den grønne øya i nord Foto Tor Harry Bjørn

Transkript

1 den grønne øya i nord Foto Tor Harry Bjørn

2 Friluftsliv som merkevare og identitet Hammerfest kommune har mange «naturklenodier og skatter» som har vakt begeistring og glede i gene - rasjoner og hatt stor betydning for manges identitet og livskvalitet. I Hammerfest (og på Sørøya) oppgir mange den vakre og allsidige naturen som en av årsakene til at de blir boende nettopp her. Hammerfest kommune har som mål å ta vare på naturperlene og attraksjonene, gjøre de synlige og presentable, både for egen befolkning og tilreisende. Vi tenker offensivt og langsiktig for å gjøre friluftsliv til viktig politikk og konkret handling. Løft blikket. La deg trollbinde av de uendelig mange kontrastene, naturherlighetene vi har her i Hammerfest kommune. Alf E. Jakobsen ordfører Storm på yttersia. Lille Kamøya i bakgrunnen. Foto Fredrik Neregård

3 Bolyst! Hva er det med nordre Sørøya som gjør at så mange reiser dit? Kan det være at aktiviteter som jakt, fiske, fjellturer, fjæraturer, bær plukking, fjordfiske, roturer med unger, grilltur med venner, bading på strender, bryllup og burs dager, aktivitetsdager, sosiale møte plasser gjør at vi rett og slett trives? Svaret på spørsmålet er ubetinget JA med store røde, blin - kende bokstaver. Trivsel og bolyst kan ikke måles i kroner og fram - kommer derfor ikke i noen bud - sjet ter, men er en viktig variabel for at folketallet i en kommune skal øke.noen av oss er så heldige at vi har røtter og tilknytning til stedene på nordre Sørøya. Når vi er der lærer vi blant annet videre til neste gene rasjon hvordan man tar vare på og forvalter natur - ressursene. Verdien av at en åring kan lage blåbærsaft, fiskekaker av egenfiska hyse, blande olje i bensintanken, fortøye småbåten, vurdere været og bekledning, tenne et bål, hånd - tere et fiskesnøre, sløye fisken osv, er heller ikke synlig i et bud - sjett. Men dette er altså kunn - skaper om kystkulturen som i seg selv er viktig, og som i neste omgang bidrar til at disse unge vil hjem igjen etter endt utdannelse. Ingrid Petrikke Olsen Hellefjording Sørøya 4 Nordre Sørøya 6 Klima og geologi 7 Tarhalsen 8 Fyrvokterveien 10 Kjøttvikvarden 12 Bondøya 15 Sagnlandet Bondøya 16 Lille Kamøya 18 Store Kamøya 21 Flora & fauna 22 Rein 24 Spor fra eldre tider 24 Mefjord 25 Vassvika 26 Sandfjellet 28 Akkarfjord 30 Gamvik Gjestegård 33 Finvik & Storsand 34 Innovativ fjellturisme 36 Viktige adresser 38 Kilder 39 Idé og prosjektansvarlig: Tom Eirik Ness, miljøvernrådgiver Hammerfest kommune 2013 Design og produksjon: Grafika AS,

4 Sørøya den Sørøya! har du vært der? Prøvd å stå midt i den barske og fascinerende naturen overveldet av inntrykk. Har du luktet havet som omkranser alt og er den eneste riktige veien til og fra? Har du utforsket det enestående kystlandskapet i det uforutsigbare været? Har du sett lyset skifte foran grønne øya i nord øynene dine? Har du frydet deg over midnatts - solens magiske lys? Har du hatt følelsen av å være et sted ingen har vært før deg? Ingen kø av turister, kun turgåere som deg på jakt etter den helt spesielle opplevelsen. Sørøya har alt det, og mer til. Kjøttvika. Foto Steingrim Fauske 4

5 Fugløya Nord- Grøtøya Kvaløya Andsnes Vanna Årvik Helgøya Rebbenesøya Arnøya Kanis Vannvåg Laukøya Akkarvik Skjervøy Skarsfjord Ringvassøy Hansnes Kågen Straumen Grøtfjord Øksfjordhamn Uløya Sør-Lekangen Tromsø Iddonjargga Storslett Kvaløya Sandvika Grøtsundet Olderdalen Sørøya ligger akkurat der hvor SFinn- markskysten begynner å dreie østover, rett vest for Hammerfest langt ute der storhavet hersker, på 70 grader og 40 minutter nordlig bredde. Sørøya er med sine 812 km² Finnmarks største øy og Norges fjerde største øy, og er delt mel lom Hammerfest og Hasvik kommuner. Sørøya kalles den «grønne øya i nord» på grunn av den intense grønn fargen om sommeren. De få veiene som finnes her går gjennom storslåtte land skaper, og velger du en avstikker til fots finner du gode fiske vann, idylliske småplasser, «laguner» med hvite strender av skjell og korallsand. Gjennom alle tider har båten vært eneste adkomstmulighet her, og den dag i dag er veinettet på øya beskjedent. Du kommer deg hit med hurtigbåt fra Hammerfest eller ferge fra Øksfjord (Loppa E6 Ullsfjorden Lyngseidet L gen Fugløysund Koppangen Lopphavet Kvænangen Mevær Sildra Sørvær Sandland Bergsfjord Loppa Alteidet Burfjord E6 Sørstraumen Breivikbotn Hasvik Stjernsundet Rolvsøy Bondøya Lille Kamøy Store Kamøy Nordre Sørøya Dønnesfj. Sandøyfj. Store Stjernøya Kvalfjord Øksfjord Sørøysundet Seiland Alta Hammerfest Kvaløya Ingøy kommune). Til tross for beliggenheten finner turister og besøkende veien til Sørøya. Det er mange grunner til å reise hit: de berømte hulene der folk overvintret under krigen, helleristningene og hustuftene på Slettnes, de lange sandstrendene, Sandfjellet i Gamvika, de sjeldne steinartene (ametyst, gabbro, sodalitt), havfiske - miljøet i Sørvær, Kjøttvikvarden og fyrvokterveien, de store sel- og sjøfuglkoloniene, det storslåtte kystlandskapet osv., osv. Havområdet (Barentshavet) på ytter - siden av Sørøya huser enorme naturverdier både over og under overflaten. Her finnes noen av verdens største fiske - bestander, unike korallrevområder (kaldt - vanns koraller) som er vernet, tareskoger, mye sel, store sjøfuglekolonier, og petroleumsfeltene Goliat og Snøhvit. På en E6 Altafjorden Bossekop Talvik Langstrand Kårhamn 93 Akkarfjord Akkarfjorden Rafnsbotn Tufjord 94 Kvalsund Andøvefjorden Repparfj. E6 Hjelmsøya Måsøy Havøysund Snøfjorden Skaidi E6 Kobbefj. E69 Smørfjord Reinøya Lakselv Porsangmoen K Nordkapp Skarsvåg Gjesvær Kamøyvær E69 Porsangen Klokkarvika Borselv E6 Honningsvåg Barentshavet Lille Porsangen Veidnes Kunes Laksefjordbotn godværsdag kan man se blåsten etter storhvalene som beiter her ute i «den blå åkeren». Makrell og russerkrabbe er nye arter her som har innvandret i løpet av de siste tiårene. De store grunnområdene på yttersiden av Sørøya er viktige fiskefelt for fiskerinæringen og her tas det hvert år store fangster av torsk (barentshavskrei) og andre arter. Laksefjord Mehamn Gamvik Kjøllefjord Bekkarfjord Nordmannset Vestertana Forvaltningen av Barentshavet har stor nasjonal og internasjonal symbolverdi. Målet er å skape et forvaltningsregime som gjør oss i stand til å møte de nye utfordringene som løper sammen med åpningen av Barentshavet for olje- og gassindu strien. Ivarsfjord Smalfjord Tanafjorden Tana Varangerbotn Austertana E175 E6 5

6 Nordre Nordre Sørøya den grønne øya i nord. Foto Ivar Greiner Sørøya et område med store landskapskvaliteter Nordre Sørøya med Akkarfjord, Storsanden, Sandfjellet, Gamvik, Staurfjellet, Mefjorden, Kjøttvika, Vassvik - næringen, Kjøttvikvarden og Tarhalsen betegnes av mange som selve «indre - fileten» av kystnatur i Hammerfest kommune, et område med store landskapskvaliteter, rik på flora og fauna, kulturminner og geologiske severdig - heter. De få veiene som finnes her går gjennom et storslått landskap, og velger du en avstikker til fots finner du idylliske småplasser, hvite strender av skjell og korallsand, et helt fjell av sand (Sand - fjellet), sjøfuglkolonier, kulturminner, sjeldne planter osv. Området er stort og meget varierende, og utgjør en geografisk enhet som skiller seg ut fra resten av Sørøya i topografi og naturlandskap. Klima & geologi kjølig og svakt oseanisk Klimaet på Sørøya er kjølig og svakt oseanisk. Middeltemperaturen for juli er 11,3 grader, mens kaldeste vinter måneden har en middeltemperatur på 5,3 grader. Midlere årsnedbør er på 736 mm. Sørøya er rik på mineraler og har mange sjeldne bergarter som ametyst, gabbro og sodalitt med flere. 6

7 Nord Se oftere mot nord Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, Sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere Det er langt dette landet. Det meste er nord Rolf Jakobsen 7

8 Tarhalsen fyrlykt, det nordligste punktet på Sørøya. Kjøttvikvarden i bakgrunnen. Foto Tor Harry Bjørn Tarhalsen! En besøkende vil i første rekke feste seg ved den praktfulle naturen, det steile kystlandskapet og motsetningene som skapes av dette møtet mellom sjø og fjell. Tarhalsen er den ytterste utposten på Sørøya. For den som elsker utsynet og det frie hav, motsetningene som skapes i møte mellom sjø og fjell, er Tarhalsen stedet. Her ute regjerer storhavet og man føler seg liten i slike omgivelser. Tarhalsen er sjøfuglenes rike og ved fyrlykta hekker det om sommeren en stor koloni med gråmåke og svartbak. Tarhalsen består av gammelt grunnfjell som er sterkt erodert. Terrenget er bratt og kupert og eneste adgang dit er Fyr vokterveien som starter på Høgfjellet (290 moh) ved Tarhalsen. Tarhalsen Tarhalshytta. Foto Tor Harry Bjørn 8

9 for den som elsker utsynet og det frie hav 9

10 Utsikt fra Fyrvokterveien. Store og Lille Kamøy i bakgrunnen, Bondøya aller ytterst. Foto Tom Eirik Ness Fyrvokterveien en spektakulær vandrerveg langs kanten av Barentshavet Hammerfest kommune har i samarbeid med Hammerfest Industriservice as og Kystverket for Troms og Finnmark restaurert den gamle Fyrvokterveien (stien) på Tarhalsen i Formålet med prosjektet var å legge til rette for friluftsliv og infrastruktur for opplevelsesturisme. Resultatet har blitt en spektakulær vandrerveg langs kanten av Barents - havet, og prosjektet har i ettertid åpnet området for lokalbefolkningen og turister, og stadig flere av dem finner veien ut hit. 10

11 Ca. 200 meter med «rekkverksspagetti». Foto Tom Eirik Ness Fyrvokterveien ble bygget av Tarhalsen fiskarlag i på oppdrag for fyr - direktøren. Formålet var å bygge en sikker helårs gangvei/sti for fyrvokteren som passet fyrlykta på Tarhalsen. Den første fyrlykta på Tarhalsen ble tent i Fyrvokterveien er ca. 3 km lang. Den begynner på Høgfjellet (290 moh) v/tarhalsen og går ut til fyrlykta på Tarhalsens endepunkt. Den «nye» Fyrvokterveien består i dag av nytt rekkverk (ca. 3 km), fem trappe - stiger og en turhytte (Tarhalsenhytta) på Tarhals eidet. Hytta er åpen for allmenn bruk, og er rikt utstyrt med vedovn, tre køyeplasser, bord og sittebenk. Det er ca. 9 km (luftlinje) fra Akkarfjord til fyrlykta på Tarhalsen. 11

12 Kjøttvikvarden et monument over vår gamle kystkultur Høyt mot himmelen, helt nord på Sørøya, på det 319 meter høye Kjøttvik fjellet, ruver det eldste byggverket i Hammerfest kommune Kjøttvikvarden. Dette landkjenningsmerket eller «anduvningsmerke» som det het opprinnelig ble etter befaling av den «Kongelige Norske Regjerings Marine Departement» oppført i 1853 av et arbeidslag fra Volda på Sunnmøre under ledelse av en av Fyrvesenets pionerer, Ole Gammelsen Mork. Dette kunstverket av en steinkonstruksjon er med sine 12,5 meter landets høyeste steinvarde. Den sjeldne plasserin gen gjør den til et godt synlig seilingsmerke, på lang avstand. Kjøttvikvarden har stått uten tilsyn og vedlikehold i over 150 år. Varden er vernet etter «Kystverkets Landsvernplan for Maritim Infrastruktur». Hvert år, første søndag i august, arrangerer Hammerfest kommune i samarbeid med Akkarfjord bygdelag turmarsj til Kjøttvikvarden. Arrangementet er veldig populært og har bidratt til å skape økt fokus på friluftsliv i Hammerfest kommune. Ved Kjøttvikvarden kan du nyte utsikten mot Barentshavet i fullt monn, og mot naboøyene, Rolvsøya og Ingøya i Måsøy kommune, Skipsholmen, Revs - holmen, Store og Lille Kamøya og Bondøya i Hammerfest kommune. Kjøttvikvarden sto ferdig den 13. september Den var og er en sjeldenhet i sin form, størrelse og beliggenhet, så vel i norsk som i inter - nasjonal sammenheng. Bygget av stein fra Kjøttvikfjellet. Kjøttvikvarden kan sees ca. 4 mil (landmil) til havs. Utsikt fra Kjøttvikfjellet, ved Kjøttvikvarden. Staurneset i bakgrunn. Foto Tom Eirik Ness 12

13 Kjøttvikvarden (1853) et monument over vår gamle kystkultur. Foto Tor Harry Bjørn 13

14 Havørn. Foto Tor Harry Bjørn Fuglereservat Hammerfest kommune har fremmet et forslag (i 2010) til Fylkes mannen i Finnmark og Direktoratet for naturforvaltning om at Bondøya, Skipsholmen og Revsholmen (Hammerfest kommune) vernes som fuglereservater etter 37 i naturmangfoldloven. Formålet med et vern er å sikre de store sel- og sjøfuglkoloniene der mot eventuelle naturinngrep i fremtiden, samt å heve områdenes status utad for oljevernberedskap, forskning og undervisning. Forslaget er oversendt Fylkes mannen i Finnmark til vurdering. 14

15 Bondøya den ytterste utpost Nordvest av Sørøya ligger Bondøya, en liten «fjellknatt» ute i storhavet ca. 1,2 km lang, 400 meter bred og 120 meter høy. Navnet sies å stamme fra middelalderen da en mann ved navn Arne Bonde fikk bruke øya til utslått, egg og dunvær. Bondøya er den ytterste ut - posten i Hammerfest kommune og bare en sjelden gang er havet så rolig her at man kommer i land. Bondøya er selenes og sjøfuglenes rike. I februar til april hvert år samler det seg en stor koloni med havert (selart) som kommer for å kaste (føde unger) og beite på de rike fiske ressursene på yttersiden av Sørøya. Mange av selene kommer langveis fra, helt fra Midt-Norge (Trøndelagskysten) og Kvitesjøen i Nordvest-Russland. Høyarktiske selarter som hvalross, klappmys og grønlands - sel er observert her ved flere anledninger. Bondøya. Foto Geir Systad 15

16 Sagnlandet Bondøya vårt lokale Atlantis Omkring Bondøya ligger en hel del grunner og skjær, hvor det etter sagnet skal ha vært et stort landområde med mye folk. De levde av fiske og hadde det godt. Dit kom en gang en fattig sjøsamegutt. Han ble vel mottatt og innbyggerne ville ikke gi slipp på ham. Siden de var snille mot ham, likte han seg godt og slo seg til ro der. Sagnet forteller videre at folkene som bodde på Bondøya hadde egne fartøyer som de brukte å føre fisk med til Bergen. Da gutten ble voksen ble han skipper på et av dem. Et år dro tre jekter fra Bondøya til Bergen og sjøsamen var med som skipper. De kom vel frem og fikk solgt fisken. Men da de var ferdig og skulle dra hjemover, ville han ikke forlate byen. Han slo seg på en rangel der og var ikke til å få av gårde. Det samme hvor meget de andre truet og bad så ville han ikke reise. De kunne reise i forveien, sa han. Han skulle nok finne veien tilbake. Så måtte de andre reise. Men før de skiltes sa de til ham at han fikk nå se å komme seg tilbake til Bondøya igjen. Han ble i Bergen til sent på høsten. Så dro han nordover og kom også lykkelig og vel dit hvor Bondøya skulle ligge. Men da var den store øya forsvunnet, og igjen var bare det som nå er der og noen skjær og grunner. Det ble et for ferdelig uvær og de kunne ikke føre seil. Båten han var med drev i land på Ingøy og bare denne samen ble reddet ved for liset så han kunne fortelle sin historie. Ennå etter flere år kom det brev fra Bergen adressert til Bondøya. Piratvirksomhet Det finnes en skillingsvise bygget over en faktisk historie for to tre hundre år siden om et skipsmannskap som drev piratvirksomhet i Vest-Finnmark, og som en tid kan ha holdt til på Bondøya for i opplysninger til skillingsvisen heter det bare at de holdt til et sted utenfor Sørøy. Havert (gråsel) på Flatskjeret ved Bondøya. Foto Per Hanasand 16

17 Sel & sjøfugl B ondøya har et rikt og variert fugleliv med sterke bestander av arter som gråmåke, svartbak, krykkje, lundefugl, teist, storskarv og småskarv. Bondøya er en særlig viktig hekkekoloni for de store måkeartene, og for teisten. Havørn og kongeørn er vanlige å se her, spesielt om våren, når de jakter i de store sjøfugl koloniene. Havhest er en sjelden hekkefugl i Finnmark, og Bondøya har en liten, men fast hekkebestand. Av andre sjeldne arter som hekker her kan nevnes vandrefalk og hav svale. Østsiden av Bondøya har et rikt jordsmonn og av blomsterplanter kan nevnes skjørbuksurt som er en vanlig art her. Bondøya med omkringliggende skjær, dvs. Flatskjæret og Rundskjæret, er viktig hvile- og kasteplass (fødeplass) for havert (gråsel). Om våren, spesielt i mars og april, er det vanlig og se mye havert her som ligger og hviler på skjærene. 17

18 Lille Kamøya Norges største hekkebestand av småskarv (toppskarv) Lille Kamøya ligger ved Store Kamøya, midt mellom Bondøya og Sørøya. Her hekker mye sjøfugl, bl.a. en stor lundefuglkoloni på flere tusen par, og Norges største koloni med hekkende småskarv (toppskarv). Her hekker også flere mindre kolonier med krykkje, alke og lomvi og polarlomvi er observert der. Lille Kamøya er òg leve- og kaste - område for havert og steinkobbe. Kongeørn og havørn er et vanlig syn her, de hekker nær ved de store sjøfugle - koloniene på Lille Kamøya, Bondøya og Tarhalsen. 18

19 Havsula fra den store kolonien på Gjesværstappen (Nordkapp kommune) er av og til innom på besøk. Lille Kamøya er fredet som fuglereservat etter naturvernloven, og all ferdsel på land er forbudt i hekketiden. Lille Kamøya er bratt med en lang fjellkam av topper (som en kam). I eldre tid har folk fra yttersiden av Sørøya slått gress i de bratte liene på sørsiden av øya. Småskarv (toppskarv) på Gamviksskjæret. Lille Kamøya i bakgrunnen. Foto Tor Harry Bjørn 19

20 Store Kamøya Store Kamøya (til venstre), Kamøysundet og Lille Kamøya. Bondøya i bakgrunnen. Foto Tom Eirik Ness 20

21 ble betraktet som ubeboelig for folk om vinteren Store Kamøya ligger på yttersiden av Sørøya, like ved Lille Kamøya, og bare et smalt sund skiller øyene. Sundet er grunt og trangt, og her kan strømmen gå stri som en elv. På nord enden av Store Kamøya i Sørbukta har det vært fast bosetting fra 1923 og frem til slutten av andre verdenskrig. (I 1948 ble bolighuset revet og flyttet til Hammerfest). Her finnes gammel slåttemark, og grunnmurene etter boligen og fjøset står der fortsatt. Nede ved havet i Sørbukta er det bygget en molo som er muret opp av naturstein et kunstverk av en steinkonstruksjon. Det er òg funnet steinaldertufter på nordog østsiden av øya. Like ved Sørbukta er det en stor steinur som består av kjempe - svære blokker. Under evakueringen av Finnmark, på slutten av andre verdens - krig, overvintret lokalbefolkningen i Sørbukta under de største steinblokkene i ura. Store Kamøya er fjellrik og høyeste punkt er på 402 moh. Den store steinura ved Sørbukta hvor lokalbefolkningen overvintret. Foto Tom E. Ness Bilde fra gården på Store Kamøya, sommeren Foto Olvar Karlsen 21

22 Flora & fauna helt fra Sibir og Kvitesjøen for å overvintre Sørøya har et rikt og variert fugleliv med arter som havørn, kongeørn, tårnfalk, dvergfalk, vandrefalk, ravn, kråke, lirype, fjellrype, ringtrost, tyvjo, fjelljo, boltitt, brushane, heilo, terner, tjeld, rødstilk, krikkand, svømme snipe, småspove, smålom, gråmåke, fiskemåke, svartbak, krykkje, storskarv, småskarv, teist, lunde fugl, lomvi og alke osv. Mange av dem hekker i store kolonier på yttersiden av Sørøya, på Bondøya og Lille Kamøya mv. Av sjeldne arter som er påvist hekkende her, kan nevnes hav svale, havhest og storjo. Havhest og havsvale er sjeldne hekkefugler i Finnmark og Bondøya har en liten, men fast bestand av begge artene. Storjo (høy - arktiskart) er òg påvist hekkende på nordre Sørøya. De store grunnområdene på ytter - siden av Sørøya ved Gamvikfjorden, Gamvikskjæran (holmene), Finnfjorden og Finnfjordnæringen, Store og Lille Kamøya, og Bondøya, er landets viktigste hekke områder for teist med tusenvis av par. De fleste av teistene overvintrer også i dette området. Her beiter også mange av de lundefuglene som hekker på Lille Kamøya og Bondøya. Samtidig utgjør dette havområdet det viktigste beiteområdet for landets største småskarvkoloni (toppskarv), som også ligger på Lille Kamøya. I vinterhalvåret overvintrer det et betydelig antall av arter som praktærfugl fra Kvitesjøen i Nordvest-Russland, og ærfugl fra Svalbard (Spitsbergen ea). Området er også vertskap for sjelden - heter som gulnebblom som trekker helt fra Sibir for å overvintre her. Dette er den største av alle lomartene og den hekker langt øst i Sibir. Hver høst trekker om lag 90% av bestanden mot kysten av Nord-Norge/Finnmark for å overvintre. Sørøya er òg et viktig hekke område for flere arter av vannfugler som smålom, storlom, siland, bergand, stjertand, krikkand, brunnakke, snadder and, topp - and, stokkand, svartand, svømme snipe, småspove, rødstilk og strand snipe. Av andre arter som er vanlige her kan nevnes rødnebbterna som hekker i store kolonier. Yttersiden av Sørøya er et viktig leveområde for selartene havert (gråsel) og steinkobbe. Høy arktiske arter som hvalross og klappmyss er observert her ved flere anledninger. Andre arter Hare, oter, røyskatt og mink er vanlige arter her og påtreffes over hele øya. Flora Den mest artsrike floraen finner man på sanddyneheiene og i bjørkeliene med innslag av en rekke kravfulle og til dels sjeldne arter som bl.a. brudespore, fjellkurle, lappøyentrøst og den sjeldne sump haukeskjegg. På Sørøya finnes kalk rik fjellgrunn i området Vassvik - næringen, Kjøttvikfjellet og Tarhalsen. Området blir tidlig snøfritt og domineres av artsrike plantesamfunn, med bl.a. mye reinrose. I områdene Finnvika, Gamvika og Gamvikdalen, Kjøttvikfjellet og Trollbuktfjellet finnes større sammen- 22

23 Sørøya har en artsrik flora med arter som: reinrose, fjellveronika, fjellpryd, berg veronika, flekkmarihånd, sauesvingel, slåttestarr, stivstarr, dvergbjørk, rabbesiv, fjellkvann, fjelltistel, blåbær, bergfrue, tettegress, blåklokke, myrhatt, geit - rams, fjellkrekling, fjellbjørk, mjød - urt, fjellsyre, fjærekoll/strandnellik, fjellpryd, blålyng, hvitlyng, snøsøte, fjellkurle, lappøyentrøst, sølvvier, lappvier, fjellmo (musøre), grønnvier, reinlav, torvull, fjelltimotei, harerug, strandnellik, flekkmarihånd, kattefot, skogstorkenebb, strandrug, jonsok blom, sætermjelt, kranskonvall, hvitbladtistel, rosenrot, rødkløver, stjerne sildre, gul - sildre, bergsildre, multe, strandrug, skjørbuksurt, brudespore, myrfiol, fjellfiol osv. 1 2 hengende områder med intakt natur - beitemark. Områdene har vært beitet av sau og rein i mange hundre år. Sauehold og reindrift er viktig for å bevare den gamle naturbeitemarken på nordre Sørøya : Rosenrot og skjørbuksurt. Foto Tom Eirik Ness. 2: Prakt ærfugl og vanlig ærfugl. Foto Geir Systad. 3: Hare er ikke en naturlig art på Sørøya, den ble utsatt på 1950-tallet. Foto Tor Harry Bjørn. 4: Sørøya har trolig Norges tetteste bestand av hekkende smålom. Foto Tor Harry Bjørn 23

24 Reinrose, en vanlig art på Sørøya. Foto Tor Harry Bjørn Rein den har vært her helt siden istiden Rein er en vanlig art på Sørøya og den har vært her helt siden istiden og frem til i dag. Det finnes flere fangstanlegg for villrein med skyteskjul, fangstgraver, lager - groper og ledegjerder som bevitner det. Fangstanleggene antas å ha vært i drift helt fra steinalderen og frem til 1600-tallet. Det hersker noe usikkerhet omkring tamreindriftens begynnelse i Finnmark, men man Kystrein. Foto Tor Harry Bjørn antar at denne begynte i tida etter at fangstanleggene gikk ut av bruk på tallet. Nordre Sørøya er i dag helårsbeite for en liten tamreindrift med tilhold i Akkarfjord. Reindrifta på Nordre Sørøya er unik i den forstand at antall dyr ikke overstiger beitegrunnlaget. Spor fra eldre tider Det finnes mange spor etter forhistorisk bosetting på Sørøya som strekker seg tilbake til de første pionerbosettingene for år siden. Det er særlig ytter - kysten som da ble tatt i bruk, selv om man trolig har skiftet oppholdssted etter jakta og fangstsesongens endringer. Boplassene ligger ofte åpent til, gjerne på et nes hvor man har tilgang til havet på flere sider, og med vid utsikt. Hovedfokus har vært på havets ressurser. Den karrige vegetasjon som særpreger kystlandskapet på Sørøya gjør at sporene fra denne tiden ofte ligger oppe i dagen, eller like under tynne lag av mose og/eller lyng. 24

25 Mefjord en gammel storhet Mefjord på nordre Sørøya er «et eldgammelt fiskevær som i gamle tider var besynderlig stort og vakkert», skrev presten Peder Harboe i sin rapport til kongen i København i Mefjord var det største og eneste kirkestedet i Hammer fest i middelalderen og regnes som «forgjengeren» til Hammerfest by (grunnlagt i 1789). Hvor lenge det har bodd folk på stedet er vanskelig å tidfeste, trolig helt siden vikingtiden. De eldste skattelistene fra 1520 viste at nesten fire prosent av de registrerte skatteyterne i Finnmark bodde i Mefjord. Stedet hadde sin storhetstid i middelalderen og trolig bodde det flere hundre personer her. Fiske var den viktigste næringsvei og man hadde kort vei ut til de store fiskefeltene utenfor Sørøya. Årsaken til Mefjords forfall var at ti fiske båter fra stedet, i løpet av en natt, forsvant på havet og mesteparten av stedets fiskere omkom. Utover Den første traktoren på Sørøya. Foto Fredrik Neregård tallet synker folketallet i Mefjord, og Hammerfest overtar rollen som tingsted fra og med Mefjord har hatt egen kirke som ble revet i 1674, og man antar at den ble bygget en gang mellom 1250 og Den var da hovedkirke for bygdene på nordre Sørøya og i Hammerfest. Mefjord. Foto: Paul Nilsen Kjempegrava Fra gammel tid er det kjent blant mefjordfolk at det finnes en haug som kan være skapt av folk. Denne gikk før i omtale som Kjempegrava. Haugen ligger på nordøst siden av Fuglefjellet mot Mefjord. Om denne haugen er skapt av mennesket eller den er et resultat av naturens luner, er uvisst. 25

26 Vassvika Vassvika i oktobersol. Foto Fredrik Neregård 26

27 Foto Fredrik Neregård 27

28 Ta av deg skoene og løp barbent ned Sand - fjellet. Kjenn sanden, den er som balsam for kropp og sjel. Foto Tor Harry Bjørn Sandfjellet et helt fjell av sand På nordre Sørøya finnes flere større sammenhengende sandstrender, flygesandfelt og sanddynekompleks i Finvika (Storsanden), Akkarfjordeidet, Gamvika, Sandfjellet og Kjøttvika, som er velutviklet og har liten grad av natur - inngrep. Sandfjellet i Gamvika er en unik naturformasjon som består av en hel fjellside på ca. 300 m med finkornet mineralsand (ispedd skjell og korallsandfragmenter), som fornyer seg selv ved spesielle vindretninger. Sandfjellet er en geologisk attraksjon som er unik i Norge. Sandfjellet, en unik naturformasjon. Foto Fredrik Neregård 28

29 29

30 Akkarfjord et fiskevær med 80 innbyggere og to kameler Akkarfjord er en fjord på nordre Sørøya i Hammerfest kommune, kun 25 minutter med lokalbåten fra Hammerfest. Fjorden strekker seg 4 km til fiskeværet Akkarfjord, innerst i fjorden. De første opplysningene om stedet er i eldre tingbøker fra 1567, uten at det fremgår om hvor mange som bodde der. Stedet har i dag ca. 80 innbyggere, fra syv forskjellige nasjonaliteter (Norge, Tyskland, Belgia, Polen, Chile, Somalia, Romania), en skole med 11 elever, et fiskebruk med seks ansatte, to butikker og to kameler. Med sin nærhet til Hammerfest by, mange nye innflyttere, og de gode fiskefeltene utenfor nordre Sørøya er Akkarfjord-samfunnet i god vekst. Akkarfjord var meget sentral i fiskerinæringa i Finnmark i perioden Akkarfjord i den friske uværsblest. Foto Paul Nilsen Kamel i nord. Foto Spor Design/ Øystein Sætereng 30

31 31

32 Gamvik Gjestegård. Foto Paul Nilsen 32

33 Gamvik Gjestegård km nord for Antwerpen Gården Gamvik Gjestegård ligger i Gamvika på nordre Sørøya. Gården har vært i aktiv bruk til jordbruk og fiske i de siste 150 år. Høsten 1944 ble alt brent under evakueringen av Finnmark og gården ble bygd opp igjen på russisk drivtømmer som havstrømmene hadde ført med seg fra øst. Familien Smis fra storbyen Antwerpen i Belgia overtok gården i 2004 og driver nå gårdsbruk på permanent basis med sauehold og gårds turisme som hovednæring. 33

34 Finvik & Storsand en kilometer med hvit sandstrand Finvik ligger ved nordenden av Storsanden (i Finvik) inne i Gamvik - fjorden, ca. 5 km fra Akkarfjord. Stedet var bebodd helt frem til 1991, da flyttet den siste fastboende til Hammerfest. Finvik er en gammel jordbruksbygd med røtter helt tilbake til tallet, og sikkert før det. Den gamle slåttemarka er i dag leid av familien Smis i Gamvik. Mange av husene, som ble gjenreist etter andre verdenskrig, står der ennå og brukes i dag som ferie- og fritidsboliger. Stor - sanden er ca. 1,3 km lang sandstrand bestående av mineralsand ispedd skjell og korall fragmenter. Stranden er et populært utfartssted for lokalbefolkningen i om rådet, og stadig flere hammerfestinger finner veien ut hit. Mellom Storsanden og Akkarfjordeidet er det store sanddyne - voller der det vokser strandrug. Om sommeren oppstår det lokale sandstormer her ved spesielle vindretninger. Til venstre: Finvik med Storsanden i bakgrunnen. Foto Tom Eirik Ness Til høyre: Storsanden, en kilometer med hvit sandstrand. Foto Fredrik Neregård 34

35 35

36 Innovativ fjellturisme å heve kvaliteten på norske vandrerprodukt Den Norske Turistforening har i sam arbeid med NCE Tourism Fjord Norway, Nord Norsk Reiseliv AS, Fjell Norge og Innovasjon Norge utviklet en nasjonal standard for skilting og gradering av turløyper. Formålet er å heve kvaliteten på det norske vandrerproduktet samt bidra til å senke terskelen for deltagelse i naturbaserte aktiviteter og sikre gode naturopplevelser for både lokalbefolkning, tilreisende og turister. Hammerfest kommune har inngått et samarbeid med Hammerfest og Omegn Turlag og Hammer - fest Turist om bruk av Innovativ fjellturisme sin standard ved skilting og gradering av alle turløyper i Hammerfest kommune (Sørøya, Kvaløya og Seiland). Foto Tom Eirik Ness Generell Enkel Middels Krevende Ekspert Symbolene angir hvor krevende turene er. Sorte symboler på hvit bunn er generelle, dvs. ikke graderte 36

37 Nordlys over Sørøya. Gamvikvannhytta i forgrunnen. Foto Lars Mathisen 37

38 Kilder NINA/Norsk institutt for naturforskning avd. Tromsø v/forsker Geir Systad og Karl Birger Strann. Rapport : Overvåking av sjøfugl og akutt utslipp fra Snøhvit Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest v/hammerfest Lokal historielag, Øyfolket 2010 Kartlegging av natur typer verdisetting av biologisk mangfold i Hammerfest kommune, Sørøysund lokalhistorie av Rangvald Jacobsen. Hammerfest Havets gull Fiske kjøpere i Nord-Troms og Finnmark av Reidar Nielsen. Fiskeprodusentenes Fond Tromura botaniske undersøkelser i Finnmark v/tromsø museum, Ishavsfyr av Eli Johanne Ellingsve, Tapir Akademiske Forlag, Trondheim, Karl J. Johansen, Akkarfjord (Hammerfest). Reidar Johansen, Akkarfjord (Hammerfest). Alvin Vaseli, Akkarfjord. Bruno Smies, Gamvik. Jørn Berg, Hammerfest kommune (Finvik). Øyvind Sundquist, Hammerfest kommune. Petter Næss, Mefjord. Paul Nilsen, Akkarfjord. Ellen Kvalsvik, Akkarfjord. Ann Kristin Kvalsvik, Akkarfjord. Tor Birger Jakobsen, Karmøy (Store Kamøya). Elin Albrigtsen, Akkarfjord Botanical Executions on the Sørøya (felthåndbok om planter på Sørøya) et samarbeidsprosjekt mellom Hammerfest kommune, Kola Sciences Senter, avd. Kirovsk, ved forsker Natalia Koroleva og Barentssekretariatet ( ). Foto Natalia Koroleva, illustrasjoner Alena Mateveeva, Hammerfest. 38