SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT"

Transkript

1

2

3 J SAr~LA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT 289 NÆRøYELVr Ol HYLLAND 02 SrVLE MARS 1984 ISBN

4 F 0REORD I Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan" arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vida re er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naud synt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe/kontaktutvalg i Fylket er orientert om ra.pp-orten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

5 VASSDRAG NR Nærø~el~~.... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsu tvikl ing BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kul turminnevern O 2.8 Jordbruk og skogbruk... ~ Reindrift Flaum- og erosjonssikring... ~ Transport VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar l Nærøyvassdr3.get Kraftverkprosjekt Hydrologi og magasin o Vassvegar Kraftstasjonar Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssyst.,linjetilkn Kostnader... o 3-12

6 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA Side: 4.0 Verknader på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Reg ionaløkonomi OPPSUMl1ERING 5.0 Generelt Hylland Kraftverk Sivle Kraftverk OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

7 KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar In. In Busetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning/grunnvatn Vern mot ureining Kulturminnevern Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon Transport* Is/vasstemperatur/klima * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m., Som står i kapitel 3.

8 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag. Nærøyvassdraget ligg i Aurland, Leikanger og Vik kommunar i Sogn og Fjordane og Voss kommune i Hordaland. Nærøyelvi renn ut i NærØyfjorden, ein sidearm til Sognefjorden. Berggrunnsgeologi. Berggrunnen i området høyrer til Jotundekket. Nord for Nærøydalen, ved Stalheim og i NærØydalen mellom Jordalsnuten og Gudvangen er det stort sett mangerittiske gneisar. Heilt nord i området og nordvest for Brekkenipa er det gabbroide bergartar. Anortosittiske bergartar finn ein i Brekkenipa, Sivlesnipa, Jordalsnipa og Vardanosi, over Nærøydalen mellom Stalheimskleivi og Jordalsnuten og på sørsida av NærØydalen mellom Stalheim og Skjerpi. Geomorfologi - storformer. Dei høgaste toppane i området er i nordaust, og høgda minskar mot vest. Toppane kan vere restar av ei gammal (paleisk) flate med helning mot vest frå tertiær tid (40 mill. år før notid). Landheving i tertiær førte til auka vasserosjon og det vart danna slake elvedalar langs svake soner i berggrunnen. I NærØYområdet er dei viktigaste sprekkeretningane mot nordaust og nordvest, og dei fleste dalane fylgjer desse retningane. Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdaleri er med sine slake former restar av eit eldre elvesystem som drenerte mot Voss. Restar av det same dalsystemet kan ein sjå i dei tydelege dalskuldren~ ved Stalheim. SjØlv om dessedalane har att noko av sin gamle form, er dei tydeleg prega av breerosjon. Dalane har u-forma tverrsnitt. Sidan breerosjonen har vore sterkast i hovuddalane er fleire av sidedalane hengande. Ved overgangane er det fleire stader aktiv

9 1-2 elveerosjon og det er danna tilpasningsgjel. NærØydalen er ein ung, breerodert dal. Dalsidene er bratte og dalbotnen flat. Den kraftige breerosjonen i dalen har ført til at elvane frå Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdalen no renn mot nordaust. Kvartærgeologi. Dalsidene i Nærøydalen er dominert av skredmateriale. I dalbotnen er elveavsett materiale med ulik kornstorleik. Ved Jordal og Hylland er mindre breelvterassar av dårleg sortert sand, grus og stein. Den øverste ligg på ca. 110 m.o.h., og representerer truleg marin grense i området. Sidedalane er dominert av mektig, finstoff- og blokkrik morene. Mellom Stalheim og Oppheimsvatnet er ei grov sandur under 2-3 m myr. I høgfjellet er det mindre lausmassar. Berggrunnen ligg ofte i dagen, og vitringsmateriale er vanleg, særleg i anortosittområdet Klima, hydrologiske og limnologiske tilhøve. Området ligger i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Værstasjonen Voss - Bø Januartemperaturen er i middel her _4.1 o C og julitempera- av dalføret. o turen 14.8 C. skulle være representativ for nedre deler I øvre deler av dalførene er gjennomsnittlig vintertemperatur trolig noe høyere og sommertemperatur noe lavere enn dette. Arsnedbøren ligger trolig på noe under 1000 mm i nedre deler og opp mot 2000 mm i fjellstrøkene. Nærøydalen er nokså flat frå Gudvangen opp til Stalheimskleiva. To dalar, Jordalen og Brekkedalen, går nokså flatt frå nord og ein dal, Brandsetdalen, frå sør. Dei går bratt frå m høgd ned i Nærøydalen. Det er ein del myrdrag i desse høgareliggande dalane som kan verke noko utjamnande på vassføringa.

10 1-3 Frå før er Øvre del av JordaIselvi med tilsig frå Fresvikbreen overført til Vikanlegga. Avrenningskurven over månadsnormaler syner ein stor topp under snøsmelting om sornrnaren. Frå midten av august til midten av oktober he Id vassføringa seg i overkant av gjennomsnittet p.g.a. nedbøren. Berggrunnen høyrer til Jotundekket med hovudvekt på gneiser og m.a. mindre soner med anortositt. Dei vitrar lite og gjev lite næringssalt til elvar og vatn. Limnologiske granskingar er ikkje utført, men ein veit at Nærøyelvi frå Skjerpi og oppover har eit uvanleg sterilt preg p.g.a. anortositter i berggrunnen. Her veks det lite vassalger og næringsdyrproduksjonen er liten. 1~1~~ y~g~~~ 12~' Berggrunnen er dominert av harde og næringsfattige bergartar. Dette gjer at ein i hovudsak finn lite næringskrevjande vegetasjon i nedbørfeltet. Dalbotnane er sterkt prega av jordbruksaktivitet, og beitetrykket i dalsidene er stort. Nærøydalen er prega av bratte dalsider med rasmarker. Dei tresette områda er dominerte av gråor og bjørk. Langs elvane finst bordar med bjørk, selje, hegg, rogn og nokre stader også ask. Bjørk er vanleg i heile nedbørsfeltet.lyng- og småbregnedominerte utformingar er vanlegast. Furuskog syne st berre vere vanleg i nedbørfeltet til Ljoselvi/Stalheimselvi. I dei høgareliggandedelane dominerer vegetasjonslause fjellparti, gras- og bærlynghei og myr.

11 Arealfordeling. Nærøyelvi sitt nedbørsfelt er på 286 km 2. Bruken av arealbt går fram av tabell l og temakart nr. 9. Tabell l. Arealbruk i NærØyvassdraget. Jordbruksareal 1,5 km 2 Dyrkbart 0,7 km 2 Lauvskog 27,0 km 2 Vatn 1,8 km 2 Bre 2,0 km 2 Fjell 09: anna areal 253,0 km 2 l alt 286,0 km 2 Jordbruksarealet er lite - berre 0,5% av heile nedbørfeltet. Det er smågrender ved Gudvangen, mellom Stalheim og Oppheimavatnet og i Jordalen. Skogen i størst mengd mellom Stalheim og Oppheimsvatnet. Store fjellvidder som i sør går opp i ca m høgd, i nord opp mot Fresvikbreen som er 1660 m høg. HØgdefordeling: <300 m : 4%, m : 9%, ro 30%, >900 m 57%. 1.2 Samfunn og samfunnsutviklin9:' Anleggsverksemda vil gå føre seg i Fjordane) og Voss (Hordaland). kornmunane' Aurland (Sogn og Vassdraget Nærøyelvi ligg i begge kommunar. < Som fellesnemning på kornmunane Voss og Aurland vil vi i det følgjande nytte "regionen".

12 1-5 1~~~1 ~Qb~~!~b_Qg_e~~~E~~9 Tabell 1.1 Utvikling i folketalet frå 1900 fram til ~ 12~~L_~Eg~~g~~_~Y_~E~! Aurland Voss Regionen ~E ~~ ~lQ~ 121Q1 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Aurland er redusert i perioden. Anna statistikk viser at folketalet i kommunen er sterkt påvirka av kraftutbygginga på slutten av 60-talet og i 70-åra. Talet for 1970 representerer såleis det høgste folketalet sidan 1952, og 320 fleire enn i 1968 som har det lægste i same periode. I Voss kommune har folketalet auka fram mot 1980, sidan er det noko redusert. utviklinga dei tre siste åra handsama i tabell er næra~e Tabell 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla E!bY~~~!_~_~L_gj~~~Q~~~~EE_iQE_~E~_12~Q:~~ y' Aurland Voss Sogn eg Fjordane Hordaland ~~~!yb~~_~ Naturleg tilvekst Nettoflytting Samla" tilvekst Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabellen viser at det i begge dei to kommunane er negative tilvekstprosentar. Flyttetala er særleg dramatiske for Aurland.

13 1-6 Tabell 1.3 Folketalet i kommunane pr og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. K Naturleg tilvekst pluss flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år. 12~~ 122Q ~QQQ ~~~ ~~~_15 2~ 21! 19~~_1~ ~ _~1! 19~~_12 ~ 1!_ Aurland Voss ~9.Q~ 1 1Ql_~~ ~_1 1~111_20 _64 1~_1 160_~Q 1 1~ So3n og Fjordane Hordaland Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane og fylket framskrive til år For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. For Aurland er det rekna med eit stabilt folketal fram mot Ut frå nyare tal og tabell 1.2 verkar dette noko optimistisk. Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år eg over, etter næring og kjønn, -1270_(i_~f~~ l og-1280~_ov~f_~2q_~r~ Prosent i næringsg~jpper Prirrær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/pr ~S~~ ~ ~Y~ E Tb~~ ~~S!nd~st~_~1~s ~~~~ ~~~~~! Aurland 533 (768) 272 (281) 805 (1049) 17 (23) 3 (6) 33 (35) 8 (5) 12 (13) 27 (16 y l_~~~_1~ll2L-5765_1~199 ) 11_J~~l_1~_111l_11-il2l_1~_J1QllQ_Jlll_l~_~1 E sio~ 405~11152l_~21 ~296l_ 21~1~84 l 11_1~ l_11-j1ql_12_1l l_1~ J~ll2-J12l_2~_J~~ Segn eg Fjordane ~1ke ~~~~~~63Ql112121l352~11l15511~1821 ~Q_1~~L_~~_J12L_11_111_) 2-J2L_~_1~1 ~2_11: Hordaland ~lke QQ65 l ~60 l152122jl49~ 11_~_11Ql-11_1~21_1Q-1lQl-11_1l111Q_112l_~ ~1~ Kilde: Folke- eg l::oligtellingene 1970 eg 1980, SSB

14 1-7 I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent ~lle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av del yrkesaktive i Sogn og Fjordane som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av, desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Del absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 tirnar i 1980 vurdert til personar. Tala for Hordaland vil innehalde dei same feila. Det er likevel grunn til å tru at del relative tala i tabell 1.4 er nok on lunde samanliknbare. Prirnærnæringane si relative storleik vart redusert i dei to kommunane og i dei to fylka. FØlgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt jordbruksareal er daa. Av dette er ca. 68 prosent fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstørrelse er ca. 61 daa. 16 prosent av brukene har rneir enn 100 daa jordbruksareal. 51 prosent av eigendomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, "medan 5 prosent har meir enn 1000 daa skogareal Antall Andel av familiens nettoinntekt som kjem frå _e!~~~~_ee2 ~~~ < Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 Arbeidskaraftrekneskap for kommunane Alle tall for 1980 Aurland Voss Tilbud arb. kraft O 1 - Arbeidsløshet Sysselsatte busett i kommunen Utpendling Innpendling e~!~e E~_~Ee~~!~~~ ll~~ ~~ ~_~ Kilde: Folke- og boligteliinga 1980 I SSB Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen pr var 184 personar d.v.s. nesten 4 gonger så høg som i Fram mot årsskiftet har arbeidsløysa auka kraftig i regionen. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

15 Kommunale ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 ~~~1~BS y2 2gB_2g_~j~ ~2~S~1~BS_ Folketal Skattar og adm. avgift Skatteutjamn. Overf. til undervisn. Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg.nybygg/ o (kr. pr. innbyggjar) nye anlegg** ~!~~gi~!s ~2Q~ i~2~~ Renter/avdr. i % av skattar og skatteutj % tilskot undervisn ~ Kilde: Statistisk Sentralbyrå * ** Inkl. skattar, overføringar, ekskl. kommunens forretningsdrift Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at Aurland ikkje får skatteut 'jamningsmidlar og at overføringane til undervisningssektoren utgjer omlag 74 % av fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Aurland er over det dobbelte (236 %) av fylkesmedelen pr. innbyggjar. Skatteutjamningsmidlane utgjer for Voss 75 % av fylkesmedelen, og overføringane til undervisningssektoren'er omlag 16 % høgare enn fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar).

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstemperatur. Nærøydalselvi er for det meste islagt i vintermånedene. Observasjoner ved Skjærping viser imidlertid at isforholdene er ustabile og svært variable fra vinter til vinter. Det er ikke uvanlig med isganger i Nærøydalselvi. Det er opplyst at disse isgangene har medført oversvømmelser på dyrket mark og i hus ved Stalheimsøyni. Det meste av denne isen kommer fra området under Stalheimsfossen og løsner i forbindelse med økende vassføring i elva. Nærøyfjorden har som oftest lite is pga stor båttrafikk. kan imidlertid fjorden fryse til helt ut til Beitelen. I perioder Evt. ferdsel på elva når den er isdekt, antas vesentlig å være forbundet med friluftsliv. Det er ikke mottatt spesielle opplysninger om dette NATURVERN (kartvedlegg 2). Eigenarten til området. Nærøyvassdraget ligg i naturgeogratisk regipn 37 e: Vestlandets lauv- og furuskogregion. Indre fjordstrok i Sogn. Høgfjellsområda høy rer til i 35 c: Fjellregionen. Hardangervidda. Landskapet i vassdraget viser tydeleg både gamle og yngre utformingar. Hovuddalføret, Nærøydalen, er eit ekstremt døme på ein ung, breerodert dal, medan sidedalane truleg er restar etter elvedalar som vart danna før kvartær tid. Dei høgaste fjella representerer truleg ei gammal paleisk overflate. Elvane renn mest i stryk. Nærøyelvi og Brekkedalselvi dannar dei mektige fossefalla Stalheimsfossen og Sivlefossen ned i Nærøydalen. Jordalselvi, Brekkedalselvi og Brandsetelvi drenerte _over Oppheimsvatnet mot Voss før kvartær tid, men på grunn av iserosjon blei dei innfanga i Nærøydalen. Vegetasjon og flora er i hovudsak karakteristisk for regionen. Det er ikkje registrert sjeldne artar eller vegetasjonstypar. Nærøyvassdraget syner både austlege og vestlege trekk utan at nokon av desse er framtredande.

17 2-2 Verneverdige område og førekomstar. Stalheimsområdet er eit av dei tydelegaste døma ein har på utviklingshistoria av norske dalar. Det demonstrerer klårt skilnaden mellom landskapsformer som er danna av is og elvar. Området er lett tilgjengeleg og er mykje brukt som ekskursjonslokalitet. Det har høg pedagogisk verdi. Det er gjort framlegg om å verne Stalheimsområdet som landskapsvernområde. (Aa 1974). Dei to mektige fossefalla Stalheimsfossen og Sivlefossen er framtredande landskapselement, og dei er sentrale turistattraksjonar i Nærøydalen. Fossane har i den samanheng verneverdi. Referanseområde. Landskapsformene i Nærøyvassdraget gjer at området eignar seg godt som geologiskfgeomorfologisk referanseområde. Området er stort og lite påverka. Vegetasjonsutformingane i Nærøyvassdraget ber preg av fattig berggrunn. høge fjell og jordbruksaktivitet i dalane. Veget;-.,j0nen er lite variert og mange vegetasjonstypar er dårleg representert. Referanseaspektet burde vere dekt i føreslege varig verna. (Sperstadutvalget 1983) Undredalsvassdraget som er Vurdering ~v området. Nærøyvassdraget er eit svært godt døme på eit landskap med ulike dalgenerasjonar. Nærøydalen og fjorden representerer ein ung, iseradert dal. medan dei høgareliggande sidedalane er restar ette~ gamle elvedalar. Variasjonen i ulike landskapselement er stor, og saman med den trange Nærøydalen, er det spesielt dei mektige fossefalla som er framtredande i landskapsbildet. Det biologiske mangfaldet ser ut til å vere middels stort. Vassdraget er i hovudsak lite på verka av tekniske inngrep, og Nærøyvassdraget vert vurdert å ha stor verdi for naturverninteressene.

18 Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) Egnethet NedbØrsfeltet omfatter den dype, trange NærØydalen som er kjent for sitt kontrastrike landskap og mange fosser. Dalen er lokalisert mellom flere turiststeder på denne delen av Vestlandet: Voss, Aurland, Flåm og Sogndal. Brekkedalen og Jordalen er sidedaler til Nærøydalen og har roligere og åpnere landskapstrekk. Brekkedalen er hengende i forhold til hoveddalføret og Sivlefossen danner et dominerende landskapselement der elva stuper utfor kanten. Vassdraget er tilgjengelig med bil eller buss fra Vosseregionen. E-68 mellom Bergen og Oslo går gjennom NærØydalen. Tilkomst nord- og Østfra er vanskeligere, det er ferjeforbindelse mellom Gudvangen - Kaupanger/Revsnes/ Aurland. Feltet grenser til flere friluftsområder, bl.a. Vikafjell/ StØlsheimen og Raundalsvassdraget. Gudvangen har hotell og campingplasser. Oppover i dalen er det mange fine fiskeplasser, NærØyelva er lakseførende opp til Stalheimsfossen. Stalheim har turisthotell med utsikt over Nærøydalen og danner et bra utgangspunkt for turer i området, bl.a. mot Grindaflethytta langs DNT's rutenett. Brekkedalen er egnet for turer både sommer og vinter. Det lett kuperte og åpne terrenget er fint for skiturer og utforkjøringer. Bomveg og tursti fører bl.a. over mot Vikafjell. Det er bra muligheter for småviltjakt og reinjakt i høyereliggende områder. Jordalen er ~~~fallsport til fjellområdet omkring Fresvikbreen. Vegen ~jrer nesten inn til breen og representerer letteste adkc=strute.

19 2-4 NedbØrsfelte~ iar få vatn, mulighetene for vannbaserte aktiviteter ~~enom fiske er begrensede. Bortsett fra ~vernattingsstedene, har området få tilretteleggingstilta~ for friluftslivet. Bruk Nærøydalen e= nyttet til sightseeingsturer av både norske og utenlands~e turister. Dalen er ledd i en av de populære og kjente tu=istrutene på Vestlandet. Det største turisthotellet i c~rådet (Stalheim) hadde i 1982 ca overnattinger pr. måned i høgsesongen. Gudvangen ha= anløp av turistskip om sommeren, i tillegg til turisttra:ikken med ferjene. I 1981 var 44% av alle cruiseskip langs norskekysten innom Gudvangen. Brekkedalen sg Jordalen er brukt til turgåing både sommer og vinter. Jordalen er nærområde for den fastboende lokalbefolkningen her, og det går turalternativer opp mot Fresvikbreen. Brekkedalen er mest brukt som skiområde. Dalen fungerer som utfartsområde for Voss og er særlig nyttet til dagsturer på seinvinteren og i påska. Det drives fiske etter laks i NærØyelva, Dalen Fiskeklubb har rettigheter i elva. Salg av fiskekort besørges av de lokale grunneiere. Jakt etter rype og rein drives særlig i Brekkedalen og de høgereliggende områdene. Området er ellers brukt til ekskursjoner bl.a. av Universitetet i Bergen for å se på det isutformede dal- og fjordlandskapet. Det blir også drevet mer "avanserte" former for friluftsliv her - klatrere fra Bergensområdet klatrer på de islagte fossene og bekkesigene i de kaldeste vintermånedene. Både Sivlefossen og Stalheimsfossen er klatret flere ganger.

20 2-5 Vurdering For de fastboende innen feltet finnes trolig ingen alternative nærområder. Brukerne fra Vosseregionen har flere utfartsområder i rimelig avstand fra befolkningssenteret, bl.a. Raundalsvassdraget, Bergsdalen og Espelandsdalen mot Ulvik. Det er dessuten god forbindelse med Bergensbanen tillangturområdene ved Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Regionen er imidlertid allerede endel belastet med vannkraftutbygging og det planlegges nye prosjekter. Som turistområde er NærØydalenj-fjorden vanskelig å erstatte, dalen har en sentral plassering i et av de viktigste turiststrøkene på Vestlandet. Utenom Nærøydalens funksjon som turistattraksjon, er området bra egnet til varierte typer friluftsliv. Vassdraget blir brukt til fiske og jakt, turgåing, skigåing, ekskursjoner og klatring. Området er bra tilgjengelig sør- og vestfra, E-68 mellom Oslo - Bergen går gjennom Nærøydalen. Hvis Gudvangen får ferjefri forbindelse (riksvegen Oslo - Bergen er vedtatt som ferjefri helårsvegl I blir området lettere tilgjengelig østfra. Det foreligger ellers ingen planer for utnyttelse av området i friluftslivssarnrnenheng. Området vurderes å være av stor verdi for friluftsinteressene. Det er i vurderingen særlig lagt vekt på områdets verdi for turismen. 2.3 Vilt. (Kartvedlegg nr. 4) Faunaen i vassdraget er generelt lite undersøkt. Sommaren 1983 vart det utført ein del ornitologiske registreringar. I alt er det observert 110 fugleartar i området, med ein særleg rik rovfuglfauna. Karakteristiske artar er kongeørn, hønsehauk, spurvehauk, fjellvåk, tårnfalk og dvergfalk. Alle dei vanlege hønsefuglane som fjellrype, lirype, orrfugl og storfugl er relativt talrike i området. I alt er det registrert 34 artar av vassfuglar, hekking er påvist av m.a. brunnakke, kvikkand, siland, fossekall og sivspurv.

21 2-6 Av hjortedyra er det faste bestandar av hjort, ~ og rein i området. Hjortebestanden er karakterisert som god og stamma er i vekst. Elgen har etablert seg i området i dei seinare åra, og det vert årleg gjeve fellingsløyve på eit par dyr. Reinen har tilhald i dei 'nordlege delane av vassdraget, med ein relativt god bestand. Opplysningane om rovdyra i vassdraget er heller sparsame, men trules er det streifdyr av gaype, ~ og b~ørn i området. Raydreven er karakterisert som talrik. Av andre pattedyr er ekorn og ~ dei vanlegaste. Det er ikkje utført registreringar av p~ttedyrfaunaen i området. Representativitet Vassdraget omfattar alle vegetasjonssonene og naturtypane frå breområde til havnivå. Faunistisk er dei fleste av dei vanlege artane i regionen representert i vassdraget, i tillegg er det påvist artar som er heller sjeldsynte i regionen. Vesentlege delar av vassdraget er lite eller moderat påverka av jord- og skogbruk. Referanseverdi I store delar av vassdraget er kulturpåverknaden liten og består vesentleg av sauebeite. Vassdraget e~ relativt stort, der fleire biotopar og naturtypar i regionen er representert. samstundes som området har kvalitetar utover det vanlege i regionen. Vassdraget kan såleis ha verdi som forsknings- og undervisningsobjekt. Tidlegare ~raftutbygging i Fresvik-Jordalen (eit nedbørsfelt på ialt 21 km ) har ført til at referanseverdien er vesentleg redusert. Produksjonsverdi Det er påvist ein relativt rik fuglefauna i området. det same gjeld for fleire artar av pattedyr, særleg hjort, som gjev høg årleg avkastning. Både hjorte- og elgbestanden er i vekst. Også meir sjeldsynte og sårbare artar i regionen er registrert. Bruksverdi Vassdraget er i stor grad brukt i samband med turisme, friluftsliv og jakt. Eit område med vesentlege naturkvalitetar og med store kontrastar i naturlandskapet. Eit godt utbygt vegnett gjev god tilkomst til området (m.a. går EGS gjennom delar av vassdraget). Sal av jaktkort både for småvilt- og storviltjakt. Samla vurdering. Området vert vurdert å ha stor til mykje stor verdi for viltinteressene.

22 Fisk (kartvedlegg nr. 5) Nærøydalselva har ved utlaupet i sjøen eit nedslagsfelt på 265 km 2 etter at eit delfelt på 21 km 2 av JordaIselvi er overført til Muravatn~t i Vik kommune. Middel vassføring ved Skjerpi vel 3 km ovanfor munningen er l~ ml/sek. Det meste av vassføringa kjem frå 3 sidevassdrag. Ved Stalheim møtest Ljoselvi frå sør og Brekkedalselvi frå nord. Frå nord kjem og JordaIselvi som renn saman med Nærøyelva ved Hylland. Vassdraget har spreidd busetnad og jordbruk langs hovudelva og i sidevassdraga de~ ein og finn stølsdrift og nydyrkingsområde. Det er ein påfallande mangel på innsjøar i dette heller store vassdraget. Etter overføringa av dei Øvre del ane av JordaIselvi er det att 2 små vatn øvst i denne elva. Utanom desse ligg det 4 mellomstore vatn mot søraust, alle høgare enn 1150 m o.h.. Sidevassdraga er prega av store myrområde, langs Nærøyelva er det stupbratte fjell som når opp til 1500 m o.h.. Nærøyelva får difor tilsig av ~~P~~O"~~n til langt ut på sommaren noko som gjev st~~ll vassføring. Etter at snøsmeltingå er over er det eit flaumvassdrag med svært låg vassføring i turre periodar. I Nærøydalen finst anortositt, ein tungtløyseleg bergart som gjev dei Øvre delane av Nærøyelva eit sterilt preg, då det veks lite ~assalger på denne bergarten. Fisket i Nærøydalselva. Elva er laks/sjøaureførande opp til Stalheim, ei strekning på 10 km. Nedanfor Skjerpi renn elva gjennom eit samanhengjande strykparti på ca. l km. Ovanfor og nedanfor dette strykpartiet renn elva roleg og brei. Stryka er ein flaskehals for fiskeoppgang, ved låg eller svært høg vassføring kan ikkje fisken passere desse stryka. Dei beste ayte/oppvekstområda finst nedanfor Skjerpi, på denne strekninga blir det og fanga mest fisk.

23 2-8 Ovanfor den laks- sjøaureførande strekninga er det i alt svært lange elvestrekningar som kan nyttast som oppvekstareal for laks og sjøaureungar ved ynqelutsetjingar. Dersom desse oppvekstareala blir tekne i bruk,til dette føremålet kan totalproduksjonen av smolt i vassdraget mangedoblast. Fangststatistikken for viser ein klar tendens mot auka fangst av laks og sjøaure dei siste åra. I denne perioden varierte totalfangsten mellom totalt 131 kg (1969) og kg (1980). I 1982 var totalfangsen kg som plasserer elva som 3.dje beste laks/sjøaureelva i Sogn. Gjennomsnittsvekta for sjøauren er relativt høg, vanlegvis mellom 1,5 og 1,9 kg. Det same gjeld laksen som har vanleg gjennomsnittsvekt mellom 5,0 og 7,5 kg. Både ~;e~~n~~nittsvekt og totalfangst har auka gjennom npn siste 14-års perioden. I antal bl~r dec ~anga mes~ sjøaure, men i vekt utgjer fangsten av laks vanlegvis det doble. I konsesjonsvilkåra for overføring av dei Øvre delane av Tordalselvi vart Vikfalli pålagt å gjennomføre kompenserande tiltak ved årleg å setje ut smolt av laks og sjøaure. Fisket er organisert i elveeigarlag som sel fiskekort. Representativitet. Nærøydalsvassdraget er på fleire måtar særmerkt på Vestlandet. Utanom 2 små vatn i JordaIselvi finst det ikkje innsjøar som ligg llgare enn 1150 m o.h.. Sidedalføra er prega av store myrområde, hovuddalføret av svært.bratte og høge fiejl. Nærøydalselva har eit uvanleg sterilt preg c~ representerer i så måte noke uvanleg.

24 2-9 Referanseverdi. Det som er nemnt ovanfor gjer at referanseverdien for vassdraget er stor. Produksjonsverdi. Produksjonen av laks/sjøaureungar i elva er middels. Ved å setje ut laks- sjøaureyngel i elvane ovanfor den lakseførande strekninga, kan totalproduksjonen av smolt bli svært stor. Bruksverdi. Laks!sjøaurefisket ' i Nærøydalselva har stor verdi både lokalt og for tilreisande. Samla verdivurderinq. Fisket etter laks og sjøaure i Nærøydalselva har stor verdi både for folk som fiskar lokalt og for turistnæringa. 2.5 Vassforsyning. Jordaiselvi er rnykje nytta som reserve vasskjelde for gardsbruka i Jordalen under einskilde turke- og frostperiodar. Alternative kjelder vil verte; Inntak i Slettedalselvi, ev. lenger opp,i Jordaiselvi eller frå fjellborebrønn. Brekkedalselvi er kjelde for Stalheim Hotell sitt vassverk, der også gardane på Brekke og Sivle er tilknytta (i alt ca. 550 p.e.). Inntaket ligg ca m nord for Brekkegarden og nedanfor overføringsrnnslaget for Brekkedalselvi til J ordalselvi. Alternativ forsyning kan ordnast ved å flytte inntaket lenger opp. I Stalheimselvi er det ingen vassforsyningsinteresser i den delen _av vassdraget som vert påverka av ei ev. utbygging. '2.6 Vern mot forureining. I Det er ingen direkte resipientinteresser i dei deler av vassdraget som vert påverka av utbygginga. jordbruksaktivitetar finn likevel stad. Ei viss avrenning frå

ulviland/sivle 289 Nærøyelva Hylland

ulviland/sivle 289 Nærøyelva Hylland Trr--- R."TAN. f amla klan for vassdrag Hordaland fylke Voss kommune Sogn og Fjordane fylke Aurland kommune KURLANG KOMMUNE JK KOMMUNE =,i,oss K] MU NE SOGN 3G I OPMNE 'TEKE 11 KPVEPK ti j FIKE 0 S km

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Dprdal/Odnc!S. 287 Dyrdalselva Dyrdal. 291 Nisedalselva Odnes. Sogn og Fjordane fylke. for vassdrag. Vassdragsrapport. Aurland kommune.

Dprdal/Odnc!S. 287 Dyrdalselva Dyrdal. 291 Nisedalselva Odnes. Sogn og Fjordane fylke. for vassdrag. Vassdragsrapport. Aurland kommune. /ivlfamla plan for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke Aurland kommune SIW Ne5J1 \ VASSBOS ^ 287 Dyrdalselva Dyrdal 291 Nisedalselva Odnes unen S.iv..1.. Dprdal/Odnc!S Samla plan for vassdrag

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland.

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland. Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30 Aurland fjellstyret Holo 12.12.14 TIL STADES PÅ MØTET Medlemar Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

Geografisk område: Rogaland Emneord: Antall sider: 13

Geografisk område: Rogaland Emneord: Antall sider: 13 MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 59 Statens Hus 41 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 41 STAVANGER Forfattar(ar): Svein Helgøy Notatnr.:

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda UTTALE TIL FELLES HØYRING AV SØKNADAR OM UTBYGGING AV KRAFTVERK I DALADALEN, OVERFØRING AV VATN TIL LYNGSVATN OG NY TRAFO PÅ HELMIKSTØLEN, FORSAND OG HJELMELAND KOMMUNE. ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR:

Detaljer

Dcdsdabch,ci 309 Dalsdalselva Sage

Dcdsdabch,ci 309 Dalsdalselva Sage Samla plan for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke Luster kommune Alt. A Kringlevatn Ro 1 Øtad µ Tunnel 02 SAGE 0 3km Dcdsdabch,ci 309 Dalsdalselva Sage famla plen for vassdrag Samla plan

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til

Detaljer

Storåna, Sandnes kommune

Storåna, Sandnes kommune Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

Driftsplanlegging og Tilsig

Driftsplanlegging og Tilsig Driftsplanlegging og Tilsig Jarand Røynstrand Kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima Trondheim 16-17 november 2010 Innleiing Vart spurt om å snakk litt om erfaringar i forbindelse

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

ojndabcm Samla plen for vassdrag 313 Sogndalselvi Stigen Tverrli Sogn og Fjordane fylke;--'. Vassdragsrapport Sogndal kommune 1 r aro i r VEI4 LI

ojndabcm Samla plen for vassdrag 313 Sogndalselvi Stigen Tverrli Sogn og Fjordane fylke;--'. Vassdragsrapport Sogndal kommune 1 r aro i r VEI4 LI Samla plen for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke;--'. Sogndal kommune aro i r aase\-4n VEI4 LI nestøliåbil 1 r alavaf?et 313 Sogndalselvi Stigen Tverrli ojndabcm S`TFQENb taø åa G Samla

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Gammalt kraftverk, stor kultur

Gammalt kraftverk, stor kultur Gammalt kraftverk, stor kultur Det gamle kraftverket på Valen Valen asyl vart etablert på Valen i 1910 som Hordaland fylkes sitt sjukehus for sinnslidande. Den 28 oktober 2010 var det hundre år sidan dei

Detaljer

UTTALELSE TIL FREIM KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE I HORDALAND

UTTALELSE TIL FREIM KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE I HORDALAND Norges vassdrags- og energidirektorat v/ Seldal Tale Helen Pb. 5091 Majorstua 0301 OSLO Bergen,16. Januar 2009 UTTALELSE TIL FREIM KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE I HORDALAND Innledning Hardanger Kraft AS har

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken».

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken». Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 14/8356-9 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 14853/15 Dykkar ref.

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer