tillit Viktigst av alt er Politi nr.2 // juni 2009 Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tillit Viktigst av alt er Politi nr.2 // juni 2009 Norsk"

Transkript

1 Norsk Politi nr.2 // juni 2009 Viktigst av alt er tillit Publikums tillit er selve fundamentet for politiets arbeid ifølge Eirik Jensen. Han leder Gjengprosjektet i Oslo-politiet og nyter stor respekt i alle miljøer. Også hos de kriminelle. Nøkkelen er dialog. Side 6 19

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Svein Holtan Desk: Eirik Norderud Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, Anne Cecilie Lund, Torunn Dillan Pedersen (frilansjournalister), Hans Fredrik Asbjørnsen (fotograf), Svein Holtan (POD), Wemunn Aabø (POD), Wenche Bjørngaard (POD), Marianne Østensen (POD), Dag Gjærum, Torill Gulbrandsen, Roar Hanssen, Lene Bovim, Øystein Stavdal Paulsen, Beate Ingebrigtsen, Anders Jølstad, Mette Horsberg, Irene Lia, Trude Danielsen, Gry Benedicte Halseth Øvrige bidragsytere: Trond Eirik Schea, kst. økokrimsjef, Førstesidefoto:Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: september 2009 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Norge må investere én milliard kroner i effektive og nødvendige informasjonssystemer over fem-seks år. Dette må til for at landets politi skal kunne komme opp på et forsvarlig nivå.» Leder svein holtan Kommunikasjonsdirektør Politiet er på vei mot 2020 For ett år siden la Politidirektoratet frem sin rapport «Politiet mot 2020», hvor etatens utfordringer og behov ble behørig dokumentert og argumentert for. Minimum 2700 nye politistillinger og 1000 sivilt ansatte, og økt opptak på Politihøgskolen til 560 studenter per år. Hva er så statusen et år senere? Vi ser at rapporten blir trukket frem og benyttet. Et grundig og veldokumentert arbeid er tatt positivt imot, og rapportens konklusjoner er det ingen som diskuterer. Det er bred politisk enighet om konklusjonene, og rapporten blir benyttet av så vel regjeringen som opposisjonen når dagens og fremtidens politi beskrives. Flere anbefalte tiltak er allerede iverksatt, langt hurtigere enn hva som realistisk kunne forventes. 460 nyopprettede sivile stillinger kommer allerede i 2009, og studentantallet på PHS økes til 552 fra sommeren Her er prosessen rundt bemanningsrapporten en mønsterprosess. Grundig dokumentasjon. God argumentasjon. Tydelige faglige anbefalinger. Åpen og tydelig kommunikasjon. Og ikke minst: nødvendig politisk handlekraft. Men det er én side av bemanningsrapporten som ikke har fått den nødvendige oppmerksomheten, og hvor handlekraften mangler: IKT. Velfungerende og effektive IKT-systemer er avgjørende for politiets oppgaveløsning. Ut over det som allerede benyttes av ressurser til IKT i etatens årlige budsjetter, konkluderer rapporten med at Norge må investere én milliard kroner i effektive og nødvendige informasjonssystemer over fem seks år. Dette må til for at landets politi skal kunne komme opp på et forsvarlig nivå. Dagens situasjon er kritisk, og det er ingen løsning å «lappe på» de eksisterende systemene. Alternativet til en ekstrabevilgning på én milliard til nødvendig fornying og modernisering, er å dekke merutgiftene av ordinære driftsmidler. Det er ikke ønskelig verken fra publikum eller politiet selv. Det er ikke et akseptabelt alternativ, men det kan tvinge seg frem. Mange hadde nok håpet på penger i revidert nasjonalbudsjett som en oppstart til satsingen. Spørsmålet er hvorfor den nødvendige handlekraften uteblir? Skyldes det dokumentasjonen? Argumentasjonen? Uklare faglige anbefalinger? Eller skyldes det manglende eller utydelig kommunikasjon? Det kan være flere årsaker, og alle sider bør gjennomgås med tanke på å sikre handlekraft også på IKT. Innhold Tema omdømme Publikums tillit til oss er helt nødvendig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Men tillit er skjørt. Summen av hva vi sier og gjør, og ikke sier og ikke gjør er med på å forme folks oppfatning og holdning til politiet. Det må derfor jobbes langsiktig og målrettet for å gjøre oss fortjent til tilliten. side år med vern av viktige verdier Når Økokrim i år fyller 20 år, kan vi slå fast at både bidraget til forebygging innen området, tilliten i befolkningen og utfordringene er store, skriver Trond Eirik Schea, konstituert Økokrim-sjef. POrtrettet: eirik jensen Oslos kriminelle gjengmiljø er i dag ganske amputert. Det er Eirik Jensen tydelig stolt av. Young Guns er i knestående, og vi har en unik innsikt i hvordan B-gjengen jobber. up-samarbeid på tvers av grensene Hvert år blir personer drept på europeiske veier. Antall biler og kjørte kilometer øker år for år, og det er stor trafikk mellom alle europeiske land. Det er stort behov for samarbeid over grensene. Slik voktes Norges yttergrense Om en krise oppstår ved Norges yttergrense, kan tyske, spanske, belgiske og polske politibetjenter stå på norske grenseposter. Frontex heter samarbeidet, og det blir stadig viktigere for norsk politi. 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 20 år med vern av viktige verdier kronikk Trond Eirik Schea kst. økokrimsjef Når Økokrim i år fyller 20 år, kan vi slå fast at både bidraget til forebygging innen området, tilliten i befolkningen og utfordringene er store. Med visjonen «vern av viktige verdier» har jubilanten stadig tatt tak i nye kriminalitetsformer innen ansvarsområdet. Og de fleste sakene fører til fellende dommer. oslo: Økokrim ble opprettet ved Stortingets budsjettvedtak for Det skulle være et spissorgan med tverrfaglighet og integrert påtale som særegenheter. Enheten bekjemper økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, primært gjennom straffesaker, men også ved bistand til politidistriktene, undervisning og annen opplysning. De første årene Økokrims tre ledere fram til i dag har alle satt sitt preg på enheten. Lars Oftedal Broch var pionérsjef fra 1989 til Et viktig område den første tiden var konkurskriminalitet, et område politiet lenge hadde hatt utfordringer med. Enkelte store konkurser etterforsket Økokrim selv, men den største innsatsen lå på bistandssiden. I 1991 opprettet Økokrim to ambulerende konkursteam, som bistod politidistriktene i konkrete straffesaker og drev opplæring. Enheten utviklet og gjennomførte kurs over hele landet i konkurskriminalitet og i regnskapssaker. Teamene på Økokrim ble etter hvert spesialisert på områder som bedragerier, verdipapirhandel, konkurs og bistand. Etter hvert ble hvitvasking og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger viktige nye arbeidsfelt, både ved konkret etterforskning, ved internasjonalt samarbeid og medvirkning i norsk lovgivningsprosess. I 1993 fikk Økokrim nasjonalt ansvar for å motta og behandle rapporter om mistenkelige transaksjoner og har siden vært en sentral aktør i antihvitvaskingsarbeidet i Norge. Korrupsjonsbekjempelse utviklet seg på denne tiden til et felt der Økokrim tok ledelsen, og datakriminalitet ble et nytt og utfordrende område. Med stadig nye ansvarsområder hadde Økokrim etter drøye syv år vokst fra 28 stillinger og 10 De tre sjefene som har ledet Økokrim gjennom etterforskningsorganets 20 år møttes i romjulen 2008 for å oppsummere virksomheten så langt. F.v. Einar Høgetveit (sjef , gikk av ved nyttår), Lars Oftedal Broch (sjef ) og Anstein Gjengedal (sjef ). Foto: Scanpix «I løpet av de 20 årene Økokrim har eksistert har enheten etablert seg som en velkjent og velansett institusjon i det norske samfunnet.» millioner kroner i 1989, til 75 stillinger og 52 millioner kroner i Kompetanseutvikling I 1996 overtok Anstein Gjengedal roret, og kompetansen ble videreutviklet på flere områder. Innsatsen innen datakriminalitet ble styrket. Politiets datakrimsenter ble opprettet, og Økokrim bidro til kompetanseheving i det øvrige Politi-Norge innen sporing av data. Et annet område var miljøkriminalitet. Tidligere var Økokrim langt fremme i både forurensnings- og faunakriminalitet; nå ble oppmerksomheten også rettet mot kulturminnekriminalitet. Fra midten av 1990-tallet ble det ført en rekke saker hvor straffen for grovere overtredelser ble betydelig skjerpet. Et tredje vekstområde var inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Med nye lovregler om inndragning bygde Økokrim opp ekspertise på området og drev omfattende opplæring for politidistriktene. Ved siden av disse områdene fremmet Økokrim flere tunge saker innenfor skatteunndragelser, korrupsjon og annet. Gode resultater og kritikk Einar Høgetveit ble i 2000 Økokrims tredje leder, og var sjef ut Hans grunnsyn var at et eget spissorgan på nasjonalt nivå til å håndtere økokrimsaker er nødvendig for å sikre området tilstrekkelig prioritet. Av samme grunn er det viktig å drive bistand og kompetanseheving på disse områdene overfor det øvrige politiet. Viktig var det også at alle politidistrikter etter politidistriktsreformen etablerte egne tverrfaglige økoteam. Økokrim skal ta noen store og alvorlige saker; antallsmessig håndteres de fleste økonomi-sakene i politidistriktene. Også etter 2000 har vi bygget kompetanse og skapt rettsutvikling på nye felter, ikke minst innen verdipapirområdet. Økokrim har gjennom årene fått kritikk for at statsadvokatene både etterforsker og aktorerer sakene, for lang og belastende etterforsking, for å fare for hardt frem overfor mistenkte og for på den andre siden å ta på hvitsnipper med silkehansker. Men da de tre økokrimsjefene ble jubileumsintervjuet av Aftenposten i romjulen 2008 og spurt om det var noe de angret, kom det ingen «uforbeholdne tilståelser». Som Einar Høgetveit sa det: «Vi kan ikke bli populære hos alle. Får vi kritikk for noe vi står for, skal vi tåle det.» Dette betyr selvsagt ikke at vi ikke har noe å lære. Økokrim kan alltid bli bedre. I løpet av de 20 årene Økokrim har eksistert, har enheten etablert seg som en velkjent og velansett institusjon i det norske samfunnet. De siste fire årene har Økokrim vært med i en omdømmeundersøkelse som meningsmålingsinstituttet Synovate gjennomfører. Av de over 80 offentlige institusjonene som er med i undersøkelsen, plasserer Økokrim seg godt blant de ti beste. Vi mener også selv at vi oppnår mye allmennprevensjon med de ressursene vi disponerer. Domfellelsesprosenten ligger nå på 82. De neste 20 Men: etterforsking og iretteføring av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er gjennomgående svært ressurskrevende. Saksarbeidet er blitt mer utfordrende med årene, blant annet på grunn av utviklingstrekk som den økende globaliseringen, den teknologiske utviklingen og, ikke minst, stadig mer aktive forsvarere. Å etterforske og føre store straffesaker for retten innebærer tunge løft. Og det kreves en betydelig større innsats å håndtere en straffesak enn det som ligger bak en anmeldelse, enten den kommer fra et kontrollorgan eller andre. Det etter vårt syn viktigste for politiets bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i tiden framover, er å sette Økokrim og resten av politiet bedre i stand til å gi sakene på disse områdene en forsvarlig behandling. Vi jobber på en arena hvor mørketallene er store. Selv om det ikke er mulig å avdekke og etterforske alle overtredelser på disse områdene, bør politiet i hvert fall ha kapasitet til å behandle den kjente alvorlige kriminaliteten som anmeldes av kontrollorganene og andre. Ny straffelov krever omfattende IKT-satsing faglig sett Trond Egil With, avdelingsdirektør i POD for politifag målrettet: Rapporten «Politiet mot 2020» peker på at vi frem mot 2020 må forvente en sterk befolkningsvekst, økt innvandring og urbanisering. Dette stiller store krav til politiet og hele straffesakskjeden. Uten velfungerende dataverktøy og saksbehandlingsløsninger vil politiet ikke kunne forebygge og bekjempe kriminalitet og delta i effektiv samhandling med økt informasjonskvalitet. Uten velfungerende og oppdaterte løsninger vil beslutningstakere i justissektoren heller ikke kunne basere seg på styringsinformasjon som er kvalitetsmessig god nok. Dagens strafferegistreringssystem, STRASAK, ble første gang etablert i 1979 og videreutviklet til en landsdekkende straffesaksløsning på begynnelsen av 1980-tallet. STRASAK er et helt sentralt verktøy som danner grunnlag for all statistikk om politiets saksbehandling, arbeidsmengde og om utviklingen av den anmeldte kriminaliteten. På midten av 1990-tallet ble løsningen utvidet ved at politiets BL-system (basisløsninger) ble lansert. BL er et blankett- og kommunikasjonssystem og er etter hvert bygget sammen med STRASAK slik at aktuelle registreringer i BL kan finnes igjen i dette strafferegistreringssystemet. I dag kan tilstanden til BL og STRASAK kort betegnes som overbelastet og foreldet. Det medfører en betydelig og økende ressursbruk å holde systemet oppdatert og å opprettholde statistisk god kvalitet. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) drifter de eksisterende løsninger, men har store utfordringer, særlig fordi programmeringsspråket rett og slett er utdatert. Fordi man i justissektoren lenge har kjent til ovenstående mangler, har man i flere år utviklet nye løsninger. De mangler som ligger i det eksisterende systemet, innebærer at man ikke får tilgang til informasjon av vesentlig betydning. Et nytt system vil foruten å gi mer presis informasjon om den anmeldte kriminaliteten også innebære en effektivisering for alle parter i straffesakskjeden. I tillegg til fornyingsbehovet som har eksistert i flere år, og som har vært meldt inn som behov over lengre tid, oppstår det helt spesielle utfordringer ved ikrafttredelsen av ny straffelov. Siden den nye lovens rettslige avgrensninger er annerledes enn den gamle, innebærer ikrafttredelsen av loven et særlig endrings- og utviklingsbehov for støtteverktøy. For BL/STRASAK får dette fundamental betydning for alle rutiner, rutinetrinn, rapporter, maler, osv. Med bakgrunn i den foreldede datateknologien synes alle å være innforstått med at ny straffelov ikke kan implementeres i eksisterende saksbehanlingsløsning. Det er alvorlig. Selv om arbeidet får høyeste prioritet mener våre fagfolk ved PDMT at det vil ta tid å innføre en ny, helhetlig løsning som kan ivareta hva den nye loven krever. Det blir derfor avgjørende at utviklingsarbeidet starter opp umiddelbart, og at det finansieres ut over normal årlig IKT-drift. At politiets informasjonssystemer henger etter i utviklingen, er en følge av et etterslep på investeringer i IKT. Slike investeringer er ofte svært ressurskrevende, og det har ikke vært mulig å dekke dette av politiets driftsbudsjetter uten at det i betydelig grad ville ha gått ut over driften i landets politidistrikter. I rapporten «Politiet mot 2020» synliggjøres behovet på IKT-siden til å være over 1 milliard kroner de neste fem seks årene. En betydelig del av denne summen må benyttes til en ny straffesakløsning. «Uten velfungerende dataverktøy og saksbehandlingsløsninger vil politiet ikke kunne forebygge og bekjempe kriminalitet og delta i effektiv samhandling med økt informasjonskvalitet.» 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 T OMDØMME Tekst: Jan P. Solberg Foto: Scanpix 62% oppfatter innsatsen mot narkotika som ganske eller særdeles god 32% har et dårlig inntrykk av politiets forebyggende arbeid 53% oppfatter etterforskning av tyveri, innbrudd og herverk som dårlig 60% mener at politiet er gode til å informere 76% oppfatter politiets innsats i trafikken som god 52% er enig i at politiet er der det skjer når det skjer Tillit på prøve Publikums tillit til oss er helt nød vendig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Men tilliten er skjør. Summen av hva vi sier og gjør, og ikke sier og ikke gjør er med på å forme folks oppfatning og holdning til politiet. Det må derfor jobbes langsiktig og målrettet for å gjøre oss fortjent til tilliten vi er så avhengig av. 89% mener at politiet skaper trygghet for innbyggerne 76% 71% oppfatter politiets innsats for å opprettholde ro og orden som god er fornøyde med innsatsen til politiet ved akutt behov for hjelp 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 Politiet er avhengig av et sterkt omdømme og folks tillit sett innenfra Svein Holtan kommunikasjonsdirektør Et effektivt politi er avhengig av å få inn anmeldelser, tips og varsler om hendelser som pågår eller har skjedd, og uten et godt tillitsforhold vil det være vanskelig å få vitner til å stå frem. Tillit og tett kontakt med publikum er en forutsetning for å redusere mørketallene, slik at vi får et riktig grunnlag for våre prioriteringer og handlinger. oslo: Befolkningens tillit til oss er med andre ord helt sentral og nødvendig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette vet unge polititjenestemenn gjennom utdanningen på Politihøgskolen, og dette vet erfarne polititjenestemenn etter mange år i møtet med den praktiske virkeligheten. Kommunikasjon er en selvfølge for en polititjenestemann. Det er hva vi i politiet driver med hele tiden for å få løst oppgavene. Vi kommuniserer med kolleger, ofre, pårørende, publikum, pressen og med mistenkte og pågrepne. Kommunikasjon er en kjernefunksjon i utøvelsen av politiyrket. Daglig kontakt med publikum. Mens vi møter borgerne hver dag i vakta og på gata, møter den enkelte borger oss kanskje én gang i løpet av året, mest sannsynlig sjeldnere. Da er det viktig at dette ene møtet med oss er et positivt møte. For vi måles ikke bare ut fra hvilke oppgaver vi faktisk løser, men også i forhold til hvordan vi løser oppgavene. Dernest dreier seg vel så mye om hvilket bilde vi selv og andre skaper av hvordan oppgavene løses. Dette stiller krav til politiet. Det er nødvendig å ha kunnskap om, og forståelse for, sammenhengen mellom publikums forventninger og krav, medienes rolle og politiets omdømme og befolkningens tillit til oss. Innbyggerundersøkelsen fra høsten 2008 viste at tilliten til politiet er generelt lavere blant dem som har vært i kontakt med oss, enn blant dem som kun har sett oss fra utsiden. Det kan være flere grunner til det, blant annet at det sjelden er særlig positivt å måtte stå til ansvar for egne handlinger. Likevel er funnet fra Mens vi møter borgerne hver dag i vakta og på gata, møter den enkelte borger oss kanskje én gang i løpet av året, mest sannsynlig sjeldnere. undersøkelsen noe vi må ta alvorlig og ha med oss i det daglige møtet med dem vi er i kontakt med. Politiet er ikke bare samfunnets sivile maktapparat, vi er også en serviceetat. Vi må vise respekt og ta folk på alvor. Politiet har i en årrekke ligget stabilt høyt oppe på meningsmålinger og tillitsundersøkelser. Men med stadig økende krav fra samfunnet kan vi ikke påregne å ligge stabilt høyt på publikums undersøkelser med mindre politiet tilpasser seg de økte krav og forventninger. Det som gir tillit i dag gir ikke nødvendigvis tillit i morgen. Det stabile er i realiteten en tilbakegang. Formelle maktposisjoner gir ikke lenger automatisk garanti for autoritet, slik det var tidligere. Det er et høyere kunnskapsnivå i samfunnet, med fokus på rettigheter og krav. Innsyn og åpenhet i hvordan det offentlige forvalter sine ressurser, er blitt en selvfølge, senest i den nye Offentleglova blir dette understreket. I samfunnet generelt, og til en yrkesgruppe som politiet spesielt, fokuseres det på etiske normer og moral. Det stilles krav og det er forventninger til hvordan en polititjenestemann skal opptre både i og utenfor jobben. Bildet som skapes av mediene Allerede i 1914 utga major Gudmund Schnitler en strategibok der han problematiserte pressens rolle og tilstedeværelse for operative sjefer. Å måtte forholde seg til pressen er altså ikke et nytt fenomen, men vi har fremdeles ikke tatt det helt inn over oss. Mediene har endret seg betydelig siden Dagens publikum er online uavhengig av tid og sted, og i Norge har antall medier eksplodert de siste år med nettaviser. VG er ikke lenger bare VG. Det er VG-nett, VG-TV, VG-helg og papirutgaven av VG. Det har skapt nye utfordringer for politiet. Det gir oss også mange nye muligheter til å nå fram med våre budskap. I 2008 var det om lag oppslag der politiet ble omtalt i norske medier. Det gjør oss til en av Norges mest synlige virksomheter. Det sier noe om medienes prioritering av krimstoff, men det forteller også at folk bryr seg om det vi gjør fordi vi er, og oppleves som, en svært viktig del av et velfungerende samfunn. Vi skal være glad for all oppmerksomheten, fordi det gir oss mange muligheter til å kommunisere våre budskap. Vi ser at informasjons- og mediesamfunnet har gitt kriminaliteten økt oppmerksomhet og at hendelser kommer stadig tettere inn på folk. De nettbaserte mediene publiserer saker fortløpende og gjerne direkte. Utfordringen er at det sjelden er rom for mer enn korte tabloidiserte kommentarer fra politiet. Store kriminalsaker slås opp i mediene nesten umiddelbart etter at de er begått, og lenge før etterforskningen er avsluttet eller «Politiet er ikke bare samfunnets sivile maktapparat, vi er også en serviceetat. Vi må vise respekt og ta folk på alvor.» saken er behandlet av domstolene. Politiet kommer oftere i den situasjon at andre aktører får fritt spillerom for kommentarer og spekulasjoner fordi politiet selv enten er for passive, eller fordi det ligger formelle hindringer i veien for en aktiv tilnærming. Et eksempel er de rasismebeskyldningene som ble rettet mot politiet etter Farah-saken i Sofienbergparken. Selv om det ikke er normal prosedyre, friga politimesteren i Oslo politiloggen som redegjorde for hendelsesforløpet. Det førte raskt til at beskyldningene om rasisme opphørte. At befolkningen blir påvirket av medienes kriminalitetsbilde, så vi i innbyggerundersøkelsen høsten 2008 ved at 76 % mener at kriminaliteten øker i Norge, mens 38 % mener at den øker der de bor. Publikum tror, med andre ord, at det er farligere andre steder enn der de selv bor. Denne opplevelsen er den samme om man bor på Hamarøy eller i Oslo. Vi kan irritere og frustrere oss både grønne og blå over at mediene ikke skriver de gode historiene om oss, at journalister misforstår, at politikere ikke skjønner hva vi mener at politiet er marginalisert i samfunnet, at andre kommuniserer på vegne av politiet, og at verden generelt er fæl. Men hvilken rett har vi til å sukke og stønne før vi selv har gjort det vi kan for å bedre situasjonen? Vi har mange eksempler på godt politiarbeid som forblir skjulte suksesser. Politiet er i endring på dette punktet, og enkelte politidistrikt jobber målrettet med å få ut sine historier, slik som Vestfold har gjort i forhold til grenseoverskridende kriminalitet, for å ta et eksempel. Det er dermed ikke sagt at det kun er Vestfold som har fokus på grenseoverskridende kriminalitet, men de har i større grad enn andre sett muligheten til å skape positiv oppmerksomhet rundt temaet. Når vi har de gode sakene, handler det samtidig om å være tydelig i kommunikasjonen slik at omverdenen forstår hva vi sier. Det hender det blir vel mye «jussisk», som er uforståelig for ikke-jurister. Et eksempel på det motsatte er da Finn Abrahamsen viste frem en stor bowie-kniv og retorisk spør om det er slikt vi vil ha på gaten i Oslo. Tydelige bilder og klart språk skapte inntrykk. Til sjuende og sist er det hva vi kan levere og hva vi faktisk utretter, som er avgjørende også for vårt omdømme. Vi må være dyktige til å få fram de mange sterke sider og positive resultater. Hvis ikke får farlige usannheter overleve, skadelige myter eksistere i verste fall med den følge at politiets troverdighet undergraves, og folks tillit eroderes. Jeg er opptatt av at det bildet som skapes av politiet gjennom mediene blir så korrekt som mulig. Dersom vi velger å forholde oss tause, blir det i noen sammenhenger ris til egen bak fordi det tegnes et bilde i mediene som urettferdig gir politiet et dårlig omdømme. Det kan være saker som er sendt til spesialenheten hvor vi ikke uttaler oss når en rekke andre aktører har svært sterke meninger. Når saken er ferdig behandlet av spesial enheten og polititjenestepersonen har opptrådt klanderfritt, er mediesaken for lengst over. Det etterlatte inntrykket er urettmessig negativt. Det er mye vi kan få gjort for å forklare hvorfor det er nødvendig å investere mer i et moderne politi, og hva det er politiet har behov for. Det gjør vi best ved å vise hva vi faktisk leverer av tjenester for 10 milliarder kroner i året. Ressursene har en tendens til å gå dit hvor det skapes resultater. Eller, for å være mer presis: Ressursene går dit hvor gode resultater synliggjøres. Etter min mening er politiet for beskjedne med å vise frem resultatene. Kommunikasjonskultur Vår etat er et hierarki. Kommunikasjonsmessig er det en fordel med hensyn til tydelighet i ansvarsforhold. Det er ingen tvil om at innsatslederne skal håndtere pressen ved skadestedet eller åstedet. Utfordringen ligger i å skape gode rutiner for å hindre at andre typer henvendelser skal løpe opp og ned i hierarkiet for godkjenning ved hver enkelt sak. Det tar gjerne lang tid, men dette kan løses med gode instrukser og rutinebeskrivelser der handlingsrommet til de ulike nivåene er beskrevet. For å få fram det arbeidet som politiet leverer hver dag og for å synliggjøre vår kompetanse og dyktighet, er vi avhengige av at så vel sjefer som fagpersoner med kunnskap er villige til å eksponere seg i mediene. Det kan riktignok oppleves som skummelt og risikabelt. Det kan føles tryggere å «sitte stille i båten», å la være å eksponere seg selv, i frykt for journalisten, eller i frykt for å si noe som sjefen eller kolleger vil reagere negativt på. «Med stadig økende krav fra samfunnet kan vi ikke påregne å ligge stabilt høyt på publikumsundersøkelser med mindre politiet tilpasser seg økte krav og forventninger.» Hvis man ikke stikker hodet fram gjør man i hvert fall ikke noe galt. Dette er holdninger som hører hjemme i en annen tid. Kommunikasjonsstrategien er svært klar. POD og politidirektøren ønsker synlige og tydelige ledere som tar del i samfunnsdebatten, innenfor sitt ansvarsområde. Til sammenlikning: Hvem i Norge var interessert i astrofysikk før Knut Jørgen Røed Ødegaard kom på banen med all sin entusiasme og kunnskap? Han mobiliserte en hel nasjon til å bli interessert i alle mulige himmelfenomener. Dessverre hender det at fagmiljøet synes at enkeltpersoner tar for mye plass i slike sammenhenger. Røed Ødegaard ble i startfasen hyllet av sine kolleger for å ha klart å sette fokus på astrofysikken, men etter hvert ble misunnelsen stor og destruktiv. Hvem trodde han egentlig at han var? Han kunne jo ikke alt! Slike kulturtrekk kan vi kjenne igjen i vår egen etat. Ikke et mål i seg selv Etter et års tid i etaten har jeg møtt svært mange positive nye kolleger som er oppriktig engasjert i kommunikasjonsspørsmål og i politiets omdømme. Det er vel ingen jeg har møtt som har forholdt seg likegyldig. Dette er tema som engasjerer. Kommunikasjon er likevel kun et middel, ikke et mål i seg selv: Kommunikasjonen er et middel vi må bruke systematisk og målrettet for å realisere høyereliggende mål, for å løse et oppdrag for å realisere en visjon. Å oppnå høyere tillit i befolkningen er en slik visjon. Det som i sum bidrar til å bygge tilliten til politiet er de daglige beslutninger, valg og handlinger og den kommunikasjonen vi støtter dette med. Flere av de utfordringene og mulighetene som jeg har trukket fram, har vi tatt tak i fra sentralt hold, blant annet i kommunikasjonsstrategien. Det er få «quick fixes». Langsiktig og målrettet arbeid er nødvendig også innen kommunikasjonsarbeid. For å si det med Forrest Gump: If you don t know where you are going, you will probably not end up there. 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 omdømme Politiet tærer på tilliten «Retten til volds- og maktutøvelse er en rett som er tillitsbasert. Det bør politifolk tenke nøye gjennom både i forhold til egen saksbehandling, lønnsforhandlinger og fremferd» Hans Geelmuyden, seniorrådgiver Geelmuyden.Kiese Politiets tillitskonto hos befolkningen er godt fylt opp, det mener omdømmeeksperter. Men selv om det tar lang tid å bygge opp tillit, går det raskt å rive den ned, sier seniorrådgiver Hans Geelmuyden. Tekst: Anne Cecilie Lund Foto: Scanpix oslo: Åtte av ti personer i befolkningen har høy tillit til politiet, ifølge Innbyggerundersøkelsen Det overrasker ikke omdømmeekspert Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese. Han mener politiet har gjort seg fortjent til det gjennom lang og tro tjeneste. Det norske politikorpset har tradisjon for sivilisert og kontrollert maktutøvelse. Det setter det norske folket pris på, og det er helt sentralt at det er på denne måten i en rettsstat, sier han. Men tilliten er også truet. Anmeldelser som blir henlagt, etterforskning som blir stanset eller, i verste fall, aldri igangsatt er forhold som gir politiets omdømme frynsete kanter. Det er da de begynner å lure på hvordan politiet bruker skattepengene deres. Jeg er sikker på at det også går på tilliten løs når politiet bryter norsk lov for å fremme egne lønnskrav, sier Geelmuyden. Misbruk Politiet er grunnfestet meget tydelig. Det er lite som kan rokke ved folks oppfatning av denne institusjonen som bærer av riksløven og rettmessig ordensmakt. Likevel kan misbruk bidra til å undergrave posisjonen. Det er viktig at politiet og politifolk tar innover seg at de er blitt tildelt visse rettigheter og privilegier på vegne av det norske folk, og at politiet må forvalte dem riktig. Retten til volds- og maktutøvelse er en rett som er tillitsbasert. Det bør politifolk tenke nøye igjennom både i forhold til egen saksbehandling, lønnsforhandlinger og fremferd, sier han. Han understreker at han personlig har stor tillit til politiet, og at institusjonen har mye å gå på før et kritisk punkt er nådd. Jeg tror likevel politiet skal tenke seg nøye om før de fortsetter linjen Politiets Fellesforbund har lagt seg på, sier han med henvisning til den såkalte politikrisen, hvor politiet har tatt tøffe virkemidler i bruk for å bli hørt. Leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen har uttalt i pressen at han er villig til å ofre politiets omdømme i kampen for bedre arbeidsvilkår. Geelmuyden tror ikke at det så lett lar seg gjøre. Nei. Tillitskontoen er stor, men jeg er forundret over vurderingen hans. Tilliten er skjør. I denne sammenheng bør Johannessen være mindre slumsete i kjeften. Overvåket av publikum Politiet står uten tvil overfor nye og helt andre utfordringer nå, mener Geelmuyden. De kriminelle miljøene profesjonaliseres, og det samme forventer vi av politiet. Også når det gjelder kommunikasjon, sier han. Omdømmeeksperten får støtte av medieviter Elin Johansen ved Høgskolen i Finnmark. Mediehverdagen generelt har endret seg, ifølge henne, og enkelte trekk ved medievirkeligheten bidrar til at politiets måte å jobbe på er blitt synliggjort på både godt og vondt. Flere har raskere vei til å si sine meninger på alle felt, nesten alle har kamera i umiddelbar nærhet og kan sende bilder ut i verden på ganske kort tid. De går rundt som potensielle journalister, og det blir brukt. Mediene elsker slikt stoff, sier Johansen. Hun viser til blogger, filmer fra overvåkingskameraer fra mobiltelefoner, som blir slukt av internettbrukere verden over. Det stiller krav til etaten, og bør være til ettertanke for politiet, som før har hatt en mye større autoritet. De må være bevisste på at de blir overvåket av publikum, sier hun. Det kan være tøft for tjenestemennene, men til nytte for samfunnet. Johansen mener politiet må finne seg i at publikum diskuterer deres rolle. Politifolk er ikke annerledes enn andre folk. De har instrumentelle verktøy som skal bidra til at de handler korrekt, men det er ingen garanti for at det skjer. Derfor er åpenhet viktig, sier hun. Flørt med pressen Politiet tramper også over grenser i sin omgang med mediene, det mener både omdømmeekspert Geelmuyden og medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda. Jeg er svært undrende og skeptisk til hvordan politiet tidvis bruker mediene og opptrer som kilder, skjulte kilder, sier Geelmuyden. Han mener hensynet til individet altfor ofte blir satt til side, til fordel for fraternisering med mediene. En politimann ble nylig dømt for å formidle taushetsbelagt informasjon til journalister, men Geelmuyden er overrasket over at det ikke skjer oftere. Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han. Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil. Politi og presse har alltid vært avhengige av hverandre, og det har vært slik at enkelte krimreportere har hatt meget gode kilder i politiet, sier Brurås. Han tror imidlertid at knappe ressurser og sterkere søkelys på problemet vil bidra til at politiet skjerper seg. Omgang mellom politi og medier må skje i full åpenhet. Det virker disiplinerende. Politiet vet godt hvor grensen mellom fraternisering og profesjonell informasjonshåndtering går. De som ikke vet det kan ikke være politifolk, slår Geelmuyden fast. Må levere varene Til syvende og sist er ekspertene enige i at tillit er et resultat av arbeidet av arbeidet politiet gjør og resultatene de får. Kompetanse- og kapasitetsheving er avgjørende. Jo flere som får beskjed om at saken «er henlagt på grunn av bevisets stilling», jo flere mister tillit til politiet, sier Geelmuyden. Han er ikke overrasket over at Innbyggerundersøkelsen viste at tilliten synker hos personer som faktisk har hatt kontakt med etaten. Det viser at mange opplever ikke å bli sett av politiet. Denne gruppen har oppdatert kunnskap, og for mange av dem har det nok også vært en negativ erfaring. Politiet har ikke tid til å hjelpe eller ta saken deres på alvor, sier Geelmuyden. Han understreker at han er langt fra noen «omdømmehysteriker». Virksomheter som er litt dårlig stilt på omdømmefronten, kan ofte kompensere med andre ressurser. Men politiet er i en annen posisjon. De er mer avhengig av tillit i det norske folk enn noen annen yrkesgruppe i dette landet. «Omgang mellom politi og medier må skje i full åpenhet. Det virker disiplinerende.» 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 omdømme Omdømmeekspert: Gamle synder forsvinner ikke God internkommunikasjon styrker omdømmet En tabbe kan drukne i informasjonsflommen, og det uheldige selskapet slipper unna. Men Internett gjør også at gamle feil kan dukke opp igjen. Og igjen. Tekst: Anne Cecilie Lund oslo: Omdømme er blitt et viktig begrep i hverdagen for selskaper så vel som etater. Grensen mellom et godt og et dårlig omdømme kan lett bli krysset av virksomheter som skuffer sine kunder. Og har et selskap først vært involvert i uheldige hendelser, kan Internett gjøre det vanskelig å unnslippe dem. Det forklarer omdømmeekspert og administrerende direktør Ole Christian Apeland i Apeland Informasjon. Selskaper har ulike såkalte «omdømmedrivere», det vil si egenskaper som betyr mye for omdømmet deres. Men generelt er det viktigst å levere gode varer eller tjenester, sier han. Nøkkelen til å skape et godt omdømme er å innfri forventningene folk har til virksomheten, ifølge ham. Derfor er det viktig å undersøke hvilke forventninger omgivelsene har, og i hvilken grad de blir innfridd, sier han. I dagens mediesituasjon er informasjonsmengden stor, og det er begrenset hva publikum klarer å absorbere. Gjennom en rekke aviser, TV, radio og Internett blir folk bombardert av nyheter, informasjon og trivialiteter. Det betyr at vi ikke får med oss alle negative nyheter om virksomheter, eller at de glemmes fort. Men de som rammes personlig av det de oppfatter som svik fra et selskap, glemmer det ikke så lett, mener Apeland. Selv om internett i stor grad bidrar til informasjonsflommen, er det også en annen side ved mediet som kan slå uheldig ut for selskap som jager etter positive holdninger i kundemassen sin. Internett gjør at glemte synder dukker opp igjen i nyheter og ved nettsøk, så i den forstand er det lite som blir glemt, slår Apeland fast. Han mener at folks forventninger øker på mange områder, det være seg forventningen om rask respons når kunden tar kontakt, eller at selskapet tar hensyn til miljøet. Men dette betyr ikke nødvendigvis at kravene blir strengere over hele linjen. Blant annet har nok ikke vi de samme forventninger til produkters kvalitet og levetid som våre besteforeldre hadde, sier han. Krever åpenhet Veien til et godt omdømme går gjennom mest mulig åpenhet, i hvert fall her i Norge. Her har vi høye forventninger til åpenhet generelt, og blir skeptiske med én gang noe er hemmelig, sier Apeland. Det er et fenomen som på mange områder ikke er så utbredt i andre land, og norsk åpenhetskultur høster hevede øyebryn hos mange utlendinger, ifølge ham. De blir forundret når de hører at vi kan sjekke hverandres lønn, formue og skatt på nettet, for eksempel. Hvis man skal drive forretning i Norge, bør man fra et omdømmesynspunkt ha en ambisjon om mest mulig åpenhet, sier Apeland. Omdømmebygging kan imidlertid også starte i eget hus. Betydningen av god internkommunikasjon varierer med type virksomhet. Han holder frem Flytoget og IKEA som eksempler. De kom på topp i omdømmemålingen til Apeland Informasjon og Reputation Institute i år. Dette er virksomheter som kommuniserer internt på en slik måte at de ansatte blir gode ambassadører og styrker selskapets omdømme. God internkommunikasjon bygger motivasjon og får direkte innvirkning på politiets eksterne omdømme og tillit, mener ordenssjef Ivar Prestbakken i Halden. Tekst og foto: Øystein Stavdal Paulsen, Østfold politidistrikt halden: Internkommunikasjon kan brukes som et strategisk verktøy for å bygge motivasjon. Om vi klarer å få folkene våre til å identifisere seg med felles mål og visjoner, vil vi fremstå som én enhet som drar lasset sammen. Jeg er sikker på at dette ikke bare vil styrke politifolks selvtillit og yrkesstolthet, men også gjøre noe med samfunnets tillit til politiet og, ikke minst, styrke omdømmet, tror politioverbetjent Ivar Prestbakken. Bygge kultur Han får støtte av Bengt Eidem, kommunikasjonsrådgiver og tidligere polititjenestemann. God internkommunikasjon kan ha stor effekt på politifolks motivasjon. Er man stolt av jobben, viser det seg utad. Imidlertid er jeg redd noen vil hevde det er en negativ kultur i norsk politi, noe som kan skade etatens tillit og omdømme. Riktig internkommunikasjon kan gjøre mye med en slik kultur, blant annet ved å bygge stolthet og kultur. Politifolk som er stolte av jobben sin utstråler noe helt annet enn politifolk som sutrer og er desillusjonerte, sier Eidem. Er det en negativ kultur i norsk politi? Tja, sier ordenssjef Ivar Prestbakken. Det har kanskje vært tilløp, men i det store og hele synes jeg egentlig ikke vi ser mange eksempler. Mange vil nok diskutere dette med meg på grunn av tilstanden vi for tiden er inne i. Jeg tror imidlertid det var smart av Politiets Fellesforbund å legge ned diskusjonsforumet på nettet. Flere av innleggende var mindre bra for politiets omdømme, sier Prestbakken. Han legger til: Samfunnet ønsker at politiet skal være en etat som representerer trygghet og stabilitet. Da bør vi også sørge for å holde interne diskusjoner innenfor arbeidsplassens vegger. I det minste bør en kunne kreve at diskusjonene holdes på et saklig nivå. Åpenhet Ordenssjefen i Halden mener for mange interne diskusjoner løftes ut i det offentlige rom, og at politiet har mye å tjene på å sørge for at interne diskusjoner faktisk forblir interne. Det er alltid slik at det kan være uenighet innad i en organisasjon. Det må det også være rom for. Man skal være åpne for innvendinger og for å diskutere seg frem til bedre løsninger. Men ikke alle innvendinger og diskusjoner er like gjennomtenkte, og ikke alle egner seg like godt for offentlig debatt. Om vi skal tenke på omdømme og tillit, har vi alt å tjene på å holde disse diskusjonene interne, sier Prestbakken. Hva med internkommunikasjonen sett opp mot politiets oppgaveløsning? Det har en klar sammenheng. At den høyre hånden ikke vet hva den venstre gjør, kan føre til dårligere politiarbeid og svekket tillit i befolkningen. Vi har mye å lære av hverandre, og derfor er det viktig at vi snakker sammen internt. Det er lett å se begrensninger, men det er også lett å se muligheter, hva nabodistriktene og ikke minst naboavdelingene gjør. Om vi tenker erfarings- «Politiet har mye å tjene på å sørge for at interne diskusjoner faktisk forblir interne.» 82 % mener at innsatsen ved krisehåndtering og ulykker er svært god 64 % av befolkningen har vært i kontakt med politiet det siste året 58 % mener at etterforskning av ran, vold og seksualforbrytelser er god Ordenssjef Ivar Prestbakken i Halden mener internkommunikasjon er sentral når det gjelder å styrke politiets omdømme. overføring og samarbeid, spiller nettopp intern kommunikasjon en sentral rolle, sier politioverbetjent Ivar Prestbakken. Hvordan opplever du internkommunikasjonen i politiet i dag? Den er blitt mye bedre i løpet av min tid i politiet. Noe av årsaken tror jeg ligger i måten vi leder på i dag, sier Prestbakken. Selv om han mener politiet fortsatt har et stykke å gå når det gjelder åpenhet, er det eksempler på at det noen ganger er for åpent i forhold til internkommunikasjon. Vi får veldig mye informasjon, og det er nok ikke alle som klarer å sile ut det viktige. Man setter sammen fragmenter, og resultatet blir nødvendigvis ikke den fulle sannhet. Trekkes uforpliktende fora inn, slik som diskusjonsforum og piketten, sies det nok mye som ikke alltid er like «kvalitetskontrollert», og som kan bidra til at negative tankesett får feste. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 omdømme Vi må være på lag med folket Lensmannens ord er ikke lenger lov. Publikum krever mer, forlanger svar og er raske til å heve pekefingeren. Tap av tillit i befolkningen er den største fallgruven, mener politimester Kaare Sognstad. Tekst: Anne Cecilie Lund Foto: Ruth H. Nesse haugesund/oslo: Omdømmet er politiets viktigste verneutstyr. Det mener politimester Kaare Sognstad ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Her er bekymringer over gamle politi biler, knappe ressurser og dårlige våpen skjøvet til side for å gi plass til to helt andre typer forhold som oppleves som kritiske for at politiet skal kunne oppnå sine mål: et godt forhold mellom politi og publikum, og en organisasjonskultur som tar inn over seg at respekt ikke lenger følger automatisk med uniformen. Omdømmet og tilliten til politiet henger nært sammen med autoriteten vi behøver for å utføre oppgavene våre, sier Sognstad. Hva har forandret seg? Lensmannens ord er ikke lenger lov. Den tid er for lengst forbi. Det vi tidligere nærmest har fått gratis på denne fronten, må vi nå gjøre oss fortjent til på lik linje med andre etater og organisasjoner i samfunnet vårt. Han tror at den respekten politiet tradisjonelt har nytt godt av, er blitt en sovepute for etaten. Nå er det på tide å våkne opp. Sognstad etterlyser langsiktig planlegging og gjennomtenkte kommunikasjonsstrategier. Vi går i retning av mer kompleksitet. Publikum stiller krav til etisk standard, de forventer gode svar og ønsker å være med på veivalg og prioriteringer. Vi må lære oss at slik er det blitt, og da nytter det ikke å holde på den «gamle» omgangstonen til politiet. Sårbare i søkelyset De største fallgruvene etaten kan snuble oppi, er risikoen for at forholdet mellom publikum og politi blir forverret, eller at deres egen organisasjonsstruktur og -kultur står i veien for gode resultater og positiv omtale blant publikum. Det var ledergruppen i Sognstads politidistrikt som kom frem til denne konklusjonen da de foretok en risikoanalyse. Politimesteren ble overrasket. Hvorfor? Vanligvis er fokuset vårt på ting som straffesaksbehandling, oppklaringsprosent, penger til overtid og operativt utstyr. Dette er vel en erkjennelse av at disse aktivitetene gir støtte til nettopp tilliten og omdømmet vi har i befolkningen, sier politimesteren. Han mener det er direkte risikabelt for politiet å havne i en situasjon hvor befolkningen nærer mistro til dem. Likevel er etaten ikke bevisst nok på å unngå hendelser som kan få slike følger, slik han ser det. Vi er mer eksponerte i det moderne mediebildet enn hva man tidligere har trengt å forholde seg til. Vi er mer sårbare for feil som blir gjort, hendelser som blir håndtert dårligere fra vår side. Vi blir gått etter i sømmene av både presse og publikum, og må ha økt fokus på kvalitet, etisk bevissthet og etisk refleksjon. Hvordan kan forholdet bli forverret? Feil som blir gjort, ting som blir sagt som ikke burde vært sagt, og rett og slett at kvaliteten i tjenesteutøvelsen vår svikter og blir til noe negativt i forholdet mellom publikum og politi. Det politiet tidligere har sluppet unna med, på grunn av sin spesielle posisjon, blir vi stilt til veggs med. I 99 prosent av tilfellene går samhandlingen mellom tjenestemennene og folket helt fint. Det er den ene prosenten Sognstad vil at etaten skal være forberedt på å takle. Omdømmetap er så mye mer dramatisk for oss enn for andre etater. Vi kan leve med kritikk av utstyr og ressurser. Det er mye verre å håndtere en tillitskrise som oppstår etter en uheldig situasjon. Snubler i kommunikasjonen Strategi er et grep Sognstad også har lyst til å bruke på denne utfordringen. Han vil ha gjennomtenkte kommunikasjonsaktiviteter for å påvirke politiets omdømme. Slik kan etaten unngå å miste styringen med publikumsoppfatningen av lovens håndhevere. Det høres ut som om politiet trenger en PR-avdeling? Det er en spisset konklusjon. Men vi trenger fokus og planlegging «public relations». Mer enn det vi har tradisjon for i etaten i dag. Det finnes ingen tradisjon for aktiv tenking rundt omdømmevedlikehold. Det har bare gått av seg selv, men gjør det nok ikke lenger. Så hvor skal man begynne? Fra høyeste nivå. Dette er ikke en kritikk av hvordan forholdene har vært, men en erkjennelse av at samfunnet endrer seg. Vi er flinke til å planlegge operative tiltak, da må vi også kunne planlegge dette. Hva tar Politidirektoratet initiativ til? Hva skal politidistriktene stå for? Hvordan kan organisasjonskulturen hindre dere? Vi må påvirke den slik at den blir sterk, tilpasningsdyktig og basert på sentrale, felles verdier. En utfordring er spesielt kulturen vi har for å få intern samhandling og på tvers av enhetene. Skjer det noe i et distrikt, har ikke nabodistriktet så stor interesse av å bidra der. Vi må få til en kulturdreining hjelpe naboen til å bli god, for å gi publikum et bedre resultat. Så dere sitter på hver deres tue? Ja, på mange måter. Men det gjelder ikke bare distriktene imellom, men også forholdet mellom enhetene i distriktene. Det er en gammelmodig struktur, og det tar erfaringsmessig lang tid å endre holdningene til dem som utgjør denne. Det er fullt mulig å bryte ned en organisatorisk grense, men folkene sitter der fortsatt. Hvis de henger igjen i en gammel tenkemåte, får man ingen endringer. Hvordan opplever du at politiet blir tatt imot i dag? Folk er glad i sitt lokale politi, respekterer oss og samhandler på en positiv måte. Det er tydelig når to tjenestemenn kan gå i gaten med seks hundre fulle folk rundt seg og ha full kontroll. Det hadde ikke gått i alle land. Og det er dette forholdet vi skal ta vare på og videreutvikle. Ikke for politiets egen del, men for jobben vi skal gjøre for samfunnet. «Omdømmet og tilliten til politiet henger nært sammen med autoriteten vi behøver for å utføre oppgavene våre.» Kaare Sognstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt Omdømmetap er så mye mer dramatisk for oss enn for andre etater. Vi kan leve med kritikk av utstyr og ressurser. Det er mye verre å håndtere en tillitskrise som oppstår etter en uheldig situasjon, sier politimester Kaare Songstad. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 omdømme Taktisk kommunikasjon er undervurdert Er dere klar over hvor viktige dere er? Dere er jo selve stemmen til politiet! innleder politiførstebetjent Arne Guddal engasjert sitt foredrag for sentralbordbetjenter og andre sivile førstelinjepersoner i eget politidistrikt. Tekst og foto: Lene Bovim, Søndre Buskerud politidistrikt drammen: Det handler rett og slett om å være mentalt til stede. Fokusere. Fra den helt enkle hverdagssituasjonen til den verste krisen. I det øyeblikket du tillater deg å la tankene vandre da feiler du. Politiets møte med publikum er noe innsatslederen ved Drammen politistasjon i Søndre Buskerud politidistrikt er brennende opptatt av. Taktisk kommunikasjon er et undervurdert område. Det skulle vært et eget fag i grunnutdanningen ved Politihøgskolen, mener Arne Guddal. Dette er for meg selve basisen i alt politiarbeid. Hvert enkelt møte du har med publikum har betydning for politiets omdømme. Det du gjør og sier, vil prege vedkommendes oppfatning av politiet i Norge. I vårt yrke møter vi svært mye aggresjon. Det ligger en stor utfordring i å møte publikum positivt. Kroppspråket så vel som ordvalget og stemmeleiet avslører deg. Du signaliserer det du tenker, påpeker han. Innsatsleder Arne Guddal er brennende opptatt av hvordan politiet møter publikum. Det er mange som møter oss politifolk med fordommer. Det er ikke mye som skal til for å endre det negative synet, sier han. Men husk også at det er like lett å ødelegge et godt inntrykk. By på deg selv Det er fort gjort å henge seg opp i det samme handlingsmønsteret, det samme lille knippet med tilnærmingsmåter og kjøre på autopilot. Bruker du den samme måten å kommunisere på hele tiden, vil det alltid være en del oppdrag hvor situasjonen vil eskalere. Dette vil også prege stemningen på oppdragsstedet etter at du har reist derfra. Politiet vil bli oppfattet på en negativ måte. Stiller du spørsmålet «hvorfor gjorde du sånn», forsvinner motparten ned i skyttergraven. Det er et dårlig utgangspunkt for å føre en samtale videre. I stedet kan du velge en annen tilnærming. Du kan spørre «kan ikke du fortelle meg hvorfor du blir sint / hvorfor du gjorde det du gjorde». Ikke fordøm en handling, men vis forståelse for følelser. Bruk empati i grensesettingen: «Jeg skjønner at du ble sint. Det har jeg stor forståelse for. Men det vi ikke kan godta og det forstår sikkert du også er at du slo», illustrerer Guddal. Det finnes en verktøykasse full av enkle teknikker for å få ned aggresjon og løse konflikter. Denne verktøykassa burde vi bruke mye mer, og den burde gis til alle som en del av «utstyrspakka». Det er veldig viktig å kjenne seg selv. Hvordan blir du når du er stresset? Eller sliten? Er du bevisst på egen væremåte og reaksjonsmønstre, har du mye større mulighet til å lykkes i vanskelige møter med publikum. Spør makkeren din om hvordan du løste en konkret situasjon, anbefaler Guddal. Som polititjenesteperson kan vi ikke tillate oss å bli forutinntatte. Så bevisste på holdninger må vi være at vi klarer å nullstille oss etter hvert oppdrag. Vi må ikke gå i den fella å la de fire andre oppdragene på husbråk få prege hvordan vi løser nattens femte oppdrag med samme problematikk, påpeker innsatslederen. For ansatte i politiet blir fort mange av henvendelsene fra publikum «hverdagslige». Vi må ikke glemme at hver henvendelse er viktig for den som ringer. Og for mange av dem er dette den første gangen de ringer politiet. Du kan godt si at vi ikke har tid til å hjelpe. Det vesentlige er måten du sier det på, sier Arne Guddal. Ha med deg yrkesstoltheten hver dag du er på jobb. Tenk hvor uunnværlig du er! Du legger igjen spor i mennesker hver eneste dag! «Kroppspråket så vel som ordvalget og stemmeleiet avslører deg.» I hvilken grad er du med på å påvirke politiets omdømme i ditt daglige virke? Yvonne Ness, politibetjent ved Grenland politistasjon, Telemark politidistrikt: Jeg mener at jeg i stor grad er med på å bidra til politiets omdømme. Omdømmet påvirkes med én gang vi beveger oss i uniform ute blant folk. Det henger sammen med hvordan vi oppfører oss. Jeg forsøker å være positiv og imøtekommende. Vi er jo der for å hjelpe andre. Overfor dem som vi bringer inn, inntar jeg en nøytral stilling. Torfinn Halvari, politibetjent i Østfinnmark politidistrikt: Politiets omdømme påvirkes av den enkelte tjenestemanns/kvinnes opptreden til enhver tid. Det er derfor viktig at vi er bevisste på å opptre korrekt overfor publikum, gjøre en forsvarlig jobb og bidra til å opprettholde beredskap og tilgjengelighet. Alt dette og mer til vil til sammen være med å avgjøre om vi får et fornøyd publikum som har tillit til politiet. Egil Pettersen, operasjonsleder ved Fellesoperativ enhet, Helgeland politidistrikt: Ja, jeg tror absolutt at jeg bidrar til å påvirke politiets omdømme. Som operasjonsleder er jeg i kontakt med publikum hele tiden, og måten jeg opptrer på, virker inn på hvordan de oppfatter politiet. Jeg mener det er svært viktig å lytte godt til folk, være vennlig og bevare roen. Bare da kan man få en god dialog og finne ut hvordan man kan gi best mulig hjelp. Det skal ikke alltid så mye til for at folk opplever møtet med politiet som noe positivt. Det er også viktig at politiet møter folk i ung alder. Besøk i barnehager, skoler og idrettslag tror jeg har stor effekt på folks forhold til politiet senere i livet. Magne Laastad, politibetjent ved patruljeseksjonen, Bergen sentrum politistasjon, Hordaland politidistrikt: Gjennom å gjøre en god jobb, behandle folk med respekt og holde en god tone kan vi sørge for å opprettholde folks tillit til politiet. Væremåte og holdning spiller alltid inn. Samtidig er det viktig å forklare folk hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og hva som vil skje videre. Vi kan gi befolkningen realistiske forventninger til vårt arbeid. Å kunne stille opp når folk ringer etter hjelp være tilgjengelig er helt nødvendig for vårt omdømme. Jeg tror folk flest har forståelse for at arbeidspresset er stort, og jeg tror de fleste har tillit til politiet og føler seg trygge. Petter Sandell, politiførstebetjent ved Allmennavsnittet på Kristiansand politistasjon, Agder politidistrikt: Som leder av et avsnitt som jobber med hverdags kriminalitet, har jeg mye kontakt med publikum. For meg i min rolle er det et bevisst mål at publikum skal bli tatt alvorlig. Selv om arbeidspresset er høyt, er det viktig å ta seg tid og være høflig, slik at folk føler seg sett. På grunn av ressurssituasjonen har vi ikke «råd» til å ha en krimvakt, dermed får etterforskerne i liten grad møte publikum. Det syns jeg er en svakhet når vi tenker på kommunikasjon og omdømme. 93% føler seg trygge der de bor og ferdes «Det er svært viktig å lytte godt til folk, være vennlig og bevare roen.» 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 tillit Omdømmeduellen Svein Holtan, kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet, og Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, er enige om at folks tillit er helt grunnleggende for politiet. Politiet er avhengig av et sterkt omdømme og befolkningens tillit for å kunne løse våre pålagte oppgaver. Et effektivt politi er avhengig av å få inn anmeldelser, tips og varsler om hendelser som pågår eller har skjedd. Tillit og tett kontakt med publikum er en forutsetning for å redusere mørketallene, slik at vi får et riktig grunnlag for våre prioriteringer og handlinger. Uten et godt tillitsforhold kan det være vanskelig å få vitner til å stå frem. Hvorfor er omdømme og tillit viktig for politiet? Politiet er avhengig av tillit og legitimitet i alle grupper av folk, uavhengig av etnisitet, religion, sosial status m.m. Både som ordensmakt i det offentlege rom og som etterforskarar er ein avhengig av å spela på lag med folket. Politiet sine etterforskingsmetodar og lovlege maktbruk er også avhengig av aksept frå samfunnet, då er tillit viktig. Utan tillit frå folket vert det vanskeleg å fylla politirolla i eit demokratisk samfunn. Tilliten synker hos personer som har sett seg nødt til å søke politiets assistanse, det være seg i forbindelse med ulykker eller anmeldelse av lovbrudd. Aller lavest er tilliten hos menn som er utsatt for én eller annen form for vold. Foto: Politiet Politiets omdømme er først og fremst et resultat av det arbeidet politiet faktisk gjør, men også det bildet politiet og andre skaper av hvordan etaten løser oppgavene. Politiet må sørge for å kommunisere godt slik at samfunnets oppfatninger av politiet blir så korrekte som mulig. Omdømme er et resultat av vår atferd og vår kommunikasjon. Hva er det som skaper politiets omdømme og tillit? Politiet si evne til å løysa dei oppgåver som samfunnet forventar, er avgjerande for tillit og omdøme. Kunnskap og samfunnsforståing er også avgjerande. Mi erfaring er at det aller viktigaste for tillit og omdøme er det personlege møtet mellom publikum og politiet. Politiet si evne til kommunikasjon, empati og vilje til å fylgja opp saker og problemstillingar. Alminneleg god folkeskikk bør framleis vera ein god leveregel. Nærkontakt svekker tillit Befolkningen stoler på lovens håndhevere. Hele åtte av ti personer sier de har høy tillit til politiet, men tilliten gjør et dropp hos dem som opplever nærkontakt. Tekst: Anne Cecilie Lund oslo: Det har stormet rundt politiet det siste året. Ikke på grunn av jobben som blir gjort, men på grunn av lønnskrav og demonstrasjoner fra politiet som organisasjon. Likevel har folk flest fortsatt høy tillit til etaten. Det fremgår av en landsomfattende undersøkelse foretatt av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet. Størst er tilliten hos kvinner, høyt utdannede og yngre i sær hvis de ikke har hatt noe med politiet å gjøre. Tilliten synker hos personer som har sett seg nødt til å søke politiets assistanse, det være seg i forbindelse med ulykker eller anmeldelse av lovbrudd. Aller lavest er tilliten hos menn som er utsatt for én eller annen form for vold. Ikke nok til stede Politiet er ikke der de bør være når lovbruddene skjer det er den svakeste siden ved etatens omdømme i befolkningen, ifølge undersøkelsen. Bare såvidt over halvparten føler politiet er der de trengs når noe skjer. I tillegg mener publikum at lovens lange arm ikke er lang nok når det virkelig gjelder, når lovbrudd skal etterforskes. I rapporten heter det at «politiet bør først og fremst prioritere å forbedre det negative bildet av politiets tilgjengelighet og det negative bildet av etterforskningen av hverdagskriminalitet for å forbedre tilliten blant publikum.» Politiet «scorer» høyest hos befolkningen for sin innsats i trafikken, for å opprettholde ro og orden og for sin håndtering av kriser og ulykker. Det er etatens fremste styrke, ifølge undersøkelsen. Etterforskning under pari Mens seks av ti mener jobben politiet gjør mot narkotika er «ganske god» eller «svært god», blir det i undersøkelsen slått fast at inntrykket av innsatsen deres når det gjelder etterforskning av tyverier, innbrudd og hærverk er «spesielt dårlig». Etaten får heller ikke stjerne i margen for sin evne til å informere, da seks av ti er fornøyd med innsatsen her. Når det gjelder forebyggende arbeid er også oppfatningene blandet. Seks av ti har et godt inntrykk, mens tre av ti har et dårlig inntrykk. Og halvparten av befolkningen har også, som nevnt, rett og slett dårlig inntrykk av etterforskningen som blir gjort av tyveri, innbrudd og hærverk især personer med lav utdannelse i sentrale strøk. Et lite flertall er fornøyde med politiets etterforskning av ran, vold og seksuallovbrudd, men forskjellene er store fra distrikt til distrikt. Føler seg trygge Ni av ti personer i undersøkelsen føler seg trygge der de bor og ferdes. Det er ingen forskjell mellom kjønn eller alder her, og det er svært små variasjoner fra distrikt til distrikt. Likevel har én av fire vært utsatt for noe kriminalitet det siste året. Vanligst er skadeverk på eiendom eller eiendeler, vold og trusler, biltyveri eller innbrydd i bil, lommetyveri, veskenapping eller innbrudd i bolig. Verst utsatt er yngre menn i sentrale kommuner. Og har man først blitt utsatt for noe kriminelt, påvirker det også tilliten til politiet negativt. Tilliten er fortsatt høy, men jeg tror vi har gått fra en solid og robust tillit til at den er blitt langt mer skjør. Det er grunn til å frykte at den er på vei ned fordi vi ikke lever opp til de forventningene som befolkningen har. Noe av dette skyldes at vi har for lite ressurser til at vi kan være like tilgjengelige og synlige som det folk ønsker. I tillegg har det vært en rekke enkeltepisoder det siste halvåret som åpenbart tærer på folks tillit. Dette må vi ta på alvor, og vi må jobbe målrettet for å snu trenden. Alle som arbeider i politietaten, har det ansvaret. Fra den enkelte tjenestemann som møter befolkningen hver dag (det er her vi først og fremst dømmes), via sentralbordet og videre oppover i hierarkiet, ja helt til topps. Befolkningen skal ha høye forventninger til oss. Det skulle bare mangle. Vi er politiet. Vi må få en bedre balanse mellom oppgaver og ressuser for å få mer synlig politi. Samtidig må vi jobbe målrettet for å få mest mulig ut av dagens ressurser. Vi har en offensiv, ny kommunikasjonsstrategi som vi arbeider målrettet med hver dag. Til grunn for den ligger at vi må bli langt bedre til å få frem alle våre godt skjulte suksesser. Det er viktig for å sikre omdømme, ressurstilgang og rekruttering, i tillegg til at det er langt mer artig å ha en arbeidsplass som er preget av positive historier enn negative. Og det åpenbare: at pressen ikke bør brukes til å ta interne diskusjoner. Hvordan mener du befolkningens tillit til politiet er nå? Hvem har ansvaret for politiets omdømme? Hva skal til for å forbedre politiets omdømme? Folket sin tillit til politiet er svært høg. Den har vore nesten uendra på eit høgt nivå i mange år. Det er berre Sverige og Danmark som har ein tilsvarande gunstig situasjon. Sjølv etter mykje negativt fokus frå mediene over lang tid, og fleire utspel frå leiarar i politiet som varsla nedgang i tilliten, syner ferske målingar at folket sin tillit er nesten uendra. Ut frå medieneframstillinga burde det vore store endringar, men dette er nok eit døme på at folk sin tillit ikkje vert forma av medieneoppslag, men møte med politiet. Politikarane har hovudansvaret, ved å sørga for rammevilkår som gjer at politiet kan fylla si samfunnsrolle, bemanning, kompetanse, organisering, økonomi, løns- og arbeidsvilkår m.m. Leiarane i etaten har eit stort ansvar for å nytta ressursane godt, skapa ein kultur som er basert på god etikk, moral og kvalitet i arbeidet. Leiarane må skapa ein personalpolitikk som fører til fornøgde medarbeidarar, då smittar det over på publikum. Alle tilsette har sjølvsagt eit stort ansvar i høve til kvaliteten på arbeidet, arbeidsmoralen og, ikkje minst, måten ein møter publikum på. Den største trusselen er manglande politisk prioritering. Politikraft er mangelvare. Samfunnet forventar betre oppfylgjing, betre vaktordningar, meir etterforskingskapasitet, synleg politi og, ikkje minst, eit politi som kjem når publikum vil ha hjelp. Mange har «gitt opp» å få hjelp frå politiet i ulike vinningssaker. Det er eit politisk ansvar å sørga for tilstrekkelege ressursar, men politisk leiing må også kommunisera ærleg om situasjonen, kva som må nedprioriterast, og ikkje som i dag rosemala situasjonen. Det går ut over politiet, som ikkje kan leva opp til den «politisk rosemåla kvardagen». 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 P portrettet eirik jensen Ikke akkurat A4 Hestehale. Gullkjede. Øredobb. Lærjakke. Motorsykkel. Lederen for Oslo-politiets gjengprosjekt ser ikke ut som andre politifolk. Nei, han ser ut som dem. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Navn: Eirik Jensen Alder: 52 Sivilstatus: Samboer med Hege. To barn fra tidligere forhold. Stilling: Leder for Gjengprosjektet i Oslo-politiet Bakgrunn: Ansatt i Oslo politidistrikt i 28 år. Ledet kampen mot MC-gjengene på 90-tallet. Har bygd opp flere nye enheter, blant annet avsnittet for Spesielle operasjoner (med informantbehandlingsvirksomheten i Oslo), og Gjengprosjektet. Leder nå Gjengprosjektet og Operativt Analyseavsnitt. Født og oppvokst på Nesodden. Bosatt i Oslo-området. Vi er på slutten av intervjuet. Eirik Jensen legger beina på kontorpulten og lener seg bakover. I politiet er det en temmelig bestemt mal for hvordan en politimann skal være, sier han. Jeg ramler utenfor den. Men sånn er det. Jeg er som jeg er. Koster det å være annerledes? Ja, det gjør det nok. Politiet er et veldig hierarkisk system. Noen stiller nok spørsmål om mine meninger fordi jeg ser ut som jeg gjør og snakker som jeg gjør. Jeg er jo rimelig direkte. Kaller en spade for en spade. Men jeg synes det må være litt takhøyde i politiet. Det må være rom for diskusjoner uten at folk gjemmer seg bak posisjonene sine. Diskusjoner gir både argumenter og engasjement. Motorsykkelentusiast Eirik Jensen er stolt eier av to Harley Davison-sykler og medlem i MC-klubb.. Klubben har lokaler bak høye gjerder i Groruddalen. Det heter seg at politifolk helst ikke skal ha medlemskap i motorsykkel-klubber, men jeg ser ikke hva som er galt i det jeg gjør. Vi er syv åtte gubber som møtes og drikker kaffe og mekker. For meg er det et pustehull i hverdagen. Jensen ser heller sin MC-tilknytning som en verdi for politiet. På 90-tallet ledet han kampen mot de kriminelle motorsykkelgjengene i Oslo. Dette var mens gjengene lå i krig med hverandre og mannen i gata var livredd dem. Jensen oppsøkte gjengene og snakket med folk. Han drakk kaffe og skravlet om sykkel, studerte livet på innsiden, fant ut hvem som hadde makt, knyttet kontakter. Jeg tror det hjalp veldig at jeg hadde kjørt sykkel hele mitt voksne liv Jeg kjente sjargongen. Jeg kunne plukke en sykkel fra hverandre og sette den sammen igjen. Slikt er viktig for å komme i dialog med MCgjengmiljøet. Dialog? Med farlige kriminelle..? Ja, dialog. Jeg tror mange konflikter kan løses med samtaler. Det har vært min filosofi hele tiden. I dag kjenner jeg dem som styrer store deler av MC-gjengmiljøet i Oslo-området. Når som helst kan jeg ta en telefon og si at dette bør dere ikke gjøre. Når gjengene skal ha fest eller kjøre kortesje i byen, ringer de oss og varsler. I København har politiet valgt ikke å prate med MC-gjengene, og nå ser man resultatet. Det er rene 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 borgerkrigen der. Politiet står i midten, og kan lite gjøre. Fordi ingen stoler på politiet og vil si noe, sitter politiet uten informasjon, og uten mulighet til å komme med mottrekk. Prat med håndjern på Da Jensen sammen med Tom Østreng ble satt til å lede Gjengprosjektet, som skal bekjempe de kriminelle gjengene i og rundt hovedstaden, var de enige om taktikken. Vi måtte snakke med motstanderen. Hele tiden, i alle settinger og situasjoner. Og det gjør vi. Når vi har pågrepet noen, prater vi med dem straks vi har fått på dem håndjern. Jeg er overbevist om at det har demmet opp for mye agressjon mot politiet. Om vi ikke prater med miljøet vi skal bekjempe, kan det fort gå veldig galt. Hva sier man til gjenmedlemmer man nettopp har satt håndjern på? Ja, vi kan si at det er dumt av deg å ha våpen i leiligheten. Med den temperaturen det er i miljøet nå, må du skjønne at det ikke er smart å ha våpen. Politiet har beslaglagt mer enn 100 våpen i gjengmiljøene siden Gjengprosjektet startet. Jensen mener beslagene har reddet mange fra lange fengselsopphold. Før prosjektet startet i 2006, kjørte gjengmedlemmene rundt med våpen i bilene og hadde våpen på seg på byen. Det gjorde det mye enklere å skyte. Fordi vi holder et konstant trykk mot gjengene, er oppdagelsesrisikoen såpass stor at de gjemmer våpnene. Om det oppstår situasjoner, må de først bruke tid på å finne våpnene, og da rekker de kanskje å roe seg. Jeg aner en viss omsorg? Ja. For oss er det like viktig å forebygge som å få folk i fengsel. Du har stor tro på uro-modellen? Jeg mener uro må til for å bekjempte organisert kriminalitet og kriminelle gjenger. Vi må henge etter dem og være nysgjerrige og pågående og knytte kontakter. Åpenhet mot mediene Hovedstadens kriminelle gjengmiljø er i dag ganske amputert. Det er Jensen tydelig stolt av. Young Guns er i knestående, og vi har en unik innsikt i hvordan B-gjengen jobber. Gjengmiljøene på Østlandet har aldri vært så presset som de er nå. Vi overser ingen ting og tar dem for den minste kriminelle handling. Vi har fått god draghjelp av rettsvesenet, som har sørget for rask saksgang. Mediene har også gitt oss hjelp. Vi er åpne og ærlige mot journalistene, og det lønner seg. Vi forteller om problemet vi har, og hva vi gjør for å løse det. Vi viser frem at vi har tatt ut 100 våpen og beslagslagt 160 kilo amfetamin. Dette er musikk i ørene på den vanlige borger som lever lovlig, og vi får masse støtte fra folk. Klagesaker var den store frykten da Gjengprosjektet ble blåst i gang. Man fryktet at de gjenkriminelle ville føle seg trakassert, og engasjere advokater og klage i hopetall. Men det har ikke skjedd. Jensen mener det skyldes respektfull og ryddig jobbing. For det er mulig å være sterk og tydelig, og samtidig ordentlig. Da får man respekt tilbake. Når han og samboeren en sjelden gang tar en kopp kaffe i byen, hender det han ser sine motstandere. Da blir han møtt med anerkjennede nikk. Jensen rister oppgitt på hodet av delegasjoner med politi som reiser til USA for å «Når jeg hører politifolk si at de vil kjøre lønnskamp selv om det går utover publikums tillit, blir jeg lynende forbannet.» lære å bekjempe gjengkriminelle, tar med seg den aggresive amerikanske tilnærmingen hjem og går til pågripelse med finlandshetter på. At det skal være så vanskelig å forstå? Man må snakke sammen. Jeg snakker med alle, og har alltid gjort det. Orden og livets skole Å snakke med alle var noe han fikk i blodet som gutt. Han er født og oppvokst på Nesodden, nærmere bestemt Tangen. Han beskriver Tangen som et lite og tett sted. Det ikke mange yrker å velge i, for å si det sånn. Du ble enten håndverker, politi eller kjeltring. Jeg kjente mange som havnet utpå, men jeg slo ikke hånden av dem av den grunn. Jeg snakket med dem når vi møttes på butikken eller på fest. Jeg har alltid kjent folk på begge sider av muren, og det tror jeg har gitt meg mye gratis. Jeg har fått tillit i miljøer som politiet normalt ikke har tilgang til. Kunne det ha gått galt med deg? Nei. Jeg begynte min karriere i Forsvaret og har alltid vært et systemmenneske. Jeg har aldri involvert meg i noe som ikke tåler dagslys. Det har vært min strategi fra jeg var Etter politiskolen i jobbet han fem år på ordensavdelingen. Han sier han aldri ville vært den erfaringen foruten. Ordenspolitiet er livets skole. Man lærer mye om folk, og man lærer mye om seg selv og sine egne sosiale evner. Å jobbe tett på publikum er noe alle politifolk burde gjøre. Ifølge Jensen er publikums tillit selve fundamentet for politiets arbeid. Han sier han har tenkt mye på det i det siste. Med den pågående lønnskampen. Jeg skjønner jo at folk ønsker seg mer penger for å betjene lånene sine. Men når jeg hører politifolk si at de vil kjøre lønnskamp selv om det går ut over publikums tillit, blir jeg lynende forbannet. Vi må aldri sette publikums tillit på spill! Jensen er en mann med meninger, og han brenner sjelden inne med dem. Han hadde såvidt fått fast jobb i etaten før han begynte å lage støy. Mens han jobbet med oppryddingen i Slottsparken, de narkomanes møtested på 80-tallet, oppdaget han at samarbeidet mellom de ulike politistasjonene og narkotikaavdelingen var veldig dårlig. Jeg skrev flere provoserende skriv til ledelsen. Og det virket. Vi fikk til en hospitantordning med narkotikaavdelingen. Jensen ble en av ordningens første hospitanter, og så var det gjort. Bare fem år etter at han gikk ut av Politihøgskolen, ble han etterforsker på narkotikaavdelingen. Få folk ut i felten! Jensen er en slik som har vanskelig for å tie når han mener ting kunne vært gjort bedre. Heldigvis har jeg hatt gode og rause sjefer, sier han. Truls Fyhn og den typen. De har stolt på meg og gitt meg spillerom. Det er nødvendig om det skal blir resultater. Resultater. Det er et ord som går igjen når han snakker. Jensen har helt klare tanker om hva som må til for å få resultater i politiet. Alt flere og flere havner bak skrivebord, og flere og flere blir sjefer, er en utvikling han misliker sterk. Vi må ha flest mulig ute i felt. I bekjempelse av all type kriminalitet, trenger politiet informasjon. Vi kan ikke basere oss på at folk kommer av seg selv og forteller politiet hva som skjer. Nei, vi må ut og finne ut. Vi må prate med folk, knytte kontakter, bygge tillit. Det er helt nødvendig for å skjønne de kriminelle. Den kunnskapen må vi ha for å klare og kutte navlestrengen til virksomheten deres. På 80-tallet var han med og laget innstrukser og rutiner for politiets informantvirksomhet. Siden har informantjobbing vært en kjernevirksomhet for Jensen. «Ordenspolitiet er livets skole. Man lærer mye om folk, og man lærer mye om seg selv og sine egne sosiale evner.» Levende legende Eirik Jensen beskrives av kolleger som en levende legende i norsk politi. På hyllene bak ham står æresbevisningene. Etter operasjon «Nemesis» hyllet avisene ham som mannen bak den norske askjonen som førte til 25 pågripelser i Brasil og beslag av 300 millioner kroner. Jensen stod også bak opprullingen av flydroppsaken, en av norgeshistoriens største narkotikasaker. Politioverbetjent Jarl Inge Frimannslund ved Rogaland politidistrikt, som også jobber mot organisert kriminalitet, beskriver Jensen som svært målbevisst og løsningsorientert. Dessuten har han «en vanvittig rettferdighetssans». Eirik Jensen nyter stor respekt i alle miljøer. Også i det kriminelle miljøet. Han er en mann som står ved sine ord. Roger Stubberud, seniorrådgiver ved strategisk stab i Oslo politidistrikt, sier at Jensen er en dyktig leder. Han er politimann 24 timer i døgnet. Han har vært med på de aller største sakene de siste 20 årene og har et enormt kontaktnett. Hans kanskje største utfordring er at han er svært operativ av natur, han klarer ikke å slippe det operative. Er det negativt for en leder å være operativ? parerer Jensen. Som sjef syns jeg at jeg må vite hva virksomheten holder på med. Jeg går ofte rundt og prater med folk. Det tror jeg bidrar til at jeg fanger opp knirk og misnøye på et tidlig tidspunkt. Engasjement er ett av de trekkene jeg beundrer mest hos ham, sier Jensens samboer Hege Høiland, som er ansatt i Politidirektoratet. Eirik er brennende opptatt av politiarbeid. Slik jeg ser det, er det et dypt og idealistisk engasjement som handler om at han ønsker at samfunnet skal bli bedre. Sånne folk er det viktig å ta vare på. Føler du at det blir gjort? Jeg tror han får de utfordringene han trenger nå. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har så mye kunnskap om organisert kriminalitet og gjengkriminalitet som Eirik. Tøffingen Hege Men engasjementet har sin pris. Politijobbing er ikke bra for familielivet, sier Jensen. Han har flere ødelagte forhold bak seg. Da jeg møtte Hege, inngikk vi en avtale om å jobbe mindre. De to jobbet sammen i MC-prosjektet. Nå har de vært samboere i seks år. Sammen har de kjøpt et gammelt gårdsbruk de har satt i stand. Hege er en dyktig snekker, og jeg er håndlanger. Den arbeidsdelingen fungerer bra, sier han. Øynene hans får glans når han snakker om Hege. Hege er en tøffing. Norgesmester i styrkeløft. Kjører motorsykkel. De drar på turer sammen. Kjører USA på tvers, Europa på langs. Plutselig kan hun peke på en fallskjerm eller en hangglider på himmelen, og si: Det vil jeg også! Det neste han ser er samboeren som kaster seg utfor en sveitsisk fjelltopp. Medaljens bakside Jensen trives på gården. Han sager ved og ser på hestene ute på beitet og går turer med bikkjene sine. Det kan gå timer mellom hver gang han tenker på jobben. Hva ser du fra kjøkkenvinduet? Kornåkrer og litt skog. Det er fritt og åpent. Jeg tror ikke noen klarer å komme seg innpå uten at vi oppdager det. Er det viktig? Ja, jeg må innrømme det. Jeg har flere trusselsaker registrert på meg. Jeg har hatt folk fra gjengmiljøet inne på gårdstunet. Det er medaljens bakside. Er du redd? Jeg er redd det kan skje familien min noe. Jeg har noen rutiner for at jeg skal føle jeg har kontroll. Når jeg kjører hjem fra jobb, tar jeg ulike veier og bruker forskjellige biler. Hva gjør du som pensjonist? For første gang under intervjuet nøler Jensen. Han trekker litt på skuldrene. Du kunne skrive kriminalbøker? Jeg har nok stoff til å fylle en del Varg Veum-bøker, for å si det sånn. Men det er ikke derfor jeg ble politi. Hvorfor ble du politi? En av grunnene var vel at jeg hadde et ambisiøst ønske om å gjøre livet vanskelig for de kriminelle. Har alltid trodd at jeg ved å lære meg hvordan kriminelle tenkte og jobbet, også kunne finne rasjonelle måter å bekjempe dem på og det er helt klart veldig moro de gangene man lykkes. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 Revidert utdanning fra høsten Til høsten starter hele 552 nye studenter på Politihøgskolen. De får en revidert og videreutviklet politiutdanning. Tekst og foto: Torill Gulbrandsen, Politihøgskolen oslo: 10. juli 2007 godkjente Justis- og politidepartementet ny rammeplan for bachelor politiutdanning. Siden da har Politihøgskolens fagpersonale arbeidet hardt med å konkretisere rammeplanen i fagplaner og undervisningsplaner. Skolen og lærerne Nina Skarpenes, assisterende rektor ved PHS har valgt ny pensumlitteratur, og flere nye lærerbøker er under utarbeidelse. Stortingsmelding 42 fremhever at norsk politi skal være generalister, og rammeplanens inndeling i hovedområder synliggjør fem viktige kompetanseområder for generalister i politiet. Hovedområdene skal fremme den grunnkompetansen alle tjenestemenn må inneha for å kunne utføre generalistoppgaver. De fem hovedområdene er: politi og samfunn, metode, operative oppgaver, forebyggende oppgaver og etterforskning. Inndelingen i hovedområder skal bidra til at yrket utdanningen kvalifiserer for, blir mer tydeliggjort enn tidligere, forteller assisterende rektor ved PHS, Nina Skarpenes. Gjennom ulike læringsaktiviteter knyttet til de ulike hovedområdene skal studentene kvalifisere seg for praktisk politiarbeid og for videre læring og utvikling i yrket, sier hun. De nye hovedområdene Hvert hovedområde består av flere emner, og flere nye emner inngår i utdanningen fra høsten av. «Yrkesetikk», «kommunikasjon og konflikthåndtering» og «vitenskapsteori og forskningsmetode» er tre av de «nye» fagene. Yrkesetikk er skilt ut fra det gamle PYEfaget (politilære og yrkesetikk), forteller Skarpenes. Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen moral og blir i stand til å reflektere over den i lys av politiprofesjonens etiske grunnlag. Gjennom arbeid med ulike caser og egne erfaringer, skal studentene bli i stand til å identifisere etiske dilemmaer og reflektere over situasjoner og handlingsvalg i politiets praktisk yrkesutøvelse, sier hun. Kommunikasjon og konflikthåndtering er et nytt fag under hovedområdet operative oppgaver. Her skal studentene trene på situasjonsvurdering, beslutningstaking, kommunikasjon og maktanvendelse. Kommunikasjon med publikum i et samfunn preget av mangfold vil stå sentralt. Vitenskapsteori og forskningsmetode er Kommunikasjon og konflikthåndtering er et nytt fag under også et nytt fag i bachelorutdanningen. Tidligere har dette vært integrert i samfunnsfagene. Den stadig sterkere vektleggingen av politiet som en kunnskapsbasert organisasjon, understøtter behovet for en tydelig vektlegging av metodekompetanse, sier Skarpenes. Skarpenes kan fortelle at innføring i forskningsmetode vil kvalifisere studentene slik at de som nyutdannede tjenestemenn og -kvinner kan dokumentere eget arbeid, evaluere eget og andres arbeid, utføre prosjektarbeid, samt begrunne handlinger overfor hovedområdet operative oppgaver. Her skal studentene trene på situasjonsvurdering, beslutningstaking, kommunikasjon og maktanvendelse. publikum og kolleger. De vil også være i stand til å lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen. Styrker sammenhengen Tall fra StudData viser at studenter ved flere profesjonsutdanninger er misfornøyde med hvordan praksisopplæringen er integrert i utdanningen, noe NOKUT også understreker i sin evaluering av lærerutdanningen. Politiutdanningen inngår foreløpig ikke i Stud- Data, men Skarpenes mener det er grunn til å anta at PHS har tilsvarende utfordringer som andre profesjonsutdanninger. I dagens rammeplan står erfaringskunnskap svært sentralt, da 1/3 av utdanningen er praksis. Politihøgskolens utfordring har vært å finne et hensiktsmessig forhold mellom erfaringskunnskap og forskningsbasert kunnskap, som både ivaretar studentenes behov, etatens behov, samfunnets behov og NOKUTs krav til høyere utdanning. Studentene skal nå arbeide med de fem hovedområdene gjennom alle de tre studieårene. For å få til en god sammenheng mellom forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap må vi styrke sammenhengen mellom de tre studieårene. Vi ønsker å synliggjøre faglig sammenheng ved å legge innholdet i andre studieår også under de fem hovedområdene, men her ut fra praksisfeltets og det erfaringsbaserte ståsted, sier Skarpenes. Den nye innholdsorganiseringen styrker således sammenhengen mellom de tre studieårene, avslutter hun. Les mer på 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 Politiet bryr seg «Vennligst forstyrr! Titusener av barn i Norge utsettes for fysisk og psykisk vold, seksuelt misbruk, omsorgssvikt eller er vitne til vold i hjemmet. Mange blir aldri sett, aldri trodd og får aldri hjelp. Du trenger ikke være ekspert for å forstå at et barn har det vanskelig. Det viktigste er at du gjør noe Vennligst forstyrr! Ring barnevernet eller politiet!» Tekst: Wenche Bjørngaard, POD Foto: Redd Barna oslo: Denne teksten kan du nå lese på plakater og annonser i forbindelse med Redd Barnas antivoldskampanje «Vennligst forstyrr!», hvor målet er å få voksne til å bry seg. Vold mot barn i nære relasjoner er et stort underkommunisert samfunnsproblem, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna. Forskning viser at titusener av barn opplever fysisk og psykisk vold, uten at dette noen gang blir oppdaget. Siden vold og overgrep ofte er forbundet med trusler rettet mot barn, er mange barn svært redde for å fortelle hva de utsettes for. Voksne er redde for å ta feil, og tør ikke melde fra om det de ser. Fagfolk som arbeider med barn, har ofte for lite kompetanse på vold og overgrep mot barn. Det gjør dem også usikre og handlingslammet. Det er derfor behov for å skape større åpenhet om den vold som rammer barn i nære relasjoner. Kampanjen handler om at folk skal bry seg, sier Gro Brækken. Ny veileder Og politiet bryr seg. Politiet ønsker å bli bedre på å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, og Politidirektoratet har derfor gitt ut en veileder for politiet i deres arbeid med denne type kriminalitet. Veilederen har også beskrivelser knyttet til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og hvordan politiet skal håndtere disse områdene. Veilederen er distribuert til alle polititjenestesteder i landet, og er fulgt opp med en opplæringspakke for operative mannskaper i politiet. Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak, men et samfunnsansvar, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Politiet har i samarbeid med andre offentlige myndigheter et ansvar for å sikre alle retten til et liv fritt for vold og trusler. Barn skal kunne vokse opp uten å oppleve overgrep og frykt, sier politidirektøren. Vi vet i dag mye om hvilke skadevirkninger vedvarende bruk av psykisk og fysisk vold påfører offeret og vi må gjøre vårt for å forhindre at dette skjer. Politiets nye veileder er et viktig redskap i den sammenhengen, sier Killengreen. Til førstelinjen Målgruppen for den nye veilederen er primært førstelinjepersonellet i politidistriktene, de som først kommer i befatning med og i kontakt med dem som er utsatt for vold i familien. Det er viktig med fokus på ofrene etter familievold, og spesielt viktig at barna blir ivaretatt der disse er involvert. Arbeidet mot familievold er høyt prioritert av regjeringen, og denne veilederen er ett av flere viktige tiltak for å heve kompetansenivået både blant politifolk og samarbeidende aktører i lokalsamfunnene. I 2008 var det en økning på 53,7 % fra 2007 i antall anmeldte forhold på vold i nære relasjoner. Det ble registrert 1457 anmeldelser av denne type kriminalitet. Det er grunn til å tro at økningen i stor grad skyldes økt fokus på dette området fra politiet og fra samfunnet for øvrig. Det kan se ut som flere nå tør å anmelde, og vi kan håpe på at mørketallene går ned. Leverandørforsinkelser utsetter nødnettet Lite tilfredsstillende fremdrift hos leverandøren er årsaken til at Politidirektoratet har besluttet at første politidistrikt tidligst kan ta i bruk det nye nødnettet i fjerde kvartal i år. Tekst og foto: Wemunn Aabø, POD FOLLO: Ifølge planen skulle Østfold og Follo politidistrikter ta i bruk det nye nødnettet i løpet av første halvår I forkant av skarp drift skal leverandøren gjennomføre en kontraktsfestet prøvedriftsperiode. Denne skal sikre at brukerne får et visst Tore Lorentzen, avdelingsdirektør i Politidirektoratet kvalitets- og tjenestenivå før nødnettet tas i operativt bruk. Prøvedriftsperioden gjennomføres over en periode på 30 dager, hvor man sjekker om nettverk og utstyr fungerer i henhold til kontrakt. Sikre før operativt bruk I forkant av prøvedriftsperioden skal leverandøren Nokia Siemens Networks (NSN) gjennomføre omfattende tester, blant annet dekningsmålinger. Det har ikke vært tilfredsstillende fremdrift på dette arbeidet, og det er årsaken til Politidirektoratets beslutning. Det er ikke aktuelt å ta i bruk det nye nødnettet før vi er sikre på at det er godt nok til operativt bruk, sier prosjektansvarlig for politiet, avdelingsdirektør Tore Lorentzen i Politidirektoratet. Han kan ikke gi noen dato for når det nye nødnettet kan tas i bruk i de første politidistriktene. Første milepæl er oppstart av prøvedriftsperioden, og det kan skje tidligst i midten av august, sier Lorentzen. Konsekvenser for politiet Politiet vil i løpet av våren gjennomføre interne tester i regi av politiets innføringsprosjekt, SAMPOL. Aktivitetene vil være risikoreduserende og bidra til å gi en mer forutsigbar gjennomføring av prøvedriftsperioden. Testaktivitetene vil i hovedsak bli gjennomført i Follo politidistrikt, opplyser Lorentzen. Konsekvensene av den nye forsinkelsen er utsatt opplæring av mannskaper, behov for oppfriskningskurs for mannskaper som allerede har fått opplæring, lengre innføringsløp og endringer av allerede inngåtte avtaler med lokale leverandører. - Politidirektoratet er lei for at situasjonen er blitt slik, og vi gjør det vi kan for at de negative konsekvensene for etaten skal bli minst mulig, sier Tore Lorentzen. Drøftet i Stortinget Forsinkelsene i nødnettprosjektet er også tatt opp i Stortinget. Fungerende justisminister Trond Giske (Ap.) svarte stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) i den muntlige spørretimen 23. mars. Giske var tydelig på at forsinkelsene i utbyggingen skyldes forsinkelser hos leverandøren, ikke forhold i staten. Kontrakten sikrer oss i forhold til pris, men fremdriften har vært et problem, sa han. Stortinget har vedtatt at utbyggingen av nødnettet skal gjøres i to trinn med pause for evaluering av første trinn før landsdekkende utbygging kan vedtas. Evalueringen skal danne grunnlag for regjeringens og Stortingets vurdering om videre utbygging etter trinn 1. Ifølge statsråden er arbeidet med evaluering av første utbyggingsområde igangsatt med sikte på å fremme saken for Stortinget uten unødige forsinkelser. Forsinkelser hos leverandør gjør at politiet må vente med å ta i bruk nytt samband. Mia Maria Amdal må derfor fortsatt bruke den gamle radioen hun holder i venstre hånd til den nye hun holder i høyre hånd er klar til bruk. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 up Innsats i Polen gir økt trafikksikkerhet i Norge Hvert år blir personer drept på europeiske veier. Antall biler og kjørte kilometer øker år for år, og det er stor trafikk mellom alle europeiske land. Tekst og foto: Dag Gjærum, UP Det er stort behov for samarbeid over landegrensene, sier sjef for UP Odd Reidar Humlegård. Det er en kjensgjerning at ikke alle biler, verken private eller tungbiler, er i like god stand som de vi har i Norge. Kjørekulturen og holdninger til trafikkregler er også noe forskjellige i mange land. Politiet i Europa samarbeider nå for å øke trafikksikkerheten i alle land. Kan vi i Norge hjelpe for eksempel våre polske politikolleger slik at de kan gjøre en enda bedre jobb med kontroll av polske biler, vil vi kunne være med på å redusere antall drepte i Polen og redusere antall overtredelser i Norge. I Polen omkommer mer enn 5000 personer i trafikken hvert år. Gjennom å investere i trafikksikkerhetsopplæring i noen av disse landene, vil vi også være med på å øke trafikksikkerheten i Norge. Da blir det flere bedre polske sjåfører og biler i Norge også. Et helt konkret problem er tunge kjøretøyer som kommer til Norge på vinterstid uten å være rustet for krevende kjøreforhold her til lands, sier UP-sjefen. Polsk politi i Norge Ti polske polititjenestemenn besøkte Utrykningspolitiet i begynnelsen av mars måned i år. Dette besøket var et ledd i Lifesaver-prosjektet (se undersak) som TISPOL har initiert. Målet med denne utvekslingen var å dele informasjon og kunnskap knyttet til politiets trafikksikkerhetsarbeid. I løpet av en ukes tid fikk de polske politifolkene mange ulike presentasjoner og praktiske demonstrasjoner knyttet til emnene: fart, rus og generell kriminalitetsbekjempelse i trafikken. Det ble også tid til to store kontroller på E18 ved Solum og Lanner, godt tilrettelagt av distriktsleder Tor Egil Syvertsen og hans kolleger i D 04. Her ble det fokusert på fart, ruskontroll og særlig kontroll av tunge kjøretøyer. De polske gjestene fikk også se hvordan norsk politi arbeider gjennom en direkte oppkopling til sentrale datasystemer. De polske gjestene fikk være med på patruljering langs E18 og til å følge med hvordan norske kolleger organiserte arbeidet langs veien. Under besøket i Norge tilbrakte våre polske kolleger en dag hos Trafikkseksjonen i Oslo politidistrikt for å se nærmere på utfordringene for et hovedstadspoliti. Tilbakemeldingene fra polakkene var at de hadde hatt stort utbytte av dette besøket, og at de ville ta med seg denne lærdommen tilbake til sitt daglige arbeid i Polen. De polske politifolkene var med ut på en storkontroll som UP hadde på E18. Her bivåner de arbeidet UP-485 v/anne Karin Karlberg gjorde med å rusteste en sjåfør. I bakgrunnen sees UP-341 Stein-Kristian Bjerke. Lifesaverprosjektet POLEN PORTUGAL SPANIA Lifesaver-prosjektet er et treårig prosjekt fra 2008 til 2011 som skal bidra til å bedre trafikksikkerheten i Europa slik at antallet hardt skadde og drepte i trafikken reduseres. Prosjektet vil i særlig grad fokusere på landene Ungarn, Polen, Portugal, Romania, Slovenia og Spania. Lifesaver-prosjektet arbeider på områdene knyttet til strategisk, taktisk og operativt politiarbeid. TISPOL bistår prosjektlandene, sammen med sentrale myndigheter, forskningsmiljøer m.m. innen fag og metodeutvikling for å heve kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet. Det er delt inn i åtte delprosjekter og starter med en forankring på politisk nivå i hvert av de seks landene. Gjennom de tre årene gjennomføres en rekke kurs og opplæringsaktiviteter. Målet er at 600 polititjenestemenn og -kvinner skal delta i en tjenestemannsutveksling for å styrke kompetansen og å bygge gode samarbeidsrelasjoner. Arbeidsmetoden i prosjektet er basert på å se på «Best practice» i de landene som har kommet lengst i arbeidet med trafikksikkerheten. Her er det naturlig at Norge spiller en sentral rolle sammen med land som Nederland, Sverige og England. Man ser ikke bare på det rent operative politifaglige, men også på hvordan myndighetene gjennom lovgiving, og domstolene kan bidra til økt trafikksikkerhet. Flere grupper av politifolk fra prosjektlandene har allerede vært i ressurslandene og fått innføring i hvordan man arbeider her. Gjennom foredrag, kontrollvirksomhet og gruppediskusjoner får politifolkene god UNGARN SLOVENIA ROMANIA Lifesaver-prosjektet vil i særlig grad fokusere på landene Ungarn, Polen, Portugal, Romania, Slovenia og Spania. kunnskap og ideer til hvordan man kan forbedre arbeidet i sitt hjemland. Ett av delprosjektene i Lifesaver er å ferdigstille en håndbok hvor «Good Practice» i trafikksikkerhetsarbeidet omtales og hvor det gis anbefalinger for operativt og taktisk arbeid. Alle landene skal bidra og det er et betydelig potensial for å trekke veksler på hverandres kompetanse. Lifesaver-prosjektet har også en aktiv medie strategi for å redde liv på veiene. Det var nok flere polske sjåfører som stusset noe da de på E18 syd for Larvik ble stoppet og kontrollert av polske politi! Men sjåførene tok det med godt humør, og alle hadde alt i orden. Trafikkontroll i Norge med polske politifolk ble et godt innslag i Dagsrevyen. Her intervjuer journalist Astri Husøy en av de polske politioffiserene. «Gjennom å investere i trafikksikkerhetsopplæring i noen av disse landene vil vi også være med på å øke trafikksikkerheten i Norge. Da blir det flere bedre polske sjåfører og biler i Norge også.» Odd Reidar Humlegård, sjef for UP 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 up Internasjonalt arbeid bidrar til utvikling i Norge Norge deltar aktivt i det internasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. TIS- POL er overbygningen i dette arbeidet og fungerer som en tilrettelegger for utvikling og prioriteringer innenfor politiets trafikksikkerhets arbeid. Tekst og foto: Dag Gjærum, UP Vi bidrar med vår kunnskap inn i TISPOL samtidig som vi gjør oss nytte av den kunnskap vi får fra andre land, sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård. Norge har en sentral rolle i organisasjonen, noe som gir oss gode muligheter til å påvirke prioriteringsområder og beslutninger som tas, sier sjef for Utrykningspolitiet Odd Reidar Humlegård. Norge leder den viktigste arbeidsgruppen innenfor TISPOL, som blant annet har ansvaret for paneuropeiske kampanjer og politiaksjoner, samt kurs og opplæringsvirksomhet. På en aksjonsuke jobber mange tusen kolleger fra de 27 medlemslandene i en samtidig aksjon mot f.eks. ruskjøring. I en aksjon før jul i 2008 ble over 1 million sjåfører testet på én uke og over ble tatt. At Norge er vist tilliten å lede disse operasjonene, er én av flere gode tilbakemeldinger på norsk politis kompetanse og arbeid gjennom mange år, sier Humlegård. Gods, kjøretøy og personer krysser europeiske landegrenser mer enn noen gang, og det er en utfordring så vel for trafikksikkerhetsarbeidet som for annet politiarbeid, sier han. Tungtransport i Europa har økt betydelig de siste årene og setter sitt preg også på norske veier. Kjørekultur, lovgivning og politiets kompetanse og håndhevingspraksis varierer betydelig, og krever økt samarbeid over landegrensene. EU har satt seg som mål å halvere antall drepte på europeiske veier. TISPOL er en viktig aktør innenfor dette. Sannsynligheten for å bli drept i trafikken varierer betydelig mellom de forskjellige landene i Europa. Det er derfor viktig å overføre kompetanse mellom landene, slik at effekten av politiets innsats maksimeres. TISPOL Internasjonalt samarbeid European Traffic Police Network (TIS- POL) består av 27 medlemsland og har hovedsete i London. TISPOL samordner politiets innsats i trafikksikkerhet og har som målsetning å halvere antall drepte på europeiske veier innen Arbeidet finansieres i hovedsak av EUkommisjonen, Generaldirektoratet for Transport og Energi (DG TREN ) Norsk politi er blant de beste landene i Europa innenfor trafikksikkerhetsarbeid, og er blant de landene som har færrest drepte. Vi bidrar med vår kunnskap inn i TISPOL, samtidig som vi nyttiggjør oss av den kunnskap vi får fra andre land, sier Humlegård. Verdien av kompetanse øker når den deles med andre, og det gir oss mulighet til å trekke veksler på andre lands erfaringer innenfor fag- og metodeutvikling. Noen land har kommet lenger enn oss, særlig innenfor bruk av teknologi, og det må vi gjøre oss nytte av for å arbeide smartere, sier han. TISPOL arrangerer hvert år også kurs og seminarer for medarbeidere på operativt nivå og for ledere på strategisk nivå. Utrykningspolitiet har ansvaret for flere av disse konferansene. Det gir mulighet for norske representanter til å delta som foredragsholdere og deltagere. TISPOLs oppgaver Øke fokus på politiets håndheving og forebyggende arbeid rettet mot trafikantenes atferd i trafikken Organisere og koordinere felles aksjoner og kampanjer i medlemslandene Heve politiets kompetanse gjennom opplæring og utveksling av «god praksis» Initiere og støtte forskning innenfor trafikksikkerhetsarbeide Arbeide for økt fokus på håndheving av internasjonalt regelverk Gi råd til EU kommisjonen innenfor politiets trafikksikkerhetsarbeid. Sjefen for Utrykningspolitiet representerer Norge og sitter i Executive og er innvalgt som visepresident i TISPOL. Norge er også representert i prosjekter og arbeidsgrupper med deltager fra Politidirektoratet og har således en svært sentral rolle i organisasjonen. Norge har, gjennom sin representasjon i TISPOL, gode muligheter til å delta og påvirke aktivt utviklingen av det internasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. TISPOL koordinerer niårige aksjonsuker innenfor de prioriterte satsingsområdene: rus, bilbelte, fart, kjøre- og hviletid og transport av farlig gods. I landets ti UP-distrikter arbeider det nå rundt 285 tjenestemenn og -kvinner. Rundt 100 av disse mannskapene byttes ut hvert år. Utrykningspolitiet rekrutterer Er du på jakt etter nye utfordringer? Utrykningspolitiet søker i disse dager etter motivert personell for politi tjeneste på vei i et godt arbeidsmiljø. Tekst og foto: Dag Gjærum, UP For å kunne jobbe i UP må du være ansatt i politiet, være operativt godkjent og ha gyldig kompetansebevis for utrykningskjøring. De aller fleste som arbeider i Utrykningspolitiet (UP), er innbeordrede mannskaper. I landets ti UP-distrikter arbeider det nå rundt 285 tjenestemenn og -kvinner med å overvåke og trygge trafikken på veiene, samt å bidra til den generelle kriminalitetsbekjempelsen. Rundt 100 av disse mannskapene byttes ut hvert år. Fra nyttår 2010 avslutter flere av UPs gode medarbeidere tjeneste i UP, og det skal rekrutteres nye medarbeidere til ledige stillinger i alle UP-distriktene. Utrykningspolitiet har følgende hovedoppgaver: trafikksikkerhet, kriminalitetsbekjempelse, bistand og beredskap. Trafikksikkerhet UPs hovedoppgave er å øke sikkerheten i trafikken. Du vil arbeide sammen med kolleger med høy kompetanse, og du kan bidra til fagog metodeutvikling innenfor trafikktjenesten. Kriminalitetsbekjempelse UP bidrar i den generelle kriminalitetsbekjempelsen, og kontrollerer flere kjøretøy og personer som kan mistenkes for transport av narkotika og tyvgods. Hvert UP-distrikt har etterretningspatruljer, og to av distriktene har hundetjeneste (narkotika). Bistand og beredskap UP er en viktig bistands- og beredskapsressurs for politidistrikt og særorgan ved behov for ekstraordinær politiinnsats. Bistandsoppdrag for lengre eller kortere perioder må påregnes. UP har ansvaret for Politi reserven, som er politiets nasjonale forsterkningsressurs. UP benytter egne mannskaper med nødvendig kompetanse som instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan avtales i samarbeid med politidistriktet innenfor trafikk og etterretning. UP søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse og representativ kjønns- og alderssammensetning. Fullstendig utlysing med krav til søkere, kriterier for utvelgelse og tjenestetidens lengde, samt elektronisk søknadsskjema finner du på nettsidene til UP: 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 frontex 25 nasjoner vokter Norges yttergrense Om en krise oppstår ved Norges yttergrense, kan tyske, spanske, belgiske og polske politibetjenter stå på norske grenseposter. Frontex heter samarbeidet, og det blir stadig viktigere for norsk politi. Tekst: Jan P. Solberg Etter at de indre grensene innenfor Schengenområdet falt bort, kan man ferdes fritt fra Spania til Norge uten å bli stoppet i passkontroll. Det betyr at det trengs solide yttergrenser, sier Jan Erik Nybakk, Politidirektoratets koordinator for Frontex. God kontroll av yttergrensene er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme og trygge sikkerheten. Frontex gjør at vi vet mer om hvem som kommer inn i landet. Samarbeidet er dessuten kunnskapshevende. Politidistriktene her til lands får kunnskap om ting de knapt visste eksisterte. Når vi rekrutterer nordmenn til Frontex, forsøker vi særlig å få inn folk fra politidistrikter med yttergrense. Nybakk beskriver Frontex-samarbeidet som et klart eksempel på kunnskapsbasert politiarbeid som virker forebyggende. Ukjent i norske medier Frontex handler i stor grad om etterretning og deling av informasjon. Hvert eneste politidistrikt i Norge rapporterer jevnlig inn sin trusselvurdering til KRIPOS og Politiets Utlendingsenhet, som analyserer den nasjonale situasjonen og formidler informasjonen videre til Frontex. Politiet i alle Schengenland jobber akkurat på samme måte. Frontex syr sammen informasjonen fra de enkelte land til et totalbilde for Schengenområdet. Samarbeidet skal også sikre en enhetlig praksis på grensepostene. «Politidistriktene får kunnskap om ting de knapt visste eksisterte.» Folk som krysser grensen til Schengen-området, enten det er i Finmark eller i Hellas, skal få samme behandling, forklarer Nybakk. Grensevoktere i alle Schengen-land har den samme håndboken. Hvert Schengen-land har ansvar for å overvåke sine egne yttergrenser, men det pågår kontiuerlig samarbeidsoperasjoner i regi av Frontex. Operasjonene skjer hvor det er størst trykk av illegale innvandrere. Det vil stor sett si i middelhavslandene. Norske politifolk på jobb ute Det var først i fjor at Norge begynte å delta med personell i Frontex-samarbeidet. Nybakk er glad for at norsk personell nå reiser ut. Frontex er moderne politisamarbeid i praksis. Man lærer mye av hverandre. Man møter situasjoner man sjelden kommer borti i Norge. Man lærer å jobbe i team, under utenlandsk kommando. En slik felles operasjon ble satt i gang rundt Fotball-EM i Wien fjor. Norge deltar med én to polititjenestemenn i fellesoperasjonene. I forkant av fellesoperasjoner mottar Nybakk en bestilling fra Frontex, som skisserer profiler på politifolk som trengs. Alle medlemsland har til enhver tid innrapportert hvor mye mannskap og materiell de kan stille med i Frontex. Det er uten tvil krevende å jobbe for Frontex, sier Nybakk. Dette er grensekontroll i mye videre forstand enn vi er vant til. Tjenestemennene må ha mye kunnskap, for eksempel om internasjonalt politisamarbeid, om andre kulturer og om menneskebehandling. Når Frontex har fellesaksjoner, stiller styrkene i sine egne lands uniformer. Man får et armbind som viser at man er medlem i Frontex, og et idkort på brystet. På id-kortet står det at man har rett til å bære våpen. Hvis yttergrensen i ett av Schengen-områdets 25 medlemsland er under press, ber Frontex andre medlemsland om assistanse, både personell og materiell. Schengen-området Det er i dag fri bevegelse av personer mellom følgende 25 europeiske land både for landenes egne innbyggere, og for utlendinger som besøker disse europeiske landene: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Liechtenstein og følgende EU-land er foreløpig ikke omfattet av Schengen-samarbeidet: Bulgaria, Irland, Kypros, Romania og Storbritannia. Men vi fortsetter vår linje ute, og bærer ikke tjenestevåpen, forteller Nybakk. I felles operasjoner innebærer det at vi helst utfører annenlinjetjeneste avhør, analysearbeid, etc. Det er som regel landets egne politifolk som står i boksen på grenseposten. Nordmenn i europeisk pool Den norske Frontex-poolen består av 20 tjenestemenn, hvorav fem inngår i RABIT-poolen (Rapid Border Intervention Teams). Medlemmer av Rabit-poolen skal kunne rykke ut på femdagers varsel og må ha våpengodkjenning. Hittil har Rabit-gruppen ikke vært i bruk. Nybakk sier det er bra. Det er et godt signal om at Frontex virker. De som driver med informasjonsflyt og analyser, har gjort en god jobb. Det har ikke vært nødvendig med noen krisetiltak, kun ordinære operasjoner. Kan du gi eksempel på en krise da Rabitgruppen vil bli tatt i bruk? For eksempel en ulykke ved et atomanlegg eller ved en pandemi i det nordvestlige Russland. Store menger folk vil da forsøke å ta seg inn i Finland og Norge, og finsk og norsk grensepoliti vil trenge hjelp til grensekontroll. Noen vil kanskje se på norsk deltakelse i Frontex som penger som renner ut av statskassen. Men ifølge Nybakk er det helt feil. For hver gang norsk politi deltar i operasjoner eller øvelser i regi av Frontex, får Norge tilbakebetalt en del av den årlige kontingenten. Den største gevinsten er likevel kompetansen vi får. Vi ser hvordan europeisk grensepoliti jobber. De som er ute, får også et stort nettverk, som de senere kan benytte seg av. Frontex har operasjoner både i luften, på sjøen og på land. Operasjonene til sjøs er de mest kostbare, siden det ofte dreier seg om overfylte og dårlige fartøyer i nød. Vi har plikt til å redde liv, sier Nybakk. Når det er gjort, må vi ta rede på passasjerenes identitet. 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 Det er inspirerende å se at politi fra ulike nasjoner kan samarbeide, sier Dag Egil Aamodt. Han er en av 20 polititjenstemenn i ressurs-poolen som Norge har satt av til Frontex. Anbefaler Frontex-tjeneste til alle Dag Egil Aamodt har deltatt i Frontex-oppdrag to ganger, og er imponert. Han tror internasjonalt samarbeid er fremtidens måte å vokte yttergrensene på. Dag Egil Aamodt er politibetjent III og jobber til daglig ved Politiets Utlendingsenhet (PU) i Oslo. Han er en av de 20 polititjenestemennene i ressurs-poolen som Norge har satt av til Frontex. To ganger har han vært ute på oppdrag og øvelse. Det har han lært mye av, sier han. Jeg tror jeg har utviklet en bedre magefølelse og kan lese situasjonene bedre. På slike oppdrag blir man eksponert for mange ulike folk og kulturer. I seks uker var Aamodt stasjonert på grensen mellom Hellas og Albania. Dette er en yttergrense med stort trykk. Det smugles mye, særlig mennesker og stjålne biler. Hvordan fungerte samarbeidet mellom politifolk fra ulike land? Veldig bra. Best gikk det nok mellom de vesteuropeiske landene. Politifolk fra de østeuropeiske landene er litt dårligere i engelsk. Til gjengjeld har de lest håndbøkene godt. For å få fullt utbytte av et slikt opphold mener Aamodt at det er viktig at personellet omgås på fritiden også, og gjerne bor på samme hotell og tar en øl etter arbeidstid. Da går tjenesten enda bedre. Dessuten blir man godt kjent og knytter kontakter. Når jeg jobber med en hastesak i PU, kan jeg ringe til noen jeg møtte på Frontex-oppdrag og be om hjelp. Det er mye raskere enn å gå tjenestevei. Jeg tror dette er fremtidens måte å vokte grensene på. Internasjonalt samarbeid. Aamodt har også vært på grensen mellom Romania og Moldova. Det var en øvelse for Rabit-gruppen. Vil du anbefale Frontex-tjenesten til andre polititjenestemenn? Absolutt. Hva er det viktigste du har lært? Jeg har lært masse om mennesker, kulturer og holdninger. Det er dessuten inspirerende å se at politi fra ulike nasjoner kan samarbeide. Utsiktene er ikke gode Stein Ulrich, Norges styremedlem i Frontex, ser med bekymring på den ukontrollerte innvandringen over Middelhavet og inn i Europa. Middelhavslandene opplever et enormt trykk. Man kan spørre om det virkelig er mulig å bremse eller iallfall kontrollere denne strømmen med felles Frontex-operasjoner. Jeg vet sannelig ikke, sier Ulrich. Mot øst har man klart å bremse opp til en viss grad, blant annet med norsk bistand. Men Middelhavsområdet har et meget stort problem, og det er et problem som forplanter seg til Norge. Svært få av asylsøkerne som kommer til Norge, kommer via Gardermoen eller Schengens yttergrense mot Russland, poengterer Ulrich. De aller fleste kommer over Middelhavet og krysser Europas indre grenser på vei nordover. Kystvaktens tjenester er ønsket i Middelhavet. Foto: Scanpix Svært mange som kommer i land i Italia, Spania og Hellas, ønsker seg nordover. Norge er et av de mest attraktive landene å søke asyl i. Det er ikke tilfeldig at Norge er et land med svært mange asylsøkere i forhold til antall innbyggere. I tillegg kommer alle de som oppholder seg i Norge uten å melde seg for noen myndighet. Norge merker presset fordi kontrollen med de ytre Schengen-grenser rett og slett ikke er god nok, samtidig som Norge er en meget populær endestasjon. Ulrich sier Frontex gjør mye bra arbeid, men utfordringene er større enn innsatsen. Er noen Frontex-land unnasluntrere? Jeg vil heller si at noen land deltar mer aktivt enn andre. Finland for eksempel bidrar mye. Jeg tror det skyldes at Finland har et eget grensepoliti. POD har jobbet for å øke den norske deltakelsen i FRONTEXaktiviteter. Når det gjelder personell, er vi oppe på et nivå vi kan være bekjent av. Ønsker seg hjelp fra Kystvakten Nordmannen Einar Dale, nasjonal ekspert ved Frontex-hovedkvarteret i Warzsawa, sier at Frontex ønsker seg hjelp fra den norske Kystvakten i Middelhavet. Norge er det eneste landet som har en flåte som er bygget for åpen sjø. Vi har jobbet i to tre år for få norske kystvaktfartøy med i Frontex-operasjoner, sier Dale. Kystvakten er underlagt Forsvaret, ifølge Dale kan Frontex-operasjoner godt ha militært personell og materiell. Tommelfingerregelen er at «opersjonene skal ledes av en sivil maktkjede, normalt grensepoliti eller politi.» Uavhengig av Kystvaktens deltakelse ser Dale det som svært viktig at Norge bidrar i felles operasjoner i Middelhavet og rundt Kanariøynene. Jeg tror det er avgjørende for norsk personell å være der og få en forståelse av problemene. Den illegale inndvandringen til Norge skjer ikke i Norge, den skjer i Sør- Europa, men ender opp som saker i Norge. Einar Dale er politiinspektør og lønnet av POD. De ti siste årene har han jobbet med Schengen-samarbeidet. Frontex Frontex (fra fransk: Frontières extérieures, juridisk navn: European Agency for the Management of Operational Cooperation at the External Borders of the Member State. Hovedmål: Europeisk samarbeid for å vokte Schengens yttergrenser. Medlemmer: 30 land, Sveits, Island og Norge i tillegg til de 27 EU-landene. To EU-land har medlemskap med særvilkår: Storbritannina og Irland. Aktiviteter: Koordinerer opplæring og trening av grensepersonell. Koordinerer operasjoner. Den viktigste oppgaven er likevel etterretnings- og analysearbeidet. Oppstod: Frontex begynte sin virksomhet 3. oktober Hovedkvarter: Warszawa. 200 ansatte. Nordmenn: Nordmannen Einar Dale jobber som nasjonal ekspert i Frontex-staben. Stein Ulrich, tidligere politimester i Follo, nå seniorrådgiver i POD, sitter i Frontex styre (alle 30 medlemslandene er representert). Bidrag fra norsk politi: Materiell og personell. 20 polititjenestemenn i ressurs-poolen. Eksempel på oppdrag for norsk personell: Utstasjonering på grensepost mellom Hellas og Albania. Tre fire ukers varighet. Oppholdet har samme betingelser som en tjenestereise, og man følger norsk arbeidstid. Gresk kommando, politikolleger fra hele Schengen. Eksempel på situasjoner da Norge kan trenge grensehjelp: Toppmøte i Oslo (WTO, NATO), ulykke ved et atomanlegg eller pandemi i det nordvestlige Russland. 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 Grensekontrollørene Bente Rønningen og Yousuf Hachroun tar imot passasjerene som kommer fra London. Storbritannia har særvilkår som Schengen-medlem, og passasjerene må vise pass for å komme inn i Norge. Alle reisende som kommer fra land utenfor Schengen-området, må vise pass på Gardermoen. Grensekontrollørene på flyplassen beslaglegger 200 falske pass og id-kort i året. Grensekontrollør Steinar Standal tar imot passasjerene ved flydøren hvis det er mistanke om at noen vil prøve å kaste papirene sine før passkontrollen. De to indiske sjømennene reiser på sjømannsbok og sjekkes ekstra nøye. Grensekontrollør Solfrid Gjeitsund ønsker dem god tur til Moss, hvor de skal mønstre på et skip. Politibetjent Sten Kjeksli og grensekontrollør Vera Lund har ansvar for å sette sammen Grenseposten. Informasjonen er i stor grad basert på analyser og trender fra Frontex. Seksjonssjef Tom Fjæstad har ansvar for kontrollen av Norges viktigste yttergrense: Oslo Lufthavn Gardermoen. Frontex er helt nødvendig for å lykkes, sier Fjæstad. Slik voktes Norges viktigste yttergrense Grensekontrollen ved Oslo Lufthavn Gardermoen ville hatt store problemer uten det europeiske samarbeidet Frontex. Det sier seksjonssjef Tom Fjæstad ved politistasjonen på Gardermoen. Vi hadde ikke klart jobben alene. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Erik Thallaug Klokken nærmer seg fire på ettermiddagen. På Oslo Lufthavn Gardermoen lander et passasjerfly fra London. Politiets grensekontrollører går til boksene og gjør seg klare. Stemningen er avslappet. Det følger mer spenning med flyet som lander en halvtime senere. Det kommer fra Beograd. Vi bruker mye lengre tid på fly derfra, sier politiførstebetjent Erling Skogheim, teamleder denne ettermiddagen. Beograd ligger i et område med kriminalitet og konflikter, og det har vært flere tilfeller av falske dokumenter på den ruten. Etterretning og tiltak Mye av informasjonen som ligger til grunn for tiltakene på Gardermoen, kommer fra Frontex, Schengen-landenes kontrollsamarbeid om yttergrensene. Seksjonssjef ved Gardermoen politistasjon Tom Fjæstad ser Frontex som helt nødvendig for et lite land som Norge: Vi hadde aldri klart å samle informasjon og drive god etterretning alene. Analysene fra Frontex er svært verdifulle. Vi kan lese om trender og utviklinger før de kommer til oss, og kan planlegge tiltak. Om Frontex melder om passasjerer som reiser via Istanbul med falske pass, følger vi nøyere med på disse flyene. Før Schengen-samarbeidet trådte i kraft, måtte Fjæstad og kollegene innhente informasjonen selv. For eksempel ringte de kontakter ved andre europeiske flyplasser. Frontex innebærer en mye mer strukturert informasjonssamling og -deling, sier Fjæstad. Det er felleskontoret for Politi og Toll ved Gardermoen (PTG) som tar imot informasjonen fra Frontex, siler den og distribuerer den videre. Hver fredag publiseres Grenseposten til politistasjons ansatte. Vi bruker informasjonen fra Frontex til å jobbe med profilering, og det gjør oss enda bedre til å plukke ut passasjerer, sier politibetjent Sten Kjeksli ved PTG. Vi kan dessuten lære mye av erfaringer og utfordringer fra grensekontrollen i Schengen-land. Nyttige kontakter Tre av de ansatte ved Gardermoen politistasjon er med i Norges Frontex-pool, som totalt teller 20 personer. Seksjonssjef Tom Fjæstad innrømmer at det ikke alltid er like lett å gi slipp på folk som skal på kurs eller være med i operasjoner utenlands. Men når vi har sagt ja til Schengen, må vi være med og bistå på andre lands grenseposter. Dessuten er det svært lærerikt og utviklende. I sommer skal politibetjent Lars Hegstad delta i en Frontex-operasjon i Sør-Europa. Han kan ikke avsløre hvor, menneskesmuglerne kan snappe opp informasjonen og legge om rutene. Men jobben hans går ut på å intervjue illegale flyktninger som kommer fra Afrika og kartlegge reiseruten deres og bakmennene, altså menneskesmuglerne 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 som tjener store penger på virksomheten. Hegstad har tidligere vært på en måneds kurs i Frontex. Han sier at utbyttet var veldig bra. Kurs, øvinger og operasjoner gir dessuten en fellesskapsfølelse. Vi som deltar, føler at vi jobber med de samme oppgavene og har de samme målene. Grensene i Schengen er ikke sterkere enn det svakeste punktet. Frontex har hele tiden nye prosjekter og fokusområder. For eksempel kan Frontex melde om illegale innvandrere som reiser på sjømannsbok i stedet for pass, og på den måten kommer seg inn i Schengen-området. Da følger vi opp og sjekker reisende som kommer fra områder utenfor Schengen, og hevder de er sjømenn, sier Fjæstad. Vi rapporterer funnene våre til Frontex, som lager et totalbilde for Schengen-området. Aeroflot fikk bot Fjæstad verdsetter også at Frontex har autoritet og tyngde, og for eksempel kan be flyselskap skjerpe rutinene. Da det i 2007 kom 80 indiske asylsøkere til Gardermoen, og de forsvant fra norske asylmottak etter et par dager, stilte Frontex med tre eksperter på Gardermoen. Norsk politi hadde laget en profil på de forsvunne asylsøkerne, og det viste seg at alle hadde kommet med flyselskapet Aeroflot via Moskva, og alle hadde gresk visum som var stjålet. Med Frontex i ryggen gikk vi hardt på flyselskapet, som hadde tillatt passasjerer med falsk dokumentasjon å gå om bord. Og da fikk vi bukt med problemet, sier Fjæstad Aeroflot ble i etterkant idømt en bot på kroner. Også andre flyselskap har fått påpakning for dårlige sikkerhet på innsjekkingen. Rask rettergang Politiet på Gardermoen sender årlig 350 reisende ut av landet. Disse mangler dokumenter, penger eller formål med norgesbesøket, og blir returnert umiddelbart uten å komme inn i landet. I tillegg avslører politiet 200 falske pass og id-kort. Fjæstad beskriver rettergangen som svært rask og effektiv. De fleste tilstår når en dokumentgransker har sett på passet og konkludert, eller når de blir konfrontert med våre mistanker i avhør. Da er saken i retten dagen etter. Dommene er på dager ubetinget fengsel. Ved løslatelse sendes de rett ut av landet. Om det dreier seg om asylsøknader, går saken til Politiets Utlendingsenhet. Fjæstad anser Gardermoen som Norges viktigste yttergrense. Her brukes det mest ressurser på grensekontroll, og her er det flest grensepasseringer. Mange etterspør kompetansen til politiet ved Gardermoen. Fjæstad & co. sprer kunnskapen til flyselskaper og andre flyplasser og holder forelesninger på Politihøgskolen. Politibetjentene Rigmor Nilsen og Tone Brendås undersøker og analyserer mistenkelige persondokumenter. Politiet på Gardermoen beslaglegger 200 falske pass og id-kort i året. Skarpt blikk på falske dokumenter Falske pass og id-kort blir stadig proffere. Men politibetjent Rigmor Nilsen, spesialist på dokumentanalyse, har kolleger over hele Europa hun kan be om hjelp. Tekst: Jan P. Solberg Polititjent Rigmor Nilsen sitter bøyd over mikroskopet og gransker et slitt libysk pass. Hun fikk det nettopp inn, og er temmelig sikker på at det er falskt. Men i denne jobben kan vi ikke tro. Vi må være sikre, sier hun. Når retten stevner oss som sakkyndige vitner, må vi kunne dokumentere våre påstander. Store deler av arbeidsdagen sitter Nilsen og kollega Tone Brendås ved Gardermoen politistasjon og gransker pass og id-kort. De ser på dokumentene, kjenner, lukter. De bruker mikroskop, uv-lys, underlys, barberblad. Arkivskapet bak dem er fylt med falske pass og id-kort. Disse brukes i undervisningsøyemed. Å vise kolleger og andre flyplassansatte forskjellen på ekte og falsk dokumentasjon er en viktig del av jobben deres. Nilsen har gått to kurs i Frontex og lært av de fremste ekspertene i Europa hvordan man avslører forfalskede reisedokumenter. Utrolig lærerikt, sier hun. Blant annet fikk vi se hvordan falske id-kort og pass blir laget. Jeg knyttet kontakter med folk fra hele Schengen, og det er også nyttig. Om det er noe jeg lurer på, kan jeg bare ringe eller sende e-post til en jeg møtte på kurset. Det ene kurset omhandlet kun id-kort. Flaske id-kort er nemlig et like stort problem for politiet på Gardermoen. Jeg vil si at falske id-kort utgjør halvparten av de falske persondokumentene vi beslaglegger på Gardermoen. Reisende som kommer fra et annet Schengen-land, går ikke gjennom passkontroll. Men vi har et tett samarbeid med tollvesenet, og flyselskapene ringer oss også om de har mistanke om falsk legitimasjon. Første nordiske Frontex-charter I midten av april ble den første helnordiske uttransport med charterfly gjennomført i samarbeid med Frontex. Flyet fra Norden ble kombinert med en større Frontexcharterflygning som skulle til Albania og Kosovo. Tekst og foto: Roar Hanssen, PU Foruten ledelse av det operative samarbeidet på EUs yttergrense assisterer Frontex medlemslandene og Schengens assosierte medlemsland i forbindelse med slike «joint return operations». Det siste året har Frontex dekket alle kostnader på en del av flygningene. I dette tilfellet ble kostnadene for begge flygningene dekket av Frontex. Det er derfor en økonomisk gevinst for oss å være med på disse fellesflygningene, forteller Yngve Higraff i Politiets utlendingsenhet (PU). Han planla den nordiske delen av denne uttransporteringen. De enkelte medlemsland tar, i samarbeid med Frontex, initiativet til flygningene. Frontex tilbyr deretter andre land å delta. I snitt arrangeres det to-tre fellesflygninger i måneden. Det er destinasjoner over hele verden, blant annet deltok Norge på en flygning til Mongolia tidligere i år. Lunken kaffe og toalettvakt Sikkerhet er det viktigste under flygningen. Derfor er det egne vakter ved hver nødutgang og ved toalettet. Og kaffen som serveres om bord, er såvidt lunken. Vi kan ikke risikere at noen kaster varm kaffe omkring seg, sier Higraff. Norden samarbeider Den fellesnordiske flygningen gikk fra Oslo med utlendinger og ledsagere fra Norge og Reidar Skjønsfjell fra Hedmark politidistrikt var en av ledsagerne på denne uttransporteringen. Island. Flyet landet to steder i Sverige for å ta på flere passasjerer før det gikk til Wien. Der gikk alle om bord på den store fellesflygningen som hadde startet i Paris. Totalt var det nesten 200 personer om bord i Boeing 757-maskinen da den tok av fra Wien mot Tirana i Albania og Pristina i Kosovo. Det var flest enslige unge menn som ble returnert til hjemlandet. I tillegg noen få familier. Frontex overtar? Dominique Bouton som jobber ved Frontex hovedkontor i Warszawa ser ikke bort fra at Frontex på sikt overtar ansvaret for de felles returflygningene, både planleggingen og gjennomføringen. De kan sette opp tidspunkter for flygninger i god tid, ta hånd om det praktiske og finansieringen. I dag leies det fly fra ulike flyselskap for å gjennomføre flygningene. Om noen år har kanskje Frontex egne fly for dette formålet. Det er noe vi skal vurdere, sier Bouton. 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Krisekommunikasjon. Svein Holtan Seniorrådgiver

Krisekommunikasjon. Svein Holtan Seniorrådgiver Krisekommunikasjon Svein Holtan Seniorrådgiver 30.09.2013 Plan Bildet av krisen Nye kanaler nye muligheter De tre overordnede grepene Operativt arbeid vs kommunikasjon Den operative sjefens handlefrihet

Detaljer

Politiets kommunikasjonsstrategi

Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjon mot 2012 Innholdsfortegnelse God kommunikasjon skaper trygghet og tillit 3 Kommunikasjonsoppdraget 4 Å virkeliggjøre strategien 5 Tillit og omdømme

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse 17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse Innledning Coming together is a beginning. Keeping together is progress. Working together is success. Henry Ford Et vellykket prosjekt møter

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer NPL 17. Juni 2011 Pm Kaare Songstad 23.06.2011 Side 2 Politimester Administrativ enhet Felles Operativ enhet Påtaleenhet PST/ Utlendingsenhet Haugesund politistasjon

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS

Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Tre saker som har rystet selskapet de siste årene 1. Datterselskapet

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet Politiet mot 2020 Ingelin Killengreen Politidirektør (Denne presentasjonen er hovedpunktene i Politidirektørens foredrag i OMS 17. november 2008) Agenda Grunnprinsippene for norsk politi Samfunnsutviklingen

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet Dokument 3:15 (2015 2016) Bakgrunn Stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv; norske

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? Kvinner må anmelde voldtekt, sier Killengren Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse?

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer