:s NS INAR. 25.og2.nove ber1993. Senterfor høyere studier ed ~ et N rske Videnskiips Akadem. ved Det Norske Videnskaps-Akaderni

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ":s NS INAR. 25.og2.nove ber1993. Senterfor høyere studier ed ~ et N rske Videnskiips Akadem. ved Det Norske Videnskaps-Akaderni"

Transkript

1 Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akaderni :s NS INAR 25.og2.nove ber1993. Senterfor høyere studier ed ~ et N rske Videnskiips Akadem 0 Drammensveien 78,0271 Oslo Seks 7606 Skillebekk, 0205 Oslo Telefon: Telefax: Sparehanken NOR do:

2 Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi PROGJt4M FOR IBSENSEMRqAR I SENTER FOR HØYERE STUDIER VED DET NORSKE VIDENSKAPS-AKA.DEMJ 25. OG 26. NOVEMBER 1993 Torsdag 25. november 1993: 09.00: John Northam og Thomas Van Laan: Translating Ibsen 10.30: Kaffepause 11.00: Fritz Paul: World Maps of Translation: The Case of Ibsen (An Orientation About a Handbook Project) 12.00: Lunsj 13.30: Arnbjern Jakobsen: Når jeg skriger til ham i min nød, så kommer han. Bibelsk intertekstualitet i Ibsens fire siste skuespill 14.00: Kaffepause 14.15: Rune Engebretsen og Vigdis Ystad: Kierkegaard og Ibsen - Ibsen og Kierkegaard Progranm~et avsluttes ca. kl Middag i Hotell Norum, Bygde Alle 53 v/frogner Kirke kl Fredag 26. november 1993: Inga-Stina Ewbank: Intertextuality 10.00: Sandra Saari: Jeg vil ikice vide noget! Det er det ukendte som drager mig : Refusing the Constructed World in Ibsen s The Lady from the Sea 11.00: Kaffepause 11.30: Errol Durbach: Nora as Antigone: The Feminist Tragedienne and Social Legality 12.30: Lunsj 14.00: Kimani Gecau: Ibsen in Kenya 15.00: Egil Thörnqvist: The End of Et Dukkeh jern in Performance: A Comparative Study Programmet avsluttes ca. kl

3 Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi DELTAKERLISTE- IBSENSEMINARET 25.-og 26. NOVEMBER Aaraas, Hans Universitetet i Bergen 2 Aarseth, Asbj ørn Universitetet i Bergen 3 Alnæs, Nina Holtet videregående skole 4 Andersen, Per Thom Universitetet i Oslo (deler av seminaret) 5 Aslaksen, Kamilla Hoved.t stud. Universitet i Oslo 6 Berg, Sissel Hoved.f. stud. Universitet i Oslo 7 Beyer, Edvard Universitetet i Oslo 8 Bjørby, Pål Universitetet i Tromsø 9 Bø, Gudleiv Universitetet i Oslo 10 Bonafede, Cecilie W Universitetet i Oslo 11 Durbach, Errol University of British Columbia, Canada 12 Ekman, Hans Gør: Universitetet i Uppsala 13 Engebretsen, Rune Senter for Høyere Studier 14 Ewbank, Inga-Stina University of Leeds/Senter for Høyere Studier 15 Gecau, Kimani Senter for Høyere Studier 16 Halset, Ingrid Hoved.f. stud. Universitet i Oslo 17 Hauge, Ingard Universitetet i Oslo 18 Helland, Frode Universitetet i Oslo 19 Holt Haug, Halfdan Hoved.f. stud. Universitet i Oslo 20 Jakobsen, Arnbjørn Senter for Høyere Studier 21 Modalsli, Tone Universitetsbiblioteket i Oslo 22 Nettum, Rolf N. Universitetet i Oslo 23 Nielsen, Esben Hoved.f. stud. Universitet i Oslo 24 Noreng, Harald Universitetet i Bergen 25 Northam, John Senter for Høyere Studier 26 Paul, Fritz Senter for Høyere Studier 27 Robberstad, Anna Hoved.f. stud. Universitet i Oslo 28 Rønning, Helge Universitetet i Oslo 29 Saari, Sandra Senter for Høyere Studier 30 Sæther, Astrid Ibsensenteret, Universitetet i Oslo 31 Stahi, Gerd Nationaltheateret 32 Thørnqvist, Egil Ibsensenteret, Universitetet i Oslo 33 Tinholt, Hege Hoved.f. stud. Universitet i Oslo 34 Tumer, Anne Universitetsforlaget 35 van Laan, Thomas Rutgers Univ. New Jersey/Senter for Høyere Studier 36 Wyller, Egil A. Universitetet i Oslo 37 Ystad, Vigdis Senter for Høyere Studier 38 Østerud, Erik Universitetet i Aarhus

4 1. Professor Vigdis Ystad åpnet seminaret og ønsket velkommen til et uformelt seminar i regi av Senter for høyere studier. Formålet med seminaret skulle være å skape kontakt mellom skandinaviske forskere og forskerne ved senteret. Hun understreket at seminaret skulle være et arbeidsseminar hvor ikke bare ferdige resultater, men også prosjekter under arbeid kunne framlegges. 2. Professor John Northam, Cambridge, England: Translating Ibsen. John Northam sa at han ville nærme seg spørsmålet om å oversette Ibsen fra en mer pragmatisk enn teoretisk synsvinkel. Han viste gjennom en rekke eksempler fra Peer Gynt og Brand hvordan versemål og rimskjema gir mening til teksten. Det har stor betydning for den samlede mening om seks ord i originalteksten blir oversatt med seksten ord, det har stor betydning om versemålet er jambisk eller trokeisk. Ett eksempel er Brand. Her bruker Ibsen et jambisk versemål i tekstavsnitt som omhandler moralske spørsmål, mens et trokeisk versemål blir brukt når karakterene ransaker seg selv. Både Brand og Agnes bruker dette når de snakker med seg selv, er introverte. Northam understreket at spørsmålene angående formens betydning er basale spørsmål som ikke må bli oversett, og han ønsket at senteret skal interessere seg for oversettelsesproblematikk. 3. Professor Thomas van Laan, Rutgers University, New Jersey, USA: Translation Problems in Ibsen or you oan t change the Words without changing the Meaning. Van Laan tok utgangspunkt i at Stein Winge på et Ibsen symposium har uttalt at de hadde forandret ordene i en forestilling uten å forandre meningen. Van Laan mente at dette er umulig. Det Ibsen har å si, kan ikke skilles fra ordene

5 eller ordsammenstillingene. Enhver forandring blir derfor en ny tekst og en ny representasjon. En perfekt oversettelse er i følge van Laan en umulighet, en god oversettelse er mulig, men ikke lett å få til. visse betingelser må oppfylles. Oversetteren av Ibsens tekster må kjenne norsk bibelspråk og skandinavisk litteratur for å kunne oppdage allusjonene. Oversetteren må kjenne norsk språkbruk så godt at han vet om Ibsens språkbruk avviker fra talemålet på den tiden Ibsen skrev. Han må også være en god fortolker. En god oversettelse er en fremragende fortolkning. van Laan gikk så over til å vise hvilke problemer man møter ved oversettelse av Ibsen til engelsk. Han brukte eksempler fra Samfundets støttet. Norsk har et mindre ordforråd enn engelsk slik at enkelte norske ord blir brukt i flere kontekster der engelsk krever forskjellige ord. Et eksempel på dette er ordet samfund. Ibsen forsterker dette trekket ved norsk ved å repetere ord, som da får forskjellige skygger av mening. Ibsens dramaer blir stort sett kjent i oversettelser, også i Norge. Her blir stykkene ofte utsatt for forenkling og modernisering av språket. Moderniseringen fører til endringer i ordstilling og endring av enkeltord f.eks. nu til nå. Forenklingsprosessen kan innebære oppløsning av substantiv konstruksjoner, tilføyelse av forklarende uttrykk osv, van Laan hadde en del innvendinger mot slike endringer. En oppdatering av språket høyner ikke nødvendigvis virkelighets illusjonen. Når man bearbeider/ oversetter, endres originalens mening. Endringene vil også ha kumulativ effekt. De kan lett føre til tap av aspekter ved Ibsens språk, slik at karakterene ikke lenger har unike stemmer som er med på å karakterisere dem. 4. Professor Fritz Paul, Universitåt Göttingen, Tyskland: World Maps of Translation: Ibsen. (A Brief Orientation about a Handbook Projectj Fritz Paul gjorde rede for det tverrfaglige forsknings prosjektet Die Literarische Ûbersetzung ved Sonder

6 forschungsberich (the Special Research Center) ved Göttingen universitet.prosjektet bygger på at premissen om at en oversettelse kan bli ekvivalent med kildeteksten er feilaktig. Forestillingen om ekvivalens tar ikke hensyn til kulturelle og tidsmessige (historiske) aspekter. Hovedmålet med forskningen ved Sonderforschungsbereich (SF8) er å undersøke litterær oversettelse historisk. Man vil undersøke denne i dens institusjonelle kontekster og granske de kvalitative forskjellene mellom kilde og oversettelse. Forskere innen forskjellige språkområder arbeider sammen ved SF8. Forskningsarbeidet skal resultere i utgivelse av et verk i tre bind på ca.4000 sider kalt Obersetzung, Translation, Traduction. Ein Handbuch zur Internationalen Ùbersetzungs forsaung/an Encyclopedia of International Translation Studies. Fritz Paul arbeider for tiden med kapitlet om Ibsen i denne, og han redegjorde for sitt forskningsarbeid Ibsen worldwide. Ibsen var en monolingvistisk forfatter som skrev på et språk som bare blir forstått av noen få millioner mennesker. Det betyr at de aller fleste bare kjenner Ibsen gjennom oversettelser. Dramaene hans ble raskt oversatt og fikk fort fotfeste på europeiske teaterscener. Scenespråket ble betraktet som et lingua franca, og vanskene i teksten ble undervurdert. Dette førte paradoksalt nok til hurtig suksess. Enhver oversettelse ble betraktet som adekvat bare den fungerte på scenen. At strukturen og intrigen i stykket er nært knyttet til språket, ble ganske enkelt oversett. Mange oversettere utvidet Ibsens scenespråk ved å parafrasere for mye og forklare enkle utsagn. Ibsen var selv svært interessert i de forskjellige oversettelsene. Han ville ha autoriserte oversettelser til tysk, engelsk, fransk og russisk. Han nektet å godta en tysk oversettelse som han selv ikke hadde lest. Men det eksisterte også en rettslig usikkerhet med hensyn til copyright. For oversettelser til fjernere språk (f.eks. nederlandsk, polsk osv.) ble først de tyske og senere også de engelske oversettelsene brukt som basis for sekundære oversettelser. Ser man på denne strømmen av oversettelser, med deres kulturelle og historiske forskjeller, kan man tegne

7 verdenskart over overføringen av Ibsens tekster. Denne forskningen er bare i sin begynnelse. Paul framholdt som et generelt trekk at vanskene med oversettelse stiger proporsjonalt med språklig og kulturell distanse., slik at f.eks. noen kinesiske og japanske oversettelser bare har beholdt den grunnleggende intrigen og meningen. Engelsk og tysk egner seg selvfølgelig godt til oversettelse av Ibsen, selv om det også her oppstår problemer p.ga. språklige forskjeller mellom disse språkene og norsk. De tidlige oversettelsene av Ibsens sosiale dramaer til disse språkene møtte en teaterkultur som var umoden for denne nye litteraturen, så oversetterne orienterte seg mot konvensjonene til det komersielle teatret. Et eksempel på hvor sterkt de tidlige oversettelsene kan prege resepsjonen av verket, er at Et dukkehjem fremdeles heter Nora i Tyskland, oversetteren av verket kalte det på eget initiativ. slik den første Det er et framtredende trekk i oversettelsens historie at hver generasjon forkaster forrige generasjons oversettelser. Selv om Archers oversettelse av samlede verker dominerte den engelsktalende verden i over seksti år, har vi i dag en livlig oversettelseskultur innen det engelskspråklige området. I Tyskland har utviklngen vært annerledes. Her utkom Ibsens samlede verker allerede , senere revidert utgave Denne Fischer-Werksausgabe fikk kanonisk status. Det hindret lenge ny oversettelsesaktivitet. Paul kom til slutt inn på japanske og kinesiske oversettelser av Ibsen. Disse er ofte kompromisser mellom oversettelse og språklig og kulturell tilpasning. Veien kan også ha vært lang, f.eks. norsk-tysk-fransk- japansk-kinesisk. 5. Diskusjonen etter Northams, van Laans og Pauls foredrag. Diskusjonen dreide seg stort sett om forholdet scenespråk/ bokspråk. Dramaturg Gerd Stahl (Nationaltheatret) sa at teater er en kunstart i seg selv, og at to oppsetninger av samme tekst alltid vil være forskjellige. Dessuten kan man på scenen framstille ting visuelt, alt behøver ikke sies med ord. Flere andre hevdet at dersom man går for langt bort fra

8 originalteksten, vil viktige aspekter bli borte, f.eks. allusjoner. Professor Egil Thôrnqvist (Nederland) påpekte at dette er en gammel strid mellom teaterfolk og forskere. Professor Errol Durbach (Canada) og Ystad var inne på at vi gjennom arbeidet med oversettelse blir tvunget til å stille nye spørsmål om Ibsen som dramatiker. 6. Stipendiat Arnbjørn Jacobsen, SHS, Oslo: Når jeg skriger til ham i min nød, så kommer han. Bibelsk intertekst i Ibsens fire siste skuespill. Jacobsen sa at hans tilnærming var bestemt av at han er opptatt av den eksistensielle problematikken i stykkene, og at han ser Ibsens bruk av bibelallusjoner i et slikt perspektiv. Hvilket betydningsinnhold hadde de religiøse begrepene i forrige århundre, og hvilket betydningsinnhold legger Ibsen i. dem? Jacobsen mente at den eksistensielle problematikken er knyttet til og i stor grad uttrykt gjennom den religiøse språkbruken, uten at den trenger være spesifikt kristen. I den første delen av Ibsens forfatterskap er den religiøse språkbruken knyttet til forestillingen om et kald fra Gud. I den andre delen av forfatterskapet finnes fremdeles begrepet kald, men nå er det ikke lenger knyttet til noen metafysisk instans utenfor mennesket selv. Jacobsen mente at dette viser en overgang i Ibsens fiksjonsunivers fra et kristent/ metafysisk til et realistisk! naturvitenskapelig univers. Opplevelsen av kallet kan gi svar på spørsmålet: Hva skal jeg leve for?. Problemet for en rekke av Ibsens moderne karakterer er nettopp fraværet av et slikt kall. Savnet av en livsoppgave er prekært. De lever med en konstant følelse av meningsløshet og tonihet. I både Lille Eyolf og John Gabriel Borkman går uttrykket øde og tomhet igjen, jf.1.mos.1.2. Og jorden var øde og tom. I kontrast til denne beskrivelsen av tomhet og meningsløshet står romstrukturen i verkene. I de fire siste skuespillene finner vi det Inga-Stina Ewbank har kalt et vertikalt paradigine: In Ibsen (..) the christian landscape of Hell-

9 Earth- Heaven has been replaced by the inner landscape of human minds. Rommet framstår som et mytologisk landskap. Jacobsen mente at en fruktbar tilnærmingsmåte til å fortolke disse forestillingene, vil være ved hjelp av religions fenomenologi. Ibsens forestillinger om høyfjellet tilsvarer det Mircea Eliade kaller det kosmiske fjell. Selv om det i de siste skuespillene fortsatt finnes fore stillinger om at det er mulig å gå i møte med Gud ved å søke i det høye, er den typiske situasjonen for menneskene her opplevelsen av at en meningsfull livssammenheng har brutt sammen. Forsøkene på å etablere en ny meningssammenheng er stadig truet av sammenbrudd. Jacobsen gikk så nærmere inn på skuespillene Bygginester Solness, Lille Eyolf og Når vi døde vågner. Etter denne gjennomgangen mente han å kunne trekke følgende konklusjoner: Ibsens siste verker er gjennomsyret av bibelsk språkbruk og bibelske forestillinger. I flere tilfeller tillegges protagonistene Guds- eller Kristusattributter. Men det er et brudd med det bibelske forelegget at protagonistene gjennomført skuffes i sitt håp om oppreisning gjennom andre, det man i kristen terminolog ville kalle stedfortredende lidelse. Jacobsen mente at i en videre analyse ville det være fruktbart å søke til religionsfenomenologi og religionsfilosof i. 7. Diskusjonen etter Jacobsens foredrag. Både professor Sandra Saari (USA) og Fritz Paul etterlyste et skille mellom verkperspektiv og karakterperspektiv. Flere mente at det også kunne være vanskelig å utpeke allusjonene siden uttrykkene blir brukt i så mange andre kontekster. Errol Durbach mente at man bare kan operere med ett stykke av gangen siden det bibelske språket fungerer forskjellig i hvert stykke. I sitt sluttinnlegg understreket Jacobsen at Ibsens bruk av bibelspråk gir dybde, men at en forståelse av det ikke gir noen fortolkningsfasit.

10 8. Professor Vigdis Ystad, Universitetet i Oslo, Norge: Kierkegaard og Ibsen - Ibsen og Kierkegaard. Vigdis Ystads foredrag var en del av et samarbeidsprosjekt med Rune Engebretsen. Ystad innledet med Ibsen-problematikk, mens Engebretsen gikk nærmere inn på Kierkegaard. Ystad startet med å ta for seg den moderne heltetypen slik Georg Brandes beskriver ham i Emigrantlitteraturen. Denne heltetypen er preget av livslede, en dyp melankoli som en indre egenskap, samtidig som han har overstrømmende livskraft i sine årer. Brandes karakteriserer dette som en uren følelse. Årsaken til at denne typen oppstår, er individets løsrivelse fra eksistensielle meningssammenhenger. Gjennom denne løsrivelsen oppstår følelsen av at hele verden ligger åpen, men kraften til å bære konsekvensene av en slik erkjennelse mangler. Tankens frigjørelse fører til usunn selvhevdelse. Individet blir en løsreven enhet som selv må definere verdensaltet. Brandes nevner eksempler på flere slike karakterer og ender opp med Kierkegaards Johannes Forføreren, som eksempel på en positiv frigjørelse med negative resultater. Hos Ibsen finner vi ikke samme negative konklusjon. Hos ham finner vi en positiv oppfatning av det fristilte menneskets situasjon, som neppe er inspirert av Brandes. Ibsen er en eksistenstenker, og for ham er ikke erkjennelseskriser noe urent eller sykt, men noe som er fullt av muligheter. Både hos Kierkegaard og Ibsen går individet gjennom angst til frigjørelse. Ystad understeket at selv om vi benytter Kierkegaard i forbindelse med Ibsen, er det ikke for å finne tolkningssvar. Slike finnes bare innenfor Ibsens eget univers. Men forfatterskapene speiler hverandre, og Kierkegaards filosofi kan sette den ibsenske antropologi og psykologi i relieff tallet før Freud var også opptatt av psykologiske spørsmål: Finnes det noe vi kan kalle spesifikt menneskelig? Er viljen bare en konstruksjon? Vi finner hos Ibsen en metafysikk som er opptatt av vilkårene for menneskets individualitet, men ikke i freudiansk forstand. Ystad gikk så over til å snakke om Fruen fra havet. Hun tok utgangspunkt i Ballested som en ironisk figur som

11 akkompagnerer handlingen. Han anslår et gjennomgangsmotiv i stykket; De sosialt bestemte rollene er preget av usikkerhet. F.eks. er wangel upresis og ute lytende når han snakker om sitt sosiale liv. Ellida er både mer presis og mer utydelig enn de andre karakterene. Hun kan ha et bredere virkelighetsregister enn de andre. Den uutsigelige dragningen må tas alvorlig. Den fremmedes handling er at han kommer for å stille Ellida fritt. Han vil frigjøre Ellida og bringe henne tilbake til seg selv. Det er egentlig en dragning mot frihetens krefter i hennes eget indre. Den fremmede representerer altså en side av Ellidas indre dragning. Frastøtelsen og tiltrekningen i forhold til det uutsigelige er uforståtte sider ved hennes egen individualitet. Tolkningene av slutten av stykket er sprikende. Hovedtendensen er å se Ellidas valg som etisk, altså at slutten oppfattes som positiv. F.eks. gjør Daniel Haakonsen og Errol Durbach dette. Ystad stilte så spørsmål om det finnes tegn i teksten som gir grunnlag for et annet syn. Hun trakk fram Oehlenschlågers Hakon jan, Tegners Fnithiofs Saga og Kierkegaards Frygt og Bæven som viktige intertekster i Fruen fra havet. I alle disse verkene er kristendom kontra hedendom et problem.det samme finner vi i Fruen fra havet. Ellida må avskrive den hedenske siden ved seg selv. I alle intertekstene finner vi of ringen av et barn. Hvilken betydning har denne interteksten? 9. Professor Rune Engebretsen, Concordia College, Mirmesota, USA; Kierkegaard og Ibsen - Ibsen og Kierkegaard. Rune Engebretsen tok opp tråden der Ystad sluttet ved à gå næmere inn på Kirekegaards Frygt og Bæven. Johannes de Silentio, den angivelige forfatter, bruker sagnet om Agnete og havmannen for å illustrere problemene til den demoniske karakter. I dette verket får vi fire versjoner av sagnet, alle skisser over det demoniske. Forfatteren Silentio oppsummerer også tidligere tolkninger av dette folkloristiske materialet. Hovedanliggende i Frygt og Bæven er historien om Abraham og Isak. I denne forbindelse reiser Johannes de Silentio tre spørsmål:

12 1. Finnes det en teleologiske supensjon av det etiske? 2. Finnes det en absolutt plikt mot Gud? 3. var det etisk forsvarlig av Abraham å fortie sitt forehavende for Isak og Sara? Svaret på spørsmål en er ja fordi det enkelte individ er høyere enn det universelle. Abraham, troens ridder, er høyere enn det universelle. Svaret på spørsmål to er ja, selv om den absolutte plikt mot Gud kan lede til noe som etisk sett er forbudt. Ved at han oppfyller sin plikt mot Gud opphører ikke Abrahams plikt til å oppfylle det etiske, dvs, det allmenmenneskelige, fordi det etiske også er Guds bud. Når Gud slik krever av Abraham å ofre sin sønn Isak (som Abraham sies å elske høyere enn seg selv), så kreves ikke dette offeret for noe allment gode, for pliktens skyld som sådan. Det forferdelige i Abrahamkollisjonen er ikke sammenstøtet mellom Guds bud og menneskets bud, men mellom Guds bud og Guds bud. Denne konflikten kan fortolkes enten i retning av avsindig demoni eller i retning av guddommelig trosprøve. Svaret på spørsmål tre er ja. Det etiske krever åpenbarhet, men Abraham er ikke åpen. Han vil være åpen, men mottar en guddommelig ordre. Han vil kommunisere, men kan ikke innenfor det etiske. vi møter her et guddommelig paradoks. Også demoniske karakterer kan komme i tilsvarende paradoksale situasjoner. Men det demoniske paradoks er forskjellig fra det guddommelige, for her kan karakteren kommunisere, men han vil ikke. Engebretsen gikk så over til å snakke om Kierkegaards Begrebet Angest. Begrebet Angest handler om frihet. Innbegrepet her er mulighet. Det er en nær forbindelse mellom mulighet og frihet. Mennesket starter sitt liv avhengig av andre, men blir så revet vekk fra sikkerheten og opplever angst. Angst er en fremmed kraft, likevel kan ikke mennesket rive seg løs fra den. Her kommer individets forhold til mulighet inn, men mulighet er et tvetydig begrep. Frihetens virkelighet uttrykker seg i utgangspunktet som muligheten av mulighet med flere etterfølgende faser i retning av en fordypende virkeliggjørelse. Når det kommer til denne frihetens virkeliggjørelse legger Kierkegaard stor vekt på viljen og

13 valget. selvets frihet kan utvikle seg i positiv retning med f.eks. kristendommen som ytterste anliggende, eller den kan uitvikle seg negativt med f.eks. det demoniske som konsekvens. I motsetning til Brandes ville Kierkegaard se angst og fortvilelse som en vesentlig del av det å være menneske. Slik foreligger det en parallellitet mellom Ibsens og Kierkegaards menneskesyn; og dette står i motsetning til menneskesynet innenfor den kritiske realisme. 10. Diskusjon etter Ystads og Engebretsens foredrag. Professor Egil Wyller (Norge) hevdet at Wangel er en sentral karakter i Fruen fra havet. Med henvisning til Kierkegaards Kjerlighedens Gjerninger mente han at det her dreier seg om å vinne den overvunnede. Wangel har vunnet Ellida gjennom å kjøpe henne, men ofrer seg ved å la handelen gå om igjen. Ewbank hevdet at frihet under ansvar også kunne betraktes som en lettvint utgang, at vi her har å gjøre med en sliding signifier. 11. Professor Inga-Stina Ewbank, Leeds University, England: Intertextuality. Ewbank åpnet med å peke på at det er en rekke spørsmål knyttet til tilstedeværelsen av andre (tidligere) tekster i Ibsens tekster. Vi er alle enige om eksistensen av andre tekster i en tekst. Hvis ikke det var tilfelle, ville teksten vært det Bakhtin kaller monologisk, en flat tekst, men Ibsens tekster er dialogiske. Følgende spørsmål reiser seg: Er tilstedeværelsen bevisst eller ubevisst fra Ibsens side? Og er den bevisst, er i tilfelle bevisstheten karakterens (den fiktive persons) eller forfatterens? Skal vi tilskrive ekkoene til karakterene eller til teksten som helhet? Vil Ibsen at vi skal gjenkjenne disse andre tekstene, og hvilke fortolkningsproblemer reiser i så fall dette?

14 Vil han at de skal bli gjenkjent i teatret eller bare i lesning? Dette er spørsmål som angår resepsjonen av alle dramatiske tekster. Ewbank sa at intertekstualitet ikke har noe med innflytelse å gjøre. Vi kan peke på intertekstualitet både i form og innhold, og vi kan ha intertekstualitet mellom de enkelte verkene i forfatterskapet. Når vi døde vågner kan f.eks. betraktes som en intertekstuell epilog. Rubek konstruerer eller dekonstruerer statuen slik vi gjør med Ibsens tekster. Ewbank gikk så over til å snakke om Shakespeare i Ibsen, ikke som innflytelse, men som medbestemmende. (Sitat fra Brandes). Hun viste til to typer intertekstualitet: teatermessig og verbal. Den teatermessige angår grupperinger, bevegelser og andre nonverbale tegn. Ewbank trakk fram Kongsemnerne som et eksempel på et stykke hvor Ibsen er i dialog med Shakespeare. Men han er også i dialog med seg selv. Dramaet er metapoetisk. Ewbank mente at Ibsen må ha hatt kjennskap til Shakespeare fra flere hold. Han kan ha sett Shakespeare oppført i Dresden i Han kjente Brandes bok om Shakespeare ( ), og han kjente Hettners vurderinger av Shakespeare (1852). Han kan også ha lest Bierfreunds Ibsen og hans Kunst (1898). 12. Professor Sandra Saari, Rochester Institute of Technology, New York, USA: Jeg vil ikke vide noget! Det er det ukjente der drager migl Refusing the Constructed World in Ibsen s The Lady f rom the Sea. Saari sammenliknet utkastene til Fruen fra havet med det ferdige manuskript med henblikk på endringer i Ellidas karakter. Hun sa at Ellida har mye mer selvfølelse i det endelige manus enn i utkastene. I det ferdige manus sier Ballested at det var Ellida som gav ham ideen til bildet med havfruen, i utkastene er det Ballested som ser forbindelsen havfrue/ellida. I utkastene ser ikke Ellida på seg selv som en som tar avgjørelser, hun ber mennene bestemme. Det er en maskulint konstruert verden. Dette står i kontrast til det

15 ferdige dramaet der det er hun som vil ta avgjørelsene av egen fri vilje. Her er det hun som forklarer Wangel at frigjøring må komme innenfra, i motsetning til i utkastene. I det ferdige dramaet konstruerer hun sitt eget bilde av virkeligheten. I utkastene spør hun etter garanti både fra Wangel og Den fremmede. Hun vil igjen at mennene skal ta ansvaret for kvaliteten av livet hennes. Hun er ute av stand til å skape sin egen identitet. I det ferdige dramaet er det ikke spørsmål om garantier. Her er hun i stand til å skape sin egen identitet, det hun mangler er verdenen å gjøre det i fordi hun er en outsider. I utkastene er det bare det ukjente som drar, men i det ferdige manus blir det ukjente et bilde på et rom hvor hennes ånd kan bevege seg. Her gir det ukjente det hun mangler i det wangelske hjem. Når hun snakker om sorte lydløse vinger kansellerer hun Wangels verden. Da kansellerer Wangel handelskontrakten. Det enignatiske ordet ansvar forekommer ikke i utkastene. I følge saari viser dette ordet at Ellida har kapasitet til å skape sin egen virkelighet, og Wangel ser det. Saari kommer til å arbeide videre med dette temaet. 13.Diskusjonen etter Saaris foredrag. Diskusjonen etter Saaris foredrag dreide seg også om andre karakterer i stykket. På spørsmål svarte Saari at Hilde er en karakter som nekter å godta Lyngstrands bilde av henne, men at hun vil skape sitt eget selvbilde, og at Ballested ved siden av å være en komisk figur, også har en positiv funksjon. Han har greid å komme inn i fellesskapet og har sin egen stemme, kanskje en flerstemt en. På slutten av debatten oppstod en uenighet mellom Egil Wyller og Sandra Saari om hvorvidt Wangel yter et kjærlighetsoffer. Wyller hevdet at Wangel ofrer seg, mens Saari hevdet at det ikke er noe offer å gi opp retten til å ta avgjørelser på sin kones vegne.

16 14. Professor Errol Durbach, University of British Columbia, Canada: Nora as Antigone:The Feminist Tragedienne and Social Legality. Durbachs foredrag blir sendt ut i sin helhet. 15. Kimani Gecau: Ibsen in Kenya. Gecau ba oss tenke på Ibsen som en viktig internasjonal dikter utenfor kjente kontekster. Han påpekte også Ibsens rolle som informant. Ibsen blir i Afrika satt inn i uvanlige kontekster, og Gecau var opptatt av hvordan disse kontekstene kommuniserer med hverandre. For å skjønne hvilken rolle Ibsen kan spille i Kenya, mente Gecau at det er viktig å kjenne litt til utviklingen i landet. Det har vært enorme endringer i Kenya i løpet av to-tre generasjoner. Dette har ført til et behov for selv redefinering. Kunsten er et område som kan gi svar på individets behov i forbindelse med de store forandringene. Forandringene førte også til et behov for å se seg selv i større sammenheng, som verdensborgere. Disse behovene forandret litteratur- og teater-praksisen. I kolonitida var litteraturen britisk. Det eksisterte to viktige teatertradisjoner: En anakronistisk og triviell underholdningskultur for hvite, en Shakespeare-tradisjon som hadde oppdragende hensikter. Denne ødela den nasjonale f utviklingen av teatret og svarte ikke til indre behov. I 1969 ble det endringer på litteraturområdet. Man forandret pensum på universitetet, og det oppstod diskusjon. Det var ønskelig å lese litteratur som kunne hjelpe unge mennesker til å forstå seg selv bedre. De trengte også å forstå andre kulturer. Ibsen ble pensum i videregående skoler. Fra 1970 forandret også teatret seg. The free-travelling Theatre reiste rundt på landsbygda og spilte bl.a. Sean O Casey, Moliere, Sofokles, Gogol og Brecht. Skolene, på nasjonalt plan, begynte å arrangere dramafestivaler. Festivalene skulle ikke være politiske, og de skulle være på morsmål. De hadde høy kvalitet. Ibsen hadde indirekte

17 innflytelse på disse festivalene, da de bl.a. tok opp temaer som hykleri, kvinnens stilling, fattigdom. I mellomtida hadde Ibsen blitt en viktig forfatter i undervisningen i videregående skole. Gecau avsluttet med ä fortelle at man i 1991 begynte å diskutere hvordan man skulle oversette En folkefiende til Swahili, men det ble ikke noe av p.g.a. offentlig sensur. 16. Diskusjonen etter Gecaus foredrag. Debatten dreide seg om mulighetene for en tverrkulturell forståelse. Et av hovedproblemene er selvfølgelig språket, noe både Wyller og Gecau var inne på. Professor Helge Rønning (Norge) mente at noe av grunnen til at Ibsen er aktuell i Afrika, er de raske sosiale forandringene. Den nye familiesituasjonen gir grunnlag for forståelse av typiske konflikter i Ibsens dramatikk (og vise versa). 17. Professor Egil Tôrnqvist, Universitetet i Amsterdam, Nederland: The end of Et dukkehjem in perforrnance. A comparative study. Törnqvist viste video-opptak av åtte forskjellige oppsetninger! filmatiseringer av Et dukkehjem. Deretter sammenliknet han disse i relasjon til et sett semiologiske tegn-kategorier. Tôrnqvist brukte følgende kategorier: 1) Spilleområde (play area) 2) Scenograf i (scenery) 3) Rekvisitter (properties) 4) Lys (light) 5) Lyd (sound) 6) Musikk (music) 7) Fysisk konstitusjon (physical constituion) 8) Miniikk (mimicry) 9) Kinestikk (kinesics i.e. movements, gestures and so on) 10) Sceneposisjoner (proxemics) 11) Sminke (make-up mcl. hair)

18 12) Kostyme (costume) 13) Paralingvistiske tegn (paralinguistic signs) 14) Lingvistiske tegn (linguistic signs) Filmkategorier som kommer i tillegg: 15) Kameraarbeid (camera work) 16) Redigering (linking of shots, editing) Ved hjelp av slike kategorier kan man sammenligne segmenter av forestillinger. Et segment er f. eks. sluttscenen i Et dukkehjem. Man kan studere distribusjonen av signifikantene i de forskjellige oppsetningene og utlede mening fra denne observasjonen. Slik vil man kunne lage forestillingsanalyser. Tårnqvist analyserte så de forskjellige sluttscenene av Et dukkehjem pä denne måten.

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

ELLING REITAN IBSENS KVINDER GALLERI PINGVIN. 11. november 2006

ELLING REITAN IBSENS KVINDER GALLERI PINGVIN. 11. november 2006 ELLING REITAN GALLERI PINGVIN 11. november 2006 IBSENS KVINDER Ibsens Kvinder Mitt arbeid med Henrik Ibsen startet med en Peer Gyntutstilling og lanseringen av en Peer Gynt Suite bestående av 4 litografier.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER 2016 Oversetterens forord Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utkom i København 30. juli 1849, etter å ha blitt sendt

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Læringsplan for 10. trinn uke 6 2.-6. februar 2015

Læringsplan for 10. trinn uke 6 2.-6. februar 2015 Engelsk Samf. Læringsplan for 0. trinn uke.-. februar 0 Fag Læringsmål Du skal: Dette bør du gjøre for å nå målet: -fordype deg i et forfatterskap og en utvalgt tekst -kjenne til noen klassiske, norske

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Om Teater i klasserommet, estetiske læreprosesser og kunnskapsløftet... 13 TIK-modellens bakgrunn... 13 TIK-modellens hovedmål... 15 TIK-modellen sett i relasjon til Kunnskapsløftets

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 Love and friendship Kapittel 1: Say you ll be there - verb som ikke vanligvis tar refleksivt pronomen - adjektiv

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Hvordan formidle Ibsen til barn og unge? IbsenKonferansen 2006 Skien 22. 23. mars

Hvordan formidle Ibsen til barn og unge? IbsenKonferansen 2006 Skien 22. 23. mars Hvordan formidle Ibsen til barn og unge? IbsenKonferansen 2006 Skien 22. 23. mars Innsjekking/kaffe 09.30 Visuell kultur og moderne dannelse Ida Brændholt, Louisiana Kunstmuseum: Ida Brændholdt er undervisningsansvar

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro INNHOLD Filmproduksjon Klassisk design Aristoteles Historien Karakterer Object of desire Undertekst

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Dea Brøvig Siste båt hjem. Oversatt av Eli-Ann Tandberg

Dea Brøvig Siste båt hjem. Oversatt av Eli-Ann Tandberg Dea Brøvig Siste båt hjem Oversatt av Eli-Ann Tandberg OM BOKEN: Året er 1974, og Else er 16 år gammel. Hun bor i en liten sørlandsby, og er forelsket i Lars, sønnen til eieren av skipsverftet. De er nødt

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4

PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODEPLAN 3.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold

Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold 1.1 Mål Elever på nivå 1 har forståelse for grunnleggende språkmaterialer relatert til en hverdagslig kontekst. Kan med en viss nøyaktighet gjenta, lære utenat og kopiere

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Chapter 17 Favourite places : Dublin s top five for teens. Safari and stargazing in South Africa. Taj Mahal. Youtube-klipp.

Chapter 17 Favourite places : Dublin s top five for teens. Safari and stargazing in South Africa. Taj Mahal. Youtube-klipp. Fag: Engelsk fordypning Faglærere: Tone Linnebo Trelsgård Trinn: 10. Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. 2. ulike skriftlige og e uttrykksformer i ulike sjangere som Produsere

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Fredag Ferdig med kladd til oppg.6a s.131 i heftet. fortelling Gjenkjenne strukturen i en fortelling.

Fredag Ferdig med kladd til oppg.6a s.131 i heftet. fortelling Gjenkjenne strukturen i en fortelling. Info: - 7.oktober: kl.10.00: Tur til Parkteatret foredrag om design: Einar Hareide fra Hareide Design Mill. Vanlig skole før og etter foredraget. - 17.oktober er det planleggingsdag for lærerne, elevene

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer