Internasjonalt: Årgang 111. Menigheten: Alle aldre i Mjøndalen. Portrettet: Hovedsak: Opptur. i Haugesund. Jan Elverum i Blå Kors

Transkript

1 Internasjonalt: Besøk til Kina og Polen Årgang 111 Menigheten: Alle aldre i Mjøndalen Portrettet: Jan Elverum i Blå Kors Hovedsak: Opptur i Haugesund

2 Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden I 2014 utgis fire nummer. Kontaktinfo E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: Under forhandlingene på Generalforsamlingen i Haugesund var en av sakene om Misjonsforbundet bør starte en prosess om å skifte navn på kirkesamfunnet. Elisabeth Røed Gundersen (bildet) fra Froland tok ordet i debatten og talte varmt for et navneskifte slik saksdokumentet foreslo. Saken ble enstemmig vedtatt, og Hovedstyret er dermed bedt om å fremme saken om navneendring til neste generalforsamling i FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfilberg@misjonsforbundet.no Telefon: Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen jshagen@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no Svanemerket trykkeri Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget. OPPLAG: stk. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. FORSIDEFOTO: Venner i Kina hilser til setter pris på kontakten. Foto: Ingunn Rui. m NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 3-14 er planlagt utgivelse 9. oktober. Frist for innsending av stoff og saker er 8. september. 2

3 24 Foto: Trond Filberg Innhold 2-14 Hovedsak: GENERALFORSAM LING & LANDSMØTE 20 GF og LM Haugesund Ordinantene 24 Forhandlingene 26 Javier Gomez 28 UNG-landsmøtet Faste poster: 4 Kommentarer Leder Generalt Ord&Bønn 6 Menigheten Mjøndalen misjonsmenighet 14 Glimt fra hendelser som er skrevet på hjemmesiden 29 VI MØTER 32 FOLK 34 KryssORD 35 Skråblikk 40 Vekst Punktum Aktuelt: 18 Reportasjetur fra Kina 35 UNG-prisen utdelt 44 UNG-kampanjen Besøk i Polen 50 Kongehilsen

4 generalt Oppløftet leder En eldre herre jeg kjente i mange år var velsigna med oppmuntringens gaver. Hver gang vi møttes, sa han ikke bare hei, men han la alltid til en oppmuntring til meg som ung mann. Han sa noe pent om meg direkte til meg. Det var ikke en floskel eller en tilfeldig bemerkning. Han så på meg og sa noen sannhetens ord om mine positive evner, egenskaper eller noe jeg hadde gjort. Det er utrolig hva en kort setning kan skape av opptur i ens indre. Mennesker rundt oss er forskjellig. Samtidig merker vi fort om det er noen som vil innta en rolle overfor oss som trykker oss litt nedover. Det er ikke alltid hva de sier, men like gjerne hvordan kroppsspråket snakker til oss. De kan overse oss eller gjøre noe som tar fra oss følelsen av likeverd. Andre mennesker trekkes vi mot fordi de løfter oss opp. Vi opplever at vi får bedre humør, mer energi og tro på både oss selv og arbeidet. Vi blir tryggere og friere. Atmosfæren blir lettere, og vi taler vel om hverandre. Nye mennesker som kommer inn i etablerte fellesskap har en tendens til raskt å kjenne igjen atmosfæren som allerede er i en etablert gruppe. Trives de nye og blir værende er det ofte et sunnhetstegn for vekst. Hva sier vi til de nye og hvordan får de plass hos oss? Det er gledelig å se at nye medarbeidere og ledere kommer inn i våre storfellesskap. Nye menigheter er på vei til å starte opp med mange ukjente navn. Misjonsforbundet er i faktisk vekst, noe som tallene vitner om i artikkelen om Vekst 2020 lengre bak i bladet. Dette utfordrer oss til å se hverandre og gi plass til personer som løfter oss opp. I Misjonsbladet denne gangen gir vi mye plass til de store arrangementene. Generalforsamling, Landsmøtet og Liv & Vekst er kjente møtepunkter for alle som har vært med en stund i Misjonsforbundet. Men i år er ikke som i fjor. Lufta er ny. Gud fornyer. Profeten sier oss noe viktig som kan løfte oss opp i våre egne liv og i fellesskapet; «De som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette» (Jesaja 40, 31). Gud har bare en tanke for deg. Han vil løfte deg opp til seg. Ha en oppgradert sommer! FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER Bevar ditt «B evar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» sier Salomo. I vår tid skrives det hyllemetre med bøker om å tenke positivt. Mindfullness, positiv psykologi, mental trening og lignende er i vinden som det vel aldri har vært før. Som kristne tror vi at vi er mer en våre tanker og vår kropp. Vi har også et indre menneske, et hjerte, en ånd. I tillegg til å ta kontroll over tankestrømmen og få den i en positiv retning, trenger vi også å ta kontroll over vår hjertestrøm. Følg ditt hjerte er et mantra for vår tid. Jesus sier noe lignende: «Det hjertet er fullt av, det sier munnen». Men når Jesus sier dette har det en negativ klang. Hjertet vil ikke nødvendigvis det rette. Hjertehagen må lukes for ugress. Ytre faktorer som at antall møtedeltakere går opp eller ned, at det er konflikter eller at økonomien i menigheten er trygg og stabil, har en tendens til å trenge seg inn i vårt indre og gjøre noe med vår selvforståelse. Umerkelig fester det seg «sannheter». I enhver situasjon må vi være oss bevisst både vår tankestrøm og vår hjertestrøm. Vi kan ikke følge vårt hjerte uten å kontinuerlig lede det i riktig retning, i retning Kristus. 4

5 ord & bønn Å hente nytt mot hos Gud hjerte Foto: Trond Filberg Etter dette holdt David til i ørkenen, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ørkenen. Og Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hender. Mens David var i Horesja i Sif-ørkenen, fikk han vite at Saul var dratt ut for å drepe ham. Men Jonatan, Sauls sønn, dro av sted og kom til David i Horesja. Han hjalp ham å hente nytt mot hos Gud. (1. Sam 23,14-16) Noen ganger trenger vi å hente nytt mot. Selv David trengte det. Ting var ikke blitt slik han hadde tenkt. Han var blitt salvet til konge. Nå holdt han til i ørkenen. Han var på flukt. Det var satt en pris på hans hode. David var en tøffing. Men selv David klarte seg ikke alene. Hans gode venn, Jonatan, kom til ham i ørkenen. Jeg synes det er så flott å lese hva som kom ut av det besøket: Jonatan hjalp David å hente nytt mot hos Gud. Jeremia ble satt til å profetere til omvendelse selv om omvendelsen ikke kom i hans levetid. Noen av våre arbeidere kjenner deres tjeneste som Jeremias, mens andre kjenner det litt som Peter som tar et skritt fram og vender om. Både Jeremia og Peter gjorde Guds vilje. Spørsmålet er hva det gjør med oss å kjenne på motgang eller medgang? Vi er én bevegelse i Misjonsforbundet, og vi jobber enhetlig for å doble arbeidet innen I dette må vi luke i hjertehagene våre, slik at ikke tallene går til hodet på oss. En dobling må også være en dobling i dybden. Et tre må aldri vokse fortere enn røttene. Både de som opplever vekst, og de som opplever det motsatte trenger stadig å søke tilbake til grunnkallet hos Gud vår Far. Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung Vi trenger fellesskapet. I forrige uke hadde vi et kort ekstramøte i lederskapet i Grimstad misjonskirke. Johnny var der, iført treningstøy. Han skulle ta en løpetur etterpå. Jeg hang meg likeså godt med. Johnny er i bedre form enn meg. Det betød at vi ikke løp hele tiden, men gikk over i rolig gange innimellom. Vi pratet om alt fra liv, til tjeneste og menighet. Jeg fikk hjelp til å hente nytt mot hos Gud. På samme måte har jeg opplevd å få hjelp til å hente nytt mot hos Gud både i cellegruppa jeg er med i og i andre grupper og sammenhenger jeg deltar i. Ingen av oss klarer oss alene. Ikke David. Ikke du og jeg. Vi trenger fellesskapet. Vi trenger hverandre. Jeg drømmer om menighetsfellesskap hvor vi erfarer at vi kan hente nytt mot hos Gud til våre liv og vår tjeneste. Denne sommeren samles Misjonsforbundet til to store samlinger, generalforsamlingen og Liv & Vekst. Tenk så flott om vi også der kunne erfare at vi i det fellesskapet fikk hente nytt mot hos Gud. Vi trenger det. Vi trenger det for både liv og tjeneste. Bønn: Kjære Far! Takk for fellesskapet. Vi ber om at våre fellesskap må være slik at vi der kan få hjelp til å hente nytt mot hos deg. Vi ber for den forestående generalforsamlingen og sommerens Liv & Vekst. Må det være samlinger hvor den enkelte kan kjenne fellesskap og få hjelp til å hente nytt mot hos deg. Kjell Birkeland, pastor 5

6 menigheten Barne- og ungdomsarbeid står sentralt i Misjonskirken Betel, og pilotmenigheten for Levende tro tar i bruk denne modellen for alle aldersgrupper. Mjøndalen misjonsmenighet Generasjonsmenigh som favner alle 6

7 et Det er sommeravslutning for kor- og dansegruppa Tvist en torsdag i mai. Jentene møter speiderne inne i skogen, der speiderne har sin egen gapahuk. Else Grete Røraas er mor til speiderne Are og Iver, og hun holder førstehjelpskurs for Tvist og speiderne. Barna lærer hva de kan bruke av hjelpemidler og hvordan de kan hjelpe personer som blir skadet i skogen. Speiderne og jentene i Tvist legger på underarmsbandasje på hverandre og bruker speiderskjerfet til å lage fatle. Rundt 20 speidere møtes i skogen ved gapahuken hver uke i sommerhalvåret. De har også overnattet i gapahuken noen ganger. Robert Jonassen er troppsleder. Han har vært speider i 36 år og begynte da har var seks år gammel. Dattera hans er enda tidligere ute. Malin Jonassen på to år har allerede fått speiderskjerf og er glad i å være ute i skogen. Marte Lindseth (10) og Victoria Syvertsen (11) forteller at de synger og danser i Tvist og opptrer på Alle sammen-møtene. Det er gøy å opptre på Alle sammen-møtene. Vi er tolv dansere og sangere. Sju av oss danser, men vi er også med å synge, forteller Marte. - Vi bryr oss om hverandre Marit Kjøllesdal leder kor- og dansegruppa, som siden 2005 har hatt navnet Tvist. Hun har bodd i Mjøndalen i 13 år og vært med like lenge i menigheten. Først ble jeg spurt om å være med å lede barnekoret. >> 7

8 Troppsleder for speiderne, Robert Jonassen har vært speider i 36 år. Dattera Malin er to år og har allerede fått speiderskjerf. Rakel Nakkestad begynte som pastor i Mjøndalen misjonsmenighet i januar i år. F.v: Barne- og ungdomsarbeider Jan Bråten, styreleder Dag Andersen, barne- og ungdomsarbeider Tove Bråten og leder for kor- og dansegruppa Marit Kjøllesdal. >> Jeg er glad i barn, og det er viktig å gi et tilbud til dem. Vi har ikke så mange barn i menigheten. Flere av Tvist-jentene går ikke i menigheten ellers. Hun synes barnearbeidet i menigheten er viktig både for å få et trygt miljø og å fortelle barna om Jesus. Tvist er med på den årlige julekonserten og har sunget på sykehjemmet etter påske. De har også vært med på barnekorfestivaler sammen med Seven-jentene. Vi har foreldrefest en gang i året, og da møter nesten alle foreldrene opp. Foreldrefestene har vi ofte hatt sammen med speiderne, de inneholder både sang, dans, leker og speideropptagelser. Og noen av dem kommer på Alle sammengudstjenester. Vi har en foreldrekafé under sangen, der de kan prate med de andre foreldrene som er der. Men å dra foreldrene som ikke går i menigheten videre inn i menigheten er en utfordring, forklarer Kjøllesdal. Folk har god omsorg for hverandre, de bryr seg om hverandre. De eldre er flinke til å møte opp på Alle sammengudstjenestene, selv om det kanskje ikke helt er deres stil, sier hun. Galanis fra Hellas Etter skogturen med Tvist og speiderne, får Misjonsbladet være med på øvelse i Mannsgruppa. De er tolv sangere som øver annenhver torsdag. John Steen trakterer flygelet og to av sangerne spiller også saksofon. Leder er Dagfinn Gammelsether. Åtte menn møter denne torsdagen. De varmer opp med sangen Et folk er på reise. Sangene synges tostemt og trestemt, og de synger bra med sine kraftfulle røster. Misjonsbladets utsendte fikk frysninger på ryggen. Mannsgruppa har ansvar for sang og musikk på det månedlige kveldsmøtet. De startet opp i Svein Roar Andersen (77) har vært med hele tida. Vi synger en gang i måneden på kveldsmøtet og opptrer litt ute. Vi har et godt fellesskap og det er det som er så fint. Vi fikk forsterkninger av Vasilius Galanis fra Hellas for et par år siden. Sist søndag talte han her og kona sang, forteller han. Vasilius var pastor i Hellas i nesten 30 år i en evangelisk kirke i Larissa, som ligger på fastlandet, sentralt i Hellas. Vi kom hit på grunn av den økonomiske krisen. I Hellas jobber pastorer uten lønn, så vi må ha en egen jobb i tillegg. Kona mi var lærer på søndagsskolen i Hellas. Jeg jobbet som musikklærer. Jeg spiller saksofon og blokkfløyte og underviste elever i det i ti år. Så åpnet vi to interiørbutikker. Men på grunn av den økonomiske 8

9 menigheten Fakta Mjøndalen misjonsmenighet Lokaler: Kirkebygg i Parkveien 1, siden 1978 Medlemmer: 128 Historie: Mjøndalen misjonsmenighet ble stiftet av haugianere i Menigheten møttes da i Vikkollveien. På 1920-tallet gikk menigheten inn i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. Menigheten er 123 år i Fram til 1978 holdt menigheten til i gamle Betel, i utkanten av Mjøndalen sentrum. Generasjonsmenighet og pilotmenighet for Levende tro. Ansatte: Pastor Rakel Nakkestad jobber i 50 prosent stilling. Tove og Jan Bråten deler en 25 prosent stilling. Menigheten har seks styremedlemmer, og de ansatte er med på annethvert styremøte. Frivillige: Ca. 40 Menighetens visjon: Bli kjent med Jesus, være sammen med andre, tilbe Gud, leve som en kristen, tjene Gud. Menigheten jobber med en ny visjon: et kort slagord, som sier noe om menigheten som helhet. Hjemmeside: misjonskirken-mjondalen.no Faste aktiviteter Tirsdag: Fokus (for unge voksne), tirsdagsbønn Onsdag: Tvist kor- og dansegruppe, speider, ungdomskafé Torsdag: Mannsgruppa Fredag: 50 pluss-samlinger Søndag: Søndagskole (Jungelgjengen og Between), Alle sammengudstjeneste, kveldsmøte Speider/Tvist: Foran fra venstre: Runi Steen m/maja Steen, Åsmund Thygesen, Victoria Syvertsen, Johanna Grønbeck, Maiken Bråten (bak Johanna), Marte Lindseth. I midten fra venstre: Else Grete Røraas, Are Christensen, Robert Jonassen m/malin Jonassen, Iver Christensen, Kristian Andersen, Kristin Grønbeck.Bak fra venstre: Svend Robin Martinsen, Jan Bråten, Thor Egil Martinsen, Marit Kjøllesdal, Tore Næs. I Bakgrunn: Kristine Høgmoen Vi jobber utfra at vi er best på å vinne vår egen aldersgruppe. Dag Andersen, styreleder krisen ble de stengt i 2011 og Jeg ble kjent med tidligere pastor her i Mjøndalen, Bjørn Øyvind Fjeld og fikk bo hos ham en stund. Han presenterte meg for Mjøndalen misjonsmenighet. Jeg bodde i Norge alene fra mai til september i fjor, så kom kona og tre barn. Den eldste dattera vår (24) er nå tilbake i Hellas, hun likte seg ikke så godt i Norge. Men yngstedattera (18) og sønnen vår (16) bor sammen med oss her. Nå jobber Vasilius hos Svein Roar Andersen. Vi trives godt i menigheten og jeg er veldig fornøyd. Jeg prekte på norsk for første gang søndagen etter påske, og på søndag var jeg musikkansvarlig, forteller han. Dag Andersen er styreleder i menigheten på fjerde året. Han har også vært med i et tredelt styrelederansvar og vært NmU-representant i styret. Han forteller hva slags type menighet Mjøndalen er: Vi er en typisk generasjonsmenighet, med et stort spekter fra de eldste til de yngste. Det ønsker vi å være, og det fungerer i praksis. De godt voksne er flinke til å delta på Alle sammen-møtene. Vi har to til tre formiddagsgudstjenester i måneden med opplegg for barna og to til tre Alle sammen-gudstjenester i halvåret. En gang i måneden har vi kveldsmøte på søndager. Kveldsmøtet er tradisjonelt for den godt voksne delen av menigheten og der har mannsgruppa ansvar for det musikalske, sier han. Vekst 2020 og Levende tro Menigheten har jobba aktivt og målretta for å nå de målene menigheten har i forhold til Vekst Vi er midt i en prosess der vi har brukt Levende tro, og nå har vi tatt med oss den modellen inn i strategiarbeidet i menigheten. Menigheten er en av pilotmenighetene for Levende tro. Vi bruker denne modellen i gruppene oppover i alder også, sier styrelederen. >> 9

10 menigheten Barna og ungdommen er menighetens framtid, de fortjener å bli tatt like mye på alvor som menigheten for øvrig. Tove Bråten, barne- og ungdomsarbeider >> De spisser det mot ulike aldersgrupper, blant annet mot 50+ samlingene. 50+ samlingene har blitt en veldig bra, der er det litt høyere gjennomsnittsalder. Vi samler henimot 100 mennesker på en fredagskveld med sang og musikk og en kort appell. Der er det god bevertning, rikelig med tid til å prate og et fint fellesskap. Det er veldig mange som vi ikke ser her til daglig som kommer på disse samlingene, fra nabolaget og venner av de som går her. Vi jobber litt utfra at vi er best på å vinne vår egen aldersgruppe, forklarer han. De utvikler Levende tro-planen slik at den gjelder fra de minste til de eldste, og slik at den blir en helhet for menigheten. Styret jobber med en ny visjon for menigheten. De ønsker et kort slagord, som sier noe om menigheten som helhet. Vi jobber med utvidelsesplaner for Misjonskirken, fordi vi ønsker mer plass for kirkekaffen, nærmest som en kafé. Det blir fint å få større boltringsareal etter gudstjenestene og mer aktivitetsrom for barnegruppene. For to år siden begynte to rumenske barnefamilier å gå i menigheten, disse har menigheten fått et godt fellesskap med. De kommer fra samme kirke i Bucuresti og kjenner hverandre derfra. På bildet: Alexandru, Radu, Laurentiu, Robert, Cecilia, Luciana, Florin, Lidia (1), Alexandra (5), Rebeca (4) og Aron-David (5 uker). Alle sammen-samlinger og ungdomskafé Barne- og tenåringsarbeid står på prioriteringslista til menigheten. Det er et tungt satsingsområde vi bruker mye tid og energi på. Det er viktig for oss. Betel har alltid hatt et bra barnearbeid, og det ønsker vi å fortsette med. Vi jobber også med å videreutvikle gudstjenestene våre til å være relevant for alle de vi ønsker å nå og spesielt rette det mer mot barnefamilier. Dag Andersen har vokst opp i menigheten og har mange gode minner fra han var barn; fra søndagskoleturer til å delta på gudstjenester. Det har vært veldig spennende å ha følge menigheten i endringsprosessen. Menigheten har tilpasset og utviklet seg på en fin måte. Foreldre til barn som er med på aktiviteter, men som ikke går i kirken selv, er veldig positive. - Vi ser en del av dem på Alle sammensamlinger. Vi har i åtte til ti år hatt en torsdagssamling for alt barnearbeidet. Under denne samlingen kan også foreldrene ta en kopp kaffe sammen med en av lederne hvis de ønsker det. En del av barna som har vært med på aktiviteter her har vært ganske unge, nå begynner de å bli tenåringer. Derfor har vi satt i gang en ungdomskafé. Dit kommer opp til 20 ungdommer. Ungdomskafeen er veldig 10

11 Mannsgruppa: Bak f.v.: Rolf Sjøstrøm, Tormod Skifjell, Svein Roar Andersen, Trygve Stubberud, Dagfinn Gammelsether. På saksofon: Rutete: Vasilios Galanis. Stripete: Eyvind Boye. Pianist: John Steen. spennende og utvikler seg fint. Fellesskapet på gudstjenestene og kirkekaffen etterpå er veldig bra. Vi er veldig glade for at vi har fått pastor Rakel Nakkestad på plass. Hun begynte å jobbe som pastor i januar i år og talte på noen gudstjenester i fjor høst. De er opptatt av å utvikle seg på musikksida i menigheten. Det har stor betydning for dem i gudstjenestene. Vi er en veldig oppegående menighet. Else Grete Røraas viser Maiken Bråten og Johanna Grønbeck hvordan de kan lage fatle av speiderskjerfet. Vi bærer ikke preg av alderen på 123 år, men er en menighet som har utviklet seg veldig bra, sier Dag Andersen. Engasjert pastor Tre dager senere er det søndag og gudstjenestetid. Gudstjenesten åpner med saksofon og flygel. Sommerferien nærmer seg for mange, og i dag er det avslutning for semesteret for Jungelgjengen og Between (søndagskolen) i hagen til barne- og ungdomsarbeiderne Jan og Tove Bråten. Kirkekaffen etter gudstjenesten er også hjemme hos dem. Pastor Rakel Nakkestad taler om disippelliv på gudstjenesten. Hvis vi inviterer barna våre til å følge Jesus, får de en tro som varer, også når venner slutter å tro. Vi må være bevisste på disippellivet, det skjer ikke av seg selv. Det som absolutt har størst betydning for å beholde troen, er om barna våre har sett troen bli praktisert hjemme, sier Nakkestad i sin preken. Hun jobbet som pastor i Narvik misjonsmenighet i Hun har bachelor i praktisk teologi fra Ansgar og har også tatt et år nordisk og Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU). Hun har jobbet som lærer i fire år. Geir Johannessen, som er menighetsrådgiver for Mjøndalen, spurte meg om å tale i Mjøndalen en gang i måneden i fjor høst. Jeg var delvis i permisjon og jobbet en dag i uka som lærer, så da hadde jeg tid og overskudd til å si ja til det. Jeg har også de siste årene tenkt at det hadde vært spennende å få jobbe i menighet igjen. Da det åpnet seg en mulighet for å utvide engasjementet kjente jeg at det var en mulighet jeg hadde lyst til å ta. Hun ble tatt godt i mot i Mjøndalen og liker at alle generasjoner er representert. Jeg liker også at så mange er åpne for å gjøre endringer for at nye skal ønske å bli en del av menigheten. Jeg drømmer om at enda flere barnefamilier skal bli del av fellesskapet, at de skal trives og at vi skal være et sted hvor både barn og voksne skal få oppleve å vokse i troen, forteller hun. Jeg har en variert bakgrunn fra Den norske kirke, bedehuset på Flekkerøy, Ungdom i oppdrag og Ten-Oase, og også Misjonssambandet og Normisjon. Først på Ansgarskolen møtte jeg Misjonsforbundet da jeg begynte å gå i Salem, som førte til engasjement videre i misjonsforbundsmenigheter, forklarer pastoren. Alle generasjoner er representert i menigheten, men vi er litt få i gruppen Vi har en stor gruppe godt voksne, mange av dem har vært med hele livet og er sammen også utenfor menighetssammenheng. Det er en fin gjeng med familier >> 11

12 menigheten Jeg synes barnearbeidet i menigheten er viktig både for å få et trygt miljø og for å fortelle barna om Jesus. Marit Kjøllesdal, leder for kor- og dansegruppa Tvist med barn i alle aldre. Mange av foreldrene er aktive som ledere i barnearbeid og søndagsskole. Vi satser spesielt på barnefamiliene og ønsker å videreutvikle det gode miljøet som både barna og de voksne kan trives i. Vi ønsker å utruste familiene til å praktisere troen i hverdagen i hjemmene. Vi satser også på å nå ut til nye mennesker, der relasjonsbygging og gode fellesskap er en viktig del. Dette er et godt sted å jobbe med mange varme mennesker som er flinke til å gi tilbakemeldinger. Det er også spennende å jobbe et sted der styret er åpne for nye ideer og ønsker å nå ut til nye mennesker. Det er fint å jobbe tett på så mange frivillige, men vi skulle gjerne hatt flere musikere og lovsangsledere. Nakkestad har spesielt ansvar for å utvikle et tilbud for aldersgruppen Jeg har også ansvar for videreutvikling av gudstjenestene sammen med gudstjenestegruppa. Ønsker flere frivillige Jan og Tove Bråten har sammen en 25 % stilling som barne- og ungdomsarbeidere. Jan er pastor og har tidligere jobbet i Kråkstad misjonskirke. De forteller at de er engasjert i det meste av det som skjer for barn og unge i menigheten. Vi skulle gjerne hatt flere frivillige i menigheten, vi har ikke flere ledere enn vi trenger, sier Jan. De jobber også med lederutvikling, og en gang i måneden er de ansatte med på styremøte. Da snakker de om strategi og gudstjenestearbeid. Betel er en generasjonsmenighet med overvekt av eldre. Vi ønsker flere i årsalderen i menigheten, og familier som bor i nærmiljøet. Vi har mange aktiviteter, og det må til for helhetens skyld: hvis vi skal følge barna fra de er født til de har blitt voksne, må det ikke være for mange glipper i aktivitetstilbudet, sier Jan. Tove forteller at de har starta ungdomskafé hver tredje uke. Døtrene våre Tuva (13) og Maiken (11) er også aktive i menigheten. De er sentrale bidragsytere i Alle sammen-møtene og de inviterer med vennene sine på ungdomskaféen. Ekteparet har bodd i Mjøndalen i seks år og har vært aktive i menigheten like lenge. De har vært ansatt i Betel siden Menigheten har blitt en del av oss. Vi ble spurt om å gå inn i en 25 % stilling sammen. Vi har aldri jobba sammen før, men det fungerer stort sett bra, forteller Tove. Begge er med i søndagsskolearbeidet i Betweengruppa, Tove er på Tvistsamlingene som miljøarbeider. De har ansvar for Alle sammen-gudstjenestene, sammen med andre ledere. Og Jan er med i gudstjenestegruppa. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen Styret: Foran f.v.: Anne Sofie Andersen, Kristin Grønbeck, Dagfinn Gammelsether. Bak f.v.: Eyvind Boye, Dag Andersen, Andreas Strøm. Helene og Vasilius Galanis kom med familien fra Hellas til Norge på grunn av finanskrisen. De har bosatt seg i Mjøndalen, trives godt og bidrar med mye i menigheten. 12

13 Hobbyaktivitet på søndagskolen. Foto: Mjøndalen misjonsmenighet. Engasjerte ungdommer på sommeravslutning med søndagskolen. Søndagsskolearbeidet i Mjøndalen misjonsmenighet Misjonskirken Betel har drevet søndagsskolearbeid i veldig mange år. Siden 2010 har søndagskolen vært delt inn i to aldersdelte grupper. Gjennom aldersdeling får barna undervisning og utfordringer tilpasset dem. Jungelgjengen er for de yngste, fra de aller minste opp til dem som går i fjerde klasse. Betweenerne er dem fra femte klasse og eldre. Oppmøtet varierer, men vanligvis er det fire-fem barn på Jungelgjengen og seks-sju på Between. Særlig har Betweenerne blitt en større og stabil gjeng, det er gledelig! Noen av dem kommer selv om foreldrene ikke er med, bare fordi de vil treffe venner, forteller barne- og ungdomsarbeider Tove Bråten. De søndagene det er søndagsskole, er gudstjenestens oppstart alltid tilrettelagt for barna. Innslagene varierer, men det er vanlig med sang hvor barna gjerne er solister, korte filmsnutter for eksempel om temaet i en av gruppene, skriftlesing ved barna og lystenning. Etter oppstarten går Jungelgjengen til sin samling. Betweenerne er med på lovsangen, noen ganger også i lovsangsgruppa, før de går til sin samling. Omsorg og rollemodeller Gruppesamlingene varer i minutter før vi samler alle til hobbyaktiviteter, biljard og bordtennis. Samlingene består av undervisning, samtale og bønn. Jungelgjengen følger Sprell Levendes opplegg, og Between ser på film, med påfølgende samtale. For tida bruker vi «Dig deeper» (utgitt av Acta) med grunnleggende undervisning om hvem Jesus er og hva det kan innebære å leve som en kristen. Bønn for ungenes hverdag, is, Nonstop og peanøtter hører også med til filmen. Tove Bråten forteller at fellessamling rundt hobbyaktiviteter fungerer veldig bra og at alle barna setter pris på dette. De lager små og store kunstverk med leire, maling, tegning og kort. Det er også en fin arena for samtale om hverdagen deres og det de har hørt om på samlingene. De små synes det er stor stas med de eldre barna til å hjelpe dem, til å «herme» og lage det samme som dem og ikke minst til å leke og herje litt. De eldste får vist omsorg og de små har gode rollemodeller og trygge barn rundt seg. Trofaste frivillige Når det er nattverd tar vi pause i hobbyaktivitetene så alle kan delta i den. Et par ganger i året står søndagsskolen for kirkekaffen. Da baker vi boller av hjertets lyst, som selges til inntekt for Misjonsforbundets arbeid blant barn og unge. Vi pleier å ha avslutningstur før sommeren da har vi vært i svømmehall, klatret ute, grillet og lekt og også ridd. Vi har trofaste ledere i søndagsskolen, som har vært med i mange år. Det er fire frivillige ledere sammen med oss to ansatte barne- og ungdomsarbeidere, sier Tove og Jan Bråten. Søndagsskolearbeid er viktig i en menighet. Barna og ungdommen er menighetens framtid, de fortjener å bli tatt like mye på alvor som menigheten for øvrig. Med et tilrettelagt tilbud for barn og ungdom, er det enklere for familiene å komme sammen til gudstjeneste. Forhåpentligvis gir dette også gode ringvirkninger for framtida, slik at barna og ungdommene opplever det som naturlig å gå regelmessig til gudstjeneste. Både små og store ser ut til å glede seg over søndagsskolen. Spesielt de store er glade for at det er film og ikke samme type undervisning som de har på skolen. Is med tilbehør er en viktig miljøskaper for denne gruppa. Ekstra flott er det å oppleve velvilligheten barna har til å delta på scenen i oppstarten av gudstjenesten. De liker å være engasjert og vi ser at flere har blitt tryggere på seg selv og tør å delta mer. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen 13

14 Hjelp til internflyktninger En lørdag i mars får en gruppe internflyktninger i Colombia hjelp til å gjøre krav på sine rettigheter som ofre for den væpnede konflikten i landet. I Granizal bor den nest største gruppa av Colombias fem millioner internflyktninger. Denne dagen er det nye bydelshuset åpent for internflyktninger som ikke har fått all hjelpen de har krav på fra myndighetene. I bydelshuset holder den lokale misjonskirken til, sammen med et misjonsforbundsstøttet prosjekt for hjelp til internflyktninger. Over flere måneder har de hatt åpne informasjonssamlinger hvor lokalbefolkningen har fått generell innføring i de rettigheter som de fikk da den nye loven for ofre ble vedtatt. Denne lørdagen er det individuell veiledning til familier i bydelen som har blitt drevet på flukt fra sine hjem. I det nye bydelshuset er det rigget til en ventesal med 20 stoler. På stolene sitter mennesker av ulik alder med en kølapp i hånda. Bak et skrivebord av plast sitter Jose og Natalia. En etter en roper de opp personer fra køen. Jeg er statlig ansatt og jobber til daglig med å tilrettelegge for erstatninger for Jose og Natalia hjelper internflyktninger i Colombia til å gjøre krav på sine rettigheter. folk som har blitt drevet på flukt. Staten tar en del ansvar, men så er det noen familier som faller mellom mange stoler eller som har svært komplekse saker. Disse sakene kommer jeg for å veilede på her i dag som en del av dette prosjektet, forteller Jose til et av de eldre ekteparene som sitter foran ham. Natalia er ansatt i prosjektet som Misjonsforbundet støtter som forsøker å hjelpe internflyktninger til en bedre livssituasjon. Natalia assisterer Jose, og hun fyller ut søknader og anmeldelser på vegne av de som kommer. På skriveren ligger stadig ferske dokumenter som internflyktningene undertegner og tar med seg. Prosjektleder Maria Cristina viser oss rundt i det nye bydelshuset som er bygget blant annet med gaver fra Misjonsforbundets juleaksjon Fra inngangspartiet har vi fantastisk utsikt over storbyen Medellín og områdene rundt. Vi kan føle oss maktesløse som et lite arbeidsteam framfor en så stor utfordring som situasjonen i denne bydelen er, sukker Maria Cristina. Men vi ønsker å utgjøre en forskjell for disse menneskene og tar ett skritt av gangen, avslutter hun optimistisk. Tekst: Øyvind Slåtta Foto: Stina Perea Valle Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Seminar om menighetsplanting På Sendt-konferansen i Oslo i slutten av mars, holdt Siri Iversen et seminar om sine erfaringer med menighetsplanting. Siri Iversen har vært forkynner i Misjonsforbundet og også vært pastor i misjonskirken på Holmlia i Oslo. Hun var med å plante menighet i Vågsbygd, og nå er hun utsendt fra Vågsbygd menighet for å plante menighet på Flekkerøya. Iversen har stor tro på storfellesskapet, men mener at det ikke er der livet leves. Det er i smågruppene vi blir kjent og kommer tett på livet. Vi har fellesskap med Gud og hverandre samtidig, sier hun. I menighetsplantingen på Flekkerøya har de tretten cellegrupper, med til sammen 96 personer. I hver cellegruppe har de to ledere. Hun mener det er viktig å ha nok ledere. Noen ganger setter vi i gang ting, og så har vi ikke nok ledere. Hvor mange ledere har du? For å plante en menighet trenger man et starteam. Vi hadde to kriterier til de som skulle være med i startteam. De måtte være med i menigheten og bo der de skulle plante. Vi er sju personer i vårt startteam, og vi har lovet oss for tre år, forteller Iversen. Hun synes det er viktig å få fram at menighetsplanting må ses i et langtidsperspektiv. Hvis du skal plante et sted, så må du gi deg hen, det er ikke et prosjekt, sier Siri Iversen. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen 14

15 Les mer på Åpning av barnekirka i Gjerpen Søndag 28. april var Gjerpen misjonskirke fyllt av barn og voksne i alle aldre for å være med på åpningen av barnekirken. Den nyoppussede storsalen var pyntet med ballonger, og Gjerpen Soul Children underholdt de fremmøtte med helt nye mikrofoner. Gudstjenesten ble ledet av de unge og fremadstormende møtelederne; Joakim Augestad og Jon Harald Fjose Johansen. I løpet av møtet fikk forsamlingen med seg blant annet festlige innslag fra Trygve Wikstøl og en egenkomponert åpningssang av Undis Pedersen. Til slutt ble snoren klippet ved hjelp av Ida Minnesjord, og barnekirken erklært åpnet av Ingunn Thormodsrød. Tekst: Alexander Olafsen Foto: Kjetil Millett Menighetsskole i Hordaland Misjonsmenighetene i Hordaland ønsker ny giv, og nylig var representanter fra åtte menigheter med på Menighetsskolens modul i Vekst 2020-satsningen. Vi opplevde inspirerende, aktuell og givende undervisning om menighetens liv og utvikling. Sammen med lovsang, bønn, samtaler og gruppearbeid bidro alt til å styrke fellesskapet innad i menighetene og mellom menighetene i distriktet, forteller Jorunn Hummelsund som deltok. Hun er fra Bergen misjonsmenighet. Fokus på menighetsutvikling er nødvendig, og dette må følges opp samtidig med nyplantinger og andre tiltak for å utbre Guds rike, mener Hummelsund, som synes Vekst 2020 skaper gode prosesser. Over 70 personer fra åtte forskjellige misjonsforbundsmenigheter i Hordalandsregionen var til stede på Skjergardsheimen gjennom helgen mars. Fornyelse var et nøkkelord som preget helga for deltakerne på Menighetsskolen som er en del av Vekst 2020 satsningen. En forutsetning for fornyelse og forandring er å legge bak seg det som har vært. Det handler da om å velge et oppgjør med fortida for å bli en del av det nye som spirer fram. Menighetene som var samlet, var svært takknemlige for at generalsekretær Øyvind Haraldseid, misjonssekretær Eilif Tveit og menighetsrådgiverne Geir Johannessen og Roy Elling Foss var sammen med hordalendingene denne helgen. At de heier på oss og oppmuntrer oss, viser at vi er med på noe stort. Misjonsforbundets satsing på Vekst 2020-visjonen, gir oss optimisme og glød, uttrykte deltakerne. Nå ser de fram til Modul 2 av Menighetsskolen, som skal være i november. Tekst: Trond Filberg 15

16 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Predikanter i dagens samfunn Alle deltagerne salet på Rømskag Hva skjer rundt oss og hvordan er vi relevante, var viktige emner i seminarene under Predikant- og Misjonærforeningens vintermøte. Over sytti deltagere var samlet i fire dager i mars for fellesskap og utvikling. Truls Åkerlund Over 70 deltakere fra hele landet satte stor pris på oppholdet ved Rømskog spa og hotell som vartet opp med nydelig mat og god sørvis. Alan Roxburgh og Truls Åkerlund var talere på samlingen. Begge utfordret predikantene både på å følge med i hva som skjer utenfor kirkene og hvordan vi formidler forkynnelse og Bibelens budskap. I samtaler og grupper ble det tid til å drøfte utfordringer og dele egne synspunkter. Hva er det som former oss i forhold til lederskap? Jeg tror at min forståelse av hvem Gud er og hva han gjør nå, påvirker min lederskapstankegang i stor grad, sa Roxburgh som synes at de fleste lederskapsteorier som brukes i menigheter og kristne virksomheter ofte er lånte modeller fra verdens forretningsliv og akade- miske miljøer, og deretter pakket inn i bibelvers. Er dette slik Gud leder, undret Alan Roxburgh og hentet fram eksempler på Guds ledelse og bibelske ledere for å belyse dette. Det virker som at Gud som møter oss i Bibelen, bryter rammene og forholdene hver gang lederne av jødefolket eller den nye menigheten tror de har forstått det, kontrollerer situasjonen eller forsøker å reparere situasjonen, sa Roxburgh og introduserte begrepet «space between», et sted der lederne må følge Guds stemme. Truls Åkerlund (bildet) tok predikantene med på en runde i de store forandringene som har skjedd i samfunnet bare det siste tiåret, og han utfordret predikantene til å holde øynene åpne for "åpne dører", mulige "broer" og behov som kan fylles i nærmiljøet. Åkerlund har skrevet bøkene "Gud i kirkeasyl" og "Feil fortelling fortalt". Vi trenger å trene på å dele fortellingen om Jesus med mennesker rundt oss, sa Åkerlund som har stor tro på menigheten i å fremelske dette. PMF-styret På PMFs årsmøte ble Jannicke Ludvigsen fra Os og Lars Unstad fra Stjørdal valgt inn i styret. Lars Martin Torp fra Lillesand/ Grimstad ble valgt som 1.vara. I tillegg ble Knut Moholt gjenvalgt som leder. Øvrige styremedlemmer er Linda Andernach Johannesen og Torben Martin Joswig. Sju nye medlemmer ble opptatt i foreningen som nå snart teller 150 medlemmer. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG 16

17 Les mer på Bo Ai-skolen et kvantesprang! Plats över... Nytt tidsskrift på internett Ansgarskolen er med på satsingen av det nye internettbaserte tidsskriftet «Scandinavian Journal for Leadership and Theology (SJLT)» som ble lansert i mai. Magasinet er bare digitalt og kan leses åpent av alle. SJLT er startet opp med bakgrunn i forskningsaktiviteter knyttet til Master i ledelse og menighetsutvikling. Dette er et masterprogram i praktisk teologi som Ansgar Teologiske Høgskole (ATH), Örebro Teologiska Högskola (ÖTH) og Høyskolen for Ledelse og Teologi (HTL) står ansvarlige for. Innholdet skal være innenfor feltet ledelse og teologi, og artiklene som publiseres vil være av både vitenskapelige og populærvitenskapelige art vurdert ut fra et redaksjonelt synspunkt. Redaksjonell leder er Lars Råmunddal ved ATH. Artiklene skrives på norsk svensk, dansk og engelsk. Alle artiklene vil dessuten ha et sammendrag på engelsk. De første artiklene er allerede publisert på Barn er viktige både for nåtida og framtida. Hvem vet om ikke den neste partiformannen i Kina kommer fra Bo Ai-skolen? Utsagnet kommer fra Svenn Otto Brechan. Han er leder av Søster Annies Stiftelse, som har pløyd om lag kroner inn i et nytt skolebygg i landsbyen Fengchun i Shanxi-provinsen. Pengene kommer fra royalties etter salg av søster Annie Skau Berntsens bøker. Visjonsbærer for skolen er Christine Chan (64). Christine er kinesisk-amerikaner og ble kjent med landsbyen gjennom en bekjent derfra. Han fortalte om fattigdommen i denne fjellrike delen av provinsen Shanxi. Familiene hadde ikke engang råd til å betale 45 kroner for å knytte seg til den nye vannledningen som myndighetene hadde lagt opp. Christine startet kronerulling blant venner og kjente, og dermed fikk alle i landsbyen innlagt vann. Oppholdet i Fengchun gjorde Christine og ektemannen Patrick kjent med de gamle og dårlige skolene i området. Drømmen om en ny barneskole ble realisert i 2003, ved hjelp av ekteparets private kontakter og fond i USA, Canada og Hong Kong. Utveksling Christine og Patrick Chan har et kristent livssyn. Det samme har en del av lærerne. Framfor disiplin, som kanskje er den fremste verdien i det kinesiske skoleverket, ønsker Christine å legge vekt på kjærlighet. Bo Ai betyr nettopp «stor kjærlighet». Vi er bevisste når vi velger lærere. Vi vil ha dem som har hjerte for barna og som er unge og formbare. Vi legger vekt på moral og etikk, på elevdemokrati, kvalitet og gruppearbeid. Vi vil at elevene skal lære å hjelpe hverandre og ikke først og fremst tenke på seg selv. Elevresultatene ved Bo Ai er av en slik kvalitet at skolen er blitt en modellskole i Shanxi. Mange av provinsens øvrige lærere kommer til skolen for å hente inspirasjon. Selv henter Bo Ai impulser blant annet fra Holm Glad-skolen i Hong Kong, eid av Misjonsforbundet. Hvert år får fire av lærerne i Bo Ai et to ukers opphold ved Holm Glad-skolen og vice versa. Ved en seremoni der også elevenes foreldre var til stede, overrakte Brechan innrammede bilder til skolen, blant annet et portrett av Annie Skau Berntsen. Kontakten mellom skolene Bo Ai og Holm Glad er spennende, forteller Egil Torp, tidligere Hong Kong-misjonær og styremedlem i Søster Annies Stiftelse. Vi vet at flere fra Bo Ai er blitt kristne som følge av lærerutvekslingen. Tekst og foto: Ingunn Rui Ekteparet Christine og Patrick Chan er visjonsbærerne ved Bo Ai-skolen (i midten) her flankert av Svenn Otto Brechan, Millie Yeung (Hong Kong), Egil Torp og Simon Yeung (Hong Kong). 17

18 AKTUELT Fortid, nåtid og framtid møttes

19 Søster Annies restaurerte hus ble gjenåpnet og over 30 studenter med lærere besøkte Danfeng i påsken, byen der Misjonsforbundet først tok opp arbeid i Kina. Fortid, nåtid og framtid møttes i Danfeng der representanter for norske Søster Annies Stiftelse også var med. Stiftelsen, som er basert på royalties etter salg av søster Annies Skau Berntsens bøker, har gitt økonomisk støtte til gjenreisingen av huset der den legendariske misjonæren bodde store deler av sitt opphold i Kina fra 1938 til Det opprinnelige huset ble kondemnert for en del år tilbake, men de utskårne dørene og enkelte andre element ble tatt vare på. Det nye huset gir kurs- og overnattingsmuligheter for forkynnere og andre gjester, og inneholder i tillegg et museumsrom med bilder, bøker, kart og andre minner like fra da pionerene John Christensen og Kristian Vatsaas kom til byen i Tidligere forlagssjef Svenn Otto Brechan overrakte et portrett av Annie Skau Berntsen, tegnet av Stein Davidsen, mens Ingunn Rui bragte med kopier av misjonshistoriske bilder fra Danfeng og de nærliggende byene Shangzhou, Shanyang, Luonan og Shangnan ved gjenåpningen. I alle disse byene er det levende menigheter, alle med røtter i Misjonsforbundets arbeid. Søker røttene Studentene og lærerne kom fra Holm Glad-skolen i Hong Kong. Sammen med gode medarbeidere ble skolen initiert av søster Annie, som også var med og grunnla sykehuset Håpets Havn samt de første av menighetene i det som nå er et selvstendig Misjonsforbund i den tidligere britiske kolonien. Fordi Annie først arbeidet i Shaanxiprovinsen i Kina søker misjonsforbunderne i Hong Kong røttene sine der. Det gjelder også Holm Glad-studentene, forteller Simon Yeung, generalsekretær i Misjonsforbundet i Hong Kong. Egil Torp og Ingunn Rui fra Søster Annies Stiftelse oppsummerte misjonshistorien i fjellområdene i Shaanxi. I alt 27 norske misjonærer var med og bragte evangeliet hit. Tidene og omgivelsene var tøffe. Tre barn og fire av de voksne misjonsarbeiderne er begravet i Kinas jord. Misjonærene måtte ikke bare si ja til å dra, men også ja til å bli og ja til å returnere når røvere eller antivestlige holdninger tvang dem til å flykte, sier Egil Torp, som i ti år var misjonær i Hong Kong. Vil inspirere Med det nye konferansesenteret håper vi å inspirere distriktets lokalmenigheter til stormøter á la de som ofte ble holdt i misjonærenes tid. Nå har tilreisende predikanter i det minste et sted å overnatte, sier Svenn Otto Brechan, leder av Søster Annies Stiftelse. Med museumsrommet vil vi minne om det internasjonale fellesskapet som ble etablert i og med de norske misjonærene som kom i Søster Annie ruvet, men var ikke den eneste som arbeidet i Shaanxi. Det er viktig at hun settes inn i en sammenheng. Takknemlig Misjonærene dro fra et fattig Norge til et enda fattigere Kina. Vi har mye å lære av deres mot, utholdenhet og lidelse, sier Wang Yun, generalsekretær i Shaanxi Kristne Råd. Vi er glad for den økonomiske støtten til å gjenoppbygge Annie Skaus hus og til å innrede et museumsrom til minne om henne og de andre norske misjonærene. Be om at dette skal ære Gud og være et vitnesbyrd for innbyggerne i regionen. Vi setter stor pris på samarbeidet mellom Shaanxi Kristne Råd og Misjonsforbundet i Norge, fastslår Wang Yun. Gjorde inntrykk Gjennomgangen av misjonshistorien gjorde inntrykk på lærerne og studentene fra Holm Glad-skolen. Kjempeinteressant og inspirerende, syntes studentene Cheng Kwok Wing og La Kai Fai, begge 18. Begge har kommet til tro på Jesus i løpet av skoletida og brenner for å se flere velge Misjonærene dro fra et fattig Norge til et enda fattigere Kina. samme vei, i Hong Kong som i resten av Kina. Møtet med de kristne i Danfeng og nabobyen Luonan beveget oss lærere og studenter også, forteller rektor Philip Lee på Holm Glad College. Det var sterkt å synge i gudstjenesten i Danfeng første påskedag og snakke med kristne brødre og søstre etterpå. Flott at Annies hus er på plass igjen. Dessuten fikk vi se klinikken der hun jobbet og tunnelen som det sies at hun skjulte seg i når spesielt faretruende situasjoner oppsto. - Be for oss. I et av påskemøtene fortalte forkynneren Shi hvordan han ble frelst gjennom Annie Skaus vitnesbyrd. Datteren Shi Enying er også forkynner, med regionen rundt Danfeng som sitt arbeidsfelt. Danfeng alene har innbyggere. Be for oss, oppfordrer hun. Be om vekkelse og åndelig vekst blant ungdommen i Shaanxi. Be om visjoner og nådegaver, be om ledelse når menigheten i Danfeng skal engasjere ny pastor. Menighetene trenger også korledere, sjelesørgere og praktiske arbeidere. En ny generasjon trenger å høre evangeliet. Internmisjon Jeg tror gjenoppbyggingen av Annies hus vil innebære større bevissthet og kunnskap om den lokale misjonshistorien, sier Egil Torp. Flere vil stille spørsmål om hvorfor misjonærene kom og hva de oppnådde i det som den gang var en avsidesliggende region. Spørsmål som vil ha en evangeliserende effekt, mener Torp. Vi kan ikke sende misjonærer utenlands, men vi vil gjerne rekruttere nye arbeidere til å virke internt i Kina, sier Shi Enying. Misjonsforbundet i Hong Kong besøker og støtter allerede flere menigheter i naboprovinsen til Hong Kong, Guangdong. Tekst og foto: Ingunn Rui 19

20 HOVEDSAKEn DETTE GA GF LM HAUGESUND 2014 Generalforsamlingen i Haugesund fikk lørdag besøk av ordfører Petter Steen jr. Her står han sammen med hovedpastor Gordon Valen i Haugesund misjonskirke og generalsekretær Øyvind Haraldseid og alle delegatene. 20