Ny Original paste :59 Side 1. De som styrte Norge
|
|
- Irene Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny Original paste :59 Side 1 De som styrte Norge
2 Ny Original paste :59 Side 2
3 Ny Original paste :59 Side 3 THOR VIKSVEEN De som styrte Norge Oslo Arbeidersamfunn 150 år OSLO ARBEIDERSAMFUNN 2013
4 Ny Original paste :59 Side 4 Oslo Arbeidersamfunn 2013 Design og produksjon: Grimshei Grafiske, Lørenskog. Boka er satt med 11/14 pkt Sabon og trykket på 115 g Arctic Volume White. Alle illustrasjoner i boka som ikke har kildeangivelse i tilknytning til billedteksten, tilhører Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Oslo Arbeidersamfunn takker Arkivet for anledningen til å bruke bildene og for all annen bistand i forbindelse med produksjonen. En særlig takk til Arkivets Vivi Aaslund som har vært billedredaktør for boka.
5 Ny Original paste :59 Side 5 «DET SKULLE IKKE BARE være et sted til glede og hygge, men også et sted hvor arbeiderne kunne samles med kamerater for å drøfte felles anliggender og til ivaretakelse av felles formål et sted der han kunne komme med det han hadde på hjertet og se det nevnt og prøvd, et sted hvor tankene, viljene og kreftene kunne møtes og få det løftet som løftes skulle, men som den enkelte i sin enslighet ikke maktet, et sted for endrektig samvirken og for godt broderskap. Det som lå bak var den store arbeiderstands løftning. Vi vil at arbeidernes tilværelse skal bli lykkeligere og tryggere enn den nå er. Vi vil at han skal vinne et videre syn, renere glede, rikere liv, rommeligere kår og et rankere mot. Vi vil at han i alt som best er, skal komme opp jevnsides med dem som står på toppen. Og det vi tilsikter vil vi først og fremst nå ved arbeidernes egen hjelp. Broderlig samhold er evnenes mangfoldiggjørelse, og det er en egen underlig styrke i en levende samfunnsånd. Tusen små gjør det som er for stort for den største hver en som føler seg som en av de tusen har også noe i seg av de tusens samlede kraft. Det bygger vi på.» Nestformannen i Kristiania Arbeidersamfund, Ferdinand Roll, i en tale 7. juni 1868, fire år etter stiftelsen, i forbindelse med en innsamlingsaksjon for det formål at laget skulle få sitt eget hus.
6 Ny Original paste :59 Side 6
7 Ny Original paste :52 Side 7 INNHOLD Forord En samfunnsaktør på historisk grunn Fra klassekamp til rettferd ( ) Den brolagte veien mot et nytt samfunn ( ) Et helt nytt Samfunn ( ) VEDLEGG: Formenn/ledere gjennom 150 år Navneregister Litteraturliste
8 Ny Original paste :59 Side 8
9 Ny Original paste :59 Side 9 9 FORORD ENHVER SOM BESKJEFTIGER SEG det minste med norsk politisk historie, kommer ikke utenom Kristiania Arbeidersamfund og senere Oslo Arbeidersamfunn. 17. februar 2014 er det 150 år siden Eilert Sundt stiftet Samfundet en organisasjon som skulle komme til å få avgjørende innflytelse på de mange veivalg arbeiderbevegelsen måtte gjøre på sin lange vei fra den nederste plassen ved bordet og fram til dagens velferdssamfunn. Gjennom hele sin lange historie har dette partilaget spilt en dominerende rolle innenfor Det norske Arbeiderparti, ikke minst som debattarena og katalysator for de politiske strømningene som til enhver tid har rørt seg i folket, og også som sosialt fellesskap blant likesinnede når skyene var som mørkest i arbeiderklassens kamp for bedre kår. Boka har fått tittelen «De som styrte Norge». I Arbeiderpartiets velmaktsdager var de der alle, de som styrte Norge, for å lodde den politiske stemningen, for å få signalene, for å bli trygge på at de var på rett vei. I arbeidet med denne boka har jeg støttet meg til to hovedkilder. Historikeren og pressemannen Aksel Zachariassen skrev i 1964 boka På Forpost i forbindelse med Oslo Arbeidersamfunns 100 års-jubileum. Boka er en kronologisk og detaljert gjennomgang av de første 100 årene, og den har vært til uvurderlig hjelp i mitt eget arbeid. Hovedkilden for perioden fra 1964 og fram til i dag har vært Samfunnets egne skriftlige arkiver, slik de er tatt vare på i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Dessverre er det en god del mangler i dette materialet, særlig når vi nærmer oss vår egen tid. Med datamaskinenes inntog har man ikke lenger vært like møysommelig med å sikre verdifulle dokumenter for fremti-
10 Ny Original paste :02 Side De som styrte Norge dens historikere. Det går fortere i svingene enn før, og så altfor mye forsvinner ut i det endeløse digitale rommet når det er lest, uten tanke på en papirkopi eller på elektronisk lagring til nytte for en slekt etter oss. Dette er ikke noe spesielt for Oslo Arbeidersamfunn. Det brer om seg, og framstår som en massiv migrene for alle som er satt til å ta vare på vår historie. Jeg har derfor støttet meg til flere muntlige kilder for å rekonstruere viktige begivenheter, selv om jeg gjerne skulle ha hatt samtaler med flere. Tiden satte en stopper. Min bakgrunn for å skrive denne boka er journalistens. Jeg er ikke historiker, og det bærer boka preg av. Den har ikke fotnoter og referanser, slik det sømmer seg et mer akademisk verk. Jeg har forsøkt å trekke de lange og overordnede linjer i Oslo Arbeidersamfunns 150 års historie, og gjerne også gjenfortalt noe fra det litt mer kuriøse livet i Samfunnet, selv om ikke noe av dette har endret historiens gang. Å skrive denne historien blir som å selge strikk i metervis. Samfunnets påvirkningskraft på nasjonens og Arbeiderpartiets utvikling kunne uten problemer forsvart en bok i tredobbel tykkelse. Mitt oppdrag har imidlertid vært å gi en lett tilgjengelig og overordnet fremstilling av de 150 årene, og da innenfor de rammer som denne bokas omfang dekker. I hvilken grad jeg har lyktes, er det heldigvis ikke opp til meg å vurdere. En høykompetent bokkomité har bistått med kloke faglige råd og store historiske kunnskaper. Den har bestått av Rune Gerhardsen, Ivar Leveraas, Torill Johnsen, Fredrik Mellem og Solveig Halvorsen. De fire første med solid bakgrunn fra Samfunnet og Solveig med like solid bakgrunn fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Fem kloke mennesker som utmerket godt vet hvor grensene skal gå før de beveger seg inn på forfatterens enemerker. Dette har de da selvsagt heller ikke gjort. Boka er derfor fullt og helt min. Kritikk har bare én adresse. Helt til slutt: en særlig takk for all god bistand til Fredrik Mellem, styreleder i Oslo Arbeidersamfunns jubileumsår. Jeg har mast mye. Hans tålmodighet har vært grenseløs. Oslo i oktober 2013 Thor Viksveen
11 Ny Original paste :59 Side EN SAMFUNNSAKTØR PÅ HISTORISK GRUNN INGEN FORENING INNENFOR den politiske arbeiderbevegelsen i Norge stor eller liten, gammel eller ny, i nord eller sør har gjennom sine 150 år spilt en større samfunnsrolle enn Oslo Arbeidersamfunn. I de lange linjers riss har Samfunnet vært arbeiderbevegelsens store forum for debatt, politiske initiativ og sosialt fellesskap. Ikke bare en partiarena, men en samfunnsarena der meninger og aktører i alle fargesjatteringer har møttes til demokratisk dyst, uavhengig av historiens mange bitre politiske stormkast. Ja, faktisk en bærer av den pluralistiske samfunnsmodellen, når alle andre har dratt ned lua og barrikadert seg i de ideologiske skyttergravene. Oslo Arbeidersamfunn er hovedstadens eldste partilag, stiftet 17. februar 1864 av Eilert Sundt. Opprinnelig ingen politisk forening, men et sted for «at skaffe sine Medlemmer nyttig og forædlende Underholdning og et hyggeligt tilflugtsted i Deres Fritimer», som det het i formålsparagrafen. Men «forædlende Underholdning» skulle snart bli avløst av en uforsonlig kamp mellom klassene og mellom de konservative, de liberale og sosialistene om makten i Samfunnet. I 1893, 29 år etter stiftelsen, tok Arbeiderpartiet kontrollen i datidens helt dominerende arena for de harde politiske slag. Og slik har det vært i 121 år. Hvorfor ble det slik? Hvilke kvaliteter hadde Kristiania Arbeidersamfund, og senere Oslo Arbeidersamfunn, som satte akkurat dette partilaget i stand til å skaffe seg selv en slik ledende posisjon som partiets politiske og sosiale kraftsentrum? (Jeg veksler i boka mellom Kristiania Arbeidersamfund, Oslo Arbeidersamfund og Oslo Arbeidersamfunn, og bruker det navnet laget selv gjør i de aktuelle tidsperioder. Kristiania-navnet brukes fra stiftelsen i 1864
12 Ny Original paste :59 Side De som styrte Norge og opphører med hovedstadens navneendring i Overgangen fra Oslo Arbeidersamfund til Oslo Arbeidersamfunn skjer i Når jeg bruker navnet uten at det kan relateres til en bestemt tidsperiode, skriver jeg Oslo Arbeidersamfunn eller Samfunnet). Forklaringene på den framtredende rollen er mange og sammensatte. Det fantes så få andre arenaer for budskap, meningsbrytning og fellesskap. De strømmet til i hundretall, ja i tusentall. Arbeiderklassen hungret etter rettferdighet og et anstendig liv. I Samfunnet fant de frender i ånd og livsvilkår. Hit søkte deres fremste i arbeiderbevegelsen for å mane sine egne til kamp, her tegnet de drømmene om et liv uten utbytting, om en jobb, om mat på bordet. Her var det dans på lørdagskvelden i oseaners avstand fra gråbeingårdene i Tøyengata og Lakkegata. Og så lærte de politikk, og hva som krevdes av dem på veien mot målet. Det var fra denne talerstolen Martin Tranmæl manet til opprør med å legge litt «dynamitt i borehullene». Dette var stridens arena for den uforsonlige kampen mellom de revolusjonære og reformistene. Og her forbrødret de seg når slaget var over. Og hvem teller vel de tapte slag på seierens dag. Her åpnet de sjenerøst dørene for de store menn i tiden som ikke sto på deres side. Litt spott og spe måtte de tåle, men meningene deres ville de høre. Det som skjedde der inne skulle være en refleks av det levende livet der ute. Ingen enøyd bastion i fullstendig utakt med meningsbrytningen i byen og i landet. Grunnlaget for denne enestående posisjonen ble lagt i mellomkrigsårene, i de årene da arbeiderklassen tok de lange stegene fra trakassering og utbytting til et noenlunde anstendig liv, og der partiet deres til slutt hadde fått votum til å styre landet. Og den nye generasjonen tok godt vare på den arven den var tildelt. Fra 1945 og fram til, la oss kalle det den nye tid, var Samfunnet den store premissleverandøren for ny politikk og ideologisk diskusjon. Fra 1980-tallet var ikke den førende rollen like dominerende. De store kollektive kunnskaps- og samholdsarenaene ble erstattet med mindre interessefellesskap og med den enkeltes fragmenterte valg, ikke lenger på samme måten knyttet til klasse og stand. Og de som nostalgisk drømmer om en tid som var, kan med dagens digitale grenseløshet ikke kalles annet enn svermere. Viktig for den posisjonen Oslo Arbeidersamfunn skaffet seg, var den politiske og geografiske handlefriheten. Andre lag og for-
13 Ny Original paste :53 Side 13 En samfunnsaktør på historisk grunn 13 eninger i Arbeiderpartiet var og er knyttet opp til bydeler eller interessegrupper. Du fant og finner dem spredt over hele byen. Lag på Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen, Østensjø. Sikrere skolevei og nytt sykehjem akkurat der de bor, har preget de lokale temaer og dagsordener. Eller lag som samlet leger, lærere, kulturarbeidere og minoriteter, og som snakket mest om helse, skole, kunst og integrering. Oslo Arbeidersamfunn hadde og har ingen slike føringer. Det har alltid vært frikoplet fra lokale politiske dagsordenforpliktelser og det har samlet medlemmer fra alle kanter av byen. Det har kunnet velge fritt i tidens mest brennhete temaer. Og døren har stått åpen for partiets opponenter. Til Samfunnsalen kom de nesten med ærefrykt i blikket, men i forvissningen om at den klenodiske talerstolen fra 1876 var til deres disposisjon, og at de 500 i salen ville gi dem anstendig behandling. Hit ble Fædrlandslagets leder Joakim Lehmkuhl ønsket velkommen i Hans og lagets fremste mål var å hindre arbeiderklassens framvekst. Hit kom bondepartiregjeringens sosialminister Jacob Vik i 1931, han som hadde foreslått at man skulle gjeninnføre en stjerne i manntallet for alle som mottok forsorgsstøtte. De skulle ikke ha stemmerett. Gjennom etterkrigstidens første decennier, da sinnene ikke lenger var like preget av tidligere tiders politiske aggresjon, var de der Kåre Willoch, John Lyng, Per Borten, Bent Røiseland, Rolf Stranger, Lars Roar Langslet, Jan P. Syse, Erling Norvik, Albert Nordengen. De følte det som en ære å bli invitert. Og Samfunnet var arnestedet for diskusjoner om den internasjonale veien videre for venstresiden. Alle høvdingene i det europeiske sosialdemokratiet tok veien til Arbeidersamfunnets plass 1. Willy Brandt var en gjenganger, både som borgermester i Berlin og som formann i SPD. Hit kom den svenske statsminister Tage Erlander, hans etterfølger Olof Palme, den danske statsminister Anker Jørgensen, den portugisiske Mario Soares, den greske Andreas Papandreou, den østerrikske forbundskansler Bruno Kreisky, formannen i engelske Labour, Neil Kinnock. I Samfunnet kunne stadig nye generasjoner av medlemmer være forvisset om at de kunne få høre og få en prat med sine fremste i partiet. Christian Holtermann Knudsen, Carl Jeppesen, Kyrre Grepp, Martin Tranmæl, Oscar Torp, Haakon Lie, Trygve Bratteli, Brynjulf Bull de var alle medlemmer og begrunnelsen for
14 Ny Original paste :59 Side De som styrte Norge fravær måtte være ekstraordinær. Og selvsagt Einar Gerhardsen sammen med sin Werna, og ofte med barna Torgunn, Truls og Rune i følge. «Deres annet hjem» ble det sagt. Eller som Torgunn sa ved en anledning: «Jeg lurer jammen på om det ikke var fars første.» Som statsminister krevde nærmest Einar at statsrådene hans skulle være til stede på møtene. Selv var han formann i tre perioder, første gang i 1921, og han representerte Samfunnet i Oslo Arbeiderpartis representantskap i 61 år. De brukte alle Samfunnet, alle disse menn, som forum for å finne ut hvor veien skulle gå videre. Før Gro Harlem Brundtland, som i mindre grad var en organisk del av Samfunnet, var det langt mellom kvinnene i de fremste posisjoner. Før viktige internasjonale og nasjonale beslutninger skulle tas, la de øret til meningene i Samfunnsalen. Her satt de mest engasjerte og artikulerte partimedlemmene med fremtredende posisjoner i landets offentlige, akademiske og kulturelle liv. En vanlig møtekveld i Oslo Arbeidersamfunn var i de første 20 etterkrigsårene det styrende Norge i miniatyr. Samfunnets tiltrekningskraft og styrke var friheten til å ligge i politisk front, til å si hva du ville uten fare for at du ble bundet opp i vedtak som skulle omsettes i praktisk politikk. I Oslo Arbeiderpartis representantskap og på landsmøtene var det annerledes. Der var målet å formulere standpunkter som skulle nedfelles i vedtak, som igjen skulle omgjøres til handlinger. Samfunnet har da heller aldri vært noen resolusjonskvern, der ditt og datt er blitt stilt av politiske krav. Man har, med få unntak, behendig unngått å gjøre vedtak som kunne dele forsamlingen i flertall og mindretall. Splitte miljøet, desimere laget i fraksjoner. Kom, si hva du vil, gå så hjem. Uten annen konsekvens enn at noen syntes det du sa var innmari teit. Eller desto bedre: noen syntes ditt innlegg var genialt. Så har da Samfunnet også alltid rommet alle fargeavskyvinger, fra det moderate sosialdemokratiet til de som har trodd på revolusjonens vei til arbeiderklassens frigjøring. Det har alltid vært et poeng i seg selv å samle alle disse avskygningene i ett felles miljø, og som konsekvens unngå politiske vedtak med splittende resultat. Forbehold for denne strategien får vi ta for tiden fra den russiske revolusjons innflytelse på partiet i 1917 og fram til partisamlingen i Det var de interne kampenes år, og aldri har da laget heller stått svakere enn i denne perioden. Og så har Samfunnet turt å ta i de vanskelige sakene, de virke-
15 Ny Original paste :32 Side 15 En samfunnsaktør på historisk grunn 15 lig kontroversielle. Som da legen og kvinnesaksforkjemperen Tove Mohr i 1929, 40 år før partiet gjorde sitt vedtak, tok til orde for kvinnens rett til selv å velge om hun skulle avbryte et svangerskap. Ekstremt provokatorisk for sin tid. Eller da Arnulf Øverland - «stryk kristenkorset av ditt flagg» på 1930-tallet manet til kamp mot kristendommen. Det har heller aldri vært noen redsel for å kritisere eget parti. Som det het i en rapport etter et katastrofalt dårlig kommunevalg i 1999: «Oslo Arbeiderparti manglet konkrete saker og tilsynelatende også en strategi Vi har langt på vei mistet troverdighet og tillit I politikk som i resten av livet, er mangel på tillit noe av det vanskeligste å leve med.» Oslo Arbeidersamfunn har gjennom sin etterkrigshistorie stått plantet midt i partiet nettopp fordi man har vært konsensussøkende og fordi så mange syn har vært representert. I det lange historiske perspektiv har partiets ledelse alltid kunnet stole på Samfunnet. Det har vært en lojal medspiller for å fremme og realisere partiets vedtatte politikk. Ingen fløyer har ønsket å bruke partilaget for egne politiske formål, hvis konsekvensen ville bli en ødeleggende langvarig splittelse innad. Unntaket har vært striden om NATO-medlemskapet på slutten av 1960-tallet, og ikke minst som overalt ellers i partiet spørsmålet om EF-medlemskap i Samfunnet gikk i mot medlemskap med 139 mot 64 stemmer etter noen krevende konfrontasjoner i forkant. Først Torggata 14, der LO har sitt hovedkvarter i dag, fra 1870 og til 1939, og så Samfunnshuset fram til 1997 dette er de to byggene som har huset Kristiania Arbeidersamfund og Oslo Arbeidersamfunn gjennom mesteparten av lagets historie. De har begge hatt enorm betydning for den posisjonen laget skaffet seg. Alltid et sted å være. Det samme tradisjonsrike miljøet hver gang. Med store moderne møtesaler for sin tid, alt som krevdes for foredrag, debatter, dans på lørdagskvelden, allsang, underholdning fra scenen, juletrefester, jubileer, 1. mai-samlinger og minnestunder når en høvding falt fra. Her ble de hyllet til sprengfulle hus, Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Haakon Lie når de rundet et nytt decennium, og her ble de hedret når tiden var ute. Det var saler som kledde både mørk dress med slips til hvit skjorte og olabukse. Rikt utsmykket med mosaikk, byster og malerier som minnet om fordums stolthet, slit og drømmer. Det samme trygge bordet hver gang du gikk dit, og der du traff den
16 Ny Original paste :59 Side De som styrte Norge samme kameraten som sist. «Hvordan går det med det deg?». De kom i vissheten om det sikre og kjente, men også med forventning om at de kanskje ville oppleve noe nytt og spennende. Rundt dette limet ble det bygd politikk og vennskap, ja noen ganger en livslang kjærlighet. Til langt inn i etterkrigstiden var Samfunnssalen det sosiale ankerfestet for svært mange av medlemmene, til fullverdig erstatning for teater, kino og restauranter der ute i byen. Og det var ikke bare laget selv som trakk dit. Alle deler av bevegelsen brukte huset for sine behov. Det var arbeiderbevegelsens høyborg, mer enn Folkets Hus, mer enn Folketeaterbygningen. Fram til Samfunnshuset AS var en bedrift eid av Oslo Arbeidersamfunn. Det var et stort hus med mange rom som krevde sin administrasjon. Laget kunne selvsagt ikke leve av bevegelsens egne arrangementer. Denne sju etasjers høye funksjonalistiske perlen med så mange leietakere var et hus bygd på slutten av 1930-tallet, som etter hvert krevde stadig større vedlikehold og som opererte i et trangere og trangere marked. Til slutt sto man overfor to valg: En katastrofal konkurs eller et salg av bygget. Det endte med at Oslos fremste eiendomsbaron Olav Thon kjøpte rubbel og bit, og ga Samfunnet leierett til Samfunnsalen og resten av 4. etasje uten at det skulle gjøres inngrep i historiens merkesteiner. En 58 år gammel æra var over i Oslo Arbeidersamfunn var ikke lenger herre i eget hus. Men avviklingen var også en enorm lettelse. Null gjeld, null driftsansvar og en god økonomisk gevinst. Nå kunne Oslo Arbeidersamfunn konsentrere seg om politisk virksomhet, noe laget åpenbart hadde bedre forutsetninger for enn drift av forretningsbygg. Så er jo spørsmålet: hadde Samfunnet klart å opprettholde sin plass og status som bevegelsens genuine samlingssted for politikk, kultur og sosialt fellesskap om utfallet hadde blitt et annet? Om det var blitt en løsning med fortsatt eierskap? Ganske sikkert ikke. Medlemstallet hadde allerede i mange år vært i en nedadgående spiral, selv om det gledelig nok er på vei opp igjen i jubileumsåret. Det var blitt så mange flere arenaer for kommunikasjon og meningsytring. Den nye politisk engasjerte generasjonen avklarer nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen på Facebook og Twitter. Der finner de det fellesskapet som deres besteforeldre og foreldre søkte under tunge hvelvinger i Samfunnshusets fjerde etasje. Sånn
17 Ny Original paste :59 Side 17 En samfunnsaktør på historisk grunn 17 er det bare. Og Oslo Arbeidersamfunn har etter beste evne tilpasset seg den nye rastløsheten. Meninger brytes som en perpetuum mobile via smarttelefonen. Skal du vite hva som skjer i Samfunnet, kan du ikke lenger vente på posten. Møteformene er annerledes. Medlemmer på vandring gjennom byen til skiftende og hyggelige tilholdssteder for foredrag og debatt. Pubkvelder og filmpremierer. Byvandringer og teaterforestillinger. Selvbetjent chicken tandoori der halvsvette rundstykker en gang sto på bordet. Og fortsatt er det slik at medlemmene kommer, ikke i mellomkrigsårenes store skarer, men mange nok til at det fortsatt kiler fellesskapsfølelsen mellom likesinnede. Kristiania Arbeidersamfund og Oslo Arbeidersamfunn har gjennom hele sin historie, også i jubileumsåret 2014, holdt på sin stilling som Det norske Arbeiderpartis dominerende partilag i hovedstaden og i landet. Dets historie er et speilbilde av det norske samfunns historie gjennom 150 år, ja ikke bare et speilbilde, men en kraft som påvirket historiens retning og gang.
18 Ny Original paste :59 Side 18
19 Ny Original paste :59 Side 19 Fra klassekamp til rettferd ( )
20 Ny Original paste :59 Side 20
21 Ny Original paste :59 Side GRUNNLEGGEREN EILERT SUNDT OG OSLO ARBEIDERSAMFUNN. Alle som kjenner litt til Samfunnets historie får umiddelbart assosiasjoner til forskeren, teologen og folkeopplysningsmannen fra Farsund i Vest-Agder. Dette til tross for at Sundt selv aldri var politisk aktiv, verken i arbeiderbevegelsen eller i noen av datidens andre politiske bevegelser. For å forstå Kristiania Arbeidersamfunds tilblivelse onsdag 17. februar 1864 må vi ta steget lenger bakover i tid, og vi må dvele litt ved lagets stifter. Eilert Sundt, født i 1817 den yngste av 13 barn var utdannet teolog, men han interesserte seg ikke så mye for prekestolen. I motsetning til de fleste av datidens akademikere var han ikke av embetsmannsslekt. Faren drev innen skipsfart og sild slik så mange gjorde på de kanter men han var plaget av konstante økonomiske sorger, og forretningen gikk alle andre veier enn oppover. Han endte som postmester i Farsund, hvis fremste privilegium var monopol på å selge Almanakken, datidens dominerende oppslagsverk ikke bare for dager og måneder, men for sol og måne, historiske begivenheter og statistiske opplysninger. Moren, som etter hvert tok ansvaret for den krambua som mannens forretning var blitt og der de også solgte brennevin så tidlig at de i Eilert hadde fått en helt usedvanlig skarp og intelligent guttunge, og hun bestemte seg for at i alle fall én av de 13 skulle få en akademisk utdannelse. Selv var hun en svært kulturog kunstinteressert kvinne for sin tid. Guttens helse var så som så, og det han skulle oppnå i livet var kombinert med mye sykdom. Opptaksprøven til latinskolen i Stavanger klarte han uten problemer, og han gikk ut av gymnaset som preseterist. Han gikk løs på teologistudiet i Kristiania uten å ha noe sterkt religiøst kall. Teo-
22 Ny Original paste :59 Side De som styrte Norge Eilert Sundt ( ) var initiativtaker til og stifter av Kristiania Arbeidersamfund i Sundt var en fremtredende forsker, som brukte mesteparten av sitt liv til å kartlegge befolkningens sosiale og økonomiske kår.
23 Ny Original paste :59 Side 23 Grunnleggeren 23 logi var datidens brødstudium for dem som ikke helt visste hva de skulle bli. Sin embetseksamen avla han med den fremragende karakteren «laudabilis med anbefaling». I Studentersamfundet kom han inn i kretsen rundt Henrik Wergeland i dette Samfundet der han også var formann en periode og de to skulle bli personlige venner. Hans sosiale samvittighet og solidaritetsfølelse fikk sin virkelige næring gjennom vennskapet med Wergeland, som i årene utga bladet For Arbeiderklassen. Det var ikke på noen måte et politisk kampskrift på klassens vegne, men mer en veiledning i hvordan arbeiderne kunne få et rikere liv gjennom bedre renslighet og økt kunnskap. Ved hans død i 1845 holdt den 28 år gamle Eilert en tale ved begravelsen i Vor Frelsers kirke: «Han ikke blott talte de Betrængtes og Forurededes Sag, men opofrede seg for dem, han ikke blott talte smukke Ord om Abrahams ulykkelige Børn, men arbeidet for dem i de lange dage og de søvnløse netter.» I studietiden var Eilert Sundt også lærer ved Kristiania Tugthus, som pussig nok var plassert der Samfundshuset mange tiår senere skulle bli bygd. I fengselet stiftet han bekjentskap med mange fanger av romfolket, eller fanter og tatere som de ble kalt den gang. I datidens Norge var de et skremmende innslag. Folk var vettskremte når et fantefølge kom rekende langs veien, et mystisk folkeslag som de ikke visste noe om. Mørke i huden var de, ikke akkurat kledd som en norsk bonde, og de hadde ord på seg for å stjele og å drive med trolldomskunster. Sundt ble derimot fascinert av det han så og hørte. Hvem var de egentlig? Han lærte seg romani på rekordtid, og startet et arbeid med å få dem integrert i samfunnet, gjøre dem bofaste, få barna gjennom folkeskolen og konfirmasjonsundervisningen av dem i tallet her i landet, ifølge hans egen kartlegging. I 1850 utga han sin første avhandling Beretning om Fante- og Landstrygerfolket i Norge. På sine ferder sammen med dem gjennom landet fikk han oppleve fattig-norge på nært hold. Det hadde vært trangt om plassen hjemme i Farsund og ingen overflod av noe slag, men det han nå så strakk seg lenger enn hva han selv i sine vel utviklede fantasier hadde forestilt seg. Som det het i en beretning: «Folk lå i slagbenker fylt med høy som bare ble skiftet en gang om året. Ingen kledde av seg når de gikk til sengs. Vinduene var ikke til å åpne, og det krydde av utøy. Ofte holdt grisen til under spisebordet. Kolera-
24 Ny Original paste :59 Side De som styrte Norge epidemiene som herjet i 1850-åra rammet alltid forstedene verst. En av disse epidemiene begynte i en gård på Leiret hvor det bodde 4 voksne og 7 barn i et rom på 12 kvadratmeter. I kjelleren sto det flere fot vann. Da det ble pumpet, ble det funnet råtne kadavre av mus, rotter og katter, ja endog rester av hesteskjelett. Men bolignøden var så stor at da alle beboerne i gården var døde flyttet straks en ny familie inn.» Dette skulle danne innledningen til en serie avhandlinger om sosiale forhold i Norge. Hans innsats ble betraktet som så vesentlig at han regelmessig mottok stipendier fra regjeringen for å få finansiert sitt epokegjørende arbeid. Myndighetene forsto nødvendigheten av å skaffe eksakte opplysninger om den faktiske sosiale og økonomiske tilstand i ulike befolkningsgrupper, opplysninger som til da ikke fantes. Både i sin samtid og i ettertidens vurdering av det arbeid «Norges første sosiolog» utførte, karakteriseres han som en pioner i verdensklasse. I 20 år reiste Eilert Sundt på kryss og tvers i landet for å samle kunnskap og skrive sine rapporter. «Han ferdes uavlatelig nede mellom det brede folk og iakttar det fra alle kanter, i alle situasjoner. Han er sammen med dem til hverdags og til fest, spør og fritter om alle ting og spiser og sover selv i de fattigste og usleste hytter. Hvor han kommer oppdrager, veileder og belærer han, motarbeider fordom og uskikk og det som er skjevt og skakt, alt med det mål for øye å skape en lykkeligere og bedre befolkning i sitt land», som det het i Hjørdis Lundes bok Eilert Sundt som folkelærer, som kom ut i I Henrik Wergelands ånd så han den klare sammenhengen mellom folkeopplysning og avskaffelse av fattigdommen. De som skulle bringes ut av den sosiale nøden hadde selv ingen forutsetninger for å vite hva de skulle gjøre. De fleste underprivilegerte var i realiteten analfabeter, og da særlig utover på bygdene. Skriving og regning ble obligatoriske fag i skolen først i Det meste av undervisningen dreide seg om forberedelser til konfirmasjonen. Og de som kunne lese, hadde mer enn nok med hardt kroppsarbeid på dagtid, og når kvelden kom, var det ikke annet enn ilden fra peisen eller talglys som brøt mørket. Det skriftlige tilbudet var heller ikke overvettes. Stort sett religiøse traktater. Selskabet for folkeoplysningens fremme (Folkeoplysningsselskapet) var stiftet i 1851 med det formål «å virke til Folkets Oplysning med særligt Hensyn til Folkeåndens Vækkelse, Udvik-
25 Ny Original paste :59 Side 25 Grunnleggeren 25 ling og Forædling». Eilert Sundt hadde sittet i styret fra starten, og overtok etter hvert som redaktør i medlemsbladet Folkevennen. Men alle disse menn av folkeopplysningens gode vilje ble møtt med skepsis blant arbeiderne. Hva kunne de fortelle dem, de som ikke selv var blant de underprivilegerte, akademikere som kunne trekke seg tilbake til sine lune stuer? I arbeiderforeningene, som hadde vokst fram under thranitterbevegelsen, var det ikke mye støtte å hente. I Arbeiderforeningens Blad ble Eilert Sundt stemplet som en «Sjæl full av Forfængelighet og Jesuitisme». Selv om det aldri var tvil om at hans hjerte hørte hjemme i arbeidernes kamp for bedre kår, voktet han seg vel for å flagge et politisk standpunkt. Hvis han ble en del av den gryende kampen mellom den besittende klasse og arbeiderreisingen, visste han utmerket godt at den økonomiske velviljen som regjeringen viste hans vitenskapelige arbeid, ville opphøre. Til tross for all den skepsis han ble møtt med i de få fora som fantes for å organisere arbeiderklassen til kamp for dets rettigheter, lot han seg ikke passivisere. Han holdt foredrag land og strand rundt. Oppmøtet var mildt sagt variabelt. Fra å bli pepet ut på et møte i skolehuset i Pipervika i 1854, da han startet sin organiserte foredragsvirksomhet i regi av Folkeoplysningsselskapet, samlet han fullt hus på Møllergata almueskole datidens mest moderne skolebygg i En idé begynte å ta form. Han ville skape en egen arbeiderforening i Kristiania. Eilert Sundt hentet inspirasjon fra Bergen. Der hadde det eksistert en slik forening siden medlemmer hadde den, og den var blitt et ankerfeste for organisering av arbeiderklassens interesser på Vestlandet. Den hadde til og med sin egen sykekasse, der det var mulig å hente ut noen spesidaler ved sykdom (dog ikke til spedalske) eller til etterlatte når et av medlemmene døde. Foreningen i Bergen hadde til og med klart å reise sitt eget hus.
Et lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerHjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
DetaljerTEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:
INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerSkattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET
Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det
DetaljerCharlie og sjokoladefabrikken
Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerLÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!
Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerPlan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn
Side 1 av 22 Etikk 3: Mill og Bibelsk etikk Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn www.augustinian.wordpress.com Side 2 av 22 J S Mill Mill i sin tid Oppsummering utilitarisme www.youtube.com/watch?v=qelcp4w2no8
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerEn usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerHjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.
120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:
Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann LOFTET
Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerEventyr Asbjørnsen og Moe
Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
Detaljerlærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.
GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal
Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var
DetaljerEN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper
EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerKjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.
Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne
DetaljerLitt om Edvard Munch for de minste barna
Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte
DetaljerI går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!
Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri
DetaljerLiv Køltzow Melding til alle reisende. Roman
Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,
DetaljerKjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.
Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
DetaljerPreken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund
Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerDa Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at
DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,
Detaljer