MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE # SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

2 LEDER FORNYELSE! Det er viktig at vi ikke stivner i gamle former. Året vi går inn i er et år med Landsgildeting og nye valg. Viktig at alle deltar i fornyelsen og det arbeidet som skal gjøres framover. Gildebevegelsen er i gang med et nytt år som jeg håper vil bringe mye glede og fornyelse til gildene over hele Norge. Det forrige nummeret av St. Georg du mottok i desember hadde også et budskap om fornyelse. Det var et helt nytt blad du fikk. Kanskje du syntes at det «gamle» St. Georg var bedre. Jeg har hørt kommentarer som går begge veier. Enkelte mener at bildet på forsiden var for voldsomt, andre mener det er ok å vise oss som vi er. For de fleste var teksten mer lettlest. Andre har uttalt at de savnet lokalt stoff som «gamle» St. Georg hadde mer av. Det viktigste er at det skjer noe og at vi ikke stivner i gamle former. Så kanskje om noen år endrer vi på utseende av St. Georg igjen. Dette med å være dynamisk er viktig. Det gir oss anledning til å stoppe opp å tenke for å kunne gå videre. Det kan være med å gi oss positive ideer som vi kan omsette til flere medlemmer, eller til mer trivsel for de medlemmene vi har. Landsgildeledelsen har i alle år vært svært opptatt av fornyelse. Vi har hele tiden hatt det klart for oss at uten fornyelse vil vi visne og dø hen. Fornyelsen bærer også frukter, selv om det kanskje ikke går så fort som mange skulle ønske. Den sittende landsgildeledelsen startet med Gnisten i Målet har vært å øke medlemstallet og stoppe nedgangen i antall medlemmer som følge av høy alder. Vi har ikke nådd målene vi satte oss på Landsgildetinget i 2007, men i 2010 har vi for første gang på lenge hatt en liten stigning i medlemstallet. Dette må anspore oss alle til å stå på med fornyelsen. I 2010 har vi også arbeidet systematisk med rekrutteringsarbeidet gjennom de undersøkelsene som ble gjort for å finne ut hva folk mener om oss. Vi kan nå i 2011 sette inn bedre fremstøt mot potensielle medlemmer, og sannsynligvis oppnå bedre resultater enn det vi har gjort tidligere. Vi har også i 2010 satt i gang arbeid med fornyelse av medlemskartoteket vårt slik at dette skal bli bedre ajourført, og at vi skal kunne bruke det bedre til kommunikasjon med medlemmene våre. Det er derfor veldig viktig at henvendelser fra gildekontoret om oppfølging av medlemslister blir fulgt opp og at dere rapporterer inn mobiltelefon nummer, e-post adresser og annet kontoret ber om. Dette vil gjøre det lettere for landsgildeledelsen å kommunisere direkte til dere. Kostnader og tidsforbruk vil kunne reduseres ved riktig adressering. Vi går nå inn i et år med landsgildeting, og også her vil vi få fornyelse. Vi må velge ny landsgildemester da Olav har gjennomført sine maksimum 6 år. Det vil også komme nye styremedlemmer. Det er derfor viktig at vi alle deltar i disse prosessene og at gildene sender sine delegater til landsgildetinget i Moss slik at vi alle kan delta i fornyelsen av landsgildeledelsen «Å være dynamisk er viktig. Det gir oss anledning til å stoppe opp og tenke for å kunne gå videre. og det arbeidet som der skal gjøres fremover. Ved at vi alle deltar i fornyelse hver på vårt plan vil gildebevegelsen i årene fremover kunne stå frem som en organisasjon som følger med i tiden, og gjøre at vi kan være en god støttespiller for speiderbevegelsen Gildehilsen Thormod Myhre Landsgildekasserer 2 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

3 AKTIVITETER 22. februar Tenkedagen mars Møte i Landsgildeledelsen 23. april St. Georgsdagen 25. april 1. mai Speideraksjonen (NSF) 29. april 1. mai Dugnad på Kvernmoen 27. mai Møte i Landsgildeledelsen mai Landsgildeting, Moss 5. juni Kvernmoendagen juni NM i speiding, Østfold juni 43. Europeiske Gildeforum, Grossarl juli WAGGS verdenskonferanse, Edinburgh, UK 27. juli 7. august World Scout Jamboree, Sverige (WSJ) august WSJ Home Hospitality september Friluftlivets uke september Globalaksjonen (KFUK-KFUM) 26. september 2. oktober ISGF Verdenskonferanse oktober JOTA/JOTI 25. oktober Fellowshipdagen MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV ST. GEORGS GILDENE I NORGE Epost: st.georg@runbox.com Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Olav Balle Redaksjonen: Betten Gundersen Redaksjonen avsluttet: 30. desember 2010 Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen Omslagsfoto: På forsiden er av Målfrid Skraastad, 1. Kristiansand St. Georgs Gilde. Fotograf Birdy Birgitte Heneide. Sats: Brødteksten er satt i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri Papir: Multiart Silk Opplag: 1600 Kontoret holder til i St. Olavs gate 25 i Oslo og er åpent tirsdager og torsdager kl Post sendes til Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo. Kontakt kontoret ved gildesekretær Betten Gundersen ( stgeorg@frisurf.no). Mer informasjon på nettsiden var Landsgildemester: Olav Balle (olav@vrnc.no ) Viselandsgildemester og internasjonal sekretær: Karin R. Thompson (pethomps@online.no ) Kasserer: Thormod Myhre ( thormod@myhre.tv) Øvrige styremedlemmer: Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no ), Inger E. Merli (merli@start.no ) Egil Hultin (hulti@online.no ). Speiderforbundenes representanter i styret: Grethe Baustad (KFUK KFUM speiderne) og Christen A. Larsen (Norges speiderforbund). Frimerkebanken: Per Johannessen (per.johannessen@bio.uib.no ) Post sendes til Strandgaten 214, 5004 Bergen. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 3

4 NY PROFIL HVA SKJER? Tekst: Olav B. Da vi hadde fått siste St. Georg i posten, skjønte sikkert alle at noe var i ferd med å skje i organisasjonen. Ett nytt utseende på bladet, en ny layout og nok for de fleste, en overraskende ny måte å presentere stoffet på. På Landsgildetinget i 2007 vedtok vi en spenstig langtidsplan: Nå skulle vi bli flere! Til hjelp i dette arbeidet, fikk Landsgildeledelsen bevilget kr fra St. Georgs fondet. GNISTEN april 2008 hadde vi en samling for Distriktsgildemestre, komiteer, Landsgildeledelse og andre med særlig interesse for ekspansjon. Gnisten ble satt i gang. Vi fikk her blant annet. en forelesning om markedsføring som jeg tror alle hadde godt av, vi hadde oppgaver omkring temaet nettverksbygging, fikk presentert Info-CD om St. Georgs Gildene og prosjekter for speiderne der gildene hadde synes i landskapet. Denne samlingen «spiste» omtrent halvparten av midlene, resten kunne gilder som hadde ekspansjonsprosjekter den ikke hadde midler til selv, søke midler fra. HVORDAN GÅR VI VIDERE? Høsten 2009 hadde landsgildeledelsen og komiteene en samling på Ingelsrud hvor temaet var: Hvordan går vi videre? Nå må vi gå i takt mot felles mål og alle må gjøre sitt for å komme fram. Det hele kulminerte i 2010 hvor vi på forsommeren engasjerte to unge mennesker, Birgitte (Birdy) Heneide og Iver Gjendem, for å se på profilen (grafisk utseende) til St. Georgs Gildene i Norge og komme med tilrådinger til hva som bør gjøres og satses på videre for gildebevegelsen i Norge. Da ble det særlig lagt vekt på vårt forhold til yngre mennesker, sånn cirka 40 år gamle. Hva må vi gjøre for tiltrekke dem til bevegelsen? For det er en kjensgjerning at gildebevegelsen i Norge har stått på stedet hvil mer eller mindre de siste30 40 årene. Noen gilder har blitt stiftet, slik at vi omtrent har holdt tritt med avgangen. Skal bevegelsen overleve, må vi få til en fornying i medlemsmassen. Dette vet vi alle og vi har nok alle tatt dette faktum inn over oss, men hva gjør vi? SPØRREUNDERSØKELSE Etter en spørreundersøkelse gjennomført på nettet blant medlemmer i NSF og KFUK- KFUM-speiderne og gildene, viste klart at: Bladet St. Georg var en like viktig kanal for kunnskap om gildene som internett. Den blå fargen forbant «alle» med gildebevegelsen. Gildemedlemmer var snille mennesker. Lite kunnskap om St. Georgs Gildene. Test av ny profil på K/M landsleiren i sommer viste at den ble oppfattet som ryddig. Dette dannet så grunnlaget for det videre arbeidet til Birdy og Iver. På Gildemestermøtet på Sanner presenterte de arbeidet sitt, og reaksjonene som kom fra deltakerne var altoverveiende positive. Utgaven av gildemerket som er brukt i logoversjonen som skal brukes som en del av den grafiske profilen, er knyttet til St. Georgs Gildene i Norge og brukes bl.a. på brevark og i St. Georg. Internasjonalt brukes fremdeles merket i den form ISGF har fastlagt. Den endelige profilhåndboken er ennå ikke klar, men når den foreligger, vil vi bruke den i det videre arbeidet nasjonalt og aller helst også lokalt. Nummer 4 av St. Georg ble redigert av Birdy og Iver, for at de skulle kunne vise oss alle hvordan de tenker seg at bladet bør se ut: Store bilder, mye bilder! Referater fra turer skrives som reportasjer med bilder som forteller mer enn ord. Nyhetsoppslag gjengis kort, helst med bilde. Dette er vi vant med å se i Dagbladet, VG og Se og Hør, men klarer vi å akseptere at St. Georg skal følge etter? Vi får se. Dere har alle blitt utfordret til å komme med tilbakemeldinger på nummer 4. Hva dere syns kjenner jeg ikke til, for dette skrives før bladet har kommet dere i hende. ENDRINGER I BLADET Hva skjer videre? Profilhåndboken vil foreligge rett over jul, og bladet har fått sin fornyelse. De to første numrene i 2011kan komme til å likne mye på bladet slik vi kjenner 4 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

5 LANDSGILDETING 2011 Valg det fra før, om vi ikke klarer å få redaksjonskomiteen opp og stå på kort varsel. Vi har i skrivende stund fått tilsagn fra to skriveføre personer som har sagt seg villige til å hjelpe Arve med bladet. Deres oppgave blir antakelig vaske tekst og materiale som kommer inn, slik at for eksempel et turreferat blir mer som en reportasje og bedre å lese for oss som ikke var med. Men vi må huske på å ta bilder, masse bilder, slik at komiteen har noe å jobbe med. Hvordan de ellers vil jobbe, vet jeg ikke, for dette er noe de langt på vei bestemmer selv. Men grunnlaget er lagt, og jeg regner med at malen fra nummer 4/2010 blir brukt videre. Jeg synes vi har kommet et godt stykke på vei mot de mål vi la opp til i Flere nye gilder er tatt opp, og arbeidet til Birdy og Iver danner et godt grunnlag for arbeidet videre. Men det er opp til oss å følge det opp, ellers kunne de ca kronene vi har brukt i år på dette, ha blitt kastet rett ut av vinduet. Og det vil vi vel ikke? EN GANG SPEIDER ALLTID SPEIDER Hvis du lurer på logounderteksten som er brukt i nummer 4: Engang speider alltid speider, så skulle den ikke vært brukt. Men da ledelsen fikk bladet til gjennomsyn før trykking, var det for sent å endre logoen. Dersom det er mange som har reagert på dette, kan vi ikke annet enn å beklage. Det er ledelsen som ikke har vært klar nok på tilbakemeldingene til Birdy og Iver. Vi regner med å få til en annen undertekst i en ny logovariant. Kjære gildemester/distriktsgildemester/gildemedlemmer er det Landsgildting og valg. Medlemmene i Landsgildeledelsen velges for en periode på 2 år og kan gjenvelges to ganger. Dersom Landsgildemester velges blant de sittende medlemmene av landsgildeledelsen, er funksjonstiden som Landsgildemester inntil 6 sammenhengende år fra valget. Viser til vedtektene paragraf 9. Den nåværende Landsgildeledelsen består av: Landsgildemester Olav Balle; 6 år; kan ikke gjenvelges. Viselandsgildemester Karin R. Thompson; 4 år; kan gjenvelges. Landsgildekasserer Thormod Myhre; 4 år; kan gjenvelges. Styremedlem Vibeke S. Gordner; 2 år; kan gjenvelges. Styremedlem Egil Hultin; 6 år; kan ikke gjenvelges som styremedlem, men kan velges som Landsgildemester. Styremedlem Inger E. Merli; 2 år; kan gjenvelges. Speiderforbundene har hver sin representant i Landsgildeledelsen. Disse velges ikke, men oppnevnes av sine respektive forbund. Valgkomiteen ber om hjelp til å finne frem til gode kandidater. Det er ikke nødvendig å avklare med de personene dere forslår om de er villige til å ta på verv. Valgkomiteen vil gjøre dette. Vi ber om at dere sender inn forslagene innen 1. februar Forslagene sendes til: Magnhild Sandvei, Rådhusveien 14, 7224 Melhus. (ma-sa@netcom.no) Med vennlig hilsen fra valgkomiteen Jan Petter Bergan Henning Marcussen Magnhild Sandvei SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 5

6 EUROPEISK FORUM GROSSARL Helen Kathrine Rydling I år ble samlingen for første gang arrangert på sommerstid, juni. Dette viste seg å være meget populært. FELLES BUSSREISE FRA OSLO Etter en fin reise med båt og buss med start fra Oslo 15. juni og overnatting i interessante småbyer som Goslar og Rothenburg ob der Tauber og i sjarmerende Landgasthaus Karner i Frasdorf, nådde vi reisemålet 19. juni om formiddagen. ÅPNING I DET FRI Vi ble kjørt fra landsbyen på 920 moh. til et vertshus tilhørende Knappfamilien, (innehaver av Alte Post). Regnet silte ned, men dette til tross man klarte å brenne bål, og musikantene som blåste på alpehorn lot seg ikke merke med regnet der de sto under parasoller. For å få varme i kroppen, stimet alle inn i «Die Stube» hvor herr Knapp og hans damer sørget for Jägerthe og Glüwein med mere. Det var tydelig et godt og varmt gjensyn med gamle kjente. Representantene kom fra flere europeiske land, og en kom helt fra Australia. De fleste hadde vært i Grossarl tidligere. Denne tilbakevendingen må bero på sterke bånd og tilhørighet til den verdensomspennende organisasjonen som deltakerne representerer og til det glade vennskapet dem i mellom. INNVIELSE AV SPORTSANLEGG Søndag skulle det ha vært messe i den koselige landsbykirken, men nå var messen lagt til et stort telt, fordi man samtidig skulle innvie noen sportsanlegg, tydeligvis byens stolthet. Presten hadde en enorm utstråling, men de mange taler av borgermester, viseborgermester og andre kommunale representanter tok tid. LANDSBYEN GROSSARL Grossarl er en liten landsby, 920 moh, ikke interessant etter min mening. Det kan man vel heller ikke forvente av slike steder som ligger som prikker i fjellandskapet. Landsbyen er imidlertid et fint utgangspunkt for glade vandrere i et flott terreng.man kan nå de høyeste toppene med heis, eller kjøre så langt man kan, for så å gå til fots. Intet er så godt som den friske fjelluften, og det var deilig å bevege seg ut i det grønne, med blomster alle steder enten de vokste naturlig i landskapet eller var plantet. UTFLUKTER Mange dro til «Hohenwerfen», en mektig borg fra det 11. århundre. Den ligger på en bergtopp som rager 200 meter over byen Werfen og er delvis omgitt av høye fjell med noe snø her og der. Hvordan kunne man i 1077 få opp byggematerialene? På en helling nedenfor borgen var det oppvisning med falker, ørner og en hubro. Ganske flott å se disse fuglene med sin enorme vingeslag. De flakset og svevde fra en fuglepassers hånd med en godbit i til en annens.noen av deltakerne ville opp i høyden for å vandre til en «alm» eller vandre fra en «alm» til en annen. Selv deltok jeg på en «urtetur«. Lederen plukket med seg vekster, som hun brukte i matlagingen eller i badevannet. Mange av de samme vekstene som vi har her hjemme. Stigningen var på vel 300 m. Jeg forsto hurtig at jeg ikke var i form. Hva med de eldre som kom bak? Jeg må si at jeg beundret dem for deres utholdenhet og viljestyrke. Vi endte til slutt svette og slitne på en husmannsplass. Her burde det vært informert om høydeforskjellen. HVILEDAG Onsdag skulle verken Odd eller jeg på utflukt. Endelig slapp jeg å stå opp klokken Det var hviledag og heldigvis kom også solen fram. Vi vandret rundt i landsbyen blant de koselige alpehusene, og så skulle det handles. Torsdag dro vi til landsbyen Mittersill, til en utstilling om Alpene. Vi så film om dyrelivet, stenbukken som i sin tid var en utdøende rase i fjellene, men som ble importert og hadde formert seg kraftig, den likte ikke snø. Omkomne skrotter ble funnet når snøen smeltet og spist av gribbene. Det var gemser, harer og en fet giftslange kveilet seg på en knaus. Et lite besøk i nasjonalparken Hohe Tauern ble det også tid til. UNDERHOLDNING Om kveldene var det foredrag og underholdning. Underholdning sammensatt av deltagere fra de nordiske land, med unntak av Danmark, bød på sangleker fra finnenes side. Svenskene sang og gikk rundt maistangen, slik de feirer midtsommer. Nordmennene sang og danset tre vers av «Kjerringa med staven» en del ganger og fikk med seg mange av tilskuerne. Jeg fikk inntrykk av at opptreden ble godt mottatt. Arrangørene av stevnet hadde alliert seg med et band til å underholde oss i skolens gymsal. De var spilleglade og 6 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

7 hadde en smittende gjøglerglede. Repertoaret spente fra jazzrytmer til østerrikske toner. Simultanoversettelsen tysk/engelsk brakte fram latteren. EUROPABORDET Den siste dagen skulle vi alle til «Europatisch». Det er et rundt steinbord i et skogholt beliggende høyt over landsbyen. Her ble det tent et lys for hvert land som deltok på stevnet, og bordet er et symbol på forbrødring og samhold. Vi fikk en høytidsstund der. En ung dame fortalte eventyr for oss, hun hadde en naturlig og nydelig framstillingsmåte og fortryllet oss. Fri for fakter og uten teatralsk diksjon, heldigvis. Den som bare kunne opptre så avslappet! Det hele var utrolig stemningsfullt. AVSLUTNING MED PERSISJON Den siste aftenen var uforglemmelig. Alle innfant vi oss på plassen foran «Alte Post», hvor bord og benker var plassert. Plutselig hørtes noen kraftige smell, som geværskudd. Tre staute kraftige karer svingte hastig rep over hodene, tydeligvis en tradisjon her. Ikke før var de ferdig med oppvisningen, før et orkester kom marsjerende. Flotte var de fra topp til tå, sorte hatter, grønne jakker, sorte bukser og blå knestrømper. Og ikke nok med det, så smalt det kraftig igjen, for menn avfyrte geværskudd samtidig, Presisjon! Kveldens clou utdeling av utmerkelser til de som hadde deltatt i 10 år, 20 år, 25 år eller mer. det vanket diplomer, nåler og en dame som hadde vært med 30 år fikk en nydelig utskåret trefigur. Treskjæreren som hadde laget denne figuren er enormt dyktig. HVA DREIER DET SEG OM? Da min venn, Odd, nevnte Grossarl for meg første gang, forsto jeg absolutt ikke hva som var så attraktivt med det reisemålet. Det forundret meg også at så mange reiste dit år etter år og omtalte stedet med stor iver og glede. Det hele fortonet seg for meg som noe underlig. Selv har jeg alltid hatt en trang til å se nye steder, ikke forbli ved det samme om og om igjen. Men etter dette oppholdet med så mange hyggelige mennesker, forstår jeg bedre dragningen. Den ekte entusiasmen er bygget på devisene, samhold, lojalitet og engasjement til speiderloven. Alle har en dypere innstilling til tilværelsen og omtanke for hverandre. Det dreier seg altså ikke så mye om selve Grossarl, men om samvær og samhold med felles interesse i speider- / gildearbeidet. Og det å vise empati er viktig i den hjelp som medlemmene yter. Jeg drar gjerne igjen. EUROPEISK FORUM Living in the Alps Den 43.Europeiske Gildeforum i Grossarl arrangeres i tiden 18. juni til 25. juni Norske Grossarlere planlegger i år å reise med fly til Ljublijana noen dager i forvei og buss lørdag morgen til Grossarl. Blir du med? Flere opplysninger om Grossarl og turen får du på mobiltlf eller send en e-post til steinar.gullerud@getmail.no. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 7

8 INTERNASJONALT < Norges delegasjon på konferansen: Knut Jorde, Lise Jorde, Bjørg Walstad og Trond Walstad som tok bildet. FARGERIKT FELLESKAP 7. Europeiske konferanse på Kypros. VERDENSKONFERANSEN 2011 COMO - VILLA OLMO - ITALIA Tekst: Bjørg Walstad Foto: Trond Walstad Rammene rundt en Europakonferanse gir god muligheter for utvikling av gildevennskap og fellesskap. Konferansen på Kypros 3. til 7. november var intet unntak. Alt var lagt til rette for gode og spennende opplevelser. Gildevenner fra andre regioner så som Libya, Israel, Saudi Arabia, Jordan, og Australia deltok også som observatører. VÅR DELEGASJON Norges delegasjon på konferansen besto av fire gildemedlemmer fra 1. Vestre Aker St. Georgs Gilde med nyvalgt distriktsgildemester i Oslo, Knut Jorde som delegasjonsleder. Vi deltok i flere spennende arbeidsgrupper på underregionnivå. Det var et nyttig forum for utveksling av informasjon og ideer. To dager var avsatt til plenumsforhandlinger. Her er de viktigste beslutningene som ble tatt. NYTT ARBEIDSSPRÅK Tysk vil, som en prøveordning i neste treårs periode, bli benyttet som arbeidsspråk innen Europaregionen. Det vil si at informasjon som sendes medlemsland også skal sendes ut på tysk til de som ønsker det. Spesielt landene i øst Europa vil dra nytte av dette. EUROPA KOMITEEN UTVIDES IKKE Det var fremmet forslag om at hver underregion skulle oppnevne to representanter, en representant og en varamann begge med møterett til komiteen. Det vil si at komiteen ville bli utvidet til 8 personer. Forslaget ble ikke vedtatt. EUROPAKONFERANSEN 2013 Nordisk Baltisk Underregion vil i fellesskap stå for avviklingen av Europakonferansen i Det kan bli et spennende prosjekt. Styret for underregionen vil drøfte mulig løsninger på sitt første møte i EUROPAKOMITEEN Olav Balle, vår nåværende landsgildemester, ble valgt til formann for Europakomiteen de neste tre årene. Med seg i komiteen har han Hans Slanec fra Østerrike, Pothis Mammides fra Kypros og Kathleen Diver fra England. Tema: COMMON GOODS: WATER, EARTH, AIR Villa Olmo ligger naturskjønt til i en park ved Comosjøen. Fredag under konferansen er satt av til kulturelle opplevelser og turer i nærområdet. Turene er godt beskrevet på ISGF s hjemmeside: (Upcoming Events). Der vil du også finne påmeldingsskjema. Fristen for påmelding er: 30. april Det er også mulig å være med på en fem dagers rundreise etter konferansen til kjente steder i regionen. En verdenskonferanse er en spennende opplevelse, et sted hvor en virkelig kan føle det internasjonale fellesskap gildebevegelsen representerer. Tenk om vi kunne bli en gruppe norske gildevenner som fikk oppleve dette sammen!! Ta kontakt med internasjonalt utvalg ved Bjørg Walstad: tr-wals@online.no MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

9 GLEDE I BURUNDI Prosjektet vårt avsluttet med godt resultat Foto: Martine Levy Tekst: Bjørg Walstad Nå er det 1000 glade skolebarn i landsbyen Chendajuru i Burundi. Prosjektet som vi lanserte under landsgildetinget i Molde i 2009 er avsluttet og materiellet ble overrakt til skolene i desember Martine Levy, vår tidligere verdens komité formann var selv til stede da skolebarna fikk sitt utstyr. Takk til dere som bidro til dette flotte resultatet. Totalt ble det samlet inn 9219 Euro. Norge står for ca 30 % av bidragene. Tusen takk alle sammen. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 9

10 FREDSLYSET FREDSLYSET < Speiderledere henter flammen. Bakkehaugen kirke, Oslo Tekst: Betten G. Mandag 22. november ble det holdt Scots- og Guides Own for å dele ut Fredslyset til gilder, speidergrupper og andre som var interessert. Ansvarlig var Grethe Baustad, Betten Gundersen og Ivan Chetwynd. Det ble en fin mini gudstjeneste i en kirke som er liten og intim. < Nordstrand speidere stilte mannsterke. Våler kirke Tekst og foto: Vidar Østbye Speiderne var igjen sentrale brikker i lysgudstjenesten 28. november. Speiderne kom i prosesjon inn i kirken med hvert sitt fredslys, og var med på tekstlesningen i kirken. Etter gudstjenesten var det fakkeltog til helse og sosialsenteret, og videre til julegrantenning på Berg bygdetun. En hyggelig og stilfull tradisjon på 1. søndag i advent med over 400 fakkelbokser som dannet en allé for fakkeltoget. Et lett snødryss satte en fantastisk flott ramme på hele arrangementet. 10 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

11 TANKER I TIDEN KLEMMEDAGEN Tekst: Ivan Chetwynd I år ble Fredslyset delt ut i Oslo den 22. november, kvelden før Klemmedagen. Speidere trenger jo ikke å ha en spesiell dag for å gi hverandre en god klem, det gjør de rett som det er hele året igjennom. Og Klemmedagen har faktisk ikke noe med omfavnelser å gjøre. Det er en fornorsking av «Klemensdagen», minnedagen for en av de første biskoper i Rom, Klemens, som døde rundt år 100. Det var etter sin død at Klemens opptrådte i noen av legendene som krydret tilværelsen for tidligere generasjoner og er en del av vår kulturarv. KIRKEN PÅ HAVBUNNEN Klemens ble arrestert under keiser Trajans kristenforfølgelse og sendt til en arbeidsleir på Krimhalvøya. Også her fortsatte han å organisere og ta vare på sine kristne medfanger. Til slutt ble myndighetene så lei ham at de bandt et anker fast til halsen hans og kastet ham i sjøen. Menigheten ville så gjerne kunne gi sin hyrde en ordentlig begravelse, så de ba om å få hans legeme tilbake. Året etter, på Klemens dødsdag, åpnet sjøen seg og de så en vakker marmorkirke på havbunnen. De kunne gå ut dit og holde gudstjeneste til minne om Klemens før vannene strømmet tilbake. Det samme gjentok seg hvert år. Ett år var det en mor i forsamlingen med sin sønn på 5-6 år. Da hun skulle tilbake på land, var gutten borte vekk. Hun lette, men til sist måtte hun forte seg etter de andre for ikke å bli tatt av vannet, og hun håpet bare at noen hadde tatt med seg gutten. Hun ble skuffet, og i et helt år sørget hun over Sankt Klemens. Minnetavle nær stedet hvor Klemenskirken sto i middelalderens Trondheim. ham. Med tunge steg gikk hun tilbake til den undersjøiske kirke neste år for å minnes sin egen sønn så vel som Sankt Klemens. Men det første hun så var gutten som kom løpende mot henne. Han fortalte at den snille gamle mannen hadde passet på ham hele året ENGLANDS FØRSTE STREIK På grunn av den vakre marmorkirken ble Klemens skytshelgen for billedhuggere og marmorarbeidere. Og på grunn av ankeret ble han skytshelgen for smedene På 800-tallet bestemte kong Alfred av England seg for å kåre rikets viktigste yrke. Etter lange funderinger fant han ut at skredderen fortjente den æren. Men smeden var ikke fornøyd. Han var faktisk så misfornøyd at han rett og slett stengte smien og gikk sin vei i det som må ha vært Englands aller første streik. Det gikk ikke mange dager før folk begynte å savne ham. Det var ikke bare sverdene som ikke kunne slipes, men mange forskjellige redskaper som ikke kunne repareres eller erstattes. Til slutt stormet folk smien for å forsøke å gjøre arbeidet selv. Men da smalt det. Ambolten eksploderte, og da røken hadde lagt seg så de Sankt Klemens, smedens høye beskytter, i egen ranke skikkelse. Han anbefalte kongen om å foreta en ny vurdering av rikets yrker. Denne gangen brukte kongen kortere tid på sine funderinger, og merkelig nok var det smeden som ble kåret til rikets viktigste yrke. Nå var det skredderens tur til å bli fornærmet. Han satte seg under bordet i smien og klippet alle smedens forklær i stykker. Det er grunne til at smeden alltid går eller gikk med et fillete forkle Så sent som i 1800-tallet feiret engelske smedelærlinger Klemensdagen ved å fylle en ambolt med krutt og sprenge den. TRONDHEIMS FØRSTE KIRKE På 1000-tallet var det vanlig at hoffkirker ble viet til Sankt Klemens, sannsynligvis fordi smedene var så viktige for konger som trengte skarpe sverd for å holde orden i riket. Så da kongsgården ble bygget i kaupangen ved Nidaros, ble kirken som var en del av anlegget viet til Klemens sannsynligvis av Olav Trygvason i ca 997, eller kanskje av Olav Haraldson noen år senere. Olav Haraldson ble drept på slaget i Stiklestad i 1030, og hans lik ble gravd ned ved Nidaros. Ett år senere ble det gravet frem, Olav ble erklært helgen. Skrinet med hans levninger ble plassert på høyalteret i Klemenskirken og pilegrimene begynte å strømme dit. Men med det er vi inne i en annen samling med helgenlegender SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 11

12 SPEIDERMUSEET GLIMT FRA SPEIDERMUSEET Speideropvisning paa Stadion Tekst: Trond Walstad, museumsbestyrer Det er alltid vanskelig å velge når en skal ta fram i lyset noe fra vår spennende samling, en samlingen nærmer seg registrerte gjenstander. Denne gang: SPEIDEROPVISNING PAA STADION 1. juli 1918 viste speidere fra Kristiania krets hva de hadde lært på kurs og hva de behersket av førstehjelpkunnskaper (de første beredskapstropper?) Det forgikk på Frogner stadion. I Speideren fra samme år kan en lese: Opvisningen var i alle dele vellykket og hadde samlet et stort publikum. Sanitetschefen, general Daae med flere sanitetsofficerer var tilstede, dessuten kommanderende general Strugstad, borgermester Arctander (sannsynligvis han i flosshatt på bildet) samt en rekke skolefolk. Oppvisningen gav en inntekt av kr netto (tilsvarer ca kroner i dag) og beløpet ble tilstillet sanitetschefen. Beløpet vil bli anvendt til anskaffelse av hjulsledebårer, et transportmiddel som ikke finnes ved Bildene, som kunne brukes som postkort, er hentet fra et hefte med 10 forskjellige bilder fra oppvisningen. Heftet ble solgt til inntekt for Hærens Sanitet. og har du ikke gjort det før, er det på tide at du går inn og ser på 12 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

13 John Egenæs John døde mandag 15. november vel 85 år. Han var født i Oslo, men da krigen kom i 1940 ble han og familien evakuert til en gård i Gudbrandsdalen. I 1943, bare 17 år gammel, ble han arrestert av tyskerne mistenkt for illegal virksomhet. Av den lokale lensmann fikk han tilbud om å flykte til Sverige. Han avslo dette. Hensynet til evt. represalier mot hans mor og far var sterkere enn hans egen frihet. Han ble plassert på Grini, og satt der ett og et halvt år. Da ble han løslatt fordi hans far plutselig døde. Etter krigen dro han til København hvor han studerte til lege. Her traff han også sin Grethe som han noe senere ble gift med. Etter endt utdanning kom han tilbake til Norge og fikk spesialutdanning som gynekolog. Han arbeidet i Bergen, Bodø, Lillehammer og Osloområdet. Alle steder fikk han en spesiell kontakt med mennesker. John var opptatt av speiderbevegelsen, og i voksen alder meldte han seg inn i St. Georgs Gildene i Norge. Her gjorde han en stor innsats, både lokalt og sentralt. Han var medlem av landsgildeledelsen i 6 år, hvorav 4 år som viselandsgildemester. Han var med på starten av Norsk Speidermuseum hvor han gjorde en stor innsats, ikke minst etter hvert å registrere alle gjenstander over på data. Han var også til det siste omviser på museet. Ved St. Georgs Gildenes 50 års jubileum i 2002 var han ansvarlig for å skrive historien. Grethe og John kjøpte tidlig småbruket Vennerød i Lier, som etter hvert ble deres faste tilholdssted. Her drev han bl.a. oppdrett av Gotlandssau, hvor mange av hans lam ble kåret som avlsdyr. Dette fikk han gleden av å oppleve også sist sommer. John var også opptatt av fugler, blomster og fotografering. På sine mange reiser rundt i verden med noen av sine venner, fant han alltid en ny fuglebok. Og etter hver reise og samling kom det raskt et brev med vakre bilder. John var opptatt av historien, ikke minst sin egen slekt og sin egen familie. Han begynte for noen år siden å skrive den ned. Han var på slutten lei seg for at han ikke klarte å fullføre den, men gledet seg da et av hans barnebarn tok på seg oppgaven. Som lege skjønte John tidlig utgangen av sin sykdom. Han fikk være på Vennerød og ble pleiet hjemme av sine barn til døden kom. John ble gravlagt fra Lier kirke 23. november. Både i kirken og på samlingen etterpå var det mange mennesker. Fra slekten og fra hans mange venner gjennom et langt og innholdsrikt liv. John har lagt ned vandringsstaven. For mange av oss er en hjørnestein borte. Harald B. Pettersen. I 2011 er det 100 år siden den offisielle starten på speiderarbeidet i Norge. Markeringen skal primært foregå lokalt, og både speidere og andre skal gjennom ulike aktiviteter og markeringer få merke at 2011 er et jubileumsår. Tenkedagen 22. februar er valgt som offisiell startdato for markeringen av jubileet. IDEHEFTE Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere har i fellesskap laget et jubileumshefte som skal sendes ut til alle speidergrupper. Heftet gir tips og ideer om hvordan speiderne i hele landet kan feire 100 års jubileet. Aktivitetene utgjør et prosjektmerke med fem oppgaver. Nasjonal Bursdagsfeiring. 22. februar Tenkedagen, Lord og Lady Baden Powells fødselsdag, er foreslått her. Del friluftslivets gleder med flere. Speidermuseets jubileumsoppgave. Her er vi. Plasser dere på speiderkartet. La oss feire 100 år med speiding for jenter. WAGGS, den internasjonale jentebevegelsen feirer 100 år i år. Heftet forteller også om: Speiding i Norge gjennom 100 år med sjumilsstøvler i speiderhistorien. Tips og ideer Tilbakeblikk og fremover. Mer om alt som skjer finner du på hjemmesidene til forbundene: NORGES KFUK-KFUKM-SPEIDERE: NORGES SPEIDERFORBUND Mange gilder har sikkert tenkt på å ha et eller flere møter hvor 100 års speiding er tema. Kanskje dette hefte vil være av interesse? Kontakt Gildekontoret, og vi sender ut. (Nekrologer kommer vanligvis ikke i bladet, men er gjort noen unntak for tidligere Landsgildemestere mv. Red.anm.) SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 13

14 100 ÅRS JUBILEUM FOR SPEIDERPIKER I NORGE BERIT BREDESEN Tekst: Betten G. NORGES SPEIDERPIKEFORBUND I et annet nummer presenterte jeg en KFUK speider, denne gang er det en speider fra Norsk Speiderpikeforbund jeg vil presentere. Og valget falt på Berit Bredesen, best kjent som forbundssekretær (i dag er det generalsekretær) for NSPF, fra 1951 og frem til NSPF og NSF slo seg sammen i BERIT BREDESEN ble født 28. mars1926, og vokste opp på Bjølsen i Oslo. Hennes speidertid begynte tidlig, hun var omtrent ni år, og det var hennes fetter som fikk ballen til å rulle. Han var speider i 10. Oslo og ba sine kusiner med på speidernes juletrefest. Så var det gjort! Berit ville bli speider hun også. Men det var ikke så mange meiseflokker i byen, slik at Berit måtte reise fra Bjølsen til Skillebekk, der holdt Oslo 1. meiseflokk til på Vestheim private skole. Om veien var lang tvers gjennom byen gjorde ingen ting, hun tok trikken. Og vogn nummer to hadde åpen «veranda» i begge ender, der var det stas å stå. Etter noen år gikk hun over til Oslo 1. tropp på Frogner. På den tiden var det ikke speidergrupper, slik at meiseflokk og tropp slett ikke hørte sammen. Berit var i troppen frem til krigen, da ble det ikke lov å være speider. LEDERLEIR I juni 1945 startet NSPF med lederleirer mange steder i landet, nå skulle det bli fart på speiderarbeidet. Alle planer var klare, så det var tydeligvis mange personer i forbundet som hadde jobbet i det skjulte under krigen. Beskjed om leirene ble spredt rundt med «munn til munn» metoden, og ble meget populære. Og Berit meldte seg på til en leir like ved Ålesund. Den gang var det langt av sted, og penger var det ikke mye av. Sykkel var løsningen. Berit og en venninne satt først på godsvogn til Otta, og derfra syklet de videre, og tilbake igjen! Og siden har det blitt mange kurs på Berit. Hun har tatt alle lederkurs som er å ta, til og med Gilwell i Gilwell Park. Hun er også kursleder for Trekløver Gilwell Treningen. Etter krigen var speiderarbeidet etterspurt over alt, slik at Berit startet en tropp på Sinsen. Men hennes hjerte var hos troppen på Frogner, så hun dro tilbake dit etter en tid. INTERNASJONALT Berit ble tidlig internasjonalt interessert, og reiste derfor til England og var der i Vel tilbake i Oslo ble hun spurt om å ta reisesekretær jobb i NSPF. Turen gikk til Finnmark og hun Arbeidsplassen på forbundskontoret skulle arbeide seg sørover og innover i landet fra kysten. Over alt hvor det var speiderpiker som ønsket hjelp til å starte opp dro Berit, med ryggsekk og en stor bag. Men da hun kom til Harstad slo været om til full storm! Det holdt for Berit, hun satte nesen hjem igjen. På forbundskontoret hadde nettopp forbundssekretæren sagt opp sin stilling, og hun ble bedt om å ta stillingen. Dette var ikke hva hun hadde tenkt, men etter hvert lot hun seg overtale. Det ble 27 år som forbundssekretær. BESTE SPEIDEROPPLEVELSE På spørsmål om hvilken speideropplevelse hun husker best, svarer Berit: Utvekslingstiden i Australia. Det startet under Verdenskonferansen på Dombås i Australia fremmet ønske om å få utveksling av ledere mellom Australia og Norge. Og så ble Berit sendt av sted, og hennes mor trodde hun aldri ville få se henne igjen. Det ble en stor opplevelse i nesten ti måneder, inklusive båtreisen, som tok fem uker hver vei. Programmet var fastlagt, Berit skulle lære australske speidere om hvordan patruljen skulle arbeide 14 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

15 uten voksen innblanding. Lederen fra Australia skulle lære bort friluftsliv, det ble ikke bare enkelt, da hun fikk mye vinter og sne i Norge. Berit var på reise hele tiden, besøkte alle stater, også Tasmania. Det var en tøff tid, men lærerikt, og meget forskjellig fra etterkrigstiden i Norge. Det kunne skrives en hel bok om Berit og alle hennes speider opplevelser, men det er det jo ikke plass til her, men tre prosjekt bør nevnes. BLÅHAUG Oslo krets ønsket seg egen hytte, og Berit var aktiv i byggekomiteen. Første byggemøte var i mai 1958, og Blåhaug sto ferdig i august Og hytten var gjeldfri ved i innvielsen! Men det skal sies at de fikk gode hjelpere med seg. Leikvinjar på Jevnaker, fikk forbundet i 1961, og huset ble tilrettelagt som treningssted. Det ble også et hjertebarn for Berit. NORSK SPEIDERMUSEUM Norsk Speidermuseum som ble opprettet 28. november 1987, ivret også Berit for, og hun var med fra Berit med en koala, fra tiden i Australia. starten av og styremedlem i de første ti årene, og sitter igjen i styret i dag. Hva har din speidertid gitt deg? «Jeg ville ikke vært den samme personen, speiderarbeidet har styrt hele livet mitt.» HVA ANDRE FORTELLER Også denne gangen har jeg snakket med andre som i sin speidertid kom nærmere Berit, og Bjørg Walstad forteller: «Som forholdsvis fersk leder ble jeg også valgt til kretsleder i en stor og aktiv krets i Norsk Speiderpikeforbund. Selvfølgelig var jeg nervøs for oppgaven. Jeg skulle etterfølge en meget erfaren kretsleder! Ganske tidlig etter valget ble jeg invitert til samtale med forbundssekretær Berit Bredesen, «en medarbeidersamtale». (På den tiden, midt på sekstitallet, tror jeg dette var et nokså nytt fenomen.) Medarbeidersamtalen ble en god start for meg. Jeg følte meg sett, fulgt opp og lyttet til. Jeg skjønte straks at dette var en kanal jeg kunne bruke for åpent å lufte problemer og få veiledning. Det ga den unge uerfarne kretslederen mot til å ta fatt på oppgaven. Berit skjønte hvor Lill Holboe, Berit i midten og Gunn-Bjørg Wisløff viktig det var med god kommunikasjon begge veier i organisasjonen. Vi skulle arbeide mot samme mål og da var det viktig at vi hadde en felles forståelse av målene. Jeg hadde gleden av å få være med å arbeide med mange spennende prosjekter. Ved prosjektstart møtte vi alltid nye ledere som skulle inn i fellesskapet for å få prøve seg. Mitt inntrykk er at vi var mange som i Berits ledertid ble sett, brukt i organisasjonen, fulgt opp og gitt stadig nye utfordringer. Hun ga oss mulighet til utvikling og det er jeg takknemmelig for.» GILDEMEDLEM «Som Forbundssekretær kjente jeg godt til starten av St. Georgs Gildene. I NSPF hadde vi eget voksenarbeid, Old Guides, som vi ville beholde. Derfor tok det tid før avtalen med St. Georgs Gildene ble underskrevet. Jeg ønsket å bli medlem av et gilde, det ble 6. Oslo, der noen i foreldreforeningen til min gruppe var medlemmer. Jeg ble opptatt som gildemedlem i Dessverre er gildet lagt ned, så nå er jeg direkte medlem.» SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 15

16 LITT AV HVERT TIL TOPPS MED 3. NOTODDEN Tekst: Doris Bjerke Høstturen til 3. Nesodden St. Georgs gilde gikk også i år til Beitostølen. En søndag i oktober dro ti gildemedlemmer av sted på en fire dagers hyttetur i fint høstvær. En stor markering ble gjort. Gildebanneret «ble plantet» på toppen av Bitihorn 1607 moh. Det var nok en stund siden noen av oss hadde drevet med den slags utfordringer, men turen ble veldig vellykket. Det var stedvis sølete, steinete og isete, men tre av oss dro helt til topps. Flere ungdommer på toppen fikk et helt annet syn på pensjonister, og gjett om vi var stolte. Vel nede igjen ble fjellklatrerne mottatt av resten av gruppen som hadde laget bål, kokt kaffe, og satt faktisk i solen, oktober måned til tross. BERGENSGILDER PÅ TUR TIL SVEITS Tekst og foto: POTA 34 deltakere med hovedtyngden fra 5. og 6. Bergen St. Georgs Gilder og reisemål Sveits dro 9.september fra Bergen, Flesland med SAS til København og videre til Zürich, Sveits. Turens opplegg var at gruppen ut fra et sentralt bosted, hotell Swiss Chalet i Interlaken, skulle ta dagsturer til ulike spektakulære reisemål. Først med buss på kronglete veier, oppover til ca m.o.h. og Kandersteg. Fra Kandersteg går turen videre til Adelboden, en liten fjellandsby (ca.1350 m.o.h.) som i år feirer 600 år. I Adelboden besøkte vi jentenes Our Chalet, et av 4 verdens-sentre for WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts). Deretter fulgte tur til Luzern med et inntrykk som gjaldt alle våre reisemål i Sveits: Her er rent! Vi så ingen som gikk rundt og ryddet så dette må skyldes holdninger. Deretter ble det tid til fjellturer og mange av de andre severdighetene rundt Interlaken før uken var omme. SILD OG KULTUR I VESTFOLDGILDENE Tekst: Borghild Svenungsen 4. St. Georgs gilde i Horten var vertskap for det årlige Sildegilde i Vestfold. Det er fem år siden sist vi var vertskap, da det går på rundgang blant Vestfolds gilder. Men slik har det ikke alltid vært. Det var 1. St. Georgs gilde i Horten (mannsgilde) som hadde spekesild og kokte poteter som tradisjon om høsten. Vårt nystarta gilde ble invitert dit første gang 5. desember Det ble avholdt på Horten Yrkesskole, der et av medlemmene var rektor. Siden var det avholdt hvert år frem til Vi var da medarrangør med et annet nystarta gilde, 3. St. Georgs gilde i Horten. Det ble utvidet med flere silderetter, noe som falt i god jord. Men fra 1977 var det foreløpig slutt. Vi i vårt gilde fikk lyst til å ta opp igjen tradisjonen, og prøve å samle alle gildene i Vestfold rundt sildebordet. 23.oktober 1987 inviterte vi så til «Sild og Kultur» på den ærverdige Apenes - gården. Alle medlemmene laget silderetter, det var mye allsang, bespisning, kaffe, kaker og loddsalg. Vi tok inngangspenger for å dekke våre utgifter, og arrangementet var meget vellykket. Dette holdt vi på med i vår regi frem til og med høsten Da ble vi enige med de øvrige gildene i Vestfold at arrangementet skulle gå på rundgang, og at det skulle avholdes i slutten av oktober hvert år, hver gang med et kulturelt innslag. Slik har det blitt, og alle synes at det er veldig hyggelig å møtes på denne måten, noe vi alle ser fram til hvert år og det er et tiltak som vi mer enn gjerne anbefaler andre gilder til å ta opp. 16 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

17 KVERNMOEN DUGNAD PÅ KVERNMOEN HELGEN 29. APRIL 1. MAI 2011 Det er nødvendig med årlige fornyelser på det flotte leirstedet vårt. Vi har oppgaver ute og inne: Trekke spiker ut av gamle kledningsbord Grillplassen Nytt opplegg Flytte militærovnen til spiseplassen ved Kvernkroa Sette opp bakerovn Nytt vedskjul settes opp Vegg på gammel toalettbygg Toalettbygget ryddes innvendig Grøfting og graving (omfattende jobb) Tak på toalettbygget sør Oppsetting av nye skilter ved bommen Lage plass til lagring av rajer Tak på brønnen ved scenen Rydde langs veien Reparere båt (glassfiberstøping) Brygge reparasjon Raking Vedklyving med klyver Andre forefallede arbeider Husk å ta med håndverktøy/redskap og hansker til dugnaden. Ta med brødmat og mat til grilling!! Vi kan love; god lagånd, gode vafler og boller. Bading for de som ønsker det, og du kan treffe nye venner i det hele tatt, vil vi i Kvernmoenkomiteen bare ønske dere alle HJERTELIG VELKOMMEN Vi blir veldig glad for å få en gave som kan brukes på fornyelse av stedet. Blant annet til fornyelse og innkjøp av kanoer pris omtrent kr og til innkjøp av materiell for å gjøre ferdig arbeider som gjenstår og til nyinvesteringer. Kvernmoens konto er , merk innbetalingen med gave til Kvernmoen. Adresse for innbetalingen er: St. Georgs Gildene i Norge, Postboks 6849, St. Olavs plass 0130 Oslo Opplysninger om Kvernmoen finner dere på hjemmesiden Der finner dere også kalender som viser ledig plass for leie. For de som ikke har tilgang på nettet, kan kontakte Dag Roar på telefon. KVERNMOENKOMITEEN Dag Roar Lund, [dagrlund@gmail.com] Inger Merli [merli@start.no] Johan A. Bye [johana.bye@c2i.net] Roar Moe [inlangd@online.no] KVERNMOENDAGEN SØNDAG 5. JUNI Det blir også i år lagt inn en dugnad på en time. Vi håper at mange kommer på dette flotte arrangementet som Østfold distrikt arrangerer. Bruk stedet! Om det er til fødselsdagsfeiring, familiearrangement eller et arrangement for St. Georgs Gildet ditt. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 17

18 > Opptak av Tjernbråten St. Georgs Gilde. Fra venstre Inger Merli, Roar Moe og den nye Gildemester Pål Nylenna Pål Nylenna. REKRUTTERINGSARBEIDET I FOLLO Roar Moe, Distriktsgildemester i Follo distrikt Etter er periode med intens rekrutteringsarbeid for danning av nye gilder i Follo distrikt, har det gitt positive resultater. Først ut har vært Nesoddengildene med gildemester Doris Bjerke som pådriver. På lørdag 6. februar 2010 ble Tjernbråten St. Georgs Gilde tatt opp med i alt 25 unge medlemmer fra alderen 22 år og oppover. Gildemesteren ble Pål Nylenna. Opptaket skjedde på Tjernsbråten speiderhytte. 5. Kolbotn St. Georgs gilde har vært faddere og bidratt med positive innspill til det nye gildet. Se omtale i St. Georg nr.1 i Ledelsen i Follo distrikt har utarbeidet en plan for rekrutteringen. Hovedfokuset er lagt rekruttering av nye ungdomsgilder. Vi samarbeider med Inger Merli som er vår kontaktperson og styremedlem i Landsgildeledelsen. Kontakten med speiderne og speiderlederne på de ulike stedene er blitt bedre. Vi mener at foreldregrupper av speiderforeldre er en viktig målgruppe for rekruttering til nye gilder. Vi tror at en viktig forutsetning for å lykkes i rekrutteringsarbeidet er å fordele oppgavene mellom gildene, og at Distriksgildemesteren tar initiativ og legge forholdene til rette. Videre er det en forutsetning å etablere et godt forhold til speiderlederne. De må oppdage at vi kan bidra med våre personalressurser og økonomisk støtte. Distriktsgildemester har deltatt på Inspirasjons- og arbeidshelg på Ingelsrud november 2009 hvor rekruttering og nettverksbygging var sentrale tema. Aksjonsplan og måloppnåelse for SGGN ble gjennomgått og ajourført for alle utvalg/arbeidsgrupper. Distriktsgildemester har også sørget for å skaffe aktuelt rekrutteringsmateriell utarbeidet av Landsgildeledelsen og informasjonskomiteen. Vi i Follo distrikt føler at arbeidsinnsatsen bærer frukter i rekrutteringsarbeidet. NYTT FRA INFORMASJONSKOMITÉEN Arve, Jan K. og Anne Kristin I vårt siste møte i komiteen satte vi blant annet fokus på synliggjøring. Vi fant ut at det er lite opplysninger om St. Georgs Gildene i Norge (SGGN) inne på nettet. Det vil vi gjøre noe med. Derfor har vi funnet fram til et avsnitt som sier noe om hva vi står for og sender det i første runde til Wikipedia og nettutgaven av «Store norske leksikon.» På våre egne nettsider vil vi prøve å bygge opp en egen tipsbank. Vi oppfordrer også til å bli kjent med speiderforbundenes tipsbaser på internett. Disse kan også den være med på å gjøre St. Georgs Gildene mer synlig for blivende medlemmer. Spørreundersøkelsen som er foretatt blant medlemmene i speiderforbundene avdekker at det er svært mange som vet lite eller ingenting om SGGN. Det gav oss «sparket» som skulle til for å gjøre en henvendelse til Norges speiderforbund og KFUK-KFUM speiderne og be om å få litt spalteplass i deres blader på nyåret. Vi starter med en faktaboks og tre portrettintervju og håper at det blir starten på et godt samarbeid. Er det noen som har et innlegg eller kan forfatte et som vi kan videresende til speiderforbundene? Det ville være fint om vi kunne spre litt informasjon om hva en kan oppleve som gildemedlem. Vi ønsker alle lykke til i arbeidet med å spre positiv informasjon om gildearbeidet der dere bor. Husk, det er det personlige møtet som har størst effekt når det gjelder å spre entusiasme om gildebevegelsen og gjennom det håper vi at flere kan få oppleve å komme inn i gildefellesskapet. 18 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

19 REDAKTØREN TAR ORDET TAKK FOR GAVER! St. Georgsfondet (Konto ) Vestre Aker. kr. 1000, Moss (Fellowshipdagen) kr 1262, Molde (Fellowshipdagen) kr 1775, Oslo-Grorud kr 1000,- Kvernmoen (Konto ) Haiti 1. Nidaros, kr Lier, kr St Georgs Gildene i Norge (Konto ) NYE MEDLEMMER 1. Lillehammer: Toril Høie Gjefsen, Ebbe Karsten Horneman 2. Steinkjer: Sigrid Skogan, Sigrun Skjesol, Laila Tøndel MS St. Georgs Gilde: Kjerstin Winge Notodden og omegn: Halldis J. Farstad Nilsen og Nils Chr. Nilsen John Egenæs 2. Lier Jan Marius Olsen, 6 Bergen Du har allerede lagt merke til det, bladet har fått nytt utseende og forrige nummer fortalte om arbeidet som lå bak. Det ikke første gangen bladet har skiftet form, men denne gangen skjer det med en helt spesiell hensikt til grunn: Vi vil gjerne øke antall medlemmer. Bladet er valgt ut til å være en viktig brikke i denne kampanjen. «En gang speider, alltid speider» var slagordet på forrige nummer og sikkert noe som mange gildemedlemmer har reagert på. Husk da på at kampanjen ikke er rettet mot deg som allerede er gildemedlem og vet hva et St. Georg Gilde er for noe. Den er først og fremst rettet mot de som i dag er speidere og må opplyses om at vi finnes. Merk deg at dette ikke er vedtatt som noe valgspråk. Det nye merket er utformet til denne kampanjen med den samme hensikten, kjenne igjen speidersymbolet og lede til at speidersaken også kan være en del av livet som voksen. HVA BETYR DET FOR BLADET VÅRT? Bladet er valgt som den viktigste informasjonskilde om hva et St. Georgs Gilde er og hva vi står for. Jeg ser fram til at alle bidrar til å gjøre sitt beste for å få det til. Send gjerne inn bidrag som forteller hvorfor du begynte i gilde. Hvordan startet ditt gilde opp, har du kanskje tips til andre? Hva driver vi med? Ta et bilde av aktiviteten og legg ved en kort tekst. Noen gilder har vært flinke til å sende inn, men jeg vet det forgår mye som aldri har kommet fram i bladet. Om du savner ditt innlegg i bladet denne gangen må jeg bare beklage at alt ikke kom med. Neste nummer blir også en utfordring da det vil inneholde alle sakene til Landsgildetinget. Du har vel meldt deg på allerede så vær velkommen til Moss i mai! NY PROFIL NYTT BLAD? Tekst: Arve Urlin Et lite utvalg av bladet gjennom tiden Utlysning Vil du være med i en redaksjonskomité for St. Georg? Vi holder på med et revisjonsarbeid med profilen vår med tanke på å være enda mer fristende for mulig fremtidige medlemmer av St. Georgs Gildene. I den forbindelse har vi kommet frem til at bladet vårt kan brukes som god informasjonskilde og rekrutteringsmateriell. Da er det behov for en redaksjonskomité som kan ta i mot og bearbeide stoff som sendes inn. Vi håper at dette kan bidra til at flere tar mot til seg og sender inn stoff til bladet. Har du journalistisk erfaring, interesse og har lyst til å være med å lage et inspirerende miljø i en redaksjonskomite? Ta kontakt med Gildekontoret. LGL SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 19

20 Kjære Gildevenn. Igjen har det vært en glede å intervjue en person med lang fartstid i speiderbevegelsen. Denne gang en person som jeg har kjent lenge og som jeg har stor respekt for, det er Berit Bredesen fra Norsk Speiderpikeforbund. For meg står hun som symbolet på NSPF, og den person som alltid har vært der. Da jeg startet som ung leder på 17 år i Ullevål Hageby, var det ikke langt ned med trikken før jeg kunne treffe Berit på forbundskontoret og få hjelp når det trengtes. Hos Berit var det alltid en åpen dør. Først i Wergelandsveien og siden i Møllergaten. Hun var med i staben da jeg tok Bronseknappen, og det var like før jeg fylte 18, og det ble søkt spesielt for å være med. Det var også Berit som var ansvarlig den gang jeg tok Trekløver Gilwell i voksen alder. På spørsmål om hvilken speidersang eller et dikt som står henne nær, var svaret: «Det er en dansk leirbålsang av Marinus Børup som heter Nu er jord og himmel stille. Den minner meg om alle opplevelser ute gir meg stillhet og følelsen av samhold». Betten G. Nu er jord og himmel stille Nu er jord og himmel stille, vinden holder tyst sit vejr, og der lyder ingen trille fra de høje, stille træer, kun de fjerne frøers kvekken, køers kalden over vang og et dæmpet spil av bækken til vår egen stille sang. Men når sangen er forstummet, vil vi høre end en klang - lys og klar fra himmelrommet, det er lærkens aftensang. Fra i morges inden gryet har den jublet glæden ud og sin himmelflukt fornyet med endnu en tak til Gud. Takk for dagen, som er omme, for en lang og dejlig dag, takk for dage som skal komme, og for dem, der ligger bag. I det høje, lyse fjerne mødes sangen mild og klar med den første aftenstjerne som et kjærligt smil til svar.