte er hjemlet i våpenloven for sivile baner, men disse kravene er i utgangspunket meget lave. Kravene nedenfor er hentet fra forskriften; det største av kravene velges: Geværbaner: m 3 /h pr. våpen - 4 luftskifter pr. time - Avtrekk plasseres minimum 15 m foran standplass Pistolbaner: m 3 /h pr. våpen - 3 luftskifter pr. time Miniatyrbaner: m 3 /h pr. våpen - 3 luftskifter pr. time

141 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 141 Ventilasjonsanlegget skal ha kapasitet til å gi en lufthastighet rundt skytteren på 0,3 m/s. Dette vil gjelde både for stående og liggende skyting. Lufttilførsel bør være i vegg bak standplass, alternativt i tilluftsbelter over standplass ev. en kombinasjon av disse. Avtrekk plasseres foran standplass ved gulvnivå, samt oppe og nede i målområdet. Avtrekk foran skytteren skal sikre jevn luftstrøm av ren luft forbi skytteren. Avtrekk ved målskivene oppe og nede sikrer at både tunge og lette komponenter samles opp. Dersom flere avtrekk ikke er mulig, plasseres dette nede ved skivene. Da skytterne går til målskivene like etter skyting er det viktig å ha ventilasjon som sørger for at metallkonsentrasjon i luft går raskt ned i dette området. Ved bruk av blyholdig ammunisjon kan bly komme opp i helsefarlige konsentrasjoner. Bruk av blyfri ammunisjon vil redusere mengden av blystøv i lufta, men kan medføre høyere konsentrasjoner av sink og kobber, som kan gi akutte helseplager. I enkelte tilfeller kan også konsentrasjonen av karbonmonoksid komme opp i helsefarlige nivåer. Dette gjelder ved bruk HK 416 og MG med avfyring av mange skudd på kort tid Temperatur Krav til operativ temperatur er avhengig av aktivitetsnivå og påkledning. Den vil derfor ofte være ulik for skyttere og instruktører/standplassledere. Et kompromiss må derfor velges. Temperaturnivå mellom C, med mulighet for lokal regulering, vil derfor normalt være ønskelig. Konsentrasjonsevnen synker ved høyere temperaturer, mens finmotoriske evner (fingerferdighet) reduseres ved lavere temperaturer. Under skyting vil begge disse faktorene ha betydning Støy Skyting innendørs kan gi svært høye støynivåer. Maksimalnivåer (L AImax ) på over 100 dba er normalt. Det er derfor viktig at hallen er godt dempet akustisk, slik at man kan begrense støynivået så mye som mulig. For å oppnå god akustisk demping i hallen, bør det som et minimum monteres lydabsorberende materialer i hele himlingsarealet. Tunge mineralullplater med platetykkelser 50 mm gir best effekt. Tilsvarende materialer kan med fordel også monteres på sideveggene, gjerne fordelt på felt. Hvis det er båser for hver av skytterne, anbefales det å montere absorbenter også på skilleveggene mellom disse. Absorbentene kan begrenses til området 1,0 2,0 m over gulvet. Det anbefales å dekke alle lydabsorbenter montert på vegg med åpen spaltepanel eller perforerte plater for å sikre tilstrekkelig mekanisk beskyttelse Belysning Innendørs skytebaner skal ha to lyskretser. Disse skal kunne operere uavhengige av hverandre. I tabellen under er det oppgitt krav til belysningsstyrke fra Norsk Standard NS-EN og fra Lyskulturs Luxtabell. Til nattskyting skal det installeres røde lamper.

142 142 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Standplass (bak) for gevær Standplass (bak) for pistol Skiver, 50m bane Skiver, 25m bane NS-EN lux (vertikal belysningsstyrke) 1000 lux (vertikal belysningsstyrke) Lyskulturs Luxtabell lux lux lux lux Forskjellen i krav til belysningsstyrke på standplass for gevær og pistol skyldes forskjell i siktemidler. Kontraster og blending er viktig å unngå. På standplass må belysningen være indirekte for å unngå uheldige skygge- og kontrastvirkninger. Det er viktig å bruke lysarmatur som samler støv i minst mulig grad Filmskytebaner Filmskytebaner er å betrakte som basisskytebaner, og er en relativt ny variant av skytebaner i Norge. Prinsippet for en filmskytebane er at det arrangeres en markørøvelse i nærheten av skytebanen. Markørøvelsen blir filmet og vist på et lerret. Lerretet utgjør skytterens målskive. Heimevernet har investert i materiell til mange filmskytebaner, og baner for disse er oppført i flere HV-distrikter. Bl.a. er det oppført en filmskytebane innendørs i Hangar 5 på Værnes. Krav til fysisk utforming av anleggene i forhold til sikkerhet er de samme som gjelder for basisskytebaner for øvrig. Det skytes som regel med skarp ammunisjon, og skyteavstanden er kort. Pga. fare for tilbakesprut, skal det i brukerinstruksen for banen aldri tillates skyting med skarp ammunisjon på avstander kortere enn 5 m.

143 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Feltbaner Bilde 11.38: Fra Rødsmoen skytefelt. (Foto: Jens Levi Moldstad) Definisjon En feltbane er en bane hvor skytters og målets posisjon kan variere innenfor banens/feltets begrensninger. Eksempler fra ulike typer feltbaner finnes i Vedlegg B til Skytefelthåndboken. Det er i drøftingen lagt vekt på følgende temaer: Prinsipper og krav vedrørende arealbruk og konstruksjoner i forhold til sikkerhet omkring feltbaner. Prinsipper for reduksjon av støyproblemer ved feltbaner. Prinsipper for reduksjon av grunnforurensning fra feltbaner Sikkerhet feltbaner De fleste feltbaner stiller større krav til fleksibel bruk sammenlignet med basisskytebanene. Dette knytter seg i hovedsak til behov for bruk av flere ulike våpentyper på samme bane og behov for forflytning av våpenplattformene. Dette medfører større behov for arealer til farlig område (se kapittel 7 om sikkerhet for utfyllende informasjon om sikkerhetsmaler, mv.). På bakgrunn av det ovennevnte, er det svært begrenset mulighet for å påvirke størrelsen på farlig område på de fleste feltbaner gjennom anlegg og konstruksjoner. Prinsippet for definering av farlig område for en feltbane er å legge sikkerhetsmal for den enkelte våpentype og ammunisjonstype som er planlagt benyttet på banen/feltet til grunn. For spesielle typer av feltbaner, slik som sprengningsfelt og håndgranatbaner, finnes det eksempler på tiltak som både skjermer de

144 144 Håndbok for skyte- og øvingsfelt ytre omgivelser og deltakere under skyting. Håndgranatbaner og sprengningsfelt er spesielt omtalt i dette kapittelet. Det er derimot store gevinster å hente gjennom aktiv bruk av topografi/terrengformasjoner ved planlegging og lokalisering av banene. De fleste feltbaner ligger lokalisert slik at høydedrag eller fjellformasjoner reduserer muligheten for uønsket spredning av ammunisjon utover det kontrollerte området. Definering av farlig område For å bestemme farlig område for en feltbane, må man legge sikkerhetsmal for alle planlagt brukte våpen-/ammunisjonstyper til grunn. Oppdaterte maler ligger tilgjengelig digitalt i Vedlegg A til Skytefelthåndboken. Ved å ta utgangspunkt i alle punkter/arealer som det skal skytes fra og alle mål (punkter/arealer) det skal skytes mot, vil man ved å legge sikkerhetsmaler på kart kunne definere det farlige området. Denne metoden å definere farlig område på er todimensjonal, dvs. at man ikke får synliggjort om topografi/terrengformasjoner kan bidra til reduksjon av farlig område. Imidlertid er det utarbeidet et digitalt tredimensjonalt verktøy der det blir beregnet hva topografi/terreng kan bidra med i forhold til reduksjon eventuelt økning av farlig område. Verktøyet heter WDA-tools og er utviklet av FFI på oppdrag fra FB. Planlegging og kontroll av feltbaner må i fremtiden være basert på bruk av det tredimensjonale verktøyet. Ved å ta utgangspunkt i skytefeltets instruks, kartlegges alle mulige skytekombinasjoner (posisjoner standplass, posisjoner mål, våpentyper, ammunisjonstyper). Disse dataene legges inn i beregningsverktøyet og danner grunnlaget for beregning av det farlige området. Bistand i forbindelse med en slik beregning gis av FB utleie utleietjenester SØF. Enkelte ganger kan terrengmodifikasjoner, med utgangspunkt i støybegrensende tiltak (ringvoller, osv.), også gi en viss effekt i forhold til utbredelsen av farlig område på feltbaner. Dette vil imidlertid ha størst effekt på relativt statisk og forutsigbar bruk av banene, med faste standplasser og våpentyper. Håndgranatbane (grunnleggende og videregående kasteøvinger) Kasteøvinger med splint og sjokkgranater deles inn i to kategorier; Grunnleggende kasteøvinger og videregående kasteøvinger. Grunnleggende kasteøvinger stiller strengere krav til permanent opparbeidede anlegg/ konstruksjoner enn videregående kasteøvinger. Videregående kasteøvinger er kun tillatt når kasteren har oppnådd tilstrekkelig ferdighet. Bestemmelser for grunnleggende og videregående kasteøvinger er gitt i UD 2-1. Håndgranatbane for grunnleggende kasteøvinger med tilhørende farlig område består av: nedslagsområde kastegrop(er) venteplass hvileplass Håndgranatbane med flere kastegroper skal i tillegg ha en kontrollgrop eller et kontrolltårn for øvingslederen.

145 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 145 Nedslagsområde Nedslagsområdet skal være mest mulig flatt, og ikke skråne nedover mot kastegropen/kastestedet. Det skal velges på fast bakke, fritt for høyt gress, lyng, busker, trær, grøfter, osv., og det skal være dekket av sandseng. Nedslagsområdet skal gjerdes inn, som fastsatt for blindgjengere. Merk at inngjerding ikke gjelder ved etablering av nye baner. Nedslagsområdets minste lengde i kasteretningen skal være 50 m og minste bredde 30 m. Nedslagsområdets størrelse må økes dersom det bygges flere kastegroper. Kastegrop Kastegropen skal bygges etter standardtegning (utarbeidet av FBT, se figur 11.39) eller som angitt nedenfor. Bunnen i kastegropen skal vinterstid være sandstrødd. Kastegropen skal være åpen bak, slik at kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør) kan løpe i dekning dersom en granat faller ned i kastegropen og det ikke er tid til å kaste den ut. I standardgropen er dekningsgropene ment å tjene som dekning i slike tilfeller. Kastegropen skal gi sikker dekning for kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør). Dekningen skal bestå av minst 50 cm sand i en høyde av minst 1,4 m. Dekningstykkelser for andre materialer er angitt i UD 9-12, pkt Dekningen skal skråne nedover, slik at håndgranater ikke kan rulle tilbake i gropen. På håndgranatbane med flere kastegroper, skal gropene bygges på linje med minst 10 m mellomrom mellom hver grop. Venteplass Venteplassen kan enten være innenfor eller utenfor det farlige området. Innenfor det farlige området kreves det sikker dekning mot splinter. Venteplassen velges bak naturlig dekning som vender fra kastegropen. På en permanent håndgranatbane bør venteplassen ha overbygd tak og lages etter standardtegning (utarbeidet av FBT, se figur 11-40). Venteplassen må gi nødvendig plass for ventende personell. Hvileområde Hvileområdet bør helst ligge utenfor det farlige området. Når hvileområdet ligger innenfor det farlige området, skal det velges på et sted som gir sikker dekning mot splinter. Kontrollgrop, kontrolltårn Kontrollgropen/-tårnet skal plasseres bak kastegropene, og gi full oversikt over gropene og nedslagsfeltet og full beskyttelse mot splinter. Kontrollgropen/-tårnet kan bygges opp av sandsekker, stein mv. eller graves ned i bakken. I kontrollgropen/-tårnet bør det være et skyttergravspeil for observasjon. Kontrollgrop bygges etter samme retningslinjer som kastegrop. Kontrolltårn bygges av armert betong eller armet materiale som vist på figur

146 146 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur : Figuren til venstre viser krav til henholdsvis kastegrop (fig. 112) og standard kastegrop (fig. 111). Figuren til høyre viser krav til venteplasser for håndgranatbaner, henholdsvis venteplass bak utbedret naturlig dekning (fig. 113) og standard overdekket venteplass (fig. 114). Figur 11.41: Figuren viser eksempel på kontrolltårn ved håndgranatbane, bygget i armert betong. Håndgranatbane for videregående kasteøvinger stiller ikke samme krav til permanent opparbeidede anlegg/ konstruksjoner som for grunnleggende kasteøvinger. Granatkasting kan ihht UD 2-1 foregå fra naturlige dekninger som gir sikker dekning. For videregående kasteøvinger er det krav om nedslagsområde som vist på figur Nedslagsområdet skal ikke skråne nedover mot kastegropen/kastestedet, og skal være ryddet for gress og vegetasjon høyere enn 10 cm innenfor et område tilsvarende figur Øvingsleder (skyteleder)har ansvaret for å klarere området etter øving og at det ikke ligger igjen blindgjengere i nedslagsområdet.

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER R311211 Lieslia skyte- og øvingsfelt, støykartlegging.doc ii Innhold DOKUMENTINFORMASJON... I INNHOLD... III 1. INNLEDNING... 1 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.: 2013008

SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.: 2013008 SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.: 2013008 Dato: 17.11.14 Dato for siste revisjon: 14.01.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 2 MÅLSETNINGER FOR SHA I PROSJEKTET... 3 2.1

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

FELLES PLANPROGRAM FOR ELVERUM KOMMUNE LØTEN KOMMUNE OMRÅDEPLAN FOR TERNINGMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT HØRINGSFORSLAG

FELLES PLANPROGRAM FOR ELVERUM KOMMUNE LØTEN KOMMUNE OMRÅDEPLAN FOR TERNINGMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT HØRINGSFORSLAG FELLES PLANPROGRAM FOR ELVERUM KOMMUNE LØTEN KOMMUNE OMRÅDEPLAN FOR TERNINGMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT HØRINGSFORSLAG 1 1 FORORD Som oppfølging av kommuneplanarbeidet i Elverum kommune og for å sikre rammebetingelser

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Utslippstillatelse til drift av skytebaneanlegg

Utslippstillatelse til drift av skytebaneanlegg FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Utslippstillatelse til drift av skytebaneanlegg Tillatelsesnummer: 2008.171T Saksnummer: 07/1412 --- I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Revisjonsnr: 0 Side 1 av 8 [GÅ TIL BRUKERVEILEDNING] INNHOLDSFORTEGNELSE

Revisjonsnr: 0 Side 1 av 8 [GÅ TIL BRUKERVEILEDNING] INNHOLDSFORTEGNELSE Revisjonsnr: 0 Side 1 av 8 [GÅ TIL BRUKERVEILEDNING] INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD: Til bruker av HMS-håndboken BRUKERVEILEDNING:Slik bruker du HMS-håndboken som oppslagsverk og lærebok DEL I KAPITTEL 1:

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane Saksbehandler, innvalgstelefon Helene Myhre, 5557 2204 Vår dato 02.06.2015 Vår referanse 2015/2069 733.0 Deres referanse 15/172 Bergen kommune, Etat for helsetjenester, Avdeling for miljørettet helsevern

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Forslag reguleringsplan

Forslag reguleringsplan Forslag reguleringsplan Reguleringsplan for Nord-Statland skytebane Namdalseid Dato 23.05.08 Side 1 av 5 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN På oppdrag fra Terje Duklæt, Jørn Langstrand og Agnar Forbord, en underavdeling

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Jostein Ege AS Rapporttype ROS-analyse 18.06.2014 FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsnr.: 1350003075 Oppdragsnavn: Fjellveien 16 med tilgrendsende

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år Vurdering av risiko og sårbarhet Risikoanalysen er utført med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt temahefte «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013. Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013. Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen STØYKARTLEGGING Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013 FUTURA ved Remi Johansen ii R121213 Haltdalen SØF, støykartlegging iv INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD... V

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 18.01.2006 Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Vår ref.: 2006/184 Arkivnr: Namdal Plast AS 7750 Namdalseid Rapport etter tilsyn ved

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Trondheim kommune, datert 27.03.12, senest endret 20.09.12.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Trondheim kommune, datert 27.03.12, senest endret 20.09.12. Byplankontoret Planident: r20090020 Arkivsak: 11/47634 Digresmyra skyteanlegg, områderegulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 21.11.2013 Dato for godkjenning av bystyret

Detaljer

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel?

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Forebygging av støyplage Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Torunn Moltumyr Støyvarselkart Hva er det? Støysonekart som vegvesenet utarbeide for eksisterende veger og oversender kommunene

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er:

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er: Bestemmelser gitt til plankart for detaljreguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven 12-3. for Salto Motorsportbane, tegnet separat for over/på grunnen og under grunnen og gitt plan. id 50491, datert 09.12.14.

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG Eva-Beate Rundereim Torsvik Arealplanlegger Bygg-Anlegg-Plan Mobil 924 56 591 eva-beate.torsvik@sweco.no Kristin Søfteland-Larsson Statens Vegvesen Region Vest (plan

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall HMS-revisjon 2014 Internkontroll HMS ved HiOA Internkontroll HMS er hjemlet i Internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) og er definert som de

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Sakstittel: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR Gnr.28 Bnr.31 Gåsnes KVÆNANGEN KOMMUNE. Dato: 31.10.2008 Dato Endret: 10.05.11 (jmf FSK vedtak 06.04.2011) BESTEMMELSER Hjemmel for bestemmelsene

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole Dok.id.: 2.8.1.2.5.6.1 SBTLD-E Håndbok HMS Utgave: 1.00 Skrevet av: Oddgeir Kvello Olsen Gjelder fra: 13.10.2014 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.type: Instruks Sidenr: 1 av 15 Håndbok For HMS arbeidet

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 Prosjektnavn: Reasfaltering flyoperative flater Rena Militære Flyplass Prosjektnummer: 100362 Kontraktsnummer: 420287 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer