Lofotboka -09. Lofotboka -09. Årbok for Lofoten 31. årg Værøy. Telefon: Telefax: Postgiro:
|
|
- Sebastian Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lofotboka -09 Årbok for Lofoten 31. årg Værøy Telefon: Telefax: Postgiro: Redaktør: Dag Sørli, 8063 Værøy Forside: Havlandskap fra Sandnes i Flakstad Foto: Stein Liland Trykk/innbinding: Gummerus Printing, Jyväskylä, Finland ISBN Lofotboka -09
2 I ÅRETS LOFOTBOK KAN DU LESE FØLGENDE: Sigbjørn Lauritzen Under vingene til tsarens ørn Thor Iversen Molobygging i Kabelvåg Geir Rishaug Naturfotografen på Røst Geir Svendsen Da Digermulen var Lofoten Ole Johansen Snøraset i Skjelfjord Per Kyrre Reymert Norges nordligste runestein Herbjørn Alstad Barneår i okkupasjonstida Magnus Eilertsen Et pionerprosjekt på Værøy Halvor Gustavsen Den første kalven vår Nils Aagaard Nilsen E beit ho i fengern Elisabeth Johansen Kunstkvarteret Lofoten Dag Sørli Fuglefangernes plage
3 Det finnes ukjente sider av historien Under vingene til tsarens ørn Sigbjørn Lauritzen Den russiske tsarens ørn med to kronede hoder, en forlist skotsk skonnert og ei hvalross med elfenbenhvite støttenner. Hva har alt dette å gjøre med den gamle rødmalte kirka på Flakstad gård? Året er Det er en fin dag seint på høsten. Fra sin lave posisjon i sør greier sola ennå å kaste stråler mellom fjelltoppene og forgylle en løkformet kuppel under spiret høyt der oppe. Det minner meg om et gammelt latinsk uttrykk: Ex oriente lux - fra øst kommer lyset. Men så seint på året som nå, kommer det himmelske lyset fra sør, bare fra sør. Foran meg på steintrappa smiler kirketjener Viggo Jusnes hemmelighetsfullt mens han vrir en gedigen jernnøkkel rundt i dørlåset til den mer enn to hundre år gamle kirka ved storhavet. Inne i kirkerommet siver lyset også inn gjennom de smårutede vinduene mens kirketjeneren og jeg nesten andaktsfullt plasserer oss i en av de trekvite benkene, omtrent midtveis mellom alteret og prekestolen. Over hodene våre streifer ei rødlig lysglime ei gedigen lysekrone. Sollyset gir liv til ei stilisert ørn med to kronede hoder, som vokter 15 armer med halvt nedbrente stearinlys. Denne tohodede ørna egentlig er den årsak til at det nå sitter to mennesker her blant ellers tomme benkerader, på en allminnelig hverdag utenom all kirketid. Det var denne ørna som vakte min interesse. For hva i all verden kan grunnen være til at den russiske tsarens buemerke er satt til å våke over en liten kirke ytterst på 7
4 Norskekysten, hundrevis av mil fra St. Petersburg, enda lenger fra Kreml? Hvorfor sprer tsarens ørn sine vinger over menigheten i ei lita bygd i Lofoten? Svaret, føler jeg, må nesten sikkert romme et eventyr. Et skip i nød Kirketjeneren har hengt sixpencen fra seg på benkeryggen foran seg. Nå rister han skuffende på hodet. Ingen, ikke engang han, kjenner lenger til hvordan lysekrona med den to-hodede ørna kom hit. Ingen nålevende person har klart å fravriste tsarens ørn dens hemmelighet. Uberørt løfter den sine hoder til stumme skrik. Jeg blir litt skuffet. - Det fortelles, prøver jeg, om besetningen på et russisk skip som en gang forliste her ute. Som fikk hjelp av lokalbefolkningen, og som i takknemlighet skjenket... - Det der er en sammenblanding med et annet sagn, en helt annen historie, avbryter kirketjeneren. - Sånn var det: Mannskapet var skotsk. Skipperen het Raffenberg. Skipet forliste på Yttersida, og folkene berget seg i land ved Fredvang. Det skal ha skjedd i middelalderen en gang. Han ivrer til, tuller en ferdigrulla røyk engasjert mellom fingrene. Skulle gjerne ha fyrt på, men sånt er bannlyst i denne kostbarheten av ei kirke. - Det var vinter, og de skibbrudne måtte Vilt og vakkert fra Flakstad. Foto: Sigbjørn Lauritzen 8
5 overvintre på Fredvang. Der må de ha blitt tatt godt vare på av stedets folk, for da sjøfolkene våren etter kunne ta fatt på den lange hjemreisen, lovte de å uttrykke sin takknemlighet i form av tømmer til et gudshus, som stedet burde ha, mente de. Tømmeret kom som lovet. Steinmuren ble satt opp på en plass som siden har hett Korshamn. Fire lag med tømmer var lagt da en fryktelig storm med springflo sopte alt på sjøen. Da uværet la seg og vinden dreiet, rak tømmeret iland ved gården Flakstad. Ja, like nedenfor her vi sitter nå. I fulle pontifikalier På Flakstad gård ble tømmeret berget i land. Man tok det som et tegn, og det ble bestemt at kirka skulle reises her på gården. På Flakstad hadde det vært kirkegård i uminnelige tider, så her var altså vigslet grunn. Så fortelles det også at en statue i tre kvart mannsstørrelse senere ble satt opp i kirka. Den forestilte en sjøkaptein i fulle pontifikalier. Senere, i en puritansk periode, sørget soknepresten for å få figuren knust. Ingen ting skulle ta oppmerksomheten vekk fra Guds ord - og presten. Ingen skriftlige kilder har siden kunnet bekrefte historien om det skotske båtmannskapet og deres gave. - Men, smiler kirketjeneren litt lurt. Jeg har selv funnet foten av en skulptur av kleberstein. Fagfolk har tidfestet den til omtrent På bruddstykket kan man lese CA... RAF... Hva annet kan ha stått der, tenker jeg, enn nettopp: Captain Raffenberg? Så kommer jeg på noe som sokneprest K. O. Mathiesen skrev om i et hefte til kirkas 200-årsjubileum i At et klenodium en kunstferdig uthugget gravstein, en mannsfigur, ble knust ved uhell under ei restaurering av kirka i Før uhellet hadde ingen greid å tyde inskripsjonen på steinen. Og ifølge Mathiesen visste ingen hvor bitene var blitt av. - Og forresten, sier kirketjeneren her et år drev en bonde og pløyde jorda borte på Korshamn. Hva annet kom han over enn en steinmur som ingen hadde visst om..? Skjult for generasjoner Tiden går mens vi sitter her og funderer. Solas stråler er blitt vekk bak fjellene. Det er ikke vanskelig å overtale kirketjeneren til å tenne lysene i tsarens krone, høyt der oppe. Snart glitrer og glør det i mer enn 30 kilo gyldent metall. Et strålende vakkert syn. Det blir nesten som ei høytidsstund, en allminnelig hverdag, flere uker før jul. Blikkene våre tar til å vandre videre rundt i det stille kirkerommet. Til den andre store lysekrona, den med 10 armer og med plass for like mange lys.. H H B I S D 1666 er en gang blitt inngravert i den. Under prekestolens fire apostler står følgende inskripsjon: hr Tomas Fridrich Pheif Pastor for Flagstad og hans kieriste Mad. Kirstine M. Friis Ao Foto: Sigbjørn Lauritzen 10
6 Der er også prekestolen med apostlene Mateus, Markus, Lukas og Johannes. Den samme som sto i den forrige kirken, den som ble revet i Også prekestolen er et klenodium, utsmykket og dekorert av tyske Godtfried Ezechiel i titulærbiskop Nicolai Christian Friis sin tid. Men i 1872 i tråd med tidens pietistiske standard - ble prekestolen vakre farger overmalt og dekket til, slik det også skjedde med mye av det øvrige inventaret i kirka. Da den ble restaurert i , fjernet man malingslaget fra prekestolen og avdekket følgende inskripsjon: hr Tomas Fridrich Pheif Pastor for Flagstad og hans kieriste Mad. Kirstine M. Friis Ao I flere generasjoner hadde ingen visst at det var sokneprest Tomas Frederik Pfeiff (som han vitterlig skrev seg) som hadde gitt prekestolen i gave til kirka. Nå peker kirketjeneren mot selve altertavla. - Den, bemerker han, bevarte også en hemmelighet gjennom generasjoner. I pietismens ånd ble også predellaen navneplata under altertavla skjult under et tykt lag maling. Ved restaureringen ble det ytre malingslaget nennsomt fjernet. Fram kom følgende inskripsjon: Til Flagsta Kierke. Eer Bekostet af Welædle Hans Gregersen Vareide Og Huustrue Margrethe Sandberg. Anno Det glitrer som i gull når kirketjener Viggo Jusnes tenner stearinlysene under tsarens to-hodede ørn i Flakstad kirke. Året er Foto: Sigbjørn Lauritzen 12
7 En botsøvelse i elfenben Men hvorfor fant Welædle Hans Gregersen og hans Huustrue på å donere kirka en så flott gave? - Vel, svarer kirketjeneren. - Det fortelles at bonden på Vareide skulle ta seg en tur langs fjæra en søndags morgen før høymessa. Da kom han over ei hvalross som hadde krøpet i land. Den slo han ihjel. Han og kona tok vare på såvel kjøtt som spekk og skinn. For ikke å snakke om de to flotte støttennene av elfenbein. Å prekevere alt dette var ikke gjort i ei handvending. Dessuten var de, naturlig nok, veldig opprømt over det svært sjeldne funnet. Da folkene omsider kom til å huske på gudstjenesten, var det for seint. På denne tida var noe slikt en alvorlig forseelse, og i anger og ruelse og sikkert med håp om syndsforlatelse - solgte de støttennene for ett bestemt formål. For pengene fikk de laget denne altertavla. Ute har det nå tatt til å skjømmes over Flakstad-gårdens flate jordbruksland mellom skarpe lofotfjell. Et landskap som har livnært mennesker her ute i flere tusen år, fra lenge før kristendommen. Sikre historiske kilder nevner Flakstadhæ kirkiusokn første gang i Men en døpefont av kalkstein som sto i den gamle kirka, og som nå befinner seg ved Tromsø museum, antas å være fra tallet. Siden har det ene kirkebygget avløst det andre opp gjennom tiden. Kirka, som er en slags krysning mellom langskip med tverrskip og en vanlig korskirke, ble opprinnelig innviet i Den forrige var en liten trekirke, mindre enn dagens. Den ble ødelagt av storm, og måtte rives. Men det skjedde først etter at veggene til den nye kirka var reist rundt den gamle. Etter den omfattende restaureringen i ble den til da hvitmalte kirka til manges forskrekkelse malt rød. I dag ville nok forskrekkelsen ha vært like stor om noen fant på å male den hvit igjen. Den skal forresten være bygd av russetømmer. Kanskje er det en link der et sted, mellom kjøpet av russetømmer og lysekrona med tsarens ørn..? Den som bare visste... Prestene under golvet Nå gjør kirketjeneren meg oppmerksom på at vi to egentlig ikke er aldeles alene her i kirka nå, tross alt. Under golvet står tre velbevarte kister med de jordiske levningene etter sokneprestene Johan Frederik Pfeiff (død ca 1770) og Samuel Bugge Budde (død 1800) samt (etter all sannsynlighet) presten Johan J. S. Westervald (død 1823). Kistene ble oppdaget under restaureringen på trettitallet. Jeg tenker at de ville nok ha vært både stolt og glad, om de hadde visst at kirka deres var blitt tatt så godt vare på så lenge etter. Mine fantasier om russernes tsar under Flakstad kirke, bygd i 1780, er Lofotens nest eldste, etter Værøy gamle kirke. Foto: Sigbjørn Lauritzen 14
8 løkkuppelen i Flakstad kirke, de var nok nettopp det. Men, det vi vet om den gamle kirka er likevel spennende historie, og det vi ikke vet vel, det egger kanskje fantasien enda mer. Viggo Jusnes lar det skinne gjennom at han nok ennå har på lager noen anekdoter om kirka si. Meeen, det får være til en annen anledning. Ute på trappa vrir han nok en gang den tunge nøkkelen i ytterdøra, og vi spaserer vekk fra den hemmelighetsfulle tømmerkirka under løkkuppelen, bygd av russetømmer, og med tsarens ørn høyt hevet over kirkelydens benkerader. Det handler om store planer og hardt arbeid Molobygging i Kabelvåg Thor Iversen Statens havnevesens historie vil for alltid være en del av Kabelvågs historie. Riktignok er begrepet Statens havnevesen historie i seg selv ettersom denne etat pluss fyr- og merkevesenet og losvesenet 1. juli 1981 gikk sammen til en etat: Kystverket. Det tar sin tid å innarbeide et nytt navn, og selv blant lokalkjente heter det fortsatt «havnevesenet» om distriktskontor og vedlikeholdsstasjon i Kabelvåg. Her skal det handle om moloen i Kabelvåg, de første mislykte forsøk i årene , om tilblivelsen av moloen , og endelig om skader i 1945 og 1983 med påfølgende reparasjoner. Når historien skal skrives kan vi hva gjelder havnearbeider i forrige århundre glede oss over svært detaljerte beskrivelser, og «Havne-væsenets historie» kan selvfølgelig fortelle om det som skjedde i Kabelvåg, her fra begynnelsen: «Den 5te mars 1874 indløp der til Stortinget et av 39 oppsittere undertegnet andragende om mudring av havnen og bygning av molo fra Stornakken. Det var ca. 400 indvaanere på stedet mot 50 for 20 aar siden, og belægget av fremmede fiskere nærmet sig sterkt 2000 mand. Foruten at baater og fremmede fartøier Et noe uvanlig bilde av Kabelvåg. Det hersker ingen tvil om at den framtidsrettede molobygginga har vært med på å forme framtida i Kabelvåg. Foto: Andre J. Eilertsen, Stockshots.no 16 17
9 001_110Lofotboka2009.qxp :05 Sivu 18
10 med værdi kr ,00 - var utsatt for fare, hadde kystdampskibene hittil ikke kunnet anløpe Kabelvaag, hvorfor post og fraktgods maatte hentes fra det 3/4 mil østenfor liggende Svolvær. Efterat havnedirektøren 18de mars 1874 hadde utarbeidet plan for bygning av en 200 m. lang molo fra Stornakken over Daumandsholmen til Leieskjærholmen, med overslag kr , bevilget Stortinget for terminen kr med 2/3 av havnefondet, til paabegyndelse av havnearbeider i Kabelvaag. De forberedende arbeider ble paabegyndt i juli Paa grund av havnevæsenets utvidede virksomhet foreslog havnedirektøren 14de december 1874 bevilget til en centralstation i Kabelvaag for opbevarelse av havnevæsenets redskap og materiel. Bevilgningen blev git på budgettet for Sidste termin til moloen ble git for terminen » Som man vil se, og til lykke for Kabelvåg, ble det i tillegg til første bevilgning for moloarbeidet, også skaffet midler til en «centralstation» som altså var forløperen for den senere vedlikeholdsstasjon. Havnevæsenets historie forteller at moloarbeidet i årene ble en ulik kamp mot naturkreftene. Havnevesenet bygget og storm og sjø rev ned. Årsaken tilskrives det faktum at man i den tida ikke hadde utstyr til å få ut stor nok stein. Det var derfor ikke å vente at moloen skulle stå mot de voldsomme stormene i 1879 og 1880 som fullstendig raserte moloen. Her er beretningen om det som skjedde og som for lang tid kullkastet planene om en molo i Kabelvåg: «Vinteren indtraf der flere ualmindelig voldsomme stormer med svær sjø, saaledes den 17de, 24de og 29de december 1879 og specielt den 27de og den 29de januar 1880, hvorunder saa at sige alt hittil utført arbeide paa moloene blev fulstændig tilintetgjort. Den fuldførte overbygning paa begge moloer, dvs. hele Daumandsundmoloen og ca. 25 m. av Storsundmoloen, blev under de to sistnevnte stormer brukket op, mens stykkerne enten sank ned ved jeteens (moloens) bortvasking eller blev kastet indover havnen. Jeteen for Daumandsundmoloen blev skyllet indover, og jeteen for Storsundmoloen blev utvasket og vækrevet. Havnevæsenets redskap og materiel på Daumandsholmen, kontorbygningen, barakke med kuloplag på Leieskæret, og endog krudthuset paa Leieskjærholmen, som laa 15 m. over havet, blev bortskyllet. En familie, som bodde i barakkens anden etage, blev reddet i siste øieblik. Bildet øverst er fra 1927 og viser de enorme dimensjonene i bryteblokkene. Under ser vi mudderapparatet Ekskavator 6. Deler av Kabelvåg havn ble mudret i Begge bilder: Lofotmuseets billedsamling 20 21
11 Under stormene 27de og 29de januar 1880 blev der observert bølger av 7,5 m. høide og optil 180 m. længde, og der blev fortalt, at en lastet galeas av sjøen blev sat op paa Leieskjæret, saa man tørskod kunne gaa rundt den.» Slik lyder altså den nøkterne beretningen om katastrofen som rammet Kabelvåg i januar-dagene i Det fins også en annen beretning om det som skjedde og om de voldsomme krefter naturen hadde sluppet løs. «Det var et vakkert syn før ulykken at se Kabelvaags havn. Baadene, som næsten alle var nye og vakre garnbaade, fyldte hele den øvre del af havnen saa tæt, at man kunde gaa fra den ene til den anden mellem Finneset og Tollarneset. De laa i regelmæssige rekker, den ene stoltere end den anden med sine høie stævne, sine slanke toppe, vaiende fløie (flagg) og smagfulde maling, medens fiskerne arbeidede i gadene og gav det hele liv. Udenfor baadrækken vuggede 32 fartøier fredelig, og ingen tænkte paa en hurtig forandring. Da moloen var ødelagt, havde Vågan kirke taget en del av redskaberne i forvaring. Baade stod i ly af den, og fortøining var fæstet direkte i et av bislagene. Veien var spærret af drægfester. Det var baadene fra Kirkevaagen og Nøsthalsen, som havde funnet ly, og da disse her laa ruurt fortøide, havde de ikke lidt synderlig skade. I skaret (Oscarskaret) saaes tidligere gjennom sundet ved Finnæset et tæt masteskog. Efter stormen saaes kun 6 master igjen. Finnæsbroen var afkastet (det var 22 den gang bru over sundet mellom Finneset og Kabelvåg) og hele leren i Mattisviken var oversaaet med baade. Det meste af hvad der fløt i havnen var vrak, her laa hvelvet af en garnbaad, der et ror, en mast, en løs og fuld smaabaad, en tøvde, et garndubbel, en melsæk. Stranden rundt om var opfyldt af alle slags bjergede gjenstande, og imellem Hjeldskjæret og Skeia laa 7 fartøier kastede op. Kun to fartøier paa havnen var uskadte, en slupgaleas og en stor jagt, ellers var mastene kappede, siderne inslaaede og baugsprydene knækkede. Lidt over middag sled en jagt sig løs, ble forladt af mandskabet og gikk ud gjennem leden. Den naaede ud mellem Leieskjæret og Galgeneset hvorefter den stærke dragsug greb den og fartøiet forsvant helt lige inde paa havnen. Ud paa aftenen sprang vinden om til en storm fra nordvest. En stor galeas drev netop da ud gjennom leden. Vinden og sjøen greb den nu her, satte den lige paa land paa Leieskjæret mellem havnevæsenets pakhus og dets krudthus (omtrent hvor lykta står) og her blev det store fartøiet kastet tværs over skjæret høit nok til, at man kunde gaa tørskod rundt det.» I dag kan vi vel bare tenke oss skuffelsen som hersket i Kabelvåg over at havnevesenets arbeid gjennom flere år ble tilintetgjort i løpet av noen timer. Ikke vet jeg hvordan det var med forsikringer i den tida, men det er rimelig å anta at båteiere og andre ble påført store tap ved det som skjedde. Siden det er referert til Kirkevåg og Nausthalsen vil jeg vise til Kabelvågkalenderen Her fins et bilde nettopp fra Nausthalsen, som gir en utmerket illustrasjon hva angår de åpne båtene man brukte på den tida. Som man vil ha sett foran, hadde Statens havnevesen flere bygninger på Leiskjæret, eller Løktholmen som det heter lokalt. Sjøen tok alle husene, og havnevesenets folk som bodde på holmen, ble berget under dramatiske omstendigheter. I ettertid kan man nok spørre seg om det var vel Et kjent bilde fra Kabelvågpollen fra den tiden seil og årer var drivkraften. Foto: Lofotmuseets billedsamling gjennomtenkt å plassere husene akkurat der, men dette blir vel helst et spørsmål uten svar! fortalte den gang 88 årige Jakoba Hansen meg om det som skjedde under storstormen i Hun var riktignok bare åtte år den gangen, men fikk et minne for livet ettersom hun bodde på hol- 23
12 men. Faren var smed i havnevesenet og familien ble berget i siste liten. Etter ødeleggelsene i 1880 ble det videre moloarbeid i Kabelvåg oppgitt. Istedet konsentrerte man seg om utdypning av havna og oppmuring av kaier. Dette arbeidet ga indre havn et nytt utseende, bl.a. det store torget, ettersom massene fra mudringen ble lagt på land bak innfatningsmurer. Igjen viser jeg til Kabelvågkalenderen 1987 der to av bildene viser forholdene før havnevesenet i 1880 årene praktisk talt bygget en ny havn på stedet. Det er forresten en alminnelig mening at de mange murer, opptrekk og trapper er et storveis arbeid. Som kjent er dessverre murene her og der forsvunnet som et ledd i fremskrittets tidsalder, kfr. Mathisvika og torget. Det skulle gå mange år, hele 45, før moloarbeidet ble tatt opp igjen. Byggeperioden var , og nå hadde havnevesenet fått tyngre og bedre utstyr til å ta ut stor nok stein. Slik fikk Kabelvågs havn endelig et varig vern mot naturkreftene, samtidig som moloen ble et yndet utfartssted sommers tid. Som rimelig er har også moloen fått sitt vers i Kabelvågsangen: 6. juli 1946 besøkte H. M. Kong Haakon Kabelvåg. Her i samtale med fungerende overingeniør Fjelldal på moloen i Kabelvåg. Foto: Lofotmuseets billedsamling Her har vi molo kor vi søng solo når vi spasere' en søndags kvejll bortimot løkta imens vi frøkta at sola stekk bakom neste fjejll Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke, men i alle fall var det innafor brystvernet plassert ei flat steinblokk, god til å sitte på. Hva var vel mer naturlig at den ble hetende «kjærlighetsbenken»! Så var ikke alt herlighet og glede likevel, for allerede mens molobyggingen pågikk, eller mer presist mot slutten av byggeperioden, ble det reist krav om en forlengelse av moloen til Sauholmen. Bak kravet stod Vågan herredsstyre og Kabelvåg bygningskommune der det ble pekt på at en forlengelse til Sauholmen ville øke havna i Kabelvåg med verdifulle, dype arealer og gode strandlinjer. At heller ikke fiskerne var fornøyd, viser følgende innlegg i Lofotposten: «Moloen er jo så og si ferdig nu, og hamna skulle vel dermed være trygg. Dette viser sig desverre ikke å være tilfelle. Ved siste storkuling fikk en syn for saken. Det innvunne havneområde (Smedvika) måtte rømmes av de båter som lå der, og fartøier som lå innenfor dampskibskaien ved «Tyskhella» undgikk med nød og neppe havari. Hadde en slik kuling inntruffet når det var fullt av farkoster og båter, som i tillit til moloen hadde fortøiet på Smedvika, ville havarier og skade i massevis vært uundgåelig. Moloanlegget 25
13 Kabelvåg ytre havn før moloen ble bygget. Foto: Lofotmuseets billedsamling vil som det nu er - bent frem bli en felle for folk som ikke kjenner forholdet, for om vinteren når det virkelig røiner på, har en ikke Mathisvika å ty til som nu. Alt ialt viser det sig at kravet om moloens forlengelse til Sauholmen er fullt berettiget, og det kravet vil nok komme igjen like sikkert som sydvestkulingene. Staten er jo den største grunneier på stedet og skulle vel som sådan ha all interesse av at hamna ble trygg. Det burde kanskje da være mer berettiget at den er svært kostbar på de få sjøtomter som er. Det kan synes overdrevet - men er dog fakta - at dersom ikke moloen blir forlenget til Sauholmen, kan en si om det arbeid som er nedlagt, at det er for det meste bortkastet.» Det var harde ord om et nyss fullført moloanlegg. Statens havnevesen beregnet i alle fall at det ville koste kr å forlenge moloen til Sauholmen, men konklusjonen ble (som ventet) «at man for tiden neppe kan vente å få bevilget et så kostbart anlegg på dette sted i tillegg til det nettopp fullførte.» Nuvel, Kabelvåg hadde fatt sin molo, med de begrensninger inseratet i Lofotposten gir uttrykk for. Så trodde nok alle at moloen ville stå til evig tid, men det stemte ikke. Natta mellom 8. og 9. desember 1945 (mens Kabelvåg Idrettslag hadde stor jubileumsfest i Arbeiderforeningen) skjedde det. Under et overhendig vær med voldsom sjø og svær oppgang fikk moloen en større skade. Det var full storm til havs og sjøen gikk meget tung opp i den indre delen av Vestfjorden. Ødeleggelsene begynte på flo sjø om natta, men ettersom det jo var helt mørkt er det ingen som vet hvordan den første skaden oppsto. Da det lysnet om Moloen i Kabelvåg den stormfulle julehelga Foto: Lofotmuseets billedsamling morgenen var gjennombruddet betydelig og da sjøen flødde opp fortsatte utvaskingen. En kunne da se hvorledes det meste av moloen lå under vann. Eistholmene og Sauholmen var tildels helt skjult av sjø og drefs og det samme var tilfelle med Leiskjærholmen (Løktholmen). I forbindelse med reparasjonen ble moloen forsterket og det ble støpt betongdekke i toppen. Som rimelig er 26 27
14 dukket spørsmålet om forlengelse til Sauholmen opp igjen, og denne gang var det havnevesenets administrasjon i Kabelvåg som stod bak. Også denne gangen sa Havnedirektøren nei, med følgende begrunnelse: «en forlengelse av moloen til Sauholmen blir såvidt kostbar at et slikt arbeid for tiden ikke ansees som aktuelt.» Årene gikk og moloen «stod seg» i nye 35 år fram til den oktoberdagen i 1983 da mektige krefter nok en gang vant over mennesket og teknikken. Dagen var 23. oktober, en søndag, og mange var det som la formiddagsturen ut til moloen for å se naturens voldsomhet. Skaden kom omtrent midt på moloen, dvs. i svingen innafor Daumannsholmen. Reparasjonen ble påbegynt januar 1984 og pågikk til utgangen av august samme år. Det svake punktet midt på moloen ble betydelig forsterket og menigmann har nok også registrert at det er kommet rekkverk på innersida. Den oppmerksomme leser har kanhende allerede registrert at den siste reparasjonen ble utført på bare 8 måneder. Det har sammenheng med nye teknikker og stor innsats av moderne, maskinelt utstyr. 28 «Det er vanskelig å spå, især om framtida», og det er neppe noen gitt å garantere at vi har opplevd den siste skaden på moloen i Kabelvåg. Likevel, for en legmann ser det hele så solid ut at nye skader synes utenkelig. Moloarbeider i Kabelvåg År Kostnad reparasjon reparasjon beregnet for moloforlengelse Leiskjæret -Sauholmen Tallene ovenfor gir forresten et slående bilde av eksplosjonen i pris- og kostnadsnivået de siste tiår. Som man vil se kostet reparasjonen i ,5 millioner kroner, mens man i tjueårene bygde hele moloen for en tredjedel. Kilder: Statens havnevesens arkiv Kystverkets arkiv Naturfotografen Jan Erik Wessel er fra Horten, man har tapt sitt hjerte til Røst - øygruppen som nå nærmest har blitt hans andre hjem. - Hva var det som gjorde at du tapte ditt hjerte til og fikk slik interesse for Røst? - Det hele startet rent tilfeldig i Jeg var på vei hjem fra sykkeltur i Lofoten med telt, sovepose og kamera i sykkelveska. Jeg var kommet til Moskenes og skulle tilbake med fergen til Bodø, fergen som jeg trodde gikk direkte, men den gikk via Værøy og Røst. Jeg hoppet av fergen på Værøy og ble et døgn der. Neste dag kom ferga igjen som skulle ta meg videre til Bodø. Men, da ferga nærmet seg Røst syntes jeg naturen virket så spennende at jeg hoppet av der også. Dagen etter var jeg med på guidet tur til fuglefjellet Vedøya, noe som Et godt bilde forteller mer enn mange ord Naturfotografen på Røst Geir Rishaug ble mitt første møte og nærkontakt med lundefuglen. Da var det gjort, et kjærlighetsforhold til Røst var oppstått. Neste sommer ble det ny tur direkte til Røst og da bodde jeg i to uker på Kårøya. Røstværingene er lette å snakke med og på kort tid fikk jeg mange venner. I 1998 innredet jeg to rom i et nedlagt fiskemottak, jeg var blitt etablert. - Som naturfotograf finnes det vel ingen kjedelige dager på Røst? - Det er alltid noe å ta bilder av, alle lysskiftningene, det skiftende været, soloppganger, solnedganger og det fantastiske fuglelivet som varer fra april og til langt utpå høsten. Alle årstidene her er flotte å fotografere, også mørketiden med det fantastiske nordlyset som festes til minnekortet, for jeg har jo også etter hvert gått inn i den digitale verden. 29
15 - Hvor ofte tar du turen nordover til ditt andre hjemsted? - Ja, du kan godt si at det er mitt andre hjemsted. Jeg kaller det også for mitt jordbærsted. Etter at jeg ble pensjonist for tre år siden har jeg besøkt Røst syv til ni ganger i året. - Hvilken årstid syntes du er den fineste å besøke Røst? - Under vinterfisket er det fantastisk å være her. Fisket foregår fra slutten av januar til påsketider, og da er det et yrende liv med masse små båter på Røst. I 2005 kunne vi telle opptil 550 små sjarker som drev både med line, garn og juksefiske. Det er også en veldig fin tid når resten Til venstre: Eventyrlandet Røst Over: Naturfotografen Jan Erik Wessel er fra Horten, man har tapt sitt hjerte til Røst - øygruppen som nå nærmest har blitt hans andre hjem. Neste side: Trolsk stemning ved Nykene utenfor Røst. Alle foto: Jan Erik Wessel av sjøfuglbestanden kommer tilbake fra havet og begynner å finne sine reir. Det er noe som bare må oppleves. - Du har et imponerende galleri med naturbilder fra Røst på kaia utenfor Røst bryggehotell. Hvordan kom dette i stand? - Ved siden av hotellet skulle det settes 30 31
16
17 opp en gammel egnebu av laftet tømmer, og denne skulle renoveres og brukes til noe kulturelt. Siden jeg hadde hatt noen utstillinger på de årlige Lundefestivalene, ble jeg spurt om jeg kunne være med, og det ble starten på galleriet mitt på Røst. Galleriet har forøvrig vært godt besøkt siden det ble åpnet for tre år siden. Jeg betjener galleriet selv fra midten av juni til midten av august, resten av året åpner hotellet galleriet ved behov. - Er det andre ting du er engasjert i på Røst? - Når jeg ikke er på Røst forteller jeg alle mennesker jeg møter hvor fint og spesielt det er ute i havet, der hvor knappe seks hundre mennesker klorer seg fast i vær og vind. Jeg er også opptatt av markedsføring av Røst Bryggehotell og galleriet mitt. Når jeg er på Røst så guider jeg litt rundt fugleøyene med båten Inger Helen der vi også tilbyr landstigning på Skomvær fyr. Jeg er også engasjert i et lundefuglprosjekt på Hernyken, naboøya til Skomvær fyr. I løpet av åtte dager i mai registrerer vi etablerte reir, og følger disse opp videre utover sommeren. Jeg er også litt med på fiske under vintersesongen, da tar jeg også en del bilder. Videre er jeg med å representerer Røst som turiststed og jeg har bidratt med Røstbilder både på Tørrfiskfestivaler i Italia og i Bergen for å nevne noe. Vinterstemning vest i havet. Foto: Jan Erik Wessel 34
18 - Røstværingene er viden kjent for sin raushet og gjestfrihet, hvordan vil du beskrive folket som lever på Røst? - På dette lille øysamfunnet så langt til havs har folk i generasjoner vært vant til å klare seg selv. De har skapt sine egne arbeidsplasser og livnært seg på de ressurser som er i havet rundt denne øygruppen. Her på Røst står alle dører åpne, og du er velkommen over alt, og er du litt åpen og gir litt av deg selv får du mye igjen av folket på Røst. Det er liv laga på Røst. - For besøkende som besøker Røst for første gang, hva vil du anbefale av opplevelser? Vintersesongen på Røst er viktig, men måsen er opptatt med andre gjøremål. På den neste siden har kameraet fanget inn sommernatten på Røst. Alle foto: Jan Erik Wessel - Hvis man kommer til øya i mars måned, når lofotfisket er i full gang, anbefaler jeg å stå opp tidlig om morgenen. Dra ut og se hele fiskeflåten som stevner ut fra havna for å fange skreien. Det er et fantastisk skue. Senere på dagen, når fangsten skal leveres på de forskjellige fiskemottakene, med det yrende livet som blir på kaiene, må man også få med seg. Videre skal fisken opp 37
19
20 De markedsførte en spennende og dramatisk natur Da Digermulen var Lofoten Geir Svendsen på alle hjellene og blir hengene der frem til midten av juni og har da fått den beste kvaliteten som tørrfisk kan få. Alt dette er verdt å se. Når sommeren kommer bør man få seg en guidet tur med båten Inger Helen som tar deg med på en fantastisk tur rundt alle fugleøyene. Man kan oppleve nærkontakt av lunde, toppskarv, krykkjer, lomvi, teist og ikke minst den mektige havørna. Et Skarven og Røst hører liksom sammen. Foto: Jan Erik Wessel besøk på sagnomsuste Skomvær fyr, lengst syd i Lofoten må også oppleves. Av andre ting vil jeg nevne besøk på et tørrfiskloft og turer ute i våtmarksområdene. Lofoten ender i Austnesfjorden skal vi tro Turistplan for Lofoten. I følge den er alt øst for Laupstad en hvit flekk på kartet. Raftsundet, Trollfjorden og Digermulen er turistmessig ikke-eksisterende i følge de samme menn og kvinner. Begrepet Lofoten er, turistmessig sett, en relativt nyskapning. Fra turismens spede barndom og langt inn i moderne tid er det navnet Digermulen som trekker turister denne veien. En av de eldste beskrivelser av Raftsundet finner vi i Skilling-Magazin i Christiania i gjør Bjørnstjerne Bjørnson sin berømte Nordlandsreise, blir overbegeistret for det han ser og oppfordrer kunstnere og malere til å dra nordover. En av dem som gjorde det, var Th. Kittelsen som har laget flere bilder fra Raftsundet og Digermulen. Men det som for alvor satte Digermulen på kartet for verdens reiselystne, var keiser Wilhelms mange besøk i Digermulen, det første 21. juli Fra da av var Digermulen et av de viktigste mål for cruiseturister i Norge sammen med bl.a. Nordkapp, Geiranger, Hellesylt, Øye, Gudvangen, Loen og Bergen. Det aller første cruise med et tysk skip ble annonsert i «Weser-Zeitung» 16. mars Der het det at D/S «Kaiser Wilhelm II» ville avgå på en Norgesreise helt til Nordkapp. I den videre informasjon heter det at skipet vil anløpe de steder som Der Kaiser hadde besøkt. Vi kan derfor trygt 40 41
Lisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerHanne Ørstavik Hakk. Entropi
Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerTEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:
INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerKristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerDRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på
DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
DetaljerDel. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerEventyr Asbjørnsen og Moe
Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:
Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:
Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerSmåbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG
Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt
DetaljerKristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerKalle, Mattis og Søndagsskole-Villy
1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerOriginaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens
DetaljerMAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.
MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:
Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde
DetaljerSnøjenta - Russisk folkeeventyr
Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman
ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter
DetaljerRapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin
Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
DetaljerReisebrev fra Alaska:
Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var
DetaljerDet hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.
Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerLEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)
LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det
DetaljerDet mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger
Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerPeriodeevaluering 2014
Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
DetaljerNoen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli
Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerEt eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var
DEN STYGGE ANDUNGEN Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. (på lett norsk) Kilde: minskole.no Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var blomster i alle farger,
DetaljerPREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien
DetaljerPÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER
PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerPreken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund
Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.
DetaljerKLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.
KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerMoldova besøk september 2015
Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany
DetaljerEn viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?
En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?» Elevene skal kunne forklare hva som særpreger det kristen synet på framtiden.» Elevene skal kjenne til sentrale
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerTILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7
SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerEt skrik etter lykke Et håp om forandring
Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN
DetaljerFrøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet
Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerMann 42, Trond - ukodet
Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,
Detaljer