Årsplan for Solvang barnehage Årsplan for foreldre

Transkript

1 Årsplan for Solvang barnehage Årsplan for foreldre Barnehageåret 2015 / 2016 Skrevet og redigert av pedagoger, assistenter og styrere i barnehagen

2 Innhold Noen ord og tips om lesing av denne årsplanen Kort om barnehagens drift og innhold... 5 Kontaktinformasjon Solvang barnehage... 6 Barnehagens organisering, ansatte og strategi for utvikling... 7 Modell organisasjonskart 2015 / Barnehagen og samfunnet rundt oss Modell barnehagen og samfunnet omkring Utdrag av barnehagens vedtekter Barnehagens dagsrytme Levering og henting i barnehagen Sykdom Fridager Tabell/grovskisse over dagsrytmen Helse, miljø og sikkerhet i barnehagen Barnehagens formål Barns behov for utvikling Omsorg Lek Læring Danning

3 Demokrati i barnehagen Retten til medvirkning Barnehagens innhold Like muligheter for barn uavhengig av bakgrunn Prosjektarbeid som metode i barnehagen Planlegging, vurdering og dokumentasjon i Solvang Overganger. Fra det første møtet med barnehagen og frem mot skolestart Når barnet begynner i barnehagen Fra liten til stor base Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Kunst, kultur og kreativitet Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Progresjonsplan Tradisjoner i Solvang barnehage Kilder:

4 Noen ord og tips om lesing av denne årsplanen. Alle barnehager er pålagt å skrive en årsplan. Dette følger prinsippet om at barnehagen skal være en tilrettelagt pedagogisk institusjon. I Solvang skriver vi en ny årsplan hvert år. I denne årsplanen har vi korrigert og endret progresjonsplan og observasjonsskjemaer. Vi har også hatt viktige diskusjoner om hvordan årsplanen skal forstås. En årsplan er en ramme for arbeidet som er utgangspunkt for den konkrete planleggingen på grupper og baser. Det er nødvendig at årsplanen tolkes av pedagoger og assistenter slik at det kan finnes felles utgangspunkter for det konkrete arbeidet som gjøres. Årsplanens tekst er under kontinuerlig utvikling. Dette har sammenheng med at vårt blikk og ståsted alltid er i en eller annen form for endring. Vi får stadig nye erfaringer med forskjellige barn og familier. Lovområdet for barnehagesektoren er i stadig endring og samfunnet rundt oss påvirker oss på mange måter. Vi som jobber i barnehagen befinner oss i en stadig strøm av endringer som ellers i samfunnet. Barnehagelærerutdanningen endres. Det forskes og skapes nye teorier. Tilskuddssystemet for barnehagen og økonomiske forutsetninger endres. De siste årene har kunnskap om barnehagefeltet blitt sett som mer og mer verdifullt, og det er den enkelte medarbeider i barnehagen som er forutsetningen for at den kunnskapen som finnes, omsettes til konkret handling i barnehagen. Dette innebærer et ansvar og en plikt til å være med i og en del av de endringene som skjer. Årsplanen henvender seg til flere ulike brukere. Personalet skal bruke den som et utgangspunkt for sin planlegging. Foreldre skal bruke den for å skaffe seg informasjon, holde seg oppdatert om markeringer, og få kunnskap om organisering og dagsrytme. Kommunen skal kontrollere at barnehagen følger opp alle lovpålagte områder og mål. Andre bruker årsplanen som informasjonskanal og alternativt til analyse av faglige tekster på barnehageområdet. Personalutgaven av årsplanen er hovedsakelig skrevet som er arbeidsdokument. Personalet skal kunne bruke planen som begrunnelse for arbeidet, og som utgangspunkt for planlegging og vurdering. Les årsplanen og inviter andre pedagoger, assistenter, foreldre eller andre i ditt nettverk til å diskutere planens faglige innhold. Gjennom samtale og diskusjon kan man bli kjent med hva andre tenker og hvilken kunnskap og erfaring de har. På denne måten kan man bli inspirert til å stadig holde seg orientert og faglig oppdatert. Gjennom forrige barnehageår, har vi opplevd at flere av barnehagens medarbeidere har videreutviklet egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi har en pedagog med videreutdanning i veiledning. Vi har assistenter som skal ta fagbrev i barne og ungdomsarbeider faget. Vi har gjennomført datakurs. Vi har assistenter som har gått på GLØD kurs og andre assistenter som har gått på språkkurs. Denne høsten begynner det ny pedagog på liten base og vi har 3

5 enkelte som bytter rolle i barnehagen. Sammen kan vi få til at dette bidrar til spennende endringer i barnehagen. MEN dette avhenger av om vi klarer å gjøre disse endringene til noe spennende i de hverdagene vi skal møte fremover. Jeg er sikker på at Solvang barnehage blir en spennende barnehage for alle oss som jobber her, hvis vi sammen vil at den skal være spennende, nytenkende, kreativ og utforskende. Sandefjord, 20.juli 2015 Rune Hoff Johannessen 4

6 Kort om barnehagens drift og innhold Solvang barnehage er et samvirkeforetak med et ideelt formål om å drive barnehagevirksomhet. Det er foreldrene til barna i barnehagen som er medlemmer i samvirkeforetaket og dermed bestemmer over barnehagens drift og utvikling. Opprinnelig ble barnehagen bygget som en sykehusbarnehage, med plass til barn av helsepersonell i Sandefjord. I dag har foreldre med tilknytning til helsevesenet fortrinn til barnehageplass, dersom dette fremgår av søknaden. Barnehagen har holdt på med utvikling av innholdet og driften av barnehagen i en årrekke. Fra 2000 har vi hatt en leieavtale med KFUM ved Knattholmen og reist med grupper av barn ut dit. Der har vi et eget leirsted med grillhytte. På Knattholmen får barna være med å oppleve naturen gjennom alle årstider. De får også direkte erfaringer med livet ved vannkanten. I 2007 ble barnehagens avdelinger slått sammen til baser, for å utnytte barnehagens rom og personalressurser. I dag har Solvang en base for barn under tre år med plass til cirka 30 barn, og en base for barn over tre år med plass til cirka 60 barn. Som følge av sammenslåingen, har vi hatt behov for en rekke bygningsmessige endringer både ute og inne. Vi har mange rom med plass til lek, konstruksjon, spill, musikk, tegning og annet. Vinduer mellom alle lekerom, gir muligheter for å følge med fra utsiden og verne om de aktiviteter som foregår inne i rommene. Når vi jobber som baser, er det et poeng at barna kan være med i ulike prosjekter som foregår ute og inne. Det er også viktig for oss at alle barn har noen som de kan bli venner med. Derfor prøver vi på å ha flere barn på samme alder i hver gruppe. Solvang som opplevelses- og læringsarena Barnehagen har i en årrekke brukt Knattholmen leirsted, som eies og drives av KFUM og har et flott friareal ved sjøen. To dager i uka drar vi med barn til Knattholmen. Vi blir hentet med taxi om morgenen og kjørt tilbake om ettermiddagen. Vi har med mat fra barnehagen. Vi har laget oss bålplass og en grillhytte som brukes hele året. Fra 2012 har vi fått leie turnhallen ved SVGS en dag i uka. Vi bruker turnhallen i enkelte perioder av året med forskjellige grupper av barn. Vi har mange sentrumsnære områder vi kan benytte, som lekeplasser, Pukkestad Gård, bibliotek, kino, kirker og butikker i byen. 5

7 Kontaktinformasjon Solvang barnehage Kontaktinformasjon Adresse: Skiringssalveien 28, 3208 Sandefjord Telefon: vent på svar. Velg kontakt. Mailadresse: Hjemmeside: Rolle i barnehagen Navn Mobil: Epost: Styrer/daglig leder Rune Hoff Johannessen solvangbarnehage@sfjbb.net Assisterende Solfrid Sundet Karlsen sophus@solvangbarnehage.no styrer/støttepedagog Baseleder Stor base Åse Bjerkely Volden aase@solvangbarnehage.no Baseleder Liten base Heidi Hoff Johannessen heidi@solvangbarnehage.no Internt: Liten base Stor base Knattholmen 400 Rune 500 Sophus 600 6

8 Barnehagens organisering, ansatte og strategi for utvikling Samarbeidsutvalget sikrer foreldres medvirkning i forhold til organisering og innhold i barnehagen. Samarbeidsutvalget kan ta opp saker fra foreldrene om samarbeidet mellom hjem og barnehagen, om utvikling av barnehagen, om barnehagens dagsrytme, bemanning, vikarbruk og annet. De siste årene har utvalgets møter blitt brukt til å diskutere og gjennomgå årsplanen for barnehagen. Samarbeidsutvalget for barnehageåret 2014 / 2015 var: Patrick Ramberg Singler Petter Østenstad Anne Marie Hvatum Berg, assistent på liten base Åse Bjerkely Volden, baseleder stor base Solfrid Sundet Karlsen(Sophus), styrerassistent Rune Hoff Johannessen, daglig leder, (sekretær) Nye representanter for samarbeidsutvalget velges på foreldremøtet hver høst. Barnehagens foreldreråd er alle foreldre/foresatte, som har plass til barna sine i barnehagen. Foreldrerådet er samlet når vi har felles foreldremøter og ved årsmøtet hvert år. Foreldrerådet kan ta opp saker de mener er viktige når foreldrene er samlet, eller melde saker til samarbeidsutvalget. Årsmøtet er barnehagens høyeste organ. Styret er valgt av foreldrene i barnehagen. Styrets oppgaver handler i første rekke om å sikre en god drift og utvikling av barnehagen. Styret drøfter økonomi, styring, vedlikehold, kurs, videreutdanning, samarbeid med kommunen, sikkerhet i barnehagen etc. Styret velges på Årsmøtet hvert år. Styrer/daglig leder Rune Hoff Johannessen har vært styrer/daglig leder i Solvang barnehage siden juni Han er ansvarlig for den daglige driften i barnehagen og har personalansvaret i barnehagen. Daglig leder skal sørge for at barnehagen til enhver tid oppfyller de lovkrav som stilles til barnehagen både når det gjelder barns lek, læring, omsorg og danning, samarbeid med foreldrene eller å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Rune jobber for at Solvang 7

9 barnehage skal være en barnehage som er mangfoldig og med muligheter for alle. Han er opptatt av at barnehagen utvikler nettverk i mange retninger, mot kommunale organer, høgskoler, skoler og andre barnehager. Rune har videreutdanning i spesialpedagogikk, pedagogisk utviklingsarbeid og en master i barnehagekunnskap og profesjonsutvikling. Assisterende styrer/støttepedagog Solfrid Sundet Karlsen vært assisterende styrer i barnehagen siden januar Hun har tidligere vært støttepedagog, førskolelærer og baseleder i Solvang barnehage, og vil i år arbeide 40% i administrasjonen og 60% som støttepedagog. Solfrid er opptatt av at alle barn skal bli gitt like muligheter. Dette innebærer at vi må følge opp det enkelte barn ut fra barnets egne forutsetninger. Samtidig må vi være opptatt av samhold og fellesskap. Vi er alle en del av et fellesskap som skal virke sammen. For å få like muligheter må vi bli gitt omsorg, trygghet og tillitt, men vi må også lære oss til å ta valg, ta initiativ og være aktive. Solfrid begynner høsten 2014 med en mastergrad i barnehagekunnskap og profesjonsutvikling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Baseledere Heidi Hoff Johannessen og Åse Bjerkely Volden er baseledere i barnehagen. Baselederne har personalansvar på sine baser. De sørger for at organisering og strukturelle forhold på basene gir mulighet for omsorg, lek, læring og danning og gir rom for utvikling både for barn og personalet på basen. Åse og Heidi er veiledere og rådgivere for personalet og foreldrene. Begge to har lang erfaring fra barnehagen og har oversikt over det meste som skjer i barnehagen. Begge har erfaring med å samarbeide med PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), barnevern og kommunale tjenester. Heidi tok videreutdanning i veiledningspedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2015/2016. I løpet av inneværende barnehageår gjennomfører Åse og Bente(pedagogisk leder på stor base) den samme videreutdaningen. Pedagogiske ledere Solvang barnehage har mange pedagogiske ledere som sammen med baselederne, daglig leder og assisterende styrer har ansvar for innholdet i barnehagen. Det vil si det barna møter i barnehagen hver dag. De pedagogiske lederne planlegger, aktiviteter, lek, mat, turer, samlinger, fysiske aktiviteter og så videre, hver uke. De pedagogiske lederne skal sammen med assistenter og fagarbeidere sørge for at barn får omsorg, trygghet, lek, læring og danning i et språklig og sosialt fellesskap. Det å være pedagog gir kompetanse i å møte barn og ta barns perspektiv inn i det vi planlegger og gjør i barnehagen. De pedagogiske lederne har også ansvar for at det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage fungerer godt. Vi trener oss på å bli gode ledere for barn og voksne. I dette arbeidet blir vi utfordret i forhold til egne verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskaper. Dette er viktig for at barnehagen skal være en lærende organisasjon i utvikling, slik det er forventet i nasjonale styringsdokumenter. 8

10 Assistenter og fagarbeidere Assistentene utgjør den største gruppa av medarbeidere i barnehagen. De har daglig kontakt med barna og sørger for at barnehagen hele tiden har et trygt, stabilt miljø som er preget av mestring, utfordringer, lek, aktivitet, grenser, omsorg og læring. Assistentene planlegger barnehagens innhold i samarbeid med de pedagogiske lederne og tar i bruk egne ressurser og kompetanse i dette arbeidet. Assistentene i barnehagen er vant til at barnehagen er et sted i stadig endring, med et mylder av samarbeidspartnere. Blant våre assistenter er det stor variasjon med hensyn til bakgrunn, utdanning, interesser og kompetanse. Baseledere og pedagogiske ledere har ansvar for å på best mulig måte sørge for at assistentenes kompetanse blir tatt i bruk. Dette innebærer at de også må tåle å bli utfordret i det daglige, for å utvikle det pedagogiske arbeidet i takt med endringene rundt oss i samfunnet. Solvang barnehage har i dag en fagarbeider på stor base og en fagarbeider som jobber med enkeltbarn med rett til ekstra ressurser. De har faglig kompetanse i barns utvikling, lek, omsorg, tilrettelegging med mer. Fagarbeidernes kompetanse kan bidra til å betrakte barnehagens innhold ut fra flere perspektiver. For å kunne være en barnehage i endring kommer Solvang barnehage til å jobbe med å finne områder hvor vi kan utvikle våre kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi kommer til å utfordre oss selv i dette arbeidet på alle nivåer i barnehagens organisasjon og har begynt arbeidet ved å finne opplæringsmål for den enkelte ansatte i barnehagen. Barnehagens kokk Vår barnehage har en kokk i 100% stilling. Hun heter Hanne Thorstein Gjerdrum. Vi lager varm lunsj hver dag som serveres i forhold til gruppenes aktiviteter og behov. Hanne tar hensyn til allergier og kulturelle tradisjoner. Vi er opptatt av kvalitet, variasjon og presentasjon av maten i barnehagen og bruker mye grønnsaker i ulike former, slik at barn skal få mulighet til å bli kjent med å like forskjellig mat. På de neste sidene finner dere barnehagens organisasjonskart. Disse viser hvordan barnehagen samarbeider internt og ut mot foreldre og samfunn 9

11 Modell organisasjonskart 2015 / 2016 Solvang barnehage Foreldreråd Styret Samarbeidsut valget Daglig leder / styrer Assisterende styrer Baseleder Stor base Baseleder Liten base Barnehagens kokk Pedagogisk leder spes. ped Pedagogiske ledere Pedagogiske ledere Vikarer, etc Fagarbeidere og assistenter Fagarbeidere og assistenter Studenter, elever, arbeidspraksis og annet Fagarbeidere og assistenter Studenter, elever, arbeidspraksis og annet 10

12 Barnehagen og samfunnet rundt oss Solvang barnehage driver et bredt samarbeid på flere fronter. I hverdagen har vi daglige samtaler med foreldre og foresatte ved henting og levering. I enkelte perioder av året har vi foreldresamtaler. Her er fokus gjensidig informasjon og samarbeid mellom hjemmet og barnehagen. Det er viktig at barnehagen og foresatte har felles forståelse av ulike oppgaver, ansvar og forpliktelser overfor enkeltbarnet og barnet som del av en familie eller gruppe. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) brukes som samarbeidspartner når barnehagen eller foreldre er bekymret for barnets utvikling. Barnehagen og de foresatte opplever barnet i ulike situasjoner hvor det stilles forskjellige krav til språk, motorikk, sosiale ferdigheter og annet. På en sosial arena som barnehagen, vil barnet vise annen kompetanse enn hjemme sammen med familien. PPT har ressurser til å utføre tester og skrive sakkyndige vurderinger når barnet har behov for ekstra ressurser eller oppfølging i barnehagen. Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for alle barnehagene i Sandefjord. De vedtar tilskudd til de private barnehagene og utøver tilsyn. Barnehagemyndigheten søker midler og samarbeider med Fylkesmannen i Vestfold og med andre kommuner. Etter barnehageloven har også kommunene veiledningsansvar i tillegg til å utøve kontroll. Fylkesmannen i Vestfold veileder kommuner i forhold til lovkrav og forskrifter. Fylkesmannen tar opp sentrale forhold omkring likeverdig behandling, kompetanseutvikling, forståelse av bemanningsnorm og utøvelse av tilsyn. De siste årene har Fylkesmannen vært opptatt av kvaliteten i barnehagene og hatt fokus på kompetanseutvikling. De har gitt midler til videreutdanning i form av assistentkurs (GLØD og KOMPASS) og gitt Høgskolen i oppdrag å lage etter- og videreutdanning for førskolelærere. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har avtaler med partnerbarnehager. Disse barnehagene får studenter som skal gjøre oppgaver og få veiledning i barnehagene. Solvang barnehage er en partnerbarnehage og har tatt imot studenter i mange år. Heidi, Åse, Anita, Rangdi, Sophus og Rune har hatt studenter på ulike nivåer og på forskjellige fordypningsenheter. Det å ta imot disse studentene innebærer at vi som barnehage får innsyn i de områdene lærestedene er opptatt av. Det kan også gjøre oss oppdatert på forskning i barnehagene og sørger for at det blir stilt relevante spørsmål omkring vår måte å drive barnehage på. I løpet av året blir partnerbarnehagene invitert til å delta på fagdager på høyskolen. Ofte resulterer det i ny kunnskap og ny refleksjon i vårt daglige arbeid. Høgskolen har i tillegg en rekke etter- og videreutdanninger i veiledning, spesialpedagogikk, pedagogisk utviklingsarbeid og mastergradsstudier. Det meste kan kombineres med jobb og tilrettelegges av barnehagen. Solvang barnehage har brukt høgskolelektorer aktivt de siste årene, som foredragsholdere eller som diskusjonspartnere i forhold til ulike tema. Barnehagens årsplan har også vært sendt til Høgskolen for kommentarer og kritiske betraktninger. 11

13 Glenne senter for autismeforstyrrelser driver kurs og veiledning av barnehager som har barn med autismespekterforstyrrelser. Glenne veileder i programmer som skal hjelpe denne gruppa med barn i forhold til læring og sosialt samspill. Foreldre som har barn med autismespekterrelaterte problemer, får også tilbud om kurs og veiledning. Helsestasjonene bruker barnehagene som informasjonskanal i forhold til enkeltbarn. Helsestasjonen har lovpålagte oppgaver om å teste barn i bestemte aldersgrupper. Barnehagene kjenner de fleste barn som er til kontroll hos helsestasjonen, og kan bidra med andre eller nye opplysninger om barna, når helsestasjonen er i tvil eller testing av enkeltbarn er vanskelig. Helsestasjonene forsøker også å hjelpe familier som ikke har barnehageplass. Solvang barnehage har brukt helsesøstre som foredragsholdere på foreldremøter i barnehagen. De har mye kompetanse på områder som mat, ernæring, søvn, trass, klær og annet. Home Start familiekontakten er et frivillig tilbud til alle familier som føler at de har behov for hjelp eller avlastning. Home start drives av frivillige som kommer hjem til familien. De kan være tilstede som noen å snakke med, være sammen med barn, hjelpe til med handling, eller med å skaffe barnehageplass. Familier som føler behov kan ta kontakt og få hjelp i en avgrenset periode. Barnevernet skal sikre at alle barn får lovpålagt rett til omsorg og utvikling. De har plikt til å hjelpe barn i alle omsorgsrelasjoner som kan påvirke barn negativt. Barnevernet har mulighet til å gi familier flere ulike typer støttetiltak, for eksempel støtte til barnehageplass, avlastning, PMTO kurs for foreldre. Barnevernets lovpålagte oppgaver innebærer at de også kan vedta ulike former for tvangsvedtak. Barnevernet har hatt en økning av henvendelser de siste årene. Det er mange familier som i kontakter barnevernet av ulike årsaker. 12

14 Modell barnehagen og samfunnet omkring. Home Start familiekontakten som hjelper familier Barnevernet i Sandefjord som skal sikre barn trygghet og omsorg Foreldre i barnehagen Helsestasjonen som diskuterer barns utvikling med barnehagen Solvang barnehage SA Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Glenne senter for autisme forstyrrelser Barnehage myndigheten i Sandefjord kommune Høgskolen i Buskerud og Vestfold som partner for utdanning Fylkesmannen i Vestfold som yter midler til kompetanseheving 13

15 Utdrag av barnehagens vedtekter Åpningstider Barnehagen åpner og stenger I juli måned er åpningstiden Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften og lørdag, søndag og helligdager. I romjulen er åpningstiden Onsdag før påske stenger vi Barnehagen er også stengt 5-7 planleggingsdager i året. Etter barnehagens vedtekter har barnehagen 5-7 planleggingsdager hvert barnehageår. Planleggingsdagene er nødvendige for å kunne etterleve barnehagelovens bestemmelser om at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Personalet er i nær samhandling med barna i hele barnehagens åpningstid. Dette innebærer at mulighetene for planlegging og vurdering av barnehagens innhold er begrenset. Ferieavvikling for barna Barna skal ha 4 ferieuker. Ukene skal være hele og regnes pr. barnehageår. Spredte fridager regnes ikke som ferie. Fri i romjul og til påske regnes ikke som ferie. Ferie skal meldes på forhånd. Se barnehagens vedtekter. Barnehagens dagsrytme Levering og henting i barnehagen Barnehagen åpner klokken På stor base gjøres det klart til frokost. På liten base begynner frokosten Noen dager kommer det mange barn tidlig og andre dager er det færre. Våre muligheter for å ha tid til hver enkelt familie når de kommer, vil avhenge av når dere kommer i barnehagen, og hvor mange barn og personal som er tilstede. Enkelte barn er vant til faste rutiner, som det å sette seg å spise når de kommer til barnehagen. Andre barn er vant til at de kan komme til barnehagen på forskjellige tidspunkt, og at det skjer ulike ting. Det er viktig at dere snakker med personalet slik at vi sammen kan få til en mottagelse som passer for barnet, foreldre og barnehagen. Frokosten i barnehagen avsluttes klokken Da ryddes det for plass til andre aktiviteter. Personalet er opptatt med å hjelpe barn i lek, begynne påkledning, eller å finne frem til ulike aktiviteter som skal skje. På denne tiden er det mange barn og personale rundt omkring i barnehagen. 14

16 Foreldre og barn som kommer midt i dette, må ta kontakt med personalet for å få sagt, «ha det» til sitt barn. Hvis barn kommer senere enn 09.30, må foreldre gi beskjed til barnehagen. Vi går på turer til biblioteket, til byen, til Bugårdsparken, turnhallen og andre steder. Vi går gjerne cirka Dersom barn kommer når vennene allerede har gått, kan det oppleves som sårt og vanskelig. Hvis deres barn skal på Knattholmen og dere kommer for sent til Taxien, så må dere selv kjøre barnet ut. Barna blir hentet i barnehagen fra klokken Da er det fortsatt mye igjen av barnehagedagen. Det betyr at barna kan være opptatt med mange ulike aktiviteter som lek, spising, lesing eller grupper. Det er viktig for oss å gi barn tid til å gjøre seg ferdige med det de holder på med for at de skal få oppleve en god avslutning på dagen sin i barnehagen. Både om morgenen og ettermiddagene er bemanningen redusert. Barnehagen har 10 timers åpningstid. Personalet må gå i ulike vakter slik at vi har flest mulig på jobb når alle barna er i barnehagen. Ta kontakt med personalet når dere henter barnet deres. Vi er opptatt av at vi ser alle som blir hentet. Når barnet skal til lege, på helsestasjonen, på tannlegebesøk eller annet som innebærer at dagene blir annerledes i forhold til levering og henting, er det viktig at foreldre gir oss beskjed. Sykdom Når barna blir syke, er det ulike retningslinjer og skjønn i forhold til når barna må være hjemme fra barnehagen. F.eks. feber, omgangssyke, øyekatarr. Vi har også behov for informasjon om ulike smittsomme sykdommer. Vi kan ha barn med kroniske eller alvorlige sykdommer som må holdes hjemme dersom det er smitte i barnehagen. Foreldre må ringe barnehagen så tidlig som mulig når barna er syke! Dersom barnet blir sykt i barnehagen ringer vi foreldrene. Det er først og fremst almenntilstanden til barnet som avgjør om det kan være i barnehagen. Barn som har feber, er lei seg, er blanke i øynene, har vondt i magen eller ikke klarer å leke, gir oss indikasjoner på at barnet ikke kommer til å få en god dag. Fridager Vi setter stor pris på å få beskjed om dette så tidlig som mulig. Da unngår vi å vente på barn når vi skal på turer, begynne skolegruppe eller andre ting. Personalet i barnehagen kan på samme måte som barna, bli syke. Det hender vi har fridager, feriedager eller er på kurs. Vi er opptatt av at vi skal ha en god nok bemanning til enhver tid, men klarer ikke alltid å dekke opp med nok vikarer. Når det mangler personal av ulike grunner, kan det bety at vi må endre på planene våre. Det kan være dager vi ikke får reist til Knattholmen, skolegrupper som må utsettes eller turer vi ikke får gått på. 15

17 Tabell/grovskisse over dagsrytmen Stor base Liten base Barnehagen åpner Barnehagen åpner Frokost Frokost Påkledning for tur/knattholmen og Påkledning for å gå ut i liten gruppe utelek for ca 30 av barna Frokosten avsluttes Frokosten avsluttes Prosjekter starter ute/inne Grupper Prosjekter starter Grupper Samling/høytlesning med gruppe av barn ganger pr. mnd. Fellessamling/markering ganger pr. mnd. Fellessamling/markering Lunsj for en gruppe barn Lunsj Lunsj for en gruppe barn Bleieskift og soving 16

18 11.30 Påkledning og lek eller grupper inne Utelek Frilek for barn som har sluttet å sove Vi går inn Frilek ute/ inne Frukt og litt mat Tar opp barn etter hvert som de våkner Taxi fra Knattholmen kommer tilbake Frukt og litt mat lek ute/ inne Bleieskift Samling i vinterhalvåret Barnehagen stenger Barnehagen stenger Dagsrytmen er en grovskisse over hvordan en barnehagedag ser ut. Dagene er varierte og med ulike planlagte aktiviteter. Det å gjøre seg kjent med dagene i barnehagen, gir muligheter for å gi barna det barnehagetilbudet som passer best for dem. Helse, miljø og sikkerhet i barnehagen Barnehagens innemiljø og lekearealene ute Solvang barnehage er en godkjent barnehage med et leke- og oppholdsareal på 477 kvm. Det er en veiledende norm for hvor mange barn vi kan ha i barnehagen. I tillegg til leke- og oppholdsarealet har vi toaletter, bad, garderober, materialrom, møterom og lager. Barnehagens utearealer er, etter normen, ca. 6 ganger så stort som det godkjente leke- og oppholdsarealet. 17

19 Solvang barnehage er en foreldredrevet barnehage, som har satset mye på å ha gode og trygge omgivelser for barna i barnehagen. Foreldre har fra starten bidratt på dugnader og i barnehagens styre, slik at barnehagen fremstår som en moderne, attraktiv og sikker barnehage i stadig utvikling. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet Alle barnehager og skoler skal arbeide aktivt med helse, miljø og sikkerhet i barnehagen (HMS). Se forskrift om miljørettet helse i barnehager og skoler: «Forskrift om miljørettet helse i barnehager og skoler 1 Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. (Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v, 1998) Kommunen har ansvar for å følge opp at barnehagene har egnede internkontrollrutiner og at barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med dette området. Etter 4 i forskrift om miljørettet helse har daglig leder ansvar for å påse at bestemmelsene i forskriftene følges opp. Barnehagens eier skal påse at det er etablert et internkontroll system. Barnehagen blir også kontrollert av kommunen i forhold til HMS arbeidet. Barnehagemyndighet og seksjon for miljørettet helse, foretar tilsyn i barnehagen. Dersom det i slike tilsyn blir avdekket manglende rutiner eller andre avvik, gir kommunen pålegg om å utbedre manglene. Vi har også tilsyn av brannvesen og mattilsyn. Daglige rutiner Sjekke uteområdet før barn og voksne skal ut: Sjekke for farlige gjenstander (Sprøyter, stein, lekeapparater, spiker.) Notere avvik, fjerne gjenstander som representerer en særlig risiko. Notere avvik i barnehagens innvendige lokaler. Feil eller mangler rapporteres. Feil eller mangler som representerer en umiddelbar risiko utbedres omgående. Når avvik utbedres av eksterne leverandører, følger det alltid med dokumentasjon. Periodiske rutiner Verneombud og daglig leder går gjennom barnehagens bygg og uteområder vurderer generell risiko, behov for utbedringer, brannsikkerhet, rømningsveier. Det blir laget rapporter og planer for utbedring. 18

20 Barnehagen har planlagte rømningsøvelser med barna hvert år. På Knattholmen er det egne nødplaner dersom barn blir borte, ved brann eller ulykker etc. Generelt om sikkerhet knyttet til aktiviteter utenfor barnehagen Foreldre gir tillatelse til at barnehagen kan ta barna med i taxi/buss. På skøyteturer og ved bruk av tohjulssykkel, er hjelm påbudt. Når barn- og voksne går til brygga, paddedammen og på svaberg, har barna på redningsvest. Enkelte turer i fjæra er uten redningsvest. Når barna skal ut på utelekeplassen, skal det alltid være en voksen med. (Foreldre har gitt skriftlig tillatelse til at de eldste barna kan være ute noe tid alene) Rutiner når barn skader seg. Personalet skal registrere alle skader. Det noteres hvor skaden har skjedd, hendelsesforløp, hvem som var til stede og hva slags type skade. Skadeskjemaene blir arkivert. Daglig leder og verneombud har ansvar for å gjennomgå skadene og forsøke å se om det er enkelte skader som opptrer hyppig eller om det er særskilte områder i barnehagen som har en høyere skadefrekvens. Vi lager eventuelt tiltaksplan. Personalopplæring Barnehagen gjennomfører brannøvelse hvert annet år sammen med brannvesen. Barnehagen gjennomfører førstehjelpskurs hvert annet år sammen med helsepersonell. Flere av vårt personell gjennomfører livredningskurs hvert år. Det gjøres i svømmehallen. Nye medarbeidere får opplæring i sikkerhetsrutiner av verneombud så raskt som mulig etter at arbeidsforholdet tar til. Annet HMS arbeid Verneombud, daglig leder og assisterende styrer deltar på verneombudskurs. Barnehagen har avtaler for periodisk kontroll av elanlegg, brannalarmanlegg og ventilasjon. Lekeplasskontrollen (Nokas) utfører sjekk av uteområdet og lekeapparater hvert år. Det utarbeides avviksrapporter som beskriver feil og mangler. Feil som representerer en høy risiko blir notert spesielt. Ellers kan rapportene også inneholde anbefalinger. Ved utbedringer og vedlikehold, vurderer daglig leder ulike risikofaktorer i forbindelse med endringer av bygg eller uteområdet. Vurderinger blir gjort sammen med det firmaet som skal stå for arbeidet. Styret er også med og tar stilling til risikofaktorer. HMS arbeid er et arbeid under kontinuerlig utvikling. Det er aldri slik at man blir flink nok eller blir ferdig utlært. Vi forsøker hele tiden å ha et personale som er opptatt av å bli enda bedre. Ved behov endrer vi på rutinene våre. 19

21 Barnehagens formål Barns behov for utvikling «1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»(kunnskapsdepartementet, 2008) Barnehagens formålsparagraf er omfattende og innebærer en erkjennelse av at barn har grunnleggende behov for omsorg og lek, og at barnehagen skal fremme læring og danning, slik at barnet kan få utvikle seg på alle måter. For å kunne jobbe med dette, må de som jobber i barnehagen ta stilling til hvilke grunnleggende verdier vi har, og hvordan disse verdiene kommer til syne i arbeidet vårt. Det å være barn er en periode i livet som er viktig. På veien mot det å bli voksen er det viktig at vi som jobber i barnehagen husker på hvordan barndommen ser ut. Det er viktig å kunne gjenkalle gode og vonde opplevelser, erting og plaging, vennskap og glede, spenning og det mystiske. Barna i vår barnehage vokser opp i et samfunn hvor voksne bestemmer og regulerer barns adferd og lek kontinuerlig. Som voksne må vi ta ansvar for å løfte frem hvordan vi kan sørge for at barn kan få oppleve frihet, og at de selv har mulighet til å delta og bestemme over seg selv og sine egne aktiviteter. I de neste kapitlene forsøker vi å sette ord på omsorg, lek, læring, danning og demokrati. Vi beskriver hvordan vi forstår disse begrepene og hvordan dette får innvirkning for barna hos oss. 20

22 Omsorg «Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg» (Kunnskapsdepartementet, 2006a s. 29) Personalet i barnehagen er omsorgsgivere. Det betyr at vi må ha en imøtekommende og lyttende holdning til barna. Vi skal være åpne for samspill og bruke tid sammen med barna, og være fysisk og mentalt til stede i samspillet. Alle barn i vår barnehage skal ha et fang å sitte på når de ønsker/trenger det. I tillegg til at barna får dekket sine grunnleggende behov for mat, drikke, søvn og hvile, får de også dekket behovet for trygghet og trøst, og vi ivaretar påkledning både ute og inne. Dersom barna mangler noe på hylla si, har vi ofte et eller annet som de kan låne i barnehagen. I blant kontakter vi også foreldrene når barna mangler noe, slik at de kan komme til barnehagen med ekstra tøy. Vi bruker tid på at barna skal bli trygge i barnehagen. Vi har en kontaktperson som tar imot barnet og foreldrene i oppstarten. Barnet vennes gradvis til å være sammen med oss i barnehagen i tilvenningen og gjennom de første månedene. Vi lar barnet få mulighet til å knytte seg til andre voksne enn kontaktpersonen, og bli kjent med de andre barna i på basen. I Solvang Barnehage bruker vi tid til å lytte til barna. Vi voksne kommer med innspill og spørsmål, slik at barna får brukt sin kreativitet og får skape egne teorier. Vi gir positiv berøring gjennom enkel massasje, eks «Bake, bake kake» og vi gir positiv berøring til barn for eksempel i hvilestunden ved at vi stryker dem over håret, eller ryggen. Vi tar på og klemmer på barna flere ganger om dagen. I løpet av en barnehagedag skal alle barn som ønsker/trenger det, ha fått minst en klem. Omsorg handler også om å sette grenser, hjelpe barna i konfliktsituasjoner og ikke snakke over hodet på barna. Vi snakker kun positivt om barna, familien og hverandre i vår barnehage. Vi jobber med å sette realistiske grenser som beskytter barna, men likevel gir dem muligheter til å utfolde seg. Barna får mulighet til å utfolde seg og lære gjennom barnehagedagen. Vi jobber hele tiden med det fysiske miljøet, slik at det er trygt og sikkert for barna, samtidig som det skal gi inspirasjon til utfoldelse og gi mestringsopplevelser. Barna må få prøve selv. Vi møter barna ved å sette oss ned i deres høyde. Det gir et godt utgangspunkt for samspill og blikkontakt. I tillegg må vi voksne være engasjerte i det barna formidler. Vi må være tilstede med hele oss selv, slik at barna opplever at de blir «sett, hørt og opplevd». Vi må ta barnas følelser på alvor. Det betyr å lytte, bekrefte og handle, for eksempel gjennom å trøste. Vi gir positive tilbakemeldinger til barna. Vi bekrefter at vi ser dem og setter ord på følelsene deres. I vår barnehage skal barna merke at de møter voksne som vil dem vel. Jf. Demokrati i barnehagen. Vi voksne blir godt kjent med alle barna i barnehagen. Vi snakker ofte om barna på møter, slik at vi kan legge til rette for best mulige dager for hver enkelt i gruppa. Når vi setter sammen grupper innad i barnehagen har vi fokuset på barnas trygghet, forutsetninger og vennskap. Vi er bevisste på at alle barn skal få være sammen med andre barn som de setter pris på og er trygge på. 21

23 Omsorg handler også om den omsorgen som barna gir hverandre. Vi jobber med å gjøre barna oppmerksomme på hverandre, og gi dem et positivt fokus, slik at de ønsker å ta imot omsorg fra hverandre. Spørsmål for å bevisstgjøre oss selv: Hvordan møter jeg barna med omsorg? Hvordan tar jeg kontakt med barna? Hva gjør jeg når jeg har lyst til å si noe negativt? Hvordan synes det på meg at jeg tar barns følelser på alvor? Hvordan får barna muligheter til å gi omsorg til andre? Hvilke signaler fra barnet må jeg ta hensyn til? Knud Løgstrup og Emmanuel Levinas er opptatt av at vi alltid holder den andres liv i våre hender. Dette er et etisk aspekt ved omsorg til ettertanke for alle som kommer i kontakt med mennesker i sitt arbeid (Se eks Biesta & Sjøbu, 2014; Østrem, 2012). 22

24 Lek Hvorfor er lek viktig og hva lærer barn i leken: Lek er grunnleggende når barna skal forme seg som menneske. Lek, opplevelser og aktiviteter er viktige for at barna skal oppleve trygghet, mestring, få utfordringer og få læring. Leken har alltid vært viktig i barnehagen. I leken får barna venner, de får trening i sosiale ferdigheter og trening i konfliktløsning. I lek får de bruke sin fantasi og kreativitet, og de kan få erfaringer med at leken er spennende. I all lek bruker barnet språket og begrepsforståelsen og ordforrådet utvikles. Lek har blitt vurdert forskjellig til ulike tider. Tidlige teorier om lek la vekt på at barn tilegnet seg ferdigheter som de ville ha bruk for når de ble voksne. Senere teorier har lagt vekt på at barn gjennom lek kan bearbeide opplevelser, inntrykk og erfaringer. I dag ser vi også leken som viktig for hele barnets utvikling og læring (Öhman, 2012). Lek kan inspirere til å prøve ut kroppslige aktiviteter. Det kan gi trening i konfliktløsning og man kan få testet egne grenser. I en verden som etter hvert har gjennomregulert barns hverdag og oppvekst, er det mer viktig enn noen gang at barnehagen kan gi barn mulighet til å bli kjent med seg selv og se seg selv i relasjon til omgivelsene. Lek er frivillig og lystbetont. Det betyr at barna selv bestemmer hva de skal leke, hvem som skal delta og hvordan de skal leke. Barna har en indre motivasjon for å leke. Det kan være en opplevelse som har vært spennende elle skummel, f.eks. sykehusbesøk, fått en søsken. Gjennom leken må barna lytte til hverandres forslag, argumentere for videre handling, prøve ut osv. Enkelte barn får ofte lov til å bestemme noe mer enn andre, fordi leken ofte blir mer gøy! Leken har ulike uttrykksformer i ulike aldre. -Fra enkel lek til mer kompliserte former, der barna planlegger mye og gjennomfører lite I leken lærer barna de sosiale spillereglene som: - Å samarbeide - Turtaking - Få respons på sine handlinger - Innordne seg regler - Grenser - Å lære hva som er greit og ikke. (Olofsson, 1993) Jobben i barnehagen har endret seg fra en pasningskultur /omsorgskultur, til en læringskultur hvor lek også er viktig for barnets læring (Kunnskapsdepartementet, 2006a), (Angell, Nordtømme, & Hogsnes, 2010), (Moos, Krejsler, & Fibæk Laursen, 2008) 23

25 Hva oppmuntrer barn til lek Barn gir uttrykk for sine inntrykk og opplevelser gjennom leken. Det kan være opplevelser de har hatt alene eller sammen med andre barn og voksne. De ulike rommene med ulikt lekemateriell i barnehagene stimulerer barna til ulik type lek. Vi ser også at barn blir påvirket av spill, tv og data som de gir uttrykk for gjennom leken. Fellesopplevelser i barnehagen gir barna de samme utgangspunkt til lek. Fortellinger, eventyr og sanger, turer og fellessamlinger er eksempler på opplevelser som gir felles utgangspunkt for barna. Felles inspirasjon kan komme fra voksne som inviterer til å bygge hytter, lage masker, starter et sirkus, eller plutselig går inn i rollen som frisør. Voksenrollen i lek I Solvang barnehage må personalet: - være med i rollelek, være kreative, komme med innspill og veilede barn inn i leken. Vi må legge til rette slik at barn får leke uten for mange forstyrrelser. Personalet må lære barna de sosiale spillereglene og lekekodene. Eksempler på lekekoder er enighet om lekens innhold, blikkontakt, imitasjon, lære hvordan man kommer inn i leken eks. spørre om å få være med eller invitere noen med på leken, kunne leke over tid med samme leketema og forstå at leken er på liksom. - Hjelpe barn til å knekke lekekodene. Eks dersom vi ser at et barn ikke forstår at en gjenstand kan ha en annen funksjon i lek, bør vi gjentatte ganger leke sammen med barnet for å vise. «Nå leker jeg at denne steinen er en bil». - La en voksne «stå på lek» på arbeidsplanen i en periode på høsten når vi har mange nye barn. Personalet må være oppmerksom og observant og følge med på hvilke barn som ikke kommer inn i leken. Der må vi tre støttende og hjelpende til. De voksne må bruke ulike strategier for å kunne hjelpe barn med ulike problemstillinger i leken. Ta utgangspunkt i hva barnets interesser og hva det kan og bygg videre på det. F.eks. ser vi at barnet kan mye om biler, inviterer vi oss inn i leken, leker sammen med barnet og sammen får vi andre barn inn i leken. Gjennom leken må personalet synliggjøre barnets kompetanse for de andre. Vi snakker om hva vi gjør i leken, hva barnet(a) mestrer og poengterer gode lekeforslag. På denne måten er vi med på å gjøre barnet mer attraktiv for andre. Det er viktig å være sensitiv i denne leken. Vi må se og vurdere hvordan barnet reagerer. Det kan hende vi må gå varsomt frem. - Være tilstede og «by på seg selv». Personalet må ønske å leke og tørre å bruke seg selv. - Veksle mellom å bidra til å øke spenningen i leken, støtte barns oppdagelsesferder og være hensynsfullt tilstedeværende. (utkast ny rammeplan) - Gi barn impulser og ulike opplevelser. Vi må gi plass og skjerme lek. - Ha en gjennomtenkt dagsrytme som gir barna tid til lek, der det ikke er for mange avbrytelser i løpet av dagen. - Skape ro slik at barna kan konsentrere seg om leken. Dette krever tilstedeværende voksne. 24

26 - Ha varierte og riktig mengde leker tilgjengelig. - Lage rom som inspirer og inviterer til lek. Vi må jobbe med at barna forstår hvilke normer og regler som gjelder i rommet. Her må de voksne være tydelige og tilstedeværende. - Legge til rette for at barn kan leke ute i naturen uten leketøy. Bruke det som de finner. Her må vi veilede de barna som trenger det. - Ikke lage flere avbrudd enn nødvendig i leken, eks kan vi oppmuntre barna til å komme på restauranten når vi skal spise i stedet for å fortelle barna at de må rydde opp fordi vi skal spise. -Eller vi kan lage regler for barnas lekeslåssing, slik at de skal lære å ta hensyn til hverandre for at leken skal kunne fortsette. - Gi barna felles opplevelser slik at de har likt utgangspunkt for lek. Når noe leker med meg, er det lek! Lek kan oppstå her og nå. Den kan være morsom, spennende, utfordrende. Den kan bølge og være konfliktfylt. Det kan være vanskelig å leke. Når jeg ikke vet hva jeg skal si. Når jeg ikke vet hvordan man leker en lek. Når jeg ikke har språk som gjør at jeg forstår leken. Eller når det er andre grunner til at jeg ikke kan delta på lik linje med de andre. Læring «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning» (Kunnskapsdepartementet, 2006a s. 33) I barnehagen har barn muligheter til å lære gjennom hele dagen. Det krever pedagoger og assistenter som er mentalt til stede og som vet hva barna er opptatt av. Barna må få hjelp og veiledning, men de må også få tid til å klare selv og finne ut av ting på egenhånd. Det er mye som skal læres, alt fra sosiale ferdigheter til begreper og enkel matematikk. 25

27 Det er viktig å ta utgangspunkt i at barn lærer på forskjellige måter når vi planlegger. Vi må legge til rette for allsidige aktiviteter, slik at flest mulig barn får mulighet til å lære mest mulig. Vi må også planlegge for gjentakelser og gjenkalling. Vi må legge til rette slik at barn får lyst til å være med, prøve og lære. Når vi for eksempel jobber med et skulpturprosjekt, går vi på flere turer, slik at barna får mange erfaringer. Når vi er ved skulpturen snakker vi med barna om skulpturen, fantaserer og fabulerer, gir faktakunnskaper, barna får kjenne på den, se på former, banke på den, etterligne hvordan figurene står osv. Vi tar bilder og henger opp i barnehagen. Sammen med barna ser vi på bildene og gjenkaller turen. Barna får gjenfortelle med sine egne ord. I dette er det også mye språktrening. Barna får lage egne skulpturer av ulikt materiell. Vi har samlinger der vi synger sanger, lærer rim og regler og ser på bilder. Hele tiden må personalet være til stede sammen med barna og gi impulser, stille spørsmål, inspirere, veilede, observere og lytte. Gjennom å jobbe med et prosjekt på denne måten, tar vi for oss både formelle og uformelle læringssituasjoner, og vi berører flere av rammeplanens fagområder. Barn er ulike, og personalet må være bevisste, slik at alle barn får muligheter til å erfaringer og lære. Det betyr at vi må være oppmerksomme på hvert enkelt barn, og legge til rette både for de som er nysgjerrige og spør og undrer seg over mye, og de som er mer forsiktige og ikke stiller så mange spørsmål. Det krever en direkte tilstedeværelse fra personalet, og vi må ta i bruk vår kreativitet og planlegge ut fra barnas interesser, slik at gode læringsprosesser kan oppstå. Barn lærer også gjennom å imitere andre, både voksne og andre barn. Barna må derfor få tid til å være sammen og lære av hverandre. De må få tid til å prøve, feile og mestre selv. Mye av barnekulturen overføres fra litt eldre barn til yngre barn. For at det skal skje, må barna få tilstrekkelig tid til å leke. Jf.lek. Det er viktig at både pedagoger og assistenter opparbeider seg et repertoar, slik at vi har noe å tilby barna. Et slikt repertoar bør inneholde både sanger, rim, regler og ideer til forming, eksperimentering, språkleker, turer, motoriske aktiviteter osv. På den måten kan vi både vekke barnas interesse og barna får mulighet til å ta del i vår kunnskap, slik at læring kan skje. Vi må også være bevisste på vårt kroppsspråk og vår måte å kommunisere på. Vi må bruke språket aktivt og snakke høyt om det vi gjør og ser. Vi skal ikke gi barna alle svarene, men de må få tid til å tenke og fabulere selv. Det kan gjøres ved å stille åpne spørsmål til barna, men også ved å være med å fabulere sammen med dem. Vi må tørre å slippe oss løs og by på oss selv. Dette kan igjen føre til at personalet får noen gode læringsprosesser, fordi vi lærer nye ting både om oss selv og barna, og vi må finne ut av ting vi ikke vet, samtidig som vi må kontinuerlig reflektere over vår egen rolle og væremåte. Spørsmål for å bevisstgjøre oss selv: Når er jeg oppmerksom på barnas interesser? Hvor mye tid får barna til å være sammen og lære av hverandre? Hva består mitt repertoar av? Hva bør det suppleres med? Hvordan skal jeg lære meg det? Når lærte barna noe sammen med meg sist? 26

28 All undervisning innebærer en viss risiko. Ingen kan forutse helt hva som læres i en situasjon. (Barnehage)læreren må være villig til å slippe noe av kontrollen over læringens tema eller objekt å ha mot til å gå inn i det ukjente lærende rom sammen med barna. (Fritt etter innledningskapitlene i Biesta & Sjøbu, 2014) Danning Danning er et omdiskutert begrep og har flere betydninger. Danning ble tatt inn i barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2006a). Det er to forskjellige retninger som danner utgangspunktet for forståelsen av danningsbegrepet. Den ene retningen legger vekt på at den som dannes følges av en eldre, mer erfaren veileder, og hjelper den som skal dannes til større forståelse, sammenheng og oversikt. Den andre retningen var opptatt av at man dannes i et felles akseptert bilde av hva som sees som god oppførsel, rette handlinger (Glaser, 2011) Den svenske pedagogen Ellen Key beskriver danning som. «Det som sitter igjen når du har glemt det du har lært». Danningen er med andre ord noe som former oss til å bli den vi er. Dette har betydning for hvordan vi opptrer sammen med andre, hvordan vi snakker, humor og glede, hvordan vi ser på læring (Myhre, 1996). Danning og oppdragelse er beslektede begreper. Oppdragelse fokuserer på hvordan voksengenerasjonen sørger for å videreføre verdier om rett og galt, gode og dårlige handlinger, hva som er god omsorg, hvor viktig læring er, forholdet mellom individ og fellesskap med mer. Danningen tar også opp i seg hvordan individet danner seg selv, gjennom opplevelser og erfaringer. Danning er både en indre og en ytre prosess mellom individet og samfunnet. I barnehagen møter barnet andre barn og voksne, som er forskjellige fra dem selv. De får erfaringer med andre typer av fellesskap, andre sett med regler og grenser og andre former å være sammen på. Barna trenger voksne som er i stand til å sette ord på aktiviteter, lek, erfaringer og opplevelser i det daglige. Barna trenger voksenmodeller som er tydelige på egne verdier knyttet til rettferdighet, respekt, nestekjærlighet, solidaritet, mobbing og krenkelser og kjærlighet. I barnehagen skal vi hjelpe barna med å få øye på alle de andre. Vi skal forsøke å hjelpe barna å se sitt eget og andres perspektiv. Dette innebærer voksne som er nær barna i barnehagehverdagen. For å illustrere danning kan vi sammenligne det med mineralvann. Når du åpner en brus, kommer det mange bobler til overflaten. Disse representerer nye erfaringer og opplevelser barn har i kontakt med andre. Når vi blir eldre avtar boblene som stiger til overflaten. Dette er fordi vi allerede har erfaringer og 27

29 opplevelser som har bidratt til vår egen danning. Men siden danning er en livslang prosess, vil vi etter hvert kunne lære, forstå og erfare mer. For at danningen skal bli en del av oss, vår personlighet, må vi sørge for koble oss på en brusmaskin som kan fylle oss med nye bobler, slik at det vi opplever og erfarer kan bli til nye lærings- og danningsprosesser. Derfor trenger barna i barnehagen voksne som engasjerte, opptatt av å forstå, lære og ta nye perspektiver. Vi skal derfor jobbe med våre egne verdier, vår egen danning og vår egen læring, slik at vi kan være med å påvirke barnas danning og meningsskaping. Demokrati i barnehagen Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Kunnskapsdepartementet, 2005). Hva legger vi i begrepet demokrati? For oss betyr det at alle er like viktige for fellesskapet. Alle skal oppleve tilhørighet ved å bli inkludert og lagt merke til. Ingen skal bli holdt utenfor eller bli krenket. Personalet har et ansvar og en forpliktelse for at alle barna blir sett, hørt og respektert. Barna skal kjenne at barnehagen er en god og trygg plass å være, der voksne bryr seg om hver og en. Alle skal oppleve at de blir tatt vare på, at de får positive opplevelser og erfaringer gjennom barnehagens felleskap. Barna skal vite at voksne stiller opp for dem når livet er vanskelig, enten ved en skilsmisse, sykdom i nær familie, eller hvis de blir utestengt/ertet i barnehagen (Jf; FNs konvensjon om barns rettigheter). Personalet er samtalepartnere for barna og hjelper barna til å kommunisere erfaringer, opplevelser og hendelser. De ansatte viser gjennom sin kommunikasjon sine verdier, livssyn, kultur og holdninger som er viktig i barnas læring og danning. Demokrati i barnehagen er å gi barn muligheter til å uttrykke sin mening, lytte til andre, forhandle og finne frem til felles løsninger. Demokrati i barnehagen er også å bli kjent med andres perspektiver og verdier. Alle skal få mulighet til å oppleve glede og mestring i sin hverdag slik at man får lyst til å bidra og lyst til å gjøre noe mer. Hver og en betyr like mye for fellesskapet. Derfor må vi dele på alt vi har. Hvordan skal demokratiet fungere hos oss? Beslutninger blir tatt på bakgrunn av lovkrav, kunnskap, erfaringer og hensikt. For oss handler ikke demokrati om flertallsbeslutninger, men at etablert kunnskap og erfaringer utgjør beslutningsgrunnlaget. Derfor blir ulike beslutninger tatt på forskjellige nivåer i barnehagen. Vi jobber for å få til gode barnegrupper der hver og en kan delta og oppleve gleden av å høre til i et fellesskap. 28

30 Alle har lik rett til å delta og personalet har ansvar for at alle får muligheten til dette. Gjennom bevisste valg for vårt innhold i barnehagen legger vi grunnlaget for felles erfaringer og noe vi kan bygge relasjonene rundt (Pålerud, 2013). Det betyr varierte aktiviteter, med varierte gruppestørrelser. Der får barna mulighet til å påvirke innholdet og prosessen. Hvordan planlegger vi når alle er like viktige for fellesskapet? Når alle skal oppleve tilhørighet ved å bli inkludert og lagt merke til? Gjennom planleggingen må personalet være villig til å se kritisk på sin egen og andres praksis. Valgene våre for hva vi mener er det viktig, får konsekvenser for innholdet og hvordan vi gjennomfører dagene i barnehagen. Det krever at personalet har kunnskap, erfaring og vilje til å reflektere og prøve ut nye måter å gjøre aktiviteter, planer, metoder på. Retten til medvirkning Definisjoner av medvirkningsbegrepet og lovgrunnlag Retten til medvirkning er en presisering av at barn på samme måte som andre, har rett til aktiv deltagelse i vårt demokratiske samfunn. Barnehageloven presiserer dette på følgende måte: 3. Barns rett til medvirkning Medvirkningens uttrykk Medvirkning skjer gjennom aktiv handling og dette kommer til uttrykk gjennom måten vi kommuniserer med omverdenen på. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Kunnskapsdepartementet, 2005) Retten til medvirkning står ikke i et motsetningsforhold til det å planlegge for et innhold i tråd med rammeplanens fagområder, eller å iverksette prosjekter med ulikt innhold i barnehagen. Retten til medvirkning må også sees i lys av de regler og rutiner som binder barnehagen sammen. Når vi er i aktivitet sammen med barna, er det viktig at barna kan bruke sine erfaringer og kunnskaper, motivasjon og nysgjerrighet til å komme med ideer, forslag, eller å jobbe med materialer ut fra sin forutsetning. Gjennom varierte og planlagte aktiviteter, møtes barn og voksne med en likeverdig rett til å ta i bruk seg selv i møtet med de andre. Medvirkning kan sees både som en rett, men også som en plikt til å være aktivt handlende. 29

31 Den amerikanske filosofen Hannah Arendt beskriver det slik «Ethvert nytt barn representerer en ny begynnelse» (Steinsholt & Løvlie, 2004). Dette er en synliggjøring av at våre barn trenger andre kunnskaper, ferdigheter og holdninger, enn det vi selv har. I dagens samfunn er det viktig at vi kan leve sammen, uavhengig av kjønn, etnisitet, alder og funksjonsnivå. Gi barna tid og plass til å kommunisere Vi ønsker at det er kort tid fra planlegging til gjennomføring og evaluering. På planleggingsmøter diskuterer, reflekterer og planlegger personalet innholdet i barnehagen for en periode av gangen. Vi bygger på erfaringene våre med barna og bygger videre på dette i nye prosesser. Aktivitetene planlegges ofte med utgangspunkt i barnegruppa, men også ut i fra våre tradisjoner som f.eks. brannvern, id, førjulstid o.l. I dette fellesskapet finnes det barn med svært ulike forutsetninger og ulike interesser. Hvordan planlegger vi for alle? Hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter må barna Alle barn kommuniserer med sin omverden. Det å oppmuntre barns kommunikasjon gir dem en mulighet til aktiv handling sammen med andre. inneha for å mestre aktivitetene? Hvordan må vi legge til rette for at alle mestrer aktivitetene? Hvordan få til at barna deltar aktivt og- eller si sin mening? Hvor stor/liten gruppe kan vi ha når vi gjennomfører opplegget? Hvordan ønsker vi at barna skal delta? Hvordan skal barna motivere og inspirere hverandre? Det er mange spørsmål som må reflekteres over. «Birgitta Qvarsell(2011) diskuterer ulike innganger til det å arbeide med barns medvirkning og demokrati i estetiske prosesser. Hun viser til 3 ulike holdninger til barnas skapende prosesser. Barna kan få all frihet i prosessen, de kan få en detaljert beskrivelse av hva man venter resultatet skal bli(fasit) eller en tredje mulighet er å vise barna mange mulige måter å gjennomføre aktiviteten på» (Pålerud, 2013) Ved å planlegge for korte perioder får barnas ytringer mulighet til å påvirke neste planleggingsperiode. Det krever at personalet er villig til å se den andre og ta imot barnas uttrykk. Vi planlegger hva og med hvem vi skal gjøre aktiviteten. Hvordan prosessen blir, vet vi ikke. I prosessen får barna mulighet til å påvirke prosessen med sin måte å være på. De kan medvirke alene eller sammen med andre barn. De inspirerer hverandre, lærer av hverandre og deler av sin erfaring er med hverandre. Vi må ikke undervurdere hvor viktige barna er for hverandre. De betyr mye for hverandre, og barna er som oss voksne, - noen betyr mer enn andre. Gjennom planleggingsprosessen blir vi kjent med barna på en annen måte. Vi tar metaperspektivet og ser på aktivitetene utenfra og om igjen. Hva lykkes vi med? Dagsrytmen skal være et uttrykk for hva vi mener er viktig i barnehagen. 30

32 For å få til en god barnehagehverdag er vi avhengig av at personalet er bevisst sine valg for når aktiviteter skal skje, hvor de skal skje, hvordan de skal skje osv. Man må ta stilling til hvor detaljert en dagsrytme skal være, hvor mye plass det skal være til «ingenting», eller «mellomrom» (Nordin-Hultman, 2004; Sandvik, 2006). Gjennom året diskuterer vi dagsrytmen og ser om den fungerer etter hensikten. Barna trenger å bli satt i stand til å forstå barnehagens rytme, puls og tone. Vi må vise og fortelle barna om hva som skal skje. Når vi planlegger fester, markeringer og spesielle dager som aktivitetsdager og aksjonsdager må vi hjelpe barna til å forstå hva som skal skje. Igjen må vi bruke bilder, øve på hva som skal skje, snakke om det som skal skje. Barna må skjønne hva de skal være med på slik at de kan glede seg og mestre det som skal skje. Slike dager kan bli veldig skremmende for barna, hvis ingen har forberedt dem. Demokrati og medvirkning i praksis Både foreldre og personal må legge til rette for en barndom som gir barn tilstrekkelig mulighet til å bli kjent med seg selv, sine egne muligheter og begrensninger. På planleggingsmøtene diskuterer vi etiske dilemmaer som vi har. Fungerer samspillet i barnegruppa godt nok? Har vi erfart at barna utestenger hverandre eller erter? Voksne må være sensitive og følge godt med på hva som skjer i gruppa. Det er viktig at vi reagerer raskt når vi opplever negativ adferd slik at den ikke sprer seg. Når vi har diskutert ulike opplevelser eller problemstillinger på møtene våre, tar vi med ulike dilemmaer tilbake til barnegruppa. Barnegruppa skal oppleve at de blir tatt på alvor og at vi tar med barnas meninger inn i møtene. Det vil barna merke på hvilke prosjekter som blir planlagt for, hvordan det gjøres osv. På liten base gjøres det noe annerledes. Det kan være at personalet lager tiltak som gjennomføres med barnegruppa. Eks. stopper barn som løper, planlegger inn fysiske / motoriske aktiviteter. Personalet viser, veileder og snakker med barna når de er i aktuelle situasjonen. Med de eldste barna bruker personalet fabler, fortellinger, bøker og bilder som utgangspunkt for samtale. Demokratiske reguleringer. Vi har behov for ytre rammer og reguleringer for å kunne handle sammen i et fellesskap. Men for å kunne delta med ut fra egne behov, kunnskaper og erfaringer, må barnehagens form og innhold gi mulighet for fleksibilitet, nytenkning og refleksjon. Vi ønsker ikke å lage regler for å ha regler. Dersom det «blir viktigst å følge reglene, blir det etiske ansvaret fjernet fra individet» (Falkenberg, 2012) I alle demokratiske samfunn blir grensene og de ytre rammene utsatt for press. Det er viktig for oss at barn blir gjort i stand til å forstå hvorfor noen handlinger kan være farlige, til skade for andre, eller bli opplevd som uriktige eller gale. Det er viktig at vi som foreldre og personal og er i stand til å 31

33 diskutere slike ting. Barn og voksne må lære seg å ta andres perspektiv. På denne måten kan vi utvikle det sosiale samspillet i barnehagen og sørge for at barnehagen er trygg for alle. Personalet må hjelpe barn aktivt med å løse konflikter og både barn og personal må øve på dette. Barna skal bli møtt med respekt og vi skal hjelpe dem til å bruke språket i konfliktsituasjoner. Fra høsten ønsker vi at personalet leser teori og at vi sammen reflekterer over våre egne holdninger og verdier. Det finnes metodiske verktøy vi kan bruke i dette arbeidet. Se eks. (Lamer, 1990) Det krever at voksne er tilstede og har kunnskap om barn og hva som er viktig nå og i fremtiden. Leker og rom Hos oss skal alle barn ha like muligheter til å få tid og anledning til å bruke rom, leker, tursteder og utesteder. Igjen må personalet være bevisst og følge med på hva som skjer i barnegruppa. Vi må tenke over egne holdninger til ulikt lekemateriale, hvordan vi legger til rette slik at både jenter og gutter kan få anledning til å bruke dem. Eks. lære å spikke og snekre. Det samme gjelder at vi har en bevisst holdning til vår spontane reaksjon når gutter kler seg i kjoler. Hvordan reagerer vi? Lukker vi eller åpner vi for at det er lov å teste ut? Setter vi andre grenser for jenters fysiske lek enn for guttenes lek? Slike spørsmål må stilles og reflekteres rundt. Lekene er kanskje det aller viktigste materielle innholdet i barnehagen. De forteller mye om hva vi mener barna skal drive med, hva som er så viktig at vi har skaffet det, og hva som er mindre viktig og derfor ikke finnes der. «Det blir sagt at norske barn har ca. 500 leker hjemme (Due 2007). Skal barnehagen speile det samme utvalget av leker som hjemme, eller skal vi være et alternativ til hjemmets leker? (Pålerud, 2013) Demokratiets grenser Immanuel Kant sier: «Du skal kun handle etter regler som du samtidig ønsker skal gjelde alle andre i samme situasjon.» Det er en universell regel som gjelder alle. For oss innebærer det at vi alle må ha frihet til å utforske, eksperimentere, lære, finne ut av og så videre, uten å ta fra andre den samme muligheten. Vi håper at vi kan formidle dette i ord og handlinger i barnehagen. Hver høst handler vi inn nye leker. Vi har barnas interesser i «bakhodet» når vi bestiller. Vi handler inn materiell som kan brukes av alle og vi kjøper lekematerialer som viser ulike kjønn, alder, etnisitet osv. Barna skal ha mulighet til å leke med leker som viser at vi er forskjellige. Eks. dukker med ulik etnisitet. Vi ønsker at barn skal få lov til å delta noe mer aktivt i innkjøpet. Til høsten vil en gruppe barn få være med å tenke ut hva vi trenger og ønsker oss. Kan hende barna kan lage en ønskeliste? Som en konklusjon på hvordan demokrati i praksis er for oss kan vi bruke Mia Börjesson sin metafor for hvordan vi vil det skal fungere. Personalet er flygeledere og barna er piloter. Flygelederne må være 100 % tilstede og i stadig kontakt med pilotene og bakkemannskapet for at alt skal fungere. De gir instruksjoner til de som manøvrer flyene med kompetanse og dyktighet. De samvirker med de som passer banen for at landingen skjer trygt. Det føles trygt 32

34 og godt for meg og alle andre som flyr. Jo, yngre barna er, desto mer må personalet sitte ved spaken og føre flyet, det er vårt ansvar. Vi må hjelpe barna med forberede, hjelp til å starte, holde kursen og fly til riktig mål (Börjesson & Aspelund, 2013). Etter hvert kan barna få holde styringen mer og mer. Hvordan kan barnehagen bli en møteplass for demokrati? I hverdagen jobber vi for å være åpne i vår dialog med foreldene. Vi stiller spørsmål og gjennom dette får ny kunnskap og erfaring. Vi ønsker at både foreldre og barn blir hørt og opplevd. Hver og en er like viktige og alle har perspektiver, bakgrunn, opplevelser og erfaringer som kan gi oss en større forståelse av hvordan vi opplever barn, barndom, behov, læring, omsorg, lek etc. Gjennom året gjennomfører barnehagen foreldremøter og temamøter. Der får foreldrene muligheter til å ytre sin mening om, eller diskutere ulike emner i forhold til barn, barndom, regler, verdier, foreldrerollen eller annet. På disse arenaene er det viktig for oss å delta som en likeverdig aktør men med våre erfaringer, holdninger og kunnskaper. Gjennom styret, samarbeidsutvalget og årsmøtet, har foreldre anledning til å delta på ulike arenaer som har betydning for utviklingen av barnehagen. Vi har foreldrekaffe i barnehagen og på Knattholmen. Gjennom barnehageåret inviterer vi foreldre til uformelle møter der vi kan vise frem hva og hvordan vi tenker. Eks. spille spill sammen med barn og foreldre På stor base gjennomfører pedagogene samtaler med barn der de sammen utveksler tanker og meninger om barnehagen. F.eks. at barnet uttrykker sin mening om hvordan det er å være i barnehagen. Det gjøres med gruppe blå og gul, en til to ganger pr. barnehageår Begge baser gjennomfører fargeskjema 2 ganger i året. Liten base bruker også kontaktbarometer 2 ganger i året. Resultatene fra dette blir analysert og diskutert på basene og det settes i gang tiltak i etterkant av diskusjonene. 33

35 Barnehagens innhold Like muligheter for barn uavhengig av bakgrunn «2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten» (Kunnskapsdepartementet, 2005) Opplevelser, hverdagsaktiviteter og planlagt innhold bidrar til at barn får utvidet sine erfaringer og dannes i fellesskap med andre. Solvang barnehage har mange muligheter til å gi barna opplevelser og aktiviteter. Det kan være på turer, når vi har fellessamlinger, ved å lage ting sammen, når vi gjør ulike oppgaver, eller er sammen i hverdagen. Vi mener det er viktig at barna får mange og ulike erfaringer i barnehagen, fordi barna er forskjellige og har ulike erfaringer, interesser og behov. Samtidig er barnet i barnehagen noe mer enn seg selv. Barnet er i et sosialt fellesskap med andre, hvor mange har behov, ønsker, sterke og svake sider. Barnehagene har stor frihet i forhold til å velge innhold og arbeidsmåter og det blir ofte sagt at barnehagen har fokus på helhetlig læring. Dette uttrykkes også ved å henvise til at man lærer hele tiden. Innholdet i barnehagen preges av hva vi planlegger og hvordan vi gjennomfører det vi har planlagt for. Det som synliggjøres i barnehagens ukeplaner og i barnehagens dokumentasjon, viser hva vi fokuserer på, men begrunner ikke alltid hvorfor vi har valgt akkurat dette fokuset. 34

36 Prosjektarbeid som metode i barnehagen Prosjektarbeid er å jobbe mot et bestemt mål innenfor en gitt tidsramme. Normalt foregår prosjektarbeidet i grupper. Prosjekter vurderes fortløpende på møter og i samtale med barna. Vi viser gjennom årsplanen at vi har mange mål for barna. Målene er knyttet opp mot barnehageloven og rammeplan for barnehagen og gjelder hvert enkelt årskull av barn i barnehagen. (Ingeberg, 2009; Kunnskapsdepartementet) Fra 2006, har barnehagen vært administrert under kunnskapsdepartementet. Dette har synliggjort at barnehagen naturlig hører inn sammen med skolen, som en lærende arena. I skolen har man delt opp læringen i enkeltfag som kunst og håndverk, norsk og matematikk. I barnehagen har vi fagområder som skal skape sammenheng med skolens fag, og dermed danne et felles læringsgrunnlag for barna. I barnehagen er prosjekt en arbeidsmetode. Når vi jobber med prosjekter kan flere fagområder høre naturlig inn. Personalet kan stille spørsmål, invitere til å prøve ut eller å kjenne på eller oppdage noe i den første fasen. Her kan vi som voksne også gå inn som forskere sammen med barna og oppdage noe på nytt. I den andre fasen kan barna være opptatt av å forstå noe, få til noe eller å skape sammenheng med noe annet. I denne fasen kan det være viktig for barna å finne ut på egen hånd. I den siste fasen kan de voksne stille spørsmål ved de aktivitetene de har vært sammen om (Jansen, 2008a). Et prosjekt, kan vare kortere eller lengre perioder i forhold til hva vi skal holde på med. Et prosjekt hvor målet er å sortere gjenstander etter farge, kan vare en time, mens et prosjekt om skulpturer i byen vår, kan ha med mange aktiviteter som fotografering, maling, arbeid med materialer som stein, sand eller annet. Det er opp til hver enkelt av personalet å planlegge for varierte prosjekter og aktiviteter hele året. I perioden august september kommer vi til å legge opp til en rekke aktiviteter for å se hvilken interesse, erfaring og motivasjon, barna har på områder som motorisk utvikling, lek, og sosial kontakt. Det er skrevet mye om prosjekt, temaarbeid og verkstedspedagogikk, som kan brukes som kilder for videre lesning (Jansen, 2008b; Trageton, 1995) Faser i prosjektarbeidet «Prosjektarbeid kan deles inn i tre faser. Opplevelsesfasen, undersøkelsesfasen og refleksjonsfasen» (Jansen 2008) Fasene gjelder like mye for voksne som for barn. 35

37 Personalet har ukentlige møter der vi diskuterer hva barna leker og er interessert i. Personalet kommer med ideer til innhold de ser at det er behov for å sette i gang med eller legge til rette for. Vi bruker skriftlige planer blant annet for å kunne sikre progresjon, variasjon og utvikling. I gjennomføringen av prosjekter, skal personalet ta med barnas tanker, innspill og vurderinger jmf. barnehagelovens 3. Didaktisk planlegging er en nødvendighet og kompetanse knyttet til planlegging handler om å kunne finne nye løsninger slik at våre planer er til det beste for barna hos oss og beskriver det vi gjør i barnehagen(gunnestad, 2007; Pålerud, 2013) Planlegging, vurdering og dokumentasjon i Solvang Planlegging er viktig for å kunne synliggjøre hva vi gjør i barnehagen fra uke til uke. Planleggingen skal også hjelpe til med å få oversikt over det vi holder på med fra dag til dag. I barnehagen er det en rekke forhold vi må ta hensyn til når vi planlegger, som hvilke rom vi har, hvor store grupper av barn vi tenker å ha med, årstider, personalressurser, tid til gjennomføring og dokumentasjonsform for det enkelte prosjekt. Foreldre får ukeplaner hvor de kan følge med på de aktivitetene vi har planlagt i barnehagen. Vi legger til rette for varierte aktiviteter hvor vi utfordrer sanser, bevegelse, språk og tenkning. Sanseaktiviteter kan være noe vi tar på, smaker, lukter og hører. Språklige aktiviteter kan være at barn oppmuntres til å fortelle, dikte historier og lese bøker sammen med oss. Tenkning kan være å gjøre oppgaver, der de må koble erfaringer, opplevelser og fantasi, og samarbeide for å finne en løsning Når vi arbeider med prosjekter kan det handle om de små aktivitetene. Det å være sammen med barn omkring et prosjekt er en kunst, hvor voksne kan gi barn muligheter til å forme prosjektene videre, uten å gi slipp på sin egen mulighet til å inspirere, motivere og bruke egne erfaringer og kunnskaper. 36

38 Overganger. Fra det første møtet med barnehagen og frem mot skolestart Når barnet begynner i barnehagen Det å begynne i barnehagen er en overgang fra å være sammen med mamma, pappa, eller andre, til å bli inkludert i et fellesskap med mange barn og voksne. Barnet blir en del av en gruppe. De første dagene i barnehagen har barnet kortere dager. Tilvenningen skjer gradvis. En av de foresatte er med og tilgjengelige den første tiden i barnehagen Barnet får en voksen kontaktperson som har hovedansvaret den første tiden. Denne personen blir det første bindeleddet mellom barnet/foreldrene og barnehagen. Kontaktpersonen har en dialog med foreldrene om hvor lange dager barnet bør ha i starten. Barna får sin faste plass i garderoben, egen skuff på stor base, og egen bleieskuff på liten base. På garderobeplassen setter vi opp et skilt med barnets forbokstav/navn, hvilket språk barnet snakker, land og flagg. Videre skal det stå Hei på det språket som barnet bruker hjemme. Vi ønsker å tydeliggjøre at det finnes forskjellige språk. Disse skiltene settes opp i løpet av høsthalvåret. Kontaktpersonen har førstegangssamtale med foreldrene i løpet av de første dagene i barnehagen. Der utveksles viktig informasjon om barnet, familien og barnehagen. Vi trenger adresser, telefonnummer til foresatte og andre som kan hente barnet, epostadresser og fødselsnummer på barn og foresatte Personalet går med navnskilt de første ukene. Liten base har grillfest for foreldre, søsken og barna i løpet av de første ukene. Stor base inviterer til søndagstur på Knattholmen tidlig på høsten. Invitasjonen til Knattholmen gis ut til alle med barn i barnehagen og til personalet. Her får dere mulighet til å se naturområdet vi bruker sammen med barna. Alle barna som begynner nye i barnehagen, eller bytter base, får en bildeplansje med hjem. (se årsplanen side 75) Forventninger til foreldre: Snakk positivt om barnehagen. Snakk positivt om de andre barna og ansatte. 37

39 Hold deg oppdatert: Les ukeplaner, beskjeder, årsplan og mail. Når barnet ditt skal på Knattholmen har dere pakket sekken med ekstratøy (lagt i en pose), slik at barnet er klar til å dra på tur. Ha alltid ekstratøy i barnehagen, også regntøy, støvler o.l. Barnet kan bli vått i løpet av dagen. Når barnet er blitt trygg på stor base holdes smokk og sutteklut hjemme. På begge baser oppfordres barna til å ha munnen ledig for prat. Planlagt innhold og hverdagsaktiviteter Dette er viktig for oss når barnet begynner i barnehagen: Barna skal bli trygge på både de voksne og barna i barnehagen Barna skal bli trygge på arealene inne og ute Barna skal bli kjent med, og trygge på å være på Knattholmen (gjelder stor base) Barna skal bli kjent med rutinene og dagsrytmen i barnehagen Vi legger forholdene til rette slik at barna har andre å leke med. Her vil den voksne være hjelpende og støttende dersom det trengs. For eksempel ved å være med i leken, eller å danne lekegrupper. Lekegruppene vil variere i størrelse, ettersom hvilke behov barna har. Det vil legges til rette for lek som tar utgangspunkt i barnas interesser, eller som gir nødvendig læring for barna. Alle barn skal finne en eller flere de vil leke sammen med. Vi starter opp med aktiviteter og rutiner med en gang barna begynner i barnehagen. Vi jobber med overgangssituasjonene og å skape en dagsrytme som er kjent for barn, foreldre og hele personalgruppa. Personalet er forberedt på det som skjer, og følger opp avtaler og rutiner. Fra liten til stor base Det siste året barna går på liten base, deltar de i en treårsgruppe. Denne gruppa starter opp i løpet av uke 38, og gjennomføres to ganger pr uke. Pedagogene på basen lager en plan for gruppa, innholdet skal være planlagt og spesielt tilrettelagt for de eldste på basen. Eksempler på aktiviteter kan være; samlinger, matematikkaktiviteter, lære om farger, spillegrupper og turer. I forhold til matematikk har vi leker og aktiviteter der vi har fokus på tall, størrelser, sortering, og vi spiller ulike spill. I samlingene har vi sanger, rim og regler, vi dramatiserer og vi leser litt mer avanserte bøker. Vi setter også opp selvstendighetsmål for barna. Det kan for eksempel være å ta på seg skoene selv, eller å klare å klatre opp på huska uten hjelp. 38

40 I løpet av høsten drar de eldste barna fra liten base ut på Knattholmen. De reiser i små grupper sammen med to voksne. Dette gjennomfører vi utover høsten til det blir for kaldt i været. Vi legger vekt på at uteliv og turer skal være positivt for barna. Vi begynner tidlig å jobbe med overgangen fra liten til stor base. Allerede på høsten har de eldste på liten base noen aktiviteter sammen med gruppe rød på stor base. Det kan være aktiviteter som baking, hinderløype eller frilek. Gruppe rød er stort sett barn som gikk sammen på liten base året før og som kjenner barna som kommer fra liten base. Målet med disse aktivitetene på tvers, er at barna fra liten base gradvis skal bli kjent med og trygge på arealene, de ansatte og barna på stor base. Det er også et mål at barn og ansatte fra stor base, skal bli kjent med barna fra liten base, før de flytter over. De eldste barna fra liten base har aktiviteter sammen med barna i gruppe rød gjennom hele våren. Stor base har ansvar for å invitere liten base til overgangsaktiviteter. En pedagog fra hver gruppe og baseleder har et møte i starten av hvert halvår hvor det blir satt opp datoer og diskutert innhold ifht overganger. Deretter inviterer stor base liten base til et møte hvor de informerer om siene tanker. Stor base har ansvar for å sette opp datoer, men spør gjerne LB om de kan ta ansvar for dokumentasjon, enkelt aktiviteter eller annet. Stor og liten base bygger opp kjøkkenhagen sammen. De handler inn, sår, planter ut, vanner og luker. Om høsten sanker barn og voksne, på begge baser, inn grønnsaker, som vi spiser i barnehagen. Her er det viktig at voksne er bevisst på å bruke språket. Det er mange nye begreper som er med på å berike språket til barna. Aktiviteter hvor liten og stor base kan være sammen Vi baker sammen til jul(pepperkaker eller sandnøtter) Vi baker rundstykker el. og spise sammen Utelek Hinderløype i Fellesrommet Maling ute Kjøkkenhagen/plante eller så Turer Trille hverandre i dukkevogner Lage hytter I mai/juni har vi turer sammen til Knattholmen og andre steder i nærmiljøet, f.eks. Briske. De barna som skal over til stor base bør også komme på besøk i uformelle situasjoner som f.eks. i utelek og frokost. Barn fra stor base kommer også på besøk til liten base. Begge baser har ansvar for dette. 39

41 Avslutning på liten base Treåringene på liten base deles inn i smågrupper og reiser på togtur til Tønsberg i mai/juni. Disse turene markerer avslutningen på liten base. Etter sommeren begynner barna på stor base. Velkommenfest på stor base 2 uker etter oppstart har gruppene en velkomstfest for de nye barna. Barna er med på planleggingen og gjennomføringen av festen. Faddere Ved oppstart av et nytt barnehageår får nye barn tildelt faddere fra gruppe gul barna som er de eldste i barnehagen I august og september drar faddere og fadderbarn på fadderturer til Knattholmen. Her viser fadderen fadderbarnet sitt rundt på Knattholmen og passer litt ekstra på. Fra barnehage til skole. Barn, foreldre, skole og barnehage har mange forventninger til hva som skal skje i barnehagen det siste året. Barna skal i større grad få ansvar for seg selv og andre barn. Vi må gi andre og flere oppgaver til de eldste barna, og det forventes at de kjenner rutiner og regler i barnehagen. Vi forventer at de kjenner til dagsrytmen, at de f.eks. vet hva som skal skje etter rydding, samling osv. Vi forventer også at de kjenner til regler i barnehagen som f.eks. hvor det er lov til å gå og ikke gå og hvordan de skal være mot hverandre. Vi jobber selvfølgelig med rutiner og regler gjennom alle årene i barnehagen, men det siste året forventer vi at de kjenner godt til rutinene og reglene i barnehagen. De eldste barna i barnehagen har sin egen plan I følge rammeplanen skal alle barnehager ha en plan for overgangen barnehage - skole. Denne planen skal være ferdig senest 20.september. Planen skal si noe om hovedmål og innhold. Pedagogen som har hovedansvaret for skolegruppa har ansvaret for å skrive planen sammen med baseleder.(kunnskapsdepartementet, 2006b) I begynnelsen av september og desember skal de som har hovedansvaret for skolegruppa og baseleder ha et møte hvor de legger grovplan for innholdet for hvert halvår. 40

42 De eldste barna har skolegruppe jevnlig, hvor de har skoleforberedende aktiviteter. I skolegruppa og ellers i det daglige jobber de med følgende områder: Samarbeid med skolene Pedagogene skal ha foreldresamtale med Selvstendighet Når barnet begynner på skolen bør de kunne kle på seg, holde orden på tingene sine og klare seg selv på do. Vi jobber med «selvstendighetsmål» hver måned, som for eksempel «å klare å få strikken på» under støvlene. Vi jobber også med å ta imot flere beskjeder og å utføre dem i praksis, som f.eks. «Nå skal du hente skoleboka og sette deg på plassen din.» Tall, tallbegreper, matematikk Vi ønsker at barna skal få en begynnende forståelse av de matematiske begrepene som tall, mengde, former, symmetri, størrelse, sortering, likheter, ulikheter, avstand, tid og måleenheter. Eksempler på dette kan være oppgaver hvor de skal fargelegge den største bilen, sette ring rundt alle trekantene eller lager tall med pinner eller kroppen sin. Dette gjør vi blant annet i samlinger, i skolegruppa, på Knattholmen og i de daglige situasjonene. De ansatte må være bevisst på å bruke sitt matematiske språk og stille spørsmål istedenfor å gi svaret. skolestarterne. Det er forventet at barnehagen overfører informasjon om den enkelte skolestarter til skolen de skal begynne på. Dette gjøres på overgangsskjemaer laget i fellesskap av representanter for barnehage og skole og med skole- og barnehagekontoret. Skjemaene er et naturlig samtaleemne på den siste foreldresamtalen før skolestart, og foreldre må ta stilling til om de godkjenner at vurderingene av barnet skal videresendes til skolen. Disse skjemaene skal sendes de ulike skolene innen 1.mai. Pedagogene og baseleder har ansvar for å formidle informasjon om barna til den enkelte skole. 41

43 Nysgjerrighet Vi forsker/undrer oss sammen med barn for eksempel gjennom ulike naturforsøk og eksperimenter. Vi undrer oss sammen om fenomener i naturen, for eksempel over hvor mange ben har en edderkopp, hva spiser maurene? Hva skjer når vi tar med snø inn og lignende? Dette skjer både spontant og i planlagte situasjoner. Her må også vi voksne være bevisst vår rolle som språkmodell, stille spørsmål til barna, få dem til å undre seg, bruke språket og prøve ut og se hva som skjer. Vi øver på at barna skal holde konsentrasjonen over tid. Dette jobber vi med hele tiden, men det siste året forventer vi at de skal holde konsentrasjonen i en lengre periode. (30-40 min for eksempel i en samling eller måltid.) Selvhevdelse Barna skal øve seg på å stå foran i små og store grupper. Dette kan for eksempel være å spille teater, være i fokus i bursdagssamling, presentere noe vi har jobbet med, eller holde en samling for andre. I tillegg til dette skal gruppe gul ha med seg en gjenstand hjemmefra. Her må også voksne være bevisst sin rolle som språkmodell, ha en samtale rundt gjenstanden sammen med barna, og stille de rette spørsmålene, slik at barna selv får mulighet til å fortelle om sin gjenstand. Vi stiller åpne spørsmål som for eksempel: «Hva er dette?» «Hvor fant du det?» «Hva er den blitt brukt til?» Gjenstanden vises frem i skolegruppa utover året. Trafikk Vi ønsker at barna skal bli kjent med enkle trafikkregler og ulike trafikkskilt. Vi går på tur i nærmiljøet og ser på ulike skilt. Vi bruker også noe av materialet til Trygg trafikk. Vi snakker om skiltenes form og hva de betyr for oss. Skolebesøk På våren leier vi buss en hel dag og reiser rundt til alle skolene vi har skolestartere til. Barna får på denne måten vist frem skolen sin til de andre i gruppa. Vi prøver også å få til en avtale om å besøke førsteklasse på en av skolene. 42

44 Avslutninger for skolestarterne Togtur til Tønsberg hvor vi besøker Slottsfjellet i mai/juni. I de siste ukene før St. Hans har gruppene Måne og Sol avslutningsfest for gruppe gul. Fra år til år vurderer vi muligheten for overnatting i barnehagen eller på Knattholmen. Vi har hatt positive erfaringer med overnatting, men må vurdere ut fra hvilke forutsetninger barnegruppa har og hvilke personalressurser vi har. 43

45 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter en verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet (.)Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal vi bidra til at barna skal bli blir kjent med samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. De skal oppleve at vi tar like mye hensyn til gutter og jenter, utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett og bli kjent med at samene er Norges urbefolkning. Videre skal barna få kjennskap til de ulike kulturene som er representert i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet, p.47) Nærmiljøet til Solvang barnehage: Solvang barnehage er en sentrumsnær barnehage, hvor nærmiljøet har mye å tilby. Både stor og liten base bruker nærmiljøet aktivt. Bruken vil variere mye i forhold til årstidene. Vi skal gi barn impulser og opplevelser fra nærmiljøet og bruke dette i videre arbeid. Ved for eksempel en tur hvor skulpturer har vært i fokus, kan man bearbeide inntrykk ved å la barna tegne, male, ta bilder, lage historier, forme i leire osv. Møter med nærmiljø og samfunn: Turer til Bugården, Kollen, Knattholmen og Ekeberg Skolestarterne besøker skolene de skal begynne på. Barna får møte ulike kulturer gjennom sanseinntrykk og aktiviteter. Knattholmen er en naturlig del av barnehagens nærmiljø. To dager i uka drar noen barn fra stor base til Knattholmen. Innholdet på Knattholmen planlegges for en periode av gangen. Det er to grupper som planlegger turene til Knattholmen. Gruppene som reiser ut vil variere i størrelser fra barn. 44

46 Liten base bruker Knattholmen på høsten og våren. De eldste barna på basen drar i mindre grupper sammen med barna fra stor base. Personalet på basen rullerer på å være med ut. Barna får mulighet til å gjøre gode erfaringer på Knattholmen. Barna får gode naturopplevelser og får tid til å utforske naturen en hel dag. Knattholmen byr på andre utfordringer enn det de får i barnehagen. Når vi er på turer i nærmiljøet bruker vi voksne språket og forteller om det vi ser, om alt fra trafikkskilt til navnet på bygningene. Vi gjør barna oppmerksomme ved å si: «Se, der er brannstasjonen» eller «Her er et trafikkskilt. Hva tror dere det betyr?». Land og samfunn I samlingene synger «vi god morgen sangen» med språkene som er representert i barnehagen. Vi blir litt kjent med landene de ulike barna kommer fra. Dette kan vi f.eks gjøre ved å henge opp flagg og bilde av barn, hører musikk, ser bilder fra landet og lærer noen ord på deres språk. Internett og interaktiv tavle er her et godt hjelpemiddel for oss voksne. Voksne kan fortelle ulike eventyr og fortellinger fra ulike verdenshjørner. På veggene kan vi henge vi opp bilder fra ulike land, med vekt på arkitektur, skulptur, kultur og mennesker. Forslag til turer i barnehagens nærmiljø Bugårdsparken Kollen bak storskolen Skulptur i byen Ekeberg Hvalfangstmonumentet Hvalfangstmuseet Biblioteket Butikker i sentrum Byskolen og Virik skole Byparken og Badeparken. Brødrene Berggren Virikskogen/-dammen 45

47 Natur, miljø og teknikk «Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (Kunnskapsdepartementet, 2006b) Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal vi bidra til at barna får gode naturopplevelser og gleden ved å være ute i naturen. De skal få ulike opplevelser med eksperimentering og få erfaringer på hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Vi skal undre oss sammen med barna over forandringene i naturen og gjennom ulike eksperimenter. Vi bruker språket bevist til å stille undrene spørsmål, som f.eks. «Hva skjer her?» «Hvorfor er det sånn, tro?» Når barna spør gir vi dem ikke alltid svaret, men får dem til å tenke selv ved å stille spørsmål tilbake. Når vi er på tur bruker vi bevisst språket til å benevne det vi ser, f.eks. Se, der er en hvitveis, Der er et dyrespor. Hvem har laget det, tro? Vi følger opp det barna er opptatt av. F.eks. ser barna en maur på vei til Knattholmen, stopper vi opp, ser på den, og stiller spørsmål: «Hvor kommer den fra?» Forslag til arbeid med natur, miljø og teknikk Turer i skogen og til vannet På jakt etter småkryp. Eksperimentering og forsøk. Kjøkkenhagen. Barn og voksne planter og høster bær og grønnsaker. Vi besøker bonden «vår» og høster grønnsaker og frukt. Vi bruker pc og internett for å finne informasjon, bilder og faktakunnskap sammen med barna 46

48 I Solvang barnehage er naturen en stor del av hverdagen. Vi er på Knattholmen, har egen kokk som bruker ferske og spennende råvarer, vi har kjøkkenhage og barnehagen er med i andelslaget til bonde Asbjørn Lavold. Der kan vi høste litt av sesongens grønnsaker og frukt, samt gå på besøk når det passer. Vi benytter også nærmiljøet så ofte vi kan. Gjennom arbeid med natur og gjenvinningsmaterialer skal vi gjøre naturen til en del av barnehagehverdagen. «Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen». (Kunnskapsdepartementet) Nettsider som brukes i planlegging, eller med barna

49 Kunst, kultur og kreativitet Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon (Kunnskapsdepartementet, p. 42) Vi legger til rette for aktiviteter hvor barna opplever mestring, og introduserer nye utfordringer som de kan strekke seg etter. Observasjon av barns lek kan brukes som utgangspunkt for enkeltaktiviteter og prosjektarbeid for å skape engasjement hos barna. Formingsrom og materialrom Barnehagens formingsrom ligger midt mellom Liten og Stor base. Der finnes det arbeidsbord både for de yngste barna og for de eldste. På formingsrommet er det et stort utvalg av materialer i formingsskapet og i hyller. Rommet skal inspirere til å skape og gjenskape, være kreativt og gi inspirasjon. Formingsrommet er åpent for begge baser og kan bli et godt rom å jobbe i med grupper av barna. Barna kommer med sine erfaringer, nysgjerrighet og utforskerlyst som det er opp til personalet å kanalisere inn i meningsfull virksomhet. Det og utforske, skape og lage viser oss et slags «håndavtrykk» av barnet fra den tiden noe ble laget. Det kan gi viktige fortellinger om barnets utvikling, erfaring, ideer og evner. Barnehagen har lager for ulike materialer i kjelleren. Personalet supplerer barnas materialtilgang ved å bruke lageret aktivt. Arbeidsmetoder for å fremme interesse for kunst, kultur og kreativitet Vi går på skulpturjakt i nærmiljøet. Vi ser på kunstbilder, og maler egne ved bruk av ulike teknikker og redskaper. Vi hører på ulike musikkuttrykk, og er med å spille. Alle får være med på fellessamlinger og teater. I spontane bordaktiviteter skal voksne delta aktivt ved selv å skape og undre seg sammen med barna I noen perioder vil vi arbeide med større eller mindre prosjekter, mens i andre perioder kan det være så enkelt som å ta opp en brusboks som man finner på veien når man er på tur. Vi skal sette ord på at søppelet ikke er bra for naturen og hvordan vi kan bidra til å hjelpe til. Vi skal samle materialer i barnehagen, på tur og vi skal spørre foreldrene om de har gjenvinningsmateriell hjemme. 48

50 Når vi skal ha formingsaktiviteter blir barna med på materialrommet, for å finne det de trenger, for så gå til formingsrommet og gjøre aktiviteten. Formingsrommet skal være en fellesarena for begge baser. Stor og liten base deler formingsrommet. Når basene bruker rommet samtidig, bruker stor base det store bordet, mens liten base bruker det lille bordet. Rommet ryddes hver uke. Kunst Vi bruker språket bevisst for å skape interesse for kunst, og for å oppmuntre barna til å undre seg over estetiske uttrykk som musikk, malerier, drama med mer. Barn lærer gjennom å erfare. En slik utforsking er også en ideell språktreningssituasjon. Det forutsetter bevisste og tilstedeværende voksne som språksetter det vi gjør sammen. Vi kan for eksempel sette ord og uttrykk til noe barnet lager, materiell som brukes, farger og lignende, eller samtale med barna med utgangspunkt i et kunstbilde. Dokumentasjon Gjennom dokumentasjon skal vi vise de kreative prosessene som finner sted i barnehagen. Barn i øyeblikket er et mål. Aktivitetene som vi jobber med skal synliggjøres både i ute og innerommet. Det kan være produkter, bilder, praksisfortellinger og sitat fra barns utsagn. Materialrom og formingsrom Rommet skal invitere barn og voksne til kreativt skapende arbeid, hvor det bare er fantasien som setter grenser. Natur- og gjenvinningsmaterialet som vi samler skal sorteres og være tilgjengelig for alle. Vi skal tenke nytt og legge til rette for at barna kan være til inspirasjon for hverandre. Vi skal ta tak i barns ideer i øyeblikkene, og la dem jobbe kreativt. Fellessamlinger: En til to ganger hver måned har vi fellessamlinger i fellesrommet i kjelleren. Da er hele barnehagen samlet. Personalet bytter på å planlegge innholdet. Vi synger, dramatiserer, og har forskjellige leker. Noen ganger er også barna med på å planlegge og å gjennomføre samlingene. 49

51 Forslag til arbeid med musikk Høre på musikk fra forskjellige land Lytte til ulike musikksjangre Lære oss sanger på ulike språk Bruke foreldre som spiller instrumenter eller synger. Musikk - et verdensspråk Det er viktig å bli kjent med hvert enkelt barn, for å se og vite hvordan barn lærer på ulik måte: Gjennom språk, kroppsbeherskelse, sosialt samspill og mye mer. Vi lytter og lærer av hverandre, gjennom lek, fantasi, bevegelse og samvær. Musikk, sang og rytmer også en fin måte å lære samspill, turtaking, vente på tur, ta hensyn til hverandre, fin og grovmotorikk(kroppsbeherskelse.) Musikk er inkluderende og barna kan delta på sitt nivå. Det skaper fellesskap der alle er med i et samspill, uansett utviklingsnivå. Bruke musikk ute og inne Eksperimentere med lyd i blader, på flasker, med vann Bruke rim og regler på forskjellige språk La barna ta med musikk hjemmefra Fader Jakob på mange ulike språk: 50

52 Mål i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet Miljøbevissthet Likeverdige relasjoner, hvor barn og voksne har likt utgangspunkt for arbeidet Kreativt skapende arbeid kreativitet og fantasi skal få rom til å blomstre Samhold mellom stor og liten base Barn og voksne som inspirerer hverandre Arbeid som er synlig inne og ute i barnehagen At det er spennende å jobbe kreativt 51

53 Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslige aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv og kjenne. (.) Varierte fysiske aktiviteter både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse» (Kunnskapsdepartementet, p. 41). Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal vi bidra til at barna utvikler seg motorisk, får positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og får gode og positive erfaringer med uteliv i de ulike årstidene. Vi skal videre bidra til at barna utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og at vi er forskjellige. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelsen og betydningen av gode vaner og sunt kosthold Inne og ute på liten base De yngste barna i barnehagen vår har en stor base med mange rom. Dette gir mange muligheter for bevegelse og utforsking av kroppen. Barna opplever det som skjer her og nå, med hele kroppen. Barna imiterer andre barn og voksne, og lar seg lede i kroppslig utfoldelse og lek. Rytmefølelse kommer kroppslig til uttrykk i tidlig alder. Samværet med andre barn skjer i øyeblikket og krever oppmerksomhet og konsentrasjon. Selv om vi har gode lokaler, må barna også lære seg å være i aktivitet uten at det går ut over andres oppgaver, lek eller prosjekter. Barna får erfaring med at barnehagens rom brukes forskjellig på ulike tider av dagen, og at den fysiske leken noen ganger må avgrenses til å gjelde noen rom. Liten base har en egen hoppekrok som er i bruk hele dagen. Måltider Barn som spiser frokost i barnehagen, har med egen matpakke. Frokost starter når det har kommet nok personale på jobb. Lunsjen lages av kokken vår og serveres når basene skal spise. På stor base spiser barna i to grupper. En gruppe spiser klokken Og en gruppe spiser ca Liten base spiser kl Ettermiddagsmaten består stort sett av mye frukt og kanskje litt brødmat. Dette ordnes av personalet på basene. Uterommet på liten base er oversiktlig og åpent med utstyr og materiell som er tilpasset aldersgruppa. For de aller yngste er det utfordringer i form av trapper, ulikt nivå mellom huskestativ og veien barna bruker til sykling, en stor sklie og huskestativ med flere husker. Mesteparten av året er liten base ute om formiddagen før lunsj og etter soving. Når det er kaldt, glatt eller mye nedbør blir det mindre utetid både av hensyn til barna, som i mindre grad klarer å holde på varmen og i forhold til vurdering av sikkerhet. 52

54 Inne og ute på stor base Stor base har to etasjer å bruke inne, og et mye større uteområde enn liten base har. Barna må i enda større grad lære seg å bevege seg i forhold til omgivelsene. Rommene inne brukes til en mengde ulike aktiviteter, og barn må forholde seg til at andres aktiviteter ikke skal bli ødelagt. Rommet kan brukes til planlagte aktiviteter eller trening, eller bare til lek. I barnehagens mange små rom kan barna utfolde seg i ulike typer rollelek, fantasilek, lek med byggeklosser, figurer eller annet. På stor base er det også rom for spill, puslespill, tegning og andre aktiviteter hvor man jobber med mindre bevegelse. Uterommet har varierte muligheter til ulike årstider. De større barna har større mulighet til å holde seg varme og ta i bruk uteområdene på nye og kreative måter, sammenlignet med de yngste barna. De klatrer, husker, springer, sparker ball og sykler. Personalet må hjelpe alle barn med å være i bevegelse når det blir kaldt og det er nedbør. Vi er i aktivitet sammen med barna Solvang barnehage har voksne som er med i barnas kroppslige aktiviteter inne og ute. Vi har et personal som er opptatt av at barna skal lære seg selvstendighet og å klare seg selv i lek og samspill når de er ute. På fellesrommet er det mulighet for turning, klatring i ribbevegg, dans og bevegelseslek. 53

55 Knattholmen og turnhallen Stor base reiser i grupper til Knattholmen hver uke. Knattholmen har rike muligheter for lek både ved skog og ved sjøen. Her er det også leirskole og fastboende som vi er i kontakt med. Livet på Knattholmen gir andre opplevelser og erfaringer enn inne i barnehagen. Her er det fjellknauser, trær, slenghuske, skog, gressletter, sandkasse, bær, busker og kratt. Toalettet ligger litt unna leirplassen. Derfor blir det også viktig å øve på kjenne etter når man skal på do. Det å klare seg selv handler også om å lære seg å sette grenser i forhold til egen kropp og kunne sette ord på det å være redd, når noe er farlig, å tåle å få et skrubbsår og så videre. Det å mestre omgivelsene er viktig for å kunne kjenne seg trygg og ha følelsen av å mestre. De siste årene har barnehagen fått leie turnhallen ved storskolen. Vi har reist med ulike grupper av barn i de periodene på året hvor det er minst utetid, kaldt og mye nedbør. I turnhallen kan barna virkelig få utforsket bevegelse og å mestre kroppen i ulike aktiviteter. De største på liten base får også være med på Knattholmen, i de periodene på året hvor det er best å være der. Det vil i praksis si fra april til september. De får også muligheten til å være med i turnhallen. Mål i arbeidet med kropp bevegelse og helse Være kjent med ulike bevegelsesleker Få erfaringer og opplevelser fra turer i nærmiljøet og på Knattholmen Bli kjent med egen kropp. Behov for å vaske seg, kle seg for å holde seg varm og tørr, bli kjent med egne grenser Vi snakker om klær, påkledning og veileder barn til å bli selvstendige Barn har behov for å utforske og mestre på egenhånd gå selv, klare seg uten smokk, snakke på egenhånd, bevege seg på ulike underlag Kosthold og hygiene i barnehagen Barnehagen har varme måltider hver dag. Det serveres kjøttretter, fiskeretter, grøt, supper, gryteretter, pannekaker og annet. Vi ønsker å bidra til at barna skal få sunn, næringsrik og variert i kost i barnehagen. Grunnlaget for å virkeliggjøre dette skapes i samarbeid med foreldrene. Det er viktig å starte og trene på å spise variert og sunt tidlig. Når vi planlegger og tilbereder mat, legger vi vekt på å tilføre grønnsaker, proteiner, vitaminer og mineraler i kostholdet. Dette gjøres for eksempel ved å bruke en variasjon av grønnsaker i sauser, pastaretter og lignende. Vi legger også vekt på å presentere maten på måter som gjør at barn tidlig kan bli inspirert til å spise variert mat. Vi ønsker at barna skal få oppleve mange ulike smaker. Når vi spiser lærer barna at de må vente på tur, at nye vennskap kan etableres og det vil være rom for gode samtaler. 54

56 På stor base har barna muligheten til å være til stede på kjøkkenet under matlaging hver dag. På begge baser blir maten lagt på fat, slik at barna kan forsyne seg selv. De må sende hverandre, sette ord på, helle vann i koppen og rydde opp etter seg. De voksne må være tilstede under måltidet. Det er viktig at de setter seg ned sammen med barna for å kunne gi en hjelpende hånd, være en god samtalepartner og for å skape matro. Når det er anledning skal de voksne på liten base ta med barn for å se hva kokken gjør. Ellers får barna være med å hente maten som står ferdig tilberedt på tralla. Hygiene og rutiner ved mat Personalet sitter sammen med barna når de spiser og sørger for at måltidet er en tid på dagen for samtaler, fortellinger og planlegging. Til alle måltider skal barna vaske hender eller bruke håndsprit. Voksne som tilbereder mat er nøye med håndhygiene og bruker som regel engangshansker. 55

57 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger( ) Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon (KD 2005 s. 45) Dette forutsetter profesjonelle voksne, som evner å formidle ulike syn, uavhengig av eget ståsted. Gjennom førstegangssamtalen, som vi gjennomfører med alle nye foreldre, åpner vi opp for å samtale om familiens tro og livssyn. Med utgangspunkt i denne informasjonen, så planlegger vi for ulike markeringer. Vi markerer ulike høytider i forhold til de barna vi har i barnehagen som Id al-fitr og Id aladha, allehelgensdag, jul, luciadagen, Vietnamesisk- og kinesisk nyttår, jesidisisk påskemarkering og påske. Når vi markerer en høytid så legger vi vekt på kunnskapsformidling. Vi har fellessamlinger der vi forteller fakta om høytiden, som kommer eller har vært, og formidler med konkreter, som f.eks. duftolje, bilder og musikk. Vårt utgangspunkt er å legge vekt på at alle skal kunne delta på alle markeringer, uavhengig av tro og livssyn, bakgrunn, etnisitet og kjønn i tråd med rammeplanens føringer. Kunnskap om barnas hjemmeforhold og dialog med foreldrene er viktig for at vi skal se barnet som et helt menneske. Vi og foreldrene skal sammen bygge en bro mellom hjem og barnehage. Hjemmet og barnehagen er ulike arenaer barnet beveger seg mellom Vi snakker om barnedåp, navnefester, konfirmasjon og begravelse når barn har vært med på det. Personalet leser litteratur om livssyn og kultur og snakker med foreldre om deres kultur og religion/livssyn. På denne måten kan vi lære hverandre å kjenne, og gjennom det skape felles forståelse og gjensidig respekt. Når det er tett dialog og samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, er det med på å gi trygghet og støtte til det enkelte barnet. ( Loveleen Brenna i Juell, Mørk, & Arneberg, 2005) Barnehagen jobber med solidaritet/vennskap. Da synliggjør vi mangfoldet i barnehagen. Vi kan da for eksempel spise mat fra ulike verdenshjørner, hører på musikk fra forskjellige kulturer, leser eventyr og historier fra ulike land, ta opp hvilken religion som er representert i det enkelte landet og samtaler med barna om likheter og ulikheter. Vi har fått mange gode erfaringer med dette. Mange foreldre bidrar til å skaffe oss mer erfaring og kunnskap. Vi har fått låne 56

58 gjenstander, bilder, folkedrakter o.l. Foreldre har også deltatt i samlinger for å snakke om sitt hjemland. Vi har erfart at barna liker dette godt. Barna følger veldig godt med og er interesserte i hva som blir vist frem. Når vi snakker om foreldrenes opprinnelsesland får barnet være med på planleggingen. Barnet deltar aktivt sammen med den voksne, og leder de andre barna gjennom samlinger eller aktiviteter. Barna viser stor glede over dette, og de får vist frem sin familie, kultur og tradisjoner på en positiv måte. Barnehagen og feiringer/fester Vi må ta utgangspunkt i at fester og feiringer i barnehagens regi, gir like muligheter for alle til å delta. Når vi feirer noe må vi ta hensyn til at vi skal skape et fellesskap mellom foreldre, barn og barnehagens personale. Hvis vi legger opp til feiringer utenfor barnehagen, f.eks. Knattholmen, er vi avhengige av hjelp til transport, eller med forberedelser slik at alle får en reell mulighet til å være med og får gode opplevelser/erfaringer. I mai, har vi 17. mai feiring som markerer Norges selvstendighet som nasjon. Vi går i tog og synger 17. mai sanger. Foreldre ser på toget, eller er med og går. Etterpå spiser barna is og foreldrene kan få en kopp kaffe i barnehagen. Sandefjord gutte- og jente korps spiller for oss. I juni har vi aksjonsdag. Da samler vi inn penger til ulike organisasjoner som trenger det. Vi har samlet inn penger til barneavdelingen på sykehuset i Tønsberg eller til Barnekreftforeningen i Vestfold Nettressurser tro, religion og livssyn Nettressurser kan inneholde mye relevant informasjon om ulike kulturer, tradisjoner, historie og livssyn. Eksempel på slike ressurser er; islam.no, Human.no, Trooglivssyn.no, Antirasistisksenter.no, buf.no/barnehage, katolsk.no, Barnogtro.no Det finnes etter hvert en del litteratur, artikler og veiledere i forhold til å jobbe med Etikk, religion og filosofi i barnehagen. Liten base har grillfest på høsten. Dette er en sosial arena for barn, foreldre og personal. For nye foreldre gir dette mulighet til å bli kjent med andre familier. Vi har de siste årene invitert søndagstur på Knattholmen. Foreldre får da oppleve det området vi bruker. Samarbeidsutvalget og personalet inviterer til temakvelder med ulikt innhold. 57

59 Filosofiske samtaler Å bli kjent med seg selv og de andre Når barn begynner i barnehagen har de erfaringer med sin familie og sin egen rolle i familien. Familier er ulike og har forskjellige rutiner, sosial omgangskrets, venner, sosiale bånd, normer og kultur. I barnehagen møter barnet et mangfold av voksne og barn. Dette møtet innebærer å lære å se seg selv i forhold til andre. Å bli kjent med seg selv innebærer å også bli kjent med andre. I barnehagen setter vi ord på meninger, følelser, rutiner og lek. Barn oppfordres til å bidra med sine perspektiver, følelser og meninger. Personalet sørger for at flere stemmer og perspektiver blir satt ord på. Spørsmål til undring: Kan noen bestemme alt selv? Hvorfor ser vi forskjellige ut? Finnes det noen som aldri er redde? Er alle flinke til noe? Er det noe alle må? Er det kjedelig å være gammel? Undre boka mi, Kari Grossmann Å være i barnehagen Alle som kommer til barnehagen skal bli møtt på en positiv måte. Vi støtter barna til å finne løsninger i konfliktsituasjoner. Vi snakker respektfullt til hverandre. Vi legger vekt på vennskap og gode samspill. Snakk med barna om hva du forventer av dem. Vi jobber med å sette ord på følelser. Vi oppfordrer barna til å tenke selv, ved å stille spørsmål og ikke gi alle svar. Vi snakker med barna om tro og høytider. 58

60 Antall, rom og form «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger» (KD 2005 p. 48). Barna må få utvikle sin matematiske kompetanse, helt fra de minste barna som krabber rundt og opplever rommet, til toåringen som kan hjelpe til med å legge leker i riktig kasse, og opp til femåringen som teller til 30. Vi ønsker at barna skal bli nysgjerrige, og at matematikk skal bli en naturlig del av barns hverdag i barnehagen. Vi legger derfor til rette for matematiske aktiviteter i grupper og i frilek, ute og inne. På både stor og liten base har vi et godt utvalg av spill, puslespill og annet matematisk materiell som barna kan ta i bruk, alene eller sammen med voksne. «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse» (KD 2006 s.42). Det er en spennende reise å følge barnas matematikkutvikling gjennom barnehageårene. Det å kjenne til og kunne analysere de ulike delene av barnas matematikk, kan hjelpe oss til bedre å forstå og kunne støtte barna i deres matematiske utvikling. «Som hjelp til å få øye på all den matematikken barna uttrykker, kan det være nyttig å ha noen kategorier å støtte seg til. En inndeling med utgangspunkt i en analyse av matematisk aktivitet som finnes i alle kulturer kan brukes til å beskrive matematikken i barnehagekulturen» (Bishop 1988) (Temahefte om antall, rom og form i barnehagen, Elin Reikerås). Å arbeide med matematikk i barnehagen Vi leser og forteller eventyr og fokuserer på begreper og antall, tallrekker, mengde eller form Vi går på matematikkturer i nærmiljøet og naturen, eks. teller hunder, finner pinner som blir sortert. Vi spiller spill med barna slik at de får øve seg på å telle og se likheter Vi leker gjemsel og lager hytter Vi sorterer og organiserer leker og materiell Vi bruker rim og regler, samt ellinger Barna bruker perler, puslespill, spill, diverse byggematerialer hver dag Personalet bruker sitt matematikkspråk sammen med barna 59

61 Barna skal utvikle sitt matematiske språk. Vi hjelper dem ved å bevisst ta i bruk vårt matematiske språk. Vi bruker navn på former, teller og bruker begreper, som for eksempel bak og foran, høyre og venstre, i vår dagligtale. Vi bruker bøker og eventyr for å styrke barnas matematiske forståelse. Det kan for eksempel være tellebøker, eller bøker om trollet Tambar. Eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti, gir et godt utgangspunkt for å telle, men her kan også begreper som stor og liten, bak og foran, øverst og nederst, jobbes med. Eventyret kan jobbes med som et prosjekt, der det gjennomføres ulike aktiviteter over tid, som for eksempel lesestunder, lek med figurer, språkgrupper og dramatiseringer. Eventyret kan jobbes med i alle aldersgrupper, men innhold og aktiviteter tilpasses de ulike barna. Nettressurs: matematikksenteret.no/barnehage Ulike kategorier innen matematikk (etter Bishop 1988) Telling og kvalifisering Telling, antallsord, tellesystemer, tallsystemer og regning Lokalisering Finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering Måling Sammenligninger, måleenheter og målesystemer, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger Design Former, figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst Lek og spill Rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill 60 Forklaring og argumentasjon Begrunnelser og forklaring, resonnementer og logiske slutninger(solem & Reikerås, 2001 s.12-13).

62 Kommunikasjon, språk og tekst «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk» (Kunnskapsdepartementet, p. 40) Bilder som utgangspunkt for samtale I løpet av tilvenningen lager personalet og barna en bildeplansje fra barnehagen. Bildeplansjen er et laminert tosidig A4dokument, og den har to bilder på hver side. Barna er med på å velge hva som skal tas bilde av, eller de tar bilder selv. Eksempler på bilder kan være: Bilder av fadderne, leker, garderobehylla osv. På liten base tar personalet bilder av barnet i lek og aktivitet. Plansjen tas med hjem, slik at den kan danne grunnlag for samtaler hjemme. Dette gjelder de barna som begynner nye i barnehagen. På våren lager liten base bildeplansje sammen med de barna som skal over på stor base. I starten av barnehageåret bruker vi bilder av familien som også danner utgangspunkt for samtaler med barna. Hvordan bildene blir montert og brukt blir gjort litt forskjellig på basene. Basene avgjør selv hvor lenge disse bildene blir hengende oppe. Vi på bilder sammen med barna. Her kan barn og voksne bruke språket sammen. Å arbeide med språk Vi setter ord på det vi ser, det vi gjør, planer vi har, opplevelser og hverdagssituasjoner. Vi stiller åpne spørsmål, slik at barna får brukt språket sitt. Vi leser, spiller spill, og har språkgrupper. Ta hensyn til behov for å ta på, lukte, smake, føle, peke, vurdere etc. Vi oppfordrer barn til å kommunisere egne erfaringer, kunnskaper og holdninger Høytlesning I barnehagen leser vi bøker flere ganger i uka, både spontant og planlagt. Vi planlegger lesestund for grupper av barn, slik at barna blir kjent med bøker og det å bli lest for. En voksen leser for en gruppe 61

63 barn. Størrelsen på gruppa vil variere. I lesestunden blir det lest alle mulige slags bøker, også faktabøker. Både barn og voksne kan velge hvilke bøker som skal leses. Vi forsøker å skaffe til veie bøker som gjenspeiler flere kulturer og folk fra ulike land eller prosjekter vi holder på med. Gjennom lesestundene blir barna presentert både for språket og kulturarven vår og andre kulturer. Språkgrupper Det verbale språket blir en stadig viktigere del av barnas hverdag og lek, etter hvert som barna blir eldre. For å hjelpe de barna som trenger noe ekstra i forhold til språktrening, setter vi opp språkgrupper for de barna som skal over på stor base, og for de barna som går på stor base. Språkgruppenes innhold skal være planlagt og tilrettelagt de språkvanskene som barna har. Arbeidet skal jevnlig dokumenteres. I språkgruppene jobber vi med barnas språk på en lekende måte. Vi jobber for eksempel med språkforståelse, ordforråd, begreper, uttale og munnmotorikk. Eksempler på aktiviteter kan være: lese bøker og la barna gjenfortelle, fortelle fra bilder, spille spill, blåse fjær over bordet, fortelle om kona som gjør rent i munnen, eller jobbe med riktig plassering av tunga. Språkposer Språkposer inneholder gjenstander, figurer og annet konkret materiell til for eksempel eventyr og fortellinger. Vi lager språkposene forskjellige slik at barna kan se og huske forskjellen. Da vet de hvilken pose de er på jakt etter. Det er viktig at vi voksne forteller «eventyrene», i hovedtrekk, på samme måte. Da blir det lettere for barna å huske ord og innhold. Vi må også la barna få bruke innholdet i posen på sin egen måte når de har lyst til det. Kanskje blir det en helt annen «fortelling» i barnas lek. Det er viktig at voksne er til stede og oppfordrer barna til å bruke språket. Og det er viktig at vi voksne tar ansvaret for å rydde opp sammen med barna, slik at innholdet ikke blir borte. Vi kan også bare bruke konkreter for å lære et nytt ord. Skal man lære ordet ball tar man med en ball. Da kan man også lære ordet rund, sprette og lignende. 62 Ressurser i arbeidet med språk, tekst og kommunikasjon I arbeidet med barn bruker vi mye hverdagsspråk, men kan også stimulere ved å bruke ulike bøker som blant annet fantastiske bøker, fagbøker om mange forskjellige emner, bildebøker som understreker eller forsterker teksten. Vi har tilgang på programmer og applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett. Det er også mange nettressurser og fagbøker om språk tilgjengelig for eksempel: lesesenteret.no, sandefjord.folkebibl.no, trampoline.no, safari.no og mange andre

64 Snakkepakken Det er et kjøpt program som inneholder diverse gjenstander, figurer og konkret materialer samt en veiledningsbok, som gir ideer og tips til hva og hvordan man kan bruke innholdet sammen med barn. Personalet velger ut gjenstandene som skal brukes til aktiviteten og bruker det sammen med barn. Barna får sett, tatt på og hørt historien. Det gjør det enklere for barna å forstå innholdet i historien. Vi bruker snakkepakken i samlinger, språkgrupper og sammen med grupper av barn. Bevisst personal Vi er bevisste på å bruke språket i alle situasjoner der vi er sammen med barn. Vi tenker språkstimulering i alle situasjoner gjennom dagen. «Nå tar vi på buksa. Den er blå». «Den skoen kan du ta på den høyre foten og den andre skoen kan du ta på den venstre foten». Ved måltider og stellesituasjoner kan vi for eksempel snakke om det vi ser, eller ha andre samtaler med barna. Barna får fortelle, vi oppfordrer dem til å bruke språket. Vi har plikt til å ta oss tid til å lytte og eventuelt tolke. For de yngste barna vil det si å tolke lyder og kroppsspråk. For eksempel gråt, latter, smil osv. Etter hvert vil barnet bruke enkeltord, kanskje sammen med peking, gester og lignende. Eldre barn igjen bruker flere ord og også fullstendige setninger. Vi stiller spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. Det er viktig at vi ikke tar ordene ut av barnas munn, men lar barna fortelle mest mulig selv. Åpne og lukkede spørsmål Det er viktig at vi tenker over hvordan vi stiller spørsmål. Det finnes åpne og lukkede spørsmål. Et eksempel: Vi har vært på bondegårdsbesøk. Hvilken farge hadde kyllingen?, spør en voksen. Det er ett svar på spørsmålet. Dette gir lite rom for fantasi og kreativitet. Barna kan bli usikre og er redde for å svare feil. Et åpent spørsmål i denne sammenhengen ville f.eks. være Lurer på om kyllinger kan leke? Da kan alle delta og undre seg videre. Å stille spørsmål er å bruke språket. Det er viktig at vi voksne lærer barna å spørre, undre og reflektere. Vi skal støtte undringen slik at barna blir oppmuntret til å være nysgjerrige og til å lage egne teorier. Vi er bevisste på å undre oss sammen med både gutter og jenter. Barn må gripe for å kunne begripe Barn tilegner seg språk raskere og mer solid hvis flere sanser aktiviseres. 63

65 Sansemotoriske erfaringer limer språket til hukommelsen. Et ord blir et begrep når det begripes. Pepperkake f.eks. er et ord som må erfares for å bli noe mer enn et lydbilde. Pepperkaken må holdes, den må luktes, smakes, tygges og den knasende lyden når vi biter, må høres. Til pepperkakebakst må spesielle råvarer handles inn, deigen må blandes, kjevles tynn, stikkes ut med forskjellige former, og stekes. Pepperkaker er gjerne forbundet med jul. Med all denne kunnskapen har ordet pepperkake blitt et begrep. Barn må bokstavelig talt gripe for å begripe (Erna Horn, Tras kapittel om språkforståelse og snakkepakken). Gode og spennende språkarenaer er turstedene våre. Her bruker vi språket aktivt gjennom sansene, vi kan både se, høre, lukte, smake, føle og gjøre språklige erfaringer underveis. Vi er språklige modeller Vi har tid til samtaler med alle om enkeltbarn og barn i gruppe. Vi fokuserer mye på barn og omsorg, lek, læring, danning og demokrati. I samlingsstunden kommer språkstimuleringen til syne gjennom bruk av konkreter, sanger, rim, regler og eventyr. Vi bruker språk og konkreter sammen. Da er det lettere for barna å forstå. Når vi for eksempel skal fortelle eventyret om Rødhette, er det fint å bruke materiell fra snakkepakken (ulv, bestemor, Rødhette, kurv, seng osv.) For nybegynnerne, de yngste og de flerspråklige barna, er det ekstra viktig å bruke konkreter og språk sammen. Hvis vi synger mye, lærer barna å bruke disse sangene. Når vi bruker sangkort og/eller bevegelser, blir det lettere for de yngste å vise eller forklare hvilke sanger de ønsker å synge. Språklig bevissthet for de eldste barna i barnehagen Vi ønsker at barna skal oppleve gleden ved å bruke språket gjennom å lese, skrive, diktere tekst, skrive navnet sitt, rim og regler og lage lister. Dette gjør vi i skolegruppa, i samlinger og under sangaktiviteter, spontant og i planlagte aktiviteter. I skolegruppa leser vi fortsettelsesbok. Vi ønsker ikke å lære barna å lese, men vi ønsker at de skal oppleve gleden ved å leke med lyder og bokstaver. Vi jobber med de ulike lydene til bokstavene. Her tegner vi og finner ulike ting på den aktuelle lyden. Flerspråklige familier Vi støtter foreldre i å bruke morsmålet sitt sammen med barna. Det er lettere å uttrykke seg på førstespråket. Det er det språket som foreldrene behersker best. Alle barn trenger et godt utviklet førstespråk. Språket har egenverdi samtidig som det har stor betydning når barnet skal lære seg andrespråket. Det er forskningsmessig enighet om at et godt utviklet førstespråk gir et bedre grunnlag for å lære et nytt språk enn et svakt utviklet førstespråk (Høigård, 2013) 64

66 Progresjonsplan Med utgangspunkt i rammeplanen, har vi laget en plan som synliggjør den progresjonen i tilbudet vi mener at barna skal få i løpet av barnehagetiden. Planen viser hvordan vi arbeider med de ulike aldersgruppene på hver base, og slik blir også progresjonen fra liten til stor base tydelig. Personalet bruker planen som utgangspunkt for planlegging i barnehagen. Pedagogene har ansvar for å, i samarbeid med det øvrige personalet, legge til rette for aktiviteter ut fra barnas forutsetninger. Det betyr at vi ikke nødvendigvis kan følge aldersinndelingen, men ta utgangspunkt i hvert enkelt barn. Planen sikrer et variert innhold av aktiviteter for de ulike barnegruppene, og den jobbes kontinuerlig med gjennom hele året på møter og planleggingsdager. Pedagogene har ansvar for å gjøre begrunnede valg innenfor de aktivitetene som står beskrevet i planen. 65

67 Tradisjoner i Solvang barnehage Lysfest: Begge baser arrangerer lysfest i desember. På liten base starter festen kl Når forelre og barn kommer til barnehagen henger de opp barnets lykt. Sammen synger vi noen lyssanger og koser oss med varm drikke og kaker. På stor base starter også festen kl Familien har med egen lykt som henges opp i barnehagen. Deretter spiser foreldre og barn felles frokost ute i barnehagen. Det står griller til disposisjon. Det smaker godt med f.eks. varme ostesmørbrød. Kl starter barnehagekonserten! Barna synger for foreldrene på uteområdet, mens solen sakte men sikkert begynner å gjøre seg klar for å komme. Dere får invitasjon når det nærmer seg. Karneval og fastelavn: Karneval er en gammel tradisjon og en festdag i barnehagen. Vi synger, går i tog, danser og spiller. Barna kommer utkledd hjemmefra, sminking kan vi gjøre her. De som ikke vil kle seg ut, kan velge utstyr i barnehagen eller la være. Vi lager pynt til festen. Det gjør vi som en del av forberedelsene til karnevalsfesten. En av dagene i forveien baker vi fastelavnsboller som vi spiser til lunsj. Festen starter med fellessamling kl Da synger vi og barna får vist seg frem i sine kostymer. Etterpå går vi på hver vår base/gruppe og fortsetter feiringen. Vi slår katta ut av sekken, danser og koser oss med pølser til lunsj. 17. mai feiring : 13.mai har vi 17.mai feiring i barnehagen. Toget starter klokka fra barnehagen. Vi går rundt kvartalet og Sandefjord gutte- og jentekorps spiller for oss. Etter toget har vi fest i barnehagen med foreldre og besteforeldre. Vi serverer kaffe og is. På forhånd har vi øvet på 17.maisangene og pyntet barnehagen til fest. Avslutningsturer og fester: Basene har egne tradisjoner med å avslutte året på og hvordan de tar avskjed med de som slutter. Dette er en viktig prosess. De fleste gleder seg til skolestart eller overgang til ny base, mens enkelte er mer skeptiske Togtur: 66