Info til bedrift og instruktør for mediegrafikerlærlinger 2013

Transkript

1 Info til bedrift og instruktør for mediegrafikerlærlinger 2013 Utfordring Mestring Anerkjennelse

2 Kontaktinfomasjon til Opplæringssenteret: Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Stanseveien 9, 0975 Oslo. Generell informasjon om fag: Daglig leder: Terje Overgård Veileder: Rolf Wesenberg Veileder: Anne Cappelen Grandt Innhold: Om læring Om kurs Opplæringssenterets vedtekter Innhold i lærlingens perm med læreplaner, lover m.m. Alle illustrasjoner er laget av lærlinger i vår interne designkonkurranse i 2008.

3 Til bedriften om lærling og læring Lærlingens opplæring skal forholde seg til læreplanen i mediegrafikerfaget. Kompetansemålene i læreplanen er styrende for innholdet i våre kurs og skal også være styrende for opplæringen i bedriften. Vår visjonen for opplæringen er: Utfordring Mestring Anerkjennelse. Lærlingene må få tilstrekkelige utfordringer slik at de yter det «lille ekstra» underveis i læretiden, oppnå følelsen av mestring og å være trygge når de ber om bistand eller hjelp til å løse bedriftens arbeidsoppgaver få anerkjennelse når arbeidsoppgavene løses på en god og positiv måte, både i lærebedriften og på våre kurs. Læring i bedriften Når erfaringen og kunnskapen øker må også utfordringene øke! Bedriften (instruktøren) har ansvar for å følge opp lærlingen i det daglige arbeidet, og å gi anerkjennelse og konstruktive tilbakemeldinger underveis. Men det er også viktig at lærlingen lærer å be om tilbakemeldinger på sitt eget arbeid. Instruktør i bedrift har her et særlig ansvar. Læring hos Opplæringssenteret Opplæringssenteret tilbyr kurs og veiledning til lærlinger se informasjon på neste side og i kurs- programmet. Har en lærling behov for faglig bistand til gjennomføring av arbeidsoppgaver i bedriften og ikke kan få hjelp der, kan Opplæringssenterets kursledere være behjelpelig, enten per telefon eller e-post. Kommunikasjon Budskap Balanse Målgruppe Kreativ Utsnitt Typografi Design RIP Versaler komposisjon CMYK Opplæringssenteret tilbyr også bedriftsinterne kurs til sine medlemsbedrifter, til en svært gunstig pris. Oppfølging underveis Minst én gang i halvåret avtaler Opplæringssenterets veiledere møte i bedriften med instruktør og lærling. Sammen vurderer vi progresjonen i læreprosessen og planlegger lærlingens videre arbeid.

4 Til bedriften om kurs Gjennomgå sammen med lærlingen innholdet i kursene lærlingen deltar på. Dersom det er mulig å tilrettelegge arbeidsoppgavene slik at lærlingen kan bruke den nye kunnskapen når de kommer tilbake fra gjennomført kurs, er dette svært nyttig både for lærlingen og bedriften. Trening etter kurs er svært viktig ellers kan den nye kunnskapen fort bli glemt! Når lærlingen kommer tilbake fra kurs full av entusiasme og ny kunnskap, kan bedriften ha stor nytte av å be lærlingen om å fortelle og å vise i praksis til kolleger og medarbeidere, hva han eller hun har lært. Når man gjenforteller og viser til andre, sitter kunnskapen dessuten enda bedre. I tillegg er det er givende for lærlingen å få rollen som faglig ressurs. Opplæringssenterets intensjoner Kursene hos Opplæringssenteret er spesielt tilrettelagt for lærlinger. Dette betyr at vi bygger videre på de kunnskapene som lærlingene har fra skole og arbeid. Lærlingenes kunnskaper er forskjellige, og hva som er nytt og hva som er oppfriskning er derfor individuelt. Lærlingene opplever uansett en dypere, faglig forståelse etter gjennomført kurs. Kurssyklusen fase 1 og fase 2 Kursene er lagt opp som en syklus, hvor kursene bygges på hverandre som byggeklosser. Fordi vi tilbyr samme kurs for alle lærlinger, kan f.eks. Illustrator bygge på temaer som er innlært på Photoshop eller InDesign. Kurssyklusen går over ett år. Det gir alle lærlinger som har en læretid på to år, mulighet til å ta noen kurs første år og fordele noen til andre året, dersom det passer lærling og bedrift best. Vi har beskrevet dette i kursprogrammet som fase 1 og 2, hvor vi anbefaler fase1-kursene første året, og fase 2-kursene året etter. Kursenes innhold er tilpasset kompetansemålene i læreplanen se lenger ut i dette heftet. Valg av kurs Alle kurs er frivillige og påmelding skjer etter faglig behov hos den enkelte lærling. Kursene skal til sammen gi en helhetlig oversikt over hele fagområdet. Opplæringssenterets kurstilbud skal dessuten gi hver enkelt lærling et kunnskaps- og kompetanseløft som dekker de faglige utfordringene i bedriften og ved gjennomføring av svenneprøven.

5 DIGITALT Kurs og arbeid i bedrift Svenneprøve Lærlingens kunnskap ved start Gjennomgående arbeidsmetoder Vi legger vekt på å formidle praktiske og effektive arbeidsmetoder, innlæring av faglige uttrykk, regler og generell kvalitetssikring av arbeidsprosessen. Vi arbeider hele tiden med konkrete oppgaver, slik at gjennomgått teoristoff umiddelbart blir testet ut og forstått i praksis. Vi har en innholdsliste for hvert kurs. Men det er alltid rom for å ta opp egne problemstillinger fra egen arbeidssituasjon. Vi oppfordrer til dette! Det man lærer når man har konkret behov blir sjeldent glemt. Selv om de fleste kursene er teknisk orienterte og man konsentrerer seg om «hvordan får jeg det til», legges oppgavene mest mulig tilrette for at lærlingen skal tenke ut løsninger selv og å ha spillerom for å tenke eget design. Alle ukekurs har en større oppgave med eget, «fritt» design, hvor man samtidig trener på de tekniske ferdighetene. Det er aldri fler enn 11 deltakere per kurs. Hver enkelt lærling får derfor individuell oppfølging. Det er også et mål fra vår side at alle skal ha store nok utfordringer. Dersom lærlingen har gode kunnskaper om deler av kursinnholdet, tilrettelegger vi for oppgaver som gir dem større utfordringer eller mer krevende arbeidsoppgaver. De står selvfølgelig også fritt til å ta med egne oppgaver fra lærebedriften. Kurskompendier Til de fleste kurs får lærlingen kurskompendier og arbeidsfiler. Disse er til bruk som støtte og referanse til arbeidet i lærebedriften. Arbeidsfilene kan lærlingen arbeide videre med i ledige stunder, samt at vi anbefaler at de ferdige oppgavene legge i lærlingens portfolie. Spesielle kurs Lærlinger i filmbedrifter kan ha behov for spesielle kurs som normalt ikke inngår i vårt tilbud. Ved slike behov kan vi enten sette opp spesialkurs eller gi lærebedriftene tilskudd til eksterne kurs. Ta kontakt med veileder i Opplæringssenteret dersom dette er aktuelt. Kurskalenderen Vi har laget en kurskalender og en kursoversikt som både instruktør og lærling kan notere påmeldingen på. Vi sender påminnelse om kurs til lærlingen ca én uke før kursstart. Lærlingen har selv ansvar for å informere instruktør om deltagelse på kurs. Fravær på kurs Deltagelse på kurs regnes som arbeidstid selv om lærlingen ikke er fysisk til stede i bedriften. Det vil si at fravær på kurs blir meldt tilbake til arbeidsgiver. Blir lærlingen syk skal lærlingen melde ifra både til Opplæringssenteret og til bedriften.

6 Vedtekter Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon 1 Navn, lokalisering og organisasjon Navn: Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Lokalisering: Oslo Foretaksnummer: Organisasjonsform: Forening 2 Organisering Opplæringssenteret skal ha følgende organer: Årsmøtet som har øverste myndighet Styret som er ansvarlig for driften. Styret velges av Årsmøtet Administrasjonen som tar seg av den daglige ledelse og ledes av daglig leder. 3 Formål Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon, heretter kalt Opplæringssenteret, skal opprette lærekontrakter og drive opplæringsvirksomhet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Opplæringssenteret er opprettet for å koordinere og styrke fagopplæringen i de grafiske fagområdene mediegrafiker, trykker, serigrafi, bokbinder og håndbokbinder for sine medlemsbedrifter. I tillegg til dette kan Opplæringssenteret tilby andre rekrutterings- og opplæringstiltak som faller naturlig inn under virksomheten. Opplæringssenteret er godkjent som lærebedrift (som opplæringskontor i henhold til Opplæringsloven) i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold, Telemark og Oppland, og har sitt hovedvirkeområde i disse fylkene. Opplæringssenteret kan også bistå med opplæringstiltak og lærekontrakter i andre fylker. Opplæringssenteret er i tillegg godkjent som lærebedrift i profileringsdesignfaget i Oslo, Akershus og Oppland. Godkjenning i andre fylker etter behov. Opplæringssenteret skal medvirke til å øke bedriftenes tilgang på kvalifisert arbeidskraft, heve kompetansenivået og øke status til grafiske lærlinger og bedrifter ved å: tilrettelegge og koordinere ansettelse og opplæring av lærlinger gjennom samarbeid mellom skoler, yrkesopplæringsnemnder og Opplæringssenterets lærlinger og medlemsbedrifter stimulere til tiltak som øker kvaliteten i opplæringen tilby yrkespedagogisk rådgivning være orientert om internasjonal utvikling og å organisere eventuelle utvekslingsprogram formidle erfaring og bidra til samarbeid bedriftene i mellom. 4 Medlemmer Bedrifter Som medlem av Opplæringssenteret kan opptas bedrifter som kan gi fagopplæring til lærlinger innenfor ett eller flere av fagområdene mediegrafiker, trykker, serigrafi, bokbinder eller håndbokbinder. Medlemmer av opplæringssenteret kan melde seg ut, men ansvar i forbindelse med inngåtte lærekontrakter må oppfylles eller overføres til andre bedrifter som tilfredsstiller kravene til medlemskap i Opplæringssenteret. Utmelding kan kun skje ved utløp av kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig med minst tre måneders varsel før utløp av kalenderåret. Organisasjoner NHO Grafisk, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Fellesforbundet kan være tilsluttet Opplæringssenteret. Organisasjonene forplikter seg til å arbeide aktivt blant sine medlemmer/ medlemsbedrifter for å skaffe flere læreplasser og opplæringsbedrifter. 5 Årsmøte Årsmøtet er øverste myndighet for Opplæringssenteret. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av april måned. Årsmøtet velger dirigent og referent. Styret sender pr. e-post innkalling med dagsorden til medlemmene senest 30 dager før årsmøtet. Dersom andre saker enn de som fremgår av styrets forslag til dagsorden ønskes behandlet av årsmøtet, må disse være mottatt av styret senest

7 14 dager før årsmøtet. Med 4/5 flertall kan årsmøtet fravike denne regel og ta opp nye saker på dagsorden. Innkallingen skal ha som vedlegg: Dagsorden for årsmøtet Fullmaktskjema med frist for innsending Følgende skal sendes til årsmøtedeltagerne senest syv dager før årsmøtet: Årsberetning Regnskap Uavhengig revisors uttalelese ved forenklet revisorkontroll Budsjettforslag Innkomne forslag Valgkomiteens forslag til styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer så langt disse er på valg. Styrets forslag til medlemmer av valgkomiteen så langt disse er på valg. Andre saker som i henhold til disse vedtekter hører inn under årsmøtet. Årsmøtet skal behandle: Dagsorden Årsberetning Regnskap Budsjettforslag Uavhengig revisors uttalelese ved forenklet revisorkontroll Innkomne forslag Valg av styre samt varamedlemmer Valg av styreleder og nestleder Valg av valgkomité på to personer Valgkomiteen legger frem forslag til årsmøtet på: styreleder, nestleder, to styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Styret legger frem forslag til årsmøte på medlemmer av valgkomiteen. Endringer av vedtektene og oppløsning av Opplæringssenteret behandles av årsmøtet i henhold til 13 og 14. På årsmøtet har hvert medlem én stemme og kan ved fullmakt representerer ett medlem. Årsmøtet er vedtaksført med det antall medlemmer som er representert. For å være gyldig som fullmakt på årsmøtet, må følgende kriterier være oppfylt: Kun fullmaktskjema fra Opplæringssenteret skal benyttes. Dette blir sendt ut sammen med innkallingen til årsmøtet. Fullmakten må sendes Opplæringssenteret innen en bestemt dato oppgitt i innkallingen til årsmøtet. Antall stemmeberettigede, inklusive innkomne fullmakter, leses opp for årsmøtet før årsmøtet tar til. Årsmøtet skal velge styreleder og nestleder, to styremedlemmer og to varamedlemmer fra medlemsbedriftene. Videre skal velges valgkomité på to medlemmer. Styreleder og nestleder velges for 2 år. Styreleder velges i år med partall og nestleder i år med oddetall. Styremedlemmene velges for 2 år. Ett styremedlem velges i år med partall og ett styremedlem velges i år med oddetall. Varamedlemmer, revisor og valgkomité velges for ett år. Benkeforslag på styreleder, nestleder, styremedlemmer, varamedlemmer og medlemmer av valgkomiteen er tillatt. Møteleder skal sørge for at det føres protokoll fra årsmøtet. Protokoll undertegnes av møteleder selv og en annen deltager på årsmøtet som velges med alminnelig flertall. 6 Stemmeregler på årsmøte Vedtak/saker som ikke gjelder personvalg Med mindre annet er bestemt i disse vedtekter, skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall, det vil si med mer enn halvparten av de avgitte stemmer. På årsmøtet har hvert medlem én stemme og kan ved fullmakt representere ett medlem. Blanke stemmer skal anses som ikke gitt. Avstemning foregår ved åpen votering, med mindre krav om hemmelig avstemning blir fremmet. Hemmelig avstemning skjer skriftlig. Stemmesedler deles ut til samtlige stemmeberettigede. Åpen votering skjer ved håndsopprekning. Det skal også foretas kontravotering. Årsmøtet kan ved enstemmighet gi sin tilslutning til et forslag ved akklamasjon. Dette forutsetter at det ikke fremkommer en enste protest mot denne voteringsform.

8 Ved stemmelikhet anses forslaget for ikke å være vedtatt. Personvalg Valg skjer med alminnelig flertall i følgende tilfeller: Der det er én eller to kandidater til et verv. Valg skjer med relativt flertall når det er flere enn to kandidater til et verv i følgende tilfeller: Valg av styremedlemmer Valg av vararepresentanter til styret Valg av valgkomité Med relativt flertall menes at de blir valgt som har flest stemmer. Valg skjer ved hemmelig avstemning, med mindre årsmøtet enstemmig bestemmer at valget kan gjøres ved åpen votering. Hemmelig valg skjer skriftlig. Åpen votering skjer ved håndsopprekning. Ved åpen votering skal det også foretas kontravotering. I følgende tilfeller kan årsmøtet avgjøre valg ved akklamasjon: Valgkomiteen fremmer et forslag på kandidater til de forskjellige verv, og det ikke kommer andre forslag enn de fra valgkomiteen. Valg ved akklamasjon forutsetter at det ikke fremkommer en eneste protest mot denne voteringsform. Ved skriftlig valg skal valget skje på følgende måte: Stemmesedler deles ut til alle stemmeberettigede på årsmøtet. På hver stemmeseddel kan de stemmeberettigede kun føre opp det antall navn som skal velges. Kun foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. I følgende tilfeller blir stemmesedler forkastet og stemmene regnes for ikke avgitt: Stemmesedler med flere navn enn det antall som skal velges. Stemmesedler som innholder navn på ikke-foreslåtte kandidater. Stemmesedler som er blanke. Ved stemmelikhet mellom to kandidater foretas omvalg. Er det etter omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. 7 Styret Opplæringssenteret ledes av et styre på fire medlemmer, med to varamedlemmer som velges blant medlemsbedriftene på årsmøtet. Organisasjonene NHO Grafisk, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Fellesforbundet kan utnevne en observatør hver som har møte- og talerett på årsmøtet og i styremøter. Styrets oppgaver: Styret er ansvarlig for Opplæringssenterets drift og ansetter daglig leder. Styret utarbeider arbeidsinstruks og gir nødvendige fullmakter til daglig leder. Daglig leder deltar på styremøtene, men har ikke stemmerett. Varamedlemmene innkalles etter behov. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 av styremedlemmene er til stede og en av disse er styreleder eller nestleder. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme. Daglig leder godkjenner søknad om medlemskap i Opplæringssenteret. I tvilstilfeller legges søknaden frem for styret. Styret kan nedsette utvalg for å bistå i gjennomføringen av foreningens oppgaver. Dette kan omfatte fagutvalg, prosjektgrupper, referansegrupper m.m. 8 Inhabilitet Medlemmer av styret kan ikke delta i behandlingen av en sak hvor vedkommende er inhabil. Inhabil er vedkommende når: vedkommende selv er direkte eller indirekte part i saken I tvilstilfelle avgjør styret. I slike avgjørelser har den som tvilen gjelder, ikke stemmerett. 9 Opplæringssenterets administrasjon Daglig leder forestår daglig ledelse av Opplæringssenterets virksomhet. Daglig leder rapporterer direkte til styret. Daglig leder er ansvarlig for at de vedtak som er truffet av styret og av overordnet myndighet settes i verk. Daglig leder er ansvarlig for at foreningen drives i samsvar med vedtektene. Daglig leder har avgjørelsesmyndighet i alle saker som ikke avgjøres av styret eller overordnet myndighet.

9 10 Inntektsgrunnlag Medlemsbedriftenes økonomiske ansvar for driften av Opplæringssenteret er begrenset til de offentlige tilskudd som Opplæringssenteret mottar. Eventuelt driftsoverskudd tilføres Opplæringssenterets egenkapital. Opplæringssenteret kan, etter søknad fra medlemsbedrift, gi økonomisk tilskudd til opplæringstiltak for lærlinger. Dersom det gis særskilt tilskudd for lærling, kan differansen mellom dette tilskuddet og normaltilskudd tilbakebetales til medlemsbedriften. 11 Lærekontrakt og arbeidsavtale Opplæringssenteret inngår lærekontrakt og har det lovpålagte, faglige ansvaret for opplæringen av lærlingen. Medlemsbedriften har arbeidsgiveransvaret i læretiden og skal inngå arbeidsavtale med lærlingen, ref. Arbeidsmiljølovens 14.6 og Opplæringslovens Lærlinglønn Lærlingen lønnes av den medlemsbedrift der opplæringen til enhver tid finner sted. Lærlingenes lønn følger gjeldende overenskomster i grafisk bransje. Dette gjelder også for medlemsbedrifter uten tariffavtale. Lærlinger som arbeider skift skal ha skifttillegg i henhold til lokal lønnsavtale i bedriften. 13 Vedtektsendringer Forslag om endringer av vedtektene må være innsendt senest 14 dager før årsmøte. Endringer i vedtekter krever 2/3 flertall. Avstemning ved vedtektsendringer foregår ved hemmelig votering, med mindre årsmøtet med alminnelig flertall bestemmer at det skal være åpen votering. Årsmøtet kan ved enstemmighet gi sin tilslutning til et forslag til vedtektsendringer ved akklamasjon. Dette forutsetter at det ikke fremkommer en eneste protest mot denne voteringsform. 14 Vedtak om oppløsning av Opplæringssenteret Årsmøtet kan behandle oppløsning av Opplæringssenteret. Oppløsning av Opplæringssenteret krever 2/3 flertall. Avstemning om oppløsning av Opplæringssenteret skal alltid skje hemmelig. Hemmelig avstemning skjer skriftlig. Opplæringssenteret kan bare oppløses av et ordinært årsmøte. Midler og aktiva forvaltes i så fall av Yrkesopplæringsnemndene. 15 Ekstraordinært årsmøte Styret kan innkalle til ekstraordinært årsmøte med 30 dagers varsel.. 16 Rapporteringsplikt Medlemsbedriftene plikter å underrette Opplæringssenteret dersom opplæringen ikke kan videreføres i bedriften, for eksempel på grunn av permittering eller innskrenkning. Slik melding skal gis innen 14 dager etter at vedtak om dette er truffet. 17 Forholdet til yrkesopplæringsnemndene Representanter fra yrkesopplæringsnemndenes fagopplæringskontorer har møterett og talerett på årsmøter og styremøter. 18 Ikrafttreden Vedtektene er godkjent av Yrkesopplæringsnemndene i fylkene og trådte i kraft fra 1. januar De er revidert i 1998, 2000, 2001, 2005, 2007, 2009, 2011, 2012 og 2013.

10

11 Informasjon i Lærlingpermen

12 Stanseveien 9, 0975 Oslo Til lærlingen! Denne lærlingpermen er et hjelpemiddel for deg i læretida. Permen vil hjelpe deg til å holde orden på opplæringsdokumentene og ha oversikt over aktivitetene. Kursbevis, kursdokumentasjon, halvårlige vurderinger og lignende kan du få bruk for også etter endt læretid, bl.a. når du skal søke jobb. Sett dette inn i permen etter hvert. Lykke til! Vennlig hilsen Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Willy Jordet Ansatte: Daglig leder: Willy Jordet Mobil e-post: willy@opplaringssenteret.no Veileder: Rolf Wesenberg Mobil e-post: rolf@opplaringssenteret.no Veileder: Anne Cappelen Grandt Mobil e-post: anne@opplaringssenteret.no 1-1

13 Oversikt over læreforholdet Opplæringssenteret benytter OLKweb til felles styring og kommunikasjon. Dette er et nettbasert system hvor både Opplæringssenteret, lærlingen og instruktøren i bedriften kan logge seg inn og få oversikt over læretid, kurs, endre kurs m.m. Etter at Opplæringssenteret har registrert lærling/instruktør i systemet, kan du logge deg inn på følgende måte første gang: Gå inn på Klikk MIN SIDE Du får opp logg-inn-side: Brukernavn = din mailadresse som vi har registert. (Normalt jobbmail) Klikk glemt passord, og du får tilsendt et midlertidig passord du senere kan endre. 1-2

14 Under DASHBORD finner du avtalte kurs og møter du har med Opplæringssenteret. På DIN SIDE kan brukernavn (mail) og passord endres, og annen informasjon hentes frem. Her er alle dine egne oppføringer og dokumenter også under knappene på venstre side. AKTIVITETER Under Dine aktiviteter finner du alle dine kurs og avtaler, både avholdte og kommende. Under Åpne aktiviterer finner du Opplæringssenterets kommende kurs med muligheter for å melde seg på og av kurs. Instruktør i bedrift kan ikke endre, bare se. 1-3

15 Informasjon om yrkesopplæringsnemnd og fagopplæringskontor Lærekontrakten blir godkjent i det fylket bedriften er lokalisert Fylke Akershus Fylkeskommune Fagoppl.kontor Fagopplæringen Adresse Postboks 1194 Sentrum Postnr og sted 0107 Oslo Besøksadresse Schweigaards gt. 4 (Galleriet) Telefon Fylke Oslo kommune Fagoppl.kontor Utdanningsetaten, avd. for fagopplæring Adresse Postboks 6127 Etterstad Postnr og sted 0602 Oslo Besøksadresse Strømsvn. 102 Telefon Fylke Buskerud Fagoppl.kontor Fagopplæringsseksjonen Adresse Fylkeshuset Postnr og sted 3020 Drammen Besøksadresse Hauges gt. 89 Telefon Fylke Vestfold Fagoppl.kontor Utdanning - Fagopplæringsseksjonen Adresse Svend Foynsgt. 9 Postnr og sted 3126 Tønsberg Telefon

16 Utdrag fra Lovdata.no - Opplæringslova: Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift 4-1. Kven som er lærling og lærekandidat Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758) Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter 4-5 tredje leddet og 4-6 siste leddet. Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter 4-6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast. Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758) Godkjenning av lærebedrift Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort. For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen. Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane og lærekandidatane. Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). 2-9

17 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. 5-5 første leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette. Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og opplæringstida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget. Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivået opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva. Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til fylkeskommunen. Lærebedrifter får tilskot til opplæringa frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758) Lærekontrakt og opplæringskontrakt Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til. Det skal gå fram av kontrakten kven som har ansvaret for dei ulike delane av opplæringa etter den fastsette læreplanen. For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av fylkeskommunen, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til. Kontrakten skal vise til den eller dei arbeidsavtalane som lærlingen eller lærekandidaten har. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten. Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet utan omsyn til 4-6. Reglane i arbeidsmiljøloven 15-3 og 15-6 gjeld også når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid. Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive kontrakt. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758) Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt Etter samtykke frå fylkeskommunen kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifta endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan lærekontrakten mellom lærlingen og lærebedrifta i løpet av kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål. Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet, b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida. Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa. Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter 3-1 bort dersom fylkeskommunen ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein kontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort. 2-10

18 Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan læretida avbrytast i samband med permisjon. Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter 4-3, eller dersom fylkeskommunen finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal fylkeskommunen søkje å skaffe lærlingane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerest inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vore mangelfull. Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter 4-5 tredje leddet. Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758) Internkontroll i den enkelte lærebedrifta Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa Fylkeskommunen har også oppgåver etter 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning. Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda. Fylkeskommunen skal leggje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller uttalt når han avgjer saker som gjeld fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrift eller vedtak om tap av godkjenning skal fylkeskommunen leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda, jf Fylkeskommunen skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført. Fylkeskommunen godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf Etter forslag frå yrkesopplæringsnemnda nemner fylkeskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommunar. Endra med lov 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 nov 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). 2-11

19 LÆREPLAN i MEDIEGRAFIKERFAGET VG3 / OPPLÆRING I BEDRIFT Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august Formål Datateknologien fører til at stadig flere får muligheter til å skape medieprodukter. Medie- og kommunikasjonsvirksomhetene stiller høye kompetansekrav til profesjonell yrkesutøvelse. Utøvelse av mediegrafikerfaget krever kompetanse i utforming og tilrettelegging av tekst-, lyd- og bildemateriell. Mediegrafikeren arbeider med utvikling, produksjon og distribusjon av ulike medieprodukter og arbeider i ulike typer virksomheter innenfor mediesektoren. Opplæringen i mediegrafikerfaget skal gi lærlingen et nært forhold til virkeligheten i arbeidslivet og til medienes utvikling og utfordringer. Opplæringen skal bidra til at lærlingen kan arbeide i samsvar med etiske normer som gjelder for faget og bransjen. Opplæringen skal gi forståelse av fagets betydning i verdiskapingskjeden og hvordan konkrete ideer kan utvikles og problemstillinger kan møtes i praksis innenfor de enkelte mediebærernes muligheter og begrensninger. Opplæringen skal videreutvikle lærlingens kreative ferdigheter og kompetanse i design og produksjon. Kundebehandling, økonomi, produktfunksjonalitet og helse, miljø og sikkerhet inngår i opplæringen. Opplæringen skal bidra til å gi den enkelte gode arbeidsvaner for systematisk selvstendig arbeid og tverrfaglige arbeidsoppgaver av høy faglig kvalitet. Opplæringen skal fremme evne til kontinuerlig oppdatering og videreutvikling av egen kompetanse og omstillingsdyktighet i yrkesutøvelsen. Opplæringen skal videre gi lærlingen grunnlag for å være med på å ta ansvar i et framtidig yrkesliv. Mange yrker innen mediesektoren krever høyere utdanning. Opplæringen gir yrkesfaglig kompetanse som grunnlag for høyere utdanning innenfor mediesektoren. Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkestittel er mediegrafiker. Struktur Mediegrafikerfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn Hovedområder Vg3 / opplæring i bedrift Mediedesign Medieproduksjon Bedrift, kunde, marked 3-12

20 Beskrivelse av hovedområdene Mediedesign Hovedområdet omfatter idéutvikling, komposisjon og design av ulike medieprodukter innenfor lærebedriftens tjeneste- og produktspekter. Hovedområdet omfatter utvikling av estetisk sans, kreativ tenkning og problemløsning. Det dreier seg også bruk av typografi for å oppnå god budskapsformidling, og ferdigheter i hvordan elementene tekst, form, farge, lyd og bilde egner seg i ulike medieprodukter. Kvalitetssikring og optimal gjengivelse av originalmateriell inngår også i hovedområdet. Det omfatter også tilpasning til kunde og målgruppe med tanke på medienes ulike bruksområder og kvalitetskrav. Medieproduksjon Hovedområdet omfatter hvordan mediedesign skal anvendes og bearbeides til funksjonelle medieprodukter for ulike mediebærere innenfor lærebedriftens tjeneste- og produktspekter. Hovedområdet omfatter kvalitetssikring for optimal gjengivelse og funksjonalitet av mediedesign til ulike medieprodukter. I hovedområdet inngår også å skape gode arbeidsrutiner og ferdigheter i bruk av verktøy, teknologi og utstyr. Bedrift, kunde, marked Hovedområdet omfatter lærebedriftens bedriftskultur, organisering, forretningsidé, markedsområde, kundegrupper og produkter og tjenester som ligger til grunn for bedriftens virksomhet. Hovedområdet omfatter videre kvalitetssikring av eget arbeid. Gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet inngår også. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I mediegrafikerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i mediegrafikerfaget innebærer å kunne redegjøre for etiske og estetiske problemstillinger og uttrykke seg om estetiske og andre opplevelser knyttet til medieprodukter. Det dreier seg også om å kunne kommentere og vurdere egne og andres medieprodukter ved hjelp av fagterminologi. Å kunne uttrykke seg skriftlig i mediegrafikerfaget innebærer å presentere ideer og arbeidsprosess, skrive om og redigere ned skriftlige tekster, lage titler og bildetekster, utføre korrektur og utforme rapporter. Det innebærer også å skrive variert og presist og kvalitetssikre eget arbeid. Å kunne lese i mediegrafikerfaget innebærer å lese, tolke og forstå skriftlige tekster, bilder og andre visuelle uttrykk av ulik kompleksitet og vanskelighetsgrad innen ulike sjangrer i forskjellige medier. Det innebærer å sammenlikne og systematisere informasjon og å analysere og vurdere informasjonen kritisk. Å kunne regne i mediegrafikerfaget innebærer å forstå en produksjonskalkyle og kunne beregne format, satsspeil, maler, utskyting, bildeoppløsning, filstørrelser og lyd. Å kunne bruke digitale verktøy i mediegrafikerfaget innebærer å kunne framstille tekst, form, farge, lyd, bilder og multimedieprodukter ved hjelp av digitale verktøy og å kunne bruke slike verktøy til publisering av medieprodukter. Det dreier seg også om å kunne bruke slike verktøy til å søke etter og utveksle informasjon. 3-13