MARINT RAMMEPROGRAM - AKTIV FORVALTNING AV MARINE NATURVERDIER I KYSTSONEN - KUNNSKAPSBASERT SAMFUNNSUTVIKLING.

Transkript

1 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: / /2009 / U43 Saksframlegg Saksbehandler: Torleiv Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget MARINT RAMMEPROGRAM - AKTIV FORVALTNING AV MARINE NATURVERDIER I KYSTSONEN - KUNNSKAPSBASERT SAMFUNNSUTVIKLING. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune mener prosjektet Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen på en god måte følger opp tidligere vedtatt marint rammeprogram. Prosjektets fokusering på samspill mellom marin næringsutvikling og ulike forvaltningsog sektormyndigheter som forutsetning for videreutvikling av kystområdene er spennende og fremtidsrettet. 2. Aust-Agder fylkeskommune bevilger kroner i 2009 til prosjektet Aktiv forvaltning av naturverdier i kystsonen kunnskapsbasert samunnsutvikling. Beløpet bevilges fra tidligere overførte midler til marint rammeprogram, samt årets ramme på kroner. 3. Aust-Agder fylkeskommune stiller seg også positiv til å finansiere prosjektet i hele prosjektperioden, men vil komme tilbake til det i egne saker basert på utvikling og erfaringer med prosjektet.

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen går inn for at Aust-Agder fylkeskommune støtter prosjektet Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen med kroner i Prosjektet fokuserer på lokal forvaltning av marine verdier, økt samarbeid mellom forvaltning og næringsutøvere/ kystbefolkning, og at forvaltningen ikke bare fokuserer på tiltak som skal hindre utbygging i sårbare kystområder. Havforskningsinstituttet i Arendal er faglig ansvarlig og Tvedestrand kommune er pilotkommune i Aust-Agder. Prosjektet er en oppfølging av marint rammeprogram; en del av fylkeskommunens felles handlingsprogram med Vest-Agder. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN For kommunene på Sørlandskysten er sjø og skjærgård et viktig grunnlag for bosetting, friluftsliv og næringsutvikling. Fra naturens side har kystkommunene en attraktiv skjærgård som tiltrekker seg turister fra både inn- og utland og gjør Sørlandet til en attraktiv landsdel å bo i. Samtidig utsettes Sørlandskysten for et sterkt utbyggingspress og det oppstår ofte konflikter mellom nærings-, verne-, og utbyggingsinteresser. Dette var noe av bakgrunn for at en ønsket å etablere et marint verdiskapningsprogram som en del av felles handlingsprogram med Vest-Agder fylkeskommune. Målsettingen var å bidra til økt kunnskap og sette fokus på de marine verdienes betydning for sysselsetting/næringsutvikling, livskvalitet, bokvalitet, etablere nye næringer/styrke eksisterende næringer gjennom aktiv forvaltning av marine ressurser. Prosjektet tar utgangspunkt i prosjektet Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune, (2002) Tvedestrandsprosjektet som Aust-Agder fylkeskommune i sin tid støttet. Tvedestrandsprosjektet viste at selv om kystnaturen biologisk sett er mangfoldig er den også svært sårbar. Prosjektet viste også at kunnskapen i befolkningen om naturressursene og kulturarven i landsdelen er betydelig, og at motivasjonen for å ta vare på dette arvesølvet er dypt forankret hos innbyggere, næringsutøvere og i det lokale forvaltningsapparatet langs Sørlandskysten. Prosjektet, Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen ønsker nå å bruke denne kunnskapen ved å trekke inn ulike sektormyndigheter, kommuner, innbyggere, skole, fiskere, havbruksnæring og reiselivsnæring i forvaltning av kysten gjennom å etablere en felles kunnskapsplattform som skal skape økt forståelse for nye måter å forvalte kysten på. Ved først å ta utgangspunkt i den brede interessen og kunnskapen som finnes i lokalsamfunnene om kystnaturen, vil en trekke et bredt spekter av interessegrupper og forvaltere inn i prosessen. Dernest ønsker man å utvikle verktøy som kan bidra til en aktiv, bærekraftig og fremtidsrettet forvaltning av kystområdene. Prosjektet består av et forprosjeket og tre delprosjekter: Forprosjekt: Kartlegging av bunnforhold i Tvedestrand: I forprosjektet vil det bli laget nye basiskart for havbunnen (topografi) i Tvedestrand kommune. NGU/Statens kartverk sjø har kartlagt mye av Skagerrakkysten, og disse data er tilgjengelige for Havforskningsinstituttet. Et godt grunnlag med gode kart og datamodeller i GIS, øker mulighetene for en bærekraftig forvaltning av kystsonen.

3 Delprosjekt 1: Utrede rammene for en aktiv forvaltning av kystområdene med lokal og regional medvirkning, inkludert utvikling av en soneforvaltningsmodell: Delprosjektet tar utgangpunkt i at mange marine bestander har lokal tilhørighet med begrenset utveksling. Dette aktualiserer spørsmålet om en mer lokal forvaltning av disse bestandene. Det er derfor behov for å tenke lokalt og regionalt når forvaltningen søker den riktige balansegangen mellom bruk og vern i kystsonen. Bestandsutviklingen for mange lokale levende marine ressurser viser nettopp at dagens forvaltningssystemer ikke ivaretar hensynet til ressursenes bærekraftighet godt nok. Dette underbygges av ressursovervåkingen på Skagerrakkysten som viser en negativ trend for mange av de viktige kystnære fiskeartene. Det er for eksempel ingen begrensninger i uttak for torsk, hummer eller ål innenfor grunnlinjene. Forvaltning av levende marine ressurser på lokalt eller regionalt nivå har i liten grad vært utprøvd i Norge. Finnmark fylkeskommune og Sametinget har arbeidet med noe av dette, men frem til nå har dette medført få endringer i forvaltningen av fiskeriene i området. Temaet som ønskes tatt opp i delprosjekt 1 aktualiseres også ytterligere ettersom forvaltningsreformen åpner for større lokal og regional medvirkning i forvaltningen av levende marine ressurser. Blant kommunene hvor kartlegging og verdiklassifisering av marine naturtyper er gjennomført, er det ytret ønske om faglig hjelp til forvaltning av områdene; noe dette prosjektet vil arbeide med å lage en modell for. I delprosjektet inngår også etablering/forsøk med marin soneplanlegging - Marine Protected Areas MPAer; noe som er viet stor interesse både fra biologer og samfunnsvitere. Samfunnsvitere fordi metoden representerer en ny forvaltningsmetode for fiskerier og biologisk mangfold, hvor brukerne integreres på en ny måte i prosessen. Dette krever også en mer aktiv lokal deltakelse i forvaltningen. Siden 2001 har Havforskningsinstituttet foretatt kartlegging av marine naturtyper i kystsonen. Arbeidet har hovedsakelig vært utført for kystkommunene i Aust-Agder. Kartleggingen har vært gjennomført i henhold til retningslinjer i nasjonale håndbøker for naturtypekartlegging. Konklusjonen så langt er at dersom kommunene skal anvende marine naturtypedata i sin planlegging, må disse være svært detaljerte og presise. I tillegg må det enkelte naturområdes biologisk mangfoldverdi fastsettes. Delprosjekt 2: Marin verdiskaping i kystsonen: Delprosjektet tar utgangspunkt i kartleggingen og beskrivelsen av sjøområdene som den sonebaserte forvaltningen fra delprosjekt 1 bygger på, for å kunne åpne for nye næringer. Et mål er å anvende kunnskap om de marine verdier aktivt til økt sysselsetning, samtidig som en bevarer og videreutvikler det marine ressursgrunnlaget. Det er derfor viktig at det i en soneplan også er soner som åpner for etablering av bærekraftig næringsvirksomhet. Under dette delprosjektet åpnes det for å etablere samarbeidsprosjekter mellom næringsaktører og prosjektet om næringsvirksomhet i kystsonen basert på soneplanen. Delprosjektet vil i hovedsak utgjøre de satsingsområdene som er beskrevet i det Marine rammeprogrammet for Agderfylkene og som er vedtatt av fylkestingene i Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommuner som en del av felles handlingsprogram.

4 Det er 5 områder som vurderes som sentrale innenfor dette delprosjektet: Den marine turist Lite utnyttete ressurser (LUR-arter) Utvikling av nye GIS-baserte forvaltningsverktøy Økologiske effekter av næringsvirksomhet Utvikling av et integrert havbruk Delprosjekt 3: Samfunnsrelasjoner og informasjon. Erfaringer fra andre land og etableringen av bevaringsområdene (MPAer) for hummer på Skagerrakkysten har vist hvor viktig samfunnskontakt og informasjon er for hvorvidt en skal lykkes med en slik ny forvaltingsstrategi. Dette forutsetter omfattende dialog med berørte interesser, først og fremst lokalbefolkningen og lokal forvaltning. Delprosjektet 3 vil være nært knyttet opp delprosjekt 1, og skal sikre at denne blir kommunisert godt ut. Målet med delprosjektet er å vise frem kystnaturen og mangfoldet av opplevelser som gjør skjærgården langs Skagerrak attraktiv og verdifull, samtidig som en vil forankre følelsen av at kystkommunene i Agderfylkene er gode kommuner å bo i og besøke. En ser for seg følgende aktiviteter/tiltak i delprosjekt 3: Opplevelseskart på internett Trykksaker Kommunikasjon i media Nettkommunikasjon: Sosiale medier Kunnskapsformidling i barnehager/skole Opplevelsesformidling/turisme 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune har i en rekke enkeltsaker og gjennom marint rammeprogram satset på marin næringsutvikling spesielt og regionalutvikling med utgangspunkt i marin sektor generelt. Skal et prosjekt som dette bli en realitet betinger det at det iverksettes et pilotprosjekt med utgangspunkt i enkeltkommuner som både har politisk og administrativ evne og vilje til å delta i et slik prosjekt. Tvedestrand kommune er tenkt som pilotkommune i prosjektet, og en ønsker også å få med en kommune i Vest-Agder, som ennå ikke er avklart. Tvedestrand kommune er valgt fordi det i denne kommunen er høy grad av bevissthet omkring de marine verdienes betydning for kommunen og prosjektet er allerede godt forankret i den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Kommunen har bl.a. satt av kroner til prosjektet i budsjettet for Det er også igangsatt et omfattende arbeid med å forankre prosjektet i lokalbefolkning og hos næringsutøvere i kommunen. Et slikt utviklingsprosjekt forutsetter også omfattende dialog og samarbeid med regionale og nasjonale statlige myndigheter. Både fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder, Fiskeridirektoratet Region Sør ser positivt på prosjektet og har også signalisert at de ønsker å delta i prosjektet, sammen med de to fylkeskommunene, Tvedestrand kommune og Havforskningsinstituttet. Prosjektet vil ellers bli ledet av en styringsgruppe med medlemmer fra Fiskeridirektoratet (Fdir), Havforskningsinstituttet (HI), som også vil være prosjektansvarlig, og de berørte fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner.

5 3. 2 Økonomiske konsekvenser finansiering Totalprosjektet har en tidsramme på 5 år med oppstart våren Totalt budsjett for prosjektet er estimert til 19,3 mill. kroner. Av dette utgjør 56 prosent egeninnsats fra deltakerne (10,8 mill. kroner), mens 44 prosent (8,5 mill. kroner) dekkes av tilskudd. I søknaden er det for 2009 lagt opp til følgende kostnader fordelt på aktiviteter: Forprosjekt: Kartlegging: Delprosjekt 1: Aktiv forvaltning Delprosjekt 2: Marin verdiskaping Delprosjekt 3: Samfunn/informasjon Prosjektadministrasjon: Kontaktgruppe/referansegruppe: Styringsgruppe: Totalt: Dette er tenkt finansiert slik: Finansieringsplan 2009: Aust- og Vest-Agder fk. marint rammeprogram: Aust- og Vest-Agder fk. til samfunn og info.: Tvedestrand kommune: Fiskeridirektoratet: Milødept./Direktoratet for naturforv.: Sum direkte finansiering: Egeninnsats fra aktørene: Totalt: I det marine rammeprogrammet for 2009 er det tidligere satt av, men ikke fattet bevilgningsvedtak på kroner til det marine rammeprogrammet fra hver av de to fylkeskommunene. Det foreslås at disse midlene anvendes til dette prosjektet for I tillegg foreslås det bevilget kroner til sammen fra de to fylkeskommunene for å kunne følge opp delprosjekt 3. Samfunnskontakt og informasjon, noe som kreves for å få til en god oppstart og nødvendig lokal forankring av prosjektet. For de to fylkeskommunene vil samlet beløp for hele 5-årsperioden være 3,75 mill. kroner. 3.3 Fylkesrådmannens merknader Fylkesrådmannen mener prosjektet Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen kunnskapsbasert samfunnsutvikling, faller godt inn under fylkeskommunens oppgave som regionalutviklingsaktør, og er en god oppfølging av det marine rammeprogrammet som er behandlet og vedtatt i fylkestinget tidligere som en del av felles handlingsprogram med Vest- Agder. Fylkesrådmannen vil særlig vise til at prosjektets kombinasjon av marin næringsutøvelse/ næringsutvikling, ivaretakelse og forvaltning av marine ressurser innen en bærekraftig ramme, gjør prosjektet interessant for fylkeskommunen både å delta aktivt i og å støtte finansielt. Fylkesrådmannen viser også til at prosjektet er viktig ut fra fylkeskommunenes nye rolle innenfor det marine området jfr. forvaltningsreformen og mener det er viktig med økt fokus på dette i fylkeskommunen.

6 Fylkesrådmannen vil også påpeke at prosjektet utfordrer sentrale og regionale statlige myndigheter til å tenke nytt i forhold til forvaltning og ressursdisponering av lokale og regionale marine ressurser. Prosjektet forutsetter derfor også omfattende, tillitsfull og åpen dialog og samarbeid med sentrale og regionale statlige myndigheter, og lokale og regionale folkevalgte myndigheter. Fylkesrådmannen har merket seg at både fylkesmannen i Aust-Agder og Vest- Agder, Fiskeridirektoratet Region Sør ser positivt på prosjektet. Fylkesrådmannen mener dette er helt avgjørende for å kunne komme videre i prosjektet og vil også berømme disse for å være villige til å være med på å tenke nytt i forhold til å videreutvikle aktiviteter på Sørlandskysten innen en bærekraftig ramme. Fylkesrådmannen vil også trekke frem at prosjektet har som mål å få til økt samarbeid mellom næringsaktører, offentlig sektor på ulike nivåer og forskningsmiljøer; herunder et av landsdelens tyngste forskningsmiljøer, Havforskningsinstituttet. Det er også et sentralt mål for fylkeskommunen å styrke samarbeidet og kompetanseoverføringen mellom partene i næringslivet, forskningsmiljøer og offentlig sektor. Når det gjelder det omsøkte beløp fra fylkeskommunen, til sammen kroner fra hver av de to fylkeskommunene foreslår fylkesrådmannen at dette dekkes i sin helhet innenfor årets beløp avsatt til marint rammeprogram og tidligere års bevilgede og overførte midler til marint rammeprogram. Vanligvis tas det forbehold om fullfinansiering også fra de andre aktørene og dersom disse frafaller eller fraviker beløpet det søkes støtte om, skal fylkeskommunen også vurderer sin støtte, alternativt redusere den. Fylkesrådmannen vil imidlertid foreslå at det omsøkte beløpet innvilges selv om den skisserte finansieringsplan ikke helt faller på plass. Dette fordi prosjektet er av en slik karakter at det tar noe tid å få endelig svar fra noen finansiører og fordi et utviklingsprosjekt som dette innebærer en viss risiko for at ikke alle omsøkte beløp faller på plass. Selvsagt må fylkeskommunen også vurdere sin deltakelse dersom dette blir av et slikt omfang at prosjektet svekkes betydelig. Fylkeskommunens deltakere både i arbeidsgrupper og styringsgruppe må derfor holde seg godt orientert om dette under vegs. 4. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener prosjektet Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen på en god måte følger opp tidligere vedtatt marint rammeprogram. Prosjektets fokusering på samspill mellom marin næringsutvikling og ulike forvaltnings- og sektormyndigheter som forutsetning for videreutvikling av kystområdene er spennende og fremtidsrettet. Fylkesrådmannen foreslår derfor at Aust-Agder fylkeskommune bevilger kroner i 2009 til prosjektet. Beløpet bevilges fra tidligere overførte midler til marint rammeprogram, samt årets ramme på kroner. Fylkesrådmannen er også innstilt på at Aust-Agder fylkeskommune stiller seg positiv til å finansiere prosjektet i hele prosjektperioden, men vil komme tilbake til det i egne saker basert på erfaringer og utvikling i prosjektet. Utrykt vedlegg: Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen kunnskapsbasert samfunnsutvikling (Prosjektskisse og søknad)

7 Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt.