UTREDNING FOR OPPRETTELSE AV NYTT LOSBORDINGSFELT I OSLOFJORDEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING FOR OPPRETTELSE AV NYTT LOSBORDINGSFELT I OSLOFJORDEN"

Transkript

1 UTREDNING FOR OPPRETTELSE AV NYTT LOSBORDINGSFELT I OSLOFJORDEN Analyse Rapport Kystverket Vest Rapport Nr.: , Rev. 2 Dokument Nr.: 1I8JSF5-2 Dato:

2 Prosjekt navn: Utredning for opprettelse av nytt losbordingsfelt i Oslofjorden Rapport tittel: Analyse rapport Kunde: Kystverket Vest, POSTBOKS HAUGESUND Norway Kontakt person: Tommy Haugsnes Utgivelsesdato: Prosjekt Nr.: PP Organisasjons enhet: BDL Operations Rapport Nr.: , Rev. 2 Dokument Nr.: 1I8JSF5-2 DNV GL AS DNV GL Maritime BDL Operations P.O.Box Høvik Norway Tel: På vegne av Kystverket har DNV GL gjort en analyse forbundet med eventuell opprettelse av et nytt losbordingsfelt i Oslofjorden som ligger lenger innover enn dagens bordingsfelt ved Store Færder. I første rekke er det vurdert i hvilken grad et bordingsfelt lenger inn i fjorden er sikkerhetsmessig forsvarlig, videre er det gjort noen betraktninger rundt økonomiske konsekvenser et slikt nytt bordingsfelt vil føre med seg. Laget av: Verifisert av: Godkjent: Magnus Jordahl Konsulent Henrik Eikeland Konsulent Peter Nyegaard Hoffmann Avdelingsleder Håvard Abusdal Konsulent Unrestricted distribution (internal and external) Unrestricted distribution within DNV GL Limited distribution within DNV GL after 3 years No distribution (confidential) Secret Stikkord: Sannsynlighetsanalyse, ulykker, norskekysten, AIS, skipstrafikk, fritidsbåter, handelsfartøy, statistikk, risikomodell Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. Rev. Nr. Dato Utgivelse Laget av: Verifisert av: Godkjent av: Første utkast JORD/HAABUS HEIKE PHOFF Oppdateringer ref. tilbakemeldinger fra JORD/HAABUS HEIKE PHOFF Kystverket Endelig versjon JORD/HAABUS HEIKE PHOFF DNV GL Report No , Rev. 2 Page i

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG Bordingsfelt Økonomiske betraktninger Konklusjon 3 2 INNLEDNING Bakgrunn Formål Begrensninger Forkortelser Arbeidsgruppemøte 4 3 VURDERINGSGRUNNLAG FOR OPPRETTELSE AV NYTT BORDINGSFELT Trafikkbilde Farvann Vind og Bølger Miljø Sjøtrafikksentralen 12 4 BORDINGSFELTENE Eksisterende bordingsfelt ved Færder Påtenkt bordingsfelt ved Bastøy Foreslått felt i Ringshaugbukta Totalvurdering av bordingsfelt 20 5 ØKONOMISK BETRAKTNING Økonomisk betraktning del Økonomisk betraktning del Økonomisk betraktning del KONKLUSJON REFERENCES APPENDIX A DNV GL Report No , Rev. 2 Page ii

4 1 SAMMENDRAG 1.1 Bordingsfelt Bordingsfeltet ved Store Færder er en vel-etablert og fungerende løsning for Oslofjorden, og på den måten er det isolert sett ikke behov for et nytt bordingsfelt. Imidlertid er det fra Samferdselsdepartementets side ønsket en mer effektiv drift med reduserte kostnader og således mindre utgifter til losgebyrer for skipsfartsnæringen, noe som antyder at man må flytte bordingsfeltet lenger inn i fjorden. Et bordingsfelt ved Bastøy vil sannsynligvis gi størst besparelser i forbindelse med losinger inn til Oslo og Drammen som er de lengste seilasene i Oslofjorden. Imidlertid vil dette feltet være dårlig egnet til å betjene anlegget ved Slagentangen, samt at det vil havne noe tett opptil Bastøyfergene som i snitt krysser fjorden fire ganger i timen (unntatt natt). Et bordingsfelt i Ringshaugbukta vil gi noe lenger seilingstid inn til Drammen og havnene innerst i Oslofjorden, men vil samtidig kunne betjene trafikken forbundet med Slagentangen som tross alt utgjør en betydelig andel av trafikken i fjorden. Området vil være litt mer skjermet enn Færder, og litt mindre skjermet enn Bastøy. Basert på betraktningene for hvert av bordingsfeltene, fremstår et bordingsfelt i Ringshaugbukta ved normale forhold å være godt egnet for å betjene majoriteten av trafikken som pr i dag betjenes ved Store Færder. Sistnevnte bordingsfelt opprettholdes som et alternativ til en eventuell opprettelse av nytt felt i fall det skulle være behov for eller ønskelig å benytte dette. Dersom det blir gjort en beslutning om å benytte Ringshaugbukta som primært bordingsfelt for trafikken som skal innover i Oslofjorden vil det også kunne være hensiktsmessig å flytte losstasjonen fra Hvasser for å korte ned avstanden mellom felt og stasjon, og således spare driftsmidler. Økonomiske betraktninger rundt dette er behandlet i kapittel 5. Det ble ytret enighet blant deltagerne i arbeidsgruppemøtet om at Ringshaugbukta er et bedre alternativ for opprettelse av nytt bordingsfelt enn området helt inne ved Bastøy, og ut fra helheten av vurderingene for hvert av feltene fremstår Ringshaugbukta også som et mer fleksibelt alternativ. I tillegg får man i stor grad trukket losbordingsfeltet ut av Færder nasjonalpark og nærmere oljevernressurser lokalisert ved Kystverkets hoveddepot i Horten. 1.2 Økonomiske betraktninger Økonomiske betraktninger del 1 Denne betraktningen gjelder for opprettelse av et nytt bordingsfelt i Ringshaugbukta for majoriteten av lospliktige seilaser i Oslofjorden som inkluderer flytting av losbåtstasjonen fra Hvasser til en ny stasjon plassert i området omkring Vallø. Losoppdrag til og fra Færder i 2013 betjent fra losstasjonen på Hvasser er brukt som grunnlag for kostnadsestimatet i denne analysen. En oppsummering av den økonomiske påvirkningen av en opprettelse av nytt losbordingsfelt i Oslofjorden og flytting av Hvasser losstasjon til Vallø er vist i Tabell 1. Resultatet indikerer en årlig reduksjon av losgebyr på rundt 5,8 millioner kroner og ved en innsparing i kostnader for Kystverket tilsvarer det totalt et innsparingspotensial på rundt 0,5 millioner kroner. I denne betraktningen er ikke kostnader ved driften av losstasjonen tatt med, men antatt tilnærmet lik som dagens løsning på Hvasser. Eventuelle investeringskostnader ved opprettelse av ny losstasjon er ikke tatt med i denne betraktningen. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 1

5 Tabell 1 Oppsummering av økonomisk betraktning del 1. Beskrivelse Reduksjon av losgebyr Innsparing av lønnskostnader, los Innsparing av reisegodtgjørelse, los Innsparing av lønnskostnader, lostransport Innsparing i drivstofforbruk, lostransport Total årlig innsparingspotensial for Kystverket Beløp - 5,8 millioner kroner 4,2 millioner kroner 1,2 millioner kroner 0,8 millioner kroner 0,1 millioner kroner 0,5 millioner kroner Økonomiske betraktninger del 2 Denne betraktningen gjelder for opprettelse av et nytt bordingsfelt i Ringshaugbukta samt opprettholdelse av losbåtstasjonen på Hvasser, som er dagens situasjon. Losoppdrag til og fra Færder i 2013 betjent fra losstasjonen på Hvasser er brukt som grunnlag for kostnadsestimatet i denne analysen. En oppsummering av den økonomiske påvirkningen av en opprettelse av nytt losbordingsfelt i Oslofjorden og opprettholdelse av Hvasser losstasjon er vist i Tabell 2. Resultatet indikerer en årlig reduksjon av losgebyr på rundt 5,8 millioner kroner og ved en minimal innsparing i kostnader for Kystverket tilsvarer det totalt et negativt innsparingspotensial på rundt 5,3 millioner kroner. I dette estimatet er ikke eventuelle økte reparasjon- og vedlikeholdskostnader grunnet lengre kjøretid tatt med i betraktningen. Tabell 2 Oppsummering av økonomisk betraktning del 2. Beskrivelse Reduksjon av losgebyr Innsparing av lønnskostnader, los Innsparing av reisegodtgjørelse, los Innsparing av lønnskostnader, lostransport Økt drivstofforbruk, lostransport Totalt årlig innsparingspotensial for Kystverket Beløp - 5,8 millioner kroner 4,2 millioner kroner 0,0 millioner kroner -1,1 millioner kroner -2,6 millioner kroner -5,3 millioner kroner Økonomiske betraktninger del 3 Denne betraktningen gjelder for flytting av losbåtstasjonen fra Hvasser og fra Skipstadsand til en stasjon lagt til Slevik eller nærliggende områder som betjener losbordingsfeltene i Ringshaugbukta, ved Færder, og Vidgrunnen, som betyr at losoppdrag til og fra Færder betjent fra losstasjonen på Hvasser og losoppdrag til og fra Vidgrunnen betjent fra losstasjonen på Skipstadsand er brukt som grunnlag for kostnadsestimatet i denne analysen. En oppsummering av den økonomiske påvirkningen av en opprettelse av nytt losbordingsfelt i Oslofjorden og flytting av Hvasser og Skipstadsand losstasjon til Slevik er vist i Tabell 3. Resultatet indikerer en årlig reduksjon av losgebyr på rundt 6,0 millioner kroner og ved en innsparing i kostnader for Kystverket tilsvarer det totalt et negativt innsparingspotensial på rundt 1,8 millioner kroner. I denne betraktningen er eventuelle investeringskostnader ved opprettelse av ny losstasjon på Slevik ikke tatt med i betraktningen. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 2

6 Tabell 3 Oppsummering av økonomisk betraktning del 3. Beskrivelse Reduksjon av losgebyr Innsparing av lønnskostnader, los Innsparing av reisegodtgjørelse, los Innsparing av lønnskostnader, lostransport Økning i drivstofforbruk, lostransport Innsparing i driftskostnader, lostransport Totalt årlig innsparingspotensial for Kystverket Beløp - 5,8 millioner kroner 4,2 millioner kroner - 0,8 millioner kroner - 1,1 millioner kroner - 2,3 millioner kroner 4,0 millioner kroner -1,8 millioner kroner 1.3 Konklusjon Ut fra de vurderinger gjort i kapittel 4 står opprettelse av et nytt brodingsfelt i området rundt Ringshaugbukta frem som det totalt sett beste alternativet for opprettelse av et nytt bordingsfelt fra et sikkerhetsmessig perspektiv. Et bordingsfelt i Bastøyområdet sees også som sikkerhetsmessig forsvarlig, men blir vurdert som et dårligere alternativ da farvannet er noe trangere og man kommer tettere opp i rutegående trafikk. Økonomiske betraktninger i kapittel 5 viser også at opprettelse av et bordingsfelt i Ringshaugbukta vil gi økonomiske besparelser, forutsatt at man relokaliserer losstasjonen til et sted i området rundt Vallø utenfor Tønsberg, og at dette brukes som primært bordingsfelt. Beregningene viser en årlig reduksjon i losingsgebyr for skipsfartsnæringen på omkring 5,8 millioner kroner ved opprettelse av bordingsfelt i Ringshaugbukta. Det totale årlige innsparingerspotensialet for Kystverket blir på omkring 0,5 millioner kroner, fordelt på 4,2 millioner kroner i reduserte loslønninger, 1,2 millioner kroner i reisegodtgjørelser, 0,8 millioner kroner i losbåtførerlønninger, og 0,1 millioner kroner i sparte drivstoffkostnader. Videre har man også vurdert en samlokalisering av losstasjonene tilhørende Oslofjorden sjøtrafikkområde, det vil si Store Færder, Vidgrunnen og et eventuelt nyopprettet felt. En felles losstasjon er da foreslått å kunne ligge omkring Slevik i Østfold. Her vil imidlertid den økte avstanden til losbordingsfeltene føre til større drivstoffkostnader. Totalt vil denne løsningen føre til et negativt innsparingspotensial for Kystverket på rundt 1,8 millioner kroner, som igjen er en mindre økning enn ved å beholde stasjonen på Hvasser, som i dag, med et negativ innsparingspotensial på rundt 5,6 millioner kroner DNV GL Report No , Rev. 2 Page 3

7 2 INNLEDNING På vegne av Kystverket har DNV GL gjort en analyse forbundet med eventuell opprettelse av et nytt losbordingsfelt i Oslofjorden som ligger lenger innover enn dagens bordingsfelt ved Store Færder. I første rekke er det vurdert i hvilken grad et bordingsfelt lenger inn i fjorden er sikkerhetsmessig forsvarlig, videre er det gjort noen betraktninger rundt økonomiske konsekvenser et slikt nytt bordingsfelt vil føre med seg. 2.1 Bakgrunn I NOU 2013:8 «Med los på sjøsikkerhet» hvor et utvalg (losutvalget) så på losordningens omfang, organisering og regelverk ble det anbefalt at man oppretter et nytt bordingsfelt for Oslofjorden i området ved Bastøy utenfor Horten. Som følge av denne anbefalingen ble Kystverket bedt om å igangsette utredningsarbeid omkring en slik opprettelse hvor man oppdaterte sikkerhetsmessige og økonomiske betraktninger fra tidligere utredninger. 2.2 Formål Formålet med opprettelsen av et nytt bordingsfelt er effektivisering av lostjenesten i Oslofjorden som videre er ment å gi økonomiske besparelser. 2.3 Begrensninger I dette arbeidet har det vært fokusert på de havner som i hovedsak betjenes fra losbordingsfeltet ved Store Færder, havnene som i hovedsak betjenes fra Vidgrunnen er holdt utenom så sant ikke annet er oppgitt. Muligheten for økt bruk av farledsbevis som følge av ny farledsbevisordning som trer i kraft fra 1. januar 2015 er heller ikke tatt med, da det er vurdert at offiserer på fartøy med tilstrekkelig antall anløp i Oslofjorden til å dra nytte av farledsbevisordningen allerede har kvalifisert seg for det. 2.4 Forkortelser Forkortelse AIS Beskrivelse Automatic Identification System N, S, Ø, V Himmelretninger; Nord, Sør, Øst, Vest NOU Prop.65L VTS Norsk Offentlig Utvalg Proposisjon til Stortinget ( ) Lov om losordningen (losloven) Vessel Traffic Service (Sjøtrafikksentral) 2.5 Arbeidsgruppemøte I prosessen med utredningsarbeidet ble det avholdt et arbeidsgruppemøte i Horten med sikte på å involvere representanter fra noen av partene som kan bli berørt av arbeidet; lostjeneste, VTS, Bastøyfergene, og skipsfartsnæring. Her gjorde de navigasjonsfaglige deltakerne en vurdering av den lospliktfrie korridoren som må opprettes til et eventuelt nytt bordingsfelt lenger inn i fjorden. Vurderingen baserte seg på et sett med DNV GL Report No , Rev. 2 Page 4

8 risikoparametere utarbeidet i forbindelse med tidligere arbeid for Kystverket, «Risikoanalyse av farleder med begrensning i bruk av farledsbevis» (DNV rapport nr / 16799E2, Rev.5), hvor navigatørene for de ulike parameterne ble bedt om å vurdere effekten på sannsynlighet for kollisjon eller grunnstøting ved bruk av los ved seilas for den aktuelle distansen sammenlignet med navigasjonsassistanse fra VTS. Resultatet ble at for de farledsspesifikke parameterne viste sammenligningen hovedsakelig ingen forskjell, mens det for parameterne som omhandlet menneskelig svikt ble sett som en fordel med los om bord. Endelig konklusjon ble at seilas inn til Bastøy for bording i et eventuelt nytt bordingsfelt ble forbundet med lav risiko. Videre ble alternative løsninger for eventuell opprettelse av nytt bordingsfelt diskutert. Møtets deltagere er listet opp i Tabell 4. Tabell 4 Deltagere ved arbeidsgruppemøte i Horten Navn Firma Stilling Magne Furnes Kaptein Thor Hågensen Bastøy Fosen Kaptein Tommy Haugsnes Kystverket Senior Rådgiver Elise Rusten Kystverket Losoldermann Lawrence Falkeid FR/Falkeid Shipping Kaptein/Styremedl. Tor Thorsen DFDS Kaptein Jon E. Kristiansen Kystverket Los Tor G. Johannessen Tornborg Shipping F/R Kaptein/Reder Jahn V. Rønningen Rederiforbundet Rådgiver Nils Petter Andersen Kystverket Trafikksentralsjef Svein Lillevik Kystverket Trafikkleder Peter Hoffmann DNV GL Avdelingsleder Magnus Jordahl DNV GL Konsulent Håvard Abusdal DNV GL Konsulent For ytterligere detaljer rundt møtet kan man se referatet i Appendix A. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 5

9 3 VURDERINGSGRUNNLAG FOR OPPRETTELSE AV NYTT BORDINGSFELT I det følgende kommer en generell presentasjon av Oslofjorden og de forhold som kan spille inn i forbindelse med en eventuell opprettelse av et nytt bordingsfelt i Oslofjorden. Figur 1 Oslofjordens utstrekning, her illustrert med trafikkseparasjonsfelt fra Hollenderbåen til Drøbak 3.1 Trafikkbilde Oslofjorden er ikke gjenstand for spesielt tett trafikk sett i et internasjonalt perspektiv. Selv om det er den fjorden i Norge hvor det tilbakelegges lengst utseilt distanse pr. år, må fjordens lengde (ca. 44 nm fra Hollenderbåen inn til Oslo havn, 36 nm til Drammen havn) tas i betraktning, og sånn sett blir ikke den fysiske tettheten av fartøy den helt store. Trafikkstrømmen flyter i hovedsak nord-sør med forgreninger til/fra aktuelle havner mellom Færder og Oslo. Majoriteten av trafikken som ikke går helt inn til Oslo forgrener seg i størst grad til raffineriet ved Slagentangen og til Drammen, men det er også havneanløp til blant annet Kjøpmannskjær, Tønsberg, Horten, Holmestrand, og Tofte. Ytre del av Oslofjorden er relativt bred og forholdsvis enkel å navigere. Når man kommer inn til Drøbaksundet er det imidlertid en flaskehals hvor det ifølge Sjøtrafikkforskriften (ref. /1/) står beskrevet at fartøyer ikke skal møte eller passere hverandre dersom; DNV GL Report No , Rev. 2 Page 6

10 - et av fartøyene er i kategori 1 eller 2 (fartøy med flytende farlig eller forurensende last i bulk), eller - begge fartøyene er større enn 5000 BT, eller - et av fartøyene har større dypgående enn 7 meter, eller - sikten er under 1 nautisk mil. Dersom man ser bort i fra trafikken på Østfoldsiden (hovedsakelig Fredrikstad, Sarpsborg, og Halden, som også er del av Oslofjorden sjøtrafikkområde) som betjenes fra Vidgrunnen losbordingsfelt, er det foretatt 4448 losinger i Oslofjorden sjøtrafikkområde i Fra Tabell 5 ser vi at 3638 losinger er foretatt med bording eller kvitting ved Færder, hvorav 273 til eller fra havner i Østfold. Tabell 5 Losbordinger/kvittinger ved Færder Destinasjon/utgangspunkt 2013 Inngående Fra Færder Utgående til Færder Horten Horten Indre Havn 2 8 Kjøpmannskjær Langgrunnen Ankring 2 1 Melsomvik 0 1 Slagen Slagen Ankring Tønsberg Engene Fagerstrand 9 9 Ormøysand anker 8 1 Oslo Sandvika 4 5 Slemmestad 8 7 Drammen Holmestrand Langøya 5 3 Tofte i Hurum Subtotal Losinger til/fra Østfold 273 Totalt 3638 Av trafikken skissert ovenfor ser vi at 81% av trafikken relater til Færder losbordingsfelt går mellom Oslo (39 %), Slagen (28 %, inkl. ankring), og Drammen (14 %). Til sammen utgjør dette opp i mot 50 % av de losinger som foretas i Oslofjorden sjøtrafikkområde (som inkluderer bordingsfeltet ved Vidgrunnen). 3.2 Farvann Farvannet i Ytre Oslofjord fra grunnlinjen inn til Bastøyområdet er åpent og ukomplisert. Den ytre delens smaleste punkt har man ved starten av trafikkseparasjonssonen, mellom Hollenderbåen og grunnene øst av Ovnskjær og Søndre Missingen hvor det er ca 2,5 nm bredt. Videre innover vider fjorden seg ut hvorpå den smalner litt inn igjen opp mot Slagentangen. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 7

11 Følger man separasjonssonen er fjorden forholdsvis dyp hele veien opp til Drøbak, med unntak noen dype grunner her og der, blant annet Bjørnen (18 m) og Eldøygrunnene (13-20 m) som ligger henholdsvis i og tett opptil separasjonsfeltet. Nevnte grunner har i ref. /2/ vært påpekt at må tas hensyn til av den største tanktonnasjen som skal inn til Slagentangen, men ettersom disse grunnene ligger såpass sentralt til med tanke på den trafikken som går i området i dag uten å skape problemer, men i hovedsak vil de største tankfartøyene som eventuelt blir påvirket av dette bli bordet i ytre del av feltet, slik at situasjonen i forbindelse med grunnene vil i stor grad være tilsvarende som dagens situasjon. 3.3 Vind og Bølger DNV GL og Kystverket har i forbindelse med arbeidet «Risikoanalyse av farleder med begrensning i bruk av farledsbevis» (DNV rapport nr / 16799E2, Rev.5) utviklet et sett med risikoparametere for å risikoevaluere farleder langs norskekysten. De samme risikoparametere dannet grunnlaget for en vurdering av seilasen fra Færder inn til Bastøy gjort av de navigasjonsfaglige deltagerne ved et arbeidsgruppemøte (se Appendix A), og det ble konkludert med at denne distansen var forbundet med lav risiko.vind og bølger Når man skal gjøre en vurdering av egnetheten til et bordingsfelt er dominerende vindretninger og bølgemønstre i området en viktig parameter å ta hensyn til, da skipene må legge seg på en kurs som gir le på den siden losen skal gå om bord. Dette er svært viktig for losenes sikkerhet i bordingsfasen, men også losbåtens sikkerhet avhenger av bording i le Vindforhold Færder Ved Færder fyr har det vært værstasjon siden 1885, som blant annet foretar vindmålinger. Statistikk for de siste 13 årene ( ) illustrert ved en vindrose, se Figur 2, viser at Sør-Vest (SV) er den dominerende vindretningen og står for 22,7 % av observasjonene. Videre er det Nord (N) (17,9 %), Nord-Øst (NØ) og Sør (S) (13,4 %), og Vest(V) (11,9 %) som gjør seg gjeldende. Når det gjelder vindhastigheter så overstiger de sjelden Beaufort styrke 6 som tilsvarer 10,8 13,8 m/s (liten kuling). Majoriteten av observasjonene er gjort i intervallet Beaufort styrke 3-4, tilsvarende 3,4-7,9 m/s (lett-/laber bris). DNV GL Report No , Rev. 2 Page 8

12 Figur 2 Vindrose for målt vindstyrke og -retning ved værstasjonen på Færder for år (Kilde: Meterologisk institutt/eklima.no) Gullholmen For å få et inntrykk av vindforholdene lenger inn i fjorden kan man bruke statistikk fra værstasjonen på Gullholmen som har vært i drift siden år Til tross for at den er lokalisert lenger inn i fjorden ligger den relativt åpent til ute på østsiden av Jeløya ved Moss. Av vindrosen i Figur 3 ser vi at dominansen fra den SV vinden ved Færder har dreid S, noe som virker naturlig ettersom fjorden går Nord-Sør. Andelen av observasjoner av S vind er 25,2 %, mens N er den nest største med 17,8 %. Det er også verdt å merke seg at vinden i dette området er svakere enn ute ved Færder. Figur 3 Vindrose for målt vindstyrke og -retning ved værstasjonen på Gullholmen for år (Kilde: Meterologisk institutt/eklima.no) DNV GL Report No , Rev. 2 Page 9

13 3.3.2 Bølger Med tanke på vindens evne til å generere bølger viser Figur 4 at man må ha tilnærmet 15 nm åpen sjø fra land for å bygge opp 1 m signifikant bølgehøyde ved et eksempel på 25 knops vind. Ser man på Oslofjorden innenfor Færder fyr er det få steder avstanden med åpent vann er så stor, eksempelvis er avstanden fra Færder fyr til nordenden av Rauer omtrent 15 nm. Figur 4 Bølgevekst som funksjon av avstand til land målt i vindretningen (fralandsvind)(kilde: Den Norske Los) Unntaket er ved vind fra sør, denne vinden vil kunne bygge seg opp helt fra Danmark og blåse rett inn Oslofjorden. Avstanden fra Hirtshals i Danmark til Hollenderbåen er omtrent 100 nm, noe som tilsier at bølgene kan få en signifikant bølgehøyde på omkring 2,5 m. Selv om vinden i Oslofjorden vil kunne bygge seg opp noe ved vind fra nord også, er dette noe mer begrenset, da det er drøye 30 nm inne fra Tofte langs en linje sørover med svak østlig dreining til et punkt parallelt med Færder fyr, noe som tilsvarer en signifikant bølgehøyde på omkring 1,5 m. Figur 5 Bølgevekst som funksjon av vindens varighet (Kilde: Den Norske Los) Som tidligere nevnt er vindens varighet også en bestemmende faktor for bølgehøyden, og av Figur 5 ser man hvordan bølgene bygger seg opp som funksjon av tiden ved 25 knops vind. Den kan bygge seg opp relativt raskt, allerede etter 4-5 timers vind når den i eksempelet 2 m signifikant bølgehøyde om den får virke over tilstrekkelig lang avstand, mens for å komme videre opp i 3 m må man doble tiden. På bakgrunn av dette virker avstand til land i større grad enn varighet å være en begrensende faktor for oppbyggingen av bølger, da med unntak av sørlige vinder. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 10

14 3.4 Miljø Oslofjordområdet er etter hvert et av de best kartlagte områdene i Norge når det kommer til havmiljø, og er et av områdene i Norge med flest rødlistede arter. Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i 2009, og senest i 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet, se Figur 6 for illustrasjon av nasjonalparkenes geografiske utstrekning. Nasjonalparkene er en faktor som har kommet til siden tidligere utredninger, ref /2/ og /3/, og på grunnlag av dette henviser man i prop.65l til at eventuell opprettelse av et nytt losbordingsfelt i dette området blir vurdert i henhold til Naturmangfoldsloven kapittel II. Opprettelse av et nytt bordingsfelt i Oslofjorden vil ikke representere noen form for introduksjon av nye elementer som følge av skipsfarten, og således er det vanskelig å se at en slik opprettelse skal være i strid med noen av paragrafene i Figur 6 Geografisk utstrekning av Færder og Ytre kapittel II av Naturmangfoldsloven. Det Hvaler nasjonalparker anses som at det i første rekke er 9 (føre-var-prinsippet) som i hovedsak gjør seg gjeldende, men opprettelse av et nytt bordingsfelt vil i hovedsak flytte en aktivitet som allerede er etablert i området til et annet område i geografisk nærhet og av nokså lik beskaffenhet. I alle tilfelle vil opprettelsen bidra til i stor grad å trekke losbordingsoperasjoner ut av nasjonalparken, og dermed redusere risikoen for at nasjonalparken blir påvirket av en eventuell ulykke i forbindelse med denne aktiviteten. Det kan heller ikke sees at opprettelsen skal være i strid med Kapittel V av Naturmangfoldsloven, ei heller «Forskrift om vern av Færder nasjonalpark». Når det gjelder beredskap for oljevern i Oslofjorden er ifølge en beredskapsanalyse utført av Kystverket, ref /4/, de beredskapsressurser som fins først og fremst ressursene ved Kystverkets hoveddepot i Horten, Kystvakten ved ett fartøy, samt ressurser ved Esso Norges anlegg på Slagentangen som kan rekvireres ved behov. Kystvaktfartøyet har imidlertid patruljeområde fra grensen mot Sverige helt til Egersund og kan dermed befinne seg mange timers seilas unna dersom behovet skulle oppstå. I så tilfelle vil assistanse fra svenske ressurser fra Kustbevakningenvære blant de første som vil kunne ankomme Oslofjorden i tilfelle et utslipp, da det fra svensk side vil være ønskelig å verne om Kosterhavets nasjonalpark som strekker seg sørover på svensk side som en forlengelse av Ytre Hvaler nasjonalpark. I tillegg har man for raskest mulig førsteinnsats hurtigresponsmateriell tilgjengelig ved Hvasser og Hvaler (ved Hvaler i form av beredskapsavtale med Redningsselskapet), deriblant lensesystemer for rask innringing av eventuelle havarister. Det aller viktigste tiltaket med tanke på nasjonalparken vil imidlertid være at man ved opprettelse av et bordingsfelt lenger inne i fjorden vil øke beredskapens evne til å bekjempe et eventuelt oljeutslipp før nasjonalparken rammes av det, dette bør tale til fordel for opprettelse av nytt bordingsfelt med tanke på Naturmangfoldsloven. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 11

15 3.5 Sjøtrafikksentralen Siden utredningene i ref. /2/ og /3/ ble gjort, har Horten VTS (Vessel Traffic Service) som ble opprettet i 1999 blitt et vel etablert innslag for skipstrafikken i Oslofjorden. Her overvåkes all trafikken tilhørende Oslofjorden Sjøtrafikkområde, som i tillegg til selve Oslofjorden, også dekker farledene inn til Fredrikstad og Sarpsborg, Horten, samt Tønsbergfjorden. Forutsetningene for at VTS skal kunne løse oppgavene sine har også blitt drastisk forbedret siden den gang. Ettersom alle lospliktige fartøy, samt fartøy som seiler på farledsbevis, er pålagt å ha Automatisk Identifikasjonssystem (AIS) om bord får VTS informasjon om fartøyenes identitet, destinasjon, fart, retning, osv., og kan dermed kalle opp fartøy de ønsker kontakt med ved navn. På denne måten unngås en del misforståelser som kunne oppstå da man hovedsakelig hadde radardekningen å støtte seg på. På bakgrunn av dette vil VTS ha et godt overblikk over situasjonen i Oslofjorden til enhver tid, og på bakgrunn av informasjonen de mottar via AIS vil de ha mulighet til for eksempel å vurdere om fartøy er på kollisjon- eller grunnstøtingskurs. Ved en opprettelse av et nytt bordingsfelt lenger inn i Oslofjorden er det nærliggende at Horten VTS får en mer sentral og aktiv rolle enn på nåværende tidspunkt, da det vil være nødvendig å opprette en lospliktfri korridor fra grunnlinja inn til bordingsfeltet. Med referanse til seksjon 3.2 tidligere i kapittelet skal det være uproblematisk for en kompetent navigatør i seile helt inn til Bastøyområdet, men dersom det er ønske eller behov fra fartøy vil det være VTS oppgave å bidra med assistanse og veiledning i denne sammenheng. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 12

16 4 BORDINGSFELTENE Fra mandatet i prop.65l er det referert til «opprettelse av et nytt losbordingsfelt i området ved Bastøy». Imidlertid ble det ved arbeidsgruppemøtet i Horten lansert et alternativt forslag til området skissert ved Bastøy i tidligere rapporter, ref /2/ og /3/. Forslaget skisserte at det nye feltet skulle ligge i Ringshaugbukta en del lenger sør for Bastøy, og det var enighet om at det var innenfor oppdragets mandat å kunne behandle dette alternativet. I det følgende kommer en liten oversikt over alternativene til bordingsfelt som er fremlagt, samt eksisterende felt ved Store Færder. 2,2 nm 6,1 nm 3,0 nm Figur 7 Utstrekning av eksisterende bordingsfelt ved Store Færder. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 13

17 4.1 Eksisterende bordingsfelt ved Færder Dagens bordingsfelt ved Færder ligger innenfor en sektor nord til øst Store Færder fyr, illustrert ved det røde feltet i Figur 7. Figuren viser også avstanden fra SØ del av feltet til Hollenderbåen for å forsøke å illustrere avstand og størrelsesforhold. Det har vært losdrift ved Færder siden 1800-tallet, og det har ikke vært noen alvorlige ulykker i forbindelse med losbordingsfeltet de siste 30 årene, ref. /5/, noe som tyder på et vel innarbeidet og tilsynelatende trygt losbordingsfelt. Imidlertid er det noen aspekter rundt feltet som må vurderes Trafikk Som man ser fra AIS-plottet i Figur 8 er det ikke ene og alene fartøy som skal ta los som går via losbordingsfeltet ved Store Færder. Som man ser er det en del gjennomseiling på vestsiden av Store Færder som går rett gjennom losbordingsfeltet, og i tillegg kan det forekomme at fiskefartøyer driver aktivitet i området. I slike tilfeller er det Horten VTS som skal sørge for at det ikke befinner seg fartøy i området som kan utgjøre en risiko for fartøy som skal borde eller kvitte los. En tilleggsfaktor som bidrar til økt sannsynligheten for kollisjon er at fartøy som tar los i mange tilfeller først må krysse utgående trafikk for å ta los, og deretter krysse utgående trafikk på nytt for å komme til inngående trafikkseparasjonsfelt Vind og bølger Bordingsfeltet er lokalisert slik at man vil få god skjerming fra Store Færder og skjærgården i Tjøme for majoriteten av de dominerende vindretningene fra S og V vist i Figur 2. Dette vil også være tilfelle for bølger med samme retninger. Imidlertid viser Figur 2 også at det kommer en del vind fra N og NØ hvor bordingsfeltet ligger mer utsatt til for vind og vær. Til en viss grad vil Bolærne og fastlandet på Østfoldsiden hindre at vinden får mulighet til å bygge opp mye sjø fra N og NØ, men fra Ø og SØ ligger bordingsfeltet åpent for elementene, og det har også vært tilfeller av at man har måttet bruke områder lenger inne for bording når forholdene har vært som verst. Disse tilfellene er imidlertid for unntak å regne, noe som også vises i vindrosen ved at frekvensen av vind fra disse retningene opptrer relativt sjelden Miljø Figur 8 AIS-plott av trafikk nær losbordingsfeltet ved Store Færder (Uttrekk av data fra Havbase.no, Mai 2013) Opprettelsen av Færder nasjonalpark innebærer at bordingsfeltet nå ligger midt inne i området definert som nasjonalpark, noe som kan sees på som et argument for å flytte bordingsfeltet, men ettersom mye DNV GL Report No , Rev. 2 Page 14

18 av Oslofjordens ytre del er regulert som nasjonalpark eller verneområde er det dessverre ikke mange gode alternativ til områder uten vern som passer formålet. Dersom et fartøy som skal ta los skulle få motorproblemer, manøvreringsproblemer eller lignende, vil i noen tilfeller kursen stå rett mot Tjømeskjærgården nord av Store Færder og man vil ha relativt kort responstid på å få satt i gang forebyggings- eller redningstiltak for å unngå grunnstøting. Om man skulle få utslipp ved grunnstøting eller kollisjon tilsier dominerende vindretninger SV og S at det er mest sannsynlig at olje vil strande i Nøtterøyskjærgården fra Fulehuk og vestover. I motsatt fall med N og NØ vil utslippet i noen tilfeller kunne strande ved Store Færder og Færder/Tristein, samt spre seg videre S og SV i Skagerrak dersom beredskapen ikke iverksettes raskt nok. 4.2 Påtenkt bordingsfelt ved Bastøy Det påtenkte bordingsfeltet ved Bastøy er i /1/ beskrevet ved at man kan tenke seg å strekke seg fra en linje mellom Slagentangen og sydpynten av Eldøya til en linje rett vest fra Revlingen Lykt til land på Steinsnes ved Horten. Området er skissert i Figur 9. Utstrekningen til dette feltet er tilsynelatende større enn det eksisterende bordingsfeltet ved Store Færder hvis man ser isolert på avgrensningene illustrert i Figur 9, derimot er rammene rundt langt mer begrenset i form av et farvann omkranset av øyer og fastland i de fleste retninger. I tillegg har man hindringer innen avgrensningene angitt beskrevet i /1/, eksempelvis Mefjordbåen i sørlige del av feltet, og selve Bastøya i nordvestlige del. En ulempe med dette feltets beliggenhet vil imidlertid være at det primært er mindre egnet til å betjene Slagentangen og sekundært, da disse har mye mindre trafikk, havner lenger sør i fjorden (Eksempelvis Kjøpmannskjær, Melsomvik, Tønsberg). Dette kan anses som mye av årsaken til at prop. 65L tar forbehold om at et tilbud blir opprettholdt lenger ut i fjorden for farlig last og større tonnasje. Restriksjoner til tross, så er feltet såpass stort at det bør la seg gjøre å gjennomføre losbordingsoperasjoner innenfor den plassen som er tilgjengelig Trafikk Det skisserte bordingsfeltet vil ha nord- og sørgående trafikk i separasjonsfeltet, hovedsakelig forbundet med inn-/utgående trafikk relatert til Oslo og Drammen. Her er tanken at los skal kunne borde og kvitte på østsiden eller vestsiden av feltet for henholdsvis inngående og utgående fartøy. Ettersom farvannet inne ved Bastøy er noe mer begrenset enn ute ved Store Færder kan det i noen tilfeller være at lossøkende fartøyer må legge seg på en kurs som går på tvers av separasjonsfeltet grunnet værforholdene, noe som vil bidra til å øke risikonivået forbundet med et losbordingsfelt her. I tillegg vil man i dette området komme tett på Bastøyfergene som krysser Oslofjorden mellom Horten og Moss, og det vil sannsynligvis oppstå situasjoner hvor losen kun har få minutter til å orientere seg fra vedkommende kommer på bro til å orientere seg om trafikkbildet som involverer hyppig kryssende trafikk i form av Bastøyfergene. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 15

19 3,4 nm 4,75 nm Figur 9 Skissert bordingsfelt ved Bastøy For tilfellene beskrevet over vil det kreves at VTS Horten har et godt overblikk over situasjoner som involverer potensielle kollisjon- og grunnstøtingskurser slik at de raskt kan orientere en los som er nyankommet på bro om mulige utfordringer. VTS må også være tilgjengelig for å assistere lossøkende fartøyer i navigasjonen inn til bordingsfeltet ved behov, samt veilede annen trafikk som eventuelt måtte bli forstyrret av bordingsoperasjoner. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 16

20 4.2.2 Vind og bølger Farvannet i området rundt Bastøy vil naturligvis være smulere og mer skjermet enn området ved Store Færder, og man ser av vindrosen for Gullholmen i Figur 3 at man har flere tilfeller av svak vind og vindstille enn Færder. Området gir god le for de fleste vindretninger, med unntak av N og S, som for øvrig er dominerende. Spesielt vind fra S vil la bølger kunne bygge seg opp innover hele fjorden. Imidlertid er frekvensen av observasjoner for sterkere vindstyrker relativt begrenset som man ser av vindrosen for Gullholmen, og dersom forholdene skulle være slik at en bording innen det skisserte bordingsfeltet vurderes som uforsvarlige kan man vurdere å borde et sted lenger ut i fjorden som gir le for den aktuelle vindretningen Miljø Det skisserte bordingsfeltet ved Bastøy ligger ikke midt oppe i et verneområde slik som ved Færder, men er likevel omkranset av lignende områder da både Bastøy, Eldøya og Revlingen er del av landskapsvernområder, se Figur 10. Figur 10 Landskapsverområder i området rund Bastøy (skraverte områder) Som nevnt er det et smulere farvann i dette området enn ute ved Færder, noe som vil lette et eventuelt opprydningsarbeid i tilfelle utslipp. I tillegg vil Kystverkets oljeverndepot i Horten være i umiddelbar nærhet, samt ressurser fra anlegget ved Slagentangen. I fall et bordingsfelt opprettes her, vil det nødvendigvis også medføre opprettelse av en ny losstasjon hvor hurtigresponsmateriell vil være tilgjengelig i likhet med Hvasser i dag. I tillegg vil man komme på god avstand til bordingsfeltet. 4.3 Foreslått felt i Ringshaugbukta Som nevnt innledningsvis i dette kapittelet ble det foreslått et bordingsfelt som alternativ til Bastøyområdet, nemlig å bruke Ringshaugbukta som ligger like sør for det skisserte bordingsfeltet ved Bastøy. Hvis man tenker seg en linje omtrent fra Rauertangen til nordpynten av Garnholmen er kan denne sees på som den sydlige grensen for feltet i Ringshaugbukta, og nordlig grense er tenkt som en linje mellom Eldøya og Slagentangen, se Figur 11 for illustrasjon. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 17

21 3,2 nm 6,6 nm Figur 11 Skisse over foreslått bordingsfelt i Ringshaugbukta DNV GL Report No , Rev. 2 Page 18

22 Dette vil være feltet med størst utstrekning og burde ha godt med rom for manøvrering i forbindelse med losbordingsoperasjoner. Også her er tanken at fartøy kan ta eller kvitte los på utsiden av separasjonsfeltet og i dette området vil det være enda mer manøvreringsrom enn inne ved Bastøy. Ved å lokalisere et bordingsfelt i dette området vil man i motsetning til et bordingsfelt ved Bastøy også ha anledning til å betjene fartøy forbundet med Slagentangen. Fartøy som skal inn til Slagentangen kan for eksempel borde i søndre del av feltet, noe som også ble foreslått som en mulighet i /2/, likeledes andre fartøy som måtte ønske det. Mindre tonnasje som skal lenger inn i fjorden kan borde i nordre del av feltet for å korte losingstiden. I begge tilfeller vil losen ha atskillig bedre tid til å orientere seg etter å ha ankommet broen på lossøkende fartøy innen man er oppe i kryssende rutetrafikk mellom Horten og Moss. Etter noe tid med innarbeiding vil det sannsynligvis etablere seg en praksis på hvor i det skisserte feltet man best gjennomfører losbordingsoperasjoner. Fartøyer som skal til Kjøpmannskjær, Melsomvik eller Tønsberg må fortsatt ta los lenger ute, f.eks. ved Store Færder Trafikk Trafikken man møter i dette området vil i hovedsak være den samme inn/utgående trafikken som gjør seg gjeldende i forbindelse med de to tidligere nevnte bordingsfeltene. I likhet med området ved Bastøy kan man også her risikere å måtte legge seg på en kurs som krysser separasjonsfeltet for å gi le for vær og vind i forbindelse med bording/kvitting. Man vil man ha litt mer plass til den slags manøvrer i Ringshaugbukta, men i noen tilfeller vil kryssing muligens ikke være til å unngå, og i slike tilfeller vil det ved behov være nødvendig med et tett samarbeid med VTS Vind og bølger I motsetning til Færder og Bastøy er det ingen værstasjoner som måler vind i umiddelbar nærhet, det antas derfor at vindforholdene i området vil være en mellomting av målingene fra Færder og Gullholmen. På samme måte vil Ringshaugbukta være noe mer skjermet for vær og vind enn eksisterende bordingsfelt ved Færder, men være noe mer utsatt enn inne ved Bastøy. Ringshaugbukta vil ha skjerming for vind fra øst- og vestlige retninger, noe skjerming for sydlig vind vil man kunne få fra Bolærne og øvrige øyer i Nøtterøyskjærgården i den vestligste delen av Ringshaugbukta. Fra N vil området imidlertid være relativt utsatt i likhet med de to andre områdene Miljø Ved å opprette et nytt bordingsfelt i Ringshaugbukta vil man flytte losbordingsoperasjoner ut av Færder nasjonalpark. Det skisserte bordingsområdet vil dog overlappe med nord-østre del av nasjonalparkens sjøområde, samt tilstøtende verneområder ved Rauer og Sletter-Eldøya. Dette må likevel sees som mindre kritisk enn å foreta operasjoner midt inne i nasjonalparken. Som nevnt vil det være et smulere farvann her enn ved Færder, noe som vil gjøre at hurtigresponsmateriell vil være mer effektivt. I tilfelle flytting av losstasjon f.eks. inn til området rundt Vallø, vil nødvendigvis også hurtigresponsmateriell flyttes hit. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 19

23 Figur 12 Verneområder rundt Ringshaugbukta 4.4 Totalvurdering av bordingsfelt Bordingsfeltet ved Store Færder er en vel etablert og fungerende løsning for Oslofjorden, og på den måten er det isolert sett ikke behov for et nytt bordingsfelt. Imidlertid er det fra Samferdselsdepartementets side ønsket en mer effektiv drift med reduserte kostnader og således mindre utgifter til losgebyrer for skipsfartsnæringen, noe som antyder at man må flytte bordingsfeltet lenger inn i fjorden. Et bordingsfelt ved Bastøy vil sannsynligvis gi størst reduksjon i losingsgebyr i forbindelse med losinger inn til Oslo og Drammen som er de lengste seilasene i Oslofjorden. Imidlertid vil dette feltet være uegnet til å betjene anlegget ved Slagentangen, samt at det vil havne noe tett opptil Bastøyfergene som i snitt krysser fjorden fire ganger i timen (unntatt natt). Et bordingsfelt i Ringshaugbukta vil gi noe lenger seilingstid inn til Drammen og havnene innerst i Oslofjorden, men vil samtidig kunne betjene trafikken forbundet med Slagentangen som tross alt utgjør en betydelig andel av trafikken i fjorden. Området vil være litt mer skjermet enn Store Færder, og litt mindre skjermet enn Bastøy. Basert på betraktningene for hvert av bordingsfeltene, fremstår et bordingsfelt i Ringshaugbukta ved normale forhold å være godt egnet for å betjene majoriteten av trafikken som pr i dag betjenes ved Store Færder. Sistnevnte bordingsfelt opprettholdes som et alternativ til en eventuell opprettelse av nytt felt i fall det skulle være behov for eller ønskelig å benytte dette. Dersom det blir gjort en beslutning om å benytte Ringshaugbukta som primært bordingsfelt for trafikken som skal innover i Oslofjorden vil det også kunne være hensiktsmessig å flytte losstasjonen fra Hvasser DNV GL Report No , Rev. 2 Page 20

24 for å korte ned avstanden mellom felt og stasjon, og således spare driftsmidler. Økonomiske betraktninger rundt dette er behandlet i kapittel 5. Det ble ytret enighet blant deltagerne i arbeidsgruppemøtet om at Ringshaugbukta er et bedre alternativ for opprettelse av nytt bordingsfelt enn området helt inne ved Bastøy, og ut fra helheten av vurderingene for hvert av feltene fremstår Ringshaugbukta også som et mer fleksibelt alternativ. I de videre økonomiske betraktningene er det derfor valgt å gå bort fra alternativet om et bordingsfelt helt inne ved Bastøy, og heller fokusere på hvordan opprettelsen av et bordingsfelt i Ringshaugbukta vil slå ut i form av mulige besparelser. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 21

25 5 ØKONOMISK BETRAKTNING Dette kapittelet omhandler konsekvenser i form av innsparinger eller økte kostnader ved opprettelse av nytt losbordingsfelt i Oslofjorden ved Ringshaugsbukta. Det er vurdert to forskjellige alternativer for lostransport i denne analysen og den økonomiske betraktningen er derfor delt opp i to ulike analyser med følgende innhold: 1. Flytting av losbåtstasjonen på Hvasser til en ny stasjon plassert lenger inn i Oslofjorden og i denne analysen er en tenkt losstasjon lagt til Vallø eller nærliggende områder. Losoppdrag til og fra Færder har blitt brukt som grunnlag for analysen, mens losoppdrag til og fra Vidgrunnen er utelatt. 2. Beholder losstasjonen på Hvasser, som er dagens situasjon. Losoppdrag til og fra Færder har blitt brukt som grunnlag for analysen, mens losoppdrag til og fra Vidgrunnen er utelatt. 3. Opprettelse av en ny losbåtstasjon for hele Oslofjorden og i denne analysen er en tenkt losstasjon lagt til Slevik eller nærliggende områder. Alle losoppdrag i Oslofjorden er tatt med i betraktningen og har blitt brukt som grunnlag i denne analysen. 5.1 Økonomisk betraktning del 1 Denne betraktningen gjelder for opprettelse av et nytt bordingsfelt i Ringshaugbukta for majoriteten av lospliktige seilaser i Oslofjorden som inkluderer flytting av losbåtstasjonen fra Hvasser til en ny stasjon plassert i området omkring Vallø. Losoppdrag til og fra Færder i 2013 betjent fra losstasjonen på Hvasser er brukt som grunnlag for kostnadsestimatet i denne analysen Losingsgebyr En beregning av endring i losingsgebyr ved en eventuell flytting av losbordingsfeltet til Ringshaugsbukta er presentert i Tabell 6. Tabellen viser anløpssted i Oslofjorden der losingsgebyr vil endres. Alle losoppdrag til og fra Færder losbording og for losene ansatt ved Hvasser er tatt med i betraktningen. Losingsavgiften betales i form av timesatser, minimum 3 timer, derfor er det beregnet at de lengste losingsoppdragene vil forkortes med 1 time pga. avstanden fra Færder til Ringshaugsbukta og de korteste vil ta 3 timer også ved nytt losbordingsfelt. Timesatsene er differensiert etter fartøyets størrelse, derfor har det blitt tatt et gjennomsnitt av alle skipene som brukte los i løpet av Dette gjennomsnittskipet har en bruttotonnasje på mellom og BT og losingsgebyret for denne gruppen er kr 2 576,- pr. time i DNV GL Report No , Rev. 2 Page 22

26 Tabell 6 Statistikk for utregning av reduksjon av losingsgebyr for Færder losbordingspunkt. Anløpsted Reduksjon (timer) Antall innlosinger Antall utlosinger Reduksjon (kr) Reduksjon innlosinger (timer) Reduksjon utlosinger (timer) Reduksjon losgebyrtimer Drammen Engene Fagerstrand Holmestrand Horten Horten Indre Havn Kambo Kjøpmannsk jær Langøya Larkollen Melsomvik Moss Moss Nord Oslo Sandefjord Slagen Slagen Ankring Slemmestad Tofte i Hurum Tønsberg Langgrunne n Ankring Fredrikstad Sandvika Halden Ormøysand anker Larvik Sarpsborg Totalt Ved en flytting av bordingsfeltet vil losgebyrene gå ned med rundt 5,8 millioner kroner. Det antas at de andre avgiftene (sikkerhetsavgift og losberedskapsavgift) som tilkommer skipene ikke forandres pga. opprettelse av nytt losbordingsfelt i Oslofjorden Loslønninger Det totale antallet av unike loser som har utført oppdrag i Oslofjorden i løpet av 2013 var 50 ulike loser ansatt ved stasjonene: Brevik Fredrikstad Hvasser Oslo Drammen DNV GL Report No , Rev. 2 Page 23

27 Det tilsvarende antallet av unike loser som har utført oppdrag i Oslofjorden i løpet av 2013 og samtidig er ansatt ved Hvasser losstasjon er 19 loser. Dette er loser med oppdrags- og lønnsstatistikk for 2013, presentert i Tabell 7. Tabell 7 Lønningsdata for losene ansatt ved Hvasser. Los ID Antall innlosinger Tid innlosinger (timer) Antall utlosinger Tid innlosinger (timer) Tid totalt 2013 (timer) Lønn 2013 (kr) Totalt Innsparingspotensialet i tid er basert på følgende antakelser: en gjennomsnittlig hastighet på 12 knop mellom nåværende losbordingsfelt ved Færder og nytt losbordingsfelt ved Ringshaugsbukta. Det antas videre at skip med lengde over 150 meter border og kvitter losen i ytre del av bordingsfeltet. Avstanden fra Færder til ytre del av eventuelt nytt losbordingsfelt i Ringshaugsbukta er estimert til rundt 6 nautiske mil som tilsvarer en seilas på rundt 0,5 timer. Tilsvarende vil resterende skip borde og kvitte los i den indre delen av eventuelt nytt losbordingsfelt. Avstanden fra Færder til den indre delen av eventuelt nytt losbordingsfelt i Ringshaugsbukta er estimert til rundt 12 nautiske mil som tilsvarer en seilas på rundt 1 time. Det er i tillegg estimert en prosentvis del av oppdragene som må borde ved Færder pga. værforhold, dvs. at bording og kvitting ansees som uhensiktsmessig i 10 % av tiden ved nytt foreslått losbordingsfelt, som forklart nærmere i kapittel 4. Dette gjelder kun for de skipene som må borde eller kvitte i den ytre delen av Ringshaugsbukta, dvs. skip med en lengde på over 150 meter, og ved ugunstige værforhold i ytre del av Ringshaugsbukta hvor det vurderes utrygt for losen å foreta en bording eller kvitting, mens forholdene ved Store Færder tillater bording eller kvitting. Innsparingspotensialet blir dermed et konservativt estimat, når det i tillegg antas at innsparingen gjelder for oppdrag fra loser ansatt ved Hvasser losstasjon og gjelder til og fra havnene presentert i Tabell 8. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 24

28 Tabell 8 Til og fra havner brukt i estimeringen av potensiell tidsbesparelse ved opprettelse av nytt losbordingsfelt. Til/fra havner Antall innlosinger Antall utlosinger Drammen Engene 21 3 Fagerstrand 7 3 Holmestrand 16 6 Horten Horten Indre Havn 2 8 Kambo 32 7 Moss 57 8 Moss Nord 10 4 Ormøysand anker 5 Oslo Sandvika 2 Slagen Slagen Ankring Slemmestad 5 1 Tofte i Hurum Totalt Antall innlosinger og utlosinger til de ulike havnene utgjør grunnlaget i beregningen av potensialet for innsparinger i antall losingstimer. Tidsbesparelsene er oppsummert for alle havene i Tabell 9. Tabellen viser antall bordinger kvittinger ved de ulike punktene ved nytt losbordingsfelt med korresponderende antall besparte losingstimer. Tabell 9 Beregning av besparelsespotensialet ved flytting av losbordingsfeltet. Antall bording/kvitting ved ytre del* Antall bording/kvitting ved indre del Innsparing ytre del (timer) Innsparing indre del (timer) Total innsparing (timer) Innlosinger 318, , ,3 Utlosinger 177, , ,7 Total 495, , ,0 *10 % av losoppdragene ved ytre del er flyttet til Færder, som ikke gir innsparing. Den totale innsparingen er estimert til å være rundt 1973 losingstimer, ved å flytte losbordingsfeltet til Ringshaugsbukta. Denne innsparingen tilsvarer 25 % av den totale losingstiden for 2013 (7468 timer) og hvis denne tidsinnsparingen kan omgjøres til reduksjon av lønnskostnader (færre losstillinger, mindre bruk av overtid, etc.), tilsvarer det 25 % av total lønn for 2013 ( kroner), som blir 4,2 millioner kroner. Estimatet for innsparingspotensialet forutsetter at en mindre losingstid kan tas direkte ut i en mindre bruk av los tilsvarende det beløpet som er indikert. I tillegg er det naturlig å anta at reduksjonen i losingstid pr. oppdrag for de indre havnene (eksempelvis Drammen, og havner innenfor Drøbak) vil frigjøre tid som muliggjør returlosing/oppdrag nummer 2 innenfor den gjeldende 24-timersperioden, hvorav total arbeidstid ikke kan overstige 12 timer. Dette er en størrelse det er vanskelig å kvantifisere, da muligheten for returlosing avhenger av etterspørsel etter los innenfor det aktuelle tidsrommet. Dette gjør det mer sannsynlig at innsparingen i losingstimer kan omgjøres til reduserte lønnskostnader i form av et redusert antall stillinger samt mindre bruk av overtid. DNV GL Report No , Rev. 2 Page 25

Tilleggsutredninger vedrørende losbordingsfelt i Oslofjorden

Tilleggsutredninger vedrørende losbordingsfelt i Oslofjorden Tilleggsutredninger vedrørende losbordingsfelt i Oslofjorden 1. Vurdering av sjøsikkerhet Samferdselsdepartementet har bedt om at Kystverket vurderer sjøsikkerheten ved å flytte dagens losbordingsfelt

Detaljer

I - I I. 11 II II 1, . 1 II. : e : 9. Med los på sjøsikkerhet. Losordningens omfang, organisering og regelverk. Høringsuttalelse fra Oslo Havn KP

I - I I. 11 II II 1, . 1 II. : e : 9. Med los på sjøsikkerhet. Losordningens omfang, organisering og regelverk. Høringsuttalelse fra Oslo Havn KP I. I -. I I. 11. II II 1,. 1 II : e : 9 : Med los på sjøsikkerhet Losordningens omfang, organisering og regelverk Høringsuttalelse fra Oslo Havn KP Med lospå sjøsikkerhet Innhold Bakgrunn 2 Når er bruk

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge.

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge. Side: 1 av 5 1 Hensikt Bakgrunn I forbindelse med kvalitetssikring av lostjenesten har Oslofjorden fastsatt begrensninger i de farleder og ved de kaier hvor det er behov for dette. Dette dokumentet kommer

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,87 pr. BT for de første BT og kr 0,77 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,87 pr. BT for de første BT og kr 0,77 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2017 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,78 pr. BT for de første BT og kr 0,69 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,78 pr. BT for de første BT og kr 0,69 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2014 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,90 pr. BT for de første BT og kr 0,78 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,90 pr. BT for de første BT og kr 0,78 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2018 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE.

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. KYSTVERKET Nordland sjøtrafikkavdeling Kåringen Næringsselskap AS 16. mai 2014 NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. Innledning Kåringen

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,81 pr. BT for de første BT og kr 0,71 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,81 pr. BT for de første BT og kr 0,71 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2015 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

1 Hensikt. 2 Detaljert beskrivelse av. Spesifikasjon Side: 1 av 5

1 Hensikt. 2 Detaljert beskrivelse av. Spesifikasjon Side: 1 av 5 Losbordi ngsfel t Nor dland Sjøtrafi kkavdeling SSA - Sjøsikkerhetsavdelingen Kontrollert: Bjørge, John Arnfinn Spesifikasjon Side: 1 av 5 1 Hensikt Sikre lik forståelse og underbygge instruks Lokale retningslinjer

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Farledsbevisordningen betydning for sjøsikkerheten og skipsfartsnæringen og erfaring med nyordningen

Farledsbevisordningen betydning for sjøsikkerheten og skipsfartsnæringen og erfaring med nyordningen Farledsbevisordningen betydning for sjøsikkerheten og skipsfartsnæringen og erfaring med nyordningen Sten Terje Falnes, Sjøkaptein/Seniorrågiver Fagansvarlig farledsbevis Bergen 15. oktober 2015 Farledsbevis

Detaljer

Konkurranseutsetting: krav og konseptutvikling

Konkurranseutsetting: krav og konseptutvikling Konkurranseutsetting: krav og konseptutvikling Gardermoen, 28.08.2014 Kay Erik Stokke 1 SAFER, SMARTER, GREENER DNV GL logo A global impact for a safe and sustainable future Size matters 2 Creating a global

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet - losordningens omfang, organisering og regelverk

Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet - losordningens omfang, organisering og regelverk Høringsinstanser iht. vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/532-06.06.2013 Høring NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet - losordningens omfang, organisering og regelverk 1. Innledning Ved kongelig

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2017, losavgifter og sikkerhetsavgifter

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2017, losavgifter og sikkerhetsavgifter VEST Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2016/53024 Arkiv nr.: 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato: 04.11.2016 Høring Forslag til avgiftssatser for 2017, losavgifter og sikkerhetsavgifter Kystverket

Detaljer

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21.

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21. Kystberedskap Status for Oslofjorden Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21. april 2016 Kystverket - ansvarsområder Nøkkelinformasjon: - Ca 1100 ansatte - Budsjett

Detaljer

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis. HOVEDKONTORET Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 2014/1924-62 Arkiv nr.: 700 Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: 30.07.2015 Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2011

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2011 HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref Vår ref 10/03181-9 Arkiv nr 133 Høring - Forslag til avgiftssatser for 2011 Saksbehandler: Dato Harald Borgø, Jeanette Assev- 10.11.2010 Lindin, Karen Nærø Kystverket

Detaljer

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse

Detaljer

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet ( ) juni 2011 med hjemmel i lov 17. april 2009 om havner og farvann 13, jf. kgl.res.

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Høring - utkast til ny forskrift om losplikt i norske farvann og forskrift om losingsavgift, losberedskapsavgift og farledsbevisavgift

Høring - utkast til ny forskrift om losplikt i norske farvann og forskrift om losingsavgift, losberedskapsavgift og farledsbevisavgift HOVEDKONTORET Høringsinstansene Deres ref.: Vår ref.: 10/00376-1 Arkiv nr.: 008 Saksbehandlere: Haldor Sæther, Jeanette Assev-Lindin, Karen Louise Nærø Dato: 8.4.2010 Høring - utkast til ny forskrift om

Detaljer

Teknisk notat Risikoanalytisk uttalelse om alternativer for nytt fergeleie på DATO

Teknisk notat Risikoanalytisk uttalelse om alternativer for nytt fergeleie på DATO TITTEL Teknisk notat Risikoanalytisk uttalelse om alternativer for nytt fergeleie på DATO 18.02.2017 Brekstad EMNE 3.-partsuttalelse om fergeleie på Brekstad, fra et risikoperspektiv PROSJEKT ST-12454-2

Detaljer

Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard

Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard Hjemmel Losloven 2 tredje ledd gir hjemmel til å gjøre Losloven gjeldende for Svalbard. Kongens myndighet etter 2 tredje ledd til å gjøre losloven gjeldende

Detaljer

Farledsbevisordningen

Farledsbevisordningen Farledsbevisordningen Marop 25/10 2017 Tommy Haugsnes Seniorrådgiver 2017 Historie 1995 Farledsbevis ordningen innført, >500 BT 2011 Ny forskrift som inkluderte innenriks og losplikt ble satt til 35/50/70m

Detaljer

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein

Detaljer

Kvalifikasjonsgrunnlag vedlegg 1

Kvalifikasjonsgrunnlag vedlegg 1 Kvalifikasjonsgrunnlag vedlegg 1 1 Sjøtrafikkavdelinger (områder) Landet skal deles inn i syv områder, likt dagens sjøtrafikkavdelinger. Se kartene nedenfor. Områdene er: - Troms og Finnmark - Nordland

Detaljer

I. I forskrift 16. desember 2009 nr om sjøtrafikk i bestemte farvann gjøres følgende endringer:

I. I forskrift 16. desember 2009 nr om sjøtrafikk i bestemte farvann gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift 15. desember 2009 nr. 1684 om sjøtrafikk i bestemte farvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xxxx.xxxx med hjemmel i lov 17.april 2009 nr. 19 om havner

Detaljer

Dykkesteder Tønsberg-Nøtterøy-Østfold

Dykkesteder Tønsberg-Nøtterøy-Østfold Dykkesteder Tønsberg-Nøtterøy-Østfold Erfaringsnivå 1 Enkelt landdykk 2 Landdykk med utfordringer som strøm og dønninger, samt enkelt båtdykk 3 Båtdykk for dem som dykker jevnlig og har over 100 dykk i

Detaljer

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS Side : 1 of 6 Månedsrapport Lostransport på Sjø Norsk Lostransport AS Periode: November 2016 Side : 2 of 6 Innhold 1. Status tilbringertjenesten til sjø... 3 1.1 Oppsummering arbeid utført i rapporteringsperioden...

Detaljer

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS)

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Forfattere: Viggo Jean-Hansen, Fridulv Sagberg Thomas Hoff og Sarah Marie Brotnov Oslo 2005, 31 sider Sammendrag: Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Problemstilling

Detaljer

Ny loslov og lospliktforskrift - hva er nytt? Oppdatert pr

Ny loslov og lospliktforskrift - hva er nytt? Oppdatert pr Ny loslov og lospliktforskrift - hva er nytt? Oppdatert pr. 19.12.2014 Les lov- og forskrift i tillegg Denne orienteringen tar for seg hovedelementer av endringene i lov og forskrift og kan bare regnes

Detaljer

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral VTS in Norway Vardø VTS (2007) Fedje VTS (1992) Horten VTS (1999) Kvitsøy VTS (2003) Brevik VTS (1978) Formål Redusere risikoen for skipsulykker samt bidra til en

Detaljer

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS Side : 1 of 6 Månedsrapport Lostransport på Sjø Norsk Lostransport AS Periode: Desember 2016 Side : 2 of 6 Innhold 1. Status tilbringertjenesten til sjø... 3 1.1 Oppsummering arbeid utført i rapporteringsperioden...

Detaljer

Lødingen kommune Arkiv: FA-U43 Saksmappe: 07/1450 Saksbehandler: Erling Kvalø Saksordfører: Dato:

Lødingen kommune Arkiv: FA-U43 Saksmappe: 07/1450 Saksbehandler: Erling Kvalø Saksordfører: Dato: Lødingen kommune Arkiv: FA-U43 Saksmappe: 07/1450 Saksbehandler: Erling Kvalø Saksordfører: Dato: 25.01.2016 Mortenlaks AS 966384379 - Søknad om ny lokalitet Lille Dypfest i Lødingen kommune Saksnr. Utvalg

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

Sendes som epost: post@kystverket.no Oslo, 8. juli 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL NY FORSKRIFT OM LOSPLIKT

Sendes som epost: post@kystverket.no Oslo, 8. juli 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL NY FORSKRIFT OM LOSPLIKT Til: Kystverket Hovedkontor Sendes som epost: post@kystverket.no Oslo, 8. juli 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL NY FORSKRIFT OM LOSPLIKT Vi viser til høringsutkastet fra Kystverket om ny forskrift

Detaljer

sjøulykken med Federal Kivalina

sjøulykken med Federal Kivalina Presentasjon av havarikommisjonens rapport om sjøulykken med Federal Kivalina - grunnstøting ved Årsundøya 6. oktober 2008 Statens havarikommisjon for transport Dato: 4. januar 2010 Pål Brennhovd Undersøkelsesleder

Detaljer

Haugesundskonferansen 2003

Haugesundskonferansen 2003 Haugesundskonferansen 2003 Utfordringer innen sjøsikkerhet Fiskeridepartementets arbeid Haugesund, 18. februar 2003 Statsråd Svein Ludvigsen Verdier fra havet - Norges framtid Norge har Europas lengste

Detaljer

AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg

AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og for å kunne forbedre

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Utkast til forskrift om losberedskaps-, losings- og farledsbevisavgift (losavgift).

Utkast til forskrift om losberedskaps-, losings- og farledsbevisavgift (losavgift). HOVEDKONTORET Vedlegg 3 Utkast til forskrift om losberedskaps-, losings- og farledsbevisavgift (losavgift). Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. xxxx med hjemmel i lov av 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten

Detaljer

Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS).

Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS). Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS). Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 17.april nr. 19 om havner

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing

Detaljer

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS Side : 1 of 6 Månedsrapport Lostransport på Sjø Norsk Lostransport AS Periode: August 2016 Side : 2 of 6 Innhold 1. Status tilbringertjenesten til sjø... 3 1.1 Oppsummering arbeid utført i rapporteringsperioden...

Detaljer

Høring endring av forskrift 23. september 2015 nr om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann

Høring endring av forskrift 23. september 2015 nr om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann Hovedkontoret Sjøfartsdirektoratet Postboks 2222 5509 HAUGESUND Deres ref.: Vår ref.: 2017/1549-25 Arkiv nr.: Saksbehandler: Jeanette Assev-Lindin/Trond Ski Dato: 1.12.2017 Høring endring av forskrift

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes. NOTAT OPPDRAG Regulering Blomjoten masseuttak DOKUMENTKODE EMNE GRADERING OPPDRAGSGIVER Søndre Kilbotn Grunneierlag OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON Trude Johnsen SAKSBEHANDLER Jan Gunnar Brattli

Detaljer

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER.

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. Innhold 1. NYTTIGE TLF.NR OG E MAIL ADRESSER:... 2 2. FORMÅL... 3 3. DEFINISJONER... 3 4. KART OVER RISAVIKA... 4 5. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG SIKRING inkl. ISPS...

Detaljer

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen

Detaljer

Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn.

Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn. Vedlegg 1 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Overordnete vurderinger knyttet til lokalisering og utforming I prosessen frem mot varsling av planendringsforslaget, og i arbeidet med

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet?

Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet? Roy Arne Rotnes Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet? Hvordan skal en møte disse utfordringene? Hva skal en fokusere på pro-aktiv beredskap og/eller reaktiv respons? Ansvar

Detaljer

Høring av utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under losloven

Høring av utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under losloven Hovedkontoret Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref: Vår ref: 2014/1924-11 Arkiv nr: 700 Saksbehandler: Borhaug/Teigene Dato: 04.07.2014 Høring av utkast til ny lospliktforskrift og endring av

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften)

Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) Vedlegg 7 Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) INNHOLD Kapittel 1. Felles bestemmelser 1 Formål 2 Definisjoner 3 Virkeområde 4 Plikt til å melde om farer 5 Møte og passeringer

Detaljer

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr Leksjon 5, uke 38.2015 Leksjon 5 I denne leksjonen skal vi se nærmere på Plotting på papir Logger og korreksjonstall Magnetisme og deviasjon Strømkoblinger og kursrettelser Arbeidskopi Manus til leksjonene

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

Innst. 253 L. ( ) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen. 1. Samandrag. Prop.

Innst. 253 L. ( ) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen. 1. Samandrag. Prop. Innst. 253 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 65 L (2013 2014) Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om losordningen (losloven)

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen Kvitsøy Sjøtrafikksentral Vi tar ansvar for sjøvegen Formål Redusere risikoen for skipsulykker samt bidra til en effektiv trafikkavvikling Vi tar ansvar for sjøvegen Sjøtrafikkforskriften Fra 1 Januar

Detaljer

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Rita Svendsbøe Haugesund, 14.11.2017 Strekningsvise tiltak Hittil har vi hovedsakelig planlagt for enkelttiltak, f.eks. «Vestre Storesund flu, Vatlestraumen,

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Prop. 65 L. Lov om losordningen (losloven) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) ( )

Prop. 65 L. Lov om losordningen (losloven) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) ( ) Prop. 65 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 65 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold 7 2 Bakgrunn...

Detaljer

KVALITATIV RISIKOANALYSE INNSEILINGEN TIL KRAGERØ

KVALITATIV RISIKOANALYSE INNSEILINGEN TIL KRAGERØ KYSTVERKET KVALITATIV RISIKOANALYSE INNSEILINGEN TIL KRAGERØ HOVEDRAPPORT ST-10827-2 www.safetec.no www.safetec-group.com www.abs-group.com Type dokument: Rapport tittel: Kvalitativ risikoanalyse Innseilingen

Detaljer

Høring av utkast til forskrift om lostjenesten på Svalbard

Høring av utkast til forskrift om lostjenesten på Svalbard Hovedkontoret Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref: Vår ref: 2011/6178 Arkiv nr: Saksbehandler: Teigene/Midtsand Dato: 06.02.2012 Høring av utkast til forskrift om lostjenesten på Svalbard Kystverket

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i forskrift 25. juni 2012 nr. 655 om lostjenesten på Svalbard

Utkast til forskrift om endring i forskrift 25. juni 2012 nr. 655 om lostjenesten på Svalbard Utkast til forskrift om endring i forskrift 25. juni 2012 nr. 655 om lostjenesten på Svalbard Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet den DD.MM.ÅÅÅÅ med hjemmel i lov DD.MM.ÅÅÅÅ nr. XXX om losordningen

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann

Forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann Forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann Hjemmel: Fastsatt av Kystverket med hjemmel i forskrift 23. desember 1994 nr. 1129 om plikt til å bruke los i norske farvann 5

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Årsaksanalyse av grunnstøtinger og kollisjoner i norske farvann

Årsaksanalyse av grunnstøtinger og kollisjoner i norske farvann SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Årsaksanalyse av grunnstøtinger og kollisjoner i norske farvann Kystverket Rapport Nr.: 2014-1332, Rev. C Dokument Nr.: 1908Z31-6 Dato: 2015-01-26 Fri distribusjon (internt

Detaljer

New Options; Opplevelser på sjøen

New Options; Opplevelser på sjøen New Options; Opplevelser på sjøen Introduksjon Eivind Westby har lang erfaring med seiling og stiftet Westby Maritime i 2002. Westby Maritime gjennom datterselskapet New Options skreddersyr opplevelser

Detaljer

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 Til: Prosjektet/ S H Navjord Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-02-07 Bølger og vind ved Håkvik,

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS

Månedsrapport Lostransport på sjø. Månedsrapport Lostransport på Sjø. Norsk Lostransport AS Side : 1 of 6 Månedsrapport Lostransport på Sjø Norsk Lostransport AS Periode: September 2016 Side : 2 of 6 Innhold 1. Status tilbringertjenesten til sjø... 3 1.1 Oppsummering arbeid utført i rapporteringsperioden...

Detaljer

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G. M. Dannevig. IMO nr:

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G. M. Dannevig. IMO nr: SEEMP G.M. Dannevig Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 09.12.2014 Skrevet av: KRR Godkjent av: EST Gjelder fra: 10.12.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For G. M. Dannevig

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2015, losavgifter og sikkerhetsavgifter

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2015, losavgifter og sikkerhetsavgifter HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref Vår ref 2014/4787-4 Arkiv nr 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato 30.10.2014 Høring - Forslag til avgiftssatser for 2015, losavgifter og sikkerhetsavgifter Kystverket

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Kystverkets uttale til høring av strategisk konsekvensutredning av havvindområder

Kystverkets uttale til høring av strategisk konsekvensutredning av havvindområder Hovedkontoret Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: Vår ref: 2011/4393-33 Arkiv nr: Saksbehandler: Lene Gjelsvik Dato: 13.03.2013 Kystverkets uttale til høring av strategisk

Detaljer

Tillatelse etter HFL Midlertidig stenging av farvann - Rystraumen - Troms kommune - Troms fylke

Tillatelse etter HFL Midlertidig stenging av farvann - Rystraumen - Troms kommune - Troms fylke Troms og Finnmark Troms og Finnmark Losoldermannskap Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref.: Vår ref.: 2016/6619-4 Arkiv nr.: Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 19.02.2017 Tillatelse etter HFL 27-1 - Midlertidig

Detaljer

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser)

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser) Havbase Havbase inneholder posisjonsdata fra AIS. Disse posisjonsangivelsene berikes så med tall på utslippskoeffisienter og estimat på utseilt distanse. Utslippstallene er estimert på grunnlag av skipets

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Kartplan, revidert 2014

Kartplan, revidert 2014 2014 Kartplan, revidert 2014 Arbeidsgruppe Kartverket Sjødivisjonen 01.09.2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Mandat... 3 3 Prioriteringer... 3 3.1 Analyse... 4 3.1.1 Trafikkgrunnlag (AIS) 4

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2018, losavgifter og sikkerhetsavgifter

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2018, losavgifter og sikkerhetsavgifter VEST Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2017/45676 Arkiv nr.: 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato: 07.11.2017 Høring Forslag til avgiftssatser for 2018, losavgifter og sikkerhetsavgifter Kystverket

Detaljer