Godkjenning av møtebok fra kommunestyremøtet Interpellasjon fra Kari Anne Jønnes (H) om karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00111 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes til ordføreren i forkant av møtet. SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra kommunestyremøtet /12 12/ Referatsaker til kommunestyremøtet /12 12/ /12 12/ Interpellasjon fra Kari Anne Jønnes (H) om karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran Interpellasjon fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) om åpningstider ved bibliotekfilialen i Brandbu 109/12 11/ Resultatrapportering tertial 110/12 12/ Festeavgift for graver i Gran kommune 111/12 12/ Forslag til retningslinjer for tildeling av startlån 112/12 11/ Samhandlingsreformen i Lunner og Gran sluttbehandling av prosjektrapport om interkommunalt samarbeid 113/12 12/ Interkommunalt legevaktsamarbeid Lunner og Gran 114/12 11/ Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn IKS. Godkjenning av selskapsavtale. Valg av representanter til representantskap og styre. 115/12 11/ Opprettelse av ny fastlegehjemmel ved Brandbu legegruppe 116/12 12/ Fastsettelse av leievilkår og leiesatser for Hadeland kultursal 1

2 117/12 12/ Revidering av kvalitetsplan for grunnskolen i Gran kommune vedtak av ny plan 118/12 12/ Innlemming av Bjørklund skole i nye Brandbu barneskole 119/12 12/ Kommunal planstrategi sluttbehandling 120/12 11/ Bompengefinansiering Rv.4 Roa Gran grense 121/12 11/ /12 12/ Kjølvegen overføring av veggrunn til Brandbu og Tingelstad almenning Kommunikasjon i Gran kommune strategidokument /12 12/ Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon /12 12/ Valg av vararepresentant for Gbl til formannskapet /12 12/ Søknad om økonomisk støtte til brygger i Randsfjorden 126/12 11/ Søknad om tillatelse til å benytte deler av renvannet til en påtenkt publikums etappe under rally Hadeland 2013 Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 5. november 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 2

3 106/12 Referatsaker til kommunestyremøtet Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter Regionrådet: Innkalling til møte Regionrådet: Protokoll fra møte Regionrådet: Innkalling til møte Ungdomsrådet: Innkalling til møte Ungdomsrådet: Protokoll fra møte Eldrerådet: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Vedlagt Vedlegg til sak Referatsaker kommunestyremøtet 3

4 107/12 Interpellasjon fra Kari Anne Jønnes (H) om karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksdokumenter Interpellasjon om karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran, fra Kari Anne Jønnes (H), mottatt Vedlagt Saksopplysninger: Ordfører Knut Lehre har mottatt en interpellasjon til kommunestyremøtet om karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran, fra Kari Anne Jønnes (H). Ordførerens svar på interpellasjonen vil bli lagt frem i møtet. Vurdering: Saken legges frem uten innstilling. Vedlegg til sak 0 Interpellasjon anonym retting.pdf 4

5 108/12 Interpellasjon fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) om åpningstider ved bibliotekfilialen i Brandbu Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksdokumenter Interpellasjon om åpningstidene ved biblioteket, fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) mottatt Vedlagt Saksopplysninger: Ordfører Knut Lehre har mottatt en interpellasjon om åpningstidene ved biblioteket, fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl), til møtet i kommunestyret Ordførerens svar vil bli lagt frem i møtet. Vurdering: Saken legges frem uten innstilling. Vedlegg til sak 1 Interpellasjon om åpningstider ved biblio 5

6 109/12 Resultatrapportering tertial Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 29/12 Møtebehandling Økonomisjef Morten Gausen innledet med en orientering om saken. Disse hadde ordet i saken: Morten Gausen Rune Meier (H) Evy Solheim Rief (Ap) Bjørn A Hvaleby (Sp) Anne Hagen Grimsrud (H) Ordfører Knut Lehre Anne Solstad (Gbl) Bjørg Kværn (Ap) Gitte Korvann Anne Hagen Grimsrud (H) la fram følgende forslag: Tillegg til pkt 3: Dersom det viser seg at utgiftsøkningen innen grunnskole ikke kan dekkes inn uten at undervisningstilbudet blir dårligere, skal det fremlegges ny sak for kommunestyret om tilleggsbevilgning. Retten til tilpasset undervisning for den enkelte elev skal oppfylles. Votering Det ble votert punktvis over innstillingen. Punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) til punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tertialrapport for 2. tertial 2012 tas til orientering. 2. Finansforvaltningen pr 2. tertial tas til orientering. 3. Budsjettet for 2012 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. Dersom det viser seg at utgiftsøkningen innen grunnskole ikke kan dekkes inn uten at undervisningstilbudet blir dårligere, skal det fremlegges ny sak for kommunestyret om tilleggsbevilgning. Retten til tilpasset undervisning for den enkelte elev skal oppfylles. 6

7 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport for 2. tertial 2012 tas til orientering. 2. Finansforvaltningen pr 2. tertial tas til orientering. 3. Budsjettet for 2012 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. Saksdokumenter Tertialrapport for 2. tertial 2012 Vedlagt Saksopplysninger: Rådmannen gjennomfører blant annet tertialsamtale med samtlige stabs og virksomhetsledere som danner grunnlag for rapporteringen. Disse møtene ble avviklet i perioden september. Rapporten er Rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Rådmannen gjør oppmerksom på at det i rapporten er betydelige endringer i investeringsbudsjettet. Dette skyldes både tilpasning til veilederen som kom i nov 2011 og en delvis tilpasning til trepartssammarbeidets investeringsforslag innenfor kommende økonomiplanperiode. Konsekvensen av dette er bl a ett redusert låneopptak på 103 mill kr. Videre er det innarbeidet ett kapittel som er rådmannens rapportering om status i forhold til finansforvaltningen og et kapittel som viser status for oppfølging av kommunestyrets vedtak i Vurdering: For nærmere vurderinger vises det til rapporten. Vedlegg til sak RESULTATRAPPORT ERING 2 tert.pdf 7

8 110/12 Festeavgift for graver i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 30/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Anne Solstad (Gbl) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Festeavgiften ved kirkegårdene i Gran kommune justeres fra til kr 210, pr grav pr år. Deretter justeres avgiften årlig tilsvarende prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet (deflator i statsbudsjettet). Avgiften kreves inn for fem år ad gangen. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Festeavgiften ved kirkegårdene i Gran kommune justeres fra til kr 210, pr grav pr år. Deretter justeres avgiften årlig tilsvarende prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet (deflator i statsbudsjettet). Avgiften kreves inn for fem år ad gangen. Saksdokumenter Festeavgift for grav forslag til økning fra år 2013 Vedlagt Saksopplysninger: Gran kirkelige fellesråd søker Gran kommune (jfr gravferdsloven 21) om å øke festeavgiften ved kirkegårdene i Gran fra Forslag til økning fra 153 kr pr grav pr år til 210 kr pr grav pr år. Vurdering: Gran kirkelig fellesråd henviser til at forslag til økt avgift er harmonisert med Lunner kirkelige fellesråd. Videre vises det til at økt festeavgift fører til bedre økonomisering med de arealene som utgjør kirkegårdene. Dette vil medfører færre behov for kirkegårdsutvidelser. 8

9 Vedlegg til sak Festavgift for grav - forslag til økning fra å 9

10 111/12 Forslag til retningslinjer for tildeling av startlån Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 252 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyre vedtar vedlagte forslag til retningslinjer for tildeling av startlån. Saksdokumenter Forslag til retningslinjer for tildeling av startlån Tidligere regler for startlån k sak 0062/3 med endringer vedtatt i k sak 0019/07 Vedlagt ja nei Saksopplysninger: Startlån er midler staten via Husbanken låner ut til kommunene for videre utlån. Lånet kan gis til kjøp eller oppføring av bolig, samt refinansiering av dyre boliglån. Startlånet har stor betydning for personer som ikke får lån i privat bank. Målgruppen er økonomisk vanskeligstilte husstander, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Gran kommune tar årlig opp lån til startlån (for videre utlån) gjennom vedtak om budsjett og økonomiplan. I vedtak i k sak 143/11 budsjett og økonomiplan er rammen for startlån satt til 10 millioner per år i perioden. Totalt har Gran kommune utestående 52,8 millioner per Det er ikke registrert tap på ordningen siste 10 år. Startlånet kan gis sammen med privat banklån eller som full finansiering. Gran kommune har ett godt samarbeid med de lokale bankene om startlånet og dette er en vesentlig forutsetning for hensiktsmessig fordeling av startlånspotten. Kommunen har utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av startlån. Gjeldene retningslinjer for tildeling av startlån ble vedtatt i k sak 0062/03, oppdatert med endringer i k sak 0019/07. Startlån er et av flere viktige virkemidler innenfor det boligsosiale arbeidet. Retningslinjene er nå revidert og forslag til retningslinjer for tildeling av startlån legges frem for politisk behandling. Vurdering: Rådmannen mener det er viktig at Gran kommune til enhver tid aktivt bruker de virkemidler som Husbanken tilbyr for hjelp til vanskeligstilte på boligmarkedet. Særlig er det behov for slik hjelp til refinansiering for å hindre tvangsfravikelser, og for at enslige og/eller enslige forsørgere kan skaffe seg egen bolig/ eller hindre at de må flytte fra sin bolig. Kommunens vilkår for videre utlån bør være i samsvar med de vilkår som Husbanken til enhver tid tilbyr slik at kommunen kan gi nødvendig hjelp i slike saker. Rådmannen legger til grunn at det er liten risiko for tap på ordningen. Rådmannens innstilling er at forslag til retningslinjer vedtas. 10

11 Vedlegg til sak Vedleggretningslinjer for tilde 11

12 112/12 Samhandlingsreformen i Lunner og Gran sluttbehandling av prosjektrapport om interkommunalt samarbeid Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 31/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Rune Meier (H) Morten Gausen Gitte Korvann Anne Margrethe Knarud (Sp) Bjørg Kværn (Ap) Ordfører Knut Lehre Ordfører Knut Lehre (Ap) la fram følgende endringsforslag: Kommunestyret vedtar å ikke gå videre på samhandlingsprosjektets anbefaling om interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om et «Hadeland helsehus», men drive utviklingsarbeidet videre i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som gjelder og som er beskrevet i saken. (uendret) Løsning for Skjervum HO senter, herunder en delt løsning der «sykehjems og helsehusfunksjonen», utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai møte Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides med 3 MNOK for hele investeringsprosjektet i budsjett 2013, som skissert i trepartsammarbeidets rapport. Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS), foreløpig beregnet til 25 MNOK. Foreløpig investeringsramme økes for sykehjemsdelen fra 135 MNOK til 160 MNOK fordelt på Rune Meier (H) la fram følgende forslag: «Saken utsettes.» Disse hadde ordet i utsettelsessaken: Rune Meier (H) Bjørn Hvaleby (Sp) Ordfører Knut Lehre (H) Kommunalsjef Anne Grethe Hole Stenerud Gitte Korvann Anne Margrethe Knarud Rune Meier (H) trakk forslaget om utsettelse. 12

13 Ordfører Knut Lehre foreslo om gruppemøte, og det ble holdt gruppemøte. Ordførere Knut Lehre la fram følgende omforente forslag: Nytt første kulepunkt: Kommunestyret vedtar primært å gå videre på samhandlingsprosjektets anbefaling om interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om Hadeland Helsehus. Dersom Lunner kommune ikke velger å gå videre i samarbeidet, vedtar kommunestyret i Gran å drive utviklingsarbeidet videre i egen regi. Anne Solstad (Gbl) la fram følgende forslag: Nytt punkt 2: Handlingsplanen i «Opptur» gjennomføres i samsvar med den opprinnelige prosjektrapporten, med den forskjellen at «Helsehus» på Marka erstattes av en Intermediær avdeling (IMA). IMA prosjekteres slik at den kan bygges ut til et fullstendig helsehus. Anne Solstad (Gbl) la fram følgende forslag til vedtak: «Tillegg til punkt 4: Utbyggingsmidler innarbeides i økonomiplan » Votering Det ble votert punktvis over innstillingen. Ved votering over punkt 1 ble forslaget fra ordfører Knut Lehre satt opp mot innstillingen. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Ved votering over punkt 2 ble forslaget fra Anne Solstad (Gbl) satt opp mot innstillingen. Innstillingen ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. Ved votering over punkt 3 ble forslaget fra ordfører Knut Lehre satt opp mot innstillingen. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Punkt 4 i innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Anne Solstad (Gbl) til punkt 4 falt med 8 mot 1 stemme. Vedtak Kommunestyret vedtar primært å gå videre på samhandlingsprosjektets anbefaling om interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om Hadeland Helsehus. Dersom Lunner kommune ikke velger å gå videre i samarbeidet, vedtar kommunestyret i Gran å drive utviklingsarbeidet videre i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som gjelder og som er beskrevet i saken. Løsning for Skjervum HO senter, herunder en delt løsning der «sykehjems og helsehusfunksjonen», utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai møte Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides med 3 MNOK for hele investeringsprosjektet i budsjett 2013, som skissert i trepartsammarbeidets rapport. Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS) 25 MNOK. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 13

14 Kommunestyret vedtar at det videre utviklingsarbeidet under samhandlingsreformen løses i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som gjelder og som er beskrevet i saken. Løsning for Skjervum HO senter, herunder en delt løsning der «sykehjems og helsehusfunksjonen» er lagt til Gran sentrum, utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai møte Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS) 25 MNOK. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett Saksdokumenter RO rapport Samhandlingsreformen på Hadeland. Konsekvensanalyse: Alternative modeller for dimensjonering av et lokalmedisinsk senter (oktober 2012)». «Opptur» og Samhandlingsreformen. Notat fra leder helse og omsorg oktober Forprosjektrapportens oppsummering av tiltakene («Tiltakslista» kapittel 9). KS veiledningshefte om interkommunalt samarbeid All makt i denne sal kapittel 2 (om vertskommunemodellen). KRD rundskriv H 2 12 om (bl.a.) samkommune Saksframlegg k sak 69/12 Interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen oppfølging av prosjektrapport ( ). Forprosjektrapporten med vedlegg (tidligere delt ut til kommunestyrets medlemmer; tilgjengelig på kommunens nettsted, se lenke under). Vedtak k sak 69/12 Interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen oppfølging av prosjektrapport ( ) Folkehelseloven Helse og omsorgsloven Kommuneloven Vedlagt J J J J J N N N N N N Forprosjektrapporten er tilgjengelig for nedlastning sammen med øvrige vedlegg til møtet , her: kommune/politikk/sakspapirer/sakslister og protokoller1/sakslister og protokoller/ Saksopplysninger: Stoffet i saksframstillinga har to adskilte kilder: Fellesstoffet fra prosjektansvarlige og de delene som tar opp Granstema og drøfter Grans perspektiver. Det vil framgå av teksten hva som er tekst som gjelder Gransforhold, fakta og vurderinger. OPPTUR Gran kommunes svar på utfordringene innenfor helse og omsorg. Gran kommunes helseog omsorgstjeneste ble lagt under lupen i det store tverrfaglige utviklingsprosjektet Opptur i Prosjektrapporten ble behandlet i kommunestyret i juni I vedtaket står det at «Kommunestyret slutter seg til OPPTUR rapportens hovedprinsipper og handlingsplan, og ber rådmannen starte oppfølgingsarbeidet umiddelbart med utgangspunkt i disse.» Og videre: «Kommunestyret forutsetter at rådmannen i arbeidet med handlingsplanen, løfter temaer med konsekvenser for økonomisk ramme eller spørsmål av prinsipiell karakter opp til politisk behandling i kommunestyret.» 14

15 Oppfølging av handlingsplanen for Opptur har vært til behandling i kommunestyret hvert år, sist i totrinnsbehandling i 2011, i kommunestyrets møter i juni 2011 (k sak 71/11) og i september (k sak 93/11). I denne utgaven hadde handlingsplanen flere temaer «satt på vent» fordi de ikke kunne avklares før kommunestyrene i Lunner og Gran fikk behandlet anbefalingene fra samarbeidsprosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran ( ; se over). Viser for øvrig til vedlagt notat fra leder helse og omsorg. Notatet er oppfølging av kommunestyrets vedtak i juni d.å. og drøfter bl.a. hvordan valg av interkommunalt samarbeid om et lokalmedisinsk senter (LMS) eller en intermediær avdeling (IMA) påvirker de planer Gran kommune har hatt for utvikling av helse og omsorgstjenesten, organisering, tjenestetilbud og investeringsbehov. Samhandlingsreformen i Lunner og Gran prosjekthistorikk. Kommunestyrene i Lunner (k sak 80/2010) og Gran (k sak 121/10) vedtok i desember 2010 å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Til grunn for vedtaket lå rapport fra en forstudie utarbeidet av representanter for de aktuelle fagmiljøene i de tre hadelandskommunene mars september Forprosjektet la fram sin rapport i desember Kommunestyrene ble orientert om rapportens hovedinnhold i et fellesmøte 2. februar I prosjektrapporten anbefales "en enhetlig driftsmodell" som den faglig beste løsningen for kommunene. I oppsummeringen av forprosjektets rapport i saksframlegget til kommunestyrets møte sto blant annet: Forprosjektet har levert en prosjektrapport som er i samsvar med mandatet: "Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid." Forprosjektet skisserer en utfordrende samarbeidsmodell med konkrete og tydelige tiltak som innebærer en fokusert og ambisiøs felles satsning innenfor både folkehelseforpliktelsen og innenfor helse og omsorgstjenesteområdet. Kjernen i prosjektets tiltakspakke er etableringen av et helsehus, et konkret bygg med samlokaliserte tjenester levert gjennom interkommunalt samarbeid og ved samarbeid med sykehuset. (Rapporten kapittel 8 og kapittel 9.) Rådmannen anbefalte kommunestyret å legge prosjektrapportens anbefalinger på vent og utsette sluttbehandlingen til en hadde fått konsekvens utredet et mindre omfattende alternativ. Slik rådmannen så det, handlet saken om en tilleggsutredning til forprosjektets arbeid. Vurderingene var at det var behov for et alternativ: Rådmannen innstilte på at kommunene tok seg tid til å utarbeide en konsekvensanalyse av et IMA (intermediær avdeling; tenkt å inneholde kjerneaktivitetene i et LMS, dvs. i et lokalmedisinsk senter) fordi det var et behov for å supplere forprosjektrapportens anbefaling med en avklaring av hva det kan medføre å gå for et mindre omfattende alternativ. Dette var den avklaringen som ble nådd i et møte mellom ordførerne og rådmennene 8. mai Forslaget til vedtak innebar ikke et veivalg, den beslutningen skulle tas når konsekvensanalysen av alternativet IMA legges fram sammen med prosjektrapporten. Saken handler nå om veivalget. Når saken nå legges fram til beslutning, er det under vurdering/drøftingsdelen av saken utredet alternative samarbeidsformer. 15

16 Parallelt med den konsekvensutredning som ble bestilt, ble det vedtatt å utrede videre handlingsplanene for kommunenes helse og omsorgstjenester, henholdsvis Opptur (for Gran) og Reform i Lunner. Prosjektrapportens anbefaling. Prosjektgruppa (PG) anbefaler i sluttrapporten fra prosjektet at kommunene organiserer et utvalg helse og omsorgstjenester som interkommunalt samarbeid og lokalisert i et bygg, et lokalmedisinsk senter (LMS) som også inkluderer funksjon som intermediær avdeling (IMA). I prosjektrapportens sammendrag står det: [ ] Deler av helse og omsorgstjenesten bør bli interkommunal. PG har utarbeidet en rapport som beskriver reformen generelt, hvordan kommunene samarbeider i dag og hvilke utfordringer kommunene må løse. Avslutningsvis beskrives en rekke tiltak som PG mener Gran og Lunner bør løse sammen for på best mulig måte å imøtekomme dagens og fremtidens helseutfordringer. Tiltaksbeskrivelsene baserer seg på forslag som ble gitt av prosjektets fem ulike delprosjektgrupper. Delprosjektenes fokusområder har vært på tjenesteområder som Lunner og Gran i dag ikke klarer å levere tilfredsstillende nok eller som rett og slett mangler. PG mener derfor at den beste løsning er å slå sammen en rekke tjenesteområder for å løse disse utfordringene. PG anbefaler å opprette Hadeland Helsehus. Reformen stimulerer kommunene til interkommunalt samarbeid og samlokalisering av tjenester, og lokalmedisinske sentre er fremstilt som en viktig samhandlingsarena og modell for hvordan kommunene kan organisere mer spesialiserte tjenester. Betegnelsen lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der én eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter, og istedenfor innleggelse i sykehus. Med dette som utgangspunkt anbefaler PG å utvikle en egen Hadelandsmodell hvor interkommunale helse og omsorgstjenester samles under ett tak, kalt Hadeland Helsehus. [ ] Intermediær avdeling (IMA). En intermediæravdeling er en mellomting mellom en sengepost på sykehus og en sykehjemsavdeling. En intermediæravdeling vil ha en høyere bemanningsnorm enn en sykehjemsavdeling samt bedre tilgang til legetjenester. Opphold ved en intermediæravdeling er tidsavgrenset og kan brukes til eksempelvis: Ø hjelp og observasjon av pasienter ( «før» og «i stedet for» sykehusbehandling). Til oppfølging/rehabilitering av pasienter etter sykehusopphold før de kan reise hjem. Lindrende behandling. Mottak av utskrivningsklare pasienter. Trygghetsplasser innen psykisk helse. Det finnes ulike typer intermediæravdelinger, fra kun tilbud om ø hjelp til mer omfattende tilbud som rehabilitering og ulike typer av behandlingssenger. Lokalmedisinsk senter (LMS). Et LMS som forprosjektrapporten anbefaler er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester. Dette kan være tjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Hvilke funksjoner som bør legges til et LMS, må vurderes ut fra lokale forhold og behov. Foruten et IMA (se over) er det i prosjektet foreslått at følgende skal legges til et LMS: 16

17 Interkommunal koordinerende enhet (lovpålagt fra 1. januar 2012) for habilitering og rehabilitering. Interkommunalt rehabiliterings og habiliteringsteam. Interkommunalt palliativt team. Interkommunalt psykisk helse team. Interkommunal dagaktivitetssenter/ kafé innen psykisk helse foreslått lagt til Hadeland Helsehus som et lavterskeltilbud. Interkommunalt demensteam (utredning av demens og veiledning) Pårørendeskole til personer med demens. Interkommunal frisklivssentral foreslått plassert i et Lokalmedisinsk senter (LMS) evt. plassert med en frisklivssentral i begge kommuner. Interkommunal seniorsenter (rådgivning og veiledningstjeneste) lagt til Hadeland helsehus. I prosjektet foreslås det etablert ett senter i Lunner kommune og to sentra i Gran kommune. Helsetorg. Foreslått lokalisert i Lokalmedisinsk senter. Målsettingen med etablering av et helsetorg er å gi innbyggerne i Lunner og Gran nødvendig informasjon og veiledning. Aktuelle polikliniske funksjoner fra spesialisthelsetjenesten/ desentraliserte spesialisthelsetjenester lagt til Hadeland helsehus, slik som gynekologi, øyelege, røntgen, dialyse med mer. Dette er ikke klarlagt, men det er opprettet kontakt mot Sykehus Innlandet for å starte planlegging av aktuelle desentraliserte spesialisthelsetjenester. Alternativene for å løse samhandlingsreformen og øvrige fremtidige tjenester kan skisseres på følgende måte: Figuren antyder også at totalkostnadene for deltakerkommunene grovt sett kan vurderes sammenlignbare for alle tre alternativene. IMA funksjonene har en prislapp for investering og drift enten den etableres som interkommunalt samarbeid (IS) eller utvikles som del av kommunens organisasjon. Tilsvarende gjelder for lokalmedisinsk senter (LMS). Tilskuddsordninger Tilskudd fra Husbanken. Med bakgrunn i regjeringens mål om nye omsorgs og institusjonsplasser innen 2015 ble det etablert en tilskuddordning til investeringer i regi av Husbanken. Denne ordningen varer i utgangspunktet maksimalt frem til og med 2015, men avsluttes tidligere om målet om plasser nås. Ordningen er videre slik at det må bygges innen 3 år etter at tilsagn om tilskudd er gitt. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til om tilskuddordningen utvides til å gjelde for alle som søker innen 2015 dersom målet om plasser nås, og det fremdeles er kommuner som søker om 17

18 tilskudd til nye plasser. Det er ventet at denne avklaringen gis i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for Størrelsen på tilskuddene er per framlagt forslag til statsbudsjett for 2013: Omsorgsboliger 30 % eller maks kr Institusjonsplasser 40 % eller maks kr Dagsenter 40 % av totalkostnad Maksbeløpet tilsvarer en investering på per plass/bolig. Tilskudd bare til 2015? I dag gir staten tilskudd til kommunene for bygging av sykehjemsplasser (30 %) og omsorgsboliger (20 %). Denne ordningen gjelder t.o.m Det er selvsagt en risiko for at ordningen kan bli endret både i positiv og negativ retning for kommunene. Ved å forlenge utbyggingsfasen ut over 2015 vil denne risikoen gjøre seg gjeldende for de prosjektene som kommer etter dette tidspunktet. Et tilsagn om investeringstilskudd fra Husbanken gjelder i tilsagnsåret og påfølgende tre år. Husbanken kan ikke utbetale investeringstilskuddet før prosjektet er ferdigstilt og tatt i bruk. Det primære er med andre ord at ferdigstillelsen av prosjektet må skje i god tid før fireårsperioden er utløpt, slik at Husbanken rekker å utbetale investeringstilskuddet. Etter denne tid går tilskuddet normalt tilbake til statskassa. Slik vi forstår ordningen, må byggeprosjektet som det er gitt tilsagn til, være igangsatt og alle planer må være godkjent av Husbanken før utløpet av Kompensasjon av merverdiavgift. Etter en avklaring mot Skatt Øst i mars 2012 er det dokumentert at tilskudd fra Husbanken ikke har betydning for kommunenes rett til kompensasjon av merverdiavgift. Summen av tilskudd fra Husbanken og kompensasjon av merverdiavgift bidrar til at det er mulig for kommunene å håndtere større investeringsformål innen helse og omsorgssektoren. Noen rammebemerkninger Uavhengig av statlige føringer og reformer bør kommunene planlegge sin helse og omsorgstjeneste på en helhetlig måte. Dette betyr at det å se på hele organiseringen innen helse og omsorgssektoren er viktig for å imøtekomme utvikling innenfor demografi og sykdomsbilde. Kommunen bør organisere og investere på en slik måte at man er fleksibel i forhold til statlige endringer og føringer. Fra sykehus til kommune. En ny kommunal rolle betyr ikke i utgangspunktet at spesialisthelsetjenesten skal svekkes, men at rollene og oppgavene er i endring. Spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning, og med mer spissede behandlingstilbud både innenfor somatikk og psykisk helsevern. En ny kommunal rolle og nye oppgaver innebærer blant annet økt innsats i forebyggende og helsefremmende arbeid, og øyeblikkelig hjelp plasser i kommunene. Dette for å kunne behandle enklere medisinske tilstander, og unngå innleggelser på sykehus. Dette stiller krav til kommunal ledelse og organisering, men gir også en mulighet for å utvikle kvalitetsmessige gode tjenester i lokalsamfunnet til våre innbyggere. Demografiendringer og vekst. Bakgrunnen for reformen er at det i årene som kommer vil bli flere mennesker med kroniske sykdommer, og antall eldre og flere med sammensatte sykdomstilstander vil øke. Sykdommer som kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er i sterk vekst. Folkehelsebarometeret for Lunner og Gran viser blant annet at antall pasienter behandlet poliklinisk og i sykehus for psykiske lidelser ligger over fylkesnivå og landet forøvrig. 18

19 Kommunenes rolle er med samhandlingsreformen og nytt lovverk endret slik at en i større grad enn i dag skal forebygge mer, og iverksette større innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase. Den ene nye oppgaven for kommunene er plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse og omsorgstjenester. I lov om folkehelsearbeid har kommunene fått et tydelig helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Samhandlingsreformen omfatter i dag somatiske lidelser. Men Helsedirektoratet signaliserer i sin veileder for øhjelpstilbudet at det vil være en fordel å planlegge for at psykiske helse og rus på et seinere tidspunkt innlemmes i reformen. Det er allerede igangsatt et arbeid i forhold til registrering av utskrivningsklare pasienter også innenfor psykiatrien. Vurdering: Det er ikke lagd noen detaljerte tempo og aktivitetsplaner når saken nå legges frem. Hovedpoenget i denne saken er valg av alternative samarbeidsformer i et interkommunalt samarbeid opp mot alternativet der kommunene løser alle helse og omsorgstjenester i egen regi gjennom henholdsvis Reform i Lunner og Opptur. Samhandlingsprosjektets anbefaling, interkommunalt samarbeid om et lokalmedisinsk senter, er beskrevet kort ovenfor og finnes i detalj i prosjektrapporten med vedlegg. Prosjektets anbefaling har ikke vært oppe til realitetsbehandling tidligere og er sakens hovedalternativ når kommunestyrene nå får prosjektrapporten til behandling. Konsekvensutredningen. Etter vedtakene i kommunestyrene i mai ble det avgjort at utredningene av et IMA og LMS skulle konkurranseutsattes. Det ble utviklet et konkurransegrunnlag. Oppdraget gikk til RO (ressurssenter for omstilling i kommunene) RO leverte sin rapport 12. oktober Konsekvensutredning av Opptur i Gran og Reform i Lunner har vært organisert som selvstendige prosjekter i hver av kommunene. Prosjektene la fram sine rapporter medio oktober. ROs anbefaling er: «RO tilrår etablering av et LMS på Hadeland. Dette vil bidra til optimale og sammenhengende pasientforløp som vil gjøre at pasientene opplever et forbedret og styrket helsetilbud lokalisert i nærhet til eget bosted. Konkret hvor mange funksjoner som bør legges inn i et LMS og dimensjonering av en IMA må bl.a. vurderes opp mot muligheter og vilje til å konvertere eksisterende tilbud inn i et nytt konsept som et LMS vil være. Kommunene har per i dag en del funksjoner på hver sin kant som kan kanaliseres inn i et LMS i tillegg til at det er foreslått å opprette nye funksjoner i et LMS. [ ] Samlokaliseringer i et LMS vil gi større fagmiljø og synergieffekter ved økt kjennskap til de enkeltes felt og kunnskap og muligheter til mer fleksibel bruk av de ansatte opp mot pasientens behov. Dette forutsetter ledelse ved LMS som ser helheten i pasientforløp og ser LMS som en gjensidig ressurs for kommunenes helse og omsorgstjeneste i et samhandlingsperspektiv. [ ] Et mulig samarbeid med spesialisthelsetjenesten i LMS vil redusere reisetid/ belastning for pasienter i dagbehandling, og øke effektiviteten i spesialisthelsetjenesten gjennom kompetanseoverføring til LMS. (Det vises for øvrig til inngåtte avtaler om kompetanseutveksling mellom kommune og helseforetak). Videre vil en ved etablering av flere funksjoner i et LMS få en mer hensiktsmessig bruk av lokaler som f.eks. treningsrom, utstyr, kontor mv.» (Sitert fra tilrådingskapittelet, side i rapporten, se vedlegg.) RO rapportens beregninger av investeringsbehov og driftskostnader baserer seg på modeller som er satt opp med utgangspunkt i samhandlingsprosjektets sluttrapport. 19

20 Investeringsbehovet for å bygge LMS eller IMA er bruttotall på grunnlag av de forutsetninger som vises i rapporten. Hva som blir kommunenes investeringsbehov følger av hvilken fordelingsnøkkel som avtales. Dette beløpet antyder samtidig hva som blir investeringsbehovet for egen løsning, gitt samme romprogram; se drøfting av lokale perspektiver under rådmannens sluttdrøfting og anbefaling, under. Driftskostnadene for de ulike alternativene/modellene baserer seg også på forutsetninger som er gjort rede for i rapporten. Kommunenes nettoutfordring må beregnes med utgangspunkt i fordelingsnøkkel (som over) og samtidig ta hensyn til hva som er virksomhet som flyttes til samarbeidet og hva som er ny aktivitet eller økt aktivitetsnivå (først og fremst stillinger). Se drøfting av eventuelle lokale utfordringer under rådmannens sluttdrøfting og anbefaling, under. Merk at anskaffelse av nødvendig nytt utstyr ikke er beregna. Samarbeidsformer for et interkommunalt LMS eller en interkommunal IMA. Kommunelovens kapittel 5,paragrafene under 28 1, beskriver alternativene som har vært aktuelle for våre interkommunale samarbeider hittil. KS heftet All makt i denne sal (vedlagt) beskriver rettssituasjonen slik: «Det nye vertskommunesamarbeidet har to varianter: Administrativt vertskommunesamarbeid Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd Det nye vertskommunesamarbeidet har som et overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte ansvar på kjerneområder, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettssikkerhet gjør seg gjeldende.» Hadelandskommunene samarbeider i dag på flere områder der oppgavene er pålagt kommunene ved lov, alle samarbeidene reguleres av kommunelovens 28a, er med andre ord administrative samarbeider. Begrunnelsen har gjennomgående vært at IS ets arbeidsoppgaver i all hovedsak handler om faglig skjønnsutøvelse. Jf. her KS hefte All makt i denne sal (kapittel 2, side 15; saksbehandlers markering): «Samtidig kan en skjele til forarbeidet til loven Ot.prop. 95 (05 06) i diskusjonen om begrepet prinsipiell betydning. Her er oppgaver av ikke prinsipiell betydning vurdert som kurante saker uten stor grad av skjønnsutøvelse: Dette kan være lovpålagte ansvarsområder som er sterkt regelstyrt, med liten grad av lokalpolitisk skjønnsutøvelse og ofte med krav til en særlig god fagkompetanse. Oppgaver som per i dag er delegert fra politikerne til administrasjonssjefen i kommunen, vil være uproblematisk å delegere fra seg til en annen kommunes administrasjon. Det samme vil gjelde saker der det bare er spørsmål om en særskilt kompetanse for å utøve et faglig godt skjønn, og der det må legges til grunn at en vertskommune med et faglig kompetent miljø vil være den beste til å ivareta sakene.» Det er naturlig å anbefale at samme modell, administrativt vertskommunesamarbeid, benyttes for et eventuelt samarbeid om samhandlingsreformens utfordringer, uansett om kommunestyret går for prosjektets anbefaling (LMS) eller en mindre løsning, for eksempel en intermediær avdeling (IMA). De to naturlige alternativene er: Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd (beskrevet i KS heftet All makt i denne sal, kapittel 2, vedlagt). Samkommune (kommunelovens kapittel 5 B; se vedlagt rundskriv H 2 12) 20

21 Et vedtak nå om samarbeid får naturlig en detaljutredningsfase med en eller flere kommunestyresaler som milepæler fram mot tildeling av byggekontrakt( er). Det gir kommunestyret mulighet til å bestille ytterligere utredning for å se nærmere på disse to modellene. Velges LMSmodellen (som IS med eller uten hus) kan omfanget kanskje tenkes å utløse behov for å velge interkommunalt samarbeid med nemnd? Uansett kan kommunene, når samarbeidsfeltene blir så omfattende (se under, om dagens omfang), seinere vurdere om nemnd eller samkommune er en bedre samarbeidsform for ALLE samarbeidene. Fordeling av kostnader i et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter. Det finnes to modeller som kan benyttes: Ren fordeling etter folketall er lik 39,3 % for Lunner og 60,7 % for Gran. Folketall per august 2012 var 8776 for Lunner og for Gran. Folketall justert for forbruk av behandling i sykehus er 38 % for Lunner og 62 % for Gran. (Folketall justert for forbruk er hentet fra Helsedirektoratets statistikk for perioden fra januar til august 2012, som viser at Lunner har en beregnet kostnad pr innbygger på kr 655 pr innbygger og Gran en beregnet kostnad på kr 690 pr innbygger.) I de eksisterende IS avtalene er en fordeling etter folketall den vanligste modellen. På den andre siden har avtalene for landbrukskontoret og for sosialtjenesten sammensatte nøkler. En kombinasjonsnøkkel for interkommunalt samarbeid om helsehus/lms kan for eksempel bestå av Fordeling i etter folketall, 39,3 % er brukt på tjenester i et LMS med unntak av IMA. Folketall justert for forbruk av behandling i sykehus, 38 % er brukt for IMA. Konkret fordelingsnøkkel avtales som del av samarbeidsavtalen. Omfang av interkommunale samarbeider. Fra før har Lunner og Gran et stort omfang av interkommunale samarbeider. (I tillegg har Lunner noe samarbeid med Jevnaker.) Det blei gjort en analyse av omfanget høsten 2010 i saka «Rammer for det interkommunale arbeidet». En antar at tallene fortsatt er gyldige. Årsverk og utgifter knyttet til det interkommunale samarbeidet var da slik: 6.7 % av alle kommunalt sysselsatte på Hadeland arbeider i et interkommunalt samarbeid. Fordelt på kommunene er andelene slik: 9,3 % av de ansatte i Gran, 7,4 % av de ansatte i Lunner og ingen ansatt i Jevnaker. Andel av brutto utgifter til interkommunalt samarbeid fordeler seg slik mellom kommunene: Gran 11 %, Lunner 5,9 % og Jevnaker 1 %. Forprosjektrapporten «Samhandlingsreformen på Hadeland», som ble fremlagt i februar 2012, anbefaler å opprette «Hadeland helsehus» som er et lokalmedisinsk senter som inneholder en rekke av helse og omsorgstjenestene i begge kommuner, samt desentraliserte spesialisthelsetjenester. Samarbeid om et slikt tilbud vil være av en slik størrelse at det sammen med tidligere interkommunale samarbeider, vil gi et samlet samarbeid som er så stort at det vil kunne være en utfordring i forhold til anbefalt størrelse før en bør vurdere strukturelle forhold. Samarbeid kommune SI (Sykehuset Innlandet). Desentraliserte sykehustjenester er naturlig del av lokalmedisinske sentra rundt om i landet. I den forbindelse er det naturlig å løfte fram Regionrådets uttalelse til Sykehuset Innlandets «Strategisk fokus 2025» (sak 20/12, ): «[ ] Ønsker en å redusere pasientlekkasjen fra de aktuelle kommunene på Hadeland kan dette gjøres gjennom at SI tar en sterk og proaktiv rolle i understøttelse av oppbyggingen av kommunehelsetjenesten på Hadeland. Regionrådet for Hadeland forventer at Sykehuset Innlandet legger til rette for gode samhandlingsarenaer med kommunehelsetjenesten, også gjennom bidrag til oppbygging av en mer robust desentralisert spesialisthelsetjeneste i lokale arenaer.[ ]» 21

22 Sykehuset Innlandet HF er i dag to desentraliserte polikliniske tjenestetilbud på Hadeland, lokalisert i midlertidige lokaler på ren: gynekologi og ortopedi. SI signaliserte i et møte med kommunenes prosjektansvarlige 22. oktober, at vurdering av satsning på et LMS på Hadeland ligger inne i utredningsarbeidet for nytt sykehus i rammen av «Strategisk fokus 2025». Det er ikke lagt føringer for geografisk plassering. Avstander / Geografi. De geografiske avstandene er ikke store med hensyn til det som beskrives som sentra i Lunner og Gran. Et frittstående interkommunalt IMA eller LMS kan lokaliseres like godt på Roa som på Gran. Velges alternativet der man løser helse og omsorgstjenestene i egen regi er det ikke lange avstander fra noen av dagens sykehjem til «nødetatbygget» på Gran, og framtidig legevakt der. Regiontilhørighet. Lunner og Gran kommuner tilhører i dag Oppland fylke og har dermed sin tilknytning til Sykehuset Innlandet. Konstruksjonen med fylkesinndeling har tidligere blitt diskutert, og for en del år tilbake var det et statlig prosjekt som vurderte ulike nye alternativer for regioninndeling av Norge. Alternative vegvalg som Lunner og Gran velger bør være av en slik art at man står robust nok uavhengig av fremtidig regiontilhørighet. Alternativene som står til valg etter prosjektrapport og konsekvensanalyse er: 1) LMS som eget bygg og organisert som interkommunalt samarbeid slik det er anbefalt i prosjektrapporten fra samhandlingsprosjektet. 2) IMA som eget bygg og organisert som interkommunalt samarbeid slik bestillinga av konsekvensanalysen i juni beskriver formålet med delutredningen. 3) Kommunene avbryter det pågående arbeidet med samarbeidsløsninger og søker løsninger i egen regi. Noter: Alternativ 1 må konkretiseres ytterligere i lys av RO rapporten som første fase av videre prosjektering, med politisk behandling av samarbeidets omfang i mai Alternativ 2 tenkes prosjektert med senger (jf. ROs anbefaling). For alternativene 1 og 2 vil avklaring av høvelig tomt være en viktig forutsetning for realisering. Hverken alternativ 2 eller alternativ 3 uteslutter framtidig interkommunalt samarbeid om (utvalgte) helse og omsorgstjenester. Rådmannens sluttdrøfting og anbefaling Forholdet til gjeldende handlingsplan og annet planverk. Opptur planene har stått på vent under arbeidet med samhandlingsprosjektet. Kommunestyret behandlet prosjektrapporten fra samhandlingsprosjektet for Lunner og Gran 14. juni d.å. (sak 69/12 Interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen oppfølging av prosjektrapport). Vedtaket har flere ledd, viktigst her er 4. ledd: Handlingsplanen for Opptur gjennomgås parallelt med konsekvensutredningen i lys av de viste alternativene. Analysen legges frem sammen med konsekvensutredningen og prosjektrapporten. Analysen ligger ved saken som notatet «Opptur» og Samhandlingsreformen. Uavhengig av hva kommunestyrene vedtar, både kan og må Oppturs handlingsplan bringes i samsvar med innholdet i vedtaket som nå fattes. 22

23 Dersom det ikke blir samarbeid med Lunner kommune om helsehus (LMS) i Gran sentrum, må Gran beslutte om handlingsplanens «Helsehus» med fordel legges til Gran sentrum og i så fall hvilke andre tjenester som samlokaliseres. Sak om endringer legges fram for kommunestyret til vedtak i maimøtet Siden spørsmålet om Sykehuset Innlandets framtidige satsning på LMS på Hadeland i dag står helt åpent, skyves spørsmålet om lokaler for sykehusets lokale polikliniske tjenestetilbud ut av den nære prosjektering og over i å planlegge for framtidige tilbygg. Dette vil være likt for alternativene LMS, IMA og løsning hver for oss. Rådmannen antar at Gran kommune kan ha en konkurransefordel dersom kommunen kan tilby samlokalisering i tilbygg til en IMA i et «helseshus» i Gran sentrum. Om og når det blir aktuelt for Sykehuset Innlandet, se over. Økonomiske forhold trepartsamarbeidets rapport samt budsjett og økonomiplan. Kommunestyret behandla rapporten fra trepartsamarbeidet (sak104/12). Rapportens investeringsplan legger føringer for gjennomføringstakten også for tiltakene i Oppturs handlingsplan. Når handlingsplanen nå gjennomgås, må den samtidig også innarbeide føringene som ligger i trepartsamarbeidets rapport så langt disse ikke endres av vedtaket i denne saken. Muligheten for å realisere byggingen ved Marka helse og omsorgssenter påvirkes klart av de rammer som nå gjelder for bruk av tildelte tilskudd fra Husbanken, jf. tidligere avsnitt om tidsfrister for realisering av bygg med tilskudd fra Husbanken. ROs modellberegning av et LMS på 87 MNOK er godt sammenfallende med det forsøksvise Helsehuset som opprinnelig handlingsplan for Opptur prosjekterte på Marka, med en ramme på 100 MNOK og antatt medfinansiering fra Lunner. En Gransandel på 61 % vil eventuelt gi et investeringsbeløp for Gran på drøyt 50 MNOK. Gitt forutsetningene som RO legger inn samsvarer med vårt behov, er dette et signal om at et LMS («helsehuset») som del av et sykehjem kan realiseres for omkring 50 MNOK. Dette må prosjekteres videre for endelig beslutning i kommunestyret. Siden LMSet i prosjektrapporten foreslås bygget i Gran sentrum er det naturlig at Gran er vertskommune for samarbeidet. Et vedtak om å inngå interkommunalt samarbeid om et lokalmedisinsk senter (LMS) forutsetter at kommunestyret bevilger investeringsmidler (låneopptak) på ca. 55 MNOK. Bygging av et felles LMS vil til dels komme i stedet for «helsehusdelen» i den gjeldende handlingsplanen for Opptur. Det foreligger dessverre ikke detaljberegninger som kan vise forholdet mellom reduserte investeringsbehov «på hjemmebane» opp mot LMS investeringen. De estimater som er gjort (se HO leders notat) synes å antyde at det kan dreie seg om et merinvesteringsbehov på ca. 25 MNOK utover et «helsehus» i Gran sentrum eller på Skjervum. Motsatt indikerer det at Trepartrapportens investeringsramme for «Skjervum helse og omsorgssenter» må økes med MNOK (jf. posten over i tabellen: Helsehus lokalmedisinsk senter som står uten midler.) Det må bevilges prosjekteringsmidler enten prosjekteringen gjelder Oppturplanene alene eller prosjekteringer parallelt med etablering av et felles LMS. Driftskostnadene for et felles LMS er i ROs modell kalkulert til 35,3 MNOK per år. Grans tenkte andel utgjør ca. 22 MNOK per år. Dette er et bruttotall: For flere av stillingskategoriene vil det være tale om å flytte over eller sette inn arbeidstid ved stillinger som allerede finnes. Blant annet er 23

24 korttidsavdelinga på Marka planlagt med forutsetningen at den er Grans eventuell bidrag inn i en felles IMA i det foreslåtte lokalmedisinsk senteret. Overflytting av stillinger og tjenester vil i bare mindre grad etterlate «tomme arealer» se vedlagte notat. Personalmessige forhold. For et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter blir det langt på vei dreie seg om å overføre stillinger til samarbeidet, dvs. virksomhetsoverdragelse. Kommunene har gjennom årene gjennomført mange slike og har god erfaring med dette arbeidet. Når det gjelder de fagteamene som opprettes, må det konkretiseres hvilke team som skal inngå i ISet og om det eventuelt er aktuelt kun å etablere forpliktende fagnettverk med base i det felles Helsehuset/LMSet. Viser til helse og omsorgsleders notat for detaljer om hvilke fagstillinger som berøres og hvordan. Annet. Som HO leders notat viser, vil sykehjemtilbud, omsorgsboliger og hjemmetjeneste med omkringliggende helse og omsorgstjenester fortsatt drives i regi av Gran kommune. Legges ROs modell med tilhørende beregning til grunn, vil Grans bruttoandel av driftskostnadene for et LMS være 20 MNOK per år. Tomtespørsmålet står åpent både for et felles LMS (helsehus), en felles IMA og for eventuelt eget helsehus (øhjelp, korttidsplasser før etter i stedet for sykehusinnleggelse, folkehelse, aktivitetssenter, osv.) sammen med f eks sykehjem. Spørsmålet er berørt i planutvalgets sak 29/12 (se bl.a. dok 12/ ), konkret for området rundt nå nedlagte Gran videregående skole nord i sentrum. Kommunens tomt med Skjervum helse og omsorgssenter gir rom for den utbygging som p.t. gjelder for Opptur (men avhengig av plassering av nybygg). Det samme gjelder ved Marka HO senter. Tomtekostnader kommer i tillegg dersom annet areal enn tomta ved Skjervum helse og omsorgssenter velges. En foreløpig evaluering tilsier at det tomtebehovet ikke er større enn at det kan tenkes flere muligheter i Gran sentrum. Det gjelder både bygg av et felles LMS og en felles IMA som skissert i ROs rapport og et for eventuelt sykehjembygg med helsehusfunksjoner. Oppsummering. Alternativene er: LMS som eget bygg og organisert som interkommunalt samarbeid slik det er anbefalt i prosjektrapporten fra samhandlingsprosjektet. IMA som eget bygg og organisert som interkommunalt samarbeid slik bestillinga av konsekvensanalysen i juni beskriver formålet med delutredningen. Kommunene avbryter det pågående arbeidet med samarbeidsløsninger og søker løsninger i egen regi. Modell 2, samarbeid om et IMA, er ikke anbefalt av samhandlingsprosjektet; alternativet er resultatet av konsekvensutredningen som kommunestyret bestilte i juni. Kommunestyrets beslutning nå er et veivalg om samarbeid med Lunner kommune om «Hadeland helsehus (LMS)» slik den interkommunale prosjektgruppa anbefaler, eller ikke. Prosjektrapportens «helseshus» (LMS) er et veivalg, en visjon for et mulig og realistisk fellesløft for folkehelsearbeidet og for deler av helse og omsorgstjenestene i Lunner og Gran. Konsekvensanalysen fra RO modellerer et noe mindre bygg enn prosjektet, ut fra gir en tenkt modell 24