Kompetanseplan for videregående opplæring

Transkript

1 Kompetanseplan for videregående opplæring

2 Innhold 1. Innledning Fremtidens skole Ansvar Videreutdanning Etterutdanning Forankring Behandling Planen er behandlet i: fylkeskommunens drøftingsmøte Hovedutvalg for kultur og utdanning 3. mai Kompetanse er en av Vest-Agder fylkeskommunes kjerneverdier, og kompetanseutvikling er et element i fylkeskommunens organisasjonspolitikk. Kompetanseplan

3 1. Innledning Vest-Agder fylkeskommune skal gi elever og lærlinger et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og utvikler de menneskelige kvalitetene samfunnet trenger. Vårt mål er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Verdiene vi bygger vårt arbeid på er: Hver enkelt elev og lærling er verdifull. Elever og lærlinger vil lære hvis de kan. Elever og lærlinger som finner mening, deltar. Elever og lærlinger som får delta i egne læringsprosesser, samarbeider om måloppnåelse. Kapitel 3 i Regionplan Agder 2020, Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap, har tre hovedpunkter: Lærelyst er grunnleggende for læring. Læring er grunnleggende for kompetanseutvikling. Riktig kompetanse er grunnleggende for nyskaping i samfunns- og arbeidsliv. Høy og relevant kompetanse hos lærere, instruktører og skoleledere er en forutsetning for å nå målene og realisere verdiene. Kompetanseplanen beskriver rammer og tiltak for kompetanseutvikling for aktører i videregående opplæring i Vest-Agder fylkeskommune skoleåret Kompetanse illustreres på ulike måter. I dette dokumentet forstås det som summen av fire elementer som alle må være til stede og fungere i et samspill med hverandre. Kunnskap, fagkompetanse Ferdighet, metodekompetanse Kompetanse Holdning, sosial kompetanse Fleksibilitet, endringskompetanse Kompetanseplan

4 2. Fremtidens skole I NOU 2015:8 anbefaler Ludvigsen-utvalget fire kompetanseområder vektlegges i skolens faglige innhold. Samlet vil disse kompetanseområdene reflektere skolens samfunnsoppdrag. Utvalget vurderer hvordan dagens skolefag kan fornyes for at kompetanseområdene i større grad enn i dag skal prege opplæringen. Disse endringene får betydning for læreres og skolelederes kompetansebehov. "Lærernes kompetanse og profesjonalitet er avgjørende for å realisere innholdet i fremtidens skole. Lærerne har ansvar for å planlegge hva opplæringen skal inneholde, og hvordan den skal organiseres, for at elevene skal kunne nå målene i læreplanverket. Lærernes profesjonelle vurderinger må bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hva som fremmer læring i fagene". (s. 74). Utvalget legger stor vekt på at kompetanseutviklingen for lærere og ledere bør skje i kollektive prosesser, og peker på at god profesjonskompetanse utvikles i samarbeid mellom skoleledere og lærerkollegier. "Profesjonsutøvelse som er basert på relevant forskning, faglige refleksjoner og kompetente valg av metoder og arbeidsmåter i kollegiale samarbeid, vil øke kapasiteten i skolen, og kan føre til økt læringsutbytte hos elevene". (s. 91). Det vil komme nasjonale kompetansetiltak i forbindelse med implementering av nye læreplaner. Vest-Agder fylkeskommune vil imidlertid allerede fra skoleåret ta signalene fra NOU 2015:8 med i kompetanseplanleggingen. Kompetanseplan

5 3. Ansvar Ansvaret for etterutdanning i opplæringssektoren i Vest-Agder fylkeskomme er fordelt på fire aktører; den enkelte skolen, fagforum, PPT og utdanningsavdelingen. Denne planen omhandler i hovedsak utdanningsavdelingens ansvarsområder. De andre beskrives kort. Aktør Målgruppe Tema Forankring Skolene PPT Fagforum Utdanningsavdelingen Egne ansatte Lærere Faglærere Lærere, rådgivere, ledere, instruktører Pedagogiske, didaktiske og praktiske tema. Spesialpedagogikk, tilpasset opplæring. Faglige emner, læreplan, eksamen osv. Pedagogiske og didaktiske tema. Egne mål og satsinger. Skolenes behov. Nasjonale satsinger, faglærernes behov. Nasjonale og lokale mål og satsinger. Skolene Hver enkelt skole legger til rette for etterutdanning for egne ansatte gjennom kurs, temasamlinger, personalseminar osv. Skolene har også ansvar for å følge opp egne ansatte som deltar på tiltak i regi av utdanningsavdelingen, og må ha et system for deling og realisering av kompetanse. Skolene bruker egne budsjettmidler til kompetanseutvikling. PPT PPT har fått opprettet to nye psykologstillinger som skal ha fokus på elevenes psykisk helse. I løpet av skoleåret vil det bli utarbeidet kurstilbud til skolene med ulike temaer innen psykisk helse. Fagforum Vest-Agder fylkeskommune har i fagforum for Alle åtte yrkesfaglige utdanningsprogram Alle fellesfag Programfag: naturfag/biologi, økonomifag, religion og etikk, samfunnsfagene, fremmedspråk, teknologi- og forskningslære, IT-fag Studieforberedende utdanningsprogram: o Idrettsfag o Musikk, dans, drama o Arkitektur, kunst og kultur o Medier og kommunikasjon Skolebibliotek Spesialundervisning Kompetanseplan

6 Fagforum har følgende oppgaver: Arrangere minimum én fagsamling pr. skoleår Fungere som NDLA-kontakt der det er relevant Bidra til koordinering og faglig utvikling på aktuelle områder Holde kontakt med bransjen (kun yrkesfag) Koordineringsansvar for fagforum er fordelt på skoler med sterke fagmiljø, og en avdelingsleder fungerer som koordinator. Skolene bestemmer selv hvordan arbeidet organiseres. Fagsamlingen skal primært arrangeres på planleggingsdag første arbeidsdag etter påske. For vil det si 18. april Oversikt over tema for samlingene publiseres på fagforums side på vaf.no. Program og påmelding legges på det enkelte fagforums side på It s Learning. Det avsettes midler til fagforum på budsjettet til seksjon Plan og utvikling. Grunnlag for fordeling er antall faglærere og antall skoler som har det aktuelle utdanningsprogrammet eller faget. For å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring satses det skoleåret spesielt på å heve kvaliteten på undervisningen i norsk og matematikk. Fagforum er en viktig aktør i denne satsingen, og de to fagforaene vil få 20 % frikjøp hver. Dersom det er mulig å finne budsjettmessig dekning, kan det bli aktuelt å gi koordinator eller fagleder for hvert av de øvrige fagforaene opp til 3 % frikjøp fra skoleåret Hvis dette blir gjennomført, vil utdanningsavdelingen, i samarbeid med koordinatorer/fagledere, gå gjennom fagforums oppgaver og utvide ansvarsområdet. Utdanningsavdelingen Skoleeier administrerer den statlige videreutdanningsordningen, og ulike statlige etterutdanningstiltak. Avdelingen arrangerer også selv diverse etterutdanningstiltak for lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og skoleledere. Formålet med tiltakene er å oppfylle krav til skoleeiers forsvarlige system, jf. opplæringsloven 13-10, og å styrke de ulike aktørene i arbeidet med økt læring og gjennomføring. Kompetanseplan

7 4. Videreutdanning Videreutdanning er studier som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Strategidokumentet Kompetanse for kvalitet fra Kunnskapsdepartementet angir rammene for den nasjonale ordningen med videreutdanning for lærere og skoleledere. Videreutdanning for lærere Søknads- og godkjenningsprosessen Lærere som ønsker å ta videreutdanning kan velge mellom selvvalgte studier og nasjonale tilbud. Selvvalgte studier er ordinære studietilbud, og lærere som ønsker dette må søke både til Udir og til studiestedet. Evt. studieavgift må føres opp i Udirs søknadsskjema. De nasjonale tilbudene er utviklet spesielt for videreutdanningsordningen. De er gratis og gis i de fleste tilfeller som en kombinasjon av nettundervisning og samlinger. Oversikt over tilbudene ligger på Udirs nettside. Den enkelte lærer søker selv direkte på Udirs søknadsskjema. Skolens ledelse må gi godkjenning før søknaden sendes. Ledelsen vurderer søknaden ut fra skolens kompetansebehov, kostnadene studiet medfører, og evt. andre forhold. Utdanningsavdelingen godkjenner og prioriterer søknadene innenfor budsjettrammer. Vi vil i hovedsak følge skolenes prioriteringsrekkefølge, men kan endre denne ut fra følgende prioritering: 1. Søkere til det nasjonale studiet Andrespråkspedagogikk for trinn. 2. Søkere til fag det vil bli behov for i Vest-Agder i årene framover. 3. Søkere som vil bli overtallige kommende skoleår. Utdanningsdirektoratet gir endelig godkjenning. De tar utgangspunkt i fylkeskommunens prioriteringer, men kan i enkelte tilfeller avvike fra denne, f.eks. ved stor søknad til nasjonale studietilbud. De har også skjerpet inn kravet om at videreutdanning skal gi kompetanse i undervisningsfag. Dette gjelder også for selvvalgte fag. Økonomi Lærere som tar videreutdanning med vikarordning fritas for arbeid i en andel av stillingen tilsvarende 75 % ved full tids studium. De resterende 25 % er lærerens egenandel i form av undervisning. Staten betaler vikarkostnadene for lærere som tar matematikk og naturfag. For øvrige fag deles kostnadene mellom staten og skoleeier. Satsen for full tids studium, dvs. 60 studiepoeng på et år, er satt til kr Skolen får utbetalt 75 % av dette. Lærere som ønsker å jobbe full tid mens de studerer, kan søke stipendordning. Stipendet er på opp til kr ,- for 30 studiepoeng eller mer. I tillegg til stipendet får skolene utbetalt arbeidsgiveravgift. Stipendet er skattepliktig, med unntak av andel som evt. brukes til dekking av direkte kostnader knyttet til studiet. Lærere som får stipend skal ha permisjon uten lønn for all fri knyttet til studiet. Dette gjelder ikke bare undervisningstimer, men all tid som faller inn under tilstedeværelsesplikten. Skolene får utbetalt kr ,- pr. lærer pr. 30 studiepoeng til semesteravgift og studiemateriell. For lærere som studerer utenfor agderfylkene får skolene kr ,- pr. person til reise. Evt. kostnader ut over dette dekkes av skolen. Kostnadene må inngå i skolens vurdering av hvilke søknader som skal godkjennes. Før studiet tar til skal det inngås en avtale mellom den enkelte lærer og skolen om hvordan ordningen skal praktiseres. Ved enighet mellom lærer og skolen, kan det avtales at læreren dekker hele eller deler av kostnadene til reise og materiell. Dette gjelder både vikar- og stipendordningen. Kompetanseplan

8 Søknadsskjema og informasjon: Etter gjennomført videreutdanning skal ny kompetanse registreres i fylkeskommunens kompetanseregistreringssystem i Agresso. Dette gjelder både lærere og skoleledere. Årshjul for videreutdanningsordningen for lærere Søknad og tilrettelegging Januar - februar Skolen kartlegger egne kompetansebehov. Skolen informerer lærerne om ordningen, og betingelsene for deltakelse. Februar Søknadsskjema åpnes, og oversikt over statlige studier publiseres 1.2. Leder har samtale med lærere som ønsker å søke, og godtar eller avslår. Den enkelte lærer søker på Udirs skjema innen 1. mars. Søknader som kommer etter fristen vil ikke bli prioritert. Rektor/avdelingsleder sender samlet søknad for PPU, PPU-Y og YFL til utd.avd. Mars Skolen prioriterer egne søkere. Prioriteringen skal være drøftet med partene. Lærere som har fått godkjent søknad fra rektor og vil ta selvvalgt studium, søker til studiestedet innen søknadsfristen. Skolen utnevner kontaktperson for utdanningsavdelingen. Utdanningsavdelingen godkjenner og prioriterer søknadene, frist Skolene får beskjed om hvem som er tatt inn innen 1.4. Mai august Skolen tilrettelegger for nedsatt lesetid for lærere på vikarordning. Læreren undertegner avtaleskjema med skolen der rammene for frikjøpet eller vilkår for stipend er nedfelt. Lærere som har fått tildelt studieplass plikter å gi skolen beskjed umiddelbart dersom det blir endringer i ordningen som er avtalt. Studieåret September Skolen bekrefter til utdanningsavdelingen at læreren/lærerne har startet på studiet, og melder om evt. avvik fra opprinnelig søknad. Oktober november Vikarmidler og evt. studieavgift for første termin overføres til skolene. Februar mars Vikarmidler for andre termin overføres til skolene. Etter avsluttet studium Juli Lærere som har fått stipend melder fra om eksamen er bestått senest Stipend for 2. termin utbetales ikke fra Utdanningsdirektoratet før bekreftelse er gitt. Kompetanseplan

9 PPU, PPU-Y og YFL Ordningen med stipend for lærere som tar praktisk pedagogisk utdanning eller yrkesfaglærerutdanning videreføres. Fra høsten 2016 gjelder ordningen også for søkere til ordinær PPU. Skolene kan søke stipend for egne lærere og for personer som ikke er ansatt, men som man ønsker å rekruttere. De samme fristene som for videreutdanningsordningen gjelder, men lærerne søker ikke selv. Rektor sender en samlet søknad til skoleeier. Søknaden skal inneholde følgende informasjon for hver enkelt søker: Fullt navn Arbeidsforhold (ansatt ved skolen/skal rekrutteres) Studievalg (PPU/PPU-Y/YFL) Studiested Stipendet er på kr ,- for PPU/PPU-Y (60 sp.) og kr ,- for YFL (120 sp.) Studiemateriell og evt. reisekostnader betales av den enkelte lærer. Rektorskolen Rektorskolen er et nasjonalt tilbud til rektorer og andre skoleledere. Målet med utdanningen er at skolelederne skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen. Utdanningsdirektoratet avgjør hvor mange søkere som får studieplass fra hvert enkelt fylke. Det er kun skoleledere som har anledning til å søke rektorskolen. Lærere som er interessert i å kvalifisere seg for lederstillinger i skolen kan søke studiet Ledelse i skolen gjennom den nasjonale videreutdanningsordningen. Skoleåret tilbys rektorskolen ved 7 ulike studiesteder, deriblant Universitetet i Agder. Videreutdanning for skolebibliotekarer Skolebibliotekarene omfattes ikke av den nasjonale videreutdanningsordningen. Vest-Agder fylkeskommune ønsker at også disse skal få anledning til kompetanseheving. Skolebibliotekarer kan derfor søke om å få dekket kostnader til et nettbasert studium på 10 studiepoeng, for skolebibliotekarer i videregående skole. Tre bibliotekarer fra fylkeskommunen deltar på studiet skoleåret Kompetanseplan

10 5. Etterutdanning Etterutdanning er kompetanseheving som ikke gir studiepoeng. Her beskrives de tiltakene som er kjent våren Skolene kan få tilbud om flere tiltak i løpet av skoleåret Minoritetsspråklige elever Alle skolene i fylkeskommunen får tilbud om kurs for hele personalet en halv planleggingsdag før skolestart høsten Kurset vil ta opp temaer som er relevante i møtet med elevene i klasserom og verksted, bl.a. kulturforståelse, traumer, minoritets- /majoritetsforhold. Skolene får også tilbud om fadderkurs for elever. Vest-Agder deltar i den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold, som skal gi skolene økt kompetanse i forhold til utfordringer som minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter i opplæringen. UiA vil utvikle aktuelle kompetansetilbud for lærere og barnehagelærere i fylket. Fylkeskommunen har bare anledning til å delta med fem skoler, men det vil legges til rette for kompetansespredning og erfaringsdeling til alle de videregående skolene. Diagnostisering av dysleksi Våren 2016 arrangeres sertifiseringskurs i diagnoseverktøyet Logos. Selve kurset går over en dag, men det kreves et betydelig for- og etterarbeid. Etter gjennomført kurs skriver deltakerne en rapport som må godkjennes før de sertifiseres. 22 lærere og rådgivere er påmeldt. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) Utdanningsdirektoratets FYR prosjekt, i den formen der er nå, avsluttes Udir har ennå ikke konkretisert om, eller i hvilken form, prosjektet skal videreføres. Skoleringssamlingene som har blitt arrangert for lærere i Oslo de siste to årene, vil bli gjennomført også høsten Fylket har til sammen 54 plasser, som fordeles på skoler som ikke har deltatt på skoleringssamlingene tidligere. Fylket får også midler til å gjennomføre en fjerde skoleringsdag for alle som har deltatt på skoleringene i løpet av de tre årene som har gått. Denne vil bli gjennomført i februar/mars Fylkeskommunen vil fortsette å ha fokus på yrkesretting, men venter på de nye føringene fra Udir før en lager en endelig plan. Lesing og skriving i alle fag Det planlegges kurs for lærere Hovedtemaer: Praktiske opplegg til umiddelbar bruk i egen undervisning. Modellopplegg som enkelt kan kopieres i alle fag. Hvordan øke læringsutbyttet i alle fag? Presentasjon og utprøving av læringsstrategier med yrkesfag i sentrum. Ekstern veiledning Vest-Agder fylkeskommune har etablert et lokalt veilederkorps, som foreløpig består av 3 veilederteam satt sammen av avdelingsledere og lærere. Det arbeidet for å få med flere veiledere, og disse vil få kompetanseutvikling i veiledningsmetodikk, gjennom kurs og hospitering. Vikarkostnader for veilederne betales av utdanningsavdelingen. Kompetanseplan

11 Hospitering Vest-Agder fylkeskommune deltar i et nasjonalt hospiteringsprogram. Yrkesfag- og fellesfaglærere hospiterer i bedrift, og instruktører i bedrift hospiterer i skole. Formålet er bl.a. å styrke formidlingsprosessen og overgangen mellom Vg2 i skole og Vg3 i bedrift, samt å utvikle samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter. Ordningen videreføres i 2016 og det er søkt nasjonale midler til faglig oppdatering av yrkesfaglærere. Rådgivere Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for kompetanseutvikling for rådgivere i ungdomsskole og videregående skole. Møter og temasamlinger arrangeres i henhold til et vedtatt årshjul, i samarbeid med Partnerskap for karriereveiledning. Årshjulet ligger på vaf.no. Skoleledelse Det gjennomføres minimum to årlige samlinger for rektorer og avdelingsledere. Tema for samlingene er ulike områder innen pedagogisk ledelse, knyttet til sektorens styringsområder og mål. Skoleforskere eller andre ressurspersoner inviteres som foredragsholdere. Våren 2016 arrangeres det en todagers samling med tema gjennomføring. Høsten 2016 blir temaet elevenes psykososiale miljø, og samlingen legges i tilknytning til en samling for elevrådsmedlemmer. Hovedtillitsvalgte, politikere og andre interesserte inviteres når temaene er relevante. Rektorene har månedlige møter, der aktuelle temaer drøftes og erfaringer deles. Hvert annet år arrangeres det en utvidet rektorsamling. I 2016 har rektorene valgt å delta på den internasjonale utdanningskonferansen ESHA i Maastricht. Avdelingsledere med spesielle ansvarsområder, som Extens, inntak, eksamen osv. får kompetanseheving i henhold til områdets årshjul. Skolenes ledergrupper deltar på fylkesrådmannens utvidede ledersamlinger. Instruktører Opplæringskontorene har ansvar for kompetanseheving for instruktører i medlemsbedriftene, og holder kurs med økonomisk og faglig bistand fra fylkeskommunen. Kurs for nye instruktører i bedrifter som ikke er medlem av et opplæringskontor arrangeres årlig av fylkeskommunen. Temaer er bl.a. læreplaner, instruktørrollen og vurdering. Det er behov for å utvikle instruktørenes pedagogiske kompetanse. Som ett ledd i dette vil det planlegges, utvikles og tas i bruk et digitalt undervisningsopplegg for lærebedrifter og instruktører. Fra 2017 planlegges en årlig kursdag med tema veilednings- og relasjonskompetanse. Midler til instruktøropplæring avsettes på budsjett til seksjon for fagopplæring. Hospiteringsordningen for lærere føres videre i tillegg til eget kompetansehevingsprosjekt for yrkesfaglærere Prøvenemndsmedlemmer Fylkeskommunens prøvenemder har ansvar for vurdering av alle fag- og svenneprøver. Vest-Agder har til sammen ca. 80 nemnder og 350 nyutnevnte medlemmer i nemdene. Nemndene ble oppnevnt høsten 2015 og trådde i kraft 1. januar Det er fylkeskommunens ansvar å sikre den vurderingsfaglige kompetansen i nemdene, og januar 2016 ble det derfor gjennomføres opplæring for alle prøvenemndsmedlemmer. Tema for kursdagene er vurdering, vurderingskriterier og formell kompetanse Kompetanseplan

12 6. Forankring Kompetanseplan er forankret i følgende grunnlagsdokumenter: Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning Kunnskapsdepartementet Kompetanse for utvikling. KD 2005 Stortingsmelding 20 På rett vei. KD Stortingsmelding nr. 18 Lange linjer. KD Stortingsmelding 30 Kultur for læring. KD Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen. KD Økonomiplan Strategisk plan for videregående opplæring i Vest-Agder Regionplan Agder 2020 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Tordenskjolds gate 65 Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand Kompetanseplan