Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap)

Transkript

1 Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap) Prosjektnr Landbruksdir: 14/5799 Av Eva Skarbøvik, Jannes Stolte, Sigrid Haande, Inga Greipsland, alle NIBIO. Innhold 1. Brukerinvolvering og identifisering av mulige tiltak mot flom og ras... 1 Oktober 2014 og mars Februar November Modellering av effekt av ulike tiltak mot flom og jordtap Fagseminar, infoark og annen formidling Oppsummering av EksTap... 9 Vedlegg 1: Referat fra workshop 15. oktober 2014, med deltakerliste og evaluering Vedlegg 2. Deltakere og program for workshop i november Vedlegg 3. Fagseminar Vitenparken Ås 8 oktober Sluttrapporten er inndelt i henhold til EksTaps tre delprosjekter. 1. Brukerinvolvering og identifisering av mulige tiltak mot flom og ras Oppgaven er knyttet til Delprosjekt 1, som omhandler informasjonsutveksling med brukere. Eva Skarbøvik har ledet delprosjektet. Tabell 1 viser en oversikt over møter med brukergrupper. Tabell 1. Møter og workshops avholdt med ulike brukere. Dato Formål Deltakere 15. oktober 2014 Oppstartmøte, diskusjon om mulige tiltak mot flom. 22 stk fra Vannområde Morsa og også andre lokale, regionale og nasjonale forvaltningsinst. 22. februar 2015 Møte med NVE for å avklare NVEs rolle Vannområde Morsa og NIBIO i innenfor tema flom, ras og jordtap. 3. mars 2015 Oppfølging av møtet den 15. oktober med mer detaljert informasjon om EksTap-prosjektet 23. november 2015 Mer detaljert planlegging av mulige tiltak mot flom og ras i Vannområde Morsa tillegg til NVE (5 stk) Vannområde Morsas temagruppe for landbruk (ca. 10 stk) 11 stk, inkl Vannområde Morsa og grunneiere EksTap Sluttrapport 1

2 Under er en kort beskrivelse av hver av brukermøtene. Mer informasjon finnes i vedlegg 1 og 2. Oktober 2014 og mars 2015 Den 15. oktober 2014 avholdt NIBIO (daværende Bioforsk) en workshop om flom, ras, og tap av jord, på Ås (figur 1). Deltakerne ble informerte om at vi ønsket å ha en brukergruppe å diskutere denne typen problemstillinger med, og særlig vannområde Morsa viste stor interesse. Interessen var bl.a. knyttet til muligheten for å teste ut konkrete tiltak mot tap av jord ved flom og ras. Det ble gjennomført gruppearbeid for å diskutere og vurdere ulike tiltaks egnethet til å avbøte skader av flom og ras. I Vedlegg 1 gis det et mer utfyllende referat fra workshoppen med bl.a. resultatet av disse gruppearbeidene, evaluering og deltakerliste. Vi fulgte opp denne workshoppen med et møte med Vannområdet Morsas «temagruppe landbruk» den 3. mars 2015, hvor vi diskuterte problemstillingene pånytt med en mindre gruppe. Interessen var fortsatt stor for å kunne teste ut konkrete tiltak, og på møtet diskuterte vi hvilke steder i nedbørfeltet som egnet seg for uttesting av tiltak. Figur 1. Diskusjoner på workshopen i oktober Februar 2015 På workshop en i oktober 2014 ble det poengtert at NVEs ansvar og rolle var uklar, og 22. februar avholdt vi derfor et møte med NVE sammen med leder for Vannområde Morsa, Carina Isdahl. På møtet ble NVEs rolle diskutert. NVE gjorde det klart at de ikke lenger har midler øremerket tiltak mot flom i landbruket. Tiltak mot flom og ras prioriteres i bebygde og urbane strøk hvor det er overhengende fare for skade på bygninger og mennesker. Spørsmålet om ansvar og roller ble tatt opp igjen i fagseminaret, se avsnitt 3, nedenfor. November workshop en ble fulgt opp av en ny workshop 23. november 2015 (figur 2). Denne ble holdt med en mindre gruppe fra Vannområde Morsa for å detaljplanlegge mulige tiltak i nedbørfeltet. Deltakere er gitt i vedlegg 2. Workshoppen la vekt på gruppeoppgaver, bl.a. hvordan deltakerne vurderte ulike tiltak opp mot ulike kriterier som bedre vannkvalitet, redusert jordtap, redusert flom, reduserte utgifter/økt inntekt og mindre skade på infrastruktur. Tiltak som ble vurdert omfattet grasdekte EksTap Sluttrapport 2

3 vannveier, grasdekte buffersoner, redusert jordarbeiding, stabilisering av elvekanter med vegetasjon og fordrøyningsdammer i skog. Tiltaket som kom best ut var fordrøyningsdammer i skog. Tiltakene som vi har kommet frem til i disse workshoppene vil nå bli testet ut med finansiering av et stort EU-prosjekt, RECARE, om tiltak mot tap av jord. Uttestinger og målinger vil i hovedsak starte til våren, men befaringer i felt er allerede gjennomførte for å kunne planlegge gode måletekniske løsninger. Selv om kostnadene til disse utprøvingene vil tas fra andre prosjekter enn EksTap, så har EksTap muliggjort kontaktflaten mellom forskere og brukere, slik at vi har bedre oversikt over hvilke tiltak brukerne mener kan egne seg i praksis. Vi har også fått god kontakt med interesserte grunneiere som vi kan samarbeide med. Figur 2. Bilder fra workshopen i november EksTap Sluttrapport 3

4 2. Modellering av effekt av ulike tiltak mot flom og jordtap Oppgaven utgjør delprosjekt 2 av EksTap-prosjektet, og ble ledet av Jannes Stolte, NIBIO. I delprosjekt 2 var formålet å kalibrere LISEM-modellen for jordtap, for igjen å modellere effekten av ulike tiltak på tap av jord. For å redusere kostnadene ved prosjektet har vi samarbeidet med studenter, noe som har gjort det mulig å kalibrere modellen med flere fysiske data fra feltet. «Dummy-parametre» kunne ha blitt benyttet, men modelleringer med slike parametre ga en del «usannsynlige» resultater, og vi besluttet derfor å samle inn nye data til bruk i kjøringer av modellen under norske forhold, og da med utgangspunkt i landbruksområder med marine leirer. Skuterudfeltet i Akershus har vært et hovedfelt for dette arbeidet. Modellering er en tidkrevende og omfattende øvelse, men et sammendrag av arbeidet som er utført til nå er gitt under. Vi har gjennom EksTap-prosjektet kommet et godt stykke videre i å kunne modellere effekter av ulike tiltak både på vannmengde og jordtap. Modellkjøringene pågår fortsatt ved hjelp av bl.a. EU Prosjektet RECARE og en LMD-SIS. En NIBIO-rapport som vil oppsummere alle modell-kjøringer med LISEM og all innsamling av bakgrunnsdata for kalibrering av modellen er under utarbeidelse, med arbeidstittel «Effekter av arealbruk på jordegenskaper, overflatetilstand, avrenning og jordtap. Feltundersøkelser og modellsimuleringer med LISEM.» Rapporten vil bli oversendt Landbruksdirektoratet når den er klar. Feltarbeid Det er i perioden hentet inn stedspesifikke jorddata, som er viktige for at LISEM-modellen bedre skal kunne beregne partikkeltransport i nedbørfeltet. De innhentede dataene omfatter overflateruhet, jordas kohesive egenskaper, aggregatstabilitet og Mannings n parameter (se under). Vi har gjennomført et prøvetakingsopplegg for disse parameterne som tar hensyn til romlig og temporær heterogenitet. Temporær heterogenitet betyr at vi har sørget for datainnsamling vår, sommer, høst og vinter. Fem lokaliteter i et delnedbørfelt i Skuterudfeltet (Gryteland) ble undersøkt i perioden Disse lokalitetene omfattet jordbruk på sand, jordbruk på lettleire, jordbruk på mellomleire, skog på sand og gresskledd buffersone på mellomleire. Ved alle lokaliteter unntatt i den grasdekte buffersonen ble prøvestedene valgt ut ved å avgrense et m stort område. Deretter ble 10 koordinater definert innenfor området ved å generere 10 tilfeldige tall for og y koordinater. I gressbuffersonen ble 10 tilfeldige punkt generert langs en linje. Jordegenskaper Det ble tatt jordprøver ved alle lokaliteter. Disse ble analysert for tekstur ved Eurofins, og studenten Anne Schols undersøkte aggregatstabilitet i lettleire og mellomleire. Aggregatstabilitet sier noe om jordaggregatenes evne til å motstå ytre påvirkning. God aggregatstabilitet er viktig for å redusere erosjonsrisiko og dermed fosfortap ved nedbørsepisoder. Ved hver prøverunde ble det brukt en Torvane-måler for å undersøke kohesjon, og en fuktighetsmåler for å registrere fuktighet. Hver måling ble utført 3-5 ganger ved hvert tidspunkt og i hver lokalitet. Lav kohesjon i jord vil gi økt hastighet av overflateavrenning, og derved økt overflateerosjon, mens høy kohesjon vil redusere overflateerosjonen. EksTap Sluttrapport 4

5 Overflateruhet I vekstsesongen ble overflateruhet målt en gang i hver lokalitet og i hver jordtype både med og mot furene i jordarbeidingen. Det ble funnet en statistisk signifikant forskjell (P<0.05) mellom overflateruhet målt med og mot retning på sandjord, men ikke på lettleire og mellomleire. Gjennomsnitt av overflateruhet i retning med og mot jordarbeiding benyttes inn i LISEM-modellen. Ruheten varierte mellom 0,43 og 0,99 i alle jordtyper, i gjennomsnitt var ruheten i lettleire høyest, fulgt av mellomleire og så sand. Ruhet ble også målt på jordbruksarealet etter harving (på sand og lettleire), på gress og i skogen. Mannings n Mannings n er en koeffissient (oftest enhetsløs) som finnes i Mannings formel. Formelen brukes til å beregne hastigheten til overflatevann, noe som er nødvendig å vite for å beregne erosjon på f.eks. et jorde. Figur 3. Feltundersøkelser for å bestemme Mannings n. Målinger av Mannings n ble gjort i en masterstudie av en student fra Wageningen UR (Ton van der Linden). Oppsettet for målingene er vist i figur 3. Arbeidet har resultert i en masteroppgave 1. Resultatene viste at Mannings n i fem forskjellige landbrukssystemer varierte fra 0,06 0,42. Høyeste verdi, og derfor størst motstand mot vannhastighet, ble målt på gress, mens laveste verdi ble målt på pløyd åker der furene lå nedover langs skråningen. Kvanitifisering av Mannings n har hatt stor betydning for å få kjøringene av LISEM-modellen mer realistiske. Det er også utført andre målinger i felt, som er nødvendige for å få en god kalibrering av modellen, vi viser til den kommende NIBIO-rapporten for mer informasjon om disse. 1 Ton van der Linden, Soil surface resistance to runoff: A research to resistance of different soil surfaces and an assessment of post-harvest tillage types on erosion. Master thesis Wageningen University, Soil physics and Land Management Group, The Netherlands EksTap Sluttrapport 5

6 Resultater av modellering Litt informasjon om LISEM-modellen LISEM er en modell som i stor grad er basert på beskrivelse av de fysiske prosessene som driver overflateavrenning og erosjon i landskapet. Modellen simulerer episoder som generelt varer kortere enn ett døgn. LISEM modellerer her kun overflateavrenning og ikke grøfteavrenning. Nedbørfeltet deles inn i gridceller, basert på en digital terrengmodell, og modellen beregner prosesser som infiltrasjon, vanntransport i jordprofilet, lagring av vann på jordoverflata, generering av overflateavrenning og løsrivelse og transport av jordpartikler skjer for hver gridcelle. Gridcellene linkes sammen med en bestemt tilnærming for å lede transporten av vann og partikler gjennom landskapet til utløpet av feltet. Dermed får man med prosesser som konsentrert strømning i vannveier/dråg og sedimentasjon av partikler nedstrøms der de ble løsrevet. For å vurdere om en modell produserer realistiske resultater, må modellen kalibreres mot målte responsdata. LISEM-modellen ble kalibrert mot en måleserie med avrenningsdata fra Grytelandfeltet. Kalibreringen viste tilfredsstillende resultater for den aktuelle nedbørsepisoden, og den resulterende parameteriseringen av modellen ble brukt videre i scenario-simuleringer. Scenariene som ble kjørt, inkluderte effekt av endret nedbørsmengde/-intensitet og effekt av landskapstiltak som grasdekte vannveier og grasdekte buffersoner. Effekt av endret nedbør For å teste effekter av ulike nedbørsintensiteter på overflateavrenning og erosjon, ble det laget et datasett med kunstige nedbørsepisoder, såkalte hyetogram. Disse ble basert på Intensitet-Varighet- Frekvens-kurver (IVF-kurver) for nedbørsstasjonen på Rustadskogen i Ås. Det ble brukt 7 ulike gjentaksintervall på nedbørepisodene (2, 5, 10, 30, 50, 100 og 200 år). Dette scenariet ble kjørt for Gryteland. Mengde overflateavrenning økte eksponentielt med økende nedbør, fra 7 % av total nedbør i scenariet med minst nedbør til 26 % i scenariet med mest nedbør. Hvor mye overflateavrenning som oppstår var også avhengig av vanninnholdet i jorda ved starten av nedbørepisoden. Våt jord ga 7 11 % (avhengig av nedbør) mer overflateavrenning enn en relativ tørr jord. Effekt av buffersoner i landskapet Det ble simulert effekter av grasdekt vannvei på to skalaer i det lille nedbørfeltet Gryteland (273 daa), som bare har ett dråg, og i det større nedbørfeltet Skuterud (4500 daa), som har mange dråg. Effekt av grasdekte buffersoner ble simulert kun for Skuterud, da det ikke renner noen bekk gjennom Gryteland. I Gryteland førte grasdekt vannvei til at mengde overflateavrenning ble redusert med 2 %, og den høyeste avrenningsintensiteten ble redusert med 9 %. Jordtapet ble redusert med hele 93 %. Modellen ble kjørt med modifiserte parametre for jordas motstandsevne mot erosjon, for å representere en situasjon med høyere erosjonsrisiko. I dette tilfellet ble effekten av den grasdekte vannveien noe mindre (46 %). Modellen ble også kjørt med ulike verdier for Mannings n, hvilket hadde stor betydning for effekten av den grasdekte vannveien. Med Mannings n satt lik for åker og grasdekt vannvei, var det fortsatt en liten reduksjon (4 %) i jordtapet. I Skuterud hadde 10 m brede grasdekte vannveier i alle dråg også stor effekt på overflateavrenning og jordtap. Der hadde 50 m grasdekt buffersone på hver EksTap Sluttrapport 6

7 side av bekken omtrent samme effekt som de grasdekte vannveiene, mens effekten av 10 m grasdekt buffersone hadde noe mindre effekt (figur 2 og 3). Som nevnt over er kjøringene med LISEM-modellen er ikke avsluttet, og i løpet av 2016 vil det komme en rapport med flere resultater av disse. Figur 4. Overflateavrenning (i liter per sekund) uten tiltak, og med tre ulike tiltak: Grasdekt buffersone i 10 meters bredde langs bekken, grasdekt buffersone i 50 meters bredde langs bekken og 10 meter brede grasdekte vannveier i dråg ( buffer dråg ). Figur 5. Jordtap (som gram per liter tapt jord) uten tiltak, og med tre ulike tiltak: Grasdekt buffersone i 10 meters bredde langs bekken, grasdekt buffersone i 50 meters bredde langs bekken og 10 meter brede grasdekte vannveier i dråg ( buffer dråg ). EksTap Sluttrapport 7

8 Fordrøyningsdammer I tillegg til scenarier med typiske jordbrukstiltak, har vi også vurdert effekten av fordrøyningsbasseng. Denne undersøkelsen er gjort i en masteroppgave av en student fra Wageningen UR (Govinda Khanal), med veiledning fra Jannes Stolte. I denne studien ble det i LISEM-modellen satt inn flere dammer i nedbørfeltet til Skuterud, med forskjellige størrelse (Fig. 6). Resultatene viste at flomtoppen kan bli redusert ved bruk av slike dammer, og naturlig nok vil reduksjonen avhenge av hvilken kombinasjon som velges, både mht mengde og størrelse av dammene. Som et eksempel ble flomtoppen under en snøsmelteperiode i januar 2008 dempet med 30 % hvis det ble anlagt 10 dammer hver på m 3 (Fig. 2). Figur 6: Plassering av dammer med m 3 volum i Skuterudfeltet Vi har ikke beregnet effekten av dammer på jordtap enda, men det er logisk at lavere vannhastighet resulterer i lavere jorderosjon. Her er det imidlertid en rekke andre faktorer som må tas med i bildet, bl.a. kostnader i forhold til effekter. Det er dessuten slik at dammene lett kan fylles igjen av sedimenter, og vedlikeholdskostnader må tas med i betraktningen. Som vist i delprosjekt 1 er slike fordrøyningsdammer et tiltak brukerne i Morsa har lyst å teste ut videre, og gjennom RECARE-prosjektet skal dette gjøres i Modeller kan gi oss mye informasjon om hva som kan skje ved ulike scenarier, men uten gode inngangsdata er de nokså usikre, og derfor vil vi prioritere å måle effekten av slike fangdammer direkte i felt først, for så å kunne kalibrere modellen bedre. 3. Fagseminar, infoark og annen formidling Arrangering av et Fagseminar er arbeidspakke 3 i EksTap. Fagseminaret ble gjennomført 8. oktober Programmet vises i Vedlegg 3. Seminaret ble arrangert i et samarbeid mellom Norsk Vannforening og Norsk Jordforening, som betød at vi dro nytte av disse foreningenes markedsføringsmuligheter. NIBIO utarbeidet programmet, i stor grad ut fra erfaringer med arbeidet i EksTap. Det var til sammen 38 deltakere på seminaret, som ble arrangert i Vitenparken på Ås. Seminaret var inndelt slik at det først var en bolk med foredrag om prosesser knyttet til flom og ras. Deretter fulgte to foredrag om lokalforvaltningens utfordringer. Her deltok Vannområde Morsa, som er vår viktigste brukergruppe, samt Fredrikstad kommune som har erfaringer med tiltak mot flom i et mer urbant miljø. Utveksling av erfaringer mellom urbane og rurale kommuner og lokalforvaltning kan være en god idé ettersom tiltak i små nedbørfelt i urbane områder virker å ha kommet lenger enn i EksTap Sluttrapport 8

9 rurale. Deretter ble det en bolk om myndighetenes rolle, hvor Landbruksdirektoratet og NVE redegjorde for sine ansvarsområder. Fullt program finnes i Vedlegg 3. Basert på innleggene i fagseminaret ble det laget et faktaark (Figur 7) som er lagt ut både på Tiltaksveilederen ( og på nettstedet Sistnevnte nettsted ble opprettet da vi fikk prosjektet EksTap og er benyttet til å formidle resultater fra dette og andre relaterte prosjekter om ras, flom og tap av jord. I tillegg er det laget en tidsskriftartikkel som er sendt tilskriftet VANN og vil komme på trykk i kommende nummer av tidsskriftet (nr ). Figur 7. Faktaarket om tap av jord som følge av flom og ras er lagt ut på to nettsted. 4. Oppsummering av EksTap I arbeidet med EksTap er det blitt tydelig at temaet er svært aktuelt for brukere bl.a. fra lokal og regional forvaltning. Samtidig opplever vi at kunnskapsgrunnlaget er relativt tynt. Det er mange som arbeider med ras og flom, men disse setter sjeldent dette i sammenheng med tap av jord og matjord. Dette var i kontrast med interessen fra brukerne, som har vært stor, og med meget positive og interesserte deltakere på workshoppene. Vi avdekket også at roller og ansvar hos nasjonale myndigheter opplevdes som noe uklare blant lokal forvaltning. Tradisjonelt er det slik i Norge at flomsikring først og fremst omhandler vern av bygninger, infrastruktur og menneskeliv. Jordbruksarealer ansees gjerne som potensielle flomdempingsarealer, altså steder som kan oversvømmes for å hindre flom andre steder. Virkemidler og tiltak for å hindre flom på jordbruksmark er følgelig et mer uklart område både når det gjelder ansvarsforhold og faglig kompetanse. Vi håper at fagseminaret og faktaarket har bidratt til å klargjøre dette. Som nevnt blir også store deler av faktaarket trykket som en artikkel i førstkommende utgave av tidsskriftet VANN. Når det gjelder modellering av ulike tiltak som kan redusere flomtopper og jordtap har EksTapprosjektet bidratt til at vi har kommet et godt stykke videre. Modellering er en omfattende oppgave og vi samler nå alle modellkjøringer som hittil er utførte i en samlerapport, samtidig som vi jobber med EksTap Sluttrapport 9

10 å kjøre modellen pånytt med felt- og laboratoriedata hentet inn i Det er også viktig å innse at modeller kan ikke svare på alle spørsmål, og i et oppfølgingsprosjekt vil vi derfor også teste ut enkelte tiltak direkte i felt, som f.eks. fordrøyningsbasseng. Brukermøtene har gitt oss et godt samarbeid med grunneiere for slike uttestinger. Oppsummert ser vi derfor at tematikken i EksTap har truffet brukerne, som har vist stor interesse, men samtidig har vi avdekket at det er behov for økt kunnskap og bevissthet om dette emnet, både i form av faglig kunnskap og i forhold til avklaringer av roller og ansvar. NIBIO vil fortsette å arbeide innen dette fagfeltet, og fortsette med spredning og popularisering av resultatene til forvaltningen. EksTap Sluttrapport 10

11 Vedlegg 1: Referat fra workshop 15. oktober 2014, med deltakerliste og evaluering Sted: Vitenparken, Ås Referenter: Inga Greipsland, Kamilla Skaalsveen, Jannes Stolte, Eva Skarbøvik. Deltakere: Se liste bakerst i dette vedlegget. Hensikten med møtet Klimaprognoser tilsier at det vil bli mer nedbør og mer intense nedbørepisoder over hele landet høst, vinter og vår. Det er sannsynlig at dette vil gi økt fare for skadeflom og erosjon i dyrka mark, og det vil derfor bli stadig mer viktig å sette inn tiltak mot tap av jord. Hensikten med møtet var derfor å diskutere hvilke tiltak som egner seg best mot tap av jord ved ekstremvær (flom og ras), og hvor de bør settes inn. Introduksjon Introduksjonsforedragene er lagt ut på («kort»-adresse er: &p_sub_id=97606&p_dim2=97609) - Introduksjon med hensikt, pågående prosjekter og prosesser. (Eva Skarbøvik, Bioforsk) - Oversikt over noen av de tiltakene som finnes mot jordtap pga flom og ras (Jannes Stolte, Bioforsk) - Hvorfor setter Morsa søkelys på flom og ras? Hvordan passer denne prosessen inn i Morsas arbeid mot bedre vannkvalitet i vassdraget? (Carina R. Isdahl, leder for Morsa) Oversikt over mulige tiltak: Summegrupper og plenumsdiskusjon: Spørsmålene var: - Hvilke av tiltakene som ble nevnt i foredraget er allerede utført i vassdraget og hvilke er ikke? - Er det andre tiltak dere vet om som kan hindre flom/ras? Er noen av disse gjennomført i vassdraget? - Hvilke tiltak mot flom kan egne seg i Morsa? Diskusjonen resulterte i en liste med mulige tiltak i nedbørfeltet (se tabellen under). Under diskusjonen ble disse igjen gruppert etter hvor i landskapet de egner seg, dvs. skog, åker eller kantsonen mellom åker og vannforekomst. EksTap Sluttrapport 11

12 Tabell: Liste over mulige tiltak i nedbørfeltet, gruppert etter hvor i landskapet de egner seg, dvs. skog, åker eller kantsonen mellom åker og vannforekomst. Tiltak Egner seg på åker Egner seg i kantsonen mellom åker og vannforekomst Egner seg i skog/omkringliggende områder til landbruksarealet Fordrøyningsdam Armere bekkekant Kantsoner: Armering (steinsetting, kvist), kokosmatter) Skjøtsel av kantsoner Kantsoner rundt grøfter Vurdere annet plantedekke enn gras andre arter Utvidet bekkeløp Flomareal (sette av areal som kan oversvømmes) Avskjæringsgrøfter Kantvegetasjon Stedstilpassing avhengig av erosjonsrisikoklasser Vedlikehold av tiltak som fangdammer, grøfter Dreneringstiltak øker de vannhastigheten? Hva er årsaken til dårlig drenering? Noen stikkord fra plenumsdiskusjonen: Skogforvaltning er et viktig tiltak; spørsmålet er derfor om midler (tilskudd) i enkelte tilfeller burde flyttes fra tiltak på jordet til tiltak i bekk/skog. Det er viktig med lokal tilpasning av tiltak. Drenering er ikke alltid positivt fordi det kan forsterke flomtoppen i bekken. Hvis det skal være trær/busker i bekkekanter bør ikke dette hindre at det kan etableres et bunndekke av gras. Det ble også påpekt at Morsa utga en brosjyre om Skogbruk og vann denne finnes her: Mer inngående diskusjon om tiltakene i grupper Basert på listen i tabellen over, ble deltakerne delt inn i tre grupper som jobbet mer inngående med tre grupper av tiltak, dvs. tiltak som egner seg på hhv. åker, i skog/utmark, og i kantsonen mellom vannforekomst og åker. EksTap Sluttrapport 12

13 Tiltak på åker Tiltakene på åker er kjente og blir i stor grad gjennomført. Men det trengs forbedrede retningslinjer, spesielt på hydrotekniske anlegg. Er det noen nye tiltak som kan gjøres? - Tverrgående grasdekke. Uaktuelt grunnet for små jorder. - Jordvoll mot/før bekken. Har det noen effekt eller samler det bare vann? - Økning av vannlagringsevnen til jorda er også et mulig tiltak. Fordrøyningskulper små dammer som er tørre ved normale vannmengder, og som kan forsinke flomvann. Kan etableres i avskjæringsgrøfter og åpne grøfter, kumdammer, forsenkinger på jordet og muligens ved grøfteutløp. Dammene må anlegges der de kan drenere ut etter en episode, slik at det ikke blir en permanent dam. Fordrøyningskulper er teknisk enkle å lage, men kan okkupere produktiv jord. Vedlikehold av mange små er mer krevende enn én stor fangdam. Kostnadene vil være mindre enn ved etablering av én stor fangdam, men for å oppnå ønsket effekt kreves trolig flere, som gjør kost-effekt- aspektet usikkert. Av andre eventuelle effekter kan nevnes at åpne vann på jordet ofte tilsier høyere biodiversitet. Dersom det er snakk om en stor dam må den kanskje gjerdes inn? Det må avklares om slike dammer er søknadspliktige, NVE må gjerne gi en generell tilbakemelding. Gjennomføring begrenses av at det må søkes om konsesjon osv. Retningslinjer for bygging av dammene må utarbeides, i tillegg til at det må finnes finansiering. Er det mulig å slippe og søke om tillatelse? Kan være lurt med opptrapping av samarbeid med NVE. Tiltak i skog Et stort antall stier og skogsbilveier bidrar til raskere transport av vannmasser fra skogen til jordet ved større nedbørsepisoder. Tiltak for å redusere denne vannhastigheten bør iverksettes for å minimere skadevirkningene nedstrøms. - Endring av hogstmetode til plukk/gruppehogst i skogsområder hvor det drives flatehogst. I hvert fall bør store hogstflater unngås. - Kvistdammer (eksempler fra Slovakia). Lite utprøvd metode. - Nåledammer - Andre hydrotekniske tiltak som demninger i betong (eksempler fra Sveits) og avskjæringsgrøfter i kombinasjon med fordrøying (kulp, kum og vannlagring i kratt). Fordrøyningsdammer kan potensielt etableres som skogstjern og/eller ved å reetablere myrområder som nå blir drenert og benyttet til skogbruksformål. Disse områdene er gjerne av noe lavere bonitet, som kan være «gunstig» med tanke på eventuell erstatning til grunneier. I tillegg vil det trolig være positivt med tanke på biodiversitet. Det bør gjøres en vurdering av hvor i nedbørfeltet dette eventuelt kan være aktuelt og hensiktsmessig. Selv med velfungerende tiltak vil store nedbørsepisoder kunne føre til problemer ved at den totale vannmengden overskrider kapasiteten. Noen av tiltakene vil potensielt påvirke skogeieren negativt, og det kan oppstå spørsmål om erstatning. EksTap Sluttrapport 13

14 Kantsoner og elveløp Allerede etablerte graskledte vegetasjonssoner har vist å kunne ha begrenset infiltrasjonskapasitet som følge av at de ofte benyttes som kjørevei for traktorer og jordbruksmaskiner. Trær som står ved elvekant/skulder for å armere og stabilisere kan i noen tilfeller virke mot sin hensikt, siden rotvelt kan bidra til tap av jordmasser til elva. - Remeandrering av Kråkstadelva. Bremser vannmassene, men kan føre til økt utgravning/erosjon. - Steinsetting i etablerte svinger. Krav om konsesjon. Ved å etablere en naturlig vegetasjonssone av trær vil man kunne forhindre aktivitet som gjør jorda mer kompakt, i tillegg til at trærnes absorberingsevne trolig også vil bidra til å øke infiltrasjonskapasiteten i jorda, og derved kunne redusere flomproblemer. Tilskudd gis kun til areal med produksjon. Med mindre det er mulig å plante busker og trær som kan gi økonomisk gevinst for grunneier, vil det derfor være nødvendig med nye typer virkemidler, f.eks. kompensasjon, for å veie opp for tap av produktiv mark. Bør slike tiltak kun planlegges langs større elver, og ikke langs mindre bekker? Er grasdekte soner tilstrekkelig langs mindre vannforekomster? En eventuell endring til mer robuste grastyper som krever lite vedlikehold kan vurderes. Bedre skjøtting av trær som kan velte ut i elveløpet er nødvendig. Kan piletrær være et alternativ? Bedre kunnskap om egnede arter vegetasjon langs elva er ønskelig. Vedlikehold av eksisterende tiltak/installasjoner som bl.a. kokosmatter og demninger for å forsinke flomtopper og fange sedimenter er nødvendig. I dag er det opp til grunneier om vedlikeholdsarbeid på demninger blir gjort. Bør dette endres? Ytterligere kommentarer i oppsummeringen Reetablering av myr er et mulig tiltak. Fordrøyningsbasseng i skog og åker er tiltak som forvaltningen gjerne vil ha mer informasjon om. Hva er maksimal vannlagringskapasitet i et vassdrag etter tiltak? Hvor mye kan kapasiteten økes? Mer helhetlig hydrologisk planlegging er ønskelig, hvor hele nedbørfeltet forvaltes som en enhet med god dialog og samarbeid mellom ulike sektorer. Midler bør øremerkes av NVE så tiltak kan finansieres og utføres. Myndighetsansvaret oppleves som uklart behov for avklaring. Virkemiddelbruken bør gjennomgås. Evaluering Evalueringsskjema ble delt ut på slutten av møtet og er oppsummert under: Jeg er... (Sett kryss) Mann 8 Kvinne > Alder EksTap Sluttrapport 14

15 Yrke/arbeidsplass: Sett (ett eller flere) kryss: Jordbruker/bonde 4 Annen privat sektor 3 Lokal forvaltning, inkl Vannområde 6 Regional forvaltning (Inkl. vannregion) 3 Nasjonal forvaltning Frivillig organisasjon Rådgivingstjeneste Politikk Annet * 1 * (utdyp?): Hvor enig er du i følgende uttalelser? 1 = Svært uenig 2 = Uenig 3 = Litt uenig 4 = Litt enig 5 = Enig 6 = Svært enig Jeg synes at deltakerne på møtet var en passende gruppe til å diskutere dette tema. (Synes du noen manglet? Utdyp gjerne på eget ark.) Jeg fikk ny kunnskap om hvordan ras og flom kan true jord som ressurs, og om tiltak for å motvirke dette Jeg lærte noe fra andre deltakere i dette møtet Jeg tror jeg hadde noe å bidra med som andre hadde nytte av Alle deltakerne ble tatt på alvor 8 6 Det var nok tid til diskusjon Jeg fikk ny innsikt i andres situasjon når det gjelder flom og ras Jeg så at jeg hadde felles interesser med andre om disse utfordringene Jeg synes diskusjonene ble gjennomført på en ok måte, med gjensidig tillit Jeg opplevde at andre i møtet tok hensyn til mine forslag Det var en tendens til at enkelte deltakere sto på sitt på meninger de har hevdet i mange år Innsikt jeg fikk på dette møtet gjorde at jeg revurderte min egen holdning til utfordringen ras og flom Det var en tendens til at noen (enkeltindivider/ grupperinger) fikk lov å dominere diskusjonene på møtet. På dette møtet fikk jeg innsikt som er /kan være viktig for meg i jobben min EksTap Sluttrapport 15

16 Vil du vite mer om flom og ras? og hvilke resultater som kommer frem av forskning på dette området? I så fall- hvordan vil du helst bli informert? (det er lov å krysse av for flere men sett gjerne to kryss hvis noe er særlig ønskelig): Info-kanal Ja-takk Lite aktuelt for meg Nettsider med informasjon (f.eks Info-ark 9 Flere workshop er som dette 9 1 Fagseminarer med forelesninger om emnet 9 1 Annet? (Utdyp gjerne nedenfor/på eget ark) 1 Øvrige kommentarer: NVE bør involveres mer ved neste workshop, slik at de bedre kan forstå sin betydning i forhold til å redusere flom- og erosjonsskader. Deltakerliste: Navn Arbeidssted 1 Carina R. Isdahl Vannområdeutvalget Morsa 2 Marit Ness Kjeve Landbrukskontoret HSA (Spydeberg) 3 Finn Grimsrud Vannområdeutvalget Haldenvassdraget 4 Svein Skøien FMLA Østfold 5 Ellen Hougsrud Follo Landbrukskontor 6 Ana Nilsen Enebakk kommune 7 Peder Unum Våler kommune 8 Engmark, Kari Fylkesmannen i Oslo og Akershus 9 Camilla Grefsli Østfold Bondelag 10 Ole Magnus Lillestrand Østfold Bondelag 11 Håvard Hornnæs FM Østfold 12 Hans Guthus Landbruksveileder for Morsa 13 Arnold Arnoldussen Norsk Institutt for Skog og Landskap 14 Inger Killerud Enebakk kommune, Natur, Areal og Byggesak 15 Ole-Petter Sæby Morsa Grasprodukter AS 16 Svein Bovim Morsa Grasprodukter BA 17 Margrethe Elster NVE, Oslo 18 Tormod Solem Follo landbrukskontor 19 Eva Skarbøvik Bioforsk 20 Jannes Stolte Bioforsk 21 Inga Greipsland Bioforsk 22 Kamilla Skaalsveen Bioforsk EksTap Sluttrapport 16

17 Vedlegg 2. Deltakere og program for workshop i november 2015 Workshoppen ble avholdt i NIBIOs lokaler på Ås. Deltakere: Navn Kamilla Skaalsveen Dominika Krzeminska Jannes Stolte Peder Unum Marit Ness Kjeve Håvard Hornæs Hans Guthus Finn Helge Grimsrud Finn Frøshaug Anne Marit Næss Reidar Kaabbel Sted NIBIO NIBIO NIBIO Grunneier, og Våler kommune Vannområde Morsa Fylkesmannen i Østfold Landbruksveileder Morsa Vannområde Haldenvassdraget Landbrukskontoret HSA Landbrukskontoret HSA Grunneier, og styreformann Morsa Workshop Program NIBIO Ås, Velkommen! Presentasjon av prosjekter om ras og flom i NIBIO v/jannes Informasjon om aktuelle tiltak mot flom og ras v/jannes Presentasjon av valgte tiltak og lokaliteter v/kamilla Kaffepause Workshop-oppgaver i grupper Oppsummering og avslutning Slutt EksTap Sluttrapport 17

18 Vedlegg 3. Fagseminar Vitenparken Ås 8 oktober 2015 Program: 09:00-09:30 Registrering og kaffe 09:30-09:45 Innledning og hensikten med seminaret Jannes Stolte, NIBIO 09:45-10:15 Klimascenarier i Norge og konsekvenser for erosjon og tap av jord. Lillian Øygarden, NIBIO 10:15-10:45 Utfordringer med jord- og flomskred i Norge (inkludert kvikkleireskred) og forebyggende tiltak Øyvind Armand Høydal, NGI. Kaffepause 11:00-11:30 Muligheter for tiltak i små nedbørfelt for å hindre flom og jordtap ved ekstreme hendelser. Jannes Stolte, NIBIO 11:30-12:00 Konsekvenser av flom og ras for vannkvaliteten i jordbruksområder. Eva Skarbøvik, NIBIO 12:00-12:45 Lunsj 12:45-13:00 Video: Flom og tap av jord i Norge 13:00-13:20 Flom og ras i Morsa-vassdraget, utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, Vannområde 13:20-13:40 Erfaringer fra tiltak mot flomdemping Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad kommune Kaffepause 14:00-14:20 NVEs rolle og ansvar Inger Staubo, NVE 14:20-14:40 Landbruksmyndighetenes rolle og ansvar i forhold til å hindre tap av jord ved ekstreme hendelser Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet 14:45-15:30 Plenumsdebatt I en fremtid med flere ekstremepisoder vil risiko for flom og tap av jord øke. Det er et mål å øke matproduksjonen tilsvarende befolkningsveksten. Skal Norge fortsette kun å fokusere på flomsikring av bygninger og infrastruktur? Har vi god nok kunnskap om hvilke tiltak som egner seg best mot flom og jordtap? Har vi gode nok virkemidler for å iverksette tiltak? EksTap Sluttrapport 18