KVINNER HOLDES. UTENFOR Fly flate!

Transkript

1 NA Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 3 fredag 11. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Opplevde marerittet Basarslutt etter 118 år Liv Folkestad (bildet) og de andre damene fra Sjømannskirken har arrangert basar for siste gang. Ingen har sagt seg villig til å overta driften. Dermed er det over og ut for den gamle tradisjonen. Midten KVINNER HOLDES Lastebilsjåfør Magnus Arne Otterlei glemmer aldri den fatale dagen for snart to år siden. Side 7 UTENFOR Fly flate! Blir du stående igjen på bakken, kan du ha krav på inntil 5000 kroner. Side 11 Langt, levd liv Lars Tunheim ser tilbake på et langt og innholdsrikt liv. Side Illustrasjonsfoto VIL BRYTE LOVEN: Voldaselskapet EUI ASA kommer ikke til å ha kvinner i styret, selv om myndighetene krever en kvinneandel på 40 prosent. - Ingen av våre kvinnelige aksjonærer utpeker seg som aktuelle for et styreverv, sier EUI-direktør Hallvar Vassvik. SKUFFET: SVs Ingrid Opedal (innfelt) rister på hodet av opplysningene. - Jeg er åpen for å bruke tvang når kravene ikke oppfylles, sier hun. Side 3 Bråk om brøyting på Reset - side 14

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 11. mars 2005 Bruk kvinneressursen! Regjeringen vil ha 40 prosent kvinnelige styremedlemmer i statsaksjeselskap, statsforetak og allmennaksjeselskap fra og med 1. september Hvis bedriftene ikke oppfyller dette, kan styrene i verste fall tvangsoppløses. Henstillling berører blant annet et Voldaselskap, der direktøren sier at han ikke har til hensikt å følge den. Dette er ingen stor overraskelse. Saken handler nemlig ikke om lov, men om en holdning om at en kvinne ikke vil passe inn. Forskning viser at et stort flertall av mannlige styremedlemmer er rekruttert gjennom uformelle kontakter, mens det motsatte er tilfelle hos de kvinnelige. Hadde mennenne løftet blikket fra sine egne rekker et lite øyeblikk, ville de antageligvis ha oppdaget et helt nytt marked av godt kvalifiserte medarbeidere. Norske bedrifter har 94, 6 prosent mannlige styremedlemmer. Det kan ikke bety at kun 5,4 prosent kvinner er kvalifiserte til en slik posisjon. Tallet tyder derimot på en uvilje i næringslivet til å ta i mot kvinnelig påvirkning. Det er merkelig at få ser ut til å skjønne at kvinner ikke er noen man må tvinges til å samarbeide med. De er en stor ressurs også på dette området. MN PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter, heter det i FNs menneskerettighetserklæring. Frihet og likhet ligger alltid høyt på listen når vi rangerer hvilke verdier som er viktige for oss. Dette er rettigheter vi er enige om at alle grupper i samfunnet har. Næravisa er i denne utgaven med leder for Ørsta/Volda Handikapforbund, Jarle Lillebø, for å vurdere tilgang til offentlige bygg i Ørsta og Volda. Ifølge plan- og bygningsloven skal utformingen av slike bygninger gi gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. På Volda Samfunnshus påpeker Lillebø at handikappede må bruke mye energi og ha hjelp av ledsager for å komme seg inn i kinosalen. Det kan derfor diskuteres om Volda kommune oppfyller lovkravene i dette tilfellet. Dette handler om mer enn lovverket. Det handler også om våre holdninger. Når vi vet at tre av fire bevegelseshemmede i en undersøkelse oppgir at de aldri går på kino, får vi saken i perspektiv. Jeg tviler på at grunnen er manglende filminteresse. Da spør jeg meg: Er det rullestol og krykker som hindrer dem, eller er det samfunnets holdninger og dårlig tilrettelegging som stikker kjepper i hjulene? Jeg mener det er arrogant å hevde at tilretteleggingen er god hvis handikappede selv opplever at den ikke Illustrasjon: Ketil Bleidin Et spørsmål om holdning er det. Ingen andre kan overprøve det. Rådhuset i Ørsta blir trukket fram som et bygg med god tilrettelegging. Lillebø mener dette er et resultat av at Handikapforbundet ble tatt med på råd under byggingen. Det bør de to kommunene ta til etterretning i fremtidige byggeprosjekter. Gjennom dialog kan man avdekke og utbedre problemer på et tidlig tidspunkt. LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Les saken på side 4 Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Marianne Nordahl vaktsjef: Lars Kristian Tranøy Redaksjonen: Astrid Gjøsund, Sturla S. Hanssen, Åse Toril Holten, Kjetil Holo, Helene Imislund, Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Kaja Mejlbo, Marianne Nordahl, Stian T. Bringsverd Olsen, Håvard Prestegården, Torill Ustad Stav, Hans-Martin Thømt Ruud, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg, Olav Øye. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost Næravisa og Nærnett: redaksjon@student.hivolda.no. UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 11. mars 2005 NYHENDE 3 Voldaselskap vil bryte loven: Bare menn i styret Regjeringen krever kvinnerepresentasjon i norske styrer. Allmennaksjeselskapet EiendomsUtvikling Inter ASA er gitt frist ut året. Den akter bedriften ikke å holde. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Regjeringen ønsker å se flere kvinner i styrene i norske allmennaksjeselskap. I dag utgjør de kun en andel på 5,4 prosent. Målet er på minst 40 prosent og fristen myndighetene har gitt går ut ved årskiftet. Er ikke kravene innfridd innen den tid, varsler regjeringen at lov om tvungen kjønnskvotering vil tre i kraft. I Voldaselskapet Eiendomsutvikling Inter ASA (EUI) sitter et styre på tre medlemmer og et varamedlem. I henhold til lovendringen skal begge kjønn være representert her. Det er ikke tilfellet. Direktør Hallvar Vassvik innrømmer overfor Næravisa at firmaet ikke vil etterkomme kravet fra regjeringen innen fristen. - Jeg tenker heller ikke så mye på det, forteller Vassvik. Styret blir sittende I EUI ble det styret de har i dag, kun bestående av menn, valgt i fjor høst. Dette styret skal etter allmennaksjeloven sitte i en periode på to år. Det vil si til høsten Styreleder i EUI, Johannes Sjøflot sier at det ikke vil bli satt inn tiltak Kommunestyrerepresentanten fra SV synes det er trist at bedriftene ikke frivillig følger fristen regjeringen har satt for likestilling i styrene. - Kvinner har mye å bidra med. Vi har andre erfaringer og tenker nok ofte på en annen måte. Dette vil kunne styrke totalkompetansen til en bedrift, sier Opedal. Hun ser heller ikke eierskap som en betingelse for styreverv. - Man kan godt hente inn eksterne kandidater. Alle har godt av et blikk utenfra, også næringslivet. Politikeren synes dårlig oppfølging av regjeringens krav vitner om treg og tilvent tankegang. - Det finnes nok av dyktige kvinner med den nødvendige erfaringen. Store deler av problemet ligger nok snarere i holdninger. Skolering for de som tar på seg styreverv er dessuten et tilbud som finnes i dag. Mulighetene er helt for å imøtekomme fristen fra regjeringen. - I EUI vil det ikke bli holdt noen ekstraordinær generalforsamling for - Må bruke tvang Når kravene ikke innfris er man nødt til å bruke tvang, mener SV-politiker Ingrid Opedal. STYREROM FOR MENN? I styrerommene i norske allmennaksjeselskap sitter det bare 5,4 prosent kvinner. Regjeringen vil ha minst 40 prosent kvinner i styrene. (Illustrasjonsfoto: Kaja Mejlbo) klart der. Det skorter nok heller på viljen, mener Opedal. - Begge kjønn bør være representert i styrene. Et slikt organ bør gjenspeile samfunnet generelt. Det betyr en kjønnsdeling på cirka OPPGITT OPEDAL: - Det lakker på vilje fra selskapets side når ikke kvinner blir representert i styret, mener Sv-politiker Ingrid Opedal. å endre styret. Sjøflot ville hatt muligheten til selv å innkalle til slik generalforsamling. Han er hovedaksjonær i EUI gjennom selskapet Pantheon Eiendom AS. Truer med tvangsoppløsning Et selskap som ikke gjør som departementet sier kan bli tvangsoppløst. - Lovforslaget kom fordi vi så en svært lav kvinneandel i styrene i norske almennaksjeselskap, sier Hege Nordstrand ved Barne- og Familiedepartementet. - Vi ønsket å rette på dette ut i fra et demokrati- og konkurransehensyn, opplyser hun. Nordstrand sier at regjeringen vil foreta en total vurdering av alle almennaksjeselskap etter første - Ingen aktuelle kvinner Direktør Vassvik sier at han ikke har noen direkte motforestillinger mot loven om kjønnsrepresentasjon, men understrekers at selskapet ikke ønsker å ta inn eksterne styremedlemmer. - Styresammensetningen bør følge naturlig av eierstrukturen. Blant våre aksjonærer er det ingen kvinner som utpeker seg for et styreverv, sier han. - Holdningsproblemer Gunn Karoline Svinø står oppført som aksjonær i EUI. Hun sier at hun i utgangspunktet ikke er så opptatt av om det er kvinner eller menn som sitter i styet, men at hun reagerer på utsagnet fra Vassvik. - Å si at det ikke finnes kvinner i eierstrukturen som utpeker seg for styremedlemskap, synes jeg er søkt. Svinø mener det ville vært en fordel for hennes bedrift, og selskap generelt, å ha kvinner i styret. - Vi tenker nok annerledes. Det kan gi positive utslag i selskapets kreativitet. Hun er enig med Vassvik i at det enkleste er å finne representanter blant egne aksjonærer, men tviler ikke på at de kan finne dyktige og kvalifiserte kvinner. - Det Vassvik sier tyder på at mye av problemet ligger i holdningene, sier Svinø. juli i år. Dersom ikke et betraktelig antall bedrifter har imøtekommet kravene om kjønnsrepresentasjon, vil loven settes i kraft. - Det vil komme en overgangsordning for selskapene. Sanksjonene vil så følge de vanlige reglene i selskapsloven. Om ikke de nødvendige endringene gjennomføres kan selskapet i verste fall bli tvangsoppløst, forteller Nordstrand. - Neppe gjennomførbart -Lovbestemmelsen etterlater flere uavklarte spørsmål, mener jusprofessor Tore Bråthen. Professor i forretningsjus ved BI i Sandvika, Tore Bråthen, tror ikke loven er praktisk gjennomførbar slik den foreligger i dag. - Juridisk sett er den urealistisk. Loven inneholder ingen regler som fastsetter håndhevningsmekanismer dersom kravet om kjønnsrepresentasjon ikke oppfylles. Bråthen synes det er vanskelig å si noe om hvilke sanksjoner som bør følge om ikke kravene imøtekommes. - Regjeringen har uttalt at eksisterende selskaper som ikke oppfyller kravene og ikke gjennomfører tiltak for å rette opp forholdene, skal kunne bli tvangsoppløst. Dette er et svært spesielt og juridisk vanskelig forslag. Han påpeker også at muligheten til å tvinge frem tvangsoppløsning kan gi aksjonærer og ansatte et betydelig maktmiddel i arbeids- og aksjonærkonflikter. Bråthen mener at regjeringens lovendring vil føre til at allmennaksjeselskaper ser seg nødt til å ta inn mindre erfarne folk i sine styrer. - I dag er det få kvinner med lang fartstid i næringslivet. Dette er et direkte resultat av mulighetene for kvinner ikke var de samme tidligere, mener han. Professoren ser imidlertid at trusselen fra regjeringshold kan ha virket. - Det er positivt å se at næringslivet legger seg i selen og at antallet kvinner i norske styrerom øker, sier Bråthen.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 11. mars 2005 Handikapforbundet vurderar offentlege bygg: -Her trengs trappeheis - Montér trappeheis i Volda Samfunnshus, seier Jarle Lillebø. Leiaren for handikapforbundet lokalt fryktar at rullestolbrukarar kan kjenne seg diskriminerte, men skryt samstundes av Ørsta rådhus. MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no Tysdag blei Næravisa med leiar for Ørsta/Volda Handikapforbund, Jarle Lillebø, på ein vurderingsrunde av offentlege bygg i Ørsta og Volda. Tilgang for alle grupper i samfunnet var temaet for vurderinga. Kritisk til kinoen Lillebø blei sjølv rullestolbrukar etter ei arbeidsulukke for fire år sidan. Under rundreisa kritiserte han Volda Samfunnshus hardast, særleg med tanke på dei som vil på kino. - Tilrettelegginga her er ikkje god nok. Eg vil greie meg sjølv utan hjelp, seier Lillebø som slår fast at ein trappeheis ville ha vore ei særs god løysing for dei rørslehemma. Held ikkje Oppom samfunnshuset fins ein rullestolrampe og tilgang til handikaptoalett for kinogangarar i rullestol. Grunna brøyteproblem om vinteren trur lokallagsleiaren at ein rørslehemma vil trenge hjelp til å nytte seg av dette tilbodet, og dette held ikkje for Lillebø. - Ein må først ned i foajéen og kjøpe billett, og så må ein heilt rundt på baksida. Dette krev mykje energi og hjelp frå andre og kan ikkje kallast god tilrettelegging. Til tross for dette er garderobane og toaletta ved samfunnshuset tilfredstillande og tilgangen til møtesalen i fyrste etasje akseptabel, slik Lillebø ser det. God idé Under inspeksjonen av samfunnshuset møtte vi vaktmester Elias Sætreås, som meinte at ideen om trappeheis var god, og dessutan gjekk han ved at bygget kunne leggast betre til rette for rørslehemma. Lokallagsleiaren presiserer at tilrettelegginga av dei offentlege bygga i området generelt er god, men at eit samfunnshus bør vare i ei særstilling når det gjeld å vare brukande IKKJE NØGD: - Ein trappeheis hadde betra situasjonen for rullestolbrukarar som vil gå på kino, seier Jarle Lillebø. Lokallagsleiaren for Noregs Handikapforbund er ikkje nøgd med tilrettelegginga av Volda Samfunnshus. (Foto: Modolf Moen) for alle. I verste fall kan dei funksjonshemma kjenne seg diskriminerte frå å ta del i ulike kulturarrangement. Godt døme Rådhuset i Ørsta er eit døme på vellukka tilpassing for rørslehemma, meiner Lillebø. Her finns elektroniske døropnarar, gode planløysingar, heis, og rett utforma toalett for dei handikappa. - Handikapforbundet blei tatt med på råd då dette bygget blei sett opp, og her har kommunen lukkast med å ta omsyn til behova våre. Lillebø seier at det offentlege og interesseorganisisjonen Noregs Handikapforbund var i tettare dialog før, men at meir detaljar i lovane har erstatta samtalen dei imellom. -Plan- og bygningsloven legg klare føringar på offentleg bygningsutforming med tanke på handikap-tilrettelegging, men vi ynskjer oss eit endå strengare lovverk, poengterar Lillebø. HEIS: Planløysin gane ved rådhuset i Ørsta er gode, seier Lillebø. (Foto: Modolf ELEKTRONISK E DØROPNA- RAR: Handikapforbun det var spurt til råds då dette bygget blei satt opp, og tilrettelegginga her er god, slår Jarle Lillebø fast. (Foto: Modolf Moen) TREKARM: - Eg skal lage ei skrå trelist, som gjer det enklare å komme seg over denne dørkarmen med rullestol inn i storsalen på samfunnshuset, lovar vaktmesteren. (Foto: Modolf Moen) Avviser heis, men ser problemet Volda kommune er samde i at samfunnshuset ikkje er godt nok lagt til rette for funksjonshemma, men avviser trappeheisløysing. Trappeheis opp til kinosalen har administrasjonssjef Jarle Krumsvik lita tru på. - Slik eg ser det er ein trappeheis mest til for å oppfylle krav, og den blir lite bruka. Estetisk bra er den heller ikkje. Likevel er Krumsvik audmjuk ovanfor handikapforbun- det sine utsegn. - Eg har merka meg at det finns ei tilrettelegging for funksjonshemma ved Volda Samfunnshus, men vi er heilt enige med handikapforbundet i at denne ikkje er god nok. -Viss bygget skal behalde sin status som samfunnshus må det omfattande utbetringar til. Krumsvik trur ikkje at samfunnshuset kjem til å utbetrast, fordi eit nytt kulturhus er på trappane. - Dette bygget vil sjølvsagt fylle alle moglege krav på dette feltet. Estetisk bra er den heller ikkje. (Administrasjonssjef Krumsvik om trappeheisløysing). PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Plan- og bygningsloven, paragraf 2, andre ledd: Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Vikingfjord hotell utbetra Etter langvarig dialog med handikapforbundet lokalt, har Vikingfjord Hotell i Ørsta no satt opp ein rullestolrampe utanfor hovudinngangen. Oppsettinga skjedde i haust, og lokallagsleiaren er nøgd med tiltaket. - Det er svært gledelig at rampen no er kommen opp, og dette er noko anna enn dei provisoriske løysingane hotellet brukte før, seier Jarle Lillebø.

5 Næravisa - fredag 11. mars 2005 NYHENDE 5 Du veit kva som skjer. Vi vil også vite det. Tips redaksjonen: redaksjon@student.hivolda.no telefon eller MMS til Kodeord Volda.

6 6 Volda-lege åtvarer: NYHENDE Næravisa - fredag 11. mars 2005 Naivitet ofte valdtektsårsak Volda-lege Ottar Rekkedal åtvarar mot naivitet i møtet med framandkulturelle innflyttarar. OLAV ØYE oyeol@student.hivolda.no Ein mann med utanlandsk opphav busett i Ørsta er tiltalt for tre tilfelle av valdtekt. Dommen fell truleg i Søre Sunnmøre tingrett neste veke. Åtvarer Ottar Rekkedal har vore overlege på gynekologisk avdeling på sjukehuset i Volda sia I jobben møter han fleire valdtektsoffer kvart år, men meiner Volda og Ørsta stort sett er trygge stader å bu. Han åtvarer likevel mot naivitet frå kvinner si side, og spesielt i omgang med innflyttarar frå strok med andre kjønnsrollemønster. Når tenåringsjenter badar nesten nakne i Rotevatnet i Volda reagerer ikkje vanlege voldingar på det. Men i mange andre samfunn er dette slett ikkje normal eller akseptabel åtferd, seier Rekkedal. Depresjon Rekkestad får delvis støtte frå psykiater Elin Dyrhaug, som er leiar for vaksenpsykiatrisk poliklinikk i Volda. Mange av pasientane våre som har utanlandsk bakgrunn er her på flyktninggrunnlag. Ofte er tilfellet at dei har fått avslag på søknad om flyktningstatus. Reaksjonen på dette er gjerne stress, depresjon og angst, seier Dyrhaug. Psykiateren legg òg vekt på at menn i utgangspunktet er meir utagerande enn kvinner. I tillegg spelar kulturelle vilkår inn. I visse kulturar er det meir tradisjon for å handle utagerande og trugande. Grønt helvete Mange innflyttarar forstår ikkje Noreg og Volda. Dyrhaug snakkar om fleire fasar i tilpassinga til det nye samfunnet. Den første reaksjonen etter dei kjem hit er ofte Gudskjelov, eg kom meg vekk. I neste omgang stig frustrasjonen over å vere framand og isolert frå samfunnet rundt seg, seier Dyrhaug. Ein pasient kalte Volda det grøne helvetet. Mange flyktningar og asylsøkjarar som kjem hit er frå byar eller bynære område. Når dei kjem til det meir grisgrendte Noreg kan dei få kjensla av å vere midt i øydemarka. I tillegg er det gjerne vanskelege for innflyttarar å bygge sosiale nettverk på bygda, seier Elin Dyrhaug. ATVARER: Overlege Ottar Rekkedal meiner Volda- og ørstakvinner ikkje må vere for godtruande i møtet med utanlandske innflyttarar. Skremt til å hamstre FOLK ER BEKYMRET: Irene Krumsvik ved apoteket i Volda forteller om et kjempesalg av influensamedisin. - Hvis influensaen bryter ut, går vi fort tom for tabletter, sier Irene Krumsvik på apoteket i Volda. KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Befolkningen i Ørsta og Volda har latt seg skremme av spekulasjoner om en spredning av fugleinfluensa til Norge. -Salget av medisinen Tamiflu har i år økt med mange hundre prosent. Det har vært voldsomt. Mange føler at de må være på den sikre siden, sier Krumsvik. Etter hva hun forteller har de handlet fornuftig, apotekene i Ørsta og Volda har foreløpig fulle lager med influensamedisin. Men dersom en epidemi bryter løs, vil apotekene raskt være rensket for det da livsviktige botemiddelet. Øker beredskapen Også på landsbasis har etterspørselen etter Tamiflu steget i taket. Etter at helsemyndigheter verden rundt har varslet om muligheten for en såkalt pandemi, en internasjonal epidemi, har sosial- og helsedirektoratet anbefalt at den norske beredskapen mot fugleinfluensa økes til et lager på 1.4 millioner behandlingskurer. I tillegg anbefales det at myndighetene kjøper inn 12 millioner dagsdoser av den forebyggende medisinen Amantadin. Vi må være forberedt Tross det store oppstusset rundt influensaepidemien, mener flere eksperter at det bør gå greit. -Per i dag er det ingen grunn til noen stor bekymring, men på sikt må man forbedrede seg, sier overlege Øistein Lovoll til Dagbladet nett. Han understreker at den store faren knyttet til influensaen ligger i risikoen for at den gradvis endrer sine genetiske egenskaper. Dersom et menneske som er sykt med et humant influensavirus også blir smittet av fugleinfluensa, kan de to smelte sammen og danne et nytt virus som kan spre seg mellom mennesker. Derfor er det viktig å ha beredskap. I verste fall Dersom en slik genetisk endring skulle skje, har vi med en pandemi å gjøre. Det innebærer en stor spredning av viruset og en hardere influensa med høyere dødlighet, forklarer Lovoll. En pandemi vil kunne medføre at prosent av befolkningen blir syke, og at nordmenn dør. - Dårleg førebudde på Noreg Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen seier at mange er dårleg førebudde på Noreg, som slett ikkje er eit lett land å kome til. Her kan jenter flørte med gutar utan å ligge med dei etterpå. I til dømes muslimske land går ikkje dette an. I Noreg trur vi at vår måte å forstå ting på er sunn fornuft, medan mange utlendingar tykkjer vi er vanskelege å forstå. Vi verkar ofte innadvendte og uvennlege, seier han. Sosialantropologen fortel at i muslimske land har skandinaviske kvinner rykte på seg for å vere promiskuøse, eller lette på tråden. Mange som kjem hit veit ikkje korleis dei skal reagere på den norske festkulturen, der det er vanleg for gutar og jenter å drikke og flørte mye. Omgangsformene på norske fyllefestar er ofte vanskelege å forstå, seier Hylland Eriksen. Skal auke valdeltakinga Kommunane har fått beskjed frå Erna Solberg om å legge til rette for stemmegjevinga til Stortingsvalet Ho vil auke valdeltakinga. ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no I eit brev kommunal- og regionalministeren har sendt til ordførarane i alle kommunar i Norge, ber ho dei om å vurdere om tilgjengelegheita for å stemme er bra nok for veljarane. Solberg meiner dette gjeld både for førehandsstemming og på sjølve valdagen. Statsråden peikar spesielt på låg valdeltaking frå dei unge veljarane. Ho foreslår tiltak som å arrangere førehandsstemming på vidaregåande skular, i militærleirar og på høgskular og universitet. Dette kan, etter hennar syn, auke valdeltakinga. Ministeren meiner ein bør tenke på veljarane sitt beste når kommunane skal organisere valet. Ho tenkjer då på størringa på valkrinsane, og om ein skal halde val éin eller to dagar. Statsråden avsluttar med å rette ein appell til alle om å legge valet til rette på ein slik måte at alle grupper av veljarar får gode

7 Næravisa - fredag 11. mars 2005 NYHENDE 7 Fryktar sjølvmordsbilistar Magnus Arne Otterlei opplevde det alle yrkessjåførar fryktar. Eit menneske tok livet sitt ved å svinge inn i fronten på lastebilen hans. Problemet er aukande. ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no For snart to år sidan opplevde Magnus Arne Otterlei frå Vartdal det mange yrkessjåførar opplever. Eit menneske som ville gjere slutt på livet sitt, svinga bilen sin inn i fronten på lastebilen hans. - Eg kom på ei bein strekke og såg ein småbil komme mot meg. Rett før vi var på høgde med kvarandre, svinga han brått inn i meg. Det vart ein kjempesmell, seier Otterlei. Sjåføren omkom momentant. Han hadde psykiske problem, og Otterlei er sikker på at det ikkje var noko ulukke, men ei bevisst handling. Ei tragisk skjebne fikk sin slutt, og ei ny kunne fått si byrjing. Det gjekk heldigvis bra med Otterlei. Aukande problem Otterlei meiner det har blitt fleire og fleire av desse tilfella. - Det er eit aukande problem. Eg veit om fleire som har opplevd det same som meg, og det er andre som har fått større vanskar enn meg etter ein slik episode, fortel han. Otterlei meiner problemet ikkje er KOLLIDERTE: Magnus Arne Otterlei opplevde at eit menneske svinga inn i traileren hans for å ta sitt eige liv. - Vi blir ein rambukk, seier han. (Foto: Anders Eltvik) størst her i området, men at det er noko som ligg i bakhovudet på han og kollegaane hans. - Det er ein skrekk eg har fått i meg som vil sitte i for resten av livet. Når eg møter bilar som ligg nære gulestripa kjenner eg det godt. Spesielt merkar eg det når eg passerar ulukkesstaden frå to år tilbake, fortel Otterlei, som køyrer for Vartdal Plastindustri. Har greidd seg bra Dagen etter kollisjonen var Otterlei tilbake på vegen. Han vart ikkje fysisk skadd i kollisjonen, og meiner det var ein avgjerande faktor. - Hadde eg fått eit opphald på grunn av skade, hadde det nok blitt verre å komme tilbake i jobb. Eg greidde meg eigentleg veldig bra etter det som skjedde. Eg fekk god hjelp frå bedrifta og andre rundt meg. Det var nødvendig for meg å støyte det heile frå meg. Sidan eg ikkje hadde noko skuld i det som skjedde, har det vore enklare å komme over det, seier han. Vanskeleg å hindre Yrkessjåføren har ikkje noko god løysing på kva som kan gjerast for å hindre slike hendingar. Vegbaner med fysiske hindringar mellom køyreretningane kan vere ei løysing. - Midtrabatt gjer det betre, men folk køyrer jo i feil retning der òg. Eg trur det er viktig å hjelpe dei menneska som går med slike tankar, og vere i forkant av problemet, seier Magnus Arne Otterlei. - Eit kjempeproblem Norges Lastebileier-Forbund meiner planlagde kollisjonar er eit kjempeproblem for sine sjåførar. - Vi har ingen konkrete tal, fordi ein ikkje kan vere sikker på kva som er ei ulukke og ein planlagd kollisjon, men vi har ei klar meining på at talet på sjølvmord er aukande, seier Dagrunn Krakli, distriktssjef Norges Lastebileier-Forbund i Møre og Romsdal. Ho har vore såkalla kollegahjelp, sjåførar som hjelper andre sjåførar, i 10 år. - Det er eit kjempeproblem. At ein møtande bil plutseleg vrengjer bilen sin inn i deg, er alle sjåførar sitt store mareritt. Det ligg latent i dei heile tida, seier ho. Ho fortel at det finns mange sjåførar som har opplevd dette, og aldri kome over det. Mange har slutta i jobben. Forbundet har hjelpeapparat for sjåførane som opplever ei slik ulukke. Kollegahjelp er eit tiltak der sjåførar seier seg villige til å vere kollega og medmenneske Illustrasjonsfoto: Jørgen Røsøvåg Nesje for andre som opplever ei slik hending. I tillegg har forbundet eit samarbeid med forsikringsselskapet sitt, som har psykologhjelp tilgjengeleg 24 timar i døgnet. Krakli har heller ikkje nokon revolusjonerande løysing, men meiner psykiatrien kan hjelpe best. - Dei som er så fortvila at dei ynskjer å ta livet sitt må få hjelp. Dette er eit problem i dagens samfunn. Eit anna tiltak er å skilje vegbanene reint fysisk, men det er ein avhengig av eit stort trafikkgrunnlag for å få gjennomført. - Det går ikkje an å førebu sjåførane på noko slikt. Det er ein trasig del av kvardagen, seier Dagrunn Krakli. Ny norsk tv-stasjon 1. mai får Norge en ny TV-stasjon. Programmene skal utelukkende vises på Internett og er såkalt ikkelineære, det vil si at seerne selv kan velge når de vil se programmene. Målet er å vise tre til fem timer egenprodusert TV ukentlig. Innholdet vil være rettet mot underholdning, mat og reise. Tilbudet skal stort sett være gratis, og dekkes av reklame. Prosjektet, som kalles Norway Live, får tolv redaksjonelle medarbeidere på fulltid, fordelt på seks norske byer. Ni millioner kroner er satt av til oppstarten. Stasjonen eies av de ansatte. SBO Lite depping på Møre Det selges færre antidepressiva og beroligende midler i Møre og Romsdal enn i landet ellers. En fersk undersøkelse foretatt av Folkehelseinstituttet, viser at møringene står for henholdsvis 4,4 og 5,5 prosent av det totale salget av denne typen medikamenter. De tilsvarende tallene for landet for øvrig er 5,2 og 6,0 prosent. MB Hjelp Einstein! Astronomer trenger din hjelp til å finne ut om Albert Einstein hadde rett. Fra nettet kan du laste ned og installere et enkelt program som leter etter gravitasjonsbølger fra verdensrommet. Disse bølgene kan bevise at Albert Einsteins relativitetsteori holder vann. Prosjektet trenger rundt eksterne PCer i jakten på bølgene. Programmet er laget slik at det bruker ledig tankekraft fra PCen din når du selv ikke bruker den. På samme måte som den private forskningsinstitusjonen SETI leter etter signaler fra utenomjordisk liv, tråler dette programmet gjennom enorme mengder data i jakten på gravitasjonsbølgene. Er du heldig, kan det være din PC som snubler over noe mystisk. Adressen EINSTEIN: Trenger din hjelp er SBO

8 8 FEATURE Næravisa - fredag 11. mars 2005 Siste reis for sjø FØRSTE OG SISTE GANG PÅ BASAREN: Agnes (5) har vunnet kjeks, servietter og et forkle som mamma skal få. SPILLEGLEDE SIDEN 1887: Anna Aarseth og Åse Strand har mange års erfaring med loddsalg. Sjømannsbasaren i Volda er en 118 år gammel tradisjon. Lørdag ble den avholdt for siste gang fordi ingen vil ta over roret. MARIANNE NORDAHL nordam@student.hivolda.no Da jeg var liten, satt vi barna på gesimsen og viftet med beina! Det har jeg fått høre mange ganger, klukkler Liv Folkestad. Hun har deltatt på den årlige basaren til inntekt for Den Norske Sjømannskirken så lenge hun kan huske, og har siden 50-tallet vært en av ildsjelene bak tilstelningen. Den gangen fikk damene flyttet møtene i Sjømannsmisjonen fra klokka fire til klokka åtte om kvelden, så de skulle få tid til å lage middag og passe ungene før de skulle møtes. Med unntak av noen få, er det de samme damene som inntil i år har arrangert basaren. Men hvorfor er det ingen i den yngre garde som kan ta opp basararven? - Jeg skjønner jo at de unge ikke har tid. De har jo så mye å gjøre, vet du, legger hun til litt smilende med hodet på skakke. Åresalg til Guds ære Bedehuset har virkelig våknet til liv denne formiddagen. Det er mye luft under taket, men nede på gulvnivå durer lyden av gruppevis skravling, asjettklirring, og stoler som skyves når noen skal hente snitter eller kake. Sola puster varmt gjennom de lange gardinene. Det står Av Guds nåde til Guds ære med BUFFET: Det blir ikke basar uten noe godt å bite i.

9 Næravisa - fredag 11. mars 2005 FEATURE 9 mannsbasaren LODDET ER KASTET: Liv Folkestad og de andre damene i Sjømannskirken har solgt sine siste årer. gullbokstaver på veggen. På talerstolen nedenfor står kretssekretær i Den Norske Sjømannskirken, Sigfred Lunde , 173, messer han utover forsamlingen. Det er ikke salmenummer han mener, men vinnertallene fra åresalget. Han rasler med brettet og venter. En hånd fyker i været på et av bordene, og noen gule håndklær blir smøget ned mellom bordrekkene til sin nye eier. De unge for travle Julie Kongsvold sitter på en av stolene langs veggen i lokalet. Hun pleier ikke å være på basaren og har sin teori om hvorfor unge ikke vil føre Sjømannsbasaren videre. Folk studerer jo, og har ellers så mye annet å drive med, sier hun mens hun titter rundt seg på forsamlingen som unektelig har høy gjennomsnittsalder. Jeg tror aldri mine venner pleier å gå hit engang, legger hun til. Vemodig at det er over Anna Aarseth og Åse Strand selger lodd ved den ene langveggen. Bak dem henger alt fra duker, gardiner, håndklær til mye annet som er donert av Sjømannskirkens medlemmer. Vi har fått solgt masse lodd i dag i hvert fall, sier Åse, og bikker på en firkantet iskremboks så pengebeholdningen kommer til syne. Det er jo litt vemodig at det er over, men vi orket ikke mer, vi, sier Liv, og sender et blikk mot de andre damene. De sitter litt lenger borte på basarbordet og selger lodd med småprat og ivrige hender. Bare tre av oss er under åtti nå vet du, og tre er døde, så det bli litt tungt å holde på med dette år etter år, forklarer Liv. En av de andre damene kommer bort til bordet og sier: Men vi skal fortsette med møtene da! Hun smiler til Liv. Nei, den Norske Sjømannskirken har nok ikke sett det siste av disse damene. DE UNGE: Julie Kongsvold tror studier tar plassen til frivillig arbeid. Alle foto: Marianne Nordahl

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag 11. mars 2005 Vil hjelpe Oslo med sidemålet Eit nytt prosjekt for sidemålsundervisning i Oslo kommune kan bli koordinert frå Volda. ÅSE TORIL HOLTEN holteas@hivolda.no Vi vil hjelpe Oslo kommune med å lage eit nytt opplegg for sidemålsopplæringa i skulen, opplyser prosjektleiar for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Anne Steinsvik Nordal. Kommunen starta eit forsøk med valfritt sidemål i Fagmiljø i Norge vil ikkje vurdere prosjektet fordi dei meiner det ikkje held fagleg mål. Fredag sa også forskarar ved Universitetet i Göteborg nei til å evaluere verknadene av forsøket. Allereie same dag kom nynorsksenteret ut med ei pressemelding der dei tilbyr kommunen hjelp. Modell frå Bærum Reint konkret ser vi for oss å vere med å utarbeide nye opplæringsplanar og arbeidsmåtar slik at elevane lærer sidemål på ein betre måte, og eventuelt følgje opp med forsking i etterkant, seier Steinsvik Nordal. Ho ser for seg eit liknande opplegg som skulane i Bærum, samt Holmlia skule i Oslo har hatt. Her har ein mellom anna satsa på å bruke lærebøker på nynorsk i andre fag, etterutdanningskurs i nynorsk for lærarar, elevkonkurranse om beste nynorske kulturbidrag og besøk av nynorskforfattarar. I forkant Steinsvik Nordal fortel vidare at Oslo kommune ikkje har send nokon formell førespurnad om å utarbeide eit nytt alternativt prosjekt for sidemålsundervisninga. Det nasjonale senteret for nynorsk i opplæringa ligg no derfor i forkant ved at dei har meld seg interessert som tilretteleggjar for eit nytt ordning. Eit slikt prosjekt er heilt i tråd med mandatet til det nye senteret. Der står det mellom anna at senteret skal leie og koordinere arbeidet med å utvikle innhaldet i nynorskopplæringa, og arbeide med Brems i ADHD-forskning Grunnforskningsgruppa for ADHD ved Universitetet i Oslo regnes som verdens beste. Sosialog Helsedirektoratet vil derimot prioritere ressurser på klinisk forskning fremfor grunnforskning. Det reagerer eksperter i Norge og utlandet på. Saken er ikke avgjort, og ulike fagmiljøer skal få uttale seg før det bestemmes, ifølge forskning.no. SSH motivasjon og innlæring av nynorsk, seier Steinsvik Nordal. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa opnar offisielt 30. mars. Fortset som normalt Skulebyråd i Oslo kommune, Torger Ødegaard (H), har ikkje satt seg inn i pressemeldinga enda, men seier at dei vil fortsetje med den sidemålsordninga ein har no. - Forsøket med fritak fra sidemål omfattar ni vidaregåande skular med 831 elevar. Det er heilt uaktuelt å gå bort frå denne ordninga som begynte i fjor, og varer i tre år framover. FØRESPURNAD: Anne Steinsvik Nordal i Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa er interessert i å hjelpe Oslo kommune med eit nytt sidemålsprosjekt etter at det gamle stranda. (Foto: Åse Toril Holten) - Er dette ord som stammer fra Sunnmøre? Hesteåtnad, husfjegel og hokketryne. Kjenner du dem ikke? Dette er sunnmørsmål ifølge den nye ordboka. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no Else Eriksen, Paul Mork Håskjold og Sigurd Eriksen himler med øynene. Er dette ord fra Sunnmøre? lurer de på. Det er et ordtak Ivar Aasen samlet inn selv. Nå må jeg nesten begynne å tvile på Ivar Aasen, sier Paul Mork Noen eksempler fra ordboka: Håskjold, som til og med kommer fra samme sted som Aasen. Husfjegel hadde imidlertid alle hørt om. Ordboka sier at det betyr husvarme. Else Eriksen var derimot usikker på om det var et ord som de yngre generasjonene kjenner til. Det er ikke akkurat et ord vi bruker noe særlig nå lenger! sier hun. Mediene gjør at de unge mister dialekten sin, mener Eriksen og får støtte fra de andre. Da er det jo bra at ordene blir bevart i en ordbok! hattekåt - låg liten hatt havglan - opning mellom el under skyene himpra - minnast veikt, koma på: han himpra på det mintest det når han tenkte etter / himpre etter herme etter histra - frysa, hustra hokketryne - keiveleg menneske hyn - bjørnunge; bråkut unge, smågut hå - sansa, merka; ha fullt medvit om: eg hår etter mykje frå gamle dagar illrøte - slekt eller fylgje av låke menneske jæpe - lat og tverr sluske; jåle; bleik jente GLADE FOR ORDBOK: Boka er viktig for å bevare dialektene, mener Paul Mork Håskjold, Else Eriksen og Sigurd Eriksen (Foto: Kamilla Undrum) Fra harm til jåttut Arbeidet med ordbokserien har tatt tretti år. Ennå er man ikke halvveis. Femte bindet i ordbokserien Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet er nå klart. Boken beskriver i alfabetisk rekkefølge ord fra harm til jåttut. (Halvtomsete) Ferdig i 2014 Det første bindet kom ut allerede i 1966, nå er man kommet frem til bokstaven j. Tolv ansatte ved Universitetene i Oslo og Trondheim jobber med prosjektet, og i 2014 skal de være ferdige med siste bind og bokstaven å. Bokserien tar utgangspunkt i Ivar Aasens ordbøker, men er utvidet med mer moderne dialektord. Sunnmøresmålet er godt representert, i bind fem er det 941 ord som har Sunnmøre som kjerneområde. Mange av disse ordene finnes riktignok i andre deler av landet også.

11 Næravisa - fredag 11. mars 2005 REPORTASJE 11 Må gi deg mer penger TRE PÅ HOVDEN: Visste du at flypassasjerer har fått økte rettigheter etter 17. februar? Agathe Kalvatn: Hva? Neei. Det ante jeg ikke. Lars Larsen: Nei! Svein Nordahl: Nei. Firmaet bestiller og betaler, så det spiller ingen rolle for meg. Foto: Arnhild Aass Kristiansen Ved nektet ombordstigning eller overbooking: Når det er for mange passasjerer i forhold til antall tilgjengelige seter, vil flyselskapet først be noen om frivillige. De må da avtale individuelt med flyselskapet om kompensasjon. Hvis ingen melder seg frivillig, har den eller de som må stå igjen på bakken rett til følgende: 250 euro/ca kroner for strekninger som er kortere enn 1500 km. 400 euro/ca kroner for strekninger mellom km eller innen EU. 600 euro/ca kroner for strekninger over 3500 km utenfor EU. I tillegg skal passasjeren få: Foto: Widerøe Hvis du ufrivillig må stå igjen på bakken, kan du nå få opptil 5000 kroner for tort og svie. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Hvem har ikke opplevd å være strandet på en dødskjedelig flyplass på grunn av forsinkelser, avlyste avganger eller overbooking? Nå er det nye regler som gir flypassasjerer bedre rettigheter. Mer penger, mat og hotell Hovedforandringene i de nye reglene er mer penger i erstatning når du av eller annen grunn ikke får gå ombord i flyet. I tillegg har nå folk som blir utsatt for avlyste avganger og kraftige forsinkelser rett til mat og hotell under visse omstendigheter. Kompensasjonen står i forhold til forandringene i reiseplanen din. Du får altså mer, jo lengre du må vente og jo lengre du skulle ha reist. For eksempel får du mest penger ved overbooking hvis du reiser til USA eller et annet reisemål som ligger langt unna. De nye reglene trådte i kraft fra og med 17. februar i år for alle flyselskap i EU og EØS. DINE NYE RETTIGHETER: M at og drikke, eventuelt hotell og dekket telefon, faks og e-post. Refundert billett eller alternativ transport. Dersom du melder deg frivillig, blir du ikke beskyttet av det nye regelverket. Frivillige har i utgangspunktet ingen rettigheter, men gjengs praksis har vært at de får noe igjen for tort og svie. Om ingen melder seg frivillig er det ved overbooking vanlig å ta de som sjekket inn sist til å måtte bli igjen på bakken. Ved forsinkelser: M at og drikke, eventuelt hotell og dekket telefon, faks og e-post. Refundert billetten eller alternativ transport. Du får kun disse rettighetene ved vesentlige forsinkelser. Hvis avgangen er mer enn 5 timer forsinket skal du få tilbud om refusjon av billetten med gratis retur til utgangspunktet. Ved avlyst avgang: M at og drikke, eventuelt hotell og dekket telefon, faks og e-post. Refundert billetten eller alternativ transport. Flyselskapet må informere om den avlyste avgangen i tilstrekkelig god tid før avgang, samt gi tilbud om alternativ transport med omtrent samme avgangstidspunkt. Hvis dette ikke blir gjort, har passasjeren rett på det samme som ved nektet ombordstigning. Alle rettigheter forsvinner når avgangen blir avlyst på grunn av spesielle omstendigheter som for eksempel dårlig vær. Må gi skriftlig informasjon Ifølge de nye reglene er det flyselskapets plikt å informere passasjerene om deres rettigheter. Når problemet oppstår skal flyselskapet gi deg skriftlig informasjon om dine rettigheter, sier rådgiver i Forbrukerombudet Jo Gjerdrem. Hvis du opplever at du ikke får det du har krav på, kan du sende inn klage til Luftfartsverket eller Reklamasjonsnemda for rutefly. Plikter å holde seg informert selv Widerøe på Hovden mener de oppfyller informasjonsplikten ved å ha en brosjyre i avgangshallen. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Hvordan fyller Widerøe informasjonsplikten ved overbooking, kanselleringer og forsinkelser? Det ligger brosjyrer om Widerøes forpliktelser i avgangshallen. Det er passasjerenes plikt å sette seg inn i reglene, sier vaktleder i Widerøe, Torbjørn Krøvel. Men er det ikke flyselskapenes plikt å informere passasjerene? De får jo informasjon gjennom den brosjyren. Får det nye regelverket stor betydning for Widerøe? Strekninger og lengde Ålesund - Oslo: 387 km Oslo - Bodø: 833 km Oslo - Berlin: 838 km Oslo - London: 1145 km Oslo - Paris: 1338 km Oslo - Kirkenes: 1422 km Ålesund - Alicante: 2735 km Oslo - Las Palmas: 4267 km Oslo - New York: 5919 km Oslo - Los Angeles: 8597 km Oslo - Rio de Janeiro: km GODT NOK: - I avgangshallen finner passasjerne en brosjyre om deres rettigheter, det er godt nok, sier vaktleder i Widerøe, Torbjørn Krøvel. Foto: Cornelia Wilberg De nye reglene betyr ingen stor omstilling for Widerøe, for vi har allerede kompensasjon som en del av selskapets policy, sier Krøvel. Hva er grunnen til at overbooking er et lite problem på Hovden? Folk møter stort sett opp når de har bestilt billetter, derfor overbookes avgangene sjelden. Vi kan ha problemer med overvekt når det blir for varmt. Fly tåler nemlig mindre vekt ved høye temperaturer, forteller vaktleder i Widerøe på Hovden.

12 Vold 12 PORTRETT Næravisa - fredag 11. mars 2005 THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no STIAN BRINGSVERD TREBEIN OLSEN olsenst@student.hivolda.no - Jeg har nok hatt litt for lett for å engasjere meg, smiler Lars Tunheim (79) fra sofaen. Vi sitter hjemme i det høyst originale huset som den pensjonerte journalisten, heimevernssjefen og velferdssekretæren selv bygde på 60-tallet. På veggen henger det bilder av barn og barnebarn. Kona Inger Johanne kommer inn med kaffe og kjeks, og forsvinner ut igjen. Det er showtime for 79-åringen. Han bretter opp ermene og gjør seg klar til å fortelle om sitt innholdsrike liv. Pratsom En septemberdag i 1925 kom Lars Tunheim til verden. Byen var Bergen, og skaden var allerede skjedd. - Det var nok smittsomt å bli født i Bergen, for jeg har voldsomt lett for å prate, sier Tunheim. Familien hans flyttet til Volda etter bare tre måneder i regnværsbyen, og siden den gang har han bodd i bygda. Minnene fra barndommen sitter løst hos voldingen. Han forteller om å stå opp i fem-tida om morgenen for å være med ut på jordene og (Foto: Stian Bringsverd Trebein Olsen) Unge Lars med sin mor og yngre søster

13 Næravisa - fredag 11. mars 2005 PORTRETT 13 Som ungdom hadde jeg for lite penger og for mye tid. Nå har jeg tilstrekkelig med penger, men altfor lite tid De beste historiene er fra virkeligheten. Lars Tunheims liv er en av dem. as gamle ørn svinge ljåen, og om sjømannsfaren som stakk innom gården fra tid til annen. Når faren var til sjøs var Lars eneste mann på gården, med de pliktene det medførte. Han forteller om å stå og speide utover fjorden etter sildebåtene, og om fartsfylte krigsleker med gutteflokken. - Vi var mange barn i bygda, og det var mange å leke med. Søskenflokkene bestod ikke av ett eller to barn, som i dag. Nei, de hadde ofte fem-seks-syv barn, forteller han. Så var det heller ikke uvanlig at det gikk hardt for seg når de lekte krig. Tunheim forteller at de pleide å lage vikingskjold av bunnene fra tomme sildetønner, hjelmer av papp og snekre seg tresverd. De eldste guttene hadde våpenlagre rundt om på låvene sine, og det gjaldt å skaffe seg solid utstyr. - Det var mye gøy å finne på når vi ikke var på skolen eller måtte passe pliktene våre hjemme, sier han. Krig og kjærlighet Under krigen var det strengt forbudt å arrangere dans i Volda. Men ungdommen lot seg ikke stoppe. De arrangerte stadig vekk dans i Eikremsvingen mellom Ørsta og Volda. Der hadde de godt utsyn til trafikken som gikk inn og ut av sentrum, samtidig som de hadde full oversikt over bevegelser fra og til den tyske militærforlegningen på Berkneset. - Men en dag var vakta vår litt uoppmerksom, sånn at vi ble overraska av tyskerne. Da gjaldt det å komme seg i dekning så raskt som mulig, forteller Tunheim. Selv søkte han dekning sammen med Inger Johanne. I år har de vært gift i 55 år. - Ja, jeg nappa henne meg ned i småskogen. Det var første gangen vi møttes, smiler han bredt. Men krigen bød også på tragedier. Tunheim forteller om den gangen en kamerat kastet snøball på en tysker. Han ble arrestert og tatt med til Ålesund. - Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Tyskerne påsto at han hadde forsøkt å rømme. Sannheten er nok at han var en sånn busemann, som de ikke nølte med å sette fri for å skyte. Han var ikke mer enn år gammel. De to siste krigsårene tilbrakte Lars Tunheim på Stange. Han ville bli gartner, og skulle gå i lære ved et gartneri. Det var nemlig gode penger å tjene på planter den gangen, skal vi tro Tunheim. - Jeg kan huske at vi solgte for hele kroner i planter, og det på én eneste dag. Han legger til at det for det meste dreide seg om tobakksplanter. Selv hadde han 150 kroner i månedslønn. - Da krigen nærmet seg slutten, begynner han, og lukker øynene. Lars Tunheim blar igjennom bilder som bare han kan se. - Det var kvelden før frigjøringen og vi satt en gjeng og hørte på radio, da den plutselig brøt sammen. Jeg fikk oppdraget med å bringe den til en reparatør, og måtte passe meg for ikke å løpe for nær Stange stasjon, hvor nazistene holdt hus, mimrer han. Etter at radioen var reparert, løp han tilbake til gartneriet slik at de kunne fortsette den ulovlige lyttingen. Dagen etter var Norge et fritt land. Den lille dråpen av folkestyre som kunne vært, drukner i papir Rikt arbeidsliv I 1946 var Tunheim med i den første norske Tysklands-bataljonen, og tjenestegjorde i Einbeck i to år. - Alt var ødelagt der nede. Det var bare så vidt det gikk an å komme seg frem i gatene. Tyskland var en stor ruin, barn løp halvnakne rundt i gatene. Det er utrolig hvordan folk kunne overleve, minnes han. Etter at han kom hjem til Norge i 1948, ble han tilbudt jobb i postverket. Der ble han værende i 25 år. Men han nøyde seg ikke med én jobb. Da kommunestyret i Volda så seg rundt etter en person som kunne starte driften av et folkeuniversitet i bygda, var Tunheim straks på pletten. - Jeg var med å starte det lokale folkeuniversitetet i 1967, og senere satt jeg som formann i styret for Møre og Romsdal folkeuniversitet, forteller han. Og allerede året etter søkte han nye utfordringer. - I 1968 gikk det et stort skred i Sæbø, og det ble klart at NRK manglet en journalist her i traktene, sier Tunheim som så sitt snitt til å skaffe seg en ekstrajobb. Han punget ut 4800 kroner av egen lomme for en bærbar Tandberg-opptaker. - Eget utstyr og egen bil var en forutsetning for å få arbeid i Rikskringkastinga på den tida. Men det var jo fryktelig mye penger, omtrent tre månedslønner, sier Lars som raskt ble NRKs mann på Søre Sunnmøre. I 1973 sluttet han som postfunksjonær. Året i forveien hadde Distriktshøgskolen dukket opp på Volda-kartet, og Tunheim meldte sin interesse. - Jeg ble ansatt som velferdssekretær, og fikk ansvaret for å blant annet registrere nye studenter som kom til Volda. I 1985 fant han ut at NRK-journalister i Ålesund stjal ideene hans. Det fikk han, i en alder av 60, til å si opp jobben sin. - De var frekke som faen, konstaterer han. Demokratiske vyer - Fra etterkrigstida og frem til i dag har landet gått fra å være et demokrati til å bli et byråkrati som stadig blir større og større. Den lille dråpen av folkestyre som kunne vært, drukner i papir. Lars Tunheim har også levd et langt politisk liv. I 1955 ble han valgt inn i kommunestyret i Volda, som eneste Høyre-representant. Der satt han i tre perioder frem til De gamle herrene i partiet ble nok forundret når det plutselig ikke lenger var jeg som måtte stå i kroken og lytte, men dem, ler Tunheim. Og selv om han nå for lengst er pensjonert, har han ikke gitt seg i politikken. Han startet opp et lokallag for Fremskrittspartiet samme året som han pensjonerte seg, i Lars Tunheim har levd et langt liv, og sier han ikke lenger har tid til å kjede seg. - Som ungdom hadde jeg for lite penger og for mye tid. Nå har jeg tilstrekkelig med penger, men altfor lite tid, sier 79-åringen. Foran Stortinget etter krigen Inger Johanne og Lars gifter seg i 1950 Båndopptageren fra NRK-tida Diplom for lang og tro tjeneste

14 14 NYHENDE Næravisa - fredag 11. mars 2005 Brøytebråk på Reset SELVFINANSIERING: Volda Skisenter må selv betale for brøyting av parkeringsplassen på Reset, etter at kommunen slutta å brøyte der i januar (Foto: Åse Toril Holten) Ny læreplan Kommunen har sluttet å brøyte parkeringsplassen på Reset. I stedet må dugnadsfolk betale parkerings-avgift for å finansiere privat brøyting. Formann i alpingruppa VTI, Bjørn Engeset, er irritert. JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no Engeset mener parkeringsavgiften går ut over trenere og andre som arrangerer skiaktiviteter. - Ikke bare jobber de gratis, i tillegg må de betale for å drive med frivillig arbeid, sier han. Sint på kommunen En pris på 20 kroner for å parkere ved skisenteret mener formannen er - Ikkje kommunalt ansvar - Brøyting av parkeringsplassen er ikkje eit kommunalt ansvar. Det seier avdelingsleiar på kommunalteknisk avdeling i kommunen, Asbjørn Aasebø. Han fortel vidare at kommunen måtte ut med kroner i året for å brøyte plassen. - Dette beløpet har vi rekna ut frå utgifter til løn, og talet på timar til et hån mot dem som arrangerer aktiviteter på Reset. - Jeg laster ikke skisenteret, men politikerne. At de ikke kan se at skitilbudet gir nytte og glede for hele lokalsamfunnet er ufattelig, raser formannen. Riktignok har det også tidligere vært betaling for å parkere, men dette var bare i helgene. Nå må de 60 medlemmene i alpingruppa også betale på hverdager, blant annet under skiopplæring og skirenn for barn. brøyting. Om denne summen er for høg eller låg i år, er det for tidleg å seie. Kommunen ikkje råd Aasebø understrekar at parkeringsplassen ikkje er eigd av kommunen, og at ein derfor ikkje kunne ta seg råd til ekstrakostnader til brøyting. - Kommunen måtte gjere store nedskjeringar i fjor, der ein óg måtte kutte inn driftsutgifter til vegar, opplyser Aasebø. Varaordførar Gunnar Strøm (SV) viser til kommunestyrevedtaket Skrev brev For en måned siden skrev Engeset et åpent brev i avisa Møre, der han ba om en klargjøring fra kommunen. Han viste til et stort antall dugnadstimer som frivillige utførte. Han advarte også mot at driften kanskje må stanses dersom politikerne i Volda ikke støtter dem. - Politikerne har ikke en gang giddet å svare, sier han oppgitt. som vart gjort under handsaminga av budsjettet i desember i fjor. - Dette vedtaket var samrøystes. Når det gjeld Reset, kan eg seie at vi jobber med saka. Vi sender ut eit brev der vi ber om eit møte med skisenteret. Der må vi og ta opp brøytinga, men dette er som sagt eit vedtak som allereie er gjort. Flott dugndasjobb Dei frivillige har lagt ned ein vanvittig flott dugnadsjobb, og viser det seg at Reset er i krise, må vi gå i dialog, seier varaordføraren. Neste år kommer det ny læreplan for grunnopplæringen. - Planen er tydeligere enn før, sier voldarektor. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Stortinget vedtok i juni 2004 en stortingsmelding hvor det ble besluttet å utarbeide nye læreplaner i alle fag for trinn, men beholde den generelle delen av Læreplanen Tydelige kompetansemål Studieleder Johan Wangen ved allmennlærerutdanningen ved Høgskulen i Volda har sett på de foreløpige fagplanene. - Det er betydelige endringer. Planen er mindre detaljert. I motsetning til forrige læreplan for grunnskolen, L97, som hadde mål for hvert trinn, har den nye planen mål bare etter 4., 7., og 10. trinn. - Målene har blitt tydeligere nå enn før, mener rektor ved Volda ungdomsskole Terje Kjøde. Elevene skal lære å lese, skrive, regne og skaffe seg digital kompetanse. Dette regnes som grunnleggende basiskompetanse ifølge planen. Ikke lenger metodetvang I høringsutkastet til ny læreplan er målene færre enn de var i L97. Fagene er beskrevet ved kompetansemål for opplæringen. Hvordan man skal nå målene, lar læreplanen for 2006 være opp til skolen og lærerne. - I L97 var det eksempelvis bestemt at 20 prosent av undervisningen skulle skje gjennom prosjektarbeid, informerer Kjøde. Nå er det viktigste at elevene skal nå målene, ikke hvordan de lærer innholdet i dem. Men noen retningslinjer er det for hvordan man skal jobbe nå også: - Det er foreslått tverrfaglige emner og forsøk med filosofi, forteller Wangen. Mer teoretisk skole Det blir lagt mer vekt på teori i forslagene til de nye fagplanene. Om det betyr et kunnskapsløft er usikkert. - Det peker mot at skolen blir mer teoretisk. Skolene kommer til å konsentrere seg om det som blir målt, og det er det teoretiske. Det kan skape flinkere elever, men ikke nødvendigvis en bedre skole, sier Kjøde. Planen er nå ute til høring, og fristen til å uttale seg er 10. mai.

15 Næravisa - fredag 11. mars 2005 NYHENDE 15 UTFORDRER RADIOSTUDEN- TENE: Tor-Erling Thømt Ruud (Foto: Martin Waagø, NRK) Radiosnobberi Radiostudenter fra Volda er snobbete når de velger praksisplass. Det mener Tor-Erling Thømt Ruud, programleder i P3 NÅ. JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no Ifølge programlederen vil studentene heller til det de tror er seriøse kulturprogrammer enn å jobbe med ungdommelige nyheter. Han kaller det snobbete tendenser. Overrasket Ruud Da avgangsstudentene fra Volda skulle ut i praksis i vår, hadde nyhetsredaksjonen i P3 regnet med å ta imot praktikanter. Men ingen ville komme, og Thømt Ruud er overrasket. - Etter min mening er dette den mest spenstige nyhetsredaksjonen i landet, og jeg skjønner ikke at folk ikke vil ha praksis her. Jeg mener ikke å klage, jeg bare syns det er litt rart. Gamlinger Han mistenker at miljøet på journalisthøgskulen i Volda fremmer negative holdninger til P3 og at dette kan være noe av forklaringen. - Mange av lærerne der er gamle, og liker kanskje ikke P3 så godt. Dessuten har nyhetene i P3 blitt frontet som tabloide, noe som visstnok er et skjellsord i visse kretser. Vi spisser sakene mot unge folk og dekker alt fra Idol til Midtøsten. P3 NÅ er tross alt Norges største og eneste nyhetsredaksjon for unge folk, og har et tett samarbeid med Dagsnytt sier programlederen for hovedsendingen. Eksperimenter Thømt Ruud har flere kolleger som har studert i Volda, og har gode erfaringer med praktikanter. - Man må ofte jobbe litt med å fjerne vaner de har fått på skolen, men deretter er det fritt fram for kreativiteten. Her i P3- nyhetene er det nemlig mulig å eksperimentere med form og lydbilde på en helt annen måte enn de kan i andre kanaler. Det er tross alt vi som står for utviklinga i norsk radio. - De leker og eksperimenterer, men P3 er ikke landets fremste kanal, sier radiolærer i Volda, Ketil Jarl Halse. Halse sier at fokuset i utdanningen er mer rettet mot P1 og P2, og at han legger vekt på de tunge verbale sakene. Aktuelt Han mener at det er viktig å lære studentene å lage oppdatert aktuell info, og påpeker at P3 i denne sammenhengen ikke er så store. - Inntil for få år siden ville også de fleste studentene ha praksis i distriktsredaksjonene, det er bare i det siste det har blitt populært å ville til urbane tabloide programmer. Oslo er nå det mest populære stedet å ha praksis, etterfulgt av Trondheim og Bergen. Litt snobbete Radiostudent i Volda, Anne Dorte IKKE P3-NEI: Radiostudentene Anne D. Lunås og Petter M. Eng utelukker ikke en jobb i P3. De synes det er innholdet, ikke kanalen, som er viktig. (Foto: Julia S. Perelstein) Lunås, innrømmer at hun er snobbete. - I hvert fall hvis det er snobberi å være mest interessert i kultursaker, sier hun. Lunås liker den ungdommelige tonen P3-nyhetene har, mens syns ikke de dekker ungdommens behov for informasjon. - De har sjelden politiske debatter. Jeg hører mye heller på Dagsnytt 18 på P2, som fokuserer på nyheter framfor underholdning. Petter Myhre Eng er også radiostudent i Volda. Han kunne tenke seg mange arbeidsområder, så lenge han kan stå for det han driver med. - Det er ikke min erfaring at vi er snobbete. Hvis Tor-Erling Thømt Ruud har observert dette, er det synd. Etter min mening finnes det mange typer journalistikk som er viktig, også den som ikke er direkte seriøs. JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no Helge Jordal til Aasentunet På søndag kommer skuespiller Helge Jordal til Aasen-tunet med forestillinga Dikt i austerveg. Pressefoto TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no - Forestillinga ble til på initiativ fra Henning Sommerro, forteller programansvarlig ved Aasen-tunet, Christel Siem. Hun har selv vært med på å sette sammen forestillinga i samarbeid med Sommerro. Østlige dikt Dikt i austerveg er ei diktopplesning basert på østeuropeisk poesi. De to viktigste forfatterne er Milan Rufùs og Aleksander Pusjkin, og alle diktene har Østen som hovedtema. Jordal blir akkompagnert av de russiske musikerne Elena Jakovleva på fiolin, og Delaria Dimitrova på piano. For alle Siem sier at forestillingen bør appellere til unge så vel som gamle, men forventer et godt voksent publikum på søndag. Kulturkalenderen Volda Filmteater Fredag: The Aviator, kl Søndag: The Aviator, kl Før frosten, kl Ørsta kino Fredag: Finding Neverland kl En folkefiende, kl Søndag: Ole Brumm, kl En folkefiende kl The Aviator, kl Det Grøne Treet Fredag: kl Konsert: Woodleys (kr 50) Rust Fredag: kl Konsert: Queen Bees, (kr 250/200)

16 16 4 på gata Hva betyr ordet likestilling for deg? SISTE Næravisa - fredag 11. mars 2005 Solidaritet og likestilling Astrid Ose, Silseth At alle mennesker er like mye verdt. Marie Maurice, Liberia At både menn og kvinner har den samme tryggheten, og den samme muligheten til å ta egne valg. Maria Roushan, Iran At alt er likt mellom menn og kvinner. Laila Bastesen, Ørsta Likestilling skal også gjelde materielt med lik lønn for likt arbeid. Pensjonen burde være lik for menn og kvinner, selv om kvinner tilbringer noen år hjemme med barn. Svart på kvitt: Jeg kan godt innrømme det, jeg HATER å vaske! Støvsuging, støvtørking, risting av matter. Jeg ser hybelkaninene som vokser frem i rommets mørkeste kroker, og vet at nå må jeg frem med bøtte, vaskeklut og grønnsåpe igjen. I forbindelse med kvinnedagen tirsdag blir likestilling diskutert innenfor felt som næringslivet, lik lønn for likt arbeid og politikken. Nok om det, gi meg likestiling i hjemmet! - Mamma jobber sent i dag, så da må jeg lage middag selv. For venninna mi var dette like mye hverdagskost som det var uhørt for meg.hos oss var synet av pappa i full gang over kjeler POET: Najiba Sara Biabani bidro med dikt og meninger om likestilling under 8. mars feiringen i Ørsta. (foto: Torill Ustad Stav) - Det viktigste med kvinnedagen, er at kvinner møtes og blir kjent med hverandre, sier Najiba Sara Biabani. Hun var en av mange som deltok på feiring av kvinnedagen i Ørsta på tirsdag. TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no Biabani var en av dem som bidro til underholdningen under kvinnedagsmarkeringen som ble arrangert av internasjonalt kvinneforum i Ørsta på tirsdag. Den afghanske journalisten og forfatteren fortalte om sitt arbeid i Afghanistan, og hvordan hun flyktet til Norge. Hun har skrevet flere diktbøker, og et av diktene hennes ble opplest på norsk. Afghansk feiring - Da jeg var ung, hadde vi likestilling i Afghanistan, sier Biabani. Vi hadde til og med en kvinnelig statsminister. Så kom Taliban, og alt endret seg. De fleste kvinner sluttet å arbeide, og utdannelse for jenter ble uaktuelt, forteller hun. Nå har ting begynt å bedre seg for og panner helt dagligdags. Det var heller ikke sjelden han slepte rundt på støvsuger og vaskebøtte. Men de finnes fremdeles. Mennene som faren til venninna mi, de som kommer hjem fra jobb, slenger seg ned i godstolen foran tv-en, og innbiller seg at ei søt lita husmor i 50-talls kvinner i Afghanistan. Vet du, i dag hørte jeg om feiringene der på radioen, smiler Najiba Sara. Kvinner møtes, og det er taler om likestilling og kvinners rettigheter. Internasjonalt På spørsmål om hvorfor hun har kommet til Røde Kors-huset, slår Najiba Sara ut med hånden, og sier: - Se rundt deg, så mange kvinner fra alle verdensdeler som møtes og snakker med hverandre! Kontakten kvinner i mellom er noe av det hun mener er det viktigste med kvinnedagen. Hun mener at kvinner må bli kjent med hverandre, og oppnå en solidaritet seg i mellom. Slik kan de jobbe mot undertrykkelse og for likestilling. foldeskjørt tar seg av alt nødvendig husarbeid. Jeg er ikke så storforlangende av meg, jeg. Likestilling er viktig, det, men alt til sin tid. En vakker dag skal også jeg kjøpe meg rekkehus, stasjonsvogn og labrador, og da er det ikke tvil om hva jeg vil ha. - Et godt eksempel For Biabani, som har opplevd forholdene under Taliban, er det viktigste med kvinnedagen å arbeide mot undertrykkelse av kvinner. Fra hennes standpunkt er norske kvinner kommet veldig langt når det gjelder likestilling, men hun synes ikke vi bør slutte å feire 8. mars av den grunn. Nei, vi må aldri slutte å feire kvinnedagen. Her i Norge kan vi gå foran med et godt eksempel. Vi kan hjelpe kvinner i andre land som har langt igjen å gå til de får likestilling, sier Biabani. Hun mener kvinner kan jobbe gjennom media og ulike frivillige organisasjoner for å hjelpe sine medsøstre. - Tror du det noen gang blir full likestilling mellom kvinner og menn i verden? - Det kan bli veldig vanskelig, men jeg tror ikke det er umulig, smiler Biabani. Det jeg vil ha er en mann som kan skrubbe toaletter, re opp senger, og lage en god middag til meg når jeg kommer sent hjem fra jobb! Gi meg en som kan ta sin del av drittarbeidet i heimen, så kan jeg begynne å bekymre meg for antall kvinner i næringslivet. Tus