Én av 20 lever bare av gården

Transkript

1 MANDAG A-AVIS DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS NR LØSSALG KRONER 20 DISTRIKT 8 9 Nye perspektiver på ulvekonflikten Ketil Skogen og Helene Figari, forskere DISTRIKT Videregående skole får friluftlivslinje Maria Almli, bygdeforsker LANDBRUK 4 5 Én av 20 lever bare av gården KOMMENTAR 3 TRANSPORT- PLAN «Regjeringen jobber med Nasjonal transportplan. Det krever avansert politisk brobygging.» Erling Kjekstad er kommentator i Nationen. LANDBRUK 6 Vinteren kan ha knekt graset Forskere fryktet at barfrost, isdekke og dyp tele kan gi avlingssvikt i deler av Nordland til sommeren. NÆRINGSLIV 7 Ingen gasstransport fra Barentshavet Gassfunn i Barentshavet kan bli liggende i 30 år fordi transportløsningene ikke er på plass. FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE OG ODD ROGER LANGØRGEN EU 11 Icesave-dommen skaper norsk strid Framstillingen av Norge som Islands beste venn under Icesave-krisa, høster kraftig kritikk. FORSKNING Rundt hver tjuende bondehusstand får all inntekt fra driften av gården, viser en kartlegging fra Bygdeforskning. Betydningen av gårdsinntekten for husholdningene går nedover, sier forsker Katrina Rønningen. Store verdier fra skogen Den store skogplantingen som ble iverksatt etter krigen har ført til at det produktive skogarealet har økt med 40 prosent. Nå skal det høstes verdier for milliarder av kroner.

2 MENINGER NATIONEN MENER MANDAG Rettferdig kvinnepensjon SAGT av andre Kvinner som har jobbet i felles virksomhet med sine ektemenn, for eksempel på gårdsbruk, sitter nå som minstepensjonister fordi inntekten på bruket vanligvis ble ført på mannen. Det er nå på høy tid å rette opp gammel urettferdighet. Klassekampen fortalte fredag historien om Bjarnhild Ødemark (78) i Nannestad som i dag er minstepensjonist. Det til tross for at hun har et langt arbeidsliv bak seg, de fleste av arbeidsårene som hovedansvarlig for driften av gården hun og mannen Arvid drev fra 1958 til Fra folketrygden ble innført i 1967 og fram til 1986 var det liten mulighet til å dele inntekten for ektepar som drev felles virksomhet. Inntekten ble vanligvis ført på mannen. Først fordi det De viktige tingene i livet DAGENS GJEST Her om dagen så jeg på tv. Jeg ser ganske mye på tv akkurat nå, ettersom legene har parkert meg for at jeg skal bli frisk av noe leger har utført på mine «bærende elementer»: beina jeg står på. Det tar tid, sånt. Sjukemelding gir rikelig tid til tvtitting, rikelig tid til å lese de fire avisene som dumper ned i postkassa hver dag, og de du kjøper underveis på en nødvendig luftetur. På rusleturene mine hender det at jeg ender opp med Dagbladet og VG. Eller en av to. Det er ikke så mange år siden hele styret i Bondelaget var på visitt i redaksjonen i VG og ble fortalt at det var VGs egne journalister som til enhver tid visste hva folk ville lese om i avisa. Punktum. Finale. Så, jeg endte opp med VG en av disse dagene, avisa som har gjort seg til fanebærer for at maten skal være så billig som mulig. Så også denne dagen. En av sjefene i Norgesgruppen, som nå er i ferd med å bestemme over godt over halvparten av matvaremarkedet i Norge, kunne love at avtalen om å kjøpe inn for Ica skal føre til billige mat for forbrukeren. var hovedregelen, seinere ble det opprettet et tak for inntektsdeling på i året. I 1986 ble det åpnet for valgfri inntektsdeling. Likevel holdt den gamle praksisen seg til langt inn på 1990-tallet. Ifølge jurist Ninja Tollefsen, som har skrevet masteroppgave om alders- og kjønnsdiskriminering av kvinner, bør staten kompensere for den historiske kjønnsdiskriminerende praksisen. «At ikke noe blir gjort for å rette opp i den aldersdiskrimineringen som følger av tidligere kjønnsdiskriminering, kan være et brudd på statens aktivitetsplikt,» uttaler Tollefsen i Klassekampen. Etter mange års kamp fra Norges Bygdekvinnelag og flere andre organisasjoner, vedtok Stortinget i 2001 en ordning med frivillig deling av pensjon med tilba- Den samme dagen handlet avisa om en ung, hyggelig fotballspiller fra Molde som skal bytte klubb, bli enda mer proff, liksom. Tjene enda mer penger. Definisjonen på en god sak som angår mange endte opp med ei side billigere mat, tre sider om en fotballspillende moldenser med en ikke helt ferdig avtale om å spille i England et eller annet sted. Jeg kunne lagt til et par sider om en passe gammel landslagstrener fot kvinnefotballen og et par sider om den amerikanske syklisten som har lurt hele verden. Viktige saker, må skjønne. Ei side av saken er selvfølgelig fokuset på markedsmakten i matvarekjeden. En underliggende målsetting er utvilsomt mer makt for å kunne presse de andre leddene mer. Bønder og industri. Større press, større fortjeneste på det ene leddet som for lengst teller milliarder, og hvor en enkelt sjef tjener 5 10 ganger mer enn hva bonden gjør. Den dagen sluttet antageligvis 6 8 bønder fordi det ikke er lønnsomt å produsere mat. Oppsummert Minstepensjonister Bondekvinner ender ofte som 1 minstepensjonister fordi all inntekt ofte ble ført på mannen i årene 1967 til -86. Kamp Bygdekvinnelaget, og flere 2 andre organisasjoner, har kjempet for at kvinnene likevel skal få en rettferdig pensjon. Statens plikt Staten har plikt til å kjempe 3 mot diskriminering av kvinner. Jurist Ninja Tollefsen mener den manglende opprettingen av gammel urett kan være brudd på statens aktivitetsplikt. Per Ole Ranberg Per Ole Ranberg er skribent og ansatt i Norges Bondelag ANDEDAM «I Norge lever vi i vår egen, lille andedam.» kevirkende kraft for perioden Men vedtaket ble av ulike grunner ikke fulgt opp. Siden har Norges Bygdekvinnelag og Norges Bondelag kjempet for at kvinnene som er blitt rammet av tidligere praksis med å føre all gårdsinntekt på mannen skal få godskrevet tre pensjonspoeng (det samme som for barneomsorg) bakover i tid for perioden 1967 til Heller ikke den kampen har så langt ført fram. Bjarnhild Ødegård og de andre arbeidskvinnene som har endt opp som minstepensjonister, er ikke blant dem som roper høyest i samfunnet. De skaper ikke de største medieoppslagene. Likevel bør politikerne ta tak i saken, og sørge for at gammel urettferdighet rettes opp. Snart kan det være for seint for dem det gjelder. Men i dette bildet at matvaremakt, fotballspillere og juksemakere på to hjul: I løpet av de siste 20 årene har verdens tilgjengelige jordbruksland per person blitt halvert. Innen 2050 vil det halveres nok en gang. Klimaforandringer gjør at god åkerjord forvandles til ørken, og FNs matvareorganisasjon (FAO) gjentar gang etter gang: Verden trenger MER mat for å dekke behovet til en voksende befolkning. Norge har også en oppgave i denne sammenhengen, Stortinget har til og med vedtatt at matproduksjonen skal og må øke. Politikerne har bare ikke helt skjønt hva som skal til for å få det til. Midt oppe i dette slåss internasjonale investorer om matjorda. Den nye formen for kolonialisme har ikke ført til at sultne blir mindre sultne, men at de som er mette blir mer mette av penger. Men i Norge lever vi i vår egen, lille andedam. Innimellom ser du en notis om hva som er verden slik milliarder av mennesker møter den, men stort sett kan vi holde oss til et forfeilet bilde av billigere mat, fotballspillere og juksemakere. Tramteatret laget for en generasjon siden ei vise om tusenvis av mennesker som var drept i et jordskjelv i Mexico. Refrenget gikk noe i retning av «Men ingen nordmenn var med». Der er vi fortsatt, i stadig større grad. Finansminister: Vil ha islandske tilstander: FOTO: NTB SCANPIX Lurt? «Om vi over tid fikk tilsvarende yrkesdeltagelse som islendingene, ville utførte arbeidstimer per person fra 15 til 74 år i Norge øke fra 1014 til 1120 timer. Får vi det til, kan budsjettet styrkes med rundt fem prosent av bnp over tid. Det ville vært et vesentlig bidrag til å redusere gapet mellom inntekter og utgifter på lang sikt.» Finansminister Sigbjørn Johnsen vil ifølge Dagens Næringsliv at vi skal jobbe 100 timer mer i året, slik som på Island. For der går jo økonomien så bra? Glad «Miljøminister Bård Vegar Solhjell klarte nesten ikke å skjule sin glede da han kommenterte Arbeiderpartiets forslag om å konsekvensutrede de omstridte havområdene.» Åpen strid om oljeboring i Lofoten kan løfte SV ut av hengemyra, skriver Marie Simonsen i Dagbladet. Breker «Sauepedagog frå Nederland lærde bønder å tolke sauene sine.» Sauenytt i Firda. Treff «Namsos har dårligere tilbud når det gjelder offentlige fester enn andre plasser. Men dette kan skyldes at Namsos er en liten by.» Mye tyder på at festarrangørene for namsosrussen, Louise Holm og Espen Andresen, treffer spikeren på hodet i Namdalsavisa. Nationen arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: Epost: pfu@presse.no Telefon sentralbord: Sjefredaktør/daglig leder: Mari Velsand mari.velsand@nationen.no Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no Politisk redaktør: Pernille Huseby pernille.huseby@nationen.no Kommersiell sjef: Hege Wullum hege.wullum@nationen.no 2 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

3 «Hva er viktig for Sp?» Kronikk side 18 Tung jobb: Samferdselsminister Marit Arnstad må jobbe hardt for å få den nye nasjonale transportplanen i havn. FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN Marit Arnstads tunge motbakker KOMMENTAR Erling Kjekstad erling.kjekstad@nationen.no På overtid prøver regjeringen nå å jobbe seg fram til enighet om et av vårens heteste politiske dokumenter: Den nye nasjonale transportplanen for årene Den politiske brobyggingen er i full gang. Men den tar tid. Spennet mellom partiene er stort. Enigheten sitter langt inne. Men saken er viktig. Det er med vei, jernbane, sjøtransport og flyruter at landet skal bygges. Dessuten er det valg til høsten. Og kommunikasjoner engasjerer folk flest. Mens partiene krangler, sa Statens veivesen før helgen i all stillhet ja til å utrede ny bru over Oslofjorden, som alternativ til utbygging av Oslofjordtunellen. Den saken sier mye om hva samferdselspolitikk handler om nå til dags. Brua kan nemlig spille en nøkkelrolle i utviklingen av bosetting og arbeidsplasser i byene og bygdene sør for Oslo, særlig i Østfold og Vestfold. Sp-ordføreren Ole André Myhrvold i Trøgstad har foreslått ny bru som grep for å styre samfunnsutviklingen langs en ytre ringvei rundt Stor-Oslo, der pendling på tvers er et stikkord. Samferdselsminister Marit Arnstad har overraskende kjapt brakt saken videre. Regionutbygging er blitt et stadig viktigere stikkord i samferdselspolitikken, og saken om Oslobrua illustrerer det. Vei og bane ses nå som midler til å samkjøre vekst og utvikling i byer, tettsteder og landkommuner. Det skal skapes vekstregioner der by og land går hand i hand på bedre vis enn nå. Dette demper noen av de tradisjonelle motsetningene by-land. Men det skarpstiller motsetninger regionene imellom. Det gjelder særlig spenningen mellom Oslo-regionen og resten av Norge, siden Stor-Oslo nå venter en enorm befolkningsøkning med tilhørende pressproblemer. Osloregionen kan bli en gjøkunge når kampen om samferdselspengene kommer. Et annet spørsmål som presser seg inn på samferdselspolitikken er hvilke varige verdier Norge skal sitte igjen med etter at oljealderen er slutt. Stadig flere synes det virker rimelig dumt at oljefondet sitter som storeier av luksusboliger i London når rikdommens flommer avtar, mens Norge sliter med dårlig veistandard. Hvis man så også tar med argumentet om at kommunikasjoner er avgjørende for næringslivets konkurranseevne, særlig i distriktene, har vi Oppsummert Uenighet Arbeidet med 1 den nye nasjonale transportplanen splitter de rødgrønne. Byer først For vei- og rassikringspartiet Sp er 2 det ikke lett når byene må prioriteres. Finansiering Enighet om et nytt 3 finansieringssystem kan gi de rødgrønne et politisk løft. BROBYGGING «Samferdselspolitikk er blitt mer regionpolitikk. Det gjør motsetningene annerledes. Men ikke mindre.» nevnt tre av de problemstillingene som nå seiler opp i norsk samferdselspolitikk. Til sammen løfter de trøkket fra de rent lokale veikranglene og opp til noe mer overordnet og nasjonalt. Det trengs, for samferdselspolitikk er ikke som annen politikk. Når det står om veier, jernbane, sjøtransport og flyruter havner partilojaliteten i annen rekke. Da er det geografien som teller. Da er det min vei, min bane, min ferje. I samferdselspolitikken er det alle mot alle, og forunderlige allianser. Kunsten er å få et samordnet nasjonalt samferdselsløft til å stige opp av dette politiske kaoset. Det er Marit Arnstads store utfordring nå. Både innad i regjeringen, og når saken havner i Stortinget. Handlekraft og gjennomføringsevne er egenskaper Marit Arnstad er kjent for. Dessuten er hun en av de Sp-erne som Jens Stoltenberg hører på, og til og med kan føye seg etter, hvis han er i godlaget. Marit Arnstad trenger alle disse egenskapene nå. I Stortinget blir gjennomføringsevnen hennes avhengig av alliansebygging. Her har Arnstad eksempler å ta lærdom av. Ikke minst den legendariske taktikeren og alliansebyggeren Kjell Opseth. Her snakker vi virkelig om politikk som det muliges kunst. Men samferdselspolitikken innebærer mål som er umulig å forene. Når det kommer til klimamål og jordvern gjelder det i beste fall å redde stumpene av ambisiøse målsettinger på hver enkelt sektor. Selv den mest ambisiøse jernbanesatsing forhindrer ikke det. For øvrig er problemlista lang: Et enormt etterslep på vedlikehold, tungdreven organisering, manglende helhetstenking, problemer med bompengefinansiering. For bare å nevne noe. Midt oppi dette skal Arnstad tenke Sp-markeringer. Selv om de rødgrønne kan skryte av enorme satsinger, blir ikke denne runden lett for partiet som tradisjonelt er distriktsveienes og rassikringens parti. Samferdselsministerens politiske rådgiver, Sigrid Brattebø, gikk nylig ut i pressen med beskjed om at Sps fokus er i distriktene, men at byene må prioriteres nå. Det kan være et viktig varsel. Sps største seier ville være om Arnstad klarte å overtale Stoltenberg til å akseptere et nytt finansieringssystem. Her har hun støtte fra mange hold, også i Ap, Og opposisjonen gir beskjed om at endringer uansett vil komme dersom de vinner valget. Dersom Arnstad klarer å presse fram nye ordninger, har Sp og regjeringen virkelig noe å slå i bordet med i valgkampen. Den seieren sitter langt inne hos Jens. Spenningen stiger mens vi venter. Svaret får vi i mars. Hvis da ikke regjeringens tidsplan sprenges enda en gang. Erling Kjekstad er kommentator i Nationen NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

4 NYHETER LANDBRUK Gardsinntekt Om lag ein av tjue bondehusstandar får all inntekta frå gardsdrifta. Fleirtalet av norske bønder kan berre få normal inntekt ved å ha arbeid ved sida, seier forskar. Få bønder har all inntekta frå garden 6 prosent av husstandane til norske bønder får all inntekta si frå gardsdrift. Det syner trendundersøkinga til Bygdeforsking, som blir gjennomført annakvart år. I 2012 fekk 15 prosent av husstandane tre firedelar eller meir av inntekta frå gardsdrift. Det er ein nedgang på 6 prosentpoeng på ti år. Betydinga av gardsinntekta for hushaldet går nedover. Fleirtalet av norske gardbrukarar kan berre få ein nokolunde normal inntekt ved å ha arbeid ved sida av garden, seier seniorforskar Katrina Rønningen ved Norsk senter for bygdeforsking. Inntekt og motivasjon 53 prosent seier gardsdrifta utgjer ein firedel eller mindre av den totale inntekta i husstanden. Det er ti prosentpoeng fleire enn i Seniorforskar Hilde Bjørkhaug ved Bygdeforsking seier det er grunn til å uroe seg over tilhøva. Når inntekta frå bruket er lita, kan motivasjonen til vidare drift forsvinne. Inntektsgrunnlag og motivasjon til å investere vidare i bruket heng tett saman, seier ho. Ho er ikkje overraska over resultatet. Trenden har vore den same i heile perioden, seier ho. Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag seier bonden er nøydd til å hente inntekt frå andre stader når det er lite lønsamt på garden. Konsekvensen av mindre tid på bruket, er mindre matproduksjon, seier han. Han trur det er mogleg å snu utviklinga. Viss det blir lagt opp til ein politikk der det løner seg å bruke tid og krefter på garden, er det mange bønder som har lyst til å prioritere tida på bruket, seier Bjørke. Mange bønder har ein jobb ved sidan av gardsdrifta. 72 prosent har tilleggsinntekt, ifølgje Bygdeforsking. Det er ikkje eit nytt fenomen. Fyrst etter krigen blei det lagt til rette for heiltidsbonden. Med eit moderne, industrialisert og effektivisert landbruk fell prisen og inntektene per produsert eining. Kravet til kapital og investeringar blir så stort at mange ikkje kan eller bør halde tritt, seier Rønningen. Effektiviseringa av landbruket har også gjort at bøndene må produsere meir og fortare for å få ei god inntekt. Når kravet til effektivitet aukar, opnar det for færre bønder. Farten på nedlegginga avheng av landbrukspolitikken. Om målet med norsk landbruk berre er høgast mogleg matproduksjon per areal og dyreeining, kan vi greie oss med få bønder, seier Rønningen. Få tilfreds med inntekt MOTIVASJON «Når inntekta frå bruket er lita, kan motivasjonen til vidare drift forsvinne». HILDE BJØRKHAUG SENIORFORSKAR VED BYGDEFORSKING Fakta Bondeinntekt Snittbonden tente kroner per årsverk i vederlag for arbeidsinnsats og eigenkapital i Det svarar til ein timeløn på 120 kroner. Det er mindre enn minsteløna for ufaglært arbeidskraft i jordbruket som er sett til 123 kroner timen. Kjelde: Nilf, Nationen I eit anna spørsmål i trendundersøkinga svarar 5 prosent av bøndene at dei er svært tilfreds med inntekta frå gardsdrifta, medan 55 seier dei er svært misfornøgde. Andre undersøkingar syner at det ikkje nødvendigvis er ein samanheng mellom tilfredsheit og kor stor inntekta er, seier forskar Brit Logstein ved Bygdeforsking. Ho syner til ei undersøking Bygdeforskning har gjort i samarbeid med Nilf, der saue- og geitebønder, trass i låg timeløn, trivst svært godt. For somme er livsstilen viktigare enn kor mykje inntekt dei får frå gardsdrifta. For landbruket kan konsekvensane vere at bønder med lite kapitalinntekter frå gardsdrifta ikkje kan gjere nødvendige investeringar for å utvikle gardsdrifta vidare, seier ho. Bjørke seier det er naturleg at mange bønder er misfornøgde med inntekta. Me har alltid meint at bønder får for lite betalt for innsatsen. Mange jobbar dobbelt og blir leie i lengda. Det krevjast mykje arbeid for å drive godt, seier han. SINDRE HAUGEN MEHL sindre.mehl@nationen.no Nøgd: Per Magnus Værdal, Årets unge bonde 2012, er nøgd med eigen inntekt, men Årets unge bond Per Magnus Værdal tykkjer det er synd bønder jobbar meir på dugnad, medan folk flest brukar mindre pengar på mat. Timeløna tenkjer eg ikkje på, seier han. I november blei Per Magnus Værdal frå Inderøy i Nord-Trøndelag kåra til Årets unge bonde Han seier sambuaren står for to tredelar av inntektene til hushaldet. Det er jo litt pussig, i og med at ho har meir fri frå arbeidet enn det eg har. Likevel er det viktig å peike på at det er eit sjølvvald løp. Eg veit eg har vald ein livsstil framfor ein jobb der målet er 4 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

5 Fakta Hvor stor andel av husstandens samlede nettointekt kom fra gårdsdriften? Inntil 25% % Over 75% ,0% 15,5% 42,7% 20,7% ,8% 15,1% 47,2% 20,9% 14,1% ,6% 51,2% 21,1% 15,2% ,5% 53,3% 17,9% tenkjer ikkje på timeløna. FOTO: SKJALG BØHMER VOLD Kilde: Norsk senter for bygdeforskning e: Eg har vald landbruk som livsstil å tene mest mogleg pengar, seier mjølkebonden. Værdal seier det er synd utviklinga syner at norske bønder medverkar til ein mindre del av totalinntektene til hushaldet. Folk flest brukar mindre pengar på mat i dag enn før, samstundes må norske bønder jobbe meir og meir på dugnad. Det er ikkje rett. Mange bønder har gjort store investeringar, og det må vere lov å håpe og tru det snur, seier han. Sjølv har Værdal investert nærare ti millionar kroner på utbygging av fjøset, mjølkerobot, bioenergiomn og flytting og restaurering av trønderlåna Husfrua, som dei har gjort om til gardshotell. Det har gått med mange arbeidstimar, men han angrar ikkje. Me har ikkje henta inntekter frå Husfrua enno. Det er eit langsiktig mål. Eg trivst med å jobbe, og sjølv om eg ser kva timeløna blir, er det ikkje den eg tykkjer er viktig, seier han. Værdal seier bøndene treng meir budsjettmidlar, for å bli meir nøgd med inntekta. PENGAR IKKJE ALT «Eg veit eg har vald ein livsstil framfor ein jobb der målet er å tene mest mogleg pengar». PER MAGNUS VÆRDAL ÅRETS UNGE BONDE 2012 Når me ikkje kan ta ut pris i butikk, er me heilt avhengige av meir pengar over budsjett når me ser på kostnadsnivået og utviklinga elles i samfunnet. Ein må finne måtar å auke inntekta på, til dømes meir volumproduksjon, men det vil jo generere fleire arbeidstimar, seier han. Er du nøgd med din eigen inntekt? Viss ein tenkjer utifrå føresetnadene er eg godt nøgd. Det har også vore ei positiv utvikling frå eg tok over, seier Værdal. Han er heiltidsbonde og seier at det heller aldri nokonsinne har vore aktuelt å få seg jobb ved sidan av. Heilt frå starten har eg vore medviten på at eg skal leve av garden. Det har eg greidd, og det vil eg halde fram med. Den dagen eg må ut og finne andre inntektskjelder for å finansiere privatforbruk og betale ned lån, rundar eg av, seier Værdal. NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

6 NYHETER LANDBRUK NOTERT FORSKERE Frykter vinteren Til Noreg: Representant for EUs utanriksteneste. 6 FOTO: NATIONEN EØS-AVTALEN EU-representantar i Oslo for samtalar Representantar for EU-kommisjonen og EUs utanriksteneste er måndag og tysdag i Oslo for å ha møte med ulike departement, politikarar og forskarar. Gianluca Grippa, som leiar Vest-Europa-avdelinga i EUs utanriksteneste, og Olivier Salles, frå generaldirektoratet for indre marknad og tenester, skal mellom anna presentere den nylege EØS-evalueringa kommisjonen har gjennomført. Det får Nationen opplyst frå EUs delegasjon til Noreg. Dei to EU-tenestepersonane skal mellom anna til Stortinget og dei skal ha møte på embetspersonsnivå i Utanriksdepartementet. Pressetalsperson Kjetil Elsebutangen i Utanriksdepartementet seier det er snakk om eit uformelt møte. Det er ikkje nokon dagsorden for møtet, men vi ventar dei vil seie litt om arbeidsdokumentet som dei har utarbeidd om EØS-samarbeidet og at samtalane også kjem til å dreie seg om korleis vi saman kan få ned køen av ikkje innførte EUrettsakter, seier han. Kommisjonens EØS-evalueringa kritiserer Noreg, Island og Liechtenstein for å bruke for lang tid på å innføre nye EUreglar og føreslår fleire krasse mottiltak. REKLAME Felleskjøpet halte Gullfisken i land Try reklamebyrå og Felleskjøpet vant den gjeveste prisen under reklamebransjens Oscar. Reklamefilmen «Bønder i byen» knuste de andre 11 konkurrentene under den årlige utdelingen av Gullfisken lørdag kveld. Felleskjøpets reklamefilm fikk hele 48 prosent av stemmene. Fy filleren. Dette er helt utrolig, og på vegne av bønder og over 2000 ansatte er jeg så stolt. Vi trodde ikke vi skulle få lov til å komme inn i lokalet her en gang. Jeg vil takke for et fantastisk sammarbeid med Try, sa Felleskjøpets representant fra scenen på Chateau Neuf, ifølge TV2.no. Gullfisken er en publikumspris for reklamefilmer vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. «Bønder i byen» vant månedsprisen og ble nominert til Gullfisken mars i fjor. nationen.no har knekt graset Langvarig barfrost, isdekke og ekstra dyp tele kan bety avlingssvikt når sommeren kommer. Forholdene er verst i deler av Nordland. Uåret som rammet Troms i 2010, er et ferskt skrekkeksempel. Da gikk alt som kunne gå galt, galt for bøndene. Mange måtte slakte store deler av buskapen fordi avlingene sviktet, og flere ga opp gårdsdriften. Forholdene i deler av Nordland minner nå om Troms for tre år siden. Uvanlig kaldt Det er litt tidlig å trekke en konklusjon, men barfrost siden slutten av november og tele ned mot centimeter bekymrer. Vi Skremmer: Slik så det ut i Malangen i Troms i april Bønder i Nordland frykter noe tilsvarende i år. FOTO: KRISTIN SØRENSEN Navarsete tror på Borch POLITIKK Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete mener Senterungdommens leder Sandra Borch kan bli en politisk stjerne. De siste ukene har Borch blitt utsatt for hets. Det toppet seg med et innslag i Radio 3 i Bodø der det het at Borch skulle vært skutt og at hun ikke var «spesielt genetisk egnet for videre reproduksjon». Radiokanalen har i ettertid beklaget. Borch får støtte fra Navarsete. Jeg har enorm respekt for henne: Jeg er stolt av at ungdomspartiet vårt har en så tøff leder. Jeg synes Sandra gjør en modig jobb med å fronte dette, vise det fram og sette det på dagsorden, sier Navarsete. Navarsete håper Borch ikke forlater rampelyset. Sandra Borch og Liv Signe Navarsete. FOTO: NTB SCANPIX Sandra har alle kvaliteter som skal til for å være en toppolitiker. Det er definitivt ikke hvor høy hun er som avgjør det. Hun viser hele veien at hun er tøff, uredd og meningssterk, sier Navarsete. Det er blitt lett for folk å bruke internett som arena til mobbing, mener hun, og oppfordrer til nasjonal debatt. NTB hadde en normal høst og grei innvintring, før vi fikk en kald desember med gjennomsnittstemperatur på minus 3,2, tre grader under normalen. På nyåret ble det en uke med mildvær og mye nedbør i form av regn. Ettersom regnet kun løste opp telen i de fem øverste centimeterne av jorda, fikk vi store oversvømmelser på en del områder. Jeg er veldig usikker på hvordan plantene vil tåle den situasjonen, sier forsker Ievina Sturite ved Bioforsk Nord Tjøtta til bioforsk.no. I Troms er det store forskjeller, men per i dag ser det ikke ut til å bli noen reprise av situasjonen for tre år siden. I fylkene sør for Nordland er forskerne mer optimistiske, med forbehold om at resten av vinteren blir mer normal. Til nå har det vært lange perioder med barfrost. Samtidig har det vært perioder med høyere temperaturer, men neppe nok til å avherde graset, sier forsker Anne Kjersti Bakken ved Bioforsk Midt-Norge. Tilsvarende meldinger kommer også fra Bioforsks stasjoner på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane. Forsker Vibeke Lind ved Bioforsk BEKYMRET «Det er litt tidlig å trekke en konklusjon, men barfrost siden slutten av november og tele ned mot centimeter bekymrer.» IEVINA STURITE FORSKER TINE Bondens basispris på melk settes ned med 17 øre literen fra 1. januar. Tilleggene for kvalitet økes tilsvarende. 3,84 kroner per liter blir Tines nye basispris på melk fra 1. januar i år. Kvalitetstilleggene, blant annet for fett, økes tilsvarende. Tines konsernstyre vedtok allerede 31. oktober i fjor at fettillegget skulle økes med 8 øre per promille fett utover 4 prosent fra nyttår. Resultatet av justeringene blir at gjennomsnittlig utbetaling til bøndene opprettholdes på tilnærmet samme nivå som for andre halvår i 2012, framgår det av en pressemelding fra Tines konsernstyre. Konsernstyret i Tine tar forbehold om prisendring dersom nye forhold skulle tilsi det. Nord Tjøtta råder alle til å følge med på værendringene. I områder med stor risiko for overvintringsskader på enga kan tiltak som kan redusere framtidige problemer, settes i verk allerede nå. Fôrplanlegging Den enkelte må naturligvis vurdere utvikling og egen situasjon. Men der de allerede nå frykter isbrann og reduserte avlinger, kan det være lurt å tenke langsiktig fôrplanlegging, sier hun. Blant tiltakene nevner hun å spare på fôr mens sau eller ammeku er i lavdrektighetsperioden. Mange fôrer langt over dyras vedlikeholdsbehov, noe som i utgangspunktet er bortkastet fôr. De andre tiltakene er innkjøp av grovfôr, fôre med større mengder kraftfôr, og en siste utvei er å redusere buskapen. Det er ikke første gang vi står overfor en situasjon med overvintringsskader med reduserte avlinger som resultat. Derfor kan det være nødvendig å planlegge innefôringssesongen godt, sier Lind. CARL HAMRE carl.hamre@nationen.no PLANLEGG «For de som allerede nå frykter isbrann og reduserte avlinger, kan det være lurt å tenke langsiktig fôrplanlegging.» VIBEKE LIND FORSKER Basisprisen på melk senkes Etter at smørkrisa slo inn over Norge senhøstes 2011 har Tine arbeidet med tiltak for å øke fettinnholdet i melka. - Melkefettet er blitt mer etterspurt, og det blir en langsiktig utfordring for produsentene og Tine. Derfor har vi også satt i gang et prosjekt med å øke fettinnholdet i melken, hvor blant annet bøndene får bedre betalt for mer fettrik melk, uttalte kommunikasjonssjef Øystein Knoph til nationen.no i august i fjor. Selv om Tines utbetaling blir tilnærmet den samme før og etter prisjusteringene på melk, kan justeringen få følger for bondens inntekt. Årsaken er at å gi kua mer kostbart kraftfôr, er raskeste måte for å heve fettprosenten i melka. Følg debatten på nationen.no NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

7 NYHETER NÆRINGSLIV Nåløye: Den eneste måten å få ut gass fra Barentshavet i dag, er via Statoils anlegg på Melkøya. FOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK/NTB SCANPIX BARENTSHAVET Gass kan bli der i 30 år Oljeindustrien lader opp til tidenes leteprogram i Barentshavet i år. Men finner de gass, kan den bli liggende i 30 år. Statoil og de andre selskapene skal bore til sammen 14 letebrønner i år. De håper på oljefunn, men har størst sjanse til å finne mer gass. Gjør de det, kan den voldsomme interessen for Barentshavet kjølne fra selskapene i løpet av få år, spår rådgiver Morten Anker i analyseselskapet Pöyry. Årsaken er at det ikke finnes løsninger for å få gassen ut til markedet. Hvor selskapene skal gjøre av gassen er et helt essensielt og STÅR FAST «Et selskap som finner et passelig stort gassfelt i Barentshavet vil ikke ha noen steder å gjøre av gassen.» MORTEN ANKER RÅDGIVER kritisk spørsmål. Et selskap som finner et passelig stort gassfelt i Barentshavet vil ikke ha noen steder å gjøre av gassen. Den kan bli liggende der i lang tid, sier Morten Anker til NTB. Trøblete Dersom selskapenes våte drøm om å finne mer olje enn det som er påvist på Goliat og Skrugard/ Havis går i oppfyllelse, er det ikke noe problem. Oljen kan produseres på en plattform i havet og transporteres til markedet derfra, slik Eni vil gjøre på Goliat. Gass er mye mer trøblete. Hvis det ikke foreligger en transportløsning, vil jeg tro at interessen fra selskapene vil være lavere, sier Anker. Snøhvit-dvale Han utelukker ikke at historien kan gjenta seg. Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1981, men ikke satt i produksjon før 26 år senere i Vi kan få en slik situasjon på nytt. Gjøres det et gassfunn tilsvarende Snøhvit eller større, vil det kunne rettferdiggjøre en ny transportløsning alene. Men den store risikoen er at man gjør mange små funn som til sammen kunne fylt et gassrør eller en ny LNG-fabrikk, men som hver for seg ikke er nok til å sette i gang en utbygging av en ny transportløsning, sier Anker. Full kapasitet Den eneste måten å få ut gass fra Barentshavet i dag, er via Statoils anlegg på Melkøya. Anlegget vil nå full produksjonskapasitet neste år. Dagens ressursbase vil fylle kapasiteten i nesten 30 år framover til det er slutt i Alternativet er å forlenge det norske rørledningssystemet fra Nornefeltet og opp til Barentshavet. Lisenspartnere på Snøhvit vendte i fjor høst tommelen ned for å bygge et nytt LNG-anlegg ved siden av dagens fabrikk det såkalte Tog 2. Prisfallet i USA som følge av skifergassrevolusjonen er en av faktorene som har påvirket snøhvitpartnerne til å legge Tog 2-planene på is. Det er mye et KART: WIKIMEDIA COMMONS prisspørsmål. Fordelen med LNG er at man kan lete etter det høyest prisede markedet, påpeker Morten Anker. Australia utfordrer I dag er det Sørøst-Asia, og først og fremst Japan som betaler godt for nedkjølt flytende naturgass (LNG). Men Anker advarer mot å tro at dette vil vare evig. Fakta Barentshavet Er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. Dekker et areal på 1,4 mill kvadratkilometer. Er et sokkelhav med en gjennomsnittlig dybde på bare 230 m. Det meste av Barentshavet ligger innenfor Norges og Russlands økonomiske soner, samt fiskevernsonen ved Svalbard. Grensedragning mellom norsk og russisk økonomisk sone ble avklart i Kilde: Wikipedia Det er langt å frakte LNG fra Barentshavet til Japan. I tillegg er det nye LNG-provinser under oppbygging. Australia kommer nå opp som en stor produsent av LNG som i veldig stor grad kan betjene det sørøstasiatiske markedet, sier Morten Anker til NTB. JAN-MORTEN BJØRNBAKK NTB redaksjonen@nationen.no NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

8 NYHETER DISTRIKT Ulvekonflikten har lite med drept sau å gjøre. Og norske sauebønder passer ikke dårligere på dyra sine enn andre. Ny bok gir nye perspektiver i rovdyrkonflikten. ROVDYR Derfor hater folk ulven Forskere på Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i mer enn ti år studert ulvekonflikter i Norge. De har også sammenlignet med tilsvarende konflikter i andre europeiske land. Studiene er samlet i boka «Ulvekonflikter. En sosiologisk studie» som kommer ut denne uka. En av forskernes hovedkonklusjoner er at ulvedebatten handler mindre om sauebønder enn man ofte får inntrykk av. Sauebøndene utgjør ikke det tallmessige tyngdepunktet i dagens ulvemotstand. For de sauebøndene som mister husdyr, handler konflikten selvfølgelig om både økonomiske og følelsesmessige belastninger. Men ulv gjør mindre skade enn andre rovdyr, og konfliktene er ikke nødvendigvis størst der det er sau. Temperaturen i ulvekonflikten kan ikke forklares ut fra nivået på sauebøndenes problemer, sier Ketil Skogen. Sammen med Helene Figari møter han Nationen til samtale om folk og ulv. Bokas tredje forfatter er Olve Krange. Føler seg overkjørt Skogen og Figari sier den opphetede konflikten i stor grad handler om motsetninger og endringsprosesser i samfunnet. Kampen mot rovdyr er ikke lenger en kamp mellom folk og dyr, men mellom folk og folk. Hvem er de hardeste ulvemotstanderne? Ulvemotstanderne tilhører ulike grupper, men felles for dem er at de oftest lever i Bygde-Norge og har et sterkt forhold til bruk av utmarka. Jakt og friluft er en viktig del av deres livsprosjekt, sier Figari. IKKE BARE SAU «Temperaturen i ulvekonflikten kan ikke forklares ut fra nivået på sauebøndenes problemer.» KETIL SKOGEN SOSIOLOG OG FORSKER Ulven forvandler på en måte utmark til villmark. At ulven skal vernes er et sterkt symbol på at bygdefolks tradisjonelle bruk av utmarka i næring og fritid er truet. Et mindretall av ulvemotstanderne er grunneiere, men de ser seg selv som forvaltere av utmarka gjennom bruk og tradisjon. Når forskerne overtar forvaltningen av naturen, oppstår en kunnskapskonflikt. Bygdefolk mener selv de vet mye og identitet og selvfølelse står på spill, sier Figari. Ulvekonflikten er likevel ikke en ren by-mot-land konflikt. Det handler også om folk med arbeiderbakgrunn fra skog- og bygdenæringene som føler seg overkjørt av en voksende middel- og akademikerklasse med makt og innflytelse. Forbanna Ulvemotstanderne er mer forbanna på politikerne, forvaltningen og forskerne enn de er på ulven. Ulvepolitikken er noe mektige aktører utenfra har tredd nedover bygdene. Ulven blir et symbol for det som truer tradisjonelt bygdeliv. Livet trues allerede av sentralisering, nedleggelse av arbeidsplasser, fraflytting og urbanisering. At ulven kommer tilbake symboliserer at verden er i forandring. Kampen mot ulv er en del av kampen mot denne forandringen. Hva kommer det av at den politiske debatten handler mest om sauebøndenes problemer? Landbruksinteressene er en viktig del av norsk politikk. Norsk distriktspolitikk er basert på at VILLMARK «Ulven forvandler utmark til villmark. Den ødelegger mulighetene og livskvaliteten som er knyttet til utmarkslivet.» HELENE FIGARI SOSIOLOG OG FORSKER landbruket er avgjørende for bosettingen, sier Skogen. Norge ikke verst En av mytene boka «Ulvekonflikter» avliver, er at ulvekonfliktene i Norge er så mye sterkere enn i andre land. Forfatterne sier det er helt feil når ulvetilhengerne og naturvernere påstår at norske bønder er de eneste som er så uansvarlige at de ikke passer på sauene sine. NINAs forskere har blant annet samarbeidet med franske kolleger som kan fortelle at sauedrift i de franske Alpene drives mye på samme måte som i Norge. Ulvekonfliktene er like harde der. Forskerne har også snakket med alpebønder som er overbevist om at sentrale myndigheter bruker ulven til å ta knekken på distriktslandbruket. Ulovlig jakt Skogen, Figari og Krange har intervjuet hundrevis av bygdefolk. De mener noen temaer er sterkt overdrevet i media. Vi har møtt veldig få som virkelig er redd for ulven. Noen sier de kjenner noen som ikke tør la barna sine gå alene til skolen fordi det har vært sett ulv i nærheten. Det har en sterkt retorisk virkning. Men vi har knapt møtt noen som opplever slik frykt, sier Figari. Hva vet dere om den ulovlige jakta? Lite. Elgjegere som støter på ulv, har nok av og til skutt. Men medienes framstilling av organisert geriljaaktivitet er for det meste tullball, sier Skogen. Beundrer ulven Det er ikke mye ulvemotstanderne og ulvetilhengerne er enige om, men Figari forteller at nesten alle beundrer ulven. Folk flest synes ulven er imponerende. Den er intelligent, strategisk, sosial. Den opererer i flokk og den er god til å formere seg. Ulven er også en dyktig jeger, det gjør den til en konkurrent til menneskene, sier Figari. DRUDE BEER drude.beer@nationen.no Myter og fakta: Forskerne Ketil Skogen og Helene Figari har intervjuet hundrevis av 8 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

9 Fakta Bok om ulv Denne uka kommer boka «Ulvekonflikter. En sosiologisk studie», skrevet av Ketil Skogen, Olve Krange og Helen Figari. De tre er forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Boka viser hvordan ulven blir dratt inn i dype samfunnsmessige motsetningsforhold og blir et symbol på økende sosiale, kulturelle og økonomiske endringsprosesser. Ulv i vinter I vinter er det observert mellom 40 og 44 ulver fordelt på åtte fylker i Sør-Norge. De fleste av dem mellom 34 og 37 er bare sett på norsk side av riksgrensen. Det er sett ulv fra Agder i sør til Trøndelag i nord, og det er i Hedmark ulven dukker opp oftest. 33 til 35 av ulvene ble observert her. De resterende sju til ni ulvene er registrert i fylkene Sør-Trøndelag, Oppland, Akershus, Buskerud, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder fylker. Et ulvepar har slått seg ned i Østmarka i vinter. Ulvene har fått navnene Fenris og Frøya. Kilde: NTB bygdefolk om ulv. De forteller at rovdyrkonflikten handler om mye annet enn det folk flest tror. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Tall om ulv For sporingssesongen 2009/2010 regner man med at det fantes mellom 218 og 238 stasjonære ulver i Skandinavia. Av dem hadde mellom 158 og 172 tilhold i Sverige, mellom 33 og 37 levde på begge sider av grensen og mellom 27 og 29 individer kun i Norge. De fleste ulvene lever i familiegrupper individer fordeler seg på 28 familiegrupper. Det var også mellom 21 og 24 revirmarkerende par og noen enslige stasjonære (9 14). Det ble rapport om totalt 26 ynglinger. Det inkluderer ynglinger i samtlige tre helnorske revirer og i fire grenserevirer. Kilde: Wabakken 2011 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

10 Gjør livet litt enklere. Tegn avtalegiro! Med avtalegiro trekkes fakturaen automatisk og du slipper å huske på betalingen for ditt abonnement. Gå inn på abonnement.nationen.no og registrer deg. Husk kid-nummeret. Har du ikke kid-nummeret kan du kontakte abonnementsservice på Gratis hals! Du får tilsendt en gratis hals fra oss når du registrerer ditt abonnement med betaling via avtalegiro. Distriktenes næringsavis 10 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

11 NYHETER EU Kritikk: Per Olaf Lundteigen (Sp) meiner Finansdepartementets skildring av Icesave-historia har store svakleikar. FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN ICESAVE-SAKA Vil at Noreg orsakar Sp- og KrF-representantar reagerer på at regjeringa framstiller Noreg som Islands beste ven i Icesave-saka. Dei burde be om orsaking, seier Lundteigen (Sp). Førre veke slo EFTA-domstolen fast at Island ikkje er plikta til å betale dei rundt 30 milliardane i innskot som gjekk tapt då den islandske private banken Icesave gjekk konkurs i Statssekretær Roger Schjerva (SV) i Finansdepartementet har kalla dommen ein siger også for Noreg og seier Noreg har vore Islands beste ven gjennom Icesave-saka. Det er ikkje KrFs stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten og Sps Per Olaf Lundteigen samde i. Det Finansdepartementet kjem med her er, for å seie det forsiktig, ei frimodig tolking av eiga historiske rolle, seier Høybråten. Det er ei skildring av historia som har store, store svakheiter, seier Lundteigen. Burde støtta bilateralt I eit intervju med Nationen førre veke synte Schjerva til at Noreg og Liechtenstein var dei einaste landa som haldt innlegg til støtte for Island overfor EFTA-domstolen. Han sa Noreg òg var pådrivar for at IMF skulle gi lån til Island, og for lånet frå dei nordiske landa. Det nordiske lånet var faktisk større enn IMF sitt, og vart gitt på betre vilkår. At det nordiske lånet kom på plass var også avgjerande for å få ut låneutbetalingar frå IMF, heiter det frå statssekretæren i Finansdepartementet. Høybråten og Lundteigen meiner Noreg ikkje stilte godt nok opp for Island i den fyrste kritiske tida etter kollapsen i Noreg har vore ein viktig ven, men i den kritiske fyrste tida valte vi å opptre multilateralt og saman med resten av Norden, IMF og EU, mot Island. Vi burde gjort som Færøyane og Polen og gått inn bilateralt for å støtte Island, seier Lundteigen. Han seier den norske regjeringa no burde orsake at dei ikkje kunne hjelpe Island gjennom ein bilateral avtale den gongen. Vi står utanfor EU og kunne hatt ei sjølvstendig røyst. Det valte vi å ikkje ha. Den norske regjeringa, med Finansdepartementet i spissen, valte å opptre under IMF og EU-paraplyen, som med EFTA-dommen har synt seg å ikkje vere i tråd med lovgjevinga. Det burde regjeringa ta innover seg, seier Lundteigen. Høybråten seier også det ikkje hadde skadd om Noreg meir vilkårslaust hadde gått inn og støtta Island. STERKARE PÅDRIVAR «Vi burde vore ein sterkare pådrivar for at Island skulle få hjelp i den verste perioden.» DAGFINN HØYBRÅTEN STORTINGSREPRESENTANT FOR KRF Vi burde vore ein sterkare pådrivar for at Island skulle få hjelp i den verste perioden med djup likviditetskrise. KrF ber om svar Finansdepartementet syner til at regjeringa ikkje gjorde Icesaveavtalane mellom Island, Nederland og Storbritannia til vilkår for utbetaling av dei norske lånemidlane til Island. Det regjeringa sette som vilkår, var at Island overheldt innskytargarantipliktene gjennom EØS-avtalen. Schjerva forsvarar dei norske vilkåra og seier dei verka roande på andre långjevarar, medan dei samstundes gjorde at Island fekk halde på handlingsrommet. Ifølgje Lundteigen er det ei misvisande framstilling. Klart at det ville vore ein fordel for Island om Noreg hadde stilt opp meir. Det var også det opposisjonen på Island ønskte. Høybråten syner til at det i 2008 ikkje var eintydig kva som låg i dei internasjonale pliktene Noreg sette som vilkår at Island skulle overhalde. Det har synt seg at det var urimelege krav som vart stilte til Island. Det må vi lære av, i tilfellet det skulle oppstå krisesituasjonar i eitt naboland i framtida, Fakta Icesave-saka Om lag bankkundar i Nederland og Storbritannia mista innskota sine då den islandske nettbanken Icesave, eigd av Landsbanki, gjekk konkurs under bankkrisa i To forsøk på avtalar mellom Island og Storbritannia og Nederland om kompensasjon har vorte nedstemt i folkerøystingar på Island. EFTAs overvakingsorgan ESA kom til at Island hadde brote innskotsgarantidirektivet gjennom EØSavtalen og trekte landet inn for EFTA-domstolen. Søksmålet frå ESA vart avvist av EFTA-domstolen førre veke. Kjelde: Nationen og NTB seier Høybråten, som har bede finansminister Sigbjørn Johnsen gi Stortinget skriftleg svar på kva lærdomar Noreg kan trekkje av EFTA-dommen i Icesave-saka. EVA AALBERG UNDHEIM eva.undheim@nationen.no nationen.no Les fleire saker om Icesave-saka på nationen.no NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

12 NYHETER DISTRIKT Spennende lofotfiske: Lofotfiske blir en del av fagtilbudet for elevene som til høsten starter på Norges første friluftslivsfaglinje på Knut Hamsun vgs. i Hamarøy. ALLE FOTO: SALTEN FRILUFTSRÅD UTDANNING Først ut med friluftslivli Knut Hamsun videregående skole blir landets første med jakt, fiske og høsting på læreplanen. På sikt kan friluftslivsfag bli egen linje i videregående i alle fylker. HAMARØY. Det er på høy tid at friluftsnasjonen Norge får sin egen linje i friluftslivsfag i den videregående skolen, sier bygdeforsker Maria Almli. Hun har blant annet jobbet med læreplanen til det nye treårige friluftslivsfaget som nylig ble godkjent av Utdanningsdirektoratet. Til høsten starter Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy kommune et nasjonalt prøveprosjekt som innebærer friluftslivsfag som egen linje i videregående opplæring på like premisser som idrettslinje, musikk, dans og drama og lignende studieløp. Om Utdanningsdirektoratet bestemmer seg for å videreføre faget etter prøveperioden om fem Bodø Harstad Hamarøy år, kan dette bli en varig modell, og det kan poppe opp lignende linjer i videregående opplæring i hele landet, sier Almli. Til hele landet Hun er selv bygdeentuisiast, med mastergrad i «bygdefaget» og arbeider med doktorgrad knyttet til samme tema. Almli bor i Steigen i Nordland, og er rådgiver ved KUN senter for kunnskap og likestilling. Det nye skoletilbudet innen friluftsliv vil også være med på å øke trivsel og bolyst i distriktene, noe som er drivkraften for mye av det jeg gjør, sier Almli. Hun sitter også i styret i Friluftslivets Landsforbund og NJFF og har vært friluftslivsinspirator, blant annet i radio- og fjernsynsprogram. Ved å mestre for eksempel jakt og fiske får ungdommene samtidig viktige erfaringer de kan dra med deg over i andre arenaer i livet, sier Almli. Hun viser til at de urbane verdiene tar mye plass og er veldig framtredende i media og de arenaer ungdom orienterer seg mot. Knytte bånd Det er lett å bli dradd mot byene dersom du som ung ikke blir knyttet til natur og friluftsliv i regionen du vokser opp i. Det nære og ekte taper i kampen mot det litt mer fjerne, sier Almli. Dette mener hun gjelder også selve friluftsopplevelsene. Det er lett å la seg påvirke av drømmer om fjerne mål og større ekspedisjoner, mens de aller fleste i Norge bor midt i eventyret. Det handler bare om å få folk til å se det, og det håper jeg den nye videregående linja i friluftslivsfag i 12 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

13 Friluftslivsfag vil styrke distriktene Unike jaktmuligheter: Naturen i Nord-Salten innbyr til unike jaktmuligheter. Her elever på jakt i fjellmassivene i Hamarøy. Rektor Sigurd Magne Winther ved Knut Hamsun videregående skole på Hamarøy i Nordland tror den nye linja i friluftslivsfag på sikt kan få stor betydning for mange regioner i landet. I vår region, Nord-Salten, er det flere distriktskommuner som hele tiden utfordres av vekstsentrene i Norge. I vårt tilfelle er det spesielt Bodø-regionen som er lyskaster mot ungdommen våre, sier Winther. Han mener det er veldig viktig å beholde ungdommene i regionen. Vil styrke ungdomsmiljøet I mange år har idrettsfag vært et populært fag ved videregående skoler over hele landet. Det nye friluftslivsfaget tror jeg også vil ha stor appell til ungdommene våre. Den nye linja vil styrke ungdomsmiljøet i både Hamarøy, Steigen og Tysfjord der folketallet gradvis synker, sier Winther. Et nytt hybelhus for friluftslivelevene blir i vinter bygd rett ved skolen på Hamarøy. Elever fra hele Nordland kan søke på den nye linja i friluftslivsfag. Blir det ledige plasser, tar vi også inn elever fra andre fylker, sier Winther. Fullverdig tilbud i friluftsliv Utviklingen av den nye linja i friluftslivsfag skjer i nært samarbeid med blant andre Salten Friluftsråd, der Bjørn Godal er prosjektleder. Det spesielle i dette tilbudet er at vi nå får et fullverdig tilbud i friluftsliv i videregående skole, og at det gis rikelig med tid til å fordype seg i fagene med 10 timer friluftsliv første år, så 15 og til sist 20 timer siste året, sier Godal. I tillegg vil mye av undervisningen i andre fag som naturfag og kroppsøving rettes mot friluftsliv, noe som betyr at det reelle antallet timer friluftsliv blir høyere enn bare de rene friluftslivsfagene. Dette er en vesentlig forbedring i forhold til tilbud som i dag kjøres med grunnlag i læreplanene i idrettsfag og naturbruk. Til forskjell fra disse tilbudene, er alle kompetansemålene i friluftslivsfagene utformet for best mulig å dekke friluftslivets behov, sier Godal. Norges største elg: Elgstammen i Steigen i Nord-Salten har noen av de største individene i Norge. Her fulltreff for den unge elgjegeren Adrian Johansen fra Steigen. Fullverdig: Vi får nå et fullverdig tilbud i friluftsliv i videregående skole - der det gis rikelig med tid til å fordype seg i fagene, sier prosjektleder Bjørn Godal ved Salten Friluftsråd. nje i videregående skole Nordland kan bidra til, sier Almli. Hun opplyser at elevene på den nye linja oppnår generell studiekompetanse ved endt utdannelsesløp. Den unike nordlandsnaturen blir det viktigste klasserommet. Det vil selvfølgelig være mye praktisk friluftsliv. I læreplanen er det blant annet lagt inn ulike former for jaktturer, videreforedling av selvfanget mat, lofotfiske, bestigning av nasjonalfjellet Stetinden og tur MIDT I EVENTYRET «Det er lett å la seg påvirke av drømmer om fjerne mål, mens de aller fleste i Norge bor midt i eventyret.» MARIA ALMLI BYGDEFORSKER I NORDLAND i Sarek nasjonalpark i Sverige, sier Almli. Helt nye fag Hun viser til at det ikke har eksistert systematisk og poenggivende opplæring av jegere og fiskere i det ordinære studieløpet tidligere. Friluftsliv, jakt og fiske er noe ungdommene kunne valgt å gjøre som et slags friår på folkehøyskoler eller har måttet vente med til universitet/høgskole, sier Almli. Noen videregående skoler rundt i landet har satt sammen enkeltvise kompetansemål fra andre fag, med mål om å tilby friluftsliv til elevene. Med forsøket på Knut Hamsun vgs. tas imidlertid opplæringa et skritt videre, og det er godkjent helt nye fag innen både ressurs og aktiv, friluftsliv og folkehelse, turveiledning og ledelse, sier Almli. Programfagene vil bli teori i kombinasjon med spennende friluftslivsaktiviteter i en variert Nordlandsnatur innenfor fagemner som friluftslivslære, folkehelse og friluftsliv, turledelse og veiledning, jakt, fiske og høsting og fjellklatring, kajakk og toppskikjøring. Mestringskompetanse Almli mener den nye friluftslivslinja representerer veldig sunne verdier og interesser for ungdom å ta med seg. Her er mestring ved å være ute i naturen sentralt. Alle trenger å utvikle flere sider av seg selv enn det teoretiske, sier Almli. Hun viser til at veldig mange yrker, som for eksempel ingeniører og innen helsevesen, har bruk for praktisk mestringskompetanse. Samfunnet trenger folk som kan klare seg selv, er løsnings- og praktisk orientert, sier Almli. LARS KRISTIAN STEEN redaksjonen@nationen.no NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

14 NATIONEN RUNDT SITATET VANSKELIGHET «Virkelige vanskeligheter kan man overvinne, det er bare de innbilte som er uovervinnelige.» GERD VESPERMANN VITSEN Døden Er bestefar kommet til himmelen nå, mamma? Ja, gutten min. Serverer de øl der? Nei. Da blir han nok ikke der lenge. På ball: Amalie Bekkevold, Otilie Myra, Rikke Kvamsbø, Johanne Foss, Siv Marthinussen og Mia Brostrøm (alle 14 år), satte alle stor pris på at Espen Johanessen, Ole-Jørgen Forsetlund, Ole Gjøberg, Adrian Grøvdal og Amdreas Næss ville kjøre dem på ball. FOTO: PER JØRGEN CHRISTENSEN DET SKJER I DAG På ball med traktor Da niende klassingene på Gressvik Ungdomsskole ikke fikk ta limousine til skoleballet ankom de like godt festen ved hjelp av fem flotte traktorer fra bygdas bønder. FREDRIKSTAD. Vi syntes det var en orginal og litt spennende måte å komme til skoleballet på, sier Johanne Foss ved Gressvik Ungdomsskole. I fjor vinter skapte Gudeberg barne- og ungdomsskole i Fredrikstad kommune debatt da skolen forbød elevene å komme til skoleballet i limousin. Ikke for alle Ved Gressvik Ungdomsskole var det i år bare 10. klassingene som fikk komme i fine, lange biler. Ifølge Fredrikstad Blad synes blant annet Johanne Foss på 14 år at det var helt i orden, men hun hadde ikke lyst til å komme til skoleballet i en vanlig bil. Ettersom onkelen hennes er bonde ble det til at hun fikk lånt traktorens hans som et fremkomstmiddel til skoleballet. Tente på ideen Venninene til Johanne Rikke Kvamsmo, Otillie Myra, Amalie Bekkevold, Mia Brostrøm og Siv Marthinussen tente alle på ideen. Fredrikstad Blad skriver at på NYTT TRANSPORT «Nå må vi finne en ny transportløsning for neste års ball.» JOHANNE FOSS UNGDOMSSKOLEELEV kvelden da ballet ble arrangert fikk de alle skyss av fem staute traktor-karer. Da den spesielle traktor-kortesjen rullet inn i skolegården, var det flere lærere og elever som lot seg imponere. Johanne Foss og venninnene hennes syntes alle det var tøft å få slike doninger til å skysse dem til skolen. Senere har det kommet mange «gråtass-vitser», men det er ikke noe som jentene bryr seg noe om. Må finne ny skyss Spørsmålet er nå hva slags transportmiddel de skal ty til neste gang det arrangeres skoleball. Vi snakket om en traktorhenger både før og etter stuntet med å engasjere traktor-gutttene. Nå får vi se hva det blir til neste år, sier Johanne. Hun legger til at ideen med bruk av traktorer er brukt. Nå må jentene finne på noe annet. Hva det kommer til å bli vet hun og venninnegjengen enda ikke. De regner imidlertid med at en god ide bokstavelig talt vil komme rullende før neste ball. WERNER WILH. DALLAWARA werner.dallawara@nationen.no Oslo Fredrikstad Kristiansand STIKLESTAD. Debattmøte om matproduksjon og landbrukspolitikk på Stiklestad Nasjonale Kultursenter klokka Olje- og energiminister Ola Borten Moe (bildet) og Svein Flåtten innleder. Nord- Trøndelag Bondelag og Sør- Trøndelag Bondelag står som arrangører. BERGEN. Sørgesamling i Håkonshallen klokka etter terrorangrepet i In Amenas. Det blir arrangert en sørgesamling i regi av Statoil for den savnede og de døde etter terrorangrepet i In Amenas. Sørgesamlingen vil være for pårørende, direkte berørte, representanter fra ledelsen, støtteapparat og andre involverte Statoil-ansatte. Representanter fra norske myndigheter vil også være til stede. ROVDYR Nye fjellrevar sette ut på Finse Fjellrevkvalpar ala opp på Oppdal er no sette ut på to stader nordaust for Finse. I januar vart 14 velvaksne fjellrevkvalpar sett ut ved Finse. Dei vart henta med helikopter på avlsstasjonen på Sæterfjellet på Oppdal og sette ut på to stader i Hallingskarvet nasjonalpark nordaust for Finse. Der har Statens naturoppsyn (SNO) laga kunstige hi og fôrautomatar av same type som kvalpane er vane med frå avlsstasjonen. Opphavleg vill fjellrev var utdøydd i Finseområdet, og eit fåtal revar med farmrevopphav vart teke ut av området før utsetjingane frå avlsprogrammet starta i Til saman er no 72 kvalpar frå avlsstasjonen sette ut i Finse-området, fortel Arild Landa, prosjektleiar for avlsprogrammet i NINA. Truga art: I januar vart 14 fjellrevkvalpar frå avlsstasjonen på Sæterfjellet sette i Hallingskarvvet nasjonalpark. FOTO: PETTER BRAATEN/SNO I rekordåret 2011 vart den første ynglinga av utsette dyr registrert, medan det ikkje vart registrert yngling i Då var det lite smågnagarar og det vart berre registrert eit kull av fjellrev i heile Skandinavia. Det var rett ved avlsstasjonen for fjellrev på Oppdal. I 2012 vart det fødd 33 kvalpar ved avlsstasjonen, men det var ein avgang på 12, truleg grunna våt og kald forsommar. Det er altså 14 av dei 21 attlevande kvalpane som no har fått fridomen i Hallingskarvet nasjonalpark, medan resten skal nyttast som avlsdyr i stasjonen. NPK HELSE På Karlsøy bor landets feiteste Halvparten av mennene på Karlsøy er overvektige, det viser tall fra Folkehelseinstituttet. Disse opplysningene gir oss en utfordring og er en tankevekker, sier helse- og sosialsjefen i kommunen, Alf Lorentsen til NRK Troms og Finnmark. Karlsøy kommune kommer sammen med Tjeldsund i Nordland fylke, verst ut i de nye folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet, skriver avisa Nordlys. I sju år ble vekten på alle soldater som kom på sesjon målt. Det har vist at 25 prosent av mennene på landsbasis har «litt ekstra» å bære på. I Nord-Trøndelag er 28 prosent overvektige. Antall overvektige stiger med 35 prosent, fylke for fylke, med Finnmark på topp. DET HENDTE Mandag 4. februar 1963 Protest mot nedpelsing Østre Bærum skifterett fant lørdag ikke å ville underkjenne vedtaket i det midlertidige bostyre for konsul Nils H. Flaatens konkursbo om fullstendig nedpelsing på minkfarmene. Det forelå en tidligere protest på kjennelsen fra Flaatens advokat. Torsdag 4. februar 1988 Egenandel for sykehusopphold Hovedpunkter i en innstilling om egenbetalingen i helsevesenet er egenandel ved innleggelse på sykehus og korttidsopphold på alders- og sykehjem. Innstilling om høyere egenandel ved vanlig legebesøk og pant på høreapparat er også blitt lagt fram. 14 NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

15 I DAG Tromsø Delvis skyet og mest opphold. Trondheim Delvis skyet og mest opphold I MORGEN -5 Klarvær Lettskyet Tromsø -7 Skyet eller delvis skyet og mest opphold. LANGTIDSVARSEL EUROPA I DAG Onsdag Torsdag Fredag Troms & Finnmark Trondheim Delvis skyet og mest opphold Bergen Skyet og perioder med regn. Oslo Bergen -3 Delvis skyet Oslo Overskyet og snø. Skyet eller delvis skyet og regn eller regnbyger. OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo Skyet/ over skyet +1 Regnbyger Delvis skyet og opphold. +11 SOLA OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo Europa Trøndelag Møre & Romsd. -6 Vestlandet Sluddbyger Snøbyger +3 Regn -1-3 Fjelltraktene i Sør-Norge Regn og torden Sludd Østafjells 2 Snø SUDOKU Nordland Tordenbyger Delvis skyet SOLA LESERBILDE Tirsdag +15 Athen Barcelona Berlin +3 Geneve København London +11 Madrid 0 Moskva +11 Paris Warszawa +2 Roma +8 Stockholm -1 Onsdag Turistbyer Tirsdag +14 Algarve +15 Alicante +16 Kreta Las Palmas Maderia +15 Malaga Mallorca Phuket Rhodos +16 Tunis +13 Onsdag BILDESERIE Se siste side for mer informasjon 6ANSKELIGHETSGRAD AV Slik løser du sudoku: Hvert av kvadratene med 3x3 ruter (kalles regioner) må fylles med alle tallene fra 1 til 9. Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra 1 til 9. Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) samt region. Det finnes bare én løsning på hver oppgave. VEGARD HANSSEN NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013 Løsningen på lørdagens oppgave: Arvid Aas har fotografert isen i Mossesundet. nationen.no Last opp bilder på nationen.no du også! Vi trykker daglig leserbilder i avisa. Du kan også sende bilder til: blinkskudd@nationen.no Hver uke plukker vi ut et blinkskudd som presenteres lørdager med kommentar fra våre fotografer. Blinkskuddfotografen får tilsendt tre flakslodd. Ukens beste fotografier blir også med videre til finalen ved årets utløp. 15

16 TEMA Forskning Forskningssidene er et samarbeid mellom forskning.no og Nationen. Forskning.no er en uavhengig nettavis og Nordens største på forsknings-formidling. Bak nettstedet står norske utdannings- og forsknings-institusjoner. MANDAG FORSKNING TIRSDAG EU ONSDAG NYSKAPNING TORSDAG KOMMUNALT FREDAG INTERNASJONALT NÆRINGSLIV På 50 år har det produktive skogarealet langs norskekysten økt med 40 prosent. Problemet er å få tømmeret ned de bratte liene. SKOGBRUK Milliarder i bratt terreng Kabelkran: Bildet viser en Owren T3 kabelkran som opererer i Gauldal i Sør-Trøndelag. Etter krigen ble det satt i gang en offensiv skogplanting langs kysten fra Rogaland til Troms, og dette tømmeret er nå i ferd med å komme i hogstmoden alder. Siden 1955 har det produktive skogarealet langs kysten har økt fra til kvadratkilometer, et areal større enn Hedmark fylke. De neste 20 årene blir den mest aktive hogstperioden noensinne for skogbruket langs kysten, sier seniorrådgiver Nils Olaf Kyllo ved Norsk institutt for skog og landskap. Han er også taubanekonsulent i Kystskogbruket. Forskerne anslår at minst 3,5 millioner kubikk tømmer kan hogges årlig uten at det går ut over det biologiske mangfoldet. Med en tømmerpris på 330 kroner vil førstehåndsverdien være rundt en milliard kroner årlig. Den samfunnsmessige verdiskapningen er mye større. Den totale verdiskapningen i Kystskogbruket kan økes fra 17 milliarder til 40 milliarder kroner i året. En tredel av denne verdiskapningen kan bare hentes ut ved hjelp av mobile taubaner, sier Kyllo. Taubaner forsvant Taubaner er ikke noe nytt i Norge. De første ble tatt i bruk på 1950-tallet, og rundt 1990 var hele 180 baner i drift. På det meste tok taubanene ut kubikkmeter tømmer i året. Så falt dette fullstendig sammen. Nye regler gjorde det vanskeligere å bygge skogsbilveier, samtidig som tømmerprisene falt. I dag er det bare 15 taubaner her i landet. Under den store skogplantingen som startet etter krigen, ble det plantet i bratt og vanskelig tilgjengelig terreng, rett og slett fordi det var disse arealene som var ledige. Man tenkte kanskje ikke så nøye over hvordan man skulle få ut tømmeret på en effektiv måte. Men det må vi tenke på nå, sier Kyllo. Bakgrunnen for denne plantingen var at vestlandsbøndene skulle få sin del av «bygg-landet-etterkrigen». Skog ble plantet utenfor skigarden og i områder som var for bratte for gresshøsting. Offentlige myndigheter viste sterk vilje til å styrke bøndenes VERDIER «Takket være våre forfedres planting, har vi fått denne ressursen. Nå er tiden kommet for å utnytte den, sier TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM LANDBRUKSMINISTER næringsgrunnlag. De aller fleste vestlandskommuner hadde kommunale skogreisingsledere som inspirerte bøndene til å bygge skogressurser til eget og naboers behov. Få tenkte den gang på den vanskelige hogsten og transporten. For å få tak i dette tømmeret er målsettingen å øke med to-tre taubaner hvert år de neste årene. Da vil vi på det meste ha kapasitet til å ta ut en million kubikkmeter tømmer i året. Det er ikke urealistisk, i Østerrike avvirkes fire millioner kubikkmeter tømmer årlig med taubaner, sier Kyllo. Stormen Dagmar er en annen viktig grunn til å sette fortgang i taubanesatsingen. Alt vindfallet på Vestlandet etter stormen i desember NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

17 Deltar på hjerne-simulering HJERNEN. Norske forskere deltar i et gigantprosjekt som skal simulere hjernens funksjoner. Resultatet kan bli effektiv behandling av sykdommer som alzheimer og parkinson. Målet med forskningen er å sammenfatte den omfattende mengden kunnskap om menneskehjernen, for deretter å bygge avanserte datamodeller og foreta simuleringer av hjernens funksjoner. Ifølge forskerne vil dette føre til ny forståelse av hjernen og sykdommer som rammer hjernen. NTB FOTO: NTB SCANPIX Færre små babyer etter røykelov TOBAKK. Etter at røykeloven ble innført i 2004, fødes færre barn med lav vekt. Studien er gjennomført ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, skriver avisa På Høyden. Forskerne fant ingen endring på den gjennomsnittlige fødselsvekten, men etter innføringen av røykeloven ble det født færre veldig små barn med en fødselsvekt under 1500 gram. Det var også mindre sjanse for at kvinnene fødte for tidligm, i undersøkelsen definert som uke 36 i svangerskapet. NTB Stress kan gjøre snille virus farlige LAKSEVIRUS Stress kan gjøre laksens medfødte immunforsvar dårligere slik at den lettere smittes med virus. Ikke nok med det. kan ikke bare ligge der å tiltrekke seg sopp og barkbiller, sier Kyllo. FOTO: MORTEN NITTEBERG / SKOG OG LANDSKAP Nyutvikling Stortinget har vedtatt at avvirkningen i norske skoger skal økes. Takket være våre forfedres planting, har vi fått denne ressursen. Nå er tiden kommet for å utnytte den, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum. For å hente ut verdiene langs kysten, må forholdene legges til rette. Skal vi få ut dette tømmeret, må vi ha nye veier, taubaner og kaianlegg som gjør at vi får ned transportkostnadene. Ellers kan vinningen gå opp i spinningen, sier han. Norske skogforskere arbeider med å gjøre taubanene mer effektive og lønnsomme. Taubane: Nils Olaf Kyllo (t.v.) og Morten Nitteberg, begge fra Skog og landskap, demonstrerer en nyutviklet taubane i skala 1:3. Her fra skogdagene i Hurdal, UTFORDRINGER «Man tenkte kanskje ikke så nøye over hvordan man skulle få ut tømmeret på en effektiv måte. Det må vi tenke på nå.» NILS OLAF KYLLO, SENIORRÅDGIVER VED NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP FOTO: SEVERIN WOXHOLTT / SKOG OG LANDSKAP Mange av dagens taubaner har tre liner, der den tredje brukes til å kjøre ut heiselina. Vi har utviklet et system med to liner som gjør samme jobben. Det har ingen klart før, sier overingeniør Morten Nitteberg ved Norsk institutt for skog og landskap. Med den nye vogna, den såkalte løpekatten, sparer man 500 meter ståltau, mange hundre kilo trommel og noen hundre kilo hydraulisk motor. Den nye løpekatten kan komme i bruk i løpet av året. Vi tror det vil være stor interesse for denne løsningen også i utlandet, sier han. Forskerne skal også teste om man kan bruke en drone, i dette tilfellet et moderne minihelikopter, når man rigger taubanen. Luftig idé I dag må riggelina dras ut manuelt i terrenget, og det er et tungt og farlig arbeid. Mye blir enklere hvis man først kan fly ut en tynn hjelpeline med dronen, og så dra riggelina rundt hogstfeltet og fram etterpå, sier Nitteberg. Dronen gir også andre muligheter. På moderne droner kan man feste et filmkamera. Hvis man kan fly dronen over skogområdet og se bildene på en pc, vil det være mye raskere og enklere og planlegge hogsten, sier Nitteberg. SEVERIN WOXHOLTT Seniorrådgiver ved Norsk institutt for skog og landskap Det finnes lite dokumentasjon om hvordan forskjellige miljøfaktorer påvirker fiskens immunforsvar. Det kan være temperaturendringer, for mye eller for lite oksygen i vannet, endret saltholdighet, forurensing, og fysisk håndtering av fisken. Alt dette oppfattes av fisken som stress. Det samme gjør også normale fysiologiske forandringer som for eksempel smoltifisering, det vil si å gjøre fisken klar for overføring fra ferskvann til sjøvann, sier Koestan Gadan ved Norges veterinærhøgskole. Gadan har studert hvordan stress virker på det medfødte immunforsvaret hos laks og hva dette har å si for sykdomsmottakelighet. Hun har sett nærmere på IPN-viruset som forårsaker betydelige tap i lakseoppdrettsnæringen. IPN står for infeksiøs pankreasnekrose som over mange år har vært den hyppigst påviste sykdommen i norsk lakseoppdrett. Undersøkelsene hennes viste at de nevnte miljøfaktorene førte til økt produksjon av stresshormonet kortisol hos fisken. Økt kortisolnivå påvirker fiskens medfødte immunforsvar negativt. Det medfødte immunforsvaret er viktig i kampen mot virussmitte, og en nedregulering av dette forsvaret på grunn av stress, gjør fisken mer utsatt for smitte. At stress kan være en utløsende årsak til et utbrudd av IPN i et oppdrettsanlegg, er også en erfaring som deles av mange som jobber i felt, sier Gadan. MAGNHILD JENSSEN Førstekonsulent ved Norges veterinærhøgskole Tap: IPN-viruset forårsaker betydelige tap i lakseoppdrettsnæringen. FOTO: COLOURBOX NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

18 DEBATT Delta i debatten, skriv til oss! Send ditt innlegg til debatt@nationen.no. Innlegg kan også sendes pr. post til Nationen, Postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Mer konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. Kronikk: Max 5000 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Max 2500 tegn med mellomrom. Kun bestilte kronikker honoreres. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. KRONIKK ØKONOMI Det er visst forskjell på folk... Fortsatt i bur: Sp trenerer og setter seg på bakbeina for pelsdyrforbud stikk i strid med den utviklingen vi ser utenfor våre landegrenser, skriver Siri Martinsen. FOTO: COPENHAGENFUR Hva er viktig for Sp? Pelsdyrnæringen er viktig for Senterpartiet. Slik framstår det i alle fall utad. Men ikke bare pelsdyrnæringen; en rekke former for dyrehold som kritiseres som uetisk, kan gjemme seg under partiets vinger. Det er betimelig å spørre hvorfor. Når pelsdyroppdrett forhandles i regjeringen i disse dager, er det mer enn gjennomsiktig hvem som vil tviholde på dyrene i bur. Både SV og Ap har avviklingsvedtak, kun Sp ønsker at næringen fortsetter som før. I tråd med dette forskutterer de regjeringens pågående forhandlinger og prøver å spre inntrykket av at pelsnæringen vil bestå. Mener Sp at Norge skal holdes tilbake og opprettholde stagnasjon i dyrevelferdspolitikken, mens land etter land i Europa tar et oppgjør med utnyttingsformer som ikke lenger anses akseptable? Tror Sp at det å bidra til stagnasjon på dyrevelferdsområdet er en god strategi for å få flere velgere? Sps motvilje mot ville dyr er velkjent, selv om heller ikke det er et naturgitt standpunkt. For hvorfor skulle ikke et parti som smykker seg med slagordet «levende bygder» være positiv til nye næringer som f.eks. rovdyrsafari og dermed nødvendigvis være positive AVHENGIG? «Landbruket er naturligvis ikke avhengig av pelsproduksjon. Er Sp avhengig av den?» 18 til selve grunnlaget for slike næringer: rovdyr i norsk natur? Men selv med Sps middelalderske syn på enkelte arter i naturen, er det ikke gitt at deres standpunkt alltid skal være til dyrenes verste også i andre saker. Gjennom flere år hvor man har kunnet se Sps dyrevernpolitikk utfolde seg, via Sps tre seineste landbruksministere og øverste ansvarlige for dyrs velferd i Norge, har det imidlertid blitt stadig klarere at nettopp slik er det. At partiet tror kjernevelgerne liker dem best slik, er bekymringsverdig i seg selv. Sirkuselefantene er et klart eksempel; i denne saken vedtok Trygve Slagsvold Vedum, stikk i strid med Mattilsynets forskriftsforslag, alle faglige anbefalinger og ønske fra høringsinstansene, at elefanter skulle fortsette å utnyttes for underholdningens skyld. Når det gjelder kyr og løsdrift, presenterte daværende landbruksminister i 2008 en tiårs utsettelse for løsdriftsvedtaket. Og mandatet fra Lars Peder Brekk da Mattilsynet skulle lage nye dyrevelferdsforskrifter for pelsdyr, var først og fremst at næringen skulle være økonomisk lønnsom. Nå er pelsdyrnæringen igjen høyaktuell: Ap og SV har lovet nedleggelse strengt talt har hele Stortinget lovet dette. For det er ingen hemmelighet at det ikke står bedre til med verken bevegelsesbehov, andre adferdsbehov eller mental tilstand hos pelsdyrene enn det gjorde da Dyrevelferdsmeldingen krevde vesentlige forbedringer innenfor disse områdene i Forutsetningene fra 2003 om å unngå nedleggelsen om ti år, er ikke til stede. Men den øverste ansvarlige for dyrevelferd i Norge, Sps landbruksminister, bekymrer seg ikke over at pelsdyrene fortsatt lider overlast i burene. Sp trenerer og setter seg på bakbeina for pelsdyrforbud, stikk i strid med den utviklingen vi ser utenfor våre landegrenser. Som eksempel: Nederland er verdens tredje største minkprodusent, likevel har landet nå vedtatt avvikling av denne produksjonen. Dette gjør man nettopp med bakgrunn i vitenskapelige vurderinger for hva som er til dyrenes beste. Hvorfor ønsker ikke Sp dyrenes beste i alle fall i noen saker? Mange av Sps velgere må vel være ambivalente til at partiet skal gjøre seg til talerør for alltid å sette foten ned for framskritt innenfor dyrevelferd? Klokketroen på konsekvent dyrefiendtlighet er underlig. Er det virkelig viktig for Sp at pelsdyr sitter i bur og elefanter befinner seg i sirkus? Landbruk og distriktspolitikk må ikke være synonymt med en konsekvent nedprioritering av dyrs interesser. Nytenking bør også være tillatt. Selv om utnytting av dyr er dominerende innenfor landbruket, finner man sterke miljøpolitiske, distriktspolitiske, økonomiske og etiske argumenter for at man i større grad bør gå over til primærproduksjon som baserer seg på planteressurser. Og i de tilfeller hvor fagmiljøer og flertallet i samfunnet er sterkt kritisk til bruken av dyr, må man også kunne innse at nedleggelse er det mest hensiktsmessige for alle. Pelsdyrnæringen er ikke viktig for landbruket som helhet beregninger gjort for bransjen selv anslår at de utgjør kun 1 prosent av de totale inntektene. Norsk blomsterproduksjon utgjør til sammenligning 6 prosent. Landbruket er naturligvis ikke avhengig av pelsproduksjon. Er Sp avhengig av den? Tror Sp at deres velgere utgjør det lille mindretall som for enhver pris holder på dyrefiendtlige næringer som pelsdyroppdrett? Slik er det ikke; 46 prosent av Sp-velgere er imot å holde dyr i bur for pelsens skyld, kun 29 prosent er for. Hvorfor tror Sp så vondt om egne velgere? Det er ikke nødvendigvis et godt valg for partiet å stå for den minst hensynsfulle linjen i dyrevelferdspolitikken, uansett hvor massive argumentene i dyrenes favør er. For mange av oss som bryr oss om dyr har det nå blitt en selvfølge å forvente svært lite av Sp. Det er ikke et parti man regner med i dyrevernsammenheng. Men det må ikke være slik. Senterpartiet er ikke låst i sin nåværende rolle med mindre de vil være det. En god vei ut av uføret er nettopp pelsdyrsaken her har partiet sjansen til å motbevise stemplet fra NOAH og andre kritikere, og vise at dyrevelferd av og til kan vektlegges mest også i dette partiet. Dersom Sp støtter sine regjeringskollegaer i en nedleggelse av pelsnæringen, vil selv NOAH med den største glede gi dem en bukett norskproduserte blomster. Siri Martinsen Veterinær og leder i NOAH - for dyrs rettigheter I en veiledende folkeavstemning skal noen Osloborgere få si sin mening om hvorvidt Norge skal søke om å få arrangere OL i Skulle det bli aktuelt å søke, og videre få tildelt OL, vil det bli et kostbart arrangement. En stor del av disse kostnadene skal i tilfelle staten ta. Og staten det er oss, altså alle Norges innbyggere. Hver skattebetaler bidrar til statskassen, men nå skal bare noen få være med på å bestemme hva en betydelig del av denne felleskassen skal brukes til. Og disse som nå skal få gi sitt råd, er også de som eventuelt vil få mest glede av arrangementet pga. nærhet til begivenheten. For folk fra andre steder i landet vil det bli dyrt om de ønsker å være til stede der det skjer. Både reise og overnatting koster noe de utvalgte stemmeberettigede Oslo-borgere slipper. Jane Sivertsen Sola POLITIKK Norges medlemskap i Nato Den svenske stat er ikke medlem av Nato. Mange vil kalle Nato for en krigsforbryterorganisasjon. Å være medlem av Nato ville koste Sverige mange milliarder kroner. Pengene kan de nå bruke til noe mer fornuftig kanskje skattelette? I Norge er det Ap som med støtte fra de andre høyrepartiene har fått Norge underlagt Nato. Dette koster den norske befolkningen milliarder av kroner hvert år. Fullstendig bortkastet! I media kommer det ofte fram at det offentlige mangler penger. hadde vi hatt så kloke politikere som svenskene, hadde vi ikke hatt slik pengemangel i dette Nato-Norge. T. Renslo Dalane NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013

19 NÆRINGSLIV Tilbake til gruvene! Europa bruker i dag 20 prosent av jordas mineralforekomster, men utvinner bare 3 prosent av eget forbruk. Norge har uante muligheter til å forsyne Europa med mineraler fordi vi sitter på enorme naturgitte ressurser. En offensiv satsing på mineralnæringa kan gi nye arbeidsplasser. Det krever at vi griper muligheten nå, og at vi starter med å bygge kompetansen vi trenger. Norsk Bergindustri, NI- TO og Arbeidsmandsforbundet vil ha flere utdanningsløp både på fagskole-, høyskole- og forskernivå for å utdanne arbeidskraften til å fylle disse jobbene. Mineralene under bakken kan være verd så mye som 3000 milliarder kroner. Det er verdier som er klare til å hentes opp for å foredles og gi klingende mynt til statskassen og sikre velferdsstaten i flere tiår fremover. Regjeringens strategi for mineralnæringen som snart legges frem blir startskuddet: etter hvert vil Mulighet: Norge bør ta mål av oss å klare å bli verdensledende på mineralutvinning, skriver innsenderne. FOTO: COLOURBOX konkurransen om både ingeniører og fagarbeidere blir enda hardere enn den er i dag. Medlemsbedriftene i Norsk Bergindustri sier at det største problemet de står overfor er mangel på kompetent arbeidskraft. Problemet forsterkes når vi vet at det slett ikke utdannes mange nok til dekke etterspørselen. Mineralutvinning og foredling vil altså bli en stadig viktigere næring. For å møte behovet for kompetanse har NITO foreslått for regjeringen at det opprettes en egen gruve- og mineralingeniørutdanning ved Høgskolen i Narvik. Dette fordi Nord-Norge er landsdelen som først kartlegges og muligheten til å rekruttere kompetanse lokalt er særlig viktig for næringslivet i nord. Fagskoler for bergteknikk er et annet viktig utdanningstilbud som det i dag finnes det kun én i sitt slag av. Vi mener at vi trenger mange flere. Norge har klart å bli verdensledende på avansert olje- og gassutvinning. Vi mener at vi skal ta mål av oss å klare å bli ledende også på mineralutvinning. Vi etterspør derfor et forskningsprogram som sikrer grunnforskning i Norge. Forskningen vil blant annet kunne skaffe kunnskap vi trenger om mineralutvinning i arktisk klima, hvilke kjemikalier som brukes i prosesseringen og svare på spørsmål om hvordan vi skal håndtere overskuddsmaterie fra gruvene. Andre land som Kina og USA puster oss i nakken: for ytterligere å stimulere til ny kunnskap foreslår vi et Norwegian Centre of Expertise for mineralnæringen. Et slikt senter vil være en ressurs for fagkunnskap innen blant annet geologi og gruveteknikk og vil involvere næringslivet som partner i forskningen. Til sist handler dette også om miljø. Vi vil være med på å sikre at det norske mineraleventyret ikke skjer på bekostning av viktige miljøhensyn. Dyktige og kompetente ansatte i bedriftene er eneste garanti for at mineralutvinning i Norge vil oppfylle de strengeste miljøkravene og sikre forsyningen av mineraler og metaller vi trenger i vårt teknologiske samfunn. Europa er storforbruker av metaller og mineraler, men utvinner lite. Norge har derfor uante muligheter som mineralnasjon. Spørsmålet er om vi griper muligheten i tide? Trond Markussen President NITO Elisabeth Gammelsæter Generalsekretær Norsk Bergindustri Thorbjørn Jungård NAF, forbundssekretær EU/EØS Urent trav i handlingsrommet? Det er handlingsrommet i EØSavtalen debatten de siste dagene har dreid seg om. Skal man summere opp spissformuleringer som har falt i forhold til siste dagers EØS-turbulens, koker dette ned til om hvor vidt småpartiene skal kunne bevege seg så pass at de «rugger båten». Avklarende var det derfor å lese dagens redegjørelse fra ledelsen i Senterpartiet. Her har man så vist ingen planer om å sitte musestille i regjeringsbåten. Med utgangspunkt i Soria- Moria erklæringen fra 2005 som blant annet sier: EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem i EU, er av de hovedlinjene som ligger fast i norsk utenrikspolitikk. Da kan man jo undres over hvorfor det er mer stuerent når Ap bruker det handlingsrommet som EØSavtalen gir, til å gjøre denne til en glidende prosess inn mot fullt OMTANKE «Det er viktig at også Ap bruker handlingsrommet i EØS-avtalen med litt mer omtanke.» EU-medlemskap. For alt av EUdirektiv skal jo slukes rått. Det holder jo at man stevner Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan, ESA, så legger man seg flat. Slik som før jul da man brukte handlingsrommet til å tvinge Sp og SV til å bøye av for Marine Harvest sin stevning av eierbegrensningen i norsk havbruksnæring inn for ESA-domstolen. Grensen som har gjort at ingen kan eie mer enn 25 prosent av norske lakseoppdrettstillatelser, var er ikke høy nok for hovedaksjonær John Fredriksen. Det skulle være kjent at han bor i skatteparadis- og EU-landet Kypros. Saken burde jo ha vært prøvd for domstolen! For dette var en kamel som jeg ville trodd var usvelgelig for mine venner i Sp-ledelsen. Men nok en gang hev man seg motvillig til. I ettertid har jeg dog registrerer at det fortsatt er folk som går rundt og strekker hals og strever med å få dette ned. Enda mer interessant ble dette etter ESA-domstolens tap i saken mot Island. Island som var anklaget for brudd på EUs direktiv om innskuddsgarantiordninger. Presidenten og to folkeavstemninger avgjorde at landet skulle nekte å gjøre opp for tapene etter nettbankskandalen som i 2008 var med på å kjøre hele den Islandske økonomien i grøfta. Tenk at Norge sto last og brast med EUkommisjonen i denne saken mot Island. Tidligere fransk korrupsjonsjeger Eva Joly, som har vært en viktig rådgiver for Island, gir saken ytterligere ammunisjon. Hun ser med interesse fram til hvordan EU kommer til å håndtere den bankkrisen som nå er i emning på Kypros. Hun legger ikke fingrene imellom når hun kaller EU-landet for et av de viktigste hvitvaskingsland for den russiske mafiaen. Jeg skjønner ikke at Ap vil legge til rette for storkapital og markedsmonopol i en verden hvor de globale selskapene er i ferd med å få grenseoverskridende makt! Hvis dette skal gå bra, er det viktig at også Ap bruker handlingsrommet i EØS-avtalen med litt mer omtanke. Tor Nygaard Lauksletta Laksesmåbruker MILJØ Ikkje gjer fjordane til søppeldynger IKKJE VANLEG «Noreg er eit av berre fem andre land i verda som tillét sjødeponi.» NATUR Villaksen gis viktig kvalitetsnorm Regjeringas forslag til kvalitetsnorm for villaks har uventet fått hard medfart fra villaksforkjempere. Det er merkelig, for normen skal sikre villaksens egenart og produksjonsevne. Næringsliv, som kan møte flere hindringer og betale ekstra kostnader, er foreløpig tause. Stortingets viktigste beskyttelsestiltak for villaksen, nasjonale laksefjorder og vassdrag, har mange hull. Blant annet fordi flere av Villaksutvalgets tilrådninger ikke ble fulgt. Tiltaket har gitt god beskyttelse mot nye vannkraftutbygginger, men har gitt dårlig beskyttelse mot lakselus og rømt oppdrettslaks. Og det er høyst usikkert om Klif evner å beskytte villaksen i nasjonale laksefjorder mot giftdumping. Stortinget skal gjøre KUNNSKAPSBASERT «Kvalitetsnormen vil bidra til økt kunnskapsbasert forvaltning av villaks både i og utenfor nasjonale laksefjorder og vassdrag.» I Noreg set vi våre vakre fjordar høgt. Nå trugar gruveavfall livet i Førdefjorden, trass i tilrådinga frå ekspertar. I Engebøfjellet i Sogn og Fjordane vil gruveselskapet Nordic Mining utvinne mineralet rutil. Dei har søkt om å få deponere avfall frå gruvedrifta i Førdefjorden. Miljøverndepartementet sit i dag og vurderer å gi Nordic Mining løyve til sjødeponi i Førdefjorden. Får dei eit ja, vil det vere ein miljøkatastrofe utan like. Avfallet frå gruva vil vere svært skadeleg for det unike livet i fjorden. Kjemikala som blir brukt er svært helseskadelege, og dei kan vere kreftframkallande. Lausmassar som blir virvla opp av sterke havstraumar vil utgjere ein stor trugsel både for fisk og fiskeyngel. Ifølgje Havforskingsinstituttet kan avfallet føre til at livet i fjorden døyr ut i fleire tiår. Fjordane våre er i dag truga naturtypar, og Førdefjorden er ein av dei reinaste me har. Korleis vil han vere om Nordic Mining får lov til å gjere han til avfallsplass? Gruvenæringa er i dag i rask vekst, og avgjerda om Førdefjorden vil setje standarden for avfallshandtering frå gruver. Ho vil avgjere framtida til fleire av våre flotte fjordar. Kva spor skal Noreg vere på? Omsynslaus rasering av natur, eller ansvarleg, berekraftig og langsiktig naturforvalting? Noreg er eit av berre fem andre land i verda som tillét sjødeponi. Store gruvenasjonar, som USA, Kina og Australia, tillét det ikkje, men har funne andre løysingar. Ein kan etterfylle gruvene med avfall, resirkulere avfallet og bruke det, eller ha deponi på land. Deponi i fjorden vil vere den verste måten og handtere avfallet på. Det er ikkje utan grunn at dei aller fleste land i verda forbyr sjødeponi. Noreg burde heller finne andre måtar å handtere avfall frå gruveindustrien på, slik at naturen kan sameksistere med gruvenæringa utan å bli hardt råka. Noreg kan ikkje vere ei sinke me kan ikkje gjere våre flotte fjordar til søppeldynger! Gaute Eiterjord Rogaland Natur og Ungdom en evaluering i 2017 og kan da velge å vektlegge villaksen enda sterkere. Kvalitetsnormen vil likevel være viktig for villaksen. Villaksen har så høy status at den som landets første art skal gis kvalitetsnorm etter naturmangfoldloven fra På sikt skal alle bestander omfattes og ut fra objektive kriterier sikres minst god kvalitet. Alle relevante offentlige sektorer skal samkjøres og forpliktes til å bidra. Loven påpeker selvfølgelig at også andre forhold enn naturverdier skal vektlegges. Kvalitetsnormen vil bidra til økt kunnskapsbasert forvaltning av villaks både i og utenfor nasjonale laksefjorder og vassdrag. Vi spår derfor at kritiske villaksforkjempere snart snur og at kritikk vil komme fra næringssektorer som lakseoppdrett, bergverk og kraftproduksjon. Tone Løvold seniorrådgiver Frode Staldvik daglig leder Kunnskapssenter for laks og vannmiljø NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR

20 TEGNESERIER TRAV Han rotet borte i hylla over bordet og fant fram til den eldgamle, støvete huspostillen. Men nå måtte han kveike lampa og pusse brillene sine au. Skulle vel aldri ha sett så tullete som dette ble. Han kunne ikke kjenne igjen Gurine på noe vis. Skulle gjerne likne seg at hun kreperte av bare overtru. HELGE PERLER FOR SVIN Med brillene ytterst på nesetippen satt han foran senga og leste litt på må og få i postillen. Han kunne ikke si det virket så oppbyggelig akkurat, men Gurine lå andektig og lyttet. Dette tegnet til å bli rene alvoret, og Bernt måtte sanne det gamle ordet om at en ikke skulle male fanden på veggen. DAGROS TRAVTIPS Drammen Mandag kl V5A-forslag (kr 384, ) 1. avd.: avd.: 2 3. avd.: Alle 8 4. avd.: avd.: V5B-forslag (kr 384, ) 1. avd.: avd.: avd.: avd.: 5 5. avd.: Alle 12 Tips: 1. løp: H.M. Norne Rose (6)- Mjølner Tora (1)-Filur (8). Outs.: Valle MIlli( 5). 2. løp: French Prestige (2)- Kenny Pine (6)- Nibley L.B. (7). Outs.: Prada Vang (8). 3. løp: Melbyjerven (2)- Vinteld (12)-Moe Kringsjå(9). Outs.: Mjølner Birken (5). 4. løp: Give Me The Money (1)- L.A. s Harmony (3)- Appell s Tornado (5). Outs.: Fendt Arvells (2). 5. løp: Speedy Amoure (9)- Tiramisu G.T. (2) -Lady Gaga (1). Outs.: C.C. Queen Weber (3). 6. løp: Absolutely Fabulous (10)- Pleasures Way (6)-Tita Nibs (7). Outs.: En Vie la Rose (4). 7. løp: Solebriska (5)- Prins Hardy (7)- Lille J. s Ylva (1). Outs.: F.H. Eiken (3). 20 Formsterk: Timian Scott (8. løp/v5b-4) var imponerende god i seiersløpet sist sammen med med Vidar Hop. Den Lars O. Romtveit-trente 4-åringen blir klar favoritt til en ny seier og vår alenestrek i V5B-spillet i Drammen i kveld. FOTO: HESTEGUIDEN.COM 8. løp: Timian Scott (5)- Kile Sjefen (9)- Frøen Balder (12). Outs.: Nordli Spik (7). 9. løp: Brave Boy (2)- Onassis Neo (3)- Beak s News (1). Outs.: Made In Hoff (11). Nationens DD-tips Drammen, mandag DD-1: 5 DD-2: Forslag: 1 x 5 = 5 rekker nationen.no Les også travtips på nationen.no NATIONEN MANDAG 4. FEBRUAR 2013