SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT

Transkript

1

2

3 J SAr~LA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT 289 NÆRøYELVr Ol HYLLAND 02 SrVLE MARS 1984 ISBN

4 F 0REORD I Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan" arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vida re er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naud synt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe/kontaktutvalg i Fylket er orientert om ra.pp-orten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

5 VASSDRAG NR Nærø~el~~.... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsu tvikl ing BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kul turminnevern O 2.8 Jordbruk og skogbruk... ~ Reindrift Flaum- og erosjonssikring... ~ Transport VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar l Nærøyvassdr3.get Kraftverkprosjekt Hydrologi og magasin o Vassvegar Kraftstasjonar Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssyst.,linjetilkn Kostnader... o 3-12

6 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA Side: 4.0 Verknader på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Reg ionaløkonomi OPPSUMl1ERING 5.0 Generelt Hylland Kraftverk Sivle Kraftverk OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

7 KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar In. In Busetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning/grunnvatn Vern mot ureining Kulturminnevern Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon Transport* Is/vasstemperatur/klima * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m., Som står i kapitel 3.

8 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag. Nærøyvassdraget ligg i Aurland, Leikanger og Vik kommunar i Sogn og Fjordane og Voss kommune i Hordaland. Nærøyelvi renn ut i NærØyfjorden, ein sidearm til Sognefjorden. Berggrunnsgeologi. Berggrunnen i området høyrer til Jotundekket. Nord for Nærøydalen, ved Stalheim og i NærØydalen mellom Jordalsnuten og Gudvangen er det stort sett mangerittiske gneisar. Heilt nord i området og nordvest for Brekkenipa er det gabbroide bergartar. Anortosittiske bergartar finn ein i Brekkenipa, Sivlesnipa, Jordalsnipa og Vardanosi, over Nærøydalen mellom Stalheimskleivi og Jordalsnuten og på sørsida av NærØydalen mellom Stalheim og Skjerpi. Geomorfologi - storformer. Dei høgaste toppane i området er i nordaust, og høgda minskar mot vest. Toppane kan vere restar av ei gammal (paleisk) flate med helning mot vest frå tertiær tid (40 mill. år før notid). Landheving i tertiær førte til auka vasserosjon og det vart danna slake elvedalar langs svake soner i berggrunnen. I NærØYområdet er dei viktigaste sprekkeretningane mot nordaust og nordvest, og dei fleste dalane fylgjer desse retningane. Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdaleri er med sine slake former restar av eit eldre elvesystem som drenerte mot Voss. Restar av det same dalsystemet kan ein sjå i dei tydelege dalskuldren~ ved Stalheim. SjØlv om dessedalane har att noko av sin gamle form, er dei tydeleg prega av breerosjon. Dalane har u-forma tverrsnitt. Sidan breerosjonen har vore sterkast i hovuddalane er fleire av sidedalane hengande. Ved overgangane er det fleire stader aktiv

9 1-2 elveerosjon og det er danna tilpasningsgjel. NærØydalen er ein ung, breerodert dal. Dalsidene er bratte og dalbotnen flat. Den kraftige breerosjonen i dalen har ført til at elvane frå Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdalen no renn mot nordaust. Kvartærgeologi. Dalsidene i Nærøydalen er dominert av skredmateriale. I dalbotnen er elveavsett materiale med ulik kornstorleik. Ved Jordal og Hylland er mindre breelvterassar av dårleg sortert sand, grus og stein. Den øverste ligg på ca. 110 m.o.h., og representerer truleg marin grense i området. Sidedalane er dominert av mektig, finstoff- og blokkrik morene. Mellom Stalheim og Oppheimsvatnet er ei grov sandur under 2-3 m myr. I høgfjellet er det mindre lausmassar. Berggrunnen ligg ofte i dagen, og vitringsmateriale er vanleg, særleg i anortosittområdet Klima, hydrologiske og limnologiske tilhøve. Området ligger i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Værstasjonen Voss - Bø Januartemperaturen er i middel her _4.1 o C og julitempera- av dalføret. o turen 14.8 C. skulle være representativ for nedre deler I øvre deler av dalførene er gjennomsnittlig vintertemperatur trolig noe høyere og sommertemperatur noe lavere enn dette. Arsnedbøren ligger trolig på noe under 1000 mm i nedre deler og opp mot 2000 mm i fjellstrøkene. Nærøydalen er nokså flat frå Gudvangen opp til Stalheimskleiva. To dalar, Jordalen og Brekkedalen, går nokså flatt frå nord og ein dal, Brandsetdalen, frå sør. Dei går bratt frå m høgd ned i Nærøydalen. Det er ein del myrdrag i desse høgareliggande dalane som kan verke noko utjamnande på vassføringa.

10 1-3 Frå før er Øvre del av JordaIselvi med tilsig frå Fresvikbreen overført til Vikanlegga. Avrenningskurven over månadsnormaler syner ein stor topp under snøsmelting om sornrnaren. Frå midten av august til midten av oktober he Id vassføringa seg i overkant av gjennomsnittet p.g.a. nedbøren. Berggrunnen høyrer til Jotundekket med hovudvekt på gneiser og m.a. mindre soner med anortositt. Dei vitrar lite og gjev lite næringssalt til elvar og vatn. Limnologiske granskingar er ikkje utført, men ein veit at Nærøyelvi frå Skjerpi og oppover har eit uvanleg sterilt preg p.g.a. anortositter i berggrunnen. Her veks det lite vassalger og næringsdyrproduksjonen er liten. 1~1~~ y~g~~~ 12~' Berggrunnen er dominert av harde og næringsfattige bergartar. Dette gjer at ein i hovudsak finn lite næringskrevjande vegetasjon i nedbørfeltet. Dalbotnane er sterkt prega av jordbruksaktivitet, og beitetrykket i dalsidene er stort. Nærøydalen er prega av bratte dalsider med rasmarker. Dei tresette områda er dominerte av gråor og bjørk. Langs elvane finst bordar med bjørk, selje, hegg, rogn og nokre stader også ask. Bjørk er vanleg i heile nedbørsfeltet.lyng- og småbregnedominerte utformingar er vanlegast. Furuskog syne st berre vere vanleg i nedbørfeltet til Ljoselvi/Stalheimselvi. I dei høgareliggandedelane dominerer vegetasjonslause fjellparti, gras- og bærlynghei og myr.

11 Arealfordeling. Nærøyelvi sitt nedbørsfelt er på 286 km 2. Bruken av arealbt går fram av tabell l og temakart nr. 9. Tabell l. Arealbruk i NærØyvassdraget. Jordbruksareal 1,5 km 2 Dyrkbart 0,7 km 2 Lauvskog 27,0 km 2 Vatn 1,8 km 2 Bre 2,0 km 2 Fjell 09: anna areal 253,0 km 2 l alt 286,0 km 2 Jordbruksarealet er lite - berre 0,5% av heile nedbørfeltet. Det er smågrender ved Gudvangen, mellom Stalheim og Oppheimavatnet og i Jordalen. Skogen i størst mengd mellom Stalheim og Oppheimsvatnet. Store fjellvidder som i sør går opp i ca m høgd, i nord opp mot Fresvikbreen som er 1660 m høg. HØgdefordeling: <300 m : 4%, m : 9%, ro 30%, >900 m 57%. 1.2 Samfunn og samfunnsutviklin9:' Anleggsverksemda vil gå føre seg i Fjordane) og Voss (Hordaland). kornmunane' Aurland (Sogn og Vassdraget Nærøyelvi ligg i begge kommunar. < Som fellesnemning på kornmunane Voss og Aurland vil vi i det følgjande nytte "regionen".

12 1-5 1~~~1 ~Qb~~!~b_Qg_e~~~E~~9 Tabell 1.1 Utvikling i folketalet frå 1900 fram til ~ 12~~L_~Eg~~g~~_~Y_~E~! Aurland Voss Regionen ~E ~~ ~lQ~ 121Q1 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Aurland er redusert i perioden. Anna statistikk viser at folketalet i kommunen er sterkt påvirka av kraftutbygginga på slutten av 60-talet og i 70-åra. Talet for 1970 representerer såleis det høgste folketalet sidan 1952, og 320 fleire enn i 1968 som har det lægste i same periode. I Voss kommune har folketalet auka fram mot 1980, sidan er det noko redusert. utviklinga dei tre siste åra handsama i tabell er næra~e Tabell 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla E!bY~~~!_~_~L_gj~~~Q~~~~EE_iQE_~E~_12~Q:~~ y' Aurland Voss Sogn eg Fjordane Hordaland ~~~!yb~~_~ Naturleg tilvekst Nettoflytting Samla" tilvekst Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabellen viser at det i begge dei to kommunane er negative tilvekstprosentar. Flyttetala er særleg dramatiske for Aurland.

13 1-6 Tabell 1.3 Folketalet i kommunane pr og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. K Naturleg tilvekst pluss flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år. 12~~ 122Q ~QQQ ~~~ ~~~_15 2~ 21! 19~~_1~ ~ _~1! 19~~_12 ~ 1!_ Aurland Voss ~9.Q~ 1 1Ql_~~ ~_1 1~111_20 _64 1~_1 160_~Q 1 1~ So3n og Fjordane Hordaland Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane og fylket framskrive til år For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. For Aurland er det rekna med eit stabilt folketal fram mot Ut frå nyare tal og tabell 1.2 verkar dette noko optimistisk. Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år eg over, etter næring og kjønn, -1270_(i_~f~~ l og-1280~_ov~f_~2q_~r~ Prosent i næringsg~jpper Prirrær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/pr ~S~~ ~ ~Y~ E Tb~~ ~~S!nd~st~_~1~s ~~~~ ~~~~~! Aurland 533 (768) 272 (281) 805 (1049) 17 (23) 3 (6) 33 (35) 8 (5) 12 (13) 27 (16 y l_~~~_1~ll2L-5765_1~199 ) 11_J~~l_1~_111l_11-il2l_1~_J1QllQ_Jlll_l~_~1 E sio~ 405~11152l_~21 ~296l_ 21~1~84 l 11_1~ l_11-j1ql_12_1l l_1~ J~ll2-J12l_2~_J~~ Segn eg Fjordane ~1ke ~~~~~~63Ql112121l352~11l15511~1821 ~Q_1~~L_~~_J12L_11_111_) 2-J2L_~_1~1 ~2_11: Hordaland ~lke QQ65 l ~60 l152122jl49~ 11_~_11Ql-11_1~21_1Q-1lQl-11_1l111Q_112l_~ ~1~ Kilde: Folke- eg l::oligtellingene 1970 eg 1980, SSB

14 1-7 I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent ~lle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av del yrkesaktive i Sogn og Fjordane som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av, desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Del absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 tirnar i 1980 vurdert til personar. Tala for Hordaland vil innehalde dei same feila. Det er likevel grunn til å tru at del relative tala i tabell 1.4 er nok on lunde samanliknbare. Prirnærnæringane si relative storleik vart redusert i dei to kommunane og i dei to fylka. FØlgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt jordbruksareal er daa. Av dette er ca. 68 prosent fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstørrelse er ca. 61 daa. 16 prosent av brukene har rneir enn 100 daa jordbruksareal. 51 prosent av eigendomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, "medan 5 prosent har meir enn 1000 daa skogareal Antall Andel av familiens nettoinntekt som kjem frå _e!~~~~_ee2 ~~~ < Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 Arbeidskaraftrekneskap for kommunane Alle tall for 1980 Aurland Voss Tilbud arb. kraft O 1 - Arbeidsløshet Sysselsatte busett i kommunen Utpendling Innpendling e~!~e E~_~Ee~~!~~~ ll~~ ~~ ~_~ Kilde: Folke- og boligteliinga 1980 I SSB Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen pr var 184 personar d.v.s. nesten 4 gonger så høg som i Fram mot årsskiftet har arbeidsløysa auka kraftig i regionen. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

15 Kommunale ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 ~~~1~BS y2 2gB_2g_~j~ ~2~S~1~BS_ Folketal Skattar og adm. avgift Skatteutjamn. Overf. til undervisn. Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg.nybygg/ o (kr. pr. innbyggjar) nye anlegg** ~!~~gi~!s ~2Q~ i~2~~ Renter/avdr. i % av skattar og skatteutj % tilskot undervisn ~ Kilde: Statistisk Sentralbyrå * ** Inkl. skattar, overføringar, ekskl. kommunens forretningsdrift Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at Aurland ikkje får skatteut 'jamningsmidlar og at overføringane til undervisningssektoren utgjer omlag 74 % av fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Aurland er over det dobbelte (236 %) av fylkesmedelen pr. innbyggjar. Skatteutjamningsmidlane utgjer for Voss 75 % av fylkesmedelen, og overføringane til undervisningssektoren'er omlag 16 % høgare enn fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar).

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstemperatur. Nærøydalselvi er for det meste islagt i vintermånedene. Observasjoner ved Skjærping viser imidlertid at isforholdene er ustabile og svært variable fra vinter til vinter. Det er ikke uvanlig med isganger i Nærøydalselvi. Det er opplyst at disse isgangene har medført oversvømmelser på dyrket mark og i hus ved Stalheimsøyni. Det meste av denne isen kommer fra området under Stalheimsfossen og løsner i forbindelse med økende vassføring i elva. Nærøyfjorden har som oftest lite is pga stor båttrafikk. kan imidlertid fjorden fryse til helt ut til Beitelen. I perioder Evt. ferdsel på elva når den er isdekt, antas vesentlig å være forbundet med friluftsliv. Det er ikke mottatt spesielle opplysninger om dette NATURVERN (kartvedlegg 2). Eigenarten til området. Nærøyvassdraget ligg i naturgeogratisk regipn 37 e: Vestlandets lauv- og furuskogregion. Indre fjordstrok i Sogn. Høgfjellsområda høy rer til i 35 c: Fjellregionen. Hardangervidda. Landskapet i vassdraget viser tydeleg både gamle og yngre utformingar. Hovuddalføret, Nærøydalen, er eit ekstremt døme på ein ung, breerodert dal, medan sidedalane truleg er restar etter elvedalar som vart danna før kvartær tid. Dei høgaste fjella representerer truleg ei gammal paleisk overflate. Elvane renn mest i stryk. Nærøyelvi og Brekkedalselvi dannar dei mektige fossefalla Stalheimsfossen og Sivlefossen ned i Nærøydalen. Jordalselvi, Brekkedalselvi og Brandsetelvi drenerte _over Oppheimsvatnet mot Voss før kvartær tid, men på grunn av iserosjon blei dei innfanga i Nærøydalen. Vegetasjon og flora er i hovudsak karakteristisk for regionen. Det er ikkje registrert sjeldne artar eller vegetasjonstypar. Nærøyvassdraget syner både austlege og vestlege trekk utan at nokon av desse er framtredande.

17 2-2 Verneverdige område og førekomstar. Stalheimsområdet er eit av dei tydelegaste døma ein har på utviklingshistoria av norske dalar. Det demonstrerer klårt skilnaden mellom landskapsformer som er danna av is og elvar. Området er lett tilgjengeleg og er mykje brukt som ekskursjonslokalitet. Det har høg pedagogisk verdi. Det er gjort framlegg om å verne Stalheimsområdet som landskapsvernområde. (Aa 1974). Dei to mektige fossefalla Stalheimsfossen og Sivlefossen er framtredande landskapselement, og dei er sentrale turistattraksjonar i Nærøydalen. Fossane har i den samanheng verneverdi. Referanseområde. Landskapsformene i Nærøyvassdraget gjer at området eignar seg godt som geologiskfgeomorfologisk referanseområde. Området er stort og lite påverka. Vegetasjonsutformingane i Nærøyvassdraget ber preg av fattig berggrunn. høge fjell og jordbruksaktivitet i dalane. Veget;-.,j0nen er lite variert og mange vegetasjonstypar er dårleg representert. Referanseaspektet burde vere dekt i føreslege varig verna. (Sperstadutvalget 1983) Undredalsvassdraget som er Vurdering ~v området. Nærøyvassdraget er eit svært godt døme på eit landskap med ulike dalgenerasjonar. Nærøydalen og fjorden representerer ein ung, iseradert dal. medan dei høgareliggande sidedalane er restar ette~ gamle elvedalar. Variasjonen i ulike landskapselement er stor, og saman med den trange Nærøydalen, er det spesielt dei mektige fossefalla som er framtredande i landskapsbildet. Det biologiske mangfaldet ser ut til å vere middels stort. Vassdraget er i hovudsak lite på verka av tekniske inngrep, og Nærøyvassdraget vert vurdert å ha stor verdi for naturverninteressene.

18 Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) Egnethet NedbØrsfeltet omfatter den dype, trange NærØydalen som er kjent for sitt kontrastrike landskap og mange fosser. Dalen er lokalisert mellom flere turiststeder på denne delen av Vestlandet: Voss, Aurland, Flåm og Sogndal. Brekkedalen og Jordalen er sidedaler til Nærøydalen og har roligere og åpnere landskapstrekk. Brekkedalen er hengende i forhold til hoveddalføret og Sivlefossen danner et dominerende landskapselement der elva stuper utfor kanten. Vassdraget er tilgjengelig med bil eller buss fra Vosseregionen. E-68 mellom Bergen og Oslo går gjennom NærØydalen. Tilkomst nord- og Østfra er vanskeligere, det er ferjeforbindelse mellom Gudvangen - Kaupanger/Revsnes/ Aurland. Feltet grenser til flere friluftsområder, bl.a. Vikafjell/ StØlsheimen og Raundalsvassdraget. Gudvangen har hotell og campingplasser. Oppover i dalen er det mange fine fiskeplasser, NærØyelva er lakseførende opp til Stalheimsfossen. Stalheim har turisthotell med utsikt over Nærøydalen og danner et bra utgangspunkt for turer i området, bl.a. mot Grindaflethytta langs DNT's rutenett. Brekkedalen er egnet for turer både sommer og vinter. Det lett kuperte og åpne terrenget er fint for skiturer og utforkjøringer. Bomveg og tursti fører bl.a. over mot Vikafjell. Det er bra muligheter for småviltjakt og reinjakt i høyereliggende områder. Jordalen er ~~~fallsport til fjellområdet omkring Fresvikbreen. Vegen ~jrer nesten inn til breen og representerer letteste adkc=strute.

19 2-4 NedbØrsfelte~ iar få vatn, mulighetene for vannbaserte aktiviteter ~~enom fiske er begrensede. Bortsett fra ~vernattingsstedene, har området få tilretteleggingstilta~ for friluftslivet. Bruk Nærøydalen e= nyttet til sightseeingsturer av både norske og utenlands~e turister. Dalen er ledd i en av de populære og kjente tu=istrutene på Vestlandet. Det største turisthotellet i c~rådet (Stalheim) hadde i 1982 ca overnattinger pr. måned i høgsesongen. Gudvangen ha= anløp av turistskip om sommeren, i tillegg til turisttra:ikken med ferjene. I 1981 var 44% av alle cruiseskip langs norskekysten innom Gudvangen. Brekkedalen sg Jordalen er brukt til turgåing både sommer og vinter. Jordalen er nærområde for den fastboende lokalbefolkningen her, og det går turalternativer opp mot Fresvikbreen. Brekkedalen er mest brukt som skiområde. Dalen fungerer som utfartsområde for Voss og er særlig nyttet til dagsturer på seinvinteren og i påska. Det drives fiske etter laks i NærØyelva, Dalen Fiskeklubb har rettigheter i elva. Salg av fiskekort besørges av de lokale grunneiere. Jakt etter rype og rein drives særlig i Brekkedalen og de høgereliggende områdene. Området er ellers brukt til ekskursjoner bl.a. av Universitetet i Bergen for å se på det isutformede dal- og fjordlandskapet. Det blir også drevet mer "avanserte" former for friluftsliv her - klatrere fra Bergensområdet klatrer på de islagte fossene og bekkesigene i de kaldeste vintermånedene. Både Sivlefossen og Stalheimsfossen er klatret flere ganger.

20 2-5 Vurdering For de fastboende innen feltet finnes trolig ingen alternative nærområder. Brukerne fra Vosseregionen har flere utfartsområder i rimelig avstand fra befolkningssenteret, bl.a. Raundalsvassdraget, Bergsdalen og Espelandsdalen mot Ulvik. Det er dessuten god forbindelse med Bergensbanen tillangturområdene ved Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Regionen er imidlertid allerede endel belastet med vannkraftutbygging og det planlegges nye prosjekter. Som turistområde er NærØydalenj-fjorden vanskelig å erstatte, dalen har en sentral plassering i et av de viktigste turiststrøkene på Vestlandet. Utenom Nærøydalens funksjon som turistattraksjon, er området bra egnet til varierte typer friluftsliv. Vassdraget blir brukt til fiske og jakt, turgåing, skigåing, ekskursjoner og klatring. Området er bra tilgjengelig sør- og vestfra, E-68 mellom Oslo - Bergen går gjennom Nærøydalen. Hvis Gudvangen får ferjefri forbindelse (riksvegen Oslo - Bergen er vedtatt som ferjefri helårsvegl I blir området lettere tilgjengelig østfra. Det foreligger ellers ingen planer for utnyttelse av området i friluftslivssarnrnenheng. Området vurderes å være av stor verdi for friluftsinteressene. Det er i vurderingen særlig lagt vekt på områdets verdi for turismen. 2.3 Vilt. (Kartvedlegg nr. 4) Faunaen i vassdraget er generelt lite undersøkt. Sommaren 1983 vart det utført ein del ornitologiske registreringar. I alt er det observert 110 fugleartar i området, med ein særleg rik rovfuglfauna. Karakteristiske artar er kongeørn, hønsehauk, spurvehauk, fjellvåk, tårnfalk og dvergfalk. Alle dei vanlege hønsefuglane som fjellrype, lirype, orrfugl og storfugl er relativt talrike i området. I alt er det registrert 34 artar av vassfuglar, hekking er påvist av m.a. brunnakke, kvikkand, siland, fossekall og sivspurv.

21 2-6 Av hjortedyra er det faste bestandar av hjort, ~ og rein i området. Hjortebestanden er karakterisert som god og stamma er i vekst. Elgen har etablert seg i området i dei seinare åra, og det vert årleg gjeve fellingsløyve på eit par dyr. Reinen har tilhald i dei 'nordlege delane av vassdraget, med ein relativt god bestand. Opplysningane om rovdyra i vassdraget er heller sparsame, men trules er det streifdyr av gaype, ~ og b~ørn i området. Raydreven er karakterisert som talrik. Av andre pattedyr er ekorn og ~ dei vanlegaste. Det er ikkje utført registreringar av p~ttedyrfaunaen i området. Representativitet Vassdraget omfattar alle vegetasjonssonene og naturtypane frå breområde til havnivå. Faunistisk er dei fleste av dei vanlege artane i regionen representert i vassdraget, i tillegg er det påvist artar som er heller sjeldsynte i regionen. Vesentlege delar av vassdraget er lite eller moderat påverka av jord- og skogbruk. Referanseverdi I store delar av vassdraget er kulturpåverknaden liten og består vesentleg av sauebeite. Vassdraget e~ relativt stort, der fleire biotopar og naturtypar i regionen er representert. samstundes som området har kvalitetar utover det vanlege i regionen. Vassdraget kan såleis ha verdi som forsknings- og undervisningsobjekt. Tidlegare ~raftutbygging i Fresvik-Jordalen (eit nedbørsfelt på ialt 21 km ) har ført til at referanseverdien er vesentleg redusert. Produksjonsverdi Det er påvist ein relativt rik fuglefauna i området. det same gjeld for fleire artar av pattedyr, særleg hjort, som gjev høg årleg avkastning. Både hjorte- og elgbestanden er i vekst. Også meir sjeldsynte og sårbare artar i regionen er registrert. Bruksverdi Vassdraget er i stor grad brukt i samband med turisme, friluftsliv og jakt. Eit område med vesentlege naturkvalitetar og med store kontrastar i naturlandskapet. Eit godt utbygt vegnett gjev god tilkomst til området (m.a. går EGS gjennom delar av vassdraget). Sal av jaktkort både for småvilt- og storviltjakt. Samla vurdering. Området vert vurdert å ha stor til mykje stor verdi for viltinteressene.

22 Fisk (kartvedlegg nr. 5) Nærøydalselva har ved utlaupet i sjøen eit nedslagsfelt på 265 km 2 etter at eit delfelt på 21 km 2 av JordaIselvi er overført til Muravatn~t i Vik kommune. Middel vassføring ved Skjerpi vel 3 km ovanfor munningen er l~ ml/sek. Det meste av vassføringa kjem frå 3 sidevassdrag. Ved Stalheim møtest Ljoselvi frå sør og Brekkedalselvi frå nord. Frå nord kjem og JordaIselvi som renn saman med Nærøyelva ved Hylland. Vassdraget har spreidd busetnad og jordbruk langs hovudelva og i sidevassdraga de~ ein og finn stølsdrift og nydyrkingsområde. Det er ein påfallande mangel på innsjøar i dette heller store vassdraget. Etter overføringa av dei Øvre del ane av JordaIselvi er det att 2 små vatn øvst i denne elva. Utanom desse ligg det 4 mellomstore vatn mot søraust, alle høgare enn 1150 m o.h.. Sidevassdraga er prega av store myrområde, langs Nærøyelva er det stupbratte fjell som når opp til 1500 m o.h.. Nærøyelva får difor tilsig av ~~P~~O"~~n til langt ut på sommaren noko som gjev st~~ll vassføring. Etter at snøsmeltingå er over er det eit flaumvassdrag med svært låg vassføring i turre periodar. I Nærøydalen finst anortositt, ein tungtløyseleg bergart som gjev dei Øvre delane av Nærøyelva eit sterilt preg, då det veks lite ~assalger på denne bergarten. Fisket i Nærøydalselva. Elva er laks/sjøaureførande opp til Stalheim, ei strekning på 10 km. Nedanfor Skjerpi renn elva gjennom eit samanhengjande strykparti på ca. l km. Ovanfor og nedanfor dette strykpartiet renn elva roleg og brei. Stryka er ein flaskehals for fiskeoppgang, ved låg eller svært høg vassføring kan ikkje fisken passere desse stryka. Dei beste ayte/oppvekstområda finst nedanfor Skjerpi, på denne strekninga blir det og fanga mest fisk.

23 2-8 Ovanfor den laks- sjøaureførande strekninga er det i alt svært lange elvestrekningar som kan nyttast som oppvekstareal for laks og sjøaureungar ved ynqelutsetjingar. Dersom desse oppvekstareala blir tekne i bruk,til dette føremålet kan totalproduksjonen av smolt i vassdraget mangedoblast. Fangststatistikken for viser ein klar tendens mot auka fangst av laks og sjøaure dei siste åra. I denne perioden varierte totalfangsten mellom totalt 131 kg (1969) og kg (1980). I 1982 var totalfangsen kg som plasserer elva som 3.dje beste laks/sjøaureelva i Sogn. Gjennomsnittsvekta for sjøauren er relativt høg, vanlegvis mellom 1,5 og 1,9 kg. Det same gjeld laksen som har vanleg gjennomsnittsvekt mellom 5,0 og 7,5 kg. Både ~;e~~n~~nittsvekt og totalfangst har auka gjennom npn siste 14-års perioden. I antal bl~r dec ~anga mes~ sjøaure, men i vekt utgjer fangsten av laks vanlegvis det doble. I konsesjonsvilkåra for overføring av dei Øvre delane av Tordalselvi vart Vikfalli pålagt å gjennomføre kompenserande tiltak ved årleg å setje ut smolt av laks og sjøaure. Fisket er organisert i elveeigarlag som sel fiskekort. Representativitet. Nærøydalsvassdraget er på fleire måtar særmerkt på Vestlandet. Utanom 2 små vatn i JordaIselvi finst det ikkje innsjøar som ligg llgare enn 1150 m o.h.. Sidedalføra er prega av store myrområde, hovuddalføret av svært.bratte og høge fiejl. Nærøydalselva har eit uvanleg sterilt preg c~ representerer i så måte noke uvanleg.

24 2-9 Referanseverdi. Det som er nemnt ovanfor gjer at referanseverdien for vassdraget er stor. Produksjonsverdi. Produksjonen av laks/sjøaureungar i elva er middels. Ved å setje ut laks- sjøaureyngel i elvane ovanfor den lakseførande strekninga, kan totalproduksjonen av smolt bli svært stor. Bruksverdi. Laks!sjøaurefisket ' i Nærøydalselva har stor verdi både lokalt og for tilreisande. Samla verdivurderinq. Fisket etter laks og sjøaure i Nærøydalselva har stor verdi både for folk som fiskar lokalt og for turistnæringa. 2.5 Vassforsyning. Jordaiselvi er rnykje nytta som reserve vasskjelde for gardsbruka i Jordalen under einskilde turke- og frostperiodar. Alternative kjelder vil verte; Inntak i Slettedalselvi, ev. lenger opp,i Jordaiselvi eller frå fjellborebrønn. Brekkedalselvi er kjelde for Stalheim Hotell sitt vassverk, der også gardane på Brekke og Sivle er tilknytta (i alt ca. 550 p.e.). Inntaket ligg ca m nord for Brekkegarden og nedanfor overføringsrnnslaget for Brekkedalselvi til J ordalselvi. Alternativ forsyning kan ordnast ved å flytte inntaket lenger opp. I Stalheimselvi er det ingen vassforsyningsinteresser i den delen _av vassdraget som vert påverka av ei ev. utbygging. '2.6 Vern mot forureining. I Det er ingen direkte resipientinteresser i dei deler av vassdraget som vert påverka av utbygginga. jordbruksaktivitetar finn likevel stad. Ei viss avrenning frå