Fagdag for NMBU og Oslo kommune // URBANT LANDBRUK //

Transkript

1 Fagdag for NMBU og Oslo kommune // URBANT LANDBRUK // Vitenparken Campus Ås Fredag 2. desember // Registrering Velkommen til Vitenparken og fagdag ved Inger Lise Saglie, NMBU Presentasjoner ved NMBU o Regine Eikenæs Landskapsarkitekt Dyrk Oslo - ein studie av urbant landbruk sitt potensiale i Oslo indre by (masteroppgave v/ilp 2016) o Anna Marie Nicolaysen Postdoktor på institutt for plantevitenskap, NMBU o MSc Agroecology students at NMBU Developing Urban Agriculture in Drammen, a case study by Edona Arnesen, Gregoire Turpin, Lucia Gruber and Natalie Keene o Corinna S. Clewing Universitetslektor, stipendiat ved ILP/NMBU Urban gardening» i et europeisk perspektiv - erfaringer fra COST action TU1201 Urban Allotment Gardens Beinstrekk og varm drikke Presentasjon ved Oslo Kommune o Cecilie Karina von Hirsch Spesialkonsulent i Bymiljøetaten, Oslo kommune Hva finnes av urbane landbruksaktiviteter i Oslo, og hvordan er Oslo kommune involvert? o Ragnhild Olaussen Programleder - Områdeløft, Bydelsutviklingsavdelingen Bydel Bjerke. Urbant landbruk som strategi for bærekraftig byutvikling Lunsj med lokale råvarer Inspirasjonsforedrag med Andreas Capjon Losæter en gård midt i byen Ellen Marie Forsberg Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus sitt arbeid med urbant landbruk Introduksjon kafédialog omkring temaene urbant landbruk i skoleundervisning, som sosiokulturell arena, som miljøtiltak og i byplanlegging Kafédialog Felles presentasjoner fra kafédialog og oppsummering Avslutning og vel hjem ved Rolf Thore Bekkhus. avd. leder i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune 1

2 Referat fra kafédialogen Bord 1 Miljøtiltak & byøkologisk innovasjon På hvilken måte bidrar urbant landbruk som et miljøtiltak og byøkologisk innovasjon? Bordvert: Cecilie Karina von Hirsch, spesialkonsulent i Bymiljøetaten, Oslo kommune Bord 2 Skole & barnehage Hvilken pedagogisk verdi har skolehager? Bordverter: Aiyana Hudgins og Sigurd Hunstad, pedagoger ved Vitenparken Campus Ås Bord 3 Integrering & sosiokulturell arena Hvordan kan vi bruke urbant landbruk som sosiokulturell arena og i arbeidet med integrering? Bordvert: Ida Vesseltun, fagkonsulent ved Vitenparken Campus Ås Bord 4 Forskning Hvilke forskningsspørsmål bør vi stille? Bordvert: Beata Sirowy, postdoktor ved Institutt for landskapsplanlegging, NMBU 2

3 Miljøtiltak & byøkologisk innovasjon På hvilken måte bidrar urbant landbruk som et miljøtiltak og byøkologisk innovasjon? Miljøtiltak: o Folkehelse o Karbondioksid o Biologisk mangfold o reduksjon av matsvinn o utendørsaktiviteter o bedre luftkvalitet o bedre mat o resirkulering av matavfall og kaffegrut Andre viktige momenter: o Kunnskapen om agronomi og sirkulære systemer er svært viktig. o Forståelse for naturressurser. o Koble sirkulære systemer sammen. o Sammenheng mellom eget liv og naturen. o Lokale tilbud slik at man ikke må reise så langt. o Kan vi utvikle en ByhøstApp, slik at beboere vet når og hvor de kan høste rundt om i byene? 3

4 Skole & barnehage Hvilken pedagogisk verdi har skolehager? Lærdom, kjennskap og innsikt gir bedre forhold til innsatsverdien av mat, hvor mye energi og arbeidskraft som går med i matproduksjonen. Interesse for mat og matretter. Skolehager er praktisk tilbud, i motsetning til andre fag i skolen. Arbeid i skolehagen kan gi: o Nærmere forhold til natur, og matens opprinnelse o Bedre mental helse o Mestringsfølelse og ansvarsfølelse o Utgangspunkt for å skape erfaringer o Praktiske erfaringer som vi mangler o Inngang til å snakke om kulturer og religioner o Inngangsport til helse og ernæring o Bedre mental helse o Lærdom om planlegging o Motoriske ferdigheter Gode konsekvenser: o Verdien for maten slik at vi kan minimere matsvinn. o Etiske aspekter ved matproduksjon, slik at vi kan minimere bruk av sprøytemidler. Gymtime i skolehagen. 4

5 Integrering & sosiokulturell arena Hvordan kan vi bruke urbant landbruk som sosiokulturell arena og i arbeidet med integrering? Urbant landbruk kan virke for integrering av innvandrere, men også mellom generasjoner og andre sosiokulturelle grenser. Stikkord på hva vi snakket om: o Det er mye taus kunnskap på asylmottakene, når det kommer til hagebruk og landbruk. o Det er viktig å slippe til ulik kompetanse. Fint når folk med ulik erfaring og kunnskap møtes i et arbeidsfellesskap. o Språklæring o Arbeidstrening o Spesielt fin måte å få kvinner ut av leilighetene og ut i samfunnet på. o Dyrking kan gi en mestringsfølelse (noe kjent) på et sted hvor alt er nytt. o Urbant landbruk bør være lavterskel. Det er lettest å få med folk, når man ikke setter krav til at de må bidra med det og det. Om de kommer, klarer de ikke la vær å jobbe. o Nøytral og likeverdig møteplass. o En arena som skaper tilhørighet og mening i hverdagen. o Bygge nabolag gjennom felles arbeid. o Blomsterkassedugnader i boligområder. o Utvide prosjektet med dyr f.eks hønsehold, lage full syklus o Et sted man kan utveksle ulike matkulturer. o Dyrkingskassesteder, nabohager er fine møteplasser, samtalestarter. o Mestringsfølelse. Alle som ikke kan språket kan arbeide. Organisering; Faglighet i alle ledd. Dvs, også de som bevilger penger må forstå, f.eks årsyklus. Tildeling før jul. o Sesongbasert finansiering. o Økonomi og salg, kan være inspirerende for mange. F.eks innvandrer grupper som er flinke med småskalabusiness. Ulike regler i forhold til om de får lov å selge varer de dyrker. o Offentlig eiendom, park oll.-ikke salg. o Privat kan det være lov å selge om man følger lover og regler. I januar starter et intensivt enmåneds teoretisk kurs i Urbant Landbruk på ILP, 5 studiepoeng. 5

6 Forskning Hvilke forskningsspørsmål bør vi stille? Sosiale, miljømessige og økonomisk forskningsprosjekter. Miljø: o Hva er bærekraftig og miljøvennlig urbant landbruk? o Og hvilke miljøtiltak fungerer og fungerer ikke? o Privatisering eller bruk av offentlige midler. o Potensiale for matsikkerhet og selvforsyning. o Reduksjon av matsvinn. o Kompostering. o Kostholdsvaner. o Redusert bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler Sosialt: o Hvordan tilrettelegge urbant landbruk for alle. For eksempel sansehager. o Hvordan skal vi øke engasjement? o Og hvordan kan i bidra til å øke verdisetting av landbruk generelt? o Rekreasjon og livskvalitet. Hvordan øke livskvalitet. o Pedagogikk og undervisning. o Jordvern. o Gjennom urbant landbruk kan vi tenke holistiske systemer, og se på ulike samspill i store og små samfunn. Økonomi: Agronomi og teknikk: o Kunnskap om jord og luft o Smarte former for samplanting o Mikroklima o Torv og jord o Produksjon på tak o Redusert bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler 6