ARBEIDSTAKERMEDVIRKNING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE. Petroleumstilsynet mai 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARBEIDSTAKERMEDVIRKNING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE. Petroleumstilsynet mai 2004"

Transkript

1 ARBEIDSTAKERMEDVIRKNING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Petroleumstilsynet mai

2 INNLEDNING OG BAKGRUNN Føringer for arbeidet, mandat, sammensetning og arbeidsform Føringer for arbeidet Mandat Sammensetning Arbeidsform Anbefalinger Innledende orientering om reguleringen, klargjøring av tema, begrepsbruk Innledende orientering om reguleringen Medvirkning når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø - forholdet til HMSbegrepet Tillitsvalgt-begrepet De ulike arbeidsmiljøutvalgene begrep Former for medvirkning Styringsgruppens vurderinger og anbefalinger Ordningen med arbeidsmiljøutvalg Erfaringer med felles arbeidsmiljøutvalg og forholdet til virksomhetsarbeidsmiljøutvalg Verneombudsordningen Forholdet mellom fagforeningsrepresentanter og verneombud Tilstrekkelig tid og ressurser til VO/HVO arbeid timerskurs Verneombudenes deltakelse på arrangementer og seminarer (møter i relevante fora) HVO og stansingsretten Arbeidsmiljøloven 30-personale Fri og uavhengig stilling Minimumskrav til kompetanse for 30-personale Særlig om arbeidstakermedvirkning knyttet til enkelte områder Medvirkning i forbindelse med endringsprosesser Medvirkning i tidlig fase Medvirkning ved kontraktsinngåelser Ivaretakelse av forhold til maritime operasjoner og helikoptertransport Grensesnitt mellom norsk og utenlandsk sokkel (særlig Norge UK) Deltakelse i lisenskomiteer Tilstøtende arbeider og utredninger med mer Ny arbeidslivslov (ALLU) Andre utredninger med mer, forskningsarbeid Administrative og økonomiske konsekvenser av anbefalte tiltak som berører endring i forskrift og/eller veiledning til forskrift FORKORTELSER, REGELVERKSREFERANSER OG VEDLEGG

3 INNLEDNING OG BAKGRUNN Regjeringen la ved årsskiftet 2001/2002 fram Stortingsmelding nr. 7 ( ) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (HMS-meldingen). I meldingen ble det blant annet pekt på at: Partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning er viktige forutsetninger for tilsyns og regelverksmodellen som gjelder for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.. Tilbakemelding viser imidlertid at partssamarbeid og medvirkning ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt de senere årene. Det er derfor et behov for fornyet og forsterket fokus på disse områdene. 1 Denne oppfatningen sluttet alle partene seg til i forbindelse med utarbeidelsen og fremleggelsen av meldingen. Under stortingsbehandlingen av meldingen ble disse forhold ytterligere forsterket ved at flertallet i kommunalkomitéen pekte på behovet for styrket arbeidstakermedvirkning og styrket oppfølging av verneombudstjenesten. Komitéen drøftet også spørsmålet om arbeidstakermedvirkning i lisenskomitéene og flertallet gikk inn for at arbeidstakerne får representasjon i lisenskomitéene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) besluttet som varslet i meldingen, og med tilslutning fra høringsinstansene og Stortinget, å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å se på hele saksområdet om arbeidstakermedvirkning. Arbeidsgruppen skulle følge opp føringene som ble lagt gjennom fremleggelsen og behandlingen av HMS-meldingen. Det ble forutsatt at Arbeidsgruppen skulle bestå av representanter fra alle involverte parter i næringen og at Oljedirektoratet (nå Petroleumstilsynet) skulle bidra med leder og sekretær for gruppen. På denne bakgrunn ble følgende organisasjoner forespurt om å delta i arbeidet: De samarbeidende organisasjoner (DSO) Flygerforbundet Helikopteroperatørene Lederne LO Industri Norges Rederiforbund (NR) Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) Oljeindustriens Landsforening (OLF) Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) Flygerforbundet og helikopteroperatørene har valgt å ikke delta. 1 HMS-meldingen kap. 1.4 s

4 1. FØRINGER FOR ARBEIDET, MANDAT, SAMMENSETNING OG ARBEIDSFORM 1.1 Føringer for arbeidet Departementet ga følgende føringer for arbeidet: Arbeidsgruppen skulle vurdere de utfordringene partene står overfor med hensyn på medvirkning, sett i lys av blant annet: nye tekniske, administrative og organisatoriske måter å gjennomføre virksomheten på, komplekse og kontinuerlige endringsprosesser, mer sammensatte aktørbilder på industri-, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, delt arbeid land - sokkel, korttids- eller ambulerende oppdrag på sokkelen, medvirkning i de ulike fasene av virksomheten, herunder også før og under kontraktsinngåelser. Arbeidsgruppen skulle vurdere hvordan de etablerte ordningene med koordinerende arbeidsmiljøutvalg (K-AMU), felles stedlige arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU) og verneombudsrollen fungerer i lys av slike utfordringer. Som en særskilt problemstilling skulle arbeidsgruppen også vurdere spørsmålet om deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene i lisenskomitéene. Arbeidsgruppen skulle ta utgangspunkt i de rammene som er gitt i lovgivningen så vel som praktiske erfaringer fra gjennomføringen av petroleumsvirksomheten på sokkelen. Arbeidsgruppen skulle ta utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til petroleumsvirksomheten, der sokkel- og landbasert petroleumsvirksomhet inngår sammen med de maritime og luftoperative støttetjenestene. Arbeidsgruppen skulle ta utgangspunkt i det etablerte regulerings- og tilsynsregime for petroleumsvirksomheten som i stor grad legger opp til at partene skal bestemme de detaljerte løsningene. I den grad arbeidsgruppen identifiserer behov for endringer eller klargjøringer i regelverk kunne arbeidsgruppen foreslå, og konsekvensvurdere, slike endringer. Arbeidsgruppen skulle se arbeidet i lys av HMS-meldingens omtale av medvirkningsaspekter, den pågående revisjon av arbeidsmiljøloven, det igangsatte FOU-programmet på HMSområdet der også medvirkningsaspektet inngår som et element, så vel som det pågående partssamarbeidet i Samarbeid for Sikkerhet. Arbeidsgruppen skulle foreta en kartlegging av tilstøtende utredninger for å unngå konkurrerende utredninger/aktiviteter, men skulle samtidig se egne og eksterne aktiviteter i en totalsammenheng. Rapporten fra arbeidsgruppen skulle inneholde en sammenfattet beskrivelse av de fremtidige utfordringene og drøfte ulike modeller eller løsninger for medvirkning for å møte disse. Basert på kartleggingene og vurderingene skulle arbeidsgruppen deretter fremme forslag til en helhetlig, inkluderende og robust beste praksis for ivaretakelse av medvirkningsaspektet, og foreslå ulike implementerings- og oppfølgingstiltak fra de ulike partenes side. Arbeidsgruppen skulle i tillegg orientere Sikkerhetsforum om status i arbeidet ved viktige milepæler. 4

5 1.2 Mandat Ovenstående forutsetninger, samt innspill i Sikkerhetsforum, ga arbeidsgruppen følgende mandat: Med utgangspunkt i de utfordringene partene står overfor med hensyn til medvirkning skal arbeidsgruppen klargjøre og vurdere: 1. De etablerte ordningene med koordinerende arbeidsmiljøutvalg (K-AMU) og felles stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU); Erfaringer og funksjonsmåte og forholdet til virksomhets AMU. 2. Verneombuds- (VO) og hovedverneombuds- (HVO) ordningen; Erfaringer og funksjonsmåte herunder bl a: samarbeidsforholdene mellom ulike "nivåer" som sentral HVO (K-HVO), HVO på innretningene og lokal VO, herunder når de ulike nivåene bør involveres, VO'er i ulike selskaper på samme innretning, forholdet tillitsvalgt- (TV) og VO-ordningen, VOs status og tid til å utøve funksjonen og kompetansebehov, 30-personellets rolle. 3. Spørsmålet om deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene i lisenskomitéer. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i rammene gitt i lovgivningen og tilsynsregime og kartlegge og klargjøre forhold knyttet til regelverk og forhold knyttet til hovedavtalene. Videre skal arbeidsgruppen foreslå forbedringstiltak, herunder også vurdere alternative løsninger i forhold til de ulike parters ansvarsområder og behov for endringer eller klargjøringer i regelverk. Konsekvenser av ulike løsninger skal utredes. Arbeidet skal sees i sammenheng med det pågående revisjon av arbeidsmiljøloven og det igangsatte FOU-arbeidet på HMS-området der også arbeidstakermedvirkning inngår som et element. 1.3 Sammensetning Arbeidsgruppen (dvs. Styringsgruppen, se kapittel 1.4) har på bakgrunn av de tilbakemeldinger som ble gitt fra organisasjonene bestått av følgende medlemmer: Frode Alfheim (LO-Industri) (i desember 2003 erstattet av Trond Løvstakken), Roy Erling Furre (OFS), Jostein Gaasemyr (OLF), Ketil Karlsen (NOPEF) (i mars 2004 erstattet av Sonja Tinnesand), Pål Nilsen (DSO), Odd Magne Skei (NR), Wenche I. Sola (Lederne), Berit Sørset (TBL), Paul G. Bang (Oljedirektoratet (OD), Petroleumstilsynet (Ptil) etter ), Guro Mona Oppen (OD/Ptil). De sistnevnte har fungert som henholdsvis gruppens leder og sekretær. I tillegg har Øyvind Lauridsen, Sigve Knudsen og Aleksander Ellingsen fra ODs/Ptils fagnettverk for arbeidsmiljø deltatt i arbeidet. 1.4 Arbeidsform Arbeidsgruppen hadde sitt innledende møte Det ble da vedtatt å benevne gruppen Styringsgruppe siden det var aktuelt å opprette undergrupper. Styringsgruppen har avholdt 5

6 fem møter i 2003 og ett møte i 2004 i ODs/Ptils lokaler i Stavanger. Styringsgruppen ved leder og sekretær har møtt i Sikkerhetsforums møter i perioden og orientert om status i arbeidet. Styringsgruppen har opprettet to ulike arbeidsutvalg. De to utvalgene skulle rapportere til styringsgruppen og har hatt i oppdrag å kartlegge og sortere ut konkrete problemstillinger samt foreslå løsninger knyttet til mandatet. De to utvalgene har arbeidet i regi av partene selv, med observatør fra OD (nå Ptil). Det ene arbeidsutvalget har sett på problemstillinger knyttet til mandatets pkt. 1 og 2 om ordningene med arbeidsmiljøutvalg, verneombud mv. som har vært behandlet samlet. Her har følgende deltatt: Odd Magne Skei (NR), Roy Erling Furre (OFS), Trond Løvstakken (LO Industri), Even Rønes (Lederne), Børge Bekkeheien (OLF), Pål Nilsen (DSO), Oddvar Karlsen (NOPEF). Guro Mona Oppen (OD/Ptil) var observatør. Dette utvalget har hatt fire møter våren Det andre arbeidsutvalget har sett på problemstillinger knyttet til mandatets pkt. 3 om deltakelse i lisenskomiteene. Her har følgende deltatt: Jan Hodneland (OLF) Tore Ulleberg (OLF), Kjetil Karlsen (NOPEF), Roy Erling Furre (OFS), Wenche Sola (Lederne) Paul G. Bang (OD/Ptil) var observatør. Dette utvalget har hatt to møter høsten ANBEFALINGER Styringsgruppen har tatt utgangspunkt i det etablerte regulerings- og tilsynsregime for petroleumsvirksomheten som i stor grad legger opp til at partene skal bestemme de detaljerte løsningene. Det har vært en intensjon i arbeidet at styringsgruppen skal komme frem til anbefalinger som oppfattes som gode og effektive løsninger innefor de rammer et funksjonelt regelverk gir. I kapittel 4 er det i tillegg gitt utfyllende beskrivelse av problemstillingene, en kort oversikt over eksisterende regulering og nærmere begrunnelse for anbefalingene. Det anbefales derfor at dette kapittelet leses i nær sammenheng med kapittel 4, se referanse til de relevante underkapitlene. Anbefaling for å ivareta medvirkning i felles-amu fra arbeidstakere som ikke er fast tilknyttet til et felt eller en innretning. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at K-AMU for felt, hvor forholdene tilsier det, erstattes av et utvalg som dekker et større forretningsområde hos operatør (jf. BPmodellen). Et slikt utvalg kan i tillegg til de tradisjonelle hovedaktivitetsområder ha representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden fra entreprenørselskap som arbeider på flere felt. Dette utvalget bør suppleres med plattformutvalg. Dette kan gjennomføres ved at det i større grad enn i dag åpnes for en slik ordning gjennom en endring i aktivitetsforskriftens 2. Endringen kan for eksempel formuleres slik: Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse/driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og hvor betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Eventuelt kan dette gjøres gjennom å sette opp betingelser for et slikt utvalg i veiledningen til aktivitetsforskriften 2 slik at det klargjøres når det vil bli gitt unntak, f eks: der 6

7 flere felt har felles ledelse/driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og hvor betydelige personellgrupper arbeider på flere felt. 2. Det anbefales å klargjøre i veiledningen til aktivitetsforskriften 2 hva som menes med hovedaktivitetsområder slik at de eksemplene som nevnes ikke blir oppfattet som en uttømmende liste. Anbefaling for å ivareta medvirkning i forhold knyttet til integrering av land og sokkelvirksomhet og langsom rotasjon mot land. Se kapittel Sokkel-land bør i større grad ses på som en helhet. Styringsgruppen anbefaler at det avtales forsøksordninger med samarbeidsutvalg, for eksempel ved avtalebasert utvidelse av eksisterende AMU, som inkluderer berørte grupper på sokkelen og representanter fra direkte operasjonelle støttefunksjoner for aktiviteten på sokkelen for å ivareta de forhold som i dag blir ivaretatt i to forskjellige AMU under to forskjellige regelverksregimer. Operasjonelle støttefunksjoner kan eksempelvis ivaretas av personale knyttet til operasjonssentre og/eller kontrollrom for styring av aktiviteter på sokkelen. Slike ordninger bør også omfatte arbeidstakere på langsom rotasjon. Gjeldende regelverk om AMU legges til grunn. Anbefaling for å klargjøre forholdet mellom fagforeningsrepresentanter og verneombud. Se kapittel Regelverket gir langt på vei rom for individuelle løsninger når det gjelder rollefordeling mellom fagforeningsapparat og vernetjeneste. Styringsgruppens anbefaler derfor at det i opplæringssammenheng legges mer vekt på å klargjøre hva som ligger i de to rollene. Dette gjelder kurs/opplæring i regi av fagforeningene for sine tillitsvalgte, og tilsvarende i kurs for arbeidsgiverrepresentanter. Dette gjelder også for opplæring av verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, samt ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, jf aktivitetsforskriften 20. Anbefaling for å få tilstrekkelig tid og ressurser til VO/HVO-arbeid. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at det i det enkelte tilfelle settes av konkret tid for verneombudene til å utføre vernearbeid. For eksempel kan tid til verneombudsarbeid avklares med plattformledelsen ved VO/HVOs ankomst til innretningen. Der hvor det ofte forekommer uforutsette endringer i det daglige arbeidet som gis prioritet fremfor verneombudsarbeidet, må det planlegges med en viss slakk i organisasjonen for å ta høyde for uforutsette oppgaver. Det må sikres gode stedfortrederordninger for verneombudene. Det vises til styringsforskriften 11. Det er også viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til VO/HVO-arbeid når det gjennomføres endringsprosesser, jf. kapittel Anbefaling vedrørende 40-timerskurs. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at det gjennom næringens egne organer tas initiativ til å etablere en arbeidsgruppe, hvor relevante parter/fagmiljøer deltar. Arbeidsgruppens hovedoppgave bør være å kartlegge kompetansebehov og videreutvikle opplæringsprogrammet ( 40-timerskurs ) for verneombud og deltakere i AMU i petroleumsvirksomheten. Den nevnte arbeidsgruppen bør også vurdere behov for å ha gyldighetsperiode på grunnkurset, behov for repetisjonskurs samt om en kan legge inn egne moduler for de forskjellige aktivitetsområdene i petroleumsvirksomheten (f. eks forpleining, produksjon, boring, konstruksjon, vedlikehold, brønnservice etc). 7

8 Det er allerede gjort en del arbeid i næringen og mellom hovedorganisasjonene på dette området, som bør brukes som utgangsmateriale for et slikt arbeid. Disse problemstillingene belyses også i det pågående FOU-programmet på HMS-området. Anbefaling vedrørende verneombudenes deltakelse på relevante kurs og seminarer. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at hvert selskap sikrer verneombudenes kompetanseutvikling slik at disse har tilstrekkelig og god kunnskap om virksomheten. Et eksempel på kompetansematrise for VO/HVO i Statoil er gitt i vedlegg II. Ved budsjettering bør det planlegges for verneombudenes deltakelse på relevante kurs og seminarer. Dette gjelder både egne verneombud og entreprenørers verneombud. Det vises i denne sammenhengen til etablert praksis hvor representanter fra entreprenørbedriftenes verneombudstjeneste deltar i relevante opplærings- og samarbeidsaktiviteter. Anbefaling for å sikre at 30-personale har en fri og uavhengig stilling. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at en for 30-personale klargjør status og oppgaver i henhold til aml 30 ved å beskrive dette i stillingsinstruks eller lignende. Dette vil kunne medvirke til en bedre bevisstgjøring, både hos 30-personalet selv, og også hos ledelsen om at 30- pesonalet skal ha en fri og uavhengig stilling både sett i forhold til bedriften og til arbeidstakerne og deres representanter. Anbefaling for å sikre at 30-personale har tilstrekkelig kompetanse. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at det enkelte selskap utarbeider kompetansematriser for personale som har arbeidsområde innenfor aml 30. Gruppen tror dette kan skape mer fokus på kompetansekrav og utvikling for 30-personale. Anbefaling for å ivareta arbeidstakermedvirkning i endringsprosesser. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at selskapene vurderer sin styrende dokumentasjon for gjennomføring av endringsprosesser for å sikre at det er beskrevet hvordan arbeidstakermedvirkning skal ivaretas, og hvordan planene for dette skal utvikles. Det anbefales videre at selskapene følger bedre opp at relevant personale i forbindelse med gjennomføring av endringsprosesser er godt kjent med kravene i regelverket og selskapets styrende dokumentasjon på området. Ptils pågående arbeid med å utvikle en samlet oversikt over regelverkskrav i forbindelse med endringsprosesser vil kunne benyttes i dette arbeidet. Anbefaling for å ivareta arbeidstakermedvirkning i tidlig fase. Se kapittel Styringsgruppen anbefaler at selskapene vurderer sin styrende dokumentasjon for prosjektgjennomføring i tidlig fase for å sikre at det er beskrevet hvordan arbeidstakermedvirkning skal ivaretas. Beskrivelsen bør også reflektere hvordan planer for medvirkning skal utarbeides for hvert prosjekt. Anbefaling for å ivareta forhold knyttet til maritime operasjoner. Se kapittel Når det gjelder å ivareta forholdet til maritime operasjoner anbefaler Styringsgruppen at Samarbeid for Sikkerhets Anbefaling 007/2003 Sikker bruk av fartøy legges til grunn. I 8

9 tillegg vises til Statoils Sikkerhetsutvalg logistikk (SUL), som et godt eksempel på hvordan en kan få til en helhetlig tilnærming for å ivareta arbeidstakermedvirkning på dette området. Anbefaling vedrørende deltakelse i lisenskomitéene. Se kapittel 4.5. Styringsgruppen har en felles oppfatning om at arbeidstakermedvirkning i lisenssammenheng bør finne sted. Det anbefales at partene nedsetter en arbeidsgruppe som kartlegger og vurderer effekter og konsekvenser av forslagene som er omtalt i kapittel 4.5 og ser disse i sammenheng med eventuelle andre og bedre løsninger. Det bør ikke konkluderes om hvordan arbeidstakermedvirkning i lisensene kan ivaretas, før den nedsatte arbeidsgruppen har kommet med sine forslag. 3. INNLEDENDE ORIENTERING OM REGULERINGEN, KLARGJØRING AV TEMA, BEGREPSBRUK 3.1 Innledende orientering om reguleringen Regelverkets krav til arbeidstakermedvirkning generelt er forankret i arbeidsmiljøloven (aml). Som det følger av aml 16 jf. loven 3, er arbeidstakernes ansvar begrenset til et medvirkningsansvar. Etter aml 16 nr. 1 har arbeidstakerne plikt til å medvirke til å gjennomføre de tiltakene som arbeidsgiveren iverksetter. Arbeidstakere, deriblant arbeidsledere, har medvirkningsansvar etter instrukser og tildelegerte arbeidsoppgaver med mer i den enkelte virksomheten. Arbeidstakere som er arbeidsledere, har i tillegg et særlig ansvar for verne- og arbeidsmiljøarbeidet etter aml 16 nr. 2. For petroleumsvirksomheten på sokkelen er kravene i forbindelse med medvirkning samlet og presisert i rammeforskriften. Arbeidsgiverens plikt til å sikre at arbeidstakerne gis reell mulighet til å medvirke, er nevnt i rammeforskriften 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. Medvirkningsretten som nevnt i rammeforskriften 6 gjelder generelt, og er normalt ikke gjentatt i de fire utfyllende sokkelforskriftene (styringsforskriften, opplysningspliktforskriften, innretningsforskriften og aktivitetsforskriften). I rammeforskriften 5 er arbeidstakernes plikt til å medvirke synliggjort. Arbeidstakernes plikter i forbindelse med styringssystem framgår av rammeforskriften 13 om plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem. Innholdet i kravene er nærmere forklart i veiledning til de nevnte paragrafene i rammeforskriften. Det er utgitt veiledninger til alle de fem sokkelforskriftene i form av kommentarer til de enkelte paragrafene. Forskriftene og veiledningene bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av det myndighetene ønsker å oppnå gjennom forskriftene. Det vises til rammeforskriften 18 om dokumentasjon når det gjelder bruk av veiledning til forskriftene. Videre i rapporten gis det en kort orientering om den eksisterende reguleringen i tilknytning til de ulike temaene i kapittel Medvirkning når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø - forholdet til HMSbegrepet Regelverkets krav til medvirkning er forankret i arbeidsmiljøloven og klargjort i rammeforskriften. Se særlig rammeforskriften 6 med veiledning. Av disse rammene følger det en rett og plikt for arbeidstakerne og deres tillitsvalgte til å medvirke i alle saker som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet (forhold av betydning for fysisk og psykisk helse og velferd) i virksomheten. Det følger videre at rett og plikt til medvirkning ikke gjelder 9

10 forhold som bare har betydning for ytre miljø, med unntak av medvirkning ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem. I sokkelregelverket brukes begrepet helse, miljø og sikkerhet (HMS) for å beskrive regelverkets totale virkeområde. Dette virkeområdet omfatter blant annet sikkerhet for helse og arbeidsmiljø under arbeidsmiljøloven, sikkerhet under petroleumsloven, helse under helselovene og ytre miljø under forurensningsloven. Se rammeforskriften 2 med veiledning som beskriver dette nærmere. 3.3 Tillitsvalgt-begrepet Det er viktig å merke seg at sokkelregelverket bruker begrepet tillitsvalgt i vid forstand, og det kan omfatte både fagforeningsrepresentanter, verneombud, medlemmer av AMU mv. Når eksempelvis rammeforskriften 6 krever at de tillitsvalgte skal gis anledning til å medvirke, eller rammeforskriften 52 om oppholdsperioder krever drøftelse med tillitsvalgte, vil det blant annet kunne avhenge av arbeidsmiljølovens regler, sakens art, inngåtte avtaler og andre konkrete omstendigheter hvilke tillitsvalgte som skal eller bør medvirke i de enkelte sakene. Det er gitt følgende beskrivelse av dette i veiledning til rammeforskriften 6: Tillitsvalgte kan være både verneombud, fagforeningsrepresentanter og liknende. Bestemmelsen gjør ikke endringer i det systemet som følger av arbeidsmiljøloven for involvering av arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, deriblant hvem som skal involveres i ulike tilfeller. Hvilke tillitsvalgte for arbeidstakere som bør medvirke, vil avhenge av sakens art og hvilken fase i petroleumsvirksomheten det er tale om. Det kan være arbeidstakernes representanter i arbeidsmiljøutvalg, koordinerende arbeidsmiljøutvalg, felles stedlig arbeidsmiljøutvalg, bedriftsutvalg, hovedverneombud, verneombud, arbeidstakernes organisasjoner og fagforeningsrepresentanter, avhengig av den enkelte saken. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller forskrifter under den kan også rette seg mot spesielle arbeidstakerrepresentanter. Det kan være naturlig at de valgte arbeidstakerrepresentantene trekker inn berørte arbeidstakere eller arbeidstakere med særlig relevant kompetanse i behandling av saken. Det bør avtales mellom partene hvilke saker som skal behandles i arbeidsmiljøutvalg, bedriftsutvalg og eventuelle andre utvalg, der dette ikke går klart fram av arbeidsmiljøloven med forskrifter eller hovedavtalen. I forbindelse med større organisasjonsendringer bør organiseringen av arbeidstakermedvirkning vurderes og tilpasses. I denne rapporten brukes for klarhets skyld begrepene fagforeningsrepresentant og verneombud når det er behov for å skille mellom de to. Ellers brukes samlebegrepet tillitsvalgte. 3.4 De ulike arbeidsmiljøutvalgene begrep I rapporten brukes følgende forkortelser for de ulike arbeidsmiljøutvalgene: V-AMU: virksomhets-arbeidsmiljøutvalg K-AMU: koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt FS-AMU: felles stedlig arbeidsmiljøutvalg for flyttbar innretning Felles-AMU: fellesbetegnelse for K-AMU og FS-AMU Arbeidsmiljøloven 23 har krav om at hver virksomhet av en viss størrelse skal ha eget arbeidsmiljøutvalg (V-AMU). Virksomhet brukes da i samme betydning som bedrift. På arbeidsplassene i petroleumsvirksomheten på sokkelen er det normalt flere virksomheter til stede samtidig. Det er derfor stilt krav om at det i tillegg til V-AMU, skal være to typer virksomhetsovergripende felles-amu. Dette er koordinerende AMU for felt (K-AMU) og felles, stedlige AMU for flyttbare innretninger (FS-AMU). I tillegg finnes ulike arbeidsmiljøutvalg eller samarbeidsutvalg som opprettes på frivillig basis eller etter avtale. Dette kan 10

11 eksempelvis være ulike temabestemte utvalg i den enkelte virksomheten under V-AMU, plattformutvalg som er opprettet under K-AMU eller samarbeidsutvalg som Statoils samarbeidsutvalg for logistikk (SUL), se kapittel Former for medvirkning I begrepet arbeidstakermedvirkning ligger også den enkelte arbeidstakers løpende innflytelse på sin egen arbeidssituasjon og mulighet til å påvirke beslutninger som fattes (direkte medvirkning). Styringsgruppen har imidlertid på bakgrunn av mandatet konsentrert sitt arbeid om det organiserte verne- og miljøarbeidet som foregår mellom ulike representanter for partene (indirekte medvirkning). Indirekte medvirkning når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø, det vil si organisert medvirkning gjennom valgte representanter kan skje gjennom representanter som velges i henhold til, og på arenaer som etableres innenfor arbeidsmiljølovens system. Det vil si verneombud (VO) og arbeidsmiljøutvalg på virksomhetsnivå (den enkelte bedrift), kalt virksomhets-amu (V-AMU) og på virksomhetsovergripende nivå ved felles AMU. Koordinerende AMU for felt og felles stedlige AMU for flyttbare innretninger er to eksempler på ulike former for felles AMU. Indirekte medvirkning som har betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø kan også skje gjennom representanter som velges i henhold til, og på arenaer som etableres i henhold til avtale. Dette er forskjellige former for fagforeningsrepresentanter, og arenaer som bedriftsutvalg og andre samarbeidsutvalg. Se også kapittel om forholdet mellom fagforeningsrepresentanter og verneombud. Disse systemene griper til dels gjensidig inn i hverandre. Eksempelvis åpner arbeidsmiljøloven for at det avtales at virksomhets AMUs oppgaver kan ivaretas av et avtalebasert utvalg (f eks bedriftsutvalg). Videre åpner eksempelvis rammeforskriften for at fagforeningsrepresentanter kan ivareta krav til arbeidstakermedvirkning på områder der lov eller forskrift ikke eksplisitt krever at VO eller AMU skal utføre oppgaven. På den andre siden omhandler og utdyper hovedavtalene ordninger som er fastsatt i arbeidsmiljøloven. I denne rapporten berøres begge disse systemene for medvirkning og samspillet mellom dem. Hovedvekten i rapporten er imidlertid lagt på utredning av AMU og VOs funksjonsmåte, jf. mandatet som framgår av kapittel STYRINGSGRUPPENS VURDERINGER OG ANBEFALINGER Kapittel 4.1 om ordningen med arbeidsmiljøutvalg, 4.2 om verneombudsordningen og 4.3 om arbeidsmiljøloven 30-personale er knyttet direkte til mandatets punkt 1 og 2. Videre har Styringsgruppen valgt å behandle arbeidstakermedvirkning knyttet til enkelte særskilte områder i kapittel 4.4. Det vises i den forbindelsen til det som er sagt om føringer for arbeidet i kapittel 1.1. Kapittel 4.5 om deltakelse i lisenskomitéer er knyttet til mandatets punkt 3. Underkapitlene i dette kapittelet er strukturert på følgende måte: Innledningsvis gis en beskrivelse av problemstillingene innenfor de ulike temaene. Deretter gis en kort oversikt over eksisterende regulering på området. Til sist i underkapitlene gis en anbefaling til tiltak eller videre arbeid hvis gruppen har konkludert med at dette er nødvendig. Der tiltak eller videre arbeid ikke har blitt vurdert som nødvendig, gis kun en oppsummering. 11

12 Eksemplene i kapittelet er ment som inspirasjon til partene i de enkelte virksomhetene, til selv å finne frem til praktiske løsninger. 4.1 Ordningen med arbeidsmiljøutvalg Erfaringer med felles arbeidsmiljøutvalg og forholdet til virksomhetsarbeidsmiljøutvalg Det vises kapittel 3.4 der det er gitt en kort generell orientering om de ulike arbeidsmiljøutvalgene, inkludert en oversikt over de forkortelsene som brukes. Beskrivelse av problemstillinger Sokkelregelverkets krav om K-AMU for felt Sokkelregelverkets definisjon av felt kombinert med kravet om et K-AMU for hvert felt, jf. aktivitetsforskriftens 2, det vil si dagens hovedregel, oppleves av mange som et hinder for å kunne få en bedre og mer rasjonell behandling av regionale problemstillinger som angår flere felt, herunder å få en god nok deltakelse av alle yrkesgrupper/arbeidsgrupper. På den annen side er det også ulemper ved for store virkeområder: beslutningsvegring/vanskelig å få oversikt over rekkevidde/konsekvens av beslutninger som gjelder et stort virkeområde. Videre kan man miste nærhet/lokalt eierskap til beslutninger. Dagens ordning tar f. eks ikke tilstrekkelig hensyn til brønnservicepersonell og andre arbeidsgrupper som sirkulerer innenfor flere K-AMU, fjernoperering og lignende. I praksis fører også eksemplifiseringen av hovedaktivitetsområder i veiledningen til aktivitetsforskriften 2 til at grupper som ikke er nevnt, for eksempel brønnservicepersonell, ofte ikke kommer med i de eksisterende felles-amuene. Arbeidstakere som ikke er fast tilknyttet til et felt eller en innretning Det er en økning i andelen av arbeidstakere som ikke arbeider fast på en innretning eller et felt. Interessene til denne gruppen av arbeidstakere blir i en del tilfeller ikke ivaretatt i K- AMU for felt eller FS-AMU for flyttbare innretninger. Dette gjelder blant annet brønnservicepersonell, personell som arbeider på konstruksjons- og modifikasjonsprosjekter, spesialister innen ulike fagfelt og i økende grad også personell som arbeider med kampanjebasert vedlikehold, og ulike grupper som inngår i diverse poolordninger. Integrering av land og sokkelvirksomhet og langsom rotasjon mot land Det er økt bruk av operasjonssentre på land som en integrert del av operasjonene på sokkelen. Planlegging, beslutninger, og etter hvert også direkte involvering i styring og gjennomføring av operasjoner blir i større og større grad flyttet på land. Det nevnes i denne sammenhengen at den økende utviklingen av integrering av land og sokkelvirksomhet har blant annet resultert i at OD (Ptil) fra 1. januar 2004 overtok det tilsynsansvaret som tidligere lå hos Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for nærmere definerte petroleumsanlegg på land. Dette er landanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya og Slagentangen og eventuelle framtidige integrerte sokkel-/landanlegg, eller andre anlegg av slik type. Det vises bl a til HMS-meldingen og til midlertidig forskrift av om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer, som er basis for tilsynet. Arbeidsmiljømessige forhold er her regulert på samme måte som for annen industrivirksomhet på land. 12

13 Det er også en tendens i retning av at flere og flere stillinger besettes av fire personer i stedet for tre. Dette har OD registrert hos bl a Hydro, BP, Shell og ConocoPhillips. Plattformsjefer, boreledere, driftsledere, vedlikeholdsledere og etter hvert også enkelte grupper av utførende personell inngår i slike ordninger, f.eks driftsoperatører og brønnserviceingeniører. De fire personene inngår i en langsom rotasjonsordning mot land (f.eks 6-9 måneder). Personen på land (kan fysisk befinne seg eksempelvis i BPs lokaler på Forus eller på et landanlegg som Kollsnes) betjener den som arbeider på sokkelen til enhver tid med planlegging, administrasjon, kontakt med entreprenører og ingeniørmiljø, ledelse og øvrig landorganisasjon. Stillingen skal også være med på å sikre kontinuitet mellom de ulike skiftene på sokkelen. Dette innebærer at tett integrerte grupper av arbeidstakere har ulike arbeidsmiljøutvalg, regelverk og tilsynsmyndighet som de må forholde seg til. Ptil har myndighet når det gjelder forhold som angår sikkerhet på sokkelen (styring, bemanning, kompetanse, kommunikasjon og lignende), mens arbeidsmiljø og sikkerhet til de som jobber på land, er Arbeidstilsynets område.(i den grad disse jobber på landanlegg som nevnt er også forhold som angår deres arbeidsmiljø og sikkerhet underlagt Ptils område fra ) Grensene er flytende og i en del tilfeller må Ptils myndighetsutøvelse skje gjennom anbefalinger til Arbeidstilsynet. Dette kan være tungvint for alle parter. Uklart myndighetsområde for V-AMU i forhold til K-AMU og FS-AMU Det er krav om at den enkelte virksomhet (bedrift) skal ha et eget arbeidsmiljøutvalg, V- AMU. Dette utvalget skal arbeide for arbeidsmiljøet samt verne og miljøarbeidet i virksomheten. Dette utvalget vil normalt omfatte arbeidstakere som arbeider i virksomheten på land, samt arbeidstakere som arbeider på ulike innretninger og felt, og dermed kommer inn under flere ulike K-AMU og FS-AMU. K-AMU og FS-AMU oppgave er å koordinere verne- og miljøarbeidet på innretningen/feltet på tvers av de enkelte virksomheters særinteresser. Et spørsmål som oppstår i den forbindelse, er hvordan håndtere motstridende beslutninger eller anbefalinger fra de ulike utvalgene. I de fleste saker vil de ulike utvalgene ikke ha beslutningsmyndighet, men bare kunne gi en anbefaling i forbindelse med beslutninger som taes av henholdsvis arbeidsgiver eller operatør/hovedbedrift. I de tilfeller hvor det likevel blir gjort motstridende vedtak, har AAD i brev av (vedlegg I) anbefalt at arbeidsmiljøutvalgene kommer sammen med sikte på å finne en omforent løsning. I samme brev er det slått fast at vedtak fattet i felles arbeidsmiljøutvalg må gå foran et eventuelt motstridende vedtak i virksomheten(es) arbeidsmiljøutvalg. Kort om den eksisterende reguleringen Arbeidsmiljøloven 23 har krav om at hver virksomhet av en viss størrelse skal ha eget arbeidsmiljøutvalg (V-AMU). Virksomhet brukes her i samme betydning som bedrift. På arbeidsplassene i petroleumsvirksomheten på sokkelen er det normalt flere virksomheter til stede samtidig. Det er derfor stilt krav om at det i tillegg til V-AMU, skal være virksomhetsovergripende felles AMU dvs. koordinerende AMU for felt (K-AMU) og felles, stedlige AMU for flyttbare innretninger (FS-AMU). Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller den flyttbare innretningen skal delta i utvalget. Dette framgår av aktivitetsforskriften 2 jf. rammeforskriften

14 Hensikten med felles AMU er å sikre samordning av de enkelte virksomhetenes verne- og miljøarbeid, og gi alle arbeidstakere, uavhengig av ansettelsesforhold, reell mulighet til deltakelse i og innflytelse på verne- og miljøarbeidet på egen arbeidsplass. I veiledningen til aktivitetsforskriften 2 er det blant annet sagt følgende om forskriftens krav om felles-amu og organiseringen av disse: Begrepet felt er videreført i det nye regelverket blant annet for å sikre en avgrensning av hvilke områder som naturlig danner en helhet for slik koordinering. Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt som nevnt i første ledd, bør avgrenses organisatorisk slik at man sikrer representasjon av alle hovedaktivitetsområdene, kjennskap til de lokale forhold på arbeidsplassen og nærhet til utvalgets arbeid. Det koordinerende arbeidsmiljøutvalget bør opprette underutvalg for de enkelte innretningene når utvalget omfatter flere innretninger, jf. forskrift 29. april 1977 nr. 7 om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 7 nr. 2. Med hovedaktivitetsområdene som nevnt i andre ledd, menes blant annet boring, forpleining, konstruksjon, vedlikehold og produksjon. For å oppfylle kravet til deltaking som nevnt i andre ledd, bør representantene komme fra hovedbedriften og fra de største entreprenørene i de ulike hovedaktivitetsområdene. Representantene for arbeidstakerne bør velges av og blant verneombudene og hovedverneombudene for de ulike hovedaktivitetsområdene. To eller flere fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne i et hovedaktivitetsområde, kan avtale at valg skal skje som forholdstallsvalg eller at disse fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter for området, jf. forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 6 nr. 5. Det koordinerende arbeidsmiljøutvalget for feltet bør ha minst én arbeidstakerrepresentant fra hver bemannet innretning på feltet. Operatørens representant på en flyttbar innretning kan enten ha status som observatør eller representant med stemmerett. Hensikten med den gjeldende hovedregelen om at det skal være et AMU for hvert felt er å sikre best mulig nærhet og lokalt eierskap til beslutninger og deltakelse fra flest mulig aktører lokalt, samtidig som en ønsker å omfatte et område som naturlig og i flest mulig tilfeller hører sammen som en enhet i verne- og miljøsammenheng. Ptil kan gi unntak fra aktivitetsforskriften 2 når det foreligger særlige forhold. Der det er mer hensiktsmessig å ha felles- AMU med et annet virkeområde enn et felt, kan det altså åpnes for det innenfor dagens regelverk. For eksempel er det åpnet for å ha ett koordinerende AMU som dekker både Ulaog Valhallfeltet. En slik beslutning vil Ptil normalt bare ta når både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i de involverte virksomheter er enige om det. Felles-AMUets virkeområde er henholdsvis det enkelte feltet eller den enkelte flyttbare innretningen og samordning av og behandling av verne- og miljøsaker på feltet eller innretningen. Samordning i denne sammenheng betyr samordning mellom de enkelte virksomhetene som er representert på feltet eller innretningen. Det er også et viktig prinsipp at alle arbeidstakere uansett ansettelsesforhold skal gis reell mulighet til deltakelse. V-AMUs virkeområde er den enkelte virksomheten, noe som også omfatter den enkelte virksomhetens aktivitet på sokkelen som også vil berøres av et eller flere felles-amu. Et V- AMU vil altså kun representere en enkelt virksomhet og dens arbeidstakerne, mens et felles- AMU vil representere flere virksomheter som er tilstede på et felt eller en innretning. V- AMUs virkeområde er den enkelte virksomheten på tvers inkludert aktivitet på land og sokkel, mens et felles-amus virkeområde er feltet eller innretningen spesifikt. Generelt om AMUs vedtaksmyndighet (gjelder alle slags AMU) Det fremgår av rammeforskriften 45 at også felles-amu har de samme pliktene og rettighetene som andre AMU. AMUs oppgaver er listet opp i aml 24. Her fremgår det at 14

15 AMU i hovedsak har en overvåkende og rådgivende funksjon. AMU skal nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Kun der AMU finner det påkrevd for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan AMU fatte vedtak som gir arbeidsgiver plikt til å gjennomføre konkrete tiltak, aml 24 nr 4. AMU kan også vedta at arbeidsgiver skal utføre målinger eller undersøkelse av arbeidsmiljøet for å klarlegge om det foreligger helsefare. Dersom arbeidsgiver er uenig, kan arbeidsgiver forelegge vedtaket for Ptil. Anbefaling for å ivareta medvirkning i felles-amu fra arbeidstakere som ikke er fast tilknyttet til et felt eller en innretning Oppdragene på den enkelte innretningen eller felt kan ha svært varierende lengde. Imidlertid er kontrakten mellom entreprenør og hovedbedriften (operatør eller rederi) ofte av lengre varighet. I disse tilfellene er det flere løsningsalternativer: 1. Styringsgruppen anbefaler at K-AMU for felt, hvor forholdene tilsier det, erstattes av et utvalg som dekker et større forretningsområde hos operatør (jf. BP-modellen). Et slikt utvalg kan i tillegg til de tradisjonelle hovedaktivitetsområder ha representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden fra entreprenørselskap som arbeider på flere felt. Dette utvalget bør suppleres med plattformutvalg. Dette kan gjennomføres ved at det i større grad enn i dag åpnes for en slik ordning gjennom en endring i aktivitetsforskriftens 2. Endringen kan for eksempel formuleres slik: Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse/ driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og hvor betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Eventuelt kan dette gjøres gjennom å sette opp betingelser for et slikt utvalg i veiledningen til aktivitetsforskriften 2 slik at det klargjøres når det vil bli gitt unntak, f eks: der flere felt har felles ledelse/driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og hvor betydelige personellgrupper arbeider på flere felt. 2. Det anbefales å klargjøre i veiledningen til aktivitetsforskriften 2 hva som menes med hovedaktivitetsområder slik at de eksemplene som nevnes ikke blir oppfattet som en uttømmende liste. Anbefaling for å ivareta medvirkning i forhold knyttet til integrering av land og sokkelvirksomhet og langsom rotasjon mot land Sokkel-land bør i større grad ses på som en helhet. Styringsgruppen anbefaler at det avtales forsøksordninger med samarbeidsutvalg, for eksempel ved avtalebasert utvidelse av eksisterende AMU, som inkluderer berørte grupper på sokkelen og representanter fra direkte operasjonelle støttefunksjoner for aktiviteten på sokkelen for å ivareta de forhold som i dag blir ivaretatt i to forskjellige AMU under to forskjellige regelverksregimer. Operasjonelle støttefunksjoner kan eksempelvis ivaretas av personale knyttet til operasjonssentre og/eller kontrollrom for styring av aktiviteter på sokkelen. Slike ordninger bør også omfatte arbeidstakere på langsom rotasjon. Gjeldende regelverk om AMU legges til grunn. Som tidligere nevnt er virksomheten på definerte landanlegg underlagt Ptils tilsynsområde fra En ordning der en gjennom avtaler samordner arbeidstakermedvirkning på sokkelen og på land, kan imidlertid være en løsning uavhengig av hvem som er tilsynsmyndighet og hvilket regelverksregime som gjelder. 15

16 Oppsummering vedrørende uklart myndighetsområde for V-AMU i forhold til K-AMU og FS-AMU Med AADs brev er myndighetsområdet til V-AMU i forhold til K-AMU og FS-AMU avklart. Det kan fortsatt være interessemotsetninger mellom ulike grupper av entreprenøransatte og operatør/rederiansatte, disse interessemotsetninger må løses i et felles arbeidsmiljøutvalg som skal ivareta alle grupperingene. Det foreslås ikke endringer i myndighetsområdet til de ulike arbeidsmiljøutvalgene. 4.2 Verneombudsordningen Forholdet mellom fagforeningsrepresentanter og verneombud Beskrivelse av problemstilling Det er fremkommet behov for å klargjøre forhold omkring, og rollefordeling mellom verneombudsordningen og fagforeningsapparatet. Det kan også synes å eksistere noe forvirring omkring hva begrepet tillitsvalgt betyr i regleverkssammenheng. En bedre forståelse av hva som ligger i de to ordningene, kan bidra til å redusere mulighetene for at de ulike partene blir satt opp imot hverandre. Det bør derfor tilstrebes en mer konsistent bruk av begreper i denne sammenheng. Dette vil også kunne bidra til bedre og mer effektive medvirkningsprosesser. I brosjyren Verneombudsordningen på norsk sokkel som er utarbeidet i et samarbeid mellom partene beskrives de ulike rollene til fagforeningsrepresentanter og verneombud. Brosjyren er imidlertid ikke konsistent med bruken av begrepet tillitsvalgt i regelverket. Kort om den eksisterende reguleringen Det vises til hovedbestemmelsene om arbeidstakermedvirkning i aml 16, aml 12 nr. 3 og rammeforskriften 6. I arbeidsmiljøloven er verneombudene og deres oppgaver spesielt regulert i 25 om verneombud, 26 om verneombudets oppgaver, 27 om stansingsretten og 29 som blant annet gjelder nødvendig tid til oppgavene og opplæring. Verneombudenes oppgave er i hovedsak å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som vedrører arbeidsmiljø og sikkerhet. Denne oppgaven skal de utføre på vegne av alle arbeidstakere i sitt verneområde, uavhengig av fagforeningstilknytning. Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg utdyper arbeidsmiljølovens spesielle bestemmelser om disse funksjonene. Fagforeningsrepresentantenes oppgaver, som er regulert i avtale mellom partene, er først og fremst å representere medlemmene i sin forening, blant annet i tariffspørsmål. Fagforeningsrepresentantene vil imidlertid også ofte ha oppgaver tilknyttet forhold som gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø. Det gjelder for eksempel i forbindelse med utvelging av verneombud og medlemmer til AMU i henhold til reglene i forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Videre eksempelvis der det er behov for representativ medvirkning i tilfeller der VO og AMU-apparat ennå ikke er etablert. Det vises til hovedavtalene mellom partene som normalt har bestemmelser om informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Det er viktig å merke seg at sokkelregelverket bruker begrepet tillitsvalgt i vid forstand, og det kan der omfatte både fagforeningsrepresentanter, verneombud, medlemmer av AMU mv. Når eksempelvis rammeforskriften 6 krever at de tillitsvalgte skal gis anledning til å medvirke, (eller rammeforskriften 52 om oppholdsperioder som krever drøftelse med tillitsvalgte) vil det blant annet kunne avhenge av sakens art, inngåtte avtaler og andre konkrete omstendigheter hvilke tillitsvalgte som skal eller bør medvirke i de enkelte sakene. I rapporten brukes for klarhets skyld fagforeningsrepresentant og verneombud når det er 16

17 behov for å skille mellom de to. Ellers brukes samlebegrepet tillitsvalgte, ref kapittel 3.3 om tillitsvalgt-begrepet. Anbefaling Regelverket gir langt på vei rom for individuelle løsninger når det gjelder rollefordeling mellom fagforeningsapparat og vernetjeneste. Styringsgruppen anbefaler derfor at det i opplæringssammenheng legges mer vekt på å klargjøre hva som ligger i de to rollene. Dette gjelder kurs/opplæring i regi av fagforeningene for sine tillitsvalgte, og tilsvarende i kurs for arbeidsgiverrepresentanter. Dette gjelder også for opplæring av verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, samt ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, jf aktivitetsforskriften Tilstrekkelig tid og ressurser til VO/HVO arbeid Beskrivelse av problemstilling I HMS-meldingens kapittel , Verneombudsordningen, er det beskrevet flere forhold som tyder på at verneombudsordningen ikke fungerer i henhold til intensjonene. Dette er forhold som går på tid og ressurser til å ivareta verneombudsrollen, belastningen forbundet med å ta på seg vervet som verneombud og forståelse for verneombudets rolle og funksjon. I spørreundersøkelsen som ble gjort i regi av prosjektet Risikonivået på norsk sokkel (RNNS) i 2001 og 2003 går det likevel fram at et stort flertall svarer positivt på spørsmål om VO gjør en god jobb. Av alle ansatte svarer i % (74% i ) positivt på dette spørsmålet, blant verneombudene svarer 84% (78%) positivt på dette, mens det blant dem med lederansvar er 81% (76%) som mener at verneombudene gjør en god jobb. På dette spørsmål har det vært en klar forbedring fra 2001 til På spørsmål om ledelsen tar innspill fra verneombudene seriøst har det imidlertid ikke skjedd større endringer fra 2001 til % (78%) av VO mener at ledelsen tar innspill fra verneombudene seriøst, mens 88% av de med linjelederansvar i 2003 ( 83 %) mener at innspill blir tatt seriøst. Selv om det er den langt overveiende del av verneombud som mener ar innspill fra verneombud blir tatt seriøst er det likevel 12 % av verneombudene som ikke mener at innspill blir tatt seriøst. Dette er også uforandret fra De som skiller seg ut og ikke mener at deres innspill blir tatt seriøst er spesielt verneombud for entreprenøransatte i forpleining. På den positive siden er verneombud innen boring på produksjonsinnretninger og verneombud for operatøransatte innen forpleining. De øvrige grupper ligger rundt gjennomsnittet (+/- 5%). På spørsmål i RNNS relatert til det psykososiale arbeidsmiljøet, svarer verneombudene selv mer negativt enn de ansatte for øvrig. Det gjelder bl. a spørsmål om anledning til å planlegge eget arbeidet, utviklingsmuligheter, forholdet til nærmeste leder og måten arbeidet mitt blir verdsatt på. Dette er uforandret fra 2001 til 2003 bortsett fra spørsmålet om anledning til å planlegge eget arbeid, hvor VO og andre ansatte svarer likt. Dessuten svarer verneombudene betydelig mer negativt enn andre på spørsmål om arbeidsmengde og arbeidstempo. Imidlertid har verneombudene et like godt forhold til sine kollegaer som andre arbeidstakere. Dette er uforandret fra 2001 til Av totalt 49 spørsmål vedrørende HMS-tilstand og HMS-innsatsen har verneombudene svart signifikant annerledes enn de som ikke er verneombud på 29 (17) spørsmål. I ni (fem) tilfeller svarte de mer positivt enn andre, mens de i 20 (12) tilfeller var mer skeptiske. Økningen i antall signifikante forskjeller skyldes trolig at undersøkelsen omfattet flere personer i Tall utenfor parentes er fra spørreundersøkelsen i 2003, tall i parentes er fra

18 enn i De positive svar går begge år primært på egen oppfattelse av viktigheten av HMS og på egen atferd i forhold til å stoppe farlig arbeid og melde fra om farlige forhold. Verneombudene er mer negative enn kollegaene til spørsmål om bruken av arbeidstillatelser, press om å arbeide usikkert, sikkerhetsopplæring, om prosedyrer er dekkende, bruk av informasjon om uønskede hendelser, leders engasjement i HMS og påskjønnelse av at jeg påpeker farlige forhold, bemanningens størrelse, ulykkesberedskapen, selskapets prioritering av HMS, og verneombudene synes det er vanskeligere å finne fram i styrende dokumentasjon. Selv om resultatene fra RNNS kan tyde på at flertallet av verneombudene gjør en god jobb og deres innspill blir tatt seriøst, mener Styringsgruppen at det er grunn til å se på mulighetene for ytterligere forbedringer, spesielt når det gjelder tid og ressurser, samt forhold som går på anerkjennelse av det arbeidet som gjøres. Tiden til VO/HVO-arbeid må være aktivitetsstyrt og bør organiseres deretter, basert på selskapet størrelse, struktur og lignende. Vernetjenesten skal ha tid og ressurser til å være involvert i selskapets aktiviteter der dette kreves etter lov og forskrifter. Kort om den eksisterende reguleringen Det fremgår flere steder i regelverket, både direkte og indirekte at verneombud (og andre tillitsvalgte) skal ha tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver som tillitsvalgte. Tilstrekkelig tid/ressurser for å utføre vervet som tillitsvalgt er en forutsetning for at systemet skal kunne fungere og for at medvirkningen skal være reell. Når det gjelder verneombud og medlemmer av AMU spesielt, er det sagt uttrykkelig i aml 29 nr 3 at disse skal få den nødvendige tid til å utføre oppgavene på forsvarlig måte, og at oppgavene i alminnelighet skal utføres innenfor vanlig arbeidstid. Se også 4 i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg som også gjelder i petroleumsvirksomheten. Det er ikke praktisk mulig eller ønskelig å regulere mer spesifikt hvor mye tid som er nødvendig, her må det være rom for konkrete tilpasninger. I arbeidstilsynets publikasjon om vernetjenesten (best. nr 383) som kommentarer til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg sies blant annet følgende om tid til arbeidet: I utgangspunktet er det verneombudene eller utvalgsmedlemmene selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Dersom arbeidsgiver og verneombudet ikke kommer til enighet om hvor lang tid som er nødvendig, bør de rådføre seg med Arbeidstilsynet (dvs Ptil). Også Hovedverneombud bør ha faste tider til å utføre sine oppgaver. I større virksomheter hvor det er andre tillitsvalgte på heltid, bør det overveies om man også skal ha hovedverneombudet på heltid. Ellers må det vurderes i det enkelte tilfelle hvor lang kontortid hovedverneombudet bør ha. Dette må tilpasses størrelsen og forholdene for øvrig på den enkelte bedrift. Også andre bestemmelser i sokkelregelverket får betydning i denne sammenhengen. Blant annet styringsforskriften 11 om bemanning og kompetanse. I veiledningen til denne er det presisert at kravet til bemanning blant annet innebærer at bemanningen skal være tilstrekkelig til å dekke fravær, deriblant sykefravær, fravær av nøkkelpersonell, og fravær som er en følge av oppgaver den valgte vernetjenesten utfører. AML 29 nr 4 sier at Arbeidsgiveren skal sørge for at vervet som verneombud eller medlem av arbeidsmiljøutvalg ikke medfører inntektstap for arbeidstakere, eller på annen måte fører til at deres arbeids- eller ansettelsesvilkår forringes. Anbefaling Styringsgruppen anbefaler at det i det enkelte tilfelle settes av konkret tid for verneombudene til å utføre vernearbeid. For eksempel kan tid til verneombudsarbeid avklares med plattformledelsen ved VO/HVOs ankomst til innretningen. Der hvor det ofte forekommer uforutsette 18

19 endringer i det daglige arbeidet som gis prioritet fremfor verneombudsarbeidet, må det planlegges med en viss slakk i organisasjonen for å ta høyde for uforutsette oppgaver. Det må sikres gode stedfortrederordninger for verneombudene. Det vises til styringsforskriften 11. Det er også viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til VO/HVO-arbeid når det gjennomføres endringsprosesser jf. kapittel timerskurs Beskrivelse av problemstilling Partene i næringen mener at innholdet i dagens 40-timerskurs er foreldet. Det er behov for bedre tilpasning til dagens virkelighet. Det er særlig behov for at kursene blir bedre innrettet mot hvordan verneombudsordningen skal fungere på sokkelen. Eksisterende kurs fokuserer mye på fysiske arbeidsmiljøfaktorer, mens mange av problemstillingene i det daglige er relatert til psykososiale og organisatoriske faktorer. Det har også vært ytret et behov for spesialmoduler for de forskjellige arbeidstakergruppene. Kort om den eksisterende reguleringen Arbeidsmiljøloven 29 krever at arbeidsgiveren sørger for at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg kan få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte. Dette kravet er utdypet i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 som angir minstekrav til innholdet i opplæringen og fastsetter at opplæringen som hovedregel skal vare i minst 40 timer ( 40-timerskurs ). Også hovedavtalene mellom partene har bestemmelser om opplæring i verne- og miljøarbeid for VO og medlemmer i AMU som til dels går videre enn regelverkets krav, f eks når det gjelder spesifisering av innholdet i opplæringen, krav om videreopplæring og utarbeidelse av opplæringsplan. Anbefaling Styringsgruppen anbefaler at det gjennom næringens egne organer tas initiativ til å etablere en arbeidsgruppe, hvor relevante parter/fagmiljøer deltar. Arbeidsgruppens hovedoppgave bør være å kartlegge kompetansebehov og videreutvikle opplæringsprogrammet ( 40-timerskurs ) for verneombud og deltakere i AMU i petroleumsvirksomheten. Den nevnte arbeidsgruppen bør også vurdere behov for å ha gyldighetsperiode på grunnkurset, behov for repetisjonskurs samt om en kan legge inn egne moduler for de forskjellige aktivitetsområdene i petroleumsvirksomheten (f.eks forpleining, produksjon, boring, konstruksjon, vedlikehold, brønnservice etc). Det er allerede gjort en del arbeid i næringen og mellom hovedorganisasjonene på dette området, som bør brukes som utgangsmateriale for et slikt arbeid. Disse problemstillingene belyses også i det pågående FOU-programmet på HMS-området Verneombudenes deltakelse på arrangementer og seminarer (møter i relevante fora) Beskrivelse av problemstilling En god og reell arbeidstakermedvirkning forutsetter tilstrekkelig kunnskap hos verneombudene. Det er i mange tilfeller behov for kunnskap utover det som følger av arbeidsmiljølovens krav til opplæring for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Av forskjellige grunner opplever verneombud, spesielt hos entreprenør- og leverandørbedrifter at det er vanskelig å få mulighet til å delta på kurs, seminarer og konferanser og andre arenaer 19

20 for erfaringsutveksling som eksempelvis samarbeidsforum for K-HVO. Det kan være økonomiske og praktiske grunner til dette. Det har i tillegg vist seg vanskelig å definere hva som er nødvendig kompetansebygging for verneombudene, og dermed om det skal gis mulighet til deltakelse på forskjellige kurs. Kort om den eksisterende reguleringen Arbeidsmiljøloven 29 krever at arbeidsgiveren sørger for at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg kan få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte. Dette kravet er utdypet i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 som angir minstekrav til innholdet i opplæringen og fastsetter at opplæringen som hovedregel skal vare i minst 40 timer. Regelverkets krav til opplæring på dette området er i mange tilfeller supplert i hovedavtalene Regelverket har ikke krav om opplæring som spesielt gjelder andre typer tillitsvalgte/ fagforeningsrepresentanter. Sokkelregelverket har bestemmelser om krav til kompetanse, se særlig rammeforskriften 10, styringsforskriften 11 og aktivitetsforskriften 19, alle om kompetanse. Disse bestemmelsene gjelder imidlertid først og fremst de enkelte arbeidstakernes kompetanse til å utføre sine egne arbeidsoppgaver. Opplæring av fagforeningsrepresentanter kan være berørt i hovedavtalene mellom partene. Som eksempel kan nevnes hovedavtalen mellom LO og NHO, tilleggstavtale IV rammeavtale om teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer der det blant annet er avtalt at bedriften skal sørge for at de tillitsvalgte (fagforeningsrepresentanter) får den nødvendige opplæring slik at vedkommende kan løse sine oppgaver på dette området på en forsvarlig måte. Her er det også generelt avtalt at tillitsvalgte ikke skal nektes tjenestefri uten tvingende grunn når de bl. a skal delta i fagkurs mv. Anbefaling Styringsgruppen anbefaler at hvert selskap sikrer verneombudenes kompetanseutvikling slik at disse har tilstrekkelig og god kunnskap om virksomheten. Et eksempel på kompetansematrise for VO/HVO i Statoil er gitt i vedlegg II. Ved budsjettering bør det planlegges for verneombudenes deltakelse på relevante kurs og seminarer. Dette gjelder både egne verneombud og entreprenørers verneombud. Det vises i denne sammenhengen til etablert praksis hvor representanter fra entreprenørbedriftenes verneombudstjeneste deltar i relevante opplærings- og samarbeidsaktiviteter. Som et eksempel nevnes at Statoil UPN AMU har fattet vedtak om en slik ordning HVO og stansingsretten Beskrivelse av problemstilling Det har i enkelte tilfeller oppstått uklarhet omkring hvorvidt hovedverneombudet (HVO) har adgang til å stanse virksomhet, og om det er behov for klargjøring av dette spørsmålet. Spørsmålet er aktuelt i tilfeller der et farlig forhold oppstår på tvers av flere verneområder slik at det ikke er et enkelt VO som naturlig peker seg ut som rette vedkommende. Kort om den eksisterende reguleringen Stansingsretten på sokkelen er hjemlet i rammeforskriften 46 som er en særregel i forhold til aml 27. Det går fram av bakgrunnen for særregelen for petroleumsvirksomhet om stansingsrett at den var ment som en presiserende regel i forhold til aml 27. Dette er noe en har sett behov for fordi konsekvensene ved en feilaktig utøvelse av stansingsretten på sokkelen kan bli 20

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Innhold Hvor er regelverkskravene til arbeidstakermedvirkning Hensikten med arbeidstakermedvirkning Hvem er arbeidstakernes

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Entreprenørseminar 18.10.2011 Tone Guldbrandsen Innhold Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Formålet med arbeidstakermedvirkning Regelverkskrav Hva er Petroleumstilsynets

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

VERNEOMBUDSORDNINGEN NORSK SOKKEL

VERNEOMBUDSORDNINGEN NORSK SOKKEL VERNEOMBUDSORDNINGEN PÅ NORSK SOKKEL Kapittel I: FORORD VERNETJENESTEN SKAL I SAMARBEID MED LEDELSEN BIDRA TIL Å ETABLERE ET GOD ARBEIDSMILJØ, VIDEREUTVIKLE DETTE OG SKAPE EN SIKKER ARBEIDSPLASS. Vernetjenestens

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Fastsettelsesdokument juni 2006

Fastsettelsesdokument juni 2006 I veiledning til forskrift 31. august 2001 nr 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Virkeområde med mer Under overskriften Begrepet

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Alteren (SINTEF) og Terje Lie (RF), med bistand fra Paul Bang (Ptil) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd

FORFATTER(E) Bodil Alteren (SINTEF) og Terje Lie (RF), med bistand fra Paul Bang (Ptil) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 03 30 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Presentasjon for Sikkerhetsforum 12 juni 2003. OD på land. Bakgrunn Helhetlig tilsyn Forskrifter Tilsynsordning Videre planer

Presentasjon for Sikkerhetsforum 12 juni 2003. OD på land. Bakgrunn Helhetlig tilsyn Forskrifter Tilsynsordning Videre planer Presentasjon for Sikkerhetsforum 12 juni 2003 OD på land Bakgrunn Helhetlig tilsyn Forskrifter Tilsynsordning Videre planer 1 Integrerte anlegg / transportsystemer 2 Oppgave: Utarbeide hensiktsmessig regelverk

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

Vedlegg 5. Organisering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud

Vedlegg 5. Organisering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud Vedlegg 5 Organisering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud 1 Innledning Organiseringen av verneapparatet skal tilpasses 3-3 og kapittel 6 og 7 til AML på alle nivå i Forsvaret. Dette er ivaretatt i virksomheten

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Fastsettelse av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.-

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.- Bakgrunn Mange henvendelser til OD i forbindelse med omstillingsprosesser i form av Nedbemanninger Innføring av nye arbeidsmetoder og konsepter Endring i leder- / gruppestrukturer på plattformene Arbeidsgivere

Detaljer

Regelverk 2011 og landanleggene

Regelverk 2011 og landanleggene Regelverk 2011 og landanleggene Terje Palmesen Statoil M&M Leder i L-8 1 - L-8: Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Høy Melkøya Aukra Offshore integrasjon Melkøya Kollsnes Sture Kårstø Tjeldbergodden Mongstad

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET. Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN)

VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET. Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN) 1 VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN) 2 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven er helt vesentlig og grunnleggende.

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

HMS-håndbok Dato: 07.03.06 Godkjent av: Sverre Mogstad. Revisjon nr. 1 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7

HMS-håndbok Dato: 07.03.06 Godkjent av: Sverre Mogstad. Revisjon nr. 1 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7 Innhold 2.... 1 2.1 Organisasjonskart... 1 2.2... 2 2.3 Verneorganisasjon... 3 2.4 AMU... 5 2.5 Verneområder / HVO... 5 2.6 Saksgang i HMS-saker... 6 2.7 Opplæring i HMS-arbeid...

Detaljer

HVO / VO. HMS Modul-2 kurs 2015 25. og 26. februar

HVO / VO. HMS Modul-2 kurs 2015 25. og 26. februar HVO / VO HMS Modul-2 kurs 2015 25. og 26. februar Verneombudets oppgaver Som verneombud har du en særdeles viktig oppgave i dagens arbeidsliv; Som brobygger Som «overvåker» Som pådriver FHVO 2014 26.02.2015

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 HMS-regelverket som verktøy for helhetlig oppfølging - hav og land

Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 HMS-regelverket som verktøy for helhetlig oppfølging - hav og land Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 HMS-regelverket som verktøy for helhetlig oppfølging - hav og land Olaf Thuestad Direktør rammesetting Petroleumstilsynet Regjeringens føringer og forventninger Petroleumstilsynet

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

VO rolle og oppgaver. Valg Rolle Oppgaver. Vernetjenesten i Aust-Agder fylkeskommune Vernetjenesten i Arendal Kommune Vernetjenesten i Froland Kommune

VO rolle og oppgaver. Valg Rolle Oppgaver. Vernetjenesten i Aust-Agder fylkeskommune Vernetjenesten i Arendal Kommune Vernetjenesten i Froland Kommune VO rolle og oppgaver Valg Rolle Oppgaver Vernetjenesten i Aust-Agder fylkeskommune Vernetjenesten i Arendal Kommune Vernetjenesten i Froland Kommune 24.09.2015 1 Hvem er vi? Aust-Agder fylkeskommune: FHVO,

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013.

Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013. Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013. Fase 2, trinn 1 Sektor: Økonomi Kommunalsjef Anne Hvattum TO/FE Alle Leder Bakgrunn/vedlegg: I sak 12/1489: «Omstilling av Lillehammer kommunes administrasjon

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. Nestleder OFS Stavanger i Lokalene til BI, Hesbyg 5) Petroleum foregangsnæring? HMS på en moden sokkel 11:20-11:40 - I et arbeidstakerperspektiv

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Oppfølging av HAMU - sak 23/14: Organisering av verneombudstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Oppfølging av HAMU - sak 23/14: Organisering av verneombudstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg /15 Arbeidsmiljøutvalg for Byrådsavd. for helse og omsorg Oppfølging av HAMU - sak 23/14: Organisering av verneombudstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg ALSC ESARK-0305-201500089-10 Hva saken

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

HMS dagen 2015. Verneombudets rolle og ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø i nedbemanning og omstilling. Verneombudstjenesten - Vibeke Ørn

HMS dagen 2015. Verneombudets rolle og ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø i nedbemanning og omstilling. Verneombudstjenesten - Vibeke Ørn HMS dagen 2015 Verneombudets rolle og ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø i nedbemanning og omstilling. Verneombudstjenesten - Vibeke Ørn HMS dagen 2015 Innhold. Verneombudstjenesten i Statoil. Verneombudstjenesten.

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Adressater i hht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701403-/MS 20.02.2009 Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Innledning

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN OG PETROLEUMSTILSYNET OM TILSYNSAKTIVITETER OG UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA TRYMFELTET TIL HARALD-INNRETNINGEN Desember

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

ATØA innvilget utsatt klagefrist til 24. april 2015. Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29.

ATØA innvilget utsatt klagefrist til 24. april 2015. Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.09.2015 2015/9569 DERES DATO «REFDATO»24.04.2015 VÅR SAKSBEHANDLER Pia Strand tlf 992 32 791 DERES REFERANSE «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «UTLANDSADRESSE»«POSTNR» «POSTSTED»

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Arbeid med HMS herunder språk

Arbeid med HMS herunder språk Arbeid med HMS herunder språk Fellesforbundets HMS-konferanse 10. februar 2014 Ingvill Hagesæther Foss Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining. Tone Guldbrandsen, Ptil

Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining. Tone Guldbrandsen, Ptil Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining 1 Tone Guldbrandsen, Ptil Samarbeidsprosjektet Løft for forpleining Samarbeidsprosjektet Et løft for forpleining ble besluttet

Detaljer

Rollebeskrivelser verneombudstjenesten. Aker Solutions MMO A/S

Rollebeskrivelser verneombudstjenesten. Aker Solutions MMO A/S part of Aker Rollebeskrivelser verneombudstjenesten Aker Solutions MMO A/S 2010 Aker Solutions Tittel Status Koordinerende Hovedverneombud. ( K-HVO) Vara Koordinerende Hovedverneombud (Vara K-HVO) Prosjekt

Detaljer

Medbestemmelse i KA-området

Medbestemmelse i KA-området Medbestemmelse i KA-området 23.09.2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie Partene Akademikerforbundet Arkitektenes fagforbund Delta Den norske kirkes presteforening Det Norske Diakonforbund Econa Fagforbundet

Detaljer

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding OTFs krankonferanse 9. og 10.november 2005 Anne Vatten, Petroleumstilsynet Kort orientering om Ptil; Målsetting og organisasjon! Petroleumstilsynet

Detaljer

Internkontrollforskriften og medvirkning. 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest

Internkontrollforskriften og medvirkning. 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest 1 Internkontrollforskriften og medvirkning 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest HMS-forskriften 1996-12-06 nr. 1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 10 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.-

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.- Bakgrunn Mange henvendelser til OD i forbindelse med omstillingsprosesser i form av nye metoder redusert personell Arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter ba om egne møter Arbeidstakerne ba OD om å

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Statoil i Trondheim 10. og 11. mars 2004 Om trepartssamarbeidet innen HMS v/ Paul Bang Petroleumstilsynet Stortingsmelding om HMS 2001-2002 Regjeringen

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005. Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende avtale.

NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005. Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende avtale. Stavanger 16. januar 2006 NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005 FORHANDLINGER 19. OG 20. JANUAR 2006 Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Tillitsvalgtavtale 2010-2012. mellom. YS i Statoil. Statoil ASA

Tillitsvalgtavtale 2010-2012. mellom. YS i Statoil. Statoil ASA Tillitsvalgtavtale 2010-2012 mellom YS i Statoil og Statoil ASA Innhold 1 Del 1 Særlige bestemmelser... 3 1.1 Avtalens omfang og hjemmel... 3 1.2 Tillitsvalgte i YS i Statoil... 3 1.2.1 Tillitsvalgte med

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer