Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl Rådhuset, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl Komitè for levekår Rådhuset, formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer fra HO avdelingen Orienteringer fra OK avdelingen med følgende tema: - Ombyggingsplaner ved Bankgata skole v/ Ulrik B. Thomsen - Utbygging av barnehager i Rønvik-området. - Erstatning av Årnesveien barnehage og Kirkhaugen barnehage - v/dagfinn Krog og Liv Bjørnstad - Levekårskonferanse v/henny Aune Side1

2 Saksliste Saksnr PS 13/6 PS 13/7 PS 13/8 PS 13/9 PS 13/10 PS 13/11 RS 13/5 RS 13/6 RS 13/7 RS 13/8 RS 13/9 RS 13/10 Innhold Status driftsplanlegging Sølvsuper helse- og velferdssenter Startlån - Tilpasning av retningslinjer Kunst i offentlige rom: oppstart planprosess. Kvalitetsportal i skolen Boliger for unge med bistandsbehov Referatsaker STORMEN Bibliotek og Litteraturhus - Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet Prosjekt Mangfold "Praktisk norsk-flere i arbeid" Tilsyn med skolene samlet rapport Statusrapport Samhandlingsprosjektet Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten" Velferdsteknologiprosjektet-status Bodø, 27. februar 2013 Else Marie Torp (KRF) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Komitè for levekår /4 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Bystyret Status driftsplanlegging Sølvsuper helse- og velferdssenter 1. Sammendrag Administrasjonen har vurdert om det kan være en god løsning å endre funksjonene i Sølvsuper helse- og velferdssenter fra korttidsplasser til langtidsplasser ved å omveksle korttidsplasser til Gamle Riksvei 18. Det er og vurdert om Rehabiliteringsavdelingen kunne flytte til Sølvsuper helseog velferdssenter. Administrasjonen har konkludert med at den beste løsningen er å gjennomføre de planer som er utarbeidet med hovedsakelig korttidsplasser i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Saken viser de vurderinger som ligger til grunn for beslutningen og planer for drift tilpasset den reduserte driftsrammen gitt ved økonomiplanbehandlingen desember Saksopplysninger Bystyret vedtok 4. mai 2006 (PS 06/56) at det skulle bygges et nytt sykehjem på felt B4 på Hovdejordet. Rammer for programmeringsarbeidet ble gitt av formannskap og Bystyre samme høst i flere saker (RS 06/39 og PS 06/126). Siden vedtak om oppstart har prosjektet blitt utvidet med en ekstra etasje. Formannskapet ble i mars 2011 (PS 11/39) orientert om status for drifts- og investeringsrammene for Sølvsuper helse- og velferdssenter. Formannskapet tok saken til orientering og godkjente fremlegget. Det ble da slått fast at det i forhold til perspektivmeldingen skulle arbeides videre med et antatt netto rammeproblem i underkant av 21 mill kr. Helse- og sosialkomiteen ble i mai 2011 (PS 11/5) orientert om målgrupper og framdriftsplan for prosjektet. Arbeidet ble sett i sammenheng med samhandlingsreformen, utfordringer og muligheter i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Bystyret ble i mars 2012 orientert om status i driftsplanene for Sølvsuper Helse- og velferdssenter. Planhorisonten var da oppstart i mars (RS 12/11) Side3

4 Formannskap og Bystyre ble i oktorber 2012 presentert status vedrørende byggearbeidene, fremdriftutfordringer og økonomi.(ps 12/177) Oppstart av drift ble satt til september I Bystyrets vedtak av Økonomiplan 2013 ble rammen for drift av Sølvsuper Helse- og velferdssenter satt til 65 mill kroner. I verbal 4 ble det gitt fullmakt til administrasjonen å revurdere funksjonene i Sølvsuper Helse- og velferdssenter: «Gamle Riksvei 18 og Sølvsuper. Bystyret gir rådmannen i forbindelsen med den videre driftsplanleggingen av Sølvsuper, fullmakt til å vurdere å etablere Gml. Riksvei 18 i sin helhet som korttidsavdeling og Sølvsuper HVS som langtidsavdeling. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre endringer i den samlede strukturen basert på de funn vurderingen gir» 3. Vurdering av endring av funksjon i Sølvsuper helse- og velferdssenter Historikk: I forkant av programmering av Sølvsuper Helse- og velferdssenter ble det gjennomført en vurdering av de ulike institusjonene og botilbudene som kommunen disponerte for å gi befolkningen helse- og omsorgstjenester. Funksjonalitet i byggene, hensiktsmessighet i forhold til målgrupper, driftsrasjonalitet og samlet struktur ble vurdert (oktober 2006). Den eldste institusjonen var Vollen sykehjem fra Vollen sykehjem var gjennom egen utredning vurdert som uhensiktsmessig både mht renovering og ombygging, noe som var direkte grunnlag for beslutning om å bygge ny institusjon på Hovedjordet B 4. Øvrige bygg var ferdigstilt i perioden Bygningsmasse hadde en stor andel av bogrupper for 4, 6 eller 8 beboere (165 sykehjemsplasser og 53 bokollektivplasser for eldre). Bare Stadiontunet og Furumoen sykehjem har større enheter. Det gjorde Bodø kommune godt rustet til å gi gode tilbud til eldre med demenssykdom. Samtidig var arealene ikke godt egnet for korttidsopphold og langtidsplasser til somatisk syke. Rådene som ble gitt etter denne totalgjennomgangen var å etablere korttidsplasser i den nye institusjonen, lage enhetene større (mellom 9 og 11 var erfaringsmessig rasjonelle driftsenheter) og prioritere institusjoner med små enheter (4-6-8) til å gi tilbud til personer med demenslidelser. Samhandlingsreformen var ukjent da programmeringsarbeidet startet. Da signalene om reformen kom, ble kommunens behov for tiltak knyttet til korttidsplasser og overtakelse av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten tatt inn i programmeringsarbeidet. Dagens situasjon Bodø kommune har 51 korttidsplasser + 16 rehabiliteringsplasser: Vollen sykehjem (25) - midlertidig lokalisert på Vollen i lokaler uegnet for videre institusjonsdrift. Korttidsavdelingen (24) ble i sin tid etablert i lokaler som opprinnelig var bygd som bokollektiv med 15 rom. Lokalene er trange og uhensiktsmessige for dagens drift. Rehabiliteringsavdelingen (16) driver i arealer bygd spesielt for denne aktiviteten med en treningsleilighet tilknyttet, egen treningssal inne i avdelingen, tilgang på treningsarealer og terapibasseng i Rehabiliteringssenteret i 1. etg og treningsleilighet i 5. etg. Avlastning for demente i Mørkved sykehjem (4). I tillegg er 6 langtidsplasser midlertidig etablert i Vollen sykehjem. Side4

5 Etablering av alle korttidsplassene i Gamle RV 18: Arealene Korttidsavdelingen disponerer i dag er ikke hensiktsmessig for det tilbudet som skal gis. Det er omfattende bruk av dobbeltrom. Medisinrom og undersøkelsesrom er løst i små arealer og er ikke hensiktsmessig. I 1. etg er Rehabiliteringssenteret, i 2.etg Rehabiliteringsavdelingen, 3. etg Korttidsavdelingen, 4 etg er det 15 bokollektivplasser, øvrig del av bygget er leiligheter. Etablering av flere korttidsplasser er ikke mulig i uten å ta i bruk arealer som i dag brukes som bokollektiv og leiligheter. Ut fra erfaringene i Korttidsavdelingen vil det medføre ombyggingskostnader og ikke hensiktsmessige lokaliteter. Ombyggingskostnader er ikke utredet. Etablering av langtidsplasser i hele Sølvsuper Helse- og velferdssenter I programmering av bygget ble det lagt vekt på å etablere større enheter enn i øvrig bygningsmasse for å få mer rasjonell drift i forhold til målgruppen somatisk syke og korttidsopphold. Konkret er avdelingene utformet med to fløyer med 10 og 11 beboerrom organisert rundt fellesareal/stue og aktivitetsareal. I hver etg i arealet mellom fløyene er det ett felles spiserom og kjøkken for 21 beboere. Husbankens retningslinjer for investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem vektlegger at bomiljøene utformes i henhold til målgruppen som skal bruke bygget. Det er ført dialog med Husbanken i forhold til løsningene i Sølvsuper helse- og velferdssenter opp mot planlagte funksjoner og i forhold til den samlede institusjonsmassen i kommunen. Bygget vil være funksjonelt for kronisk syke med somatisk problematikk (KOLS, MS, respirator) som ikke lenger kan gis tilbud i eget hjem, og for personer som har behov korte opphold for utredning, opptrening, behandling og avlastning. Bygget har en universell utforming men er ikke spesielt tilrettelagt som langtidsbolig for personer med demenslidelse. For en person med demens vil det over tid bli for store og uoversiktige arealer med mange personer å forholde seg til, noe som kan medføre uro og større personalbehov. I befolkningen er det fortsatt slik at de som har mulighet til å få hjelp i egen bolig foretrekker å bo hjemme så lenge de klarer og er trygge for at de får nødvendig hjelp. De innbyggerne som er vanskelig å ivareta i egen bolig er personer med demenslidelser. De utgjør i dag den største andelen av langtidsbeboere i sykehjem. Dersom hele bygget skal tilbys som langtidsplasser vil det i den samlede institusjonsmassen være for mange enheter som ikke kan tilbys personer med demenslidelser. Flytting av Rehabiliteringsavdelingen og deler av Rehabiliteringssenteret til Sølvsuper helse- og velferdssenter Det er vurdert å flytte Rehabiliteringsavdelingen fra Gamle Riksvei 18 til Sølvsuper helse- og velferdssenter og etablere langtidsplasser i de frigitte arealene. Gjennomgang av arealer i Sølvsuper helse- og velferdssenter viste et behov for bygningsmessige justeringer/omgjøringer. Slike tiltak ville medført en ytterligere utsettelse av ferdigstillelse av bygget samt økte kostnader. Planer om flytting ble derfor stanset. Side5

6 Samlet vurdering av endring av funksjoner Samhandlingsreformen har nå vart i overkant av ett år. Bodø kommune økte andelen korttidsplasser og har hatt stort fokus på å ta imot utskrivningsklare pasienter raskt. Det har kommunen maktet kun 3 døgn har Nordlandssykehuset belastet Bodø kommune for i Ett av fokusområdene i Samhandlingsreformen er å sikre et bedre pasientforløp og at pasientene får behandling i kommunen der det kan gis et like godt eller bedre tilbud enn i sykehuset. Tilgang på korttidsopphold og kompetent personell et ett av virkemidlene for å kunne gi forsvarlige tjenester raskt i kommunen. Samling av kortidsenhetene og den kompetansen som er tilknyttet disse gir større fleksibilitet i bruk av plasser og kompetanse. Samhandling mellom Nordlandssykehuset, fastlegene, hjemmetjenesten og personalet i korttidsavdelingene kan styrkes. Korttidsenhetene Vollen sykehjem og Korttidsavdelingen er i lokaler som er uegnet for videre drift. Begge enhetene trenger nye tilrettelagte arealer. Gamle riksvei 18 egner seg for Rehabiliteringsavdelingen men ikke til de øvrige korttidsplassene. Det er ikke kapasitet i Gamle riksvei til flere korttidsenheter uten å avvikle andre funksjoner i bygget. Arealene i Sølvsuper helse- og velferdssenter er utformet for å gi tjenester til somatisk syke og til korttidsopphold. Arealene er mindre egnet til langtidsopphold for personer med demenslidelser. Konklusjon: Gjennomføring av planene med hovedsakelig korttidsplasser i Sølvsuper helse- og velferdssenter er det som gir best bruk av bygget i forhold til funksjonalitet, fleksibilitet og fremdrift. 4. Plan for oppstart drift. I sist vedtatte økonomiplan er rammen for drift av Sølvsuper helse- og velferdssenter justert ned med 10.5 mill kroner Budsjettmidler fra institusjonsdriften Tiltak samhandlingsreformen fra Budsjettmidler fra dagsentervirksomheten Finansiering akuttplasser fra Staten Rammejustering Økonomiplan Rammejustering Perspektivmeldingen Omdisponering innenfor avdelingen Vaktmesterstilling til kjøkken/vaktmester Rammejustering Økonomiplan Nedtrekk på grunn av utsatt oppstart Sum Side6

7 Oppstart innenfor gitt ramme innebærer Lillehuset og Bodø dagsenter flytter inn med sin nåværende drift, finansiert. o Avdeling for multifunksjonshemmede koster alene 11,8 mill/år og er underfinansiert med ca 2,0 årsverk. Bodø dagsenter er ved oppstart underfinansiert med 2,4 årsverk. o Stillinger finansieres for økte driftsmidler ved oppstart SHVS. Korttidsavdelingen Gamle Riksvei 18 med 24 korttidsplasser og Vollen sykehjem med 25 korttidsplasser + 6 langtidsplasser, flyttes inn fordelt på 3 avdelinger. Det etableres langtidsplasser i 4.etg. Lindrende enhet i 1.etg jobbes det videre med for etablering når det er finansielt mulig. Langtidsplassene fyller opp etter hvert som finansiering er på plass. Vedtak i Styringsgruppen : Sølvsuper helse- og velferdssenter startes opp med de samlede tjenestetilbud som foreligger i eksisterende virksomheter i dag. Det vil bli reduksjon på antall korttidsplasser som veksles inn i tilsvarende økning av antall langtidsplasser. Driftsplanlegging foretas av ledergruppen ved Sølvsuper helse- og velferdssenter. 5. Tiltak for å komme ned på bevilget ramme: Konsekvensene av redusert ramme er gradvis opptrapping av tjenestetilbud fra Fra oppstart september 2013: 58 døgnplasser fordelt slik: 42 korttidsplasser 13 langtidsplasser 3 plasser for multifunksjonshemmede (2 fast avlastning 1 rullerende avlastning) I tillegg: 19 dagsenterplasser Utsatt oppstart av 11 korttidsplasser (lindrende enhet) - 3 plasser multifunksjonshemmede og 8 langtidsplasser Reduserer tverrfaglig stab Det reduseres på fagstillinger i tverrfaglig stab (ernæringsfysiolog, prest, frivillighetskoordinator/ kulturarbeider, vaktmester, merkantil) Nærmiljøfunksjonen ivaretas av dagsenteret 1,0 årsverk fysioterapeut og 1,0 årsverk ergoterapeut og 1,6 årsverk lege skal ivareta 42 korttidsplasser. Langttidsplassene må få tverrfaglige tjenester fra ReHabiliteringssenteret på lik linje med øvrige langtidsplasser i kommunen. Tilbud til alvorlig syke Tilbudet videreføres på det nivået som er i dag i ordinære korttidsopphold. 2 kreftsykepleiere er organisert i Sølvsuper helse- og velferdssenter og er en ressurs som brukes mot hjemmetjenesten. Opptrappingsplan Fylle opp til 21 langtidsplasser i 4 etg gradvist og 11 plasser lindrende enhet fra Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 2013 Oppstart av Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i korttidsplassene gjennomføres dersom tilskudd oppnås fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset. Søknadsfrist for oppstart i Side7

8 6. Konklusjon Sølvsuper helse- og velferdssenter etableres med i hovedsak korttidsplasser inkludert etter hvert lindrende enhet, enhet for barn unge og dagsenterfunksjon. En etg settes av til langtidsplasser. Rehabiliteringsavdelingen og Rehabiliteringssenteret videreføres i Gamle Riksvei 18. Korttidsavdelingen, Vollen sykehjem og dagsenterfunksjonen fra Bodø dagsenter overføres til Sølvsuper helse- og velferdssenter. Ved oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter høst 2013 etableres 42 korttidsplasser, 13 langtidsplasser og 3 plasser for barn og unge. Fram til 2016 trappes antall langtidsplasser opp til totalt 21, 11 plasser i lindrende enhet igangsettes og ytterligere 3 plasser i avdeling for multifunksjonshemmede tas i bruk. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold igangsettes når tilskudd fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset foreligger. 7. Forslag til innstilling Sølvsuper helse- og velferdssenter etableres med i hovedsak korttidsplasser inkludert lindrende enhet, enhet for barn unge og dagsenterfunksjon. En etg settes av til langtidsplasser. Ved oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter høst 2013 etableres 42 korttidsplasser, 13 langtidsplasser og 3 plasser for barn og unge. Fram til 2016 trappes antall plasser opp med 8 langtidsplasser, 11 plasser i lindrende enhet og 3 plasser i avdeling for multifunksjonshemmede barn Øyeblikkelig hjelp døgnopphold igangsettes når tilskudd fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset foreligger. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side8

9 Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd /7 Komitè for levekår Bystyret Startlån - Tilpasning av retningslinjer Forslag til vedtak 1. Lånerammen fordeles 50/50 mellom gruppene «økonomisk vanskeligstilte» og de «vanskeligstilte» som trenger 15 % egenkapital. Dette kan tilpasses ved skjønn. 2. Prioriterte grupper: Funksjonshemmede, uføre og trygdede med varig lav inntekt. Søkere som per i dag bor i kommunal bolig. Enslige forsørgere med varig lav inntekt. Barnefamilier med varig lav inntekt. Flyktninger med varig lav inntekt. 3. Inntektstak innføres for mottakere av Startlån Husstand Inntektsgrense Enslig 4,5 G * Enslige med et barn 5G * Enslige med to eller flere barn 5,5 G * Par 8 G * Par med et barn 8,5 G * Par med et eller flere barn 9 G* *Brutto inntekt. Grunnbeløpet (G) i folketrygden = pr Denne beregnes årlig. Inntektsgrensene er veiledende. Det kan etter individuell vurdering gjøres unntak fra inntektsgrensene. Side9

10 Sammendrag Helse og omsorgsavdelingen foreslår en tilpasning av dagens retningslinjer for startlån, samt oppdatering av søknadsskjema for boligfinansiering. Det vises til sak 12/193 «Økonomiplan , Årsbudsjett 2013» hvor det står bl.a. følgende: «Utredning om innstramming av kriteriene for å få kommunale startlån fremlegges til politisk behandling». På bakgrunn av endret krav fra Finanstilsynet knyttet til egenkapital på 15 % ved låneopptak til bolig, vedtok bystyret å øke startlånsrammen fra 50 mill. til 100 mill. fra (jf. Verbalforslag i Bystyremøte ) Erfaring fra 2012 er en markant økning i antall søknader om startlån. Økningen har vært størst blant dem som ikke har mulighet til å imøtekomme bankenes krav til egenkapital. Fra august til desember ble de fleste søknadene avslått, da årets startlånsmidler på kr.100 mill. var fordelt. Det ble gitt 94 avslag i denne perioden, både til gruppen økonomisk vanskeligstilte og søkere uten egenkapital. Det er gruppen unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte som er målgruppen for startlån. Ut fra endringene i kredittmarkedet, foreslår kommunen å gjennomføre innstramninger i forhold til hvem som skal motta startlån. Dette vil i all hovedsak berøre søkere av 15% egenkapital. Kommunen vil fortsatt være en aktør for denne søkermassen. Samtidig ser kommunen behov for mer konkrete retningslinjer for å definere hvem som faller innenfor målgruppen som blir tildelt startlån. Side10

11 Saksopplysninger Startlån Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg, og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det legges vekt på at mottakere av startlån skal varig vanskeligstilt på boligmarkedet. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunen da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Ordningen er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Bolig det kan gis startlån til skal være egnet for husstanden, å være rimelige og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Endret låneramme for startlån fra 2012 På bakgrunn av verbalforslag i bystyret desember 2011 ble det vedtatt å øke lånerammen fra 50 mill. kr til 100 mill. kr i 2012 for å imøtekomme forventet etterspørsel. Utviklingen for Startlån Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2006 til utgangen av 2012: Antall mottatte søknader 389 Søknader innvilget Søknader avslått (94pga 64 manglende midler)=(172) Antall lån utbetalt Totalt utlånt i kr Kr Totalt antall lån i porteføljen Sum portefølje Kr Antall søkte fullfinansieringer Antall avlåtte fullfinansieringer 16 Antall innvilgede fullfinansieringer 27 Fullfinansieringer utbetalt i kr Antall samfinanseringer 343 Samfinansieringer utbetalt i kr Kr ,- 488 Kr ,- Søkertilgangen på startlånsordningen økte som forventet kraftig i løpet av I 2012 ble det behandlet 549 søknader mot 389 i Andelen søknader grunnet manglende egenkapital var 89 % i Side11

12 De to siste årene ble det i kun 10 % av alle sakene søkt om fullfinansiering fra økonomisk vanskeligstilte. Bodø Kommune utbetalte i 2012 ca. 29 mill. av den totale lånerammen på 100 mill. til denne gruppen. Fra august 2012 ble 97 startlånsøknader avslått på grunn av at årets midler var fordelt. En del av disse søknadene var fra økonomiske vanskeligstilte i utfordrende situasjoner. Disse måtte da vente til nytt år for å kunne søke startlån. I noen tilfeller er det snakk om refinansiering av boliglån for å kunne beholde boligen. Refinansiering av boliglån kan ikke planlegges, noe som gjør at disse sakene er av en mer uforutsigbar karakter. Det er derfor viktig at vi har midler for denne målgruppen gjennom hele året. Generell vurdering av boligmarkedet Boligmarkedet i Bodø preges av manglende samsvar mellom tilgjengelighet av boliger og etterspørsel. Etterspørselen er høyere enn tilbudet, noe som resulterer i høye boligpriser. Utviklingstrekkene indikerer at prisnivået både på det private eie- og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Bankenes rolle Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003, der førstegangskjøpere ble gitt muligheten til fullfinansiering. Dette har endret seg som følge av finanskrisen 2008, samt Finanstilsynets innstrammede retningslinjer (Finanstilsynets rundskriv 29/2011). Egenkapitalkravet på minimum 15 % blir praktisert blant bankene. Egenkapitalen må fremskaffes gjennom oppsparte midler, kausjon eller startlån. Mangel på denne egenkapitalen har medført en økt etterspørselen fra denne gruppen. Bankene benytter i flere tilfeller enn tidligere år startlån som finansieringsløsning, fremfor annen tilleggsikkerhet. Risiko Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på startlån. For startlån som er gitt etter har kommunen ved samfinansiering tapsrisikoen for de første 25 % og staten de siste 75% av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Risiko i utlånsporteføljen Bodø Kommune har p.t. 1,5 % av porteføljen (kr 4,7mill.) til inkasso hos Lindorff A/S fordelt på 27 saker. Det har vært et stabilt og lavt mislighold i porteføljen over flere år, og innenfor en forsvarlig ramme. Jf.Vedl 2. pkt.1 Risiko knyttet til økonomisk vanskeligstilte Økonomisk vanskeligstilte er en gruppe med svak økonomi som ikke vil bli bedre i nær fremtid. Dette er en risiko, denne må tas med i vurdering av sakene samt porteføljeutviklingen til Bodø kommunen. Risiko knyttet til betalingsevne kan reduseres ved bl.a. etablering av fastrente og lang løpetid på boliglånet Jf. Vedl 2. pkt.2 Virkemidler i sammenheng med startlån Avdragsfrihet kan som nevnt innvilges unntaksvis. Dette gjelder fortrinnsvis dersom gjeld på bolig er lavere enn boligens verdi, eller at låntaker forventer inntektsøkning. Unntaksvis kan avdragsfrihet innvilges for å få til en boligetablering,dersom boligkjøp med startlån er det mest økonomisk fordelaktige. 30 års nedbetalingstid kan benyttes for å redusere de månedlige boutgiftene dersom det er hensiktsmessig. Side12

13 Fastrente (10 eller 20 år)kan benyttes for å skape forutsigbarhet og bortimot fjerne risiko knyttet til rentesvingninger. Tilskudd til etablering og tilpasning Tilskudd til etablering skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd til tilpasning kan innvilges etter behov ved nedsatt funksjonsevne. Bostøtte kan søkes kommunen og skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Ved innvilgelse av startlån til kjøp av bolig for økonomisk vanskeligstilte, er det viktig at man ser virkemidlene i sammenheng med hverandre. Kommunen skal ikke være prisdrivende og må derfor bruke disse virkemidlene med nøkternhet. Kredittvurderingen skal være basert på hensynet til søker, evne til betjening vil være sentralt og man skal være dyktige og nøkterne i innvilgelsesprosessen. Vurderinger Behovet for å søke startlån er todelt. Bodø Kommune skiller mellom de som er økonomisk vanskeligstilt og gruppen som mangler egenkapital i henhold til bankenes egenkapitalkrav: 1.Økonomisk vanskeligstilte 2.Vanskeligstilt pga. manglende egenkapital lav inntekt ingen mulighet for kausjon betalingsanmerkninger ingen oppsparte midler mangler fast inntekt familiære forhold Ut fra endringene i kredittmarkedet samt boligsituasjonen i Bodø, foreslår kommunen å gjøre innstramninger i forhold til hvem som skal motta startlån. Dette vil i all hovedsak gjelde søkere av egenkapitalfinansiering. Kommunen skal fortsatt være en aktør for søkere som mangler egenkapital i forbindelse med boligetablering, men tilpasninger vil bli gjort i retningslinjene for å kunne prioritere de mest vanskeligstilte. Fordeling 50/50 Grunnet økt søkermasse, i all hovedsak fra søkere som mangler egenkapital, ser Bodø Kommune et behov for at midlene fordeles jevnt mellom de økonomisk vanskeligstilte (1) og søkermassen som søker 15 % egenkapital(2). Rådgivere i bank anbefaler ofte sine kunder om å søke startlån. Dette er basert på våre erfaringer, og dialog med bankene. Dette gir betydelig økt etterspørsel i begynnelsen av året når nye midler er bevilget, noe som igjen medfører at midlene er fordelt etter relativ kort tid. Dagens retningslinjer(ps-sak 10/21, ), gir alle som ikke oppnår finansiering i bank mulighet til å søke startlån. Kommunene har behov for å spesifisere retningslinjene, samtidig som man ønsker å signalisere at startlånet er tiltenkt og skal prioriteres varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Side13

14 For å få til en bedre fordeling foreslår Bodø Kommune at utlånsrammen fordeles med brøk 50/50, der 50 mill. øremerkes til de økonomisk vanskeligstilte. Målsetningen er samtidig å ha midler til rådighet gjennom hele året. Dette vil ikke være en ufravikelig fordelingsnøkkel, men et mål å jobbe mot. Prioriterte målgrupper Kommunene ønsker å synligjøre at man har prioriterte grupper. Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge, men at det er grupper i kommunen som vurderes som mer vanskeligstilt enn andre. Prioriterte grupper i kommunen vil være: Funksjonshemmede, uføre og trygdede med varig lav inntekt. Dette er en gruppe med svak økonomi som ikke vil forbedres over tid. Kommunale leietakere. Bodø kommune ønsker å benytte startlånet som virkemiddel for å kunne hjelpe kommunale leietakere inn i eiermarkedet der man ser det mulig. Enslige forsørgere med varig lav inntekt. Barnefamilier med varig lav inntekt. Flyktninger med varig lav inntekt. Inntektstak Inntektstak som del av retningslinjer for tildeling av startlån, vurderes å være en konkret måte å skille husholdningenes økonomiske situasjon i vurdering av startlån. Dagens retningslinjer gir ikke mulighet til dette, noe som gjør det problematisk å gi avslag på søknader for husstander med åpenbar god økonomi, men som ikke får lån i bank grunnet manglende egenkapital. Innføring av inntektstak vurderes å være hensiktsmessig for i større grad kunne prioritere økonomisk vanskeligstilte, som er varig ute av stand til å skaffe seg eid bolig. I følge Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittsinntekten for en person i full stilling, bosatt i Bodø for 2011 kr ,-. Kommunen foreslår å innføre inntektsgrense for enslig til 4,5 G =kr , og økes progressivt ut fra husstandens størrelse, jf. Vedl 1 pkt Foreslått tabell for inntektstak vil nok ekskludere en del søkere som tidligere år har fått innvilget startlån. Dette vurderes nødvendig nettopp for å nå de mest vanskeligstilte. Inntektstaket er likevel så høyt at det muliggjør kjøp av aktuelle boliger som er tilgjengelig i boligmarkedet. Kommunen foreslår ikke innføring av tak for kjøpesum på ulike typer boliger, men at dette må vurderes ut fra vurdering av den enkelte husstands betjeningsevne og at boligen skal være av nøktern karakter. Med bakgrunn i dette foreslår Bodø kommune følgende tilpasninger: 1. Låneramme fordeles 50/50 mellom de to gruppene. Fordelingen tilpasses dersom det er vurderes hensiktsmessig. 2. Prioriterte grupper defineres. 3. Inntektstak innføres. Side14

15 Konklusjon og anbefaling Fra Husbankens side og fra politisk hold er det stor interesse for en mer ekspansiv bruk av de boligsosiale virkemidlene for å fremme eieretablering for økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet. For at Bodø Kommune skal være i stand til å prioritere de økonomisk vanskeligstilte samt benytte startlån som et aktivt boligsosialt virkemiddel, ser administrasjonen behov for å tilpasse retningslinjer for startlån. Retningslinjer for tildeling av startlån vurderes å være en fornuftig måte å skille husholdningenes økonomiske situasjon på, og dermed fremme målgruppen for startlån. Administrasjonen anbefaler at tilpasninger av retningslinjer og søknadskjema utføres i henhold til denne sak. Retningslinjer for tilskudd til etablering og tilpasning forblir uendret. Saksbehandler: Aina Saxrud Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør HO Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Retningslinjer for startlån i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer. Vedlegg 2: Risikovurdering- startlån <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /515 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Komitè for levekår Bystyret Kunst i offentlige rom: oppstart planprosess. Sammendrag Det iverksettes en bred prosess for utforming av retningslinjer for innkjøp og finansiering av kunst de offentlige rom. Arbeidet starter gjennom et inspirasjons- og arbeidsseminar våren 2013 og forutsettes fremlagt til bystyrebehandling før årsskiftet. Saksopplysninger Bodø står foran mange og store prosjekter som berører utforming og tilgjengelighet av byrom fram mot byjubileet i 2016, både offentlige og private. Bl.a. i dette perspektiv vedtok bystyret i oktober 2012 Formveileder for Bodø sentrum som retningsgivende for utforming av de offentlige byrom i Bodø. Arbeidet med samfunnsdelen av ny kommuneplan er igangsatt, og vil også være en innspiller til videreutvikling av byens speil. Det er i dette lys behovet for utarbeiding av retningslinjer for kunst i det offentlige rom manifesterer seg. Bodø kommune har ikke slike retningslinjer verken på innkjøps- eller finansieringssiden. Kunst og utsmykning av høy kvalitet finnes likevel både i offentlige uterom og bygninger rundt om, særlig i skolene. Ved byggingen av Bodøsjøen skole II førte et kreativt samspill mellom kunstner og arkitekt bl.a. til en annerledes fasade med estetisk vektlegging - i tillegg til bildeserien De fire årstider av Oscar Bodøgaard. Dette er eksempel på tiltak som bør være beskrevet i retningslinjer for utsmykning for å kvalitetssikre slike prosesser. Denne saken tar utgangspunkt i Kulturstrategisk plan for Bodø (06/04, OK-komiteen, 07/4394) som strekker seg fram mot byjubileet i Programområde 5, Bodøs offentlige rom er grunnlaget for den videre prosess, med hovedvekt på utsmykning. Her fremgår bl.a.: «Bodøs offentlige rom er i denne sammenheng fysiske områder som alle har tilgang til, som torget, byens innfartsårer for fly, buss, tog, båt og bil, gater og publikumsområder» - herunder skoler, kulturbygg, idrettsbygg o.l. Videre fra Kulturstrategisk plan: «Offentlige urbane uterom har og har alltid hatt en viktig sosial rolle i byer og tettsteder. De bidrar til å skape trivsel og er en forutsetning for et levende byliv. Vi påvirkes av våre omgivelser Det utvikles en egen plan for utforming av byens offentlige rom» «I kommunens mange bygg befinner det seg forskjellig kunstnerisk utsmykking. Dette er en følge av tidligere satsning. En videreføring av en kunstnerisk utsmykking i kommunale bygg vil bidra til flere arenaer for opplevelser, til at kunstnere får en visningsplass for sin kunst, og at offentlige bygg blir forskjønnet» Side23

24 «I samarbeid med Byplankontoret utarbeides det et program som angir en helhetlig strategi for utforming av Bodøs offentlige rom og bruk av kunst.» Planen tar for seg Bodøs ulike innfartsårer. De offentlige rom i og rundt Kulturkvartalet. Danne kunst og kulturakser basert på eksisterende uttrykk. Utvikle havnepromenaden som en kunst og kulturarena. Utarbeide en lysplan basert på ideer med kunst og effektbelysning. Det etableres et fond til finansiering av programmet. Det avsatt plass i offentlige rom i bydelene der det utvikles informasjons- og kommunikasjonsarenaer i samarbeid med byens kulturkrefter og bydelene. Kunstnerisk utsmykking av kommunale nye og gamle bygg videreføres.» -- Vurderinger Kulturstrategiplanen er under rullering og vil bli lagt fram som egen sak i Samtidig er det behov for en prosess som medfører konkrete tiltak ut fra planens målsettinger. Bodø kommune har i dag ingen plan for kunst i det offentlige rom- verken i ute- eller innerom. Det må videre utredes alternativer for finansiering. I utarbeidelsen av en plan bør det også vurderes hvordan andre aktører enn Bodø kommune kan medvirke til å utvikle Bodø- samfunnet gjennom kunstneriske uttrykk. Lignende prosesser har vært gjennomført i andre kommuner, gjerne med et bredt anlagt inspirasjonsseminar i en work-shop- ramme som startpatron. En arbeidsgruppe med deltakelse fra Oppvekst og kulturavd. og Teknisk avdeling/plankontoret har vurdert ulike andre byer og deres erfaringer. Det foreslås en oppstartsprosess hvor Trondheim kommune og Nordland fylkeskommune blir sentrale bidragsytere, både for innhold og metode. Forslag til vedtak 1. Bystyret samtykker i iverksettelsen av en prosess med henblikk på utarbeiding av en utsmykningsplan for det offentlige rom - herunder finansieringsalternativer, med utgangspunkt i Kulturstrategisk plan for Bodø 2016 og tilpasset Formveileder for Bodø sentrum 2. Finansiering av planprosessen dekkes av involverte avdelingers rammer og eksterne midler. 3. Planen fremlegges for bystyret ultimo 2013 Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Dagfinn Krog Side24

25 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Komitè for levekår Bystyret Kvalitetsportal i skolen Sammendrag Saksfremlegget er bestilt med utgangspunkt i å vurdere åpenhet og offentliggjøring av kvaliteten mot befolkning og media. Vi viser til forankring, teoretisk bakgrunn, positive og negative konsekvenser ved kvalitetsarbeid gjennom offentliggjøring av resultater i skolene. Det vises til ulike eksempler på kvalitetsarbeid fra Oslo og andre store byer i Norge, og anbefalt løsning for skolene i Bodø kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Etter punkt 17 i Melding om vedtak; Økonomiplan , Årsbudsjett 2015 peker bystyret på Oslo kommunes arbeid med evaluering og full offentlighet rundt resultater gjennom en kvalitetsportal. «Oslo kommune har de senere årene klart å løfte kvaliteten på opplæringen. Blant virkemidlene som har vært brukt er evaluering av skolene og full offentlighet rundt resultatene. Oslo kommune har en egen kvalitetsportal hvor det er mulig for alle å få tilgang til all relevant informasjon om skolene i kommunen. Dette har blant annet bidratt til at skoler med hovedsakelig minoritetsspråklige elever nå er blant landets beste hva angår resultater i norsk. Bystyret mener kunnskap i skolen krever kunnskap om skolen, og ber derfor rådmannen fremme en sak med forslag til etablering av en egen kvalitetsportal for skolene i Bodø». En orientering om hvordan vi skulle jobbe med en kvalitetsportal ble sendt ut til politikerne høsten I medbestemmelse mellom grunnskolekontoret og fagforbund ble det avtalt at forslag til saksfremlegg skulle sendes til høring i forkant av ferdigstillelse medio februar. Et forslag til sak ble sendt de ulike forbund til høring med et ønske fra oss om høringsfrist til Utdanningsforbundet har kommet med en høringsuttalelse (vedlagt). Forslag om to elementer som burde være nevnt er tatt til følge. Skolelederforbundet har ingen formell høringsuttalelse, men deres tips om å utdype pugging og drilling til de nasjonale prøver er tatt til følge. Side25

26 Forhold til lovverk For at kommunen selv skal kunne vurdere kvaliteten på sine grunnskoler følges først og fremst opplæringsloven. I opplæringsloven står det: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. I stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen står det at «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet men presiserer også at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. Vurderinger Teoretisk bakgrunn for åpenhet og offentliggjøring av skoleresultater: Accountability og ansvarliggjøring i skolen. Begrepet accountability brukes om en større grad av ansvarliggjøring gjennom offentliggjøring i debatter for å høyne skolers kvalitet. Både forskere og politikere har vært opptatt av skolekvalitet og politikere i mange land har tro på ansvarliggjøring for å forbedre kvaliteten (Langfeldt & Hopmann 2008). Det tenkes at den enkelte skoleleder og lærer på skolen vil oppleve en større grad av ansvarlighet når skolens resultater blir offentliggjort, noe som også er tilfelle. «Teaching to the test» som fenomen er spesielt kjent fra USA og knyttes til et nasjonalt tiltak gjennom kongressen i 2001 «No child left behind act». Det ble rettet stor oppmerksomhet på at elevene skulle ha forventet progresjon spesielt i grunnleggende ferdigheter i lesing, over tid. En nøye ansvarliggjøring av skoleledere og lærere fulgte i farvannet av testresultater der lærere og skoleledere måtte vise at deres elever presterte. Gode lærere og ledere kunne bli flyttet som insentiver for forbedring eller skoler som ikke oppnådde forventede resultater kunne avvikles. Side26

27 En synkende rangering for norske skoleelevers gjennomsnittsprestasjon i PISA-målinger har utløst et skred av mediedebatt om skolens påståtte kvalitetsproblem» skriver Elstad (2008). «Accountability-tankegangen siver inn i norsk forvaltning gjennom nye former for styring og kontroll og med et særlig fokus på skolen som ansvarlig institusjon» (Langfeldt & Hopmann 2008). Positive konsekvenser. Offentliggjøring av resultater etter nasjonale prøver kan øke ønsket om å yte ekstra, fokusere spesielt på de ferdigheter og den faglige kunnskap elevene blir målt på. «Nasjonal prøve i lesing inneholder oppgaver om å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster og reflektere over og vurdere teksters form og innhold». Den mest brukte leseprøven Carlsten har testet lesehastighet og enkel ordforståelse av litterære tekster. Hvis offentliggjøring av resultatene etter nasjonale prøver i lesing fører til mer trening i lesing knyttet til ulike fag kan det isolert sett sees på som en positiv endring og som redskap til et nødvendig utviklingsarbeid. Også elever vil kunne påvirkes direkte når resultater blir offentliggjort. Elever kan fortelle at de gjerne strever litt og viser til konkurranseinstinkt når det gjelder skoleprestasjoner; «Vi vil jo gjerne bli bedre enn elevene på naboskolen» (Oda, 14 år). Negative konsekvenser. Når ulike aktører i skolen har sterke insentiver til å oppnå gode resultater vil offentliggjøring av disse, og spesielt de nasjonale prøver kunne føre til uønsket endringer i atferd på skolene. «Lavt presterende elever kan bli holdt borte fra prøvene, ressurser kan allokeres i uforholdsmessig grad til de fagene som prøves, elevene kan trenes uforholdsmessig mye i stoff som har stor sannsynlighet for å etterspørres ved prøvene, lærerne kan hjelpe elevene til å svare riktig under prøvene og i ekstreme tilfeller kan det foretas ren juksing med resultater» (Bonesrønning og Strøm, 2003). Fritak fra prøvene skal skje etter nøye vurdering i de tilfelle der en elev ikke har pedagogisk utbytte av prøven, og da skal enkeltvedtak fattes. Allikevel fritas svært varierende antall elever på ellers sammenliknbare skoler. Graden av fritak avhenger av skoleleders og lærernes holdninger og profesjonelle skjønn eller deres mangel på kunnskap om fritaksreglene. I Magnus Marsdals kritikk i «Kunnskapsbløffen» (2011) viser han til anonyme intervjuer i norske kommuner der offentliggjøring skjer på skolenivå at det legges press på både skoleledere og lærere for at skolen skal prestere godt. Svakheten i Marsdals bok er det lave antall intervjuobjekter og at de er anonyme, men innholdet har bidratt til utstrakt skoledebatt. Marsdals intervjuobjekter viser lærere som føler seg presset til å jukse, hjelpe elevene under prøven, frita eller sende hjem elever på prøvedagene for at gjennomsnittet på klassetrinnet skal være akseptabelt når det offentliggjøres. Elever gruer seg til prøvene og foresatte til svakt presterende elever uttrykker ønske om å holde barna hjemme for å unngå at de skal bidra til at gjennomsnittet på skolen synker (Marsdal, 2011). Aftenposten omtaler i sin lederspalte fra 17. januar 2013 skoleforskeren Christian W. Beck sin analyse av sammenhengen mellom fritak og resultater ved 29 Osloskoler. Hans funn viser at skoler som fritar en stor andel elever fra de nasjonale prøvene får bedre resultater enn skoler som fritar få elever, og sår med det igjen tvil om at offentliggjøring av resultater viser et reelt bilde av situasjonen. Lederspalten viser også til en undersøkelse fra Respons Analyse der bare seks prosent av rektorene mente skolepolitikerne i deres kommune aktivt bruker prøvene til å gjøre skolen bedre, og syv av ti mener at offentliggjøring handler mer om sammenlikning og rangering. Side27

28 Formålet med alle de nasjonale prøvene er «å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene sine ferdigheter. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå, samt styrke arbeidet med underveisvurdering» (Udir.no). Drilling eller pugging til de nasjonale prøvene er kritisert, og et debattert tema. Etisk sett bør det drøftes blant pedagoger om det er rett eller galt å øve til prøvene. Dersom elever på 5 trinn på nasjonal prøve må sitte i 90 minutter uten å få hjelp, kan det jo være godt for dem å ha øvet på å tåle både tidsaspektet og graden av selvstendighet. Når en prøve er digital kan elevene være tryggere i situasjonen ved å ha øvet litt først; Hvis noen elever er dyktigere enn andre til å logge seg inn på en maskin, trene på en gammel prøve, klare å scrolle opp og ned i tekstbildet for å få oversikt over oppgavene, kan det virke urettferdig i forhold til andre elever som ikke har øvet. Men hvem ytes størst grad av rettferdighet? Kan øving være betryggende for å mestre selve prøvesituasjonen? Kan det sees på som positivt eller negativt hvis en lærer driller elevene i å lese ulike tekster, sjangre slik at de er vant til å svare på alt fra faktaspørsmål til spørsmål om skjult budskap eller om stemningen i en tekst? Gerd Fredheim, tidligere foredragsholder i lesekompetanse ser helt uproblematisk på den type drilling. På et foredrag om lesing her i Bodø våren 2011 sa hun, «Jeg forstår godt at lærere driller elevene i lesing», sa hun. «Spesielt hvis det er for å få gode resultater hvem vil ikke ha gode lesere da?». Hun presiserte selvsagt at det å øve barn opp i å lese ulike tekster og i å skulle ha god forståelse av en tekst er viktig helt fra første trinn. Nasjonal status per i dag Skoleporten viser i dag tall og informasjon på kommunenivå åpent for alle. Informasjon og tallmateriale på skolenivå legges ikke ut av Utdanningsdirektoratet i Skoleporten. Etter offentlighetsloven sender de på etterspørsel alle fakta og tall som ikke er taushetsbelagt. Det vil si der hvor elevtallet er så lavt at man vil kunne ha innsyn på individnivå. For Bodø kommune vil mellom 4 og 8 skoler ha så små årskull at vi ikke kan offentliggjøre resultater fra disse. Grunnskolepoeng som regner et snitt av standpunkt og eksamenskarakterer gir et bilde av sluttresultater på den enkelte skole. Nasjonale prøver viser elevenes prestasjoner i noen av de grunnleggende ferdighetene som lesing og regning, samt at prøvene i regning og engelsk også viser digitale ferdigheter. Resultater på Elevundersøkelsen gir informasjon om elevers sosiale og fysiske læringsmiljø, trivsel, elevdemokrati, motivasjon og grad av opplevd mobbing. Arbeid med kvalitet i Bodøskolen Bodø kommunes strategiplan for har et tydelig verdisyn og har flere fellestrekk med prinsippene for opplæringen i læreplanens andre del; Læringsplakaten. Gjennom grunnskolekontoret skal skoleledergruppene og personalet på skolene jobbet tett samlet i løpet av de neste fire årene for å nå målsetningene om solid kunnskap og gode ferdigheter, både faglig og sosialt, samt med elevenes bevissthet om egen læringskompetanse. En konkret måling av all kvalitet i skolen er utfordrende. Å sikre en realisering av skolens totale samfunnsmandat, altså i hvilken grad skolen produserer elever som over tid klarer seg godt i samfunnet, er vanskelig å tallfestes på et tidlig tidspunkt. Over tid vil gjennomføringsgraden av videregående skole kunne brukes som en kvalitetsindikator som delvis peker tilbake på at grunnskolen har fungert godt, men andre forhold i samfunnet og innenfor videregående skole spiller Side28

29 også inn. Høy grad av suksess gjennom hele skoleløpet bør kunne gi bedre betingelser for samfunnsmestring. I tillegg til resultater som foreligger nasjonalt, vil Bodø kommune jobbe med å nå målene i sin fireårige strategiske plan. God klasseledelse gjennom arbeid med støttende relasjoner, struktur og rutiner, læringskultur samt forventninger og motivasjon er redskaper som vil utvikle elevenes faglige resultater og deres sosiale kompetanse. Grunnskolekontoret i Bodø tar i dag i bruk ulike verktøy for å følge, sjekke og utvikle hvordan det jobbes systematisk på skolene med samtlige satsingsområder. I noen grad fremkommer indikasjoner på kvalitet gjennom tallfestet materiale, i form av resultater på prøver, eksamen og spørreundersøkelse om læringsmiljø, men det er ikke åpenhet for hvilke resultater den enkelte skole har til enhver tid. Noen momenter: Årlig tilsyns- og utviklingsbesøk på skolene av skoleadministrasjonen, samt en ekstern rektor, undersøker flere forhold rundt skolens praksis og resultater. Gjennom en rapport får skolen tilbakemelding om hva tilsynet har observert og råd om videre arbeid. I en årlig rapport om tilstand og ressursbruk synliggjøres informasjon om læringsresultater gjennom eksamen og nasjonale prøver samlet for kommunen, dog ikke for den enkelte skole. Elevenes læringsmiljø måles årlig på 7. og 10. trinn gjennom elevundersøkelsen. Resultater indikerer hvordan tilstanden er i forhold til faktorer som trivsel, motivasjon, medvirkning. Tall rundt frafall på videregående tas i også i betraktning. Viktige funn og tendenser som fremkommer etter tilsyn i skolene drøftes og videre arbeid med å fremme gode læringsresultater og arbeid mot mobbing vises til. Rapporten presenteres for, og kan være gjenstand for drøfting i kommunestyret årlig. Andre momenter. Drøfting av nasjonale prøver i skoleledermøter, oppmuntring til resultatoppfølging lokalt. Dybdedykk for å sikre oppfølging av enkelte lovparagrafer som 9a eller 2.8 Temamøter, kompetanseheving og ulike nettverk bidrar også til å sikre utvikling. Skoleledernettverk I Bodø kommune er skolelederne fordelt på fem nettverk, der hvert nettverk har valgt en rektor som deltar i rektorplangruppe sammen med undervisningssjefen og skolefaglige rådgivere. Både i plangruppen og i nettverkene drøftes blant annet tiltak for skoleutvikling, planarbeid og kvaliteten i skolen. Analyseverktøyet til Utdanningsdirektoratet. Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, samt skoleeieranalysen har foreløpig ikke vært i bruk i Bodø kommune men vurderes som nyttig i et fremtidig kvalitetsarbeid. Eksempler utenfra Bystyret har i sin bestilling bedt administrasjonen om å se til Oslo kommune sin kvalitetsportal og det har vi gjort. Også i andre kommuner i Norge har vedtatt offentliggjøring av resultater og vi viser til ulike eksempler. Internasjonalt har vi eksempler på at Finland som er anerkjent for sine svært Side29

30 gode skoler ikke har nasjonale prøver og heller ikke offentliggjør resultater på skolenivå. I USA har det over flere tiår vært fokus på både testing og offentliggjøring av resultater som et redskap for ansvarliggjøring og arbeid med å heve kvaliteten på skolene. Osloskolen. I bystyrets verbalforslag om etablering av en egen kvalitetsportal for skolene i Bodø påpekes det at «Oslo kommune har klart å løfte kvaliteten på skolen gjennom evaluering og full offentlighet rundt resultatene på den enkelte skole gjennom en kvalitetsportal. Osloskolen har i de seneste årene hatt mange ulike satsingsområder og stor grad av utviklingsarbeid». Osloskolens kvalitetsportal omtaler skolen innenfor følgende områder: Årsmelding er skolens tekstlige omtale av innsats og resultater på strategiske hovedområder Nøkkeltall gir en samlet oversikt over fakta om skolen, rammebetingelser og ressursbruk Resultater informerer om elevenes læringsutbytte og læringsmiljø på utvalgte indikatorer. Man kan ved å studere tallmateriale i portalen fra en utvalgt skole i Oslo finne ut noen tall om læringsresultater, for eksempel vises det i vedlagt eksempel at 19.2 % elever har nådd nivå 3 på nasjonal prøve i lesing på 5. trinn. Det viser ikke hvor mange elever som ligger under eller nær kritisk grense, altså på nivå 1. Av resultater om læringsmiljø oppgis tallfestet materiale fra et utvalg spørsmål i elevundersøkelsen for eksempel om elever opplever å bli forstyrret av bråk og uro, og av at andre kommer for sent eller hvorvidt de opplever å få hjelp av lærerne og kjenner til sine kompetansemål. Vedlagt eksempel fra en tilfeldig valgt 1-10 skole i Oslo, Oppsal skole. Osloskolen utarbeider et nytt styringssystem, med en åpen del som vil endres noe for å nå flere målgrupper. «Ut fra dette ser UDE et behov for at Kvalitetsportalen fremstilles med ny funksjonalitet, nytt design og enklere brukergrensesnitt for å sikre at det blir formidlet klar og god informasjon til ulike målgrupper på en profesjonell og brukervennlig måte» (Oslo kommune, 2012). I den nye portalen vil det vises til gjennomsnittstall for resultater fra de nasjonale prøvene. Trondheim. Partiet Høyre lanserte i fjor sin egen kvalitetsportal Bystyret i Trondheim i løpet av høsten har vedtatt å offentliggjøre resultater fra eksamen og nasjonale prøver framover i sin kvalitetsmelding. Bergen. I kvalitetsmeldingen for skolene i Bergen kommune i 2011 står det at «byrådsavdelingen arbeider med å tilrettelegge en nettbasert kvalitetsportal der resultater fra de enkelte skolene og Bergensskolen samlet skal presenteres. Målet med kvalitetsportalen er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever, media og andre interesserte enkelt skal kunne få tilgang til relevante nøkkeltall for bergensskolen». Tromsø. Byrådet ønsker i sin tiltredelseserklæring å bruke resultater i arbeidet for at hver skole skal bli best mulig. Skolelederne holdes ansvarlig for resultater, det vil forsøkes med foreldrestyrte skoler der representanter fra skolens ledelse, ansatte, foreldre, elever og folkevalgte er involvert. Åpenhet er en forutsetning for å styrke skolen og «Byrådet vil arbeide for å offentliggjøre mest mulig informasjon om Tromsøskolen, for å stimulere til at skoleledelsen, foreldrene og samfunnet bidrar til å gjøre skolen bedre» (Byrådserklæring, Tromsø 2010) Side30

31 Konsekvenser/Kostnader Opprettelse av en digital kvalitetsportal samt drift av denne vil kreve en økonomisk økning eller omrokkering av midler i budsjettet. Antydningsvis kan man tenke at kostnadene vil fordele seg på - Eventuelt kjøp og leie av ekstern portal Etableringskostnad 1-2 millioner - Ekstern teknisk drift av portalen - Registrering eller generering av informasjon, opplysninger og resultater årlig. - Konklusjon og anbefaling Gjennom saksfremlegget kommer det fram en vurdering av fordeler og ulemper ved en kvalitetsportal som skal offentliggjøre resultater på skolenivå. Grunnskolekontoret utarbeider konkrete målindikatorer for innholdet. Det vil være nødvendig å skjerme de små skolene i tråd med personvern og barns rettigheter. Hva som vil foreligge i tallmateriale og hva som skal frem gjennom tekstbaserte kommentarer bør utvikles løpende i samarbeid med rektorene. Alternativ med en egen samleportal, med økonomiske utgifter til dette, anbefales ikke. Det vil være mulig å basere seg på bruk av kommunens nye nettportal (Borgerportalen). Forslag til innstilling Rådmannen foreslår at offentliggjøring av informasjon om skolen, resultater og øvrig beskrivelse av skolenes kvalitet legges inn i Bodø kommunes nye portal, på hver av skolenes hjemmesider som fast punkt på menyen. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Marit Kristin Ekkernes Side31

32 Trykte vedlegg: Utdanningsetaten, Kvalitetsportal Osloskolen eksempel Bilder fra arbeid på rektormøtet Strategiplanen Høringsuttalelse fra utdanningsforbundet Kilder: Bonesrønning og Strøm (2003): Skolekvalitet og resultatstyring: Utfordringene for datainnsamling og evaluering. Elstad, E, Langfeldt, G. Hopmann, S. (2008): Ansvarlighet i skolen Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Cappelen akademisk forlag Marsdal, M.E, (2011): Kunnskapsbløffen, Forlaget Manifest. Tromsø, (2011): Tiltredelseserklæringen - Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø Oslo Kommune, (2012): Nytt system for presentasjon og oppfølging av styringsinformasjon, Oslo kommune, Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 17/2013 Høring skoleportal Bodø Saksfremlegg sendt fra Grunnskolekontoret. Høringsfrist mandag 18. februar. Vedtak: Styret i Utdanningsforbundet Bodø ønsker å gi disse tilbakemeldingene til høringen: Godt saksfremlegg Rangering av fordeler og ulemper lagt frem på en god måte Flott at Årlig tilstand og ressursbruk er med som en positiv faktor Utdanningsforbundet Bodø mener at Bodø kommune allerede har gode hjelpemidler for å vurdere skolene. Vi kunne blitt bedre på infobiten om den enkelte skole, noe som er positivt med skoleportalen i Oslo Moment som kan tas med i arbeid med kvalitet i skolen: Kvalitetssikring ligger i at man får et veilederkorps knyttet opp til skolen Burde kanskje vært nevnt: I dagens kvalitetsarbeid er det lagt opp til: o Nettverk blant skoleledere o At vi bruker interne ressurser på forskjellige temaer Styret i Utdanningsforbundet Bodø er prinsipielt imot at det skal legges ut resultater av nasjonale prøver. At det på hjemmesiden til Bodø kommer frem et samlet resultat fra Bodøskolene er helt ok. Nasjonale prøver er et analyseverktøy for lærere/skoleledelse. Den er ikke egnet til å si den fulle sannheten om hvor gode elevene samlet sett er. Mvh Anita Karlsen Nestleder/HTV Utdanningsforbundet Bodø Tlf Mob Side37

38 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /10 Komitè for levekår Bystyret Boliger for unge med bistandsbehov Sammendrag Helse- og omsorgsavdelingen har fått til behandling to saker som omhandler samarbeid mellom Bodø kommune og foreldre til funksjonshemmede ungdommer om utflytting fra foreldrehjemmet for henholdsvis 2 og 6 unge med bistandsbehov. Formålet med denne saken er å skissere en del problemstillinger, og få forankret saken i forhold til det videre arbeidet. Helse- og omsorgsavdelingen har et lovhjemlet ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Saken krever samarbeid med ulike virksomheter i Bodø kommune. Saksopplysninger Bodø kommunen har ikke etablert nye boliger for unge fysisk funksjonshemmede siden 2003 i Kongesgt 14. I perioden fra Kongensgt 14 ble ferdigstilt og fram til i dag er det oppstått et stort behov for nye boliger for denne gruppen. Estimert boligbehov for unge funksjonshemmede er beskrevet i PS-sak 06/97 «Boligsosial handlingsplan» og PS-sak 07/134 «Rett tjeneste til rett tid». Det er nå under utarbeidelse en ny «Boligpolitisk handlingsplan» som skal til politisk behandling høsten 2013, hvor bl.a. boligbehovet for denne gruppen videre vil bli belyst. Hjemmelsgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 sier at «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet; herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker». Helse- og omsorgstjenesteloven har bl.a. som formål å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbudet er hjemlet i Helse- og omsorgsloven 3-2 jfr 3-1. Bistand inkluderer bl.a. helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Kommunens forpliktelser er også hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 og 27 som blant annet sier at «kommunen skal medvirke til å skaffe bolig, samt er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv». Side38

39 Føringer fra tidligere vedtak Iht vedtatte retningslinjer (PS 12/13) for tildeling av kommunale boliger vedr. foreldre/barns ønsker, fremgår det at «i bofellesskap/bokollektiv må den enkeltes ønske om hvor og med hvem han/hun vil bo vektlegges». Ut fra dette vedtaket vil søkerens ønsker ved etablering av nye bofellesskap/bokollektiv bli vektlagt. Men pga at boliger er et knapphetsgode vil det ved ledighet også måtte tas hensyn til; a) den som har det største behovet for bolig b) vurdere at søker får et godt botilbud mht personalet og kompetanse c) hensyn til naboer i fellesskapet Bokollektiv/bofellesskap for 6 tjenestemottakere Helse- og omsorgsavdelingen har fått en henvendelse fra en foreldregruppe som ønsker å starte en prosess med å få sine 6 «ungdommer» med fysisk funksjonshemming i alderen år etablert i egen bolig. Ungdommene har et omfattende behov for bistand. Foreldregruppen er i brev fra ordføreren våren 2012 orientert om status for lenge bebudet prosess vedr. utbygging av Vollsletta. Dette ut fra vedtak som forelå på det tidspunktet svaret ble gitt. Da utbyggingen av Vollsletta området har latt vente på seg, har helse- og omsorgsavdelingen høsten 2012 gått inn i en dialog sammen med foreldregruppen med sikte på realisering av et botilbud med private utbyggere. Foreldregruppen ønsker samarbeid med Bodø kommune i denne prosessen. Etter dette er det i budsjett 2013 avsatt 1,5 mill til oppstart av planlegging av boliger på Vollsletta. Foreløpig har Vollsletta prosjektet ikke kommet i gang, men det er nå under utarbeidelse «Områdereguleringsplan for Vollsletta» som skal til politisk behandling høsten Omsorgsboliger for 2 tjenestemottakere Helse- og omsorgsavdelingen er også i dialog med en pårørende til en bruker som ønsker å etablere en bolig på tomt i nær tilknyttingen til eget privat hjem. Det foreligger et privat forslag på 2 omsorgsboliger sammenknyttet i et bofellesskap. Det er med prosjekterings- og utredningstilskudd fra Husbanken utarbeidet et omsorgsboligprosjekt for 2 boliger med fellesareal og tjenesteareal. Botilbudet er tenkt tilrettelagt for 2 voksne hjemmeboende med fysisk funksjonshemming. Dette er brukere som setter store krav til omgivelsene og omsorgsgiverne. Dialogen med kommunen er nå utvidet mht å finne alternative løsninger til bygging av omsorgsboligene, enn på tomt i nær tilknytting til eget privat hjem. Det er et sterkt ønske fra foreldrene at evt nytt boligprosjektet kun skal innehold boliger med fellesareal og tjenesteareal for 2 tjenestemottakere og ikke utvides til flere. Det har også vært avholdt møter med begge i foreldregruppen. Økonomiske konsekvenser og virkemidler Helse- og omsorgsavdelingen har fått beregnet estimert behov for tjenester/personale i bokollektiv med heldøgns tjeneste med bemanningsfaktor 1:1; 1) 2 brukere i et bokollektiv vil ha behov for ca 8 årsverk 2) 3 brukere i et bokollektiv vil ha behov for ca 10,8 årsverk 3) 4 brukere i et bokollektiv vil ha behov for ca 13,8 årsverk Estimerte kostander for 1 stilling er ca ,- pr år. I bokollektiv hvor det ikke er behov for 1:1 tjeneste vil personalkostandene bli redusert. Foreldregruppen til de 2 funksjonshemmede vurderer tjenestebehovet for 1:1, men det er ikke foretatt en eksakt vurdering av tjenestebehovet i de 2 omtalte saker. Dette er igjen avhengig av hvordan kommunen kan organisere tjenestene mht bla nattjenester. Samtlige 8 (6+2) tjenestemottakere har i dag avlastningsplass med ulik lengde på oppholdet ved Stadion og Tiurveien avlastning. Ved innflytting i bokollektiv vil andre funksjonshemmede, som har behov for avlastningsplass få dette tilbudet. Dette vil ikke medføre reduserte kostnader i avlastningstilbudet, men indirekte kan det gi besparelse på andre tjenesteområder. Side39

40 Det er startet et arbeid sammen med de pårørende for å sjekke ut muligheten for finansiering av nytt botilbud for den enkelte tjenestemottaker i privat regi. Problemet vil være hvor stort lån de kan betjene ut fra egen inntekt, uføretrygd, og evt. andre økonomiske muligheter den enkelte har, f.eks formue. Et alternativ kan være Startlån sammen med tilskudd til etablering for å få fullfinansiert boligene. Dette vil være avhengig av total størrelse ved tildeling av midlene til Bodø kommune i I 2012 fikk Bodø kommune tildelt 4 mill i tilskudd. For 2013 er det søkt om 8 mill. Husbanken har en rekke virkemidler for anskaffelse av bolig både i privat og offentlig regi for å sikre at vanskeligstilte kan skaffe bolig og bli boende der. Noen av Husbankens virkemidler administreres av kommunen. Husbankens virkemidler er i hovedsak delt mellom låne- og tilskuddsordninger med ulike muligheter for privatpersoner/vanskeligstilte, kommuner, utbyggere, borettslag m.fl. Det vedlegges en kort oppsummering av Husbankens retningslinjer over de ulike ordningene som er relevant for denne saken. Aktuelle lover ved kjøp/etablering av boliger: 1. Offentlig anskaffelse vil kunne komme til anvendelse ved ulike løsninger for anskaffelse av boliger både med og uten tilknyttet personalbase og ved privat eller kommunal anskaffelse av boliger. 2. Finansavtaleloven/finanstilsynet. Bank og andre kredittinstitusjoner kan som hovedregel ikke låne ut mer enn 85% av boligens verdi ifølge finanstilsynets retningslinjer. Startlånet faller ikke direkte under finanstilsynets retningslinjer og kan gis selv om samlet boliggjeld overstiger 85%. Det forutsettes en forsvarlig kredittvurdering både av bank og av kommunen. Boligpolitisk handlingsplan 2013 Boligpolitisk handlingsplan er under utarbeidelse og er planlagt ferdigstilt høsten Handlingsplanens formål er at den skal være et sentralt verktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen. Men i disse 2 konkrete sakene har Bodø kommune et lovhjemlet ansvar, slik at involvering fra Bodø kommunes side ikke kan utsettes i påvente av evt klarere interne prioriteringer i Boligpolitisk handlingsplan. Andre opplysninger Andre kommuner har gjennomført prosjekter hvor brukere/brukeres foreldre, Husbanken og kommunen har samarbeid om løsning med boliger, fellesareal og personalbase. En modell som både Nesodden kommune og Eidsberg kommune har valgt er at brukerne selv danner borettslag som eier hele bygningsmassen og hvor kommunen leier lokaler for personalbase fra borettslaget. Dette finansieres gjennom Grunnlån fra Husbanken som betjenes gjennom husleie, samt innskudd fra andelseierne. Innskuddet finansieres ved personrettet tilskudd etter individuell behandling og med Startlån eller annen egenkapital. Tromsø kommune solgte ei tomt for kr 1,- til 10 utviklingshemmede. Foreldregruppa samarbeidet med kommunal tverrfaglig gruppe om utbyggingen av prosjektet. Jurist ved Eiendomskontoret utformet tomteoverdragelsen med bla klausulering for videresalg av boligene. Det kan også være aktuelt for Bodø kommune å vurdere å stille kommunale tomter til rådighet, for å få løst de utfordringene man her står ovenfor. I den grad administrasjonen gis fullmakt til dette, kan det være aktuelt for avdelingen i slike saker, å inngå avtale om helt eller delvis gratis tomt til initiativtakerne dersom dette framstår som dette beste løsningsalternativ. Vurderinger Helse og omsorgsavdelingen er utfordret på å gå inn i et forpliktende samarbeid med de pårørende til 8 funksjonshemmede. Et slikt forpliktende samarbeid bør være forankret politisk slik at avdelingen har aksept for den kommunale ressursbruk og utredningsarbeid som må gjøres. Konsekvensene av involveringen vil bety økte kommunale kostnader. Forpliktende intensjonsavtale Side40

41 for videre arbeid bør inngås. Dette kan igjen videreforankres politisk om det vurderes som nødvendig. Det er opprettet en arbeidsgruppe fra flere kommunale etater for å håndtere henvendelsen i samråd med de pårørende. Aktuelle aktører er; tildelingskontoret, boligkontoret, eiendomskontoret, hjemmetjenesten, virksomhet avlastning/dagtilbud og Husbanken. Av hensyn til initiativtakere og intern koordinering bør arbeidet koordineres fra Boligkontoret. I utgangspunktet bør det holdes åpent hvorvidt kommunens botilbud bør etableres i privat eller kommunal regi. Hvilken retning på utviklingen er ønsket i Bodø kommune? Avhengig av hvilke løsningsalternativ som etter nærmere utredning fremtrer som den mest realistiske og økonomiske i denne konkrete saken, må hensynet til snarlig gjennomføring av prosjektet prioriteres. Etter initiativ fra Bodø boligbyggelag (BBL) samarbeider nå Bodø kommune og BBL om utvikling av Ragnar Schjølbergsvei 5 (kommunal eiendom) bla med bakgrunn i denne sak. BBL eier også nabotomt for bygging av boliger. Ragnar Schjøbergsvei er det prosjektet kommunen kan komme tidligst i gang med. Det arbeides nå konkret med å se på mulighet for å få utviklet boliger til de to gruppene med funksjonshemmede i privat regi integrert i dette ordinære borettslaget. Dersom det ikke er mulighet for de aktuelle å gå inn med privat finansiering, kan et alternativ være bygging av kommunale omsorgsboliger med investeringstilskudd fra Husbanken. Investeringstilskuddet kan gis med inntil 30 % av anleggskostnadene, begrenset oppad til kr pr bolig. Etter byggeperioden kan kommunen som alternativ til å eie omsorgsboligene, omdanne boligene til et borettslag der beboerne kjøper sine andeler fra kommunen. Dette er en metode som få kommuner har gjennomført. Kommunen må ha gode kunnskaper om dette, slik at det ikke gjøres feilvurderinger i gjennomføringen av bygging og salg av omsorgsboliger på denne måten. Tjenestemottakerne har i dag til dels omfattende vedtak på tjenester fra Bodø kommune og vil fortsatt ha krav på tjenester ved flytting i selvstendig bolig. Bodø kommune har ansvar for å medvirke til fremskaffelse av boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak. Det er hensiktsmessig å se på løsninger for fremskaffelse av boliger som tilrettelegger best mulig for ungdommene, med en hensiktsmessig organisering og rasjonell drift av kommunale tjenester. Sistnevnte berører bla hvor mange brukere det er hensiktsmessig for hjemmetjenesten å ha i et bokollektiv ut fra driftsmessige hensyn. Vurderingen vil kunne variere ut fra brukergrupper og diagnoser. I dette tilfelle ønsker helse- og omsorgsavdelingen at det etableres et bokollektiv for 6 av ungdommene i nærhet av et bokolletiv for inntil 4. Dette innebærer at gruppen med 2 funksjonshemmede må søkes utvidet til inntil 4. Dvs i tillegg inntil 2 personer som har behov for tett oppfølgning og kan bo i nær tilknytting til de opprinnelig 2. Evt. se på mulige planløsninger for å få bokollektiv for 4 delt opp i fellesboliger for 2 og 2 tjenestemottakerne, men som samtidig har felles personalbase. Ved å etablere bokollektivene (6 + inntil 4) så nær hverandre som mulig, kan det oppnås effekt av tjenestenivået på natt og «backup» ved sykdom i personalgruppen. Bodø kommune har erfaring med at det er store utfordringer med å rekruttere og beholde personell på små arbeidsplasser som f.eks små boenheter som ikke er tilknyttet et større arbeidsfellesskap. Personalet ønsker ofte større faglig miljø å arbeide i. Det er av stor viktighet å få stabil arbeidskraft i bokollektivene, i tillegg til å få ned de årlige driftskostnadene for tjenestene. Foreldrene til 2 tjenestemottakerne med prosjekt på egen tomt ønsker ikke at denne boenheten utvides til flere tjenestemottakere enn 2. Dersom boligprosjektet for 2 tjenestemottakere utvides til flere ønsker de byggingen på egen tomt tilknyttet egen bolig. Administrasjonen fraråder denne løsningen da den vil bli svært kostnadskrevende for kommunen og gi store utfordringer med å skaffe og beholde fagpersoner i dette bokollektivet. Side41

42 Ved å etablere nytt botilbud for 8 (6+2) tjenestemottakere vil det bli frigitt plass på avlastningsenhetene som andre foreldre/brukere vil få tilbud om. Dette vil lette situasjonen til andre foreldre som i dag har store og tyngende omsorgsoppgaver med unge funksjonshemmede. Kostander for tiltakene må klargjøres og videre innprioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplanarbeid. Tiltakene og kostnadene vil da vurderes og prioritets opp mot andre tiltak det er behov for i Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling Med bakgrunn i at Bodø kommune har et lovhjemlet ansvar for å løse boligutfordringene knyttet til disse tjenestemottakerne må kommunene bidra med løsningsmuligheter. Det finnes tre alternative forslag til videre arbeid: Alternativ A Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+ inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger for den enkelte som beskrevet innledningsvis i denne sak. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen i egen sak eller i forbindelse med budsjett/økonomiplan Det utredes ikke videre eget prosjekt for 2 tjenestemottakerne med boligprosjekt på egen tomt i nærheten til egen privat bolig, da dette vil få store kostnads- og personellmessige konsekvenser for kommunen. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet fra Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Arbeidet må prioriteres. Alternativ B Bodø kommune står som utbygger av omsorgsboliger på kommunal tomt. Dette kan gjennomføres i kommunal regi på f.eks Vollsletta eller i et samarbeidsprosjekt med BBL i Ragnar Schjølbergsvei. Kommunene står som eiere av omsorgsboligene og er utleier av kommunale omsorgsboliger. Boligtiltakene må prioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplan Det søkes også finansiert med «Investeringstilskudd for omsorgsboliger». For Vollsletta-prosjektet er det avsatt 1,5 mill til planmidler i budsjett 2013, som kan brukes til oppstart av planlegging av omsorgsboliger på Vollsletta. Det etableres en prosjektorganisasjon som ivaretar dette arbeidet. Alternativ C Bodø kommune står som utbygger av omsorgsboliger på kommunal tomt. Dette kan gjennomføres i kommunal regi f.eks i et samarbeidsprosjekt med BBL i Ragnar Schjølbergsvei, som mest sannsynlig ville kunne realiseres først. Boligtiltakene må prioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplan Det søkes også finansiert med «Investeringstilskudd for omsorgsboliger». Kommunene står som eiere av omsorgsboligene. Deretter kan kommunen etablere et borettslag og beboere kjøper sine andeler fra kommunen. Dette er en metode som få kommuner har gjennomført og stiller nye og krevende kunnskaper for å gjennomføre. Det etableres en prosjektorganisasjon som ivaretar dette arbeidet. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Side42

43 Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger som beskrevet innledningsvis i denne sak. Øvrige alternativ ut fra tjenestelig og økonomisk hensyn vil også vurderes. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen. 2. Det utredes ikke videre eget prosjekt for 2 tjenestemottakere med boligprosjekt på egen tomt i nærheten til egen privat bolig. 3. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Saksbehandler: Randi Høiem Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Husbankens virkemidler kort oppsummering Side43

44 Vedlegg Husbankens virkemidler kort oppsummering 1. Grunnlån kan bla brukes til nye boliger, utbedring og ombygning av boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Grunnlånet kan søkes av bla privatpersoner/vanskeligstilte, utbyggere, borettslag, kommuner m.fl. med inntil 80 % av prosjektkostnadene/-salgspris. Grunnlånet kan gis med fast eller flytende rente, fast rente inntil 20 år, og inntil 30 års løpetid. Kommuner kan få inntil 50 års løpetid for utleieboliger. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få Grunnlån. Grunnlån administreres av Husbanken. 2. Startlån er økonomisk behovsprøvd og kan innvilges til den enkelte vanskeligstilte på boligmarkedet som har problemer med å få privat finansiering til egnet bolig og kunne beholde boligen. Startlån utgjør som regel 15 % av finansieringen og de resterende 85 % finansieres med lån i bank. Fullfinansiering med Startlån kan innvilges til spesielt vanskeligstilte husstander. For å oppnå fullfinansiering kan deler av Startlånet kombineres med «Tilskudd til etablering» for svært vanskeligstilte. Bodø kommunes låneramme for Startlån er for tiden vedtatt av bystyret med 100 mill pr år. Startlån administreres av kommunen. 3. Tilskudd til etablering i egen bolig kan gis til enkeltpersoner/husstander for å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene nødvendige lån til egnet bolig. Tilskuddet avskrives med 5% hvert år, dvs avskrives over 20 år. Tilskuddet administreres av kommunen. For 2012 fikk Bodø kommune tildelt 4 mill til dette formålet. For 2013 er det søkt om ytterligere 4 mill, til sammen 8 mill. 4. Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedre utleieboliger, kan søke om tilskudd. Kommunen skal dokumentere at prosjektet bidrar til vekst av egnede kommunalt disponerte boliger. Tilskuddet skal normalt ikke overstige 20% av prosjektkostnadene. Prosentsatsen kan likevel være inntil 40% når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krevet et helhetlig hjelpeapparat. For andre eiere enn kommunen må det tinglyses kommunal tildelingsrett i minst 20 år. Ordningen administreres av Husbanken. 5. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger kan bare gis til kommuner til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialetjenester. Utmålingen av tilskuddet for omsorgsboliger; inntil 30 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger og fellesareal begrenset oppad til kr ,- pr bolig. Investeringstilskuddet kan bare tildeles kommuner, og kommunen kan ikke videretildele dette. Men kommunen kan bygge omsorgsboliger (må eie tomt, ha ansvaret for oppfølgning m.m.) Deretter kan kommunen etablere borettslag og beboere kjøper sine andeler fra kommunen. Kommunen må ha tildelingsrett i minst 30 år. 6. Bostøtte er en økonomisk støtteordning som administreres av kommunen. Ordningene er sterkt behovsprøvd, og den skal sikre at personer med lav inntekt og høye boutgifter kan få hensiktsmessig bolig. 7. Tilskudd til utredning og prosjektering Tilskuddet skal bidra til utredning og prosjektering av boliger som må tilpasses enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd til utredning kan gis i forkant av prosjektering med kr ,- pr sak. Tilskudd til prosjektering for spesialtilpassing av boligen med profesjonell prosjekteringshjelp med kr ,- pr sak. Ordningen administreres av Husbanken via/kommunen. Side44

45 PS13/11Referatsaker Side45

46 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1370 C03 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Komitè for levekår STORMEN Bibliotek og Litteraturhus - Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet Sammendrag Forprosjekt med målsetting å fremme søknad til Nasjonalbiblioteket om midler til nasjonalt pilotprosjekt Saksopplysninger Bodø kommune ved biblioteket og Kulturkontoret ønsker å ta tak i det potensial for utvikling av Stormen bibliotek og Litteraturhus som ligger i aktiv medvirkning fra ungdom. Vi har engasjert Lisbeth Glanfield som har ført denne i penn. Det ble søkt om prosjektmidler for utvikling av modell for ungdomsmedvirkning, og Nasjonalbiblioteket bevilget kr til et forprosjekt. I sin tildeling pekte de spesielt på at de ønsket: - beskrivelse av ungdomsmedvirkning som metode. - utprøving av møtet mellom musikk og litteratur. - kunnskap om hvilke strukturer og mekanismer som har virket så bra for ungdomsmusikkmiljøet i Bodø. Vurderinger Forprosjektet er nå gjennomført, og rapport foreligger. Den vil bli utdelt i møte. Forprosjektet danner grunnlaget for søknad til Nasjonalbiblioteket om midler til et nasjonalt pilotprosjekt over 4 år, der vi prøver ut «Bodømodellen» for ungdomsmedvirkning i det nye biblioteket og litteraturhuset. Forutsatt at vi får prosjektmidler settes prosjektet i gang i løpet av Prosjektet skal bestå av ulike tiltak med utgangspunkt i språk og litteratur, der ungdom rekrutteres inn og er aktive samarbeidspartnere i alle ledd. Vi skal utvide samarbeid mellom biblioteket og andre sektorer i kommunen Det skal ansettes prosjektleder til å koordinere prosjektet Vi skal måle resultater av prosjektet gjennom følgeforskning Side46

47 Det skal arrangeres årlige seminarer/konferanser i prosjektperioden, og prosjektet skal munne ut i en stor nasjonal konferanse Konklusjon Saken tas til orientering. Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side47

48 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Komitè for levekår Prosjekt Mangfold "Praktisk norsk-flere i arbeid" Sammendrag Prosjekt Mangfold er iverksatt gjennom samarbeid med IMDi og skal bidra til videreutvikling av de kommunale tjenestene med tanke på innvandrerbefolkningen. Prosjektarbeidet innebærer kompetanseoppbygging, tiltaksutvikling, planarbeid og samarbeid med lokalsamfunnet. Så langt har informasjonsbehov og oppvekstforhold vært i fokus. I 2013 er norskopplæring /yrkesrettet kvalifisering naturlige satsingsområder. Bakgrunn og historikk Befolkningsutviklingen i Bodø har over tid fulgt tendensene i resten av landet - Markant økning av utenlandsfødte, innvandrerandelen mer enn fordoblet i løpet av den siste 10-årsperioden - Flere innvandrere blir værende, mange generasjoner er representert, ulik botid i landet - Ikke bare flyktninger - økende arbeids- og familieinnvandring. Et internasjonalt studentmiljø ved Universitetet i Nordland er også en faktor i Bodø I 2011 inngikk Bodø kommune en samarbeidsavtale med Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om en styrket integrering og inkludering av innvandrere. Samarbeidsavtalen gjelder ikke bare bosetting og kvalifisering av flyktninger, men også utvikling på andre samfunnsområder av betydning for inkludering. Internasjonalisering og innvandring innebærer nye muligheter til verdiskaping, kulturutveksling og trivsel, men innebærer også noen utfordringer med tanke på språk, arbeidsmarked og levekår. Bodøsamfunnets tilnærming til mangfold vil være av stor betydning for framtidig utvikling. Prosjekt Mangfold er en felles satsing der både IMDi og kommunen innhenter erfaringer som kan bidra til positiv utvikling i flerkulturelle lokalsamfunn. Både offentlig og frivillig sektor har en rolle i dette arbeidet. For Bodø kommune innebærer det en lovpålagt og faglig begrunnet tilrettelegging av tjenestene med tanke på nye befolkningsgrupper. Kartlegging blant brukere og i organisasjonen har avdekket behov for tilpasset informasjon, tiltak for nye familier og arbeidsrettet kvalifisering. Disse faktorene har også politisk prioritet. Ut fra dette har fokus i prosjekt Mangfold vært - informasjon /Servicekontoret i oppvekst / Familiesenter i 2012 Side48

49 Kompetanse i organisasjonen, planutvikling og samarbeid med frivillig sektor må sees i et langsiktig perspektiv, men Servicetorget og Sentrum familiesenter har i løpet av kort tid klart å skape «ringer i vannet» både for seg selv og andre i førstelinja. Erfaringene fra dette arbeidet framkommer i vedlagt prosjektrapport. Satsingsområder i 2013 I 2013 innfører staten en ny tilskuddsordning for å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid. Noen kommuner med høy aktivitet i integreringsfeltet fyller kriteriene for å søke, og Bodø er en av dem. Det forutsettes at arbeidet er forankret i kommunens ledelse, inngår i et planmessig utviklingsarbeid og tverretatlig samarbeid. Vi regner dette som ivaretatt og søker IMDi om prosjektmidler også for I år skal det legges særlig vekt på opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogram og overgang til arbeid / utdanning. Prioriterte tiltak / målgrupper er bl. annet - Arbeidsrette innhold og organisering av norskopplæring - Sikre sammenheng mellom ulike tilbud av kvalifisering og opplæring - Styrke arbeidsretting av introduksjonsprogrammet - Få flere kvinner over i arbeid eller utdanning - Involvere arbeidsgivere og næringslivet i opplæring og kvalifisering Kriteriene matcher de behovene vi ser her i Bodø og utfordringer der stat, fylke og andre kommuner ønsker et samarbeid med oss. I 2013 er Bodø voksenopplæring ved en korsvei. Naturlig avgang i personalet og flytting til nye lokaler innebærer veivalg for en ny etappe. Skolen ønsker samfunnsaktiv undervisning og samhandling med andre aktører i Bodøsamfunnet, ikke minst med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Et tverrfaglig familiesenter egner seg godt som arena for praktisk undervisning og kan også være en aktuell samarbeidspartner. Både flyktninger i introduksjonsprogram og andre innvandrergrupper kan profitere på skolens utviklingsarbeid. Forutsatt delfinansiering fra IMDi vil vi i 2013 iverksette prosjekt «Praktisk norsk flere i arbeid» Målet er å videreutvikle kvalifiseringstilbudet ved Bodø voksenopplæring slik at undervisningen knyttes tettere opp mot arbeids- og samfunnsliv. Parallelt med satsingen ved Bodø voksenopplæring vil det langsiktige mangfoldsarbeidet videreføres - spesielt med tanke på rekruttering, kompetanse og utvikling av ny samfunnsplan. Dette til komiteens orientering. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Torunn Skogstad Side49

50 Mf.rapp.des.12 PROSJEKT MANGFOLD I BODØ Statusrapport pr Side50

51 Prosjekt Mangfold i Bodø Status pr Bakgrunn Bodø kommune og IMDi har en 3-årig samarbeidsavtale om kunnskapsutvikling i arbeidet med Likeverdige Offentlige Tjenester (LOFT). I ettertid er denne avtalen utvidet og forsterket slik at den også favner bosetting, kvalifisering, kunnskaps- og lokalsamfunnsutvikling. I løpet av den siste 10-årsperioden er innvandrerandelen i Bodøbefolkningen mer enn fordoblet. Avtalt bosetting av flyktninger er bare ett av elementene i denne utviklingen. Antallet arbeids- og familieinnvandrere har økt betraktelig, asylmottak og et internasjonalt studentmiljø ved Universitetet er også sentrale faktorer. Kartlegging av de kommunale tjenestene har avdekket behov for tilrettelegging på flere områder. Vi ønsker å utvikle tjenester som på en god måte ivaretar brukere som kan ha språkproblemer, mangelfull systemforståelse og ikke-norske referanser. Dette er et langsiktig arbeid som har fått en start gjennom prosjekt Mangfold Målsetting - Videreutvikle Bodø kommunes tjenestetilbud slik at det i større grad ivaretar innvandrerbefolkningen. 1. Øke bevissthet og kompetanse blant de ansatte i Bodø kommune 2. Utvikle målrettede tiltak som kan bidra til et likeverdig tjenestetilbud for innvandrere 3. Støtte opp under aktiviteter som kan supplere det offentlige tjenestetilbudet 4. Lage plan for langsiktig mangfoldsarbeid i Bodø kommune 5. Videreutvikle tjenestene i Servicekontoret (2011)/ Sentrum familiesenter (2012) Forarbeid, aktiviteter og resultater i 2011 Innvandrer-representantene i bystyrets Dialogforum har gjentatte ganger påpekt utfordringer for nyankomne i møte med det offentlige. Frivillig hjelp fra landsmenn er ikke tilstrekkelig for å avhjelpe situasjonen. Kommunen har både et faglig og lovpålagt ansvar for å tilpasse informasjon og veiledning til alle brukere, også de med innvandrerbakgrunn. Ut fra dette var det naturlig å starte prosjektet med hovedfokus Side51

52 på informasjonstjenestene i det kommunale servicetorget. Aktiviteter, resultater og erfaringer i Mangfold 2011 er beskrevet i statusrapporten som ble oversendt IMDi ved årsskiftet. Mange planlagte og påbegynte tiltak er videreført i 2012 slik det går fram av prosjektsøknaden for år 2. Forarbeid, aktiviteter og resultater i 2012 Oppvekst og levekår er viktige satsingsområder i Bodø kommune. Tverrfaglighet, forebygging og tidlig intervensjon er grunnleggende verdier, og det pågår et omfattende utviklingsarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere. Utvikling av familiesenter har gjennom politisk forankring blitt bærebjelken i oppvekstarbeidet. Familiesenter er et tverrfaglig lavterskeltilbud med åpen barnehage, helsestasjon og andre relevante tjenester samlet - nå i drift i 4 av byområdene. En slik arena er spesielt hensiktsmessig for grupper og personer med et sammensatt hjelpebehov, noe som ofte er tilfelle for nyankomne innvandrere. Helsesøstertjenesten har gjennom praktisk erfaring synliggjort at mange familier i denne kategorien trenger forebyggende oppfølging og støtte. Risikofaktorer knyttet til levekår er de samme for alle Bodøværinger, men på noen områder er innvandrerbefolkningen spesielt utsatt. Det gjelder språk, nettverk, utdanning/arbeid og inntekt - faktorer som har stor betydning for barns oppvekst. Dermed er det av stor betydning at de kommunale tjenestene for familier har en utforming som ivaretar mangfoldet i Bodøsamfunnet. Ut fra dette har hovedfokus i prosjekt Mangfold 2012 vært «Oppvekst i innvandrerfamilier». Sentrum familiesenter har fått en spesiell rolle i utviklingsarbeidet ettersom mange innvandrere har bosatt seg i dette området. Arbeidsmål 1 - Kompetanse De ansattes tverrkulturelle bevissthet og kompetanse er en hovedfaktor i utviklingsarbeidet og flere virkemidler kan være aktuelle. Av etterspurte, planlagte og gjennomførte tiltak kan nevnes: - Kurs / konferanser Workshop IMDi / British council tema «Diversity» Erfaringsseminar IMDi / kommunene «Barn/unge/familier» Konferanse UDI / IMDi «Tvangsekteskap / Æresrelatert vold» Regionkonferanse IMDi nord «Mangfold er hverdagen» Nytt kurs for kommunalt ansatte i tverrkulturell kommunikasjon / bruk av tolk IMDi/Bodø kommune (utsatt til februar 2013) - Samarbeids- og nettverksmøter Møteplan til arbeidsgruppa i prosjekt Mangfold Møteplan til Samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune / IMDi Side52

53 Kommunemøte «Vårres unga» - Fylkesmannen i Nordland Interkommunalt nettverk foreldrestøtte Bodø, Fauske, Meløy Informasjonsnettverk - Servicetorg, skole, barnehage, NAV, politi Samarbeid LOFT / mentorordning KUN / Steigen - Studieturer Til Tromsø kommune koordinator familiesenter, prosjektleder Mangfold og flyktninghelsesøster Til Trondheim og Heimdal leder Servicekontor og prosjektleder Mangfold Til Alna? (under planlegging) personalet i Sentrum familiesenter og prosjektleder Mangfold - Informasjon og veiledning i kommunale enheter Pådriverfunksjon IMDi og prosjektleder Veiledning i forhold til daglig drift IMDi og prosjektleder Videreformidling av forskning, rapporter og kurstilbud IMDi og prosjektleder Kontakt med nettverk og ressurspersoner IMDi og prosjektleder Arbeidsmål 2 - Utvikle målrettede tiltak - Servicetorget Prosjekt Mangfolds hadde hovedfokus på kommunal informasjon i Som forventet har det initiert prosesser som nå løper videre i daglig drift. Etablering av et tverretatlig informasjonsnettverk bidrar i særlig grad til det. Ny bevissthet om hva innvandrere kan trenge får fram nye tiltak og metoder: Skjermet veiledningsrom med tolketelefon og infomateriell Tilgjengelig publikums-pc Tilpasning av kommunens IT-portal (pågår) Brosjyre «Ny i Bodø» utviklet og oversatt til 14 språk. Videreutvikling planlagt Skjema for barnehagesøknader oversatt til engelsk Innvandrer i personalet på Servicetorget - Familiesenter Se arbeidsmål 5 Arbeidsmål 3 Samarbeid med frivillig sektor - Kontakt med Batteriet / Kirkens bymisjon Samarbeidsmøter - Oppfølging av initiativ fra Dialogforum Info om prosjekt Mangfold - rolleavklaring frivillighet / offentlig ansvar Støtte til Kafedialog på Internasjonalt Senter. Gjennomført av Dialogforum - Kommunal støtte til integreringstiltak i lag og foreninger Utvikling av kulturkontorets rutiner (pågår) Side53

54 Samarbeid med Nordland fylkeskommune ( integrerings- og tilflytterprosjekt) Det er utfordrende å bidra til langsiktighet i det integreringsarbeidet som foregår i organisasjonene. Mye av innsatsen er situasjonsbetinget og basert på ildsjelers engasjement, noe som trolig er et generelt trekk ved frivillig sektor. Det er behov for større grad av forpliktelse og forutsigbarhet, og økonomisk støtte fra det offentlige kan være et hjelpemiddel. Kriterier for slike støtteordninger krever innsikt både i organisasjonsliv og de særskilte behovene innvandrere kan ha. For kommunen blir det dermed et langsiktig arbeid. Arbeidsmål 4 - Planarbeid - Ny kommuneplan Med bakgrunn i plan- og bygningsloven skal det lages en ny kommuneplan i Bodø - nå med et bredt samfunnsperspektiv. Planen skal utarbeides i 2013, og det har vært viktig å sikre at mangfold ble en premiss i forarbeidet. Kommunens planstruktur vurdert ikke egen mangfoldsplan, men integrert del av samfunnsplanen i Bodø Levekår og befolkningsutvikling beskrevet i statusdokument politisk behandlet Innvandring som ressurs og utfordring beskrevet i utfordringsdokument politisk behandlet Organisasjonsplassering Mangfold diskutert i forhold til nytt kommunalt samfunnskontor - Nettverk og erfaringer Sarpsborg, Stavanger og Trondheim kontaktet Arbeidsmål 5 - Oppvekst og familiesenter Virksomheten i Sentrum familiesenter er i løpet av året blitt samlet under ett tak - i nye og hensiktsmessige lokaler. I den sammenhengen har både utforming og faglig profil stått på dagsorden, og det har vært et gunstig tidspunkt for å løfte fram mangfoldet i sentrumsbefolkningen. Det er stort engasjement i personalet på dette feltet, men praktisk og formell binding til tradisjonelle rutiner skaper utfordringer. Nye arbeidsformer basert på gruppeaktivitet er under utvikling. - Kartlegging og behovsanalyse i Sentrum familiesenter Spørreskjema i personalet Personalmøter - Administrativ og politisk forankring Presentasjon i møte med statsråden i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Side54

55 Presentasjon for ledere i OK- og HSavdelingen Statusrapport i komiteen for levekår Brukermedvirkning gjennom Dialogforum - Prosjektsamarbeid Prosjekt «Hør på oss» (Medvirkning for innvandrerbarn og unge), et ledd i Fylkesmannens fokus på barnekonvensjonene / «Vårres unga» Barn og unges samfunnslaboratorium (I Bodø innvandrerungdom som «forskere») Tvangsgifte / æresrelatert vold IMDi og RVTS, i Bodø ressursgruppa for vold i nære relasjoner. - Foreldreveiledning, lavterskeltilbud «Ny i Bodø» - Veiledningsgruppe for kvinner etter familiegjenforening Tilrettelagt fødselsforberedende gruppe (under planlegging) Interkommunalt samarbeid om ICDP-sertifisering vurderes - Nye enheter involvert Utekontakten, feltundersøkelse blant innvandrerungdom planlegges. Problemstilling under vurdering Grunnskolekontoret og to sentrumskoler - spesiell interesse for skolehjemsamarbeid i innvandrermiljø. Mulig satsing i skoleverket framover. Noen erfaringer fra 2011/12 -Ting tar tid Prosjekt Mangfold har en foreslått tidsramme på 3 år. Ambisjonen er å skape varig endring i organisasjonen, og da må både grunnleggende premisser og praksis i førstelinja utvikles. Ideelt sett bør likeverdige offentlige tjenester for innvandrere settes på dagsorden i hele organisasjonen. For å klare dette satser vi spesielt på noen prioriterte enheter der utfordringer og gode grep kan synliggjøres. Erfaringen viser at dette bidrar til bevissthet og positiv interesse hos andre, noe som gir nye muligheter for system- og kompetanseutvikling. Troverdig kollegaveiledning og praktiske eksempler stimulerer til gode prosesser som ikke er avhengige av ekstern prosjektstøtte. Dette er trolig en kritisk suksessfaktor når prosjekt Mangfold skal videreføres i ordinær drift. -«Forankring fryder» Varig endring i kommunale systemer krever grunnleggende forståelse og motivasjon, noe som ikke nødvendigvis kommer av seg selv. Prosjekt Mangfold er blitt tungt forankret gjennom faglige argumenter og politiske vedtak. Samarbeidsavtalen med IMDi har vært en viktig døråpner i denne prosessen. Administrativ oppslutning på alle nivå i organisasjonen er også nødvendig, dette for å sikre nødvendig prioritet når det praktiske arbeidet skal utføres. Erfaringer, planer og forslag må legges fram for ledere som legger føringer på aktivitet i de aktuelle enhetene. Både faglige Side55

56 forventninger og praktisk handlingsrom er en forutsetning for at mangfoldsarbeid skal få prioritet i førstelinja. Satsingen bør også synliggjøres i fag- og virksomhetsplaner. Aktiviteten i norske kommuner bygger på innspill fra ulike hold. Mange brukergrupper og samfunnsoppgaver skal ivaretas - på faglig grunnlag og innenfor økonomiske rammer. Det er derfor nødvendig med streng prioritering av fokus og tilgjengelige ressurser. Vi har derfor valgt å kanalisere mangfoldsarbeidet til vedtatte satsingsområder og igangsatte prosesser. I Bodø kommune prioriteres innsats i tilknytning til oppvekst og levekår/fattigdom høyt og det omfattende arbeidet med ny kommuneplan. -Medvirkning og samarbeid De ansattes motivasjon og eierforhold til prosessen er sentrale faktorer i ethvert utviklingsarbeid, også i prosjekt Mangfold. De kan formidle erfaringer fra førstelinja og ser best hva som skal til i egen virksomhet og på eget fagområde. Gode metoder og tiltak i mangfoldsarbeidet utvikles best i praktisk arbeid og kontakt med brukerne.. En slik tilnærming åpner også for verdifulle innspill fra de som er mottakere av kommunale tjenester. Et eksempel er familiesenterets satsing på foreldreveiledning - innledningsvis i ei kvinnegruppe for nyankomne. Denne gruppa besto av familiegjenforente og de etterspurte i særlig grad veiledning i forhold til svangerskap, fødsel og barsel. Dette så de i sammenheng med skolegang og framtidige jobbmuligheter både for seg selv og barna. For å treffe brukerne hjemme ble disse innspillene lagt til grunn for høstens aktiviteter. -Tverrfaglig kompetanse Den største utfordringen er å komme i gang. Ledere og medarbeidere må ha motivasjon og tid å sette seg inn i de mulighetene og utfordringene som ligger i mangfoldsfeltet. Det er lav terskel for positiv interesse, men først når grunnleggende forståelse er på plass etterspørres mer kunnskap og veiledning. Medarbeidere som skal motiveres for utviklingsarbeid har godt av å komme seg ut for å hente inspirasjon og faglig påfyll, gjerne ved å delta på relevante kurs og konferanser. Det gjelder i særlig grad i førstelinja der handlingsrom i hverdagen begrenses av omfattende brukerkontakt og forpliktende vaktsystemer. Studieturer til utvalgte steder og tiltak, gjerne organisert for samlet personalgruppe, gir felles visjoner og holdninger. Tverrfaglige nettverk med rom for erfaringsutveksling og felles opplevelser bidrar til gjensidig forpliktelse mellom profesjoner og etater. Dette fremmer et helhetlig tjenestetilbud som passer brukere med sammensatte behov for eksempel nyankomne innvandrere. De viktigste elementene i faglig utvikling ser imidlertid ut til å være veiledning og refleksjon over egen praksis. Både lederforventninger, ekstern veiledning og kollegastøtte kan bidra til faglig nysgjerrighet, kultursensitivitet og egenutvikling. Side56

57 -Inspirasjon og drahjelp I en hardt presset kommunal organisasjon med mange primæroppgaver kan utviklingsarbeid oppleves som en belastning, selv om det på sikt vil lette daglig drift. De som skal gjøre jobben trenger motivasjon, støtte og forventninger til resultater og framdrift. IMDi har vært svært viktig som pådriver og døråpner i prosjekt Mangfold. Den 3-årige samarbeidsavtalen med kommunen innebærer gjensidig forpliktelse på integreringsfeltet, og det har stimulert til nytenking og langsiktighet. Tilgang til nasjonale nettverk og aktivitet i andre kommuner har også vært viktig. Ikke minst har prosjektmidlene fra IMDi oppmuntret organisasjonen til å løfte blikket og tenke nye tanker. I de seinere år har integreringspolitikk og praksis hatt stor oppmerksomhet både nasjonalt og lokalt. Mye forskning blir publisert og drøftes i media og flere andre sammenhenger. Informasjonsmengden er så stor at det kan være krevende å være oppdatert på det som angår egen praksis. I prosjekt Mangfold har det vært en viktig oppgave å finne fram til relevant fagstoff og gjøre det tilgjengelig for de som skal gjøre jobben. Vi har erfart at tips om aktuelle publikasjoner og avisartikler blir godt mottatt og skaper interesse og refleksjon. Kobling mellom forskning og praktiske erfaringer er et godt utgangspunkt for utviklingsarbeidet i de kommunale tjenestene. Veien videre I søknadene til IMDi og politiske saksframlegg har prosjekt Mangfold en tidsramme på 3 år. Vår ambisjon er å utvikle nye innfallsvinkler, metoder og tiltak som kan videreføres innenfor vanlig drift. Prosjektet har en omfattende og ambisiøs målsetting der tidsfaktoren er viktig for å oppnå resultater som kan gi varig endring. Det langsiktige arbeidet med kompetanse, planer og lokalsamfunn skal fortsette i nye former og med nye vinklinger. På det nåværende tidspunktet er det naturlig å bruke erfaringene fra servicekontor og familiesenter til videreutvikling av andre tjenester. Vi har nå en bred gjennomgang av prosjektet både internt og eksternt. Tilbakemelding fra ulike enheter og avdelinger er et godt grunnlag for kommende veivalg. Det samme gjelder politiske signaler og føringer fra IMDi og andre samarbeidspartnere. Vi avventer utlysning av utviklingsmidler og vil komme tilbake til IMDi med søknad om prosjektstøtte for Bodø Torunn Skogstad, prosjektleder Mangfold Side57

58 Side58

59 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /90 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/7 Komitè for levekår Tilsyn med skolene samlet rapport Saksopplysninger I tråd med bystyrevedtak i sak PS 12/122, er det gjennomført tilsyn med grunnskolene. En samlet rapport fra dette tilsynet/utviklingsbesøkene foreligger, og legges med dette fram for komitè for levekår. Rapporten legges i denne omgang fram til orientering. Funn og vurderinger ses i sammenheng med resultater og ressursbruk i egen sak for bystyret i mai Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Rapport fra tilsyn/utviklingsbesøk med grunnskolene, 2012 Side59

60 Rapport fra tilsyn/utviklingsbesøk med grunnskolene, 2012 Samlet rapport Bodø, februar 2013 Oppvekst og kulturavdelingen, grunnskolekontoret Side60

61 Side61 2

62 Innhold Rapport fra tilsyn/utviklingsbesøk...1 med grunnskolene, Samlet rapport...4 Bakgrunn...4 Helhetsvurdering... 5 Veien videre...5 Funn, tolkninger og forslag...5 Oppsummering av tilsyn Fylkesmannen sitt tilsyn... 8 Vedlegg... 9 Spørsmål og fokusområder for tilsyn med skolene høsten Elevspørsmål til tilsynet Skolenes forberedelse til tilsyn/utviklingsbesøk Side62 3

63 Tilsyn/utviklingsbesøk med skolene høsten 2012 Samlet rapport Bakgrunn Bodø kommune er skoleeier. I tråd med opplæringsloven må skoleeier ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp om kommunen lever opp til opplæringslovverket. Tilsyn kan ses i denne sammenheng. Denne rapport er en samlet rapport for skolene i Bodø kommune og den viser noen generelle trekk for hele systemet/skoleorganisasjonen. De enkelte skoler har fått en egen rapport. Tilsynet/utviklingsbesøk med skolene gjennomføres i år på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS 12/122 Tilstand og ressursbruk i skolen Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. At det overordnet i høstens tilsyn tas utgangspunkt i de 3 overordnede satsningsområder (Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) fra den kommende skolestrategi og at det gås i dybden innenfor målene (under satsningsområdene). Med dette som utgangspunkt ble årets tilsyn/utviklingsbesøk planlagt og gjennomført på en litt justert form i forhold til tidligere års tilsyn. I forkant av tilsyn/utviklingsbesøk leverte skolene et forarbeid til undervisningssjefen. Dette for å bidra til medskapende prosesser intern på skolene, bruke mindre tid på til «kontrollspørsmål» under selve besøket og disponere mer tid til fokus på skolens videre utviklingsmuligheter. Form og innhold for tilsynet/utviklingsbesøk i 2012 har vært drøftet i rektormøter, medbestemmelsesmøte og møte med Kommunalt foreldreutvalg Bodø (KFUB) De enkelte tilsyn/utviklingsbesøk ble gjennomført av to representanter for Oppvekst- og Kulturavdelingen, samt en rektor fra en annen skole. I tillegg til skoleledelsen, ble det gjort intervjuer med lærere, elever, foreldre og tillitsvalgte. I etterkant av tilsyn/utviklingsbesøk, får den enkelte skole en rapport som oppsummerer forarbeid, observasjoner og råd i forhold til skolens videre utvikling. Skolens ledelse legger fram og drøfter denne med ledergruppe, medbestemmelse, elevråd og FAU. Oppsummeringen er delt inn i fire områder - Helhetsvurdering - Mangler og feil som bør rettes opp raskt - Råd i forhold til videre arbeid med skoleutvikling - Andre råd Bruk av rapporten fra utviklingsbesøkene: Denne rapporten konkluderer med mulige tiltak for videre utvikling av Bodøskolene og vil samtidig være en del av grunnlaget for politiske sak om tilstand og ressursbruk i skolene som kommer til bystyret i mai Side63 4

64 Helhetsvurdering De ulike fokusområdene er samlet i en skjematisk oversikt som vedlegg til denne rapport. Noen av de generelle inntrykkene er: - At det er engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling. - At skolene generelt sett har høy kvalitet i gjennomføring av undervisning og i møte med elevene og det er en økende grad av systematisk utvikling av skolene. - At de foreldre og elever vi møter på tilsynene er generelt veldig godt fornøyde med sin skole og kommer med konstruktive innspill til videre utvikling. - At vi møter elever som er mer bevisste i forhold til innhold og mål for undervisningen. - At det rundt på skolene er mange gode praksiseksempler som kan inspirere og bli spredt til andre skoler i kommunen. - At variasjon i metoder i undervisningen og fokus på elevaktiv læring fortsatt kan utvikles ennå mer. - At så godt som alle de formelle ting på plass som antall av SU-møter, medarbeidersamtaler, elevråd, skolemiljøutvalg, arbeidsmiljøutvalg osv. Veien videre - Erfaringer og observasjoner fra utviklingsbesøkene, vil bli aktivt benyttet til erfaringsdeling og refleksjon på ledermøter og temamøter for skoleledere. Da spesielt med utgangspunkt i «de gode eksempler». - De skoler som gjennom utviklingsbesøket har fått «pålegg» om utbedringer i rutiner eller drift, følges opp av grunnskolekontoret. - Erfaringene fra utviklingsbesøkene tas med inn i grunnskolekontorets videre arbeid med implementering og gjennomføring av «skolestrategien for » og kompetansehevingsplanen som er under utarbeidelse pr. februar Funn, tolkninger og forslag Tilsynet ble gjennomført for femte gang. De aller fleste skolene gir tilbakemeldinger om at de opplever tilsyn/utviklingsbesøkene som veldig nyttige. Det anbefales at ordningen med tilsyn/utviklingsbesøk videreføres. Overveielser til videre utvikling av tilsynet/utviklingsbesøk: - Dagens form/gjennomføring er svært ressurskrevende og vi ser på muligheten for å videreutvikle et helhetlig kvalitetssystem, som kan bidra til like høy kvalitet, men noe mindre ressurskrevende. - Kan og skal tilsynets fokusområder kobles tettere på Bodø kommune sine satsningsområder? - Kan og skal vi ha færre fokuspunkter for det enkelte tilsyn for å komme ennå mere i dybden? Side64 5

65 Oppsummering av tilsyn 2012 Tema Generelt Oppfølging Utvikling, faglig og sosialt. I forhold til skolenes bruk av resultater, ser vi fortsatt noe ulik praksis blant skolene. Noen bruker resultatene aktivt i arbeidet med å videreutvikle skolen, mens andre i mindre grad bruker resultatene. Av de som bruker resultatene aktivt, ser vi økt fokus på systemnivå. (undervisningsmetoder, gruppesammensetning osv.) Spesielt kartleggingen i matematikk ser ut til å medfører endringer i undervisning og møte med elevene. Tas opp som tema på rektorsamlinger. Dele de gode eksempler, men samtidig stille krav og forventninger til skoleledere om aktiv oppfølging av både faglig og sosial utvikling hos elevene. Alle skoler har fått lisens til utvidet versjon av kartleggingsverktøyet Vokal. Vil trolig oppleves som mer «matnyttig» for lærer og skole. Kursing i bruk av utvidet versjon av Vokal Elevaktiv læring, innovative arbeidsformer, tverrfaglighet og samarbeid ut over skolen. Ser også at vurderingsprosjektet har gitt resultater. Vi opplever at de elever vi møter er mer beviste i forhold til både innhold og mål for undervisningen. Elevundersøkelsen: De fleste skolene har gjennomfører undersøkelsene, men det er noe ulikt i forhold til bruk og involvering/prosesser i etterkant. Mye av læringsarbeidet er fortsatt styrt av tradisjonell undervisning med utgangspunkt i læreboka. Mange skoler har startet prosesser og planarbeid i forhold til elevaktive arbeidsformer og tverrfaglige opplegg, men mangler fortsatt litt i forhold til å få det helt ut i møtet med eleveen. Opprette tidsplan med frister for gjennomføring, inkl. tilbakemelding når resultatene er drøftet med personalet, elever og FAU/SU. Større fokus på skolens samfunnsmandat for å begrunne endringer i hvordan vi organiserer læringsarbeidet. Trekke fram de gode eksempler slik at andre kan lære av disse. På rektormøter og samlinger. Utfordre skolene til en bevisst bruk av ulike læringsarena, tverrfaglige og praktisk Side65 6

66 Flere skolene har satset ganske mye på smartboard i alle klasserom. Her ligger det mange muligheter til elevaktiv læring. tilnærming til læringsarbeidet. Motivasjon blant de ansatte Innhold og organisering av SFO Vi møter ansatte som i stor grad motiveres av faglige utfordringer, møte med elevene og et trygt og godt arbeidsfellesskap. Oppleves som en tydelig utvikling mot at SFO er en del av skolen. Fortsatt noen utfordringer i forhold til strukturert samarbeid mellom ansatte på SFO og lærere. Ser imidlertid at stadig flere ansatte jobber i kombinerte stillinger i skole/sfo. Dette bidrar i positiv retning. Støtte opp rundt medskapende prosesser på skolene og vår skoleorganisasjon som helhet. Tema på ledermøter og i oppfølging og kompetansehevende tiltak for skoleledere. Grunnskolekontoret arrangerer regelmessige fellesmøter med alle SFO ledere. Fokus på innhold, kvalitet og erfaringsdeling. Kommende skoleår vil også kulturskolen komme mer aktivt inn gjennom «Kulturskoletilbud i SFO» Side66 7

67 Fylkesmannen sitt tilsyn I tillegg til vårt eget interne tilsyn/utviklingsbesøk, har vi regelmessig ulike former for tilsyn fra Fylkesmannen. Fylkesmannen i Nordland meldte i mai 2013 fra om tilsyn av 2.8 særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever. Bodø kommune fikk pålegg om å sørge for at alle enkeltvedtak i forhold til 2.8 oppfyller forvaltningslovens 24, 25 og 27 tredje og fjerde ledd. Det vil si at alle enkeltvedtak må begrunnes individuelt for hver elev, og at vedtaket gir korrekte opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, adgang til å søke fritt rettsråd, forvaltningsorganets veiledningsplikt og adgangen til å få tilkjent saksomkostninger. Bodø kommune har laget ny mal for vedtak etter 2.8 der standardisert informasjon etter forvaltningslovens 27 er rettet opp. Videre inneholder den nye malen et eget punkt for Individuell begrunnelse, samt en veiledningsmal til hjelp for rektorene. Kommunen må videre heve kompetansenivået til både skoleledere og lærere for å sikre kunnskap og forståelse for minoritetsspråklige elevers opplæringssituasjon. Kartlegging av elevenes språklige nivå skal kunne være til hjelp for å avdekke elevenes behov for særskilt norsk, avklare hvilket nivå i grunnleggende norsk de bør jobbe, samt forståelse for hvilken hjelp elevene vil ha av tospråklig fagopplæring og eventuelt morsmålsopplæring. Behov for kompetanse vil bli ivaretatt i kompetanseplanen som pr. februar 2013 er under utarbeidelse. Side67 8

68 Vedlegg Spørsmål og fokusområder for tilsyn med skolene høsten 2012 Fokusområder for årets tilsyn: - Skolen presenterer til å begynne med sine satsningsområder og «hva får vi til». Litt om skolens utviklings-/satsningsmål? Er forrige års avvik lukket? - Fikk fjorårets rapport noen innvirkning på skolen? - Er skolen på dette grunnlag blitt bedre? Oppfølging av skolens forarbeid til tilsynet - Rammefaktorer - Skolenes vurdering av elevenes sosiale og faglige utvikling i. Er skolens resultater tema i plangruppa, teamene, medbestemmelse og elevråd? Hva med FAU og SU? Er det ressurspersoner på skolene i forhold til dette? blir de brukt? (eks. leseveiledere, ikt-veiledere og andre) ii. Hvilke tiltak er satt i gang på dette grunnlaget? - Elevaktiv læring, innovative arbeidsformer, tverrfaglighet og samarbeid ut over skolen Diskusjon rundt det som skolen selv har vurdert ved bruk av edderkoppnett/radaren. Hva kjennetegner undervisningen? Hva kjennetegner måten lærerne samarbeider om undervisning og metodevalg? Hvilken rolle har ledelsen, plangruppen, de enkelte team i dette? Hvilken rolle har SFO i forhold til dette? - Motivasjon blant de ansatte Hvordan jobber skolen med motivasjon for de ansatte? Kollektivt og individuelt. 9 Side68

69 Elevspørsmål til tilsynet 2012 Hvorfor er det så bra å være elev på denne skolen? Hvorfor er det slik/har det blitt så bra? Hva synes du kan bli bedre på din skole? Hvordan kan du og skolen bidra til at det blir slik? Beskriv en vanlig læringsøkt/time. Er det likt i alle fag? Vet du hva du skal lære på skolen (faglig og sosialt)? Hvordan vet du om du har lært noe? Er du med og vurderer om du har nådd målene? Hvordan? SFO Hvordan har du det på SFO? Hva gjør dere der? Deltar du på leksehjelp og hva syns du om det? 10 Side69

70 Skolenes forberedelse til tilsyn/utviklingsbesøk 2012 Som en del av forberedelsene til årets tilsyn/utviklingsbesøk, skal skolens ledergruppe besvare følgende punkter iht. avtalt tidsfrist. Dokumentet, med vedlegg, lagres under mappen for egen skole her: M:\Skole\SK_FELLES\Tilsyn Rammefaktorer, Antall elever Antall ansatte Skole: Antall møter gjennomført i: Skoleåret Planlagt Skolens ledergruppe Hver uke(38) Hver uke (38) Skolens plan og utviklingsgruppe Medbestemmelse Samarbeidsutvalget FAU Arbeidsmiljøutvalg Sykefravær, gj.snitt ( %) siste år (under 16 dager/over 16 dager (januar til oktober) / Medarbeidersamtaler gjennomfør i løpet av siste 12 mnd?: Nei: Ja: Økonomisk resultat i: Prognose for Skolens vurdering av elevenes sosiale og faglige utvikling Oppsummering og vurdering Kort om status: av elevundersøkelsen Tanker om oppfølging/veien videre: Utvikling i regning Kort om status: Tanker om oppfølging/veien videre: Utvikling i lesing Kort om status: Tanker om oppfølging/veien videre: 11 Side70

71 3. Elevaktiv læring, innovative arbeidsformer, tverrfaglighet og samarbeid ut over skolen. I forhold til elevaktiv læring, innovative arbeidsformer, tverrfaglighet og samarbeid ut over skolen, gjør skolens ledergruppe en vurdering av «hva gjør vi?» og «hvor viktig er det for vår skole nå?». Vurderingen gjøres ved bruk av registreringsskjema som dere finner dere under mappen for egen skole (M:\Skole\SK_FELLES\Tilsyn ). I skjemaet fyller dere inn tallverdiene fra 0 til 4 ut fra hvor ledergruppen, gjerne i drøftelse i andre aktuelle fora, vurderer at skolen befinner seg i forhold til de ulike påstandene. Når skjema er fylt ut, får man et visuelt bilde/edderkoppnett, som kan brukes til videre refleksjon i skolens ledergruppe og sammen med personalet Kommentar: Ved entreprenørielle og innovative arbeidsformer forstås: - at elevene utvikler personlig kompetanse som f.eks. kreativitet, oppfinnsomhet, initiativ og selvstendighet. - at det legges særlig vekt på personlig kompetanse som lyst og evne til å undersøke, eksperimentere, oppfinne og samarbeide. 4. Vedlegg: Skolen legger ved plan for tema/innhold for plangruppe og fellestid de kommende seks måneder. Side71 12

72 HR-kontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1263 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Komitè for levekår Råd for funksjonshemmede Statusrapport Samhandlingsprosjektet Sammendrag Bodø kommune vil se på nye måter å øke kvaliteten på det samlede kommunale tilbudet til barn og unge med særlige behov. Barn og unge med særlige behov stiller store krav til kommunal tilrettelegging, da de ofte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Fra politisk hold er det uttrykt forventninger om at tjenestetilbudet til denne gruppen må gjennomgås med tanke på mer helhetlige løsninger. Helhetlige tjenester på individnivå innebærer at tjenestemottaker får tjenester som er godt samordnet, og som tar tak i den helhetlige situasjonen til individet, og ikke de enkelte utfordringene hver for seg. Det er derfor opprettet et prosjekt som skal utrede hvordan den kommunale organisasjonen kan tilrettelegges for å kunne tilby helhetlige tjenester. I dette ligger det bl.a.: Samarbeidet mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet blir bedre for flere av de som trenger det mest. Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Flere tjenestemottakere får mer målrettede tiltak og redusert «behandlingstid» Ansvarsforhold tjenestetilbyderne imellom er tydeliggjort fra sak til sak. Det skal til en hver tid være en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren. Dersom kvaliteten på tjenestetilbudet skal økes for denne målgruppen kreves det stor innsats på alle nivå i organisasjonen. Problemstillingen kan kreve at kommunen gjør svært store endringer i sin måte å organisere tjenester på, og i ansvars- og myndighetsforhold. Det er derfor behov for at det gjøres strategiske valg hos kommunens toppledelse. Utredningen i dette prosjektet kan bidra til et godt beslutningsgrunnlag for strategiske valg. Prosjektet avsluttes med en rapport som gir anbefalinger til linjeorganisasjonen. Beslutning om implementering av foreslåtte endringer foretas av rådmannen, eventuelt politisk nivå. Selve implementeringen må foretas i linjeorganisasjonen. Prosjektet igangsettes i løpet av november 2012, og avsluttes innen juni Prosjektgruppen er nå kommet fram til den krevende øvelsen med å jobbe ut et konkret forslag til hvilke endringer som må gjøres. Foreløpige konklusjoner dreier seg først og fremst om å etablere familiesentrene som «en dør inn» for denne målgruppen. Side72

73 Saksopplysninger Bakgrunn Når Bodø kommune nå ønsker å se på nye måter å øke kvaliteten på det samlede kommunale tilbudet til barn og unge med særlige behov, kan det betraktes som en videreføring av en stor innsats på oppvekst-/ levekårfeltet over mange år. Dette fornyingsarbeidet ses bl.a. i sammenheng med Oppvekstplanen, «rett tjeneste til rett tid», «Familieveiviseren», Levekårssaken (2011), «Vårres unga vårres framtid», ny politisk organisering i Bodø kommune og nylig utredningsarbeid (omorganisering 2012). Vi ser også at Samhandlingsreformen griper inn i dette arbeidet i stadig større omfang. Bodø bystyre vedtok følgende 14. april 2011: «I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekår ivaretas på tvers av alle programområder. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestetilbudet reduseres.» Et vedtatt fokusområde for levekårsarbeid i perioden gir retning til utviklingsarbeidet: «Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveiledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser». I tillegg gir Nyholmenerklæringen (okt. 2011) åpning for modige organisatoriske endringer: «Ingen muligheter bør stå uprøvd for å sikre en mest mulig hensiktsmessig organisering». Det synes som det er bred enighet om hvilke utfordringer som preger dette feltet i dag, utfordringene er nærmere beskrevet både i interne rapporter og i sentrale utredninger. Kort oppsummert kan man si at kommunens organisering og systemer ikke i stor nok grad legger til rette for brukere med behov for tverrfaglige vurderinger og koordinerte tjenester. Problemstillingen har vært kjent i lengre tid og det har pågått arbeid over flere år for å tilnærme seg løsninger, både sentralt og lokalt. Verken Bodø kommune eller andre kommuner har funnet tilfredsstillende løsninger så langt, selv om man kan se bevegelser i riktig retning. I det siste har det også blitt mer fokus på den endring av fokus som man står overfor i helsearbeidet i Norge, fra kostbar og høyspesialisert behandling til helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. De nasjonale føringene er lovfestet gjennom Stortingsmelding nr.47 ( ), Lov om folkehelsearbeid (2011), samt Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester (2011). Samhandlingsreformen aktualiserer problemstillingen rundt kommunens håndtering av barn og unge med psykiske vansker, spesielt innenfor den kompetansen og de ressurser kommunen stiller til rådighet for behandling av barn og unge med lettere psykiske lidelser. I prosjektarbeidet er det synliggjort at Bodø kommune sliter med manglende oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske lidelser. Tall fra spesialisthelsetjenesten gir grunn til bekymring; ingen norske kommuner har flere henvisninger (pr. innbygger) til barne- og ungdomspsykiatrien enn Bodø kommune, med i overkant av 400 henvisninger i Den samlede situasjonen er at 11 12% av barn og unge i Bodø kommune har en påvist psykisk diagnose. Det statlige ansvaret for behandling omfatter barn og unge med moderate og alvorlige psykiske lidelser. Kommunen har ansvar for forebygging, utredning og behandling av lettere tilfeller. Det kan imidlertid virke som at kommunen henviser for mange barn og unge direkte til spesialisthelsetjenesten. Barne- og ungdomspsykiatrien avviser halvparten av henvisningene fra Bodø kommune med bakgrunn i manglende kommunal utredning, eller fordi det er snakk om tilfeller med lettere psykiske lidelser som kommunen skal håndtere selv. Til sammenligning meldes det inn saker pr. år til kommunens egen pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Side73

74 Samhandlingsreformen vil etter hvert omfatte områdene barn og unge, psykisk helse og rus, og vil med all sannsynlighet føre til større økonomisk ansvar for den enkelte kommune. Dersom staten legger gjennomsnittsberegninger til grunn for fordeling av midler (som ellers i Samhandlingsreformen), vil Bodø kommune økonomisk sett kunne komme svært dårlig ut. Det foreligger statlige forventinger om økonomiske konsekvenser allerede for De konkrete følgene av reformen er ikke utarbeidet og gjort kjent, men skal være implementert innen Opprettelse av kommunepsykologstillinger har vært et viktig grep for å øke kommunens evne til å løse de utfordringene man står overfor. Kommunepsykologene er viktige ressurser både når det gjelder behandling av lettere tilfeller og innenfor utviklingsarbeidet. Bodø kommune bør videreføre denne satsingen for å ruste organisasjonen slik at den er i stand til å ivareta en større andel av oppgavene enn det som utføres i dag. Pr. i dag opplever kommunen blant annet følgende endringer fra spesialisthelsetjenesten: BUP stiller større krav til hva kommunen må utføre av arbeid i forbindelse med at et barn henvises til psykiatrisk utredning og behandling. BUP ønsker at Bodø kommune skal ivareta en større grad av oppfølging/ behandling etter at diagnose er satt. Større andel av barn og unge skal ha «individuell plan». Prosjektets formål: et helhetlig kommunalt tjenestetilbud Helhetlige tjenester på individnivå innebærer at tjenestemottaker får tjenester som er godt samordnet, og som tar tak i den helhetlige situasjonen til individet, og ikke de enkelte utfordringene hver for seg. Prosjektet skal utrede hvordan den kommunale organisasjonen kan tilrettelegges for å kunne tilby helhetlige tjenester. I dette ligger det bl.a.: Insentiver for samhandling Samhandling mellom ulike faggrupper fra ulike deler av organisasjonen forutsetter: legale insentiver (krav om samhandling gjennom lovverk/ forskrift/ reglement/ rutiner) faglige insentiver (faglige forventninger om samhandling) etiske insentiver (verdimessige forpliktelser om samhandling/ etiske vurderinger) økonomiske insentiver (samhandling lønner seg) Gode beslutningsprosesser Gode beslutningsprosesser kan karakteriseres av følgende: tidlige beslutninger (riktig beslutning så tidlig som mulig) beslutninger som brukeren har vært med på å forme (brukermedvirkning) beslutninger med langsiktig perspektiv (skaper stabilitet rundt beslutninger) beslutninger i et helhetlig perspektiv (individuelle behov, kompetanse og økonomiske hensyn) avklarte ansvars- og myndighetsforhold (tydelig beslutningsstruktur) God oppfølging av beslutninger I oppfølgingen av beslutninger er det viktig at alle involverte har lojalitet til de beslutninger som er fattet, samtidig som dialog og samarbeid mellom involverte aktører fremmes. Bruk av verktøy og metodikk for koordinering Individuell plan (IP) er bl.a. et verktøy og en metode for å koordinere tjenestetilbudet til den enkelte. IP er egnet som arbeidsmetodikk/prosess for den aktuelle målgruppen. Strukturer er allerede etablert, det er hjemlet i sentralt lovverk, og prosessen tar utgangspunkt i brukerens behov. Prosjektet skal vurdere SamPro som redskap for koordinering rundt IP. Side74

75 Intensjoner og føringer fra prosjekteier Rådmannen har som prosjekteier gitt følgende føringer for prosjektet (jf. møte i RKD 12/11-12): Beslutningsmyndighet flyttes så nær barnet/familien som mulig. Økonomien følger barnet/familien. Tilbud og tiltak i hele organisasjonen gjøres tilgjengelig for barnet/familien. Koordinering på systemnivå (koordinerende enhet) legges til tverrfaglig team. Koordinering på individnivå søkes gjennom individuell plan. Koordinator har ansvar for samarbeidet med tjenestemottakeren og for samhandlingen i tjenesteapparatet. Så mange tjenester som mulig legges inn under familiesentrene (en dør inn). Medvirkning og informasjon Prosjektgruppen består av 11 representanter fra de fleste aktuelle virksomhetene i OK- og HOavdelingen, i tillegg til to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Representasjon fra brukerorganisasjoner er vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig i dette arbeidet. Prosjektet bygger likevel på brukerdefinerte problemstillinger, bl.a. utredet gjennom prosjektet «Familieveiviseren». Det er opprettet et eget prosjektområde i kommunens prosjektportal (Sharepoint) for dokumentdeling i prosjektet: Prosjektområdet er tilgjengelig for alle ansatte i Bodø kommune. Status i prosjektarbeidet Prosjektgruppen har til nå hatt 5 møter. De første møtene har blitt brukt til innledende diskusjoner, problemforståelse, casebeskrivelser og en risikovurdering av selve prosessen. Prosjektgruppen har funnet det hensiktsmessig å definere målgruppen «Barn og unge med særlige behov» slik: «Barn og unge i aldersgruppen minus 9 måneder (i mors liv) til 18 år som for en kortere eller lengre periode har behov for sammensatte og koordinerte tjenester fra en eller flere instanser. Tjenestene kan være innrettet mot barnet/den unge, dens familie eller nærmiljøet.» Oversikten over antall barn og unge i målgruppen er ikke uttømmende, men oppdateres fortløpende: Kilde Utvalg (ut fra prosjektets definisjon) Antall Tildelingskontoret Totalt antall barn/unge (opp til 19 år) 377 Støttekontakt og/ eller avlastning (i alt) 220 Vedtak om Individuell plan (i alt) 165 Antall barn under 18 år som mottar fysioterapi (kun 119 /200 vedtak om fysioterapi/ i alt) Antall barn (i alt) under 18 år som mottar ergoterapi 60 (store og små funksjonsnedsettelser). Særlig krevende brukere (ungdom) 5 Grunnskole Antall barn som PPT jobbet med BUP Antall elever henvist til PPT i Andel elever med enkeltvedtak i grunnskolen 8,6 % Antall henvisninger fra fastlege (barnevern i særlige Ca. 400 tilfeller) til BUP i 2012 Side75

76 Vurderinger Prosjektgruppen er nå kommet fram til en krevende øvelse; å jobbe ut et konkret forslag til hvilke endringer som må gjøres. Her gjenstår det mye, men foreløpige konklusjoner kan oppsummeres slik: Familien er en svært sentral ressurs, også for denne målgruppen. Individets/familiens første kontakt med hjelpeapparatet er familieguiden (familiekoordinator). Familieguiden er ment å være en kontaktperson for individ/ familier som står i en krevende situasjon. Det vil være flere familieguider i kommunen. Familieguiden holder til på familiesentrene Funksjoner: Ivaretar «en dør inn» i praksis. Forholder seg til et bredt spekter av kommunikasjonskanaler og aktører («en dør inn men mange veier til døra») Prosjektgruppen har noe ulik mening om/ tilnærming til øvrige funksjoner Kvalifikasjoner (ikke nødvendigvis samlet i samme person, kan være et team): God oversikt over aktører og det samlede tjenestetilbudet for målgruppen God relasjonskompetanse God forvaltningskompetanse. Plassering av koordinerende enhet (KE) endres. Prosjektgruppen skisserer en form for tverrfaglig sammensatt fora som ivaretar funksjonene til KE. Prosjektgruppen har ulike meninger om hvor i organisasjonen KE bør ligge; i familiesenter eller på et overordnet (sentralt) nivå. Det skisseres også mellomløsninger, hvor «kjernefunksjonen» ligger i familiesenter og relevant kompetanse/ myndighet «hentes inn» etter behov (sak til sak), eventuelt løftes til overordnet nivå når tiltak overskrider en viss økonomisk terskel Hovedfunksjon: Vedtak og beslutninger på et tverrfaglig og helhetlig grunnlag (innenfor en gitt myndighet) Ansvarsavklaring og -fordeling Kompetansebehovet endres: Systemkompetanse, organisasjonsforståelse og lovforståelse (jf. også kompetanse hos Tildelingskontoret) må tilføres funksjonene familieguide og ny koordinerende enhet. Konklusjon og anbefaling Videre arbeid i prosjektgruppen vil konsentreres om: Rolleavklaring «familieguide»/ «familiekoordinator». Når og hvordan et «tverrfaglig team» kommer inn i prosessen. Hvordan sikre myndiggjøring, transparens og likeverdige tjenester. Organisering og myndighetsavklaringer mellom skole/bhg., familiesenter og sentralt nivå. Hvordan dekke «mangler» i kommunal andrelinjetjeneste. Prosjektet avsluttes i løpet av juni Prosjektets leveranse vil være en rapport som beskriver en eller to alternative hovedmodeller for å legge til rette for et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Saksbehandler: Eirik Lie Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus / Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side76

77 Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side77

78 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8685 F20 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede /9 Komitè for levekår Bystyret Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» Saksopplysninger Det vises til sak PS11/177 den , hvor det ble politisk vedtatt å gå i gang med gjennomføring av pilotprosjektet «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», i Mørkved Alstad hjemmetjeneste i januar Målpersoner: Innbyggere som pga funksjonstap søker om bistand for første gang, eller som søker om mer bistand. Vedkommende må ha rehabiliteringspotensial og være motivert for opptrening. Rehabilitering skjer i eget hjem/nærmiljø. Pilot prosjektet innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, under overskriften; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», avsluttes , og erstattes med prosjekt «Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten». Erfaringene fra pilot prosjektet viser svært positive resultat av å tilby Hverdagsrehabilitering til borgere som har rehabiliteringspotensial. Dette tilsier at dette er et viktig tiltak på sikt for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Det vises til vedlagte rapport. Prosjekt «Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» er neste steg for å få integrert arbeidsmodellen i hele hjemmetjenesten. Dato for oppstart av prosjektet er Fokus i dette prosjektet vil være å få opp antallet deltakere i Mørkved/Alstad, Rønvik og Sentrum hjemmetjeneste. Dette forutsetter en styrkning av Tverrfagligteam(«motoren» i Hverdagsrehabilitering), samt hjemmetrenere- fagarbeidere som arbeider direkte med opptrening. Midler til prosjektet skaffes ved omdisponering av egne midler. Samt at det er søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler for å dekke lønnsmidler hjemmetrenere. I budsjettbehandlingen 2013 fikk ReHabiliteringssenteret økning i antall terapeuter med 2 årsverk, som muliggjør styrkning av terapeutressursen i Tverrfagligteam. Side78

79 Fondsregionen Nord Norge innvilget 2,5 millioner til følgeforskning til dette arbeidet, og kontakten med forskningsavdelingen ved Universitetet i Bodø er opprettet, med tanke på å komme i gang med forskning i løpet av mars I forbindelse med budsjettbehandlingen i desember, vedtok Bystyret følgende; «Hverdagsrehabilitering sikres videre med fokus på å ivareta den kompetansen, som man har opparbeidet. Enheten vurderes behold som en egen enhet innunder hjemmetjenesten inntil tiltakene er implementert i hele hjemmetjenesten». Vurderinger På bakgrunn av de positive resultatene som en har oppnådd i pilot prosjektet, ser Helse og omsorgsavdelingen at dette er et nødvendig tiltak å satse videre på for møte den store vedtaksveksten i hjemmetjenesten. Intensiv opptrening basert på grundig tverrfaglig kartlegging, brukermedvirkning i forhold til mål, samt intensiv opptrening gir resultater i form av opplevelse av mestring og tilfredshet hos de som deltar. I tillegg oppnår en økonomisk gevinst, som resultat av nedgang i vedtakstimer. Bodø kommune er en av de kommunene som på landsbasis har kommet lengst i dette viktige rehabiliteringsarbeidet, og er etterspurt i forhold til å dele erfaringer i resten av landet. Dette bidrar til godt omdømme for kommunen. Konklusjon Hverdagsrehabilitering er en del av helse og omsorgsavdelingens strategi som skal bidra til at tjenestemottakerne skal ha et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, gjennom fokus på egen mestring. Videre er fokuset nå å øke volum på arbeidet i de tre store hjemmetjeneste sonene i På sikt er målet at alle uansett alder og hvor en bor i kommunen, skal få tilbud om Hverdagsrehabilitering når en har et rehabiliteringspotensial. Saksbehandler: Åse Bente Mikkelborg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg 1 Halvårsrapport 2 Prosjektplan Side79

80 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /8685 F20 Helse- og sosialavdelingen Prosjektnummer Saksnummer: 2011/8685 Halvårsrapport Prosjektnavn: Lengst mulig I Eget Liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering i pilot hjemmetjeneste Periode: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Åse Bente Mikkelborg 1. Måloppnåelse Målet om å innføre hverdagsrehabilitering i Mørkved/Alstad hjemmetjeneste er vi godt i gang med. Suksesskritere om at innbyggernes livskvalitet og tilfredshet øker, ser vi er en realitet hos de målpersonene som vi til nå har fått erfaring med. Avvik fra prosjektplan: Erfaringene så langt viser at piloten ikke har tilstrekkelig med målpersoner, slik at vi nå også rekrutterer målpersoner fra Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste. Hjemmetrenerne(2 årsverk) er ansatt i piloten og arbeider med målpersoner i alle sonene. 2. Framdrift Avvik fra prosjektplan: Vi kom ikke i gang med pilotprosjektet som planlagt i januar 2012, siden det ikke var satt av midler til å etablere Tverrfagligteam. I slutten av januar ble det funnet lønnsmidler(kommunale midler) til 50 % st Ergoterapeut, 50 % st Fysioterapeut og 2 årsverk hjemmetrenere. Vi fikk da etablert Tverrfagligteam Forarbeidet for å komme i gang med Hverdagsrehabilitering har tatt lengre tid enn planlagt. Det har vært nødvendig å etablere en base for Tverrfagligteam og hjemmetrenerne i piloten, for å skille dette arbeidet fra ordinær hjemmesykepleie. Videre har det tatt tid og etablere samarbeidsrutiner, rolleavklaring, opplæring av hjemmetrenerne, turnus for Hjemmetrenerne, informasjon(intern og ekstern)egne vedtak om Hverdagsrehabilitering, registrering av resultat og kriterier for utvelgelse av målpersoner. I slutten av mai kom vi i gang med første målperson, som i utgangspunktet hadde hjemmetjeneste vedtak. Fremdriften i forhold til opptrening har i dette tilfellet vært svært bra. Vedkommende hadde i utgangspunktet 11,5 timer hjemmehjelp i uka, og fikk erstattet timene med 9 timer hjemmetrening opptrening, med veldig gode resultat. I dag har vedkommende 1 time hjemmehjelp annen hver uke(medisindosering), samt at besøkstjenesten(røde kors)bidrar ukentlig.. Side80

81 Prognose: Pr i dag har prosjektet hatt 7 målpersoner, og 4 av disse har avsluttet Hverdagsrehabilitering med bra resultat. Nå etter ferieavviklingen er over, regner vi med et økende antall målpersoner. Den positive effekten vi ser i forhold til opptrening, ser vi for oss vil fortsette. Vi ser at den helhetlige og tette oppfølgingen som hverdagsrehabilitering innebærer, medfører reell rehabilitering. Målpersonene gir utrykk for glede over opplevelse av mestring og selvstendighet.. Videre ser vi for oss at det etter hvert vil bli rekruttert flere målpersoner enn vi har hjemmetrenere til å følge opp. To årsverk hjemmetrenere utgjør ikke bare et kapasitetsproblem, men skaper en svært liten og sårbar personalsituasjon. Dette opplever vi uheldig i forhold til både arbeidsfellesskap og sykefravær. Vi ser det nødvendig å allerede nå fokusere på hvordan vi kan øke antall hjemmetrenere. Hensiktsmessig turnus er også noe vi må se på. Så langt har hjemmetrenerne bare arbeidet på dag i ukedager. 3. Ressursbruk og økonomi Avvik fra prosjektplan Det fulgte ikke midler med det politiske vedtaket på å sette i gang med pilot prosjektet. For å komme i gang med prosjektet var vi avhengig av lønnsmidler for å etablere Tverrfagligteam. De kommunale lønnsmidlene, som en etter hvert fant var på kr Det var ikke bevilget midler utover lønnsmidler, slik at kostnadene ved å etablere basen i Tiurveien 5, samt brosjyre for hverdagsrehabilitering ikke var medregnet. Det har vært søkt skjønnsmidler og samhandlingsmidler for I juni fikk prosjektet innvilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen, kr til å dekke lønnskostnader Tverrfagligteam. Større avstander i forbindelse med at prosjektet etter hvert har målpersoner også i Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste, medfører økte transport kostnader. Siden Pilot hjemmetjenesten ikke har leasing biler nok til bruk i Hverdagsrehabilitering, medfører det drosje kostnader, som en ikke har beregnet på forhånd. Videre ser vi som nevnt under pkt 2, behov for flere hjemmetrenere. Det vil også være behov for å styrke Tverrfagligteam når vi går i gang med å implementere Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. Prognose: De positive resultatene vi ser av intensiv opptrening medfører færre vedtakstimer og derav kostnadsreduksjon. Hvis vi skal oppnå store tall, må vi få opprettet flere hjemmetrener stillinger. Vi planlegger å søke skjønnsmidler for 2013 for å dekke lønnskostnader til flere hjemmetrenere, samt økt fysio/ergoterapeut og sykepleierressurs i Tverrfagligteam for Etter pilotprosjektet er over, planlegger vi å innføre Hverdagsrehabilitering i alle hjemmetjenestesonene. For å realisere dette, er vi avhengig av en dobling av stillingsressursen i Tverrfagligteam. I den sammenheng må en også se på muligheten for å omdefinere stillinger fra ordinær hjemmehjelp til hjemmetrenere. 4. Prosjektleders egen vurdering Måloppnåelse: Vi er som nevnt godt i gang med å innfri målet om å innføre hverdagsrehabilitering i piloten. Pga økt rekruttering av målpersoner i Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste, blir det viktig å få integrert hverdagsrehabilitering også i disse hjemmetjenestesonene. 2 av 3 Side81

82 Målet på sikt, - fra 2013 er å integrere hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. En forutsetning for å få til dette er at stillingsressursen i Tverrfagligteam dobles, og at antall hjemmetrenere økes betraktelig. Prosjektet er et viktig bidrag for å skape en ny velferdsmodell, som imøtekommer fremtidens omsorgsutfordringer. Av den grunn arbeider vi kontinuerlig med å informere om prosjektet på alle nivå i helse og omsorgstjenesten, samt eksternt ved forespørsler. Andre forhold: Å få til en tilstrekkelig registrering og dokumentasjon i forhold til deltakelse og resultat, er en utfordring som også krever fokus. Tildelingskontoret har ansvaret her, men samarbeider tett med resten av Tverrfagligteam, konsulent gerica samt økonomimedarbeider. Prosjektet ble den tildelt 2,5 millioner i følgeforskningsmidler fra Fondsregionen Nord Norge. Søknaden om forskningsmidler kom i gang gjennom et samarbeid mellom Bodø kommune, Utviklingssenter for hjemmetjenester og Universitetet i Nordland. Midlene er tenkt å dekke følgeforskning i løpet av en 4 års periode. Dette vil medføre et løft for prosjektet både i forhold til fokus og dokumentasjon av resultat. I begrunnelsen for tildeling av forskningsmidler understrekes det at prosjektet er meget spennende i forhold til de utfordringer som finnes i helse og omsorgsektoren på kommunalt nivå. Videre at følgeforskningen, som det legges opp til vil dessuten kunne anvendes direkte i utviklingen av hjemmebasert omsorg også i andre kommuner enn Bodø. KS prosjektet Flink med folk i første rekke - strategisk kompetanseplanlegging, som også HS avdelingen er involvert i, blir nå knyttet opp til prosjekt: Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Dette gir prosjektgruppen for Hverdagsrehabilitering mulighet til å begynne å forberede innføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten gjennom å lage en strategisk kompetanseplan for dette arbeidet. Denne kompetanseplanen skal være ferdig i desember Innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten er det flere og flere norske kommuner som går i gang med. Pr i dag er Bodø en av to norske kommuner som er kommet lengst med innføring av Hverdagsrehabilitering etter modell fra Fredericia. Dette medfører at vi har fått en del forespørsler om å dele erfaringene våre i konferanser og møter både i sør og nord. Ergoterapiforbundet som har som satsingsområde i år å bistå kommunene med å komme i gang med Hverdagsrehabilitering, anbefaler kommuner om å ta direkte kontakt med oss i Bodø. Dette opplever vi som gledelig og bidrar til godt omdømme av det utviklingsarbeidet vi gjør i Helse og sosialavdelingen i Bodø. Med hilsen Åse Bente Mikkelborg prosjektleder/konsulent 3 av 3 Side82

83 Notat til orientering Helse- og sosialavdelingen Dato: Saksbehandler:...Åse Bente Mikkelborg Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /8685 Arkivkode:... F20 Prosjektplan/beskrivelse 2013 Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Side83

84 Prosjektgruppe - Arbeidsgruppe Navn Arbeidssted Roller Telefon Åse Bente Mikkelborg mikase@bodo.kommune.no Stab kommunaldirektør HO Prosjektleder / Liv Sundseth sunliv@bodo.kommune.no Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam ergoterapeut 50 % Aina Olaussen olaain@bodo.kommune.no Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam Fysioterapeut 50 % Tverrfagligteam Jorid Tokle tokjor@bodo.kommune.no Tildelingskontoret sykepleier 100 % Tverrfagligteam Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam Ergoterapeut 50 % Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam Fysioterapeut 50 % Utvidet prosjektgruppe Navn Arbeidssted Roller Telefon Åse Bente Mikkelborg mikase@bodo.kommune.no Stab kommunal direktøren HO Prosjektleder Grete Willumsen Rehabiliteringssenteret Virksomhetsleder wilgre@bodo.kommune.no Randi Sandnes Mørkved/Alstad Virksomhetsleder sanran@bodo.kommune.no hjemmetjeneste Tove Rasch Sentrum Virksomhetslder rastov@bodo.kommune.no Hjemmetjeneste Marit Valstad Rønvik hjemmetjeneste Virksomhetsleder valmar@bodo.kommune.no Liv Bente Salliv Ledergruppen HO Hjemmetjenesteleder Salliv@bodo.kommune.no Mona Eilertsen DELTA Arbeidstaker representant Per Hetty hetper@c2i.net Eldrerådet Bruker representant Styringsgruppe Navn Arbeidssted Roller Telefon Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Prosjekteier mosing@bodo.kommune.no HO avd Åse Bente Mikkelborg mikase@bodo.kommune.no Stab kommunaldirektør HO Prosjektleder Liv-Bente Sælø Ledergruppen HO Hjemmetjenesteleder salliv@bodo.kommune.no Kirsten Willumsen Ledergruppen HO Institusjonsleder wilkir@bodo.kommune.no Nils Are Johnsplass Tildelingskontoret Leder johnil@bodo.kommune.no Dag Christer Røberg robdag@bodo.kommune.no Ledergruppen HO Stabs leder Prosjektplan 2 av 6 Side84

85 Stian Wik Rasmussen Ledergruppen HO Helseleder 1. Bakgrunn Prosjekt: Lengst mulig I eget liv I eget hjem. Pilotprosjekt for oppstart av Hverdagsrehabiliteing fra i Mørkved/Alstad hjemmetjeneste. Prosjektet bygger på ulik forskning i Skandinavia og spesielt erfaringer fra Fredericia kommune i Danmark Hverdagsrehabilitering er: Tverrfaglig tilnærming. Blant annet med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og hjemmetrenere Tidsavgrenset. Intensiv i starten. Brukerstyrt. Tar utgangspunkt i hva den enkelte borger synes er viktig. Skjer i nærmiljøet der folk bor og lever mens brukeren bor hjemme. Kartlegging, evaluering og justering av tiltak underveis. Den ble det opprettet et Tverrfagligteam som fungerer som motoren i dette arbeidet.. Tverrfagligteam består av: Ergoterapeut 50 % Fysioterapeut 50 % Sykepleier 30 % Saksbehandler Tildelingskontoret 20 % Hjemmetrenere 2 årsverk Tverrfagligteams oppgaver: Kartleggen rehabiliteringspotensial hos målperson LAGE PLAN MED MÅL FOR OPPTRENING I LAG MED MÅLPERSON Lage treningsprogram Veilede personalet/hjemmetrenerne i hjemmetjenesten Hjemmetrenere er: Ansatte i hjemmesykepleien, som arbeider med Hverdagsrehabilitering/opptrening istedenfor kompenserende pleie Gir hjelp til selvhjelp. Prosjekt; «Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» vil i 2013 ha fokus på å øke volum i Mørkved/Alstad, Rønvik og Sentrum hjemmetjeneste. Prosjektplan 3 av 6 Side85

86 Prosjektet skal skape en overgang slik at en på sikt kan erstatte en del av ordinær hjemmetjeneste med Hverdagsrehabilitering Prosjektets er i takt med: Nasjonale prioriteringer og satsingsområder - Samhandlingsreformen - Ny lov om folkehelse - Ny helse og omsorgslov - Husbankens intensjon om viktigheten av å bo i eget hjem Bodø kommunes forpliktelser i forhold til nasjonale satsingsområder _ Bodø kommunes nye helse og omsorgsplan samarbeidsavtale mellom kommunen og Nordlandssykehuset Bodø kommunes Boligsosiale handlingsplan Videreføringer av erfaringer fra det nordiske samarbeidsprosjektet Our life as elderly. 2. Mål 2.1 Effektmål Økt selvstendighet/helse og tilfredshet hos innbyggere som bor i sine egne hjem og som får/har behov for helse og omsorgstjenester. 2.2 Resultatmål Innføring av en ny arbeidsmodell for hjemmetjenester som medfører redusert behov for bistand på sikt. Hverdagsrehabilitering er et etablert tilbud til hjemmeboende med rehabiliteringspotensial. 2.3 Prosjekt mål At alle som opplever funksjonstap og som har rehabiliteringspotensial, skal få tilbud om Hverdagsrehabilitering. 3. Framdrift 3.1 Milepæler Søke Skjønnsmidler lønn 6 årsverk hjemmetrenere uke 41, 2012 Godkjenning av prosjektplan, uke 3/4 Informasjon om Hverdagsrehabilitering Brukerportalen, uke 6 Informasjonsmøte,Tildelingskontoret uke 3/4 Møte med Frivillige organisasjoner ang samarbeid uke 10/11 Politisk forankring prosjekt: Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten uke 5 Avklaring økonomiske rammer for å videreføre Hverdagsrehabilitering etter pilot prosjektet. Uke 3 Intern utlysning av 4 stillinger hjemmetrenere, samt 1 stilling sykepleier i uke 6/7 Tverrfagligteam etablert med 100 % ergoterapeut, 100 % fysioterapeut, 100 % st sykepleier og 4 årsverk fagarbeider, samt Base Gamle Riksvei 20, uke 10 Kompetanseheving Hverdagsrehabilitering hjemmetrenere og avdelingsledere i de aktuelle hjemmetjeneste sonene. Oppstart uke 10(2 timer annen hver uke 4 ganger), uke 12, 14, 16. Ferdig i uke 16(SKP kompetanseplan) Prosjektplan 4 av 6 Side86

87 Følgeforskning oppstart uke Beslutningspunkt Uke 3 godkjenning av prosjektplan 4. Risiko Ikke lønnsmidler nok til å etablere økning Tverrfagligteam/hjemmetrenere og sykepleier Har vi nok aktivitetstilbud/sosiale arenaer i nærmiljøet til deltakere i prosjektet? 5. Rapportering Rapportering fra prosjektdeltakere til prosjektleder Rapportering fra prosjektleder til styringsgruppe Rapportering fra prosjektleder til politikerene 6. Informasjon 6.1 Intern informasjon Alle ansatte i hjemmetjenesten Alle ansatte i Tildelingskontoret Fastlegene Kortidsavdelingene 6.2 Ekstern informasjon Brukerpotalen: målgruppen, pårørende, innbyggere og andre kommuner Nordlandsykehuset Universitetet i Nordland 7. Aktivitet og ressursplan 7.1 Aktivitetsoversikt Prosjektplan ferdig uke ¾ Møte i styringsgruppen uke 3 Presentasjon Borgerportalen uke 6 Informasjonsmøte Tildelingskontoret, uke ¾ Politisk behandling R-sak uke 10/11/12 Intern utlysning hjemmetrenere uke 6 Intern utlysning terapeuter uke 6 Etablere Base uke 10 Kompetanse Hverdagsrehabilitering uke 10 Følge forskning uke Ressursbehov Hjemmetrenere 4 årsverk Sykepleier - 1 årsverk Lease bil 7.3 Kompetansebehov Hjemmetrenere Prosjektplan 5 av 6 Side87

88 Ledere i Rønvik og Sentrum hjemmetjeneste 7.4 Ressurs og kompetanseplan Kurs Hverdagsrehabilitering(Vest Agder kommunene sitt undervisningsopplegg) Oppstart uke 10. To timer pr uke, over 4 uker Ledere Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste delta på Arendalskonferansen, uke Økonomi 8.1 Budsjett Kommunale midler 2 årsverk ergo og fysioterapeut Rehabiliterings senteret Skjønnsmidler hjemmetrenere? 9. Evalueringsplan Evaluere Med hilsen Åse Bente Mikkelborg konsulent Prosjektplan 6 av 6 Side88

89 IKT-kontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8888 F07 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /2 Eldrerådet /10 Komitè for levekår Velferdsteknologiprosjektet-status Sammendrag Det vises til PS 11/92 «Tertialrapport 1/2011 med budsjettregulering», hvor bystyret bevilget 7 mill kr til «Pilotprosjekt om Velferdsteknologi i Sølvsuper Helse- og velferdssenter». Denne saken beskriver status i arbeidet. Saksopplysninger Prosjektet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Helse- og omsorgsavdelingen og IKT-kontoret. Arbeidsgruppen gjennomførte i sin første periode en kunnskapsoppbygging på status i andre kommuner. Arbeidsgruppen har nå gått inn i en mer aktiv periode hvor konkrete tiltak er startet opp. Målsetting for prosjektet er å komme med forslag til framtidsrettede og effektive omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne innfri målsettingen er det blant annet nødvendig å satse på moderne omsorgsteknologi og god tilgang på nødvendige styringsinformasjon. I den opprinnelige prosjektbeskrivelsen for prosjektet er det påpekt at: «20% omsorgstjenestene kan løses av velferdsteknologi. En stadig økende andel av årsverkene i helse- og sosialtjenesten går til hjemmetjenestene (i enkelte kommuner nærmer det seg 50%) En tredjedel av arbeidstiden i omsorgstjenestene går til reiser, transport, møter, saksbehandling, rapportering, samhandling administrasjon og forvaltning.» Prosjektet har valgt å fokusere på å forbedre arbeidsprosessene og utnytt velferdsteknologi som allerede er implementert bedret. At arbeidsprosesser har hatt hovedfokus har ikke utlukket at prosjektet tatt i bruk ny teknologi på noen enkelte begrensede områder. Vurderinger Prosjektet har satt fokus på noen endringer som kan gi betydelig forbedring i kvalitet og derved en bedre tjeneste for brukerne. Dessuten vil de foreslåtte forbedringer kunne gi vesentlig bedre utnyttelse av personellet uten at kvaliteten på tjenesten synker eller arbeidspresset øker. Et annet positivt moment ved de valgte områdene er at det så langt ikke ser ut til å skape motsetninger i forhold mellom det som ofte omtales som konflikten mellom «Varme hender» og bruk av teknologi Side89

90 på bekostning av «Varme hender». Et område som vil kunne gi mer motsetning, men som bør være gjenstand for en analyse er: En viktig endring i Hjemmetjenesten er at stadig flere brukere blir behandlet hjemme. Denne tjenesten ville ha vært umulig uten dagens bilpark som i dag finnes i Hjemmetjenesten. Satt på spissen så kan vi trolig si at det viktigste Velferdsteknologiske hjelpemidlet i dagens Hjemmetjeneste er bilen. Framveksten har skjedd gjennom en gradvis endring ved at stadig flere bruker har blitt fulgt opp i hjemmet og helsepersonellet har kommet ut i istedenfor at pasienten er flyttet inn. Det bør gjennomføres en analyse for å få erfaringstall på bruken av bil i tjenesten. Det som må avklares er: - Hvor mye tid går til kjøring og hvor mye tid går til omsorg og neste steg i en slik analyse vil være å finne måter for å få mer tid til omsorg og samtidig ta en diskusjon om hva som er «Varme hender». - Betyr «Varme hender» at helsepersonell må være fysisk til stede for at brukeren skal få en tilfredsstillende tjeneste eller kan de også være en samtale via videokonferanse utstyr eventuelt annet utstyr som erstatter noen av hjemmebesøkene? Konklusjon Statusrapporten fra Velferdsteknologiprosjektet foreslås tatt til orientering. Saksbehandler: Bjørn Inge Furunes Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen vedlegg Utrykte vedlegg: Statusrapport fra velferdsteknologiprosjektet Side90

91 Notat til oppfølging Helse- og omsorgsavdelingen Dato: Saksbehandler:...Bjørn Inge Furunes Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.:... Saksnr./vår ref.:... Arkivkode:... Statusrapport for Velferdsteknologiprosjektet for perioden Innledning Velferdsteknologi er en term som alle bruker, men hvor det er vanskelig å finne en helhetlig og samstemt definisjon. På den ene siden så fokuseres det på anskaffelse av ny teknologi for å gi brukere av helsetjenester et nytt teknologisk tilbud på den andre siden så er det å endre og forbedre tjenestetilbudet ved hjelp av den teknologien som allerede implementert. I forhold til innføring av ny velferdsteknologiske løsninger så er våre funn fra andre kommuner, andre aktører og dokument søk at det er vanskelig å finne gode løsninger som er godt integrert i den eksisterende infrastrukturen som kommunene har og som derved har gitt vesentlig effekt. Det kan derfor virke som om de løsningene som løftes fram er noe umoden og vil lett føre til at de skaper mer arbeid, gjerne teknisk arbeid, for det helsepersonellet som ved hjelp av den nye teknologien skulle få mer tid til omsorg. Helsedirektoratet sin rapport «Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene » inneholder følgende beskrivelse. Teknologiske løsninger eksisterer, men det er mye som gjenstår før løsningene er tilpasset brukergruppen og de krav som helse- og omsorgstjenestene bør sette til driftssikkerhet, vedlikehold/ support og muligheter for brukertilpasning. Dette er også faktorer, som sammen med manglende standarder, bidrar til en umoden markedssituasjon. Årsakene til dette er trolig flere, men markedet har karakter av å være umodent, bl.a. med en teknologidrevet vinkling, med til dels ustabil og sårbar teknologi, lite fleksibilitet og brukervennlig teknologi, teknologi som ikke kommuniserte med hverandre, manglende kompetanse i kommunene, manglende dokumentasjon på effekt, mangel på en markedsdriver og fravær av finansieringskilde er trolig sentrale forklaringsfaktorer. Bedre utnyttelse av eksisterende løsninger har ikke samme fokus som installasjon av nye tekniske løsninger og det er gir ikke den samme oppmerksomheten i omverdenen. I vårt velferdsteknologiprosjekt så har vi valgt å fokusere på bedre utnyttelse og bedre organisering rundt eksisterende administrative velferdsteknologiske løsninger. Det er sagt at Velferdsteknologi er 20% teknologi og 80% organisasjonsutvikling. Prosessforbedring er en praktisk og nyttig metode å drive kvalitetsforbedring på. I en kartleggings prosess i en helseorganisasjon er det pasienten som defineres som sentrum for all aktivitet. Alle prosesser er sentrert om å gi den enkelte bruker en god Side91

92 tjenestekvalitet ut i fra den enkelte sin situasjon uavhengig om dette er i hjemmet eller på institusjon. Ved hjelp av flytskjemaer og forskjellige former for målinger får man beskrevet prosessene og hvordan de oppleves for pasientene. Dette er et viktig grunnlag for en bevisstgjøring av hele organisasjonen. Videre er det et nyttig utgangspunkt for å rydde opp i systemproblemer og skape varige forbedringer. Slik figuren nedenfor viser så vil stegene være å visualisere arbeidsprosessen, strukturere den, eventuelt forenkle den hvis mulig og etablere en prosess for kontinuerlig prosessforbedring. Det vil være når man har kommet til stadiet «Forbedre kontinuerlig» at det vil være naturlig å se på bruk av teknologi for videre forbedring av prosessene og derved tjenestetilbudet. Hovedmomentet for bruk av velferdsteknologi er mer tid til omsorg uten å redusere tjenestekvaliteten. Del målene er: Bedre rutiner Bedre kvalitet Bedre samhandling Forbedring infrastruktur Mindre administrasjon Aktiviteter som bygger opp under disse delmålene er: 1. Forenklet og elektronisk samhandling ved hjelp av Gerica internt i Bodø kommune. Nå situasjonen er: Det er etablert elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlege, mellom kommunen og sykehusene, formålet er raskere og sikrere meldingsutveksling med system til systemkommunikasjon. Internt i kommunen brukes pasientjournalsystemet Gerica. Til tross for at det finnes et felles pasientsystem så opplever vi at når en pasient overføres fra en enhet til en annen enhet blir mye av overføringen gjennomført papir basert. Det vil si at istedenfor å overføre pasienten elektronisk ved hjelp av pasientjournalsystemet så skrives det ut pasientinformasjon på papir som overføres sammen med pasient til neste enhet i kommunen. Utfordringene er: Det er ikke en klar enhetlig måte å dokumentere pasienten på Bruk av papir baserte løsninger ved siden av Gerica, medfører dobbelt registering av informasjon. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 2 av 10 Side92