INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2009

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Beredskap-, Justis- og Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Seniorrådgiver Lisbet Kari Wølner Kommunene i Buskerud INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2009 Fylkesmannen i Buskerud redegjør for regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser på dagens informasjonsmøte. Dette brev er et supplement til Fylkesmannens informasjonsmøte om statsbudsjettet i dag, 7. oktober. Vedlagt følger også lysarkene som benyttes på møtet. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være utømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2008 Skatteanslaget er oppjustert med om lag 1 mrd. kroner ifht anslag i revidert nasjonalbudsjett (RNB), fordelt med om lag 900 mill. kr på kommunene og 100 mill. kr på fylkeskommunene. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2008, men videreføres ikke til Dette er i tråd med etablert praksis. Anslått vekst i skatteinngangen for primærkommunene i 2008 er nå 5,0 %. Anslaget på prisvekst i kommunesektoren i 2008 er oppjustert fra 4,8 til 5,6 % etter revidert nasjonalbudsjett, bl.a. fordi lønnsoppgjøret innebar høyere tillegg enn det som ble anslått i revidert nasjonsbudsjett. Dette innebærer at realverdien av kommunesektorens inntekter reduseres med 2 mrd. kr. Samlet sett innebærer dette at den reelle inntektsveksten i 2008 blir noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i samlede inntekter i 2008 anslås til 3,2 mrd. kr (1,2%) mot 3,7 mrd. kr i RNB. De frie inntektene anslås nå redusert med 0,2 mrd kr (-0,1%) i 2008, mot en økning på 0,2 mrd. kr i RNB. Telefon sentralbord , fax: Beredskapsfaks Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen - Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen E-post: Postmottak@fmbu.no Internett: Organisasjons nr

2 Side 2 av 12 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 I 2009 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,4 mrd. kr, dvs. 3 %. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettopplegg innebærer at veksten i samlede inntekter blir 900 mill. kr høyere enn varslet i kommuneproposisjonen i vår. Som kjent ble det da varslet vekst i samlede inntekter på mellom 7 og 71/2 mrd. kr. Deflator 2009 : Nytt anslag 2008 Anslag 2009 Vekt Lønnsvekst 5,00 % 0,635 Varekjøp 3,60 % 0,365 Deflator 5,60 % 4,50 % 1 Lønnsvekst er for landet totalt. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2009, legges det dermed til grunn en prisvekst på kommunal tjenesteyting på 4,5 %. Skattøren 2009 Forslag til skattøre (personlige skattytere) er: Kommune Fylkeskommune ,05 % 2,65 % Forslag ,80 % 2,65 % Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 47 prosent i 2008 til 45 prosent i Økningen i skattøren har sammenheng med avviklingen av den kommunale selskapsskatten. De inntektene som kommunene mister ved avvikling av den kommunale selskapsskatten kompenseres med en økning i skattøren for personlige skattytere. Frie inntekter for kommunene i 2008 og 2009 Regjeringen øker de frie inntektene i 2009 med millioner kroner. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2009 på 4,5 prosent. Av dette går millioner til kommunene. Av veksten er 160 millioner kroner knyttet til reell økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 5 prosent.veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren til 1½ milliard kroner i 2009.

3 Side 3 av 12 De frie inntektene i 2009 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. De frie inntektene skal også gi rom for å starte oppbygging av dagtilbud til demente i I grunnskolen legges det til rette for forsterket opplæring på trinn og 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Veksten i frie inntekter skal også dekke kommunenes merutgifter knyttet til NAV-reformen. I 2009 er merutgiftene anslått til 70 millioner kroner. Tabellen under viser kommunenes utvikling i de frie inntekter (tall i millioner kroner): Nominell vekst 09 - regnet fra anslag regnskap 08 Millioner kroner Endr. % Skatter i alt ,5 - herav skatt på inntekt og formue ,9 Rammetilskudd ( eks selskapsskatt) ,3 Selskapsskatt Sum frie inntekter ,3 Vekst i 2009 regnet fra anslag på regnskap 2008: innebærer at ekstra skatteinntekter for kommunene på 900 mill. kr i 2008 er inkludert i beregningsgrunnlaget. Nominell vekst i frie inntekter 2009: 6,3 % (regnet fra anslag på regnskap 2008) Deflator: 4,5 %. Reell vekst i frie inntekter: 1,7 % (regnet fra anslag på regnskap 2008). Dette utgjør 2,8 mrd kr. De ekstra skatteinntektene i 2008 fører dermed til at veksten i sektorens inntekter fra 2008 til 2009 blir lavere når den regnes fra anslag på regnskap Kommunene i Buskerud Kommunene i Buskerud anslås samlet å få en nominell vekst i frie inntekter på 7,2 % (RNBnivå). I Buskerud har 15 av 21 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Flå kommune med 18,2%, mens Nore og Uvdal kommune har lavest vekst med 4,8%. Den sterke veksten for Flå kommune skyldes at kommunen vil motta småkommunetilskudd i 2009 (mottok ikke regionaltilskudd i 2008), samt endring av kriteriedata. Den svake veksten for Nore og Uvdal kommune skyldes omleggingen av skatteelementene i inntektssystemet. Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 12 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd og skjønnstilskudd. Kommunene i Buskerud hadde i 2007 et netto driftsresultat på 2,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som

4 Side 4 av 12 gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var kroner. Innlemming av øremerkede tilskudd Psykisk helse: Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 3,5 mrd. kr, herav om lag 56 mill. kr til storbytiltak. Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Det foreslås å videreføre vel 95 mill. kr som øremerket tilskudd til igangsatte kompetansetiltak i kommunene, samt nye tiltak. Innlemming gir ikke større endringer i beløpsstørrelse for kommunene fordi driftstilskuddet allerede før innlemming er fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. Vertskommune: I 2005 ble deler av vertskommunetilskuddet innlemmet. Todelingen av tilskuddet til de 33 vertskommunene har imidlertid vist seg å være komplisert. Derfor vil den andelen av tilskuddet som nå ligger i inntektssystemet, igjen bli øremerket. 443 mill. kr vil i 2009 bli trukket ut av rammetilskuddet. Reverseringen vil ikke ha fordelingsvirkninger for vertskommunene. Barnehager Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Det ble opprettet nye heltidsplasser i Dette gav om lag nye barn plass i barnehage og er den største kapasitetsøkningen siden barnehageforliket ble innført i Ved utgangen av 2007 gikk om lag barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage barn skal på landsbasis kunne få et barnehagetilbud ved utgangen av I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått midler til nye barnehageplasser. Man antar at disse plassene vil gi rom for flere barn. Totalt skal barn kunne ha et tilbud ved utgangen av Foreldrebetalingen for en barnehageplass foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2008 helt frem til målet om maksimalpris på kroner (2005-kroner) er nådd. Dette vil trolig skje i Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud vil dermed maksimalt utgjøre kr per måned og kr per år. Totalt øker de øremerkede tilskuddene til barnehager nominelt med 2,7 milliarder kroner (målt fra saldert budsjett 2008). Satsene for driftstilskudd til barnehager er prisjustert, i tillegg foreslås en økning i satsene som kompensasjon for inntektsbortfall ved nominell videreføring av maksimalprisen. Tilskudd til etablering av nye, ordinære plasser videreføres nominelt på 2008-nivå. Satsene for tilskudd til barnehageplasser i midlertidige lokaler økt i RNB 2008 (til kroner pr plass). Satsene videreføres i 2009.

5 Side 5 av 12 Regjeringen tar sikte på å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fra Dette innebærer at barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om barnehageplass, har rett til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august samme år, og barn skal ha rett til en plass i en barnehage godkjent etter barnehageloven i den kommunen der de bor. Kommunen fastsetter søknadsfrist for opptak i barnehagene og skal ha minimum ett opptak i året. Satsing på skolen: Regjeringen er opptatt av å styrke norsk skole. Det bevilges penger til forsterket opplæring og økt fysisk aktivitet på barnetrinnet, til utbedring av læringsmiljøet, gratis læremidler på alle trinn av videregående opplæring og videreutdanning av lærere, rektorer og skoleledere. Regjeringen vil forsterke opplæringen i norsk/samisk og matematikk fra høsten Oppgaven vil bli forankret i opplæringsloven. I 2006 ble det lagt inn 430 mill. til innfasing av nye læremidler. Utskiftingen skal være fullført i Midlene videreføres i 2009 til forsterket opplæring. Kommunene kompenseres for helårsvirkningen på 1 mrd. kr i budsjettet. Om lag 48 mill. blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene for å dekke utgiftene til 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Ordningen med gratis læremidler ble innført for videregående trinn 2 høsten 2007 og utvidet med trinn 3 i Høsten 2009 fullføres ordningen gjennom innfasing av trinn 1. Regjeringen foreslår å legge inn 347 mill. i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen er opptatt av kompetanseheving innen skolen og vil opprette et varig system for etter- og videreutdanning av lærere, rektorer og skoleledere. Det bevilges 417 mill. til dette formålet i Midlene blir øremerket. Rentekompensasjonsordninger: Den nye rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg skal vare 8 år, og det tas sikte på en total investeringsramme på 15 milliarder. I 2009 vil regjeringen gi rentekompensasjon innenfor en låneramme av to milliarder. Budsjetteffekten av dette i 2009 vil være 62 millioner. Regjeringen ønsker å bidra til at det blir investert i istandsetting av norske kirker. Derfor foreslås for 2009 en ny rentekompensasjonsordning for kirkebygg med investeringsramme på 800 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 2009 vil være på 25 mill. kroner. Husbanken forvalter ordningene. Det leggs til grunn at det i løpet av kort tid kommer signaler om ordningens øvrige utforming i forhold til fylkesvise/kommunevise rammer osv. Rentekompensasjonen beregnes sjablonmessig med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid, 5 års avdragsfrihet og flytende rente i Husbanken. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 % av

6 Side 6 av 12 anleggskostnadene. Det har i 2008 vært høy søknadsinngang. For å møte behovet i kommunene foreslås det at det blir gitt tilsagn til ytterligere 1000 nye enheter i Tilskuddet er et engangstilskudd, og dekker i gjennomsnitt 25 pst. av kostnadene. For sykehjemsplasser blir 30 pst. (maksimalt kroner) av kostnadene dekket og for omsorgsboliger 20 pst. (maksimalt ) av kostnadene. Kostnadstak 2009: 2,088 mill. kr pr omsorgsbolig/sykehjemsplass. Husbanken forvalter ordningen. Husbanken skal innhente uttalelser fra Fylkesmannen om prosjektene er i samsvar med kommunens behov, og om investeringer og drift knyttet til prosjektene er innarbeidet i årsbudsjett og økonomiplan. Ressurskrevende tjenester Den nye modellen fra 2008 innebærer følgende: Inntektsføring av tilskuddet samme året som utgiftene påløper Kommunene får en innbetaling i 2008, basert på kommunens kostnader i 2007 Skal føres mot likviditetsreserven i balansen Skal ikke føres i driftsbudsjett/-regnskapet Kommunene skal føre inntekter i 2008 basert på utgifter i 2008, som vil bli utbetalt i 2009 Motpost blir fordring på staten i balansen Innslagspunktet prisjusteres på vanlig måte og vil i 2009 bli på kroner ( i 2008). Det er lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4 % og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 % i Stortinget ba regjeringen vurdere endringer som hensyntar mottakere over 67 år. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere dette innenfor de gitte budsjettrammene. Andre momenter/forhold Forbedret bostøtte Regjeringen foreslår en ny og forbedret bostøtteordning, med iverksetting 1. juli 2009, og med første utbetaling i august. Omleggingen vil åpne for nye mottakere av bostøtte i tillegg til de vel som får bostøtte i dag: Søkerne må ikke lenger ha barn eller være trygdet e.l. for å få bostøtte, kravene til bolig moderniseres slik at også de som bor uten separat kjøkken og soverom kan få bostøtte, finansieringskravet fjernes helt og inntektsgrensene heves slik at flere barnefamilier kan få bostøtte. Forslaget innebærer dessuten en betydelig forenkling av reglene. Det vil bli lagt fram en egen stortingsproposisjon om kort tid (7.11). I 2009 medfører omleggingen en økt bevilgning til bostøtte på 303 mill. kroner. Videre legges det til grunn at nye mottakere gradvis vil komme inn under ordningen, slik at omleggingen av bostøtten først vil få full effekt det fjerde budsjettåret (2012). Bevilgningen til bostøtte vil da ligge i overkant av 1 mrd. kroner over nivået i Det legges til grunn at 30 pst. av økningen i bevilgningen til bostøtte finansieres ved et trekk i rammetilskuddet til kommunene. Dette fordi en bedret bostøtte innebærer innsparinger for kommunene, særlig i forhold til sosialhjelp og kommunal bostøtte. De resterende 70 pst.

7 Side 7 av 12 dekkes av staten. Det kommunale bidraget blir på 87,1 mill. kroner i 2009 og øker til om lag 300 mill. kroner i Endringer i garantiforskriften Kommuner og fylkeskommuner kan garantere for andres økonomiske forpliktelser, så sant den det garanteres for, ikke driver næringsvirksomhet Endringen i garantiforskriften medfører at kommuner og fylkeskommuner kan velge om de vil stille garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelser i form av selvskyldnerkausjon, ikke bare ved simpel kausjon som før forskriftsendring. Endringen vil gi kommunene og fylkeskommunene økt valgfrihet. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til å stille selvskyldnergaranti fremfor simpel garanti, ved at den det garanteres for kan få rimeligere lån. Kommunen påtar seg noe større risiko ved denne type garanti, og dette setter blant annet større krav til kommunenes kredittvurdering. Ved mislighold kan de økonomiske konsekvensene føre til likviditetstap og kostnader i forbindelse med regresskrav. Det er kommunenes ansvar å vurdere hvilken ordning de ønsker å tilby i hver enkelt garantisak. Momskompensasjon For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Fram til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet. Den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften 9 første til tredje ledd. Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommuner og fylkeskommuner står naturligvis fritt til også å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at stykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene (med mindre overføringen er vedtatt av andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning 9 første ledd første punktum).

8 Side 8 av 12 Inntektssystemet 2009 Skatteelementer 2009: Skatteinntektene er betydelig mer uforutsigbare enn rammetilskudd. Lavere skatteandel betyr derfor mer forutsigbare rammer for den enkelte kommune. Hensynet til en jevnere inntektsfordeling og dermed mulighet til å tilby et likeverdig tjenestetilbud tilsier at en større del av kommunenes inntekter bør komme fra rammetilskudd og at skatteandelen reduseres. I 2009 reduseres skatteandelen fra 47,2 pst. til 45 pst. av sektorens samlede inntekter. For å oppnå en jevnere fordeling, økes også nivået på inntektsutjevningen til 57 pst. i 2009 og videre til 59 pst. i 2010 og 60 pst i Selskapsskatten avvikles, kompensasjon gjennom tilsvarende økning inntektsskatt. I Statsbudsjettproposisjonen anføres det at selskapsskatten er en ustabil og lite forutsigbar inntekt, noe som har sammenheng med at skattegrunnlaget for selskapsskatten er mer konjunkturfølsomt enn det øvrige skattegrunnlaget. Det er større variasjoner mellom kommunene på selskapsskatten enn i skatt på alminnelig inntekt. Kommunene har heller ikke innsynsrett i grunnlaget for beregningen av selskapsskatten vanskelig å etterprøve tallene. Selskapsskatten er lite egnet til å finansiere velferdstjenester. Det er heller ikke dokumentert at kommunal selskapsskatt har en positiv effekt på kommunenes arbeid med næringsutvikling. Næringsutvikling skaper arbeidsplasser og øker grunnlaget for inntektsskatt og er i så måte viktig for kommunene langt utover det å få en andel av selskapsskatten. Veksttilskudd: Vekstkompensasjon til kommuner med sterk befolkningsvekst, for å redusere kortsiktige utfordringer som følge av store investeringsbehov og høyt lønnsnivå Utforming av vekstkompensasjonen: Vekstgrense: Tildeles kommuner som i løpet av de siste tre år har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 175 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskuddet blir altså kun gitt i en periode da veksten er særlig høy. For 2009 er det veksten fra 2005 til 2008 som er utgangspunktet. (Vekstgrense: 1,641) Skattegrense: Kommuner med skatteinntekter som er lavere enn 140 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre år Fordeles som en sats per ny innbygger utover vekstgrensen. Satsen er satt til kroner per ny innbygger over vekstgrensen. Finansieres ved et trekk i innbyggertilskuddet Hovedstadstilskudd: Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Oslos sammensatte funksjoner som hovedstad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav til planlegging og

9 Side 9 av 12 samordning. Oslo får 300 millioner i hovedstadstilskudd. ( I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet som er på 504,573 millioner for 2009) Ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge 2009 Et av de overordnede målene med inntektssystemet er å jevne ut kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene blir lagt til rette for at kommunene kan tilby innbyggerne sine likeverdige og gode tjenester over hele landet. Gjennom grep som økt inntektsutjevning, redusert skatteandel og avvikling av selskapsskatten er dette målet langt på vei nådd. Likevel er det en del inntektssvake kommuner i Sør-Norge som er særlig sårbare og som ikke kvalifiserer til distriktspolitiske tilskudd. Regjeringa ønsker derfor å utvide skjønnsrammen til disse kommunene med til sammen 100 millioner kroner. Tilskuddet finansieres gjennom veksten i frie inntekter, og fordeles av fylkesmannen etter fylkesrammer fastsatt av departementet. I fordelingen av rammene til fylkesmennene er det tatt utgangspunkt i skattenivå og korrigert inntekt. Fylkesmannen skal fordele midlene medio november måned. Rammen for Buskerud er på 7 millioner kroner. Distriktspolitiske tilskudd Innføres et nytt småkommunetilskudd som erstatter regionaltilskuddet. For nærmere informasjon om øvrige distriktspolitiske tilskudd: se Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon. Befolkningstall og telledato Avvikling av oppdatering midt i budsjettåret for beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Tall fra 1. juli året før budsjettåret. (For 2009 blir det da tall pr 1/7 2008) NB! Kun befolkningstall. Oppdatering av befolkningstall i inntektsutjevningen videreføres (1/1 i budsjettåret) Øvrige kriterier i kostnadsnøkkelen: 1/1 året før budsjettåret Oppdateringen av befolkningstall i inntektsutjevningen videreføres for at vekstkommuner raskest mulig skal få kompensasjon for nye innbyggere. P.g.a. ovenstående endringer kommer det ikke revidert grønt hefte Utgiftsbehovet 2009 Beregnet utgiftsbehov for kommunene/fylkeskommunene er grunnlaget for utgiftsutjevningen. Utgangspunkt er netto driftsutgifter i 2007 for de sektorene som inngår i utgiftsutjevningen (fra KOSTRA), framskrevet med veksten i frie inntekter fra 2007 til For kommunene er utgiftsbehovet 147,5 milliarder kroner i 2009, dette er en økning på 15 prosent fra 2008.

10 Side 10 av 12 Kommuner som er relativt tungdrevne (høyt beregnet utgiftsbehov) tjener på et høyere utgiftsbehov. Kostnadsnøkkelen 2009 Kostnadsnøkkelen for kommunene er justert fra 2008 til Nøkkelen er justert for å ta hensyn til følgende: 1. Økt timetall i grunnskolen, som ble lagt inn med halvårseffekt i 2008 (tabell C), får helårseffekt fra Grunnskolenøkkelen er vektet opp for å ta hensyn til dette. 2. Vertskommunetilskuddet (psykisk utviklingshemmede) trekkes ut, og over til det øremerkede tilskuddet. Reduserer helse- og sosialnøkkelens andel av samlet kostnadsnøkkel. Innbyggere 6-15 år vektet opp (fra 0,308 til 0,312) Reisetid vektet opp (fra 0,015 til 0,016) Psykisk utviklingshemmede over 16 år vektet ned (fra 0,066 til 0,062) Vi minner om at kostnadsnøkkelen for kommunene (som pr i dag består av 4 delkostnadsnøkler: administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk & miljøvern) er varslet revidert i 2011, som følge av innlemmingen av barnehagetilskuddet. Da vil det innarbeides en delkostnadsnøkkel for barnehager. Inntektsgarantitilskudd INGAR: Erstatter dagens overgangsordning. Skal kompensere kommuner med et sterkt negativt avvik fra landsgjennomsnittlig utvikling i rammetilskuddet. Kommuner får gjennom tilskuddet kompensert for en utvikling i rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittlig vekst pr innbygger. Finansieres ved et likt trekk pr innbygger for alle landets kommuner. Beregningene av inntektsgarantitilskuddet er vist i Tabell B-k i Grønt hefte (tabellen erstatter gammel tabell med overgangsordningen) Hva inngår i INGAR? Innlemming øremerkede tilskudd som tidligere i overgangsordningen, differansen mellom inngående fordeling og fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet. Oppgaveendringer Systemendringer Endringer i kriteriedata (inkl. endringer i innbyggertall) Endringer i distriktspolitiske tilskudd Hva inngår ikke i INGAR? Skjønnstilskudd Saker med særskilt fordeling (tabell C-saker) Veksttilskuddet Skal hjelpe kommunen i en avgrenset periode (kan sammenlignes med skjønnstilskudd). Vil også variere veldig over tid hvilke kommuner som kommer inn/ut. Skatteendringer (herunder bortfall av selskapsskatten og omlegginger av inntektsutjevningen)

11 Side 11 av 12 Beregning av INGAR 2009: Tar utgangspunkt i rammetilskuddet 2008, eksklusive selskapsskatt (avvikling av selsk.skatten skal ikke inngå i INGAR) Korrigerer 2008-rammetilskuddet for: 1. Fordeling av skjønnstilskudd i 2008 (fordelt skjønn) 2. Saker med særskilt fordeling i 2008 (tabell C) 3. Inngående (og utgående) fordelinger psykisk helse (kostnadsnøkkel i 2008), økt timetall (tabell C-fordeling 2008) og uttrekk vertskomm.tilskuddet Korrigerer 2009-rammetilskuddet for: 1. Skjønn Saker med særskilt fordeling i Veksttilskuddet 2009 Beregner absolutt, korrigert vekst fra korr.rammetilsk til korr.rammetilsk Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 2008 til kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på kroner per innbygger. I tillegg må alle kommuner være med på å finansiere INGAR, gjennom et trekk i innbyggertilskuddet (61 kr pr innb). INGAR beregnes på grunnlag av befolkningstall per 1. juli Tilbakeholdt skjønn for 2008 Buskerud Av den totale skjønnsrammen for Buskerud i 2008 på 39,3 millioner kroner, gjenstår 3,93 millioner kroner til fordeling. Disse midlene fordeles i løpet av oktober/november d.å. Skjønnsmidler Buskerud Skjønnsrammen for Buskerud for 2009 er på 39,600 millioner kroner. Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Buskerud fremkommer av tabellen under:

12 Side 12 av Fordeling av skjønnsmidler 39,6 mill.kr Overg. Språkdeling Inntsys DDA 1. tildeling Sum skjønn 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal 0 Buskerud Restmidler Prosjekter 2009 Region Sats Beløp Drammensregionen 35,00 % Ringerike/Midtfylket 22,50 % Kongsbergregionen 22,50 % Hallingdalsregionen 20,00 % Sum Det er holdt tilbake 3,872 millioner kroner av skjønnsmidlene for 2009, til senere fordeling. Med hilsen Kirsti Kolle Grøndahl Fylkesmann Lisbet Kari Wølner